Få, om noen, har vel sett eller forstått det Guds under som det hellige Russland utgjør. Etter 70 år med gudløs kommunisme, har kirker som var omgjort til lagerbygg eller offentlige kontorer blitt renovert, klostre gjenåpnet, nye kirker og katedraler.
Jeg var ikke så gamle karen når jeg lot meg interessere av det veldige russsiske riket. Av menneskene der. Av naturen. Av litteraturen. Da jeg selv ble en troende i 1972 fikk jeg også stort forkjærlighet for troens folk. I 1974 holder Aleksandr Solsjenitsyn en tale på den russiske eksilkirkens kirkemøte. Da er jeg 15 år gammel. Talen er etter min mening profetisk. Nobelprisvinneren i litteratur mener at Russlands redning ligger i at det vender tilbake til troen:
"Jeg kan ikke se noen som helst andre åndskrefter enn kristendommen som kan være i stand til å helbrede Russland åndelig."
Russlands mer enn 1000 årige kristne historie byr på mange spennende åndelige skikkelser. I går feiret vi den hellige Nil av Sorsky (ca 1433-1508)
Den hellige Nil ble født i et enkelt bondemiljø i Russland i 1433, i en tid hvor både kirker og klostere sto i fare for å bli verdsliggjort. Maktmisbruk og gjerrighet preget de kirkelige miljøene. Hva angår verdsligheten er derfor Nil en stemme å lytte til i vår egen tid. Nil ville nemlig vende tilbake til de opprinnelige monastiske idealene og urkristendommen.
Som ung gikk han inn i et kloster hvor klosterets leder var sterkt kritisk til å eie store landområder. Dette skulle prege ham livet ut.
Etter en tid i dette klosteret forlot Nil dette klosteret sammen med en elev og la ut på en lang reise til Athos i Hellas. Der ble han munk i et russisk kloster. Han drev med oversettelsesarbeid, og da særlig oversettelse av kirkefedrene. Det var også her han begynte å praktisere Jesusbønnen og gjorde seg djupe erfaringer med den.
Etter noen år på Athos vender han tilbake til Russland hvor han bygger seg ei tømmerkoie utenfor klostermurene. Hans djupeste lengsel var å leve et kontemplativ liv, men han ble stadig avbrutt av mennesker som søkte hans åndelige råd og veiledning. Han fikk derfor tillatelse til å søke seg enda lenger bort fra klosteret for å finne stillheten. Etter en tid, nærmere bestemt i år 1473, grunnla han en kommunitet ved en elv i nærheten av eneboerhytten hvor han bodde. Mennene som sluttet seg til kommuniteten levde et liv i den. Den hellige Nil ble en av Den russiske kirkes store fornyere. Han dør 7.mai 1508, 76 år gammel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar