"Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn" (Joh.1,12). Forutsetningen for at vi kan bli Guds barn, er at vi tar imot ham som i sitt vesen er Guds barn, Guds enbårne sønn, Ordet som ble menneske. Vi blir ikke Guds barn ved en generell tro på Gud, men bare ved å tro på hans Sønn.
Selv i vårt sekulariserte samfunn tror de fleste mennesker på en diffus, transcendent virkelighet eller en høyere makt. En uutviklet Gudstro hører med til menneskets opprinnelige egenskaper. Det er ganske enkelt å tro på en slik udefinerbar guddom. Men det er ikke like lett å tro på en Gud som blir menneske.
I Jesus kommer den Gud vi ikke kan forstå fullt ut, så tett innpå oss at hans uutgrunnelighet nesten blir skremmende for oss. At Gud blir menneske, betyr ikke at den uendelige og ubegripelige blir endelig og begripelig, men at hans ubegripelighet utfordrer oss enda mer. Hvordan kan et menneske med sine begrensninger være en ubegrenset Gud?
Foe mange er det å tro på inkarnasjonen helt meningsløst. Men hvis du hører til dem som tror på at mennesket Jesus Kristus er Faderens Ord, lys av lys, sann Gud av sann Gud, da har du tatt imot ham og har barnerett hos Gud. Å ta imot ham er noe annet enn høflig å ta imot fornemme gjester eller bekjente. Han er selve livet. Hvis du tar imot ham, innebærer det at du slipper ham inn i ditt liv, i det du tenker, føler og gjør. Du kan ikke la være å bli Guds barn hvis du lar Barnet, den enbårne Sønnen, få komme til deg slik at han kan leve ditt liv."
- Wilfrid Stinissen i boken: I Guds tid. Verbum Forlag 1994, side 367.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar