Om å se andre gjennom korset - noen viktige spørsmål

Om vi begynte med å se mennesker gjennom korset, hva ville ikke skje da? Om vi begynte å se dem som tilgitte, forsonte med Gud? Slik vi selv er blitt tilgitt og forsont. Ikke på grunn av noen fortjeneste, men alene av Guds nåde.

Tenk om vi kledde av oss vår overlegenhet, våre spissfindigheter og kjepphester, om fikk se at den som sitter foran meg er en person som også bærer på usikkerhet, frykt, ikke vet alt og av og til tviler? Som meg selv, bare at jeg er flink til å skjule der. Om vi lyttet mer enn vi snakket?

Om jeg trådte ut av den belærende rollen, og ble elev?

Om jeg oftere ba om tilgivelse for harde ord, raske slutninger om andre?

Om jeg var rausere med å tilgi andre?

Om jeg lyste Herrens velsignelse over andre, i steder for å snakke stygt om dem eller baktale dem?

Kunne det være at andre da så Jesus i oss?

Hva ville skje da?