Et hus, et hjem

I går kunne vi feire minnedagen til Brigid av Kildare (ca 451-525), en av Irlands tre nasjonalhelgener, ved siden av Hl.Patrick og Hl.Columba. Minnedagen for hellige Brigid innevarsler våren i Irland, mens det her hjemme hos oss ikke var noe som minnet om vår. Heller tvert om. Snøen lavet ned, eller mer treffende beskrevet: Det jeg så utenfor vinduet mitt var 'silande snø', for å sitere en strofe av et dikt av Tarjei Vesaas.

Det er ikke så mye vi vet om Brigid av Kildare. Mye er legendestoff, og det er ikke meningen å gi noen inngående biografisk skisse av henne i denne lille artikkelen. Men vi minnes henne både som klostergrunnlegger, og hennes store gjestfrihet, for hennes profetiske gaver og fordi hun formidlet helbredelse til mange. Og da tenker jeg ikke bare på den fysiske helbredelsen, men sjelens helbredelse.

Det jeg derimot vi fremheve er at minnedagen for den hellige Brigid av Kildare i Irland blir brukt til å be for og velsigne hus. I de siste årene har jeg kjent mer og mer på en djup takknemlighet for at vi har et hus. Det er ingen selvfølge. Mange mennesker har ikke det. Jeg takker Gud for huset vi bor i, senga jeg sover i, bordet jeg spiser ved, for ovnen som gir varme, for vannet i springen, for sofaen å hvile på. Min kjære kone, May Sissel, har gjort det til et hjem, et vakkert hjem. Det er så mange av hverdagslivets trivialiteter som blir selvsagte, så vi glemmer å være takknemlige. Derfor er jeg glad for Brigid av Kildare som minner meg om å være takknemlig for huset vårt, og jeg takker May Sissel for at hun har gjort det til et hjem det er godt å bo i.

Hva har du å takke for i dag?

Billedtekst: Brigid av Kildare slik Christine Walters Paintner ser henne for seg i boken: Illuminating the Way. Sorin Books Notre Dame, IN