Når åndelig selvskryt fører til at vi mister Guds velsignelse

Jeg møter av og til mennesker som er opptatt av å fortelle meg at de faster. De gjør et stort poeng av det, og forteller det gjerne så flere andre hører på. Nå er de inne i den og den fasten, nå har de fastet i så så mange dager. Hva er dette for noe? Ikke noe annet enn åndelig selvskryt!

Den beste fasteveiledningen er det Jesus som kommer med:

"Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg." (Matt 6,16-18)

Hva lærer dette oss om fasten?

1. Det er noe mellom deg og Gud.
2. Ingen andre enn Gud skal vite at du faster.
3. Du mister Guds velsignelse når du fremhever overfor andre at du faster, dermed har fasten ingen verdi eller hensikt.