Kappes om å hedre hverandre, del 4: Anne Kristin og Sven Aasmundtveit

Lavmælte poeter og profeter. Slik tenker jeg når jeg tenker på Anne Kristin og Sven Aamundtveit. Gjennom prosa, poesi, musikk, ikoner, fortellerkunst og levd liv formidler de evangelium. Ikke sukkerstrødd og søtladent, men ramsalt evangelium som forvandler, enten det er med palett, strenger, tastatur eller med pilegrimsstav i hånden.

De er formidlere av den glede som skal vederfares alt folket.

Jeg er så takknemlig for at jeg har lært disse to å kjenne. Deres liv bærer så mange gode frukter. Ta nå Anne Kristins store formidlerevne og formidlerglede. Jeg har sett flere av hennes forestillinger, hvor hun spiller bibelske og historiske skikkelser, så levende at man av og til føler at man er deltagere eller i hvert fall tilskuer mens det faktisk skjedde! Eller hennes bøker. Enten det er romaner eller oppbyggelseslitteratur. Jeg lever med hennes siste bok: Alle år har du sett meg, og skulle ønske den fantes i alle norske hjem, som folkelesning. Da tror jeg mange ville ha funnet frem til en levende tro på Ham som elsker oss. Eller jeg er på reise med Anne Kristin gjennom hennes svært velskrevne bok: Alle mine veier, med undertittelen: En pilegrims vandringer. Den er noe mye mer enn en reiseskildring. Den er grovbrød for en åndelig pilegrimsreise.

Sven har jeg lært å kjenne gjennom hans salmer og dikt. Et av dem har bæret meg og bærer meg gjennom tunge sykdomsdager: I begge Herrens hender er du tegnet

I begge Herrens hender er du tegnet,
du er hans skapning preget, hver i sær.
Men fram for alle bærer du hans merke,
som kronen av hans gjerning er du der.

I begge Herrens hender er du tegnet.
som linjene i huden, kjent og nær.
På jorden bærer du din Herres bilde,
som avtrykk av hans finger er du her.

I begge Herrens hender ble du tegnet
da Jesus gikk i dødens mørke natt.
Der finner du ditt framtidsmønster preget,
der finner du din hemmelige skatt.

I begge Herrens hender er du tegnet,
din framtid og ditt nå er formet der.
Der skal du være gjennom alle tider,
der hviler du i sol og sommervær.

I begge Herrens hender er du tegnet,
der er du tenkt og dannet, kjent og kjær.
Men fram for alt i sårene som sier
at du er elsket med alt det du er.

Er det ikke vakkert. Jeg ønsker at det skal leses den dagen som er min siste her på jord.

Men jeg har også lært Sven å kjenne gjennom hans vakre ikoner. Sven ber ikke bare med sine lepper, hans hjerte ber også gjennom hans pensel. I Kristi himmelfartskapellet, vårt bønnekapell henger to av hans ikoner, og jeg har to av dem hjemme hos meg. Det siste, hvor Sven har malt profeten Elia og ravnene ved Trøstens bekk, betyr spesielt mye for meg. Men jeg har også lært Sven å kjenne gjennom hans Kristus-sentrerte og grundige bibelforkynnelse.

Nevnes bør også at det er så flott å høre når Anne Kristin og Sven synger sammen, spesielt de keltiske sangene og salmene.

Så takknemlig for hva ekteparet Aasmundtveit har velsignet May Sissel og meg med gjennom flere  år.

Begge bildene er tatt av Kurt Urholt i forbindelse med stevnet vårt Kristi himmelfartsdag.