Et bønnealter reist i Ortnevik

Denne helgen har jeg gledet meg stort over reportasjen i Dagen om det unge ekteparet Camilla og Ole Ådland, som flyttet fra urbane Oslo til øde Ortnevik i Sogn, ei bygd med bare 50 innnbyggere. Her har de etablert et bønnehus hvor de lever med tidebønnens gode rytme. Det gjør de sammen med et annet ungt ektepar, som også har flyttet til Ortnevik, Thea Elisabeth og John Eivind Warvik.

For meg er dette et bønnesvar.

Jeg har bedt om at Gud skal reise opp bønnehus over hele Norge, hvor tidebønnene bes og hvor man lever ut troen i hverdagens rammer. Og da spesielt at Gud skal tenne bønnens ild blant unge mennesker! Derfor gleder jeg meg så stort over dette.

Jeg tror nemlig at den fornyelsen kirken så sårt trenger kommer fra små kommuniteter, slik klostrene alltid har fornyet kirken og har bevart bønnens flamme. Når kirken ble mer og mer institusjonalisert og bønnens flamme var i ferd med å slukne, vekket Gud sin drøm i menn og kvinner som søkte stillheten, Guds ord og bønnen.

Når jeg leser om disse to ekteparene kommer jeg til å tenke på den lutherske presten Dietriich Bonhoeffer og hans visjon:

Det var 14. januar 1934 den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer delte sin profetiske visjon med sin bror, Karl Friedrich:

'Kirkens fornyelse vil komme fra en ny form for monastisisme som bare har det til felles med den gamle, at den har en fullstendig mangel på kompromiss i et liv levd i samsvar med Bergprekenen som en Kristi disippel. Jeg tror det er på tide å samle folk sammen for å gjøre dette ...'

Baptistpastoren Jonathan Wilson-Hartgrove og aktivisten Shane Claiborne har vist vei når det gjelder å skape disse nymonastiske kommunitetene. Men ikke de alene. Det er etter hvert blitt mange. Fellestrekk for dem er et liv levd ut i fellesskap med andre, enten i form av bofellesskap eller i hus tett i tett, hvor man ber tidebønner, deler måltidsfellesskap, feirer nattverd, studerer Bibelen sammen og lever ut de man lærer, gjerne i indre bykjerner hvor fattigdommen og de sosiale problemene er store.

Som Bonhoeffer tror jeg dette er kirkens redning i vår tid. Det bringer kirken tilbake til urkildene: Bibelen, bønnen, brodersamfunnet, Brødsbrytelsen. Derfor er det verd å feire denne dagen i dag.

Kristi himmelfartkapellet er en del av den nymonastiske bevegelsen.