Som amerikanske mennoniter deltar vi i sorgen og klagesangene, over drapet på George Floyd begått av politiet i Minneapolis, og den siste tidens dødelige vold mot afroamerikanere. Vi beklager at dette er nok et eksempel på den smertefulle uretten mot fargede som gjennomsyrer Amerika, og vi ber om at >Guds rettferdighet skal strømme ned som en mektig flod over samfunnet vårt.
Dette er ikke en tid for mennoniter til å være tause i landet vårt. Vi ber menighetene våre om å komme sammen for å klage vår nød og be sammen.
Mer enn det oppfordrer vi i dag til å stå i solidaritet sammen med fargede samfunn, gå sammen med dem og faktisk bli ledet av dem. Dette er spesielt nødvendig fordi Covid-19 avdekker rasemessige forskjeller i systemene våre.
Apostelen Paulus sa at vår kamp er med makter og myndigheter. Disse maktene og myndighetene er nedfelt i systemer som hvit overherredømme *, institusjonalisert vold og politiets brutalitet som henger over hodene våre og angriper menneskeheten til svarte søstre og brødre, slik de har gjort i generasjoner.
* Hvit overherredømme refererer til et politisk eller sosioøkonomisk system der hvite mennesker nyter strukturelle fordeler og rettigheter som andre rasemessige og etniske grupper ikke gjør, både på et kollektivt og individuelt nivå.
Jesus konfronterte denne volden på korset, da han urettferdig ble henrettet av en statsmakt. Som mennesker av korset står vi sammen med de korsfestede. Vi søker etter Kristi dyre fred.
Som mennonitter forsøker vi å være et folk som følger Fredsfyrsten og hans veier. Vi forstår at mange i menighetene og de sammensatte gruppene sannsynligvis har spørsmål når vi behandler nyere hendelser. Disse kan omfatte:
Hvorfor blir protester ofte voldelige?
Mange av de lokale aktivistene i Minneapolis og andre byer har fortsatt fredelige protester. De har tatt til gatene på grunn av alvorlig frustrasjon og sorg. Noe av plyndringen og lovløsheten har blitt gjort av grupper relatert til hvit overherredømme og opportunister som ikke lytter til den strategiske taktikken til lokale svarte og mennesker tilhørende ulike fargede grasrotorganisatorer.
Vi bør også spørre oss selv, hvilken vold er vi villige til å kritisere, og hvordan definerer vi den fortellingen som fortelles? Er vi villige til å kritisere det hvite overherredømme som blir sett av de som drar mest nytte av det og av den statlige volden, som truer livet til søstrene og brødrene våre? Eller er vi først og fremst opptatt av skade på eiendom? Vil vi først etablere lov og orden på nytt? Er vi bevisst på at status quo for lov og orden er den grunnleggende volden som undertrykte samfunn har søkt å endre i årevis?
Gråt over Jerusalem
Da Jesus nærmet seg Jerusalem, gråt han fordi folket ikke anerkjente fredens vei, og slik at volden deres ville ødelegge dem (Luk 19: 41-44). Vold var en del av systemet. Likevel gikk Jesus straks inn i templet og drev med makt de som gjorde denne sosiale, politiske og religiøse institusjonen til en røverhule (19: 45-46).
Vold er sammensatt, og Jesu svar var sammensatt. Vi bør ikke bare ta til side med institusjonell vold fordi systemet føles som fred. Jesus ber oss om å stå sammen med de undertrykte mot de mektige. Vi må være forsiktige med å normalisere dette systemet som fred. Jesus gjorde det ikke.
Hvorfor er det upassende og høres tonedøvt å si "Alle liv betyr noe"?
Fargede mennesker i Amerika, med opprinnelse fra deres urfolks brødre og søstre, er blitt marginalisert siden de første europeiske kolonistene ankom og frem til i dag. Svarte mennesker har opplevd konsekvensene av et land som er bygget på slaveri, hvit overherredømme, Jim Crow-lover og massefengsling.
Uttalelsen "Black Lives Matter" var et rop over nok et voldelig rasedrap av en afroamerikaner, og påpekte smerten og lidelsen til den spesifikke gruppen av marginaliserte mennesker. Å svare ved å si at "alle liv betyr noe" i denne sammenhengen er å avvise den smerten og lidelsen.
Helt klart, alle liv betyr noe. Alle liv betyr noe for oss, og alle liv betyr noe for Gud; men lever vi som om alle liv betyr noe? Institusjonalisert ulikhet betyr at alle liv ikke er av samme verdi. Det er viktig å sentrere dem som blir regnet som mindre (1. Kor. 1: 26-29).
Kjærlighet og sinne
Vi er kalt til å elske fiendene våre, men den kjærligheten nuller ikke ut sinne mot urettferdigheten og de som gjør det. Sinne er ekte, og uttrykket er nødvendig. Skriften viser oss om og om igjen Guds vrede over urettferdighet.
Mer enn det viser Skriften oss at Gud er på jobb, og gir fred med rettferdighet for alle mennesker. Shalom er ikke et abstrakt konsept. Det er en sosial virkelighet der alle mennesker har alt de trenger for å blomstre som bærere av Guds bilde.
Måtte vi fortsette å be for, oppsøke og låne våre stemmer og kropper til Guds helbredelse, rettferdighet og fred.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar