Om å lese Bibelen, del 1

Jeg har tatt del i en veldig interessant samtale mellom to av de mest markante skikkelsene i den nordiske kristenhet: biskop emeritus Martin Lönnebo og Wilfrid Stinissen, karmelittbroder, katolsk prest og en av våre mest leste oppbyggelsesforfattere. Stinissen er nå hjemme hos Gud.

Samtalen finner sted i det lille karmelittklosteret i Norraby i Sverige, og er ført i pennen av Peter Halldorf. Den er gjenfortalt i tidsskriftet Pilgrim, og handler om lesningen av Den Hellige Skrift, Bibelen.

I denne sammenhengen trekker Martin Lönnebo frem Martin Luther (bildet) og hans forhold til Bibelen og lesningen av den. Her i min oversettelse:

"Luther mente at Bibelen var Guds ord, men i den meningen at Bibelen var et signum for Guds nærvær. Det var den augustinske tanken.  Han sier ofte at man ikke kan fange Gud naken. Det er den apofatiske teologien. Gud i sitt vesen kan man ikke fange. Man kan bare gripe tak om hans klær. Gud finnes i klærne. Bibelordet er kledet kan griper tak i.  Og fremfor alt er det Kristus man skal søke, og det gjør man gjennom hele Skriften. Da griper man tak i kappen og vekker oppmerksomhet, for at Kristus skal vende sitt ansikt mot oss og tale trøstens og  formaningens ord.

En annen side fra den tradisjonen - som har betydd så mye for bibelleserne i Norden - er tanken om at man skal lese i frelseshensikt. Luther sa: 'pro mea', alltid 'pro mea'. Spør deg: 'Hva har Herren å si meg?' På den måten griper man tak i kappefliken og drar til, akkurat som kvinnen som dro i kappefliken til Jesus. Jeg vil at han skal vende sitt ansikt mot meg og si noe til meg. Det andre bryr jeg meg ikke så mye om."

(fortsettes)