De kristne rødblyantene

Vranglærestempelet settes ganske så lettvint i disse dager. Det deles ut rødt kort i hytt og pine, og rødblyanten brukes flittig. En av de som har fått stempelet er Roy Godwin. I kronikker og leserinnlegg og ikke minst i sosiale medier.

Men det er ikke i spørsmålet om kristologien Roy Godwin anklages for vranglære, faktisk ikke i noen spørsmål vedrørende våre felles trosbekjennelser, verken den apostoliske eller den nikenske. Nei, det hele koker ned til hans bakgrunn, hans trosutøvelse, til hvilke bøker han har lest og anbefaler, hvem han har hilst på og på mistanke om at mannen skulle ha noe å gjøre med Den romersk-katolske kirke. Anklagene om at Godwin skulle være uklar når det gjelder forsoningen, er syltynn. Det baserer seg på en setning i en bok, ikke om forsoningen, men om velsignelsen. I dag stilles man ikke til ansvar for sin lære foran en lærenemd, men inkvisisjonen har sine talsmenn - og kvinner - i avisspaltene, og ikke minst i sosiale nettverk, hvor man gjerne i lukkede grupper fører sine læresamtaler - det er selvsagt ikke baktalelse, må vite, selv om den man samtaler om aldri får noen mulighet til å forsvare seg! Man har de edleste motiver.

La meg gi deg to eksempler på hva noen av disse rødblyantene tillater seg å skrive. En av dem, en  kvinne som skriver lange utredninger og kronikker i den kristne dagspressen om hva Godwin har skrevet og sagt, skriver på en Facebook-side: 'Han legger ikke ut Guds ord - det tror jeg heller ikke han er i stand til. Se det! Med et pennestrøk har man - uten å kjenne verken Godwin eller hans tjeneste - diskvalisert hans mangeårige tjeneste som evangelist. Når man påstår noe slikt er man ganske høy på seg selv.

Eller ta pinsepredikanten som beskylder Godwin for å 'virke helt ordinær, ikke noe spesielt'. Når ble det er problem? Er ikke det egentlig noe fint? Men pinsepredikanten, som sier han har hørt Godwin to ganger, vet mer. Han vet at talene hans ikke var 'spesielt visjonært eller åndsfylt'. Se det! Men er pinsepredikanten selv spesielt visjonær eller åndsfylt?

Han omtaler også Godwin som 'tilfellet Godwin' - det sier i grunnen ganske mye.

Broderkjærligheten, rausheten, den lyttende holdningen har trange kår i visse deler av norsk kristenhet. Vi sitter på våre tuer, passer våre revirer og blir hardtslående i debatter. Det er VI som har sett det. Det er VI som har rett. Og det er bare VI som går på den smale veien. Og det er bare VI som kjenner andres hjerter og motiver. Egentlig vet VI best hva andre tror, mye bedre enn det de selv vet.

Min bønn er denne:

Herre miskunne deg!