Amerikanerne feirer 'Thanksgiving' i dag. Jeg vil benytte anledningen til å takke for min kone, min dyrebare skatt, som står ved siden av meg i både gode og onde dager. May Sissel er en støtte i stormen, sollyset i den grå novemberdagen, vennlig, hjelpsom, morsom, vis, dyktig, snill, og veldig vakker. Hun er tryggheten min når alt vakler. Jeg gleder meg over hver eneste dag vi får sammen.
Hun har gitt meg to barn: en datter og en sønn, som vi begge er veldig glad i. De har gitt så mye glede, latter, lykke. Stolt av dem. Jeg gleder meg over at Benedicte har fått en god mann, og de har skapt sitt eget hjem.
Jeg gleder meg og takker Gud for vår trofaste Poirot, usvikelig hengivenhet. Jeg kaller vår Wheaton terrier 'konsentrert kjærlighet på fire bein'.
Jeg takker Gud for alle vennene våre, forbederne, de som står sammen med oss i tjenesten. For huset vårt, hjemmet som May Sissel skaper, med levende lys og blomster på bordet, for sengen min. For maten vi spiser.
Jeg takker Gud for Frelseren, for syndernes forlatelse, for evig liv, for Guds rause nåde. For Bibelen, for korset, blodet og oppstandelsen.
Jeg takker Herren for livet. Dette merkelige livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar