Vår Herres trommis er kommet hjem - ved Arild Kristiansens bortgang

Det manglet en trommeslager i Vår Herres orkester. Jeg tror du gikk rake vegen opp på podiet, når sølvsnoren ble slitt over, og du var hjemme hos Gud. Og ble tatt så vel imot. Du kjente takten, den gikk rakt gjennom kroppen din.

'Der kjem'n', ble det hvisket: Vår Herres trommis.'

Vår Herres orkester ventet på deg. Du krommet deg på krakken, fant fram hjulvispen og så var det hele i gang.

'Nobody knows the troubble i'l seen. Nobody knows but Jesus.'

Du var et vergelaust offer for angsten. Den var på deg dag og i den ravnsvarrte natta. Det hendte du ringte, når uroen tok overhånd. Du var redd, men modig nok til å si det. Ærligere kar enn deg ska en leite lenger etter.

Du var redd for å miste grepet, men sannheten er at du var funnet, Arild.
Og elsket.

En sjelden plante i Vår Herres hage.
Aldeles original.
Hel ved.

Du visste det kanskje ikke,
men du var vegviser for at mange fant Jesus
- de stakkjørte, de skjelvende, de tvilenede, de redde.

- for dem tok du giaren frem
og sang Herrens lullabyes over dem.
Med sprukken stemme.
Ømt sang du,
om nåden.

Nå er du hjemme.
Ikke flere bølger og bråttsjøer.

Men det er ikke stille rundt deg,
det er jazz og blues og lovsang.

Vår Herres trommis har funget hjem.

Gjøvik, 7.mai 2020
Bjørn Olav Hansen (c)