Misforståelser om tidebønn

Av og til kan det være greit å rydde opp i noen misforståelser. Tidebønn er ikke 'noe katolskt', selv om mange katolikker ber tidebønner. Tidebønnspraksisen oppstod i forbindelse med jødenes fangenskap i Babylon, hvor jødene begynte å øve seg i daglig bønn med formuleringer fra Salmenes bok, og har fulgt våre jødiske trossøsken siden. Både Jesus og apostlene ba tidebønner. De var jo jøder, og Jesus hadde for sedvane å gå i Tempelet eller synagogen. Apostlene Peter og Johannes gikk som kjenr til Tempelet for å be, ved den niende time, som var klokken 15.00. Det står beskrevet i Apg 3.

Så praksisen med å be tidebønner er jødisk, men den har fulgt den kristne kirke siden dens grunnleggelse. Til og med enkelte anabaptister ba tidebønner.

'Når man ber tidebønner ber man til helgener eller Maria', hevdes det. Det er ukjent for meg. Ingen av de tre norske tidebønnsbøkene som brukes i protestantiske forsamlinger eller bønnefellesskap i Norge inneholder noe slikt. Tidebønn handler om å be Guds ord, og da mener vi Salmenens Bok slik vi finner den i Bibelen vår. Den tidebønnsboken vi bruker i den kommuniteten jeg tilhører inneholder foruten salmer fra Salmenes bok, nytestamentlige bønner og salmer fra Norsk Salmebok.

'Når man ber tidebønner må man gjøre det syv ganger om dagen'. Det var Benedikt av Nursia som innførte denne bønnepraksisen, men også den hadde han fra den jødiske tidebønnspraksisen. Men denne inndelingen av døgnet i syv bønnetider, er noe som passer i et kloster. Dagens tidebønnsbøker er gjerne delt i tre eller fire: morgen, midt på dagen, kveld og ved natt. De fleste jeg kjenner som ber tidebønner ber to eller en. Mange lever jo travle liv i krevende hverdager. Hvor mage man ber er jo dessuten noe som er mellom Gud og den enkelte.

'Når man ber tidebønner kan man ikke be frie bønner,' hevder noen av de som er imot denne bønnepraksisen. Hvorfor ikke? Det ene utelukker ikke det andre. Men å be tidebønn passer ikke nødvendigvis for alle. Bønnens hus har mange rom, la det være stor frihet!

For meg personlig har tidebønnspraksisen vært til stor velsignelse og gitt meg en større ro og hvile i mitt bønneliv. Men jeg kjenner meg helt fri til å legge tidebønnspraksisen til side i perioder, og be på andre måter. Da har litt med hvilken fase av livet jeg befinner meg i.