Når Herren endrer livskursen vår og fører oss inn i en ny sesong

Det er forskjellige faser i en troendes vandring med Herren. Noen av dem er intense, hvor det skjer mye, mens andre er mer stillfarne og det skjer tilsynelatende lite eller ingenting. I disse stille fasene, må vi ikke glemme at Gud gjør mer bak ryggen vår, enn foran øynene våre. Enkelte ganger er det slik at Herren gir oss noe for en slik fase eller periode eller sesong, og så kan Han ta det fra oss, fordi det ikke passer inn i den nye fasen vi går inn i. Ingen ting er statisk i Guds rike. Guds ord l æewe oss at 'vinden blåser dit den vil.' Vi kan høre den 'suse', men vi 'vet ikke hvor den farer hen.' 'Slik,' sier Jesus, 'er det med hver den som er født av Ånden.'

Utfordringene våre består ofte i å justere livene våre etter disse endringene i livsfasene.

Et ord fra Apostlenes gjerninger har talt til meg de siste ukene.

Det er hentet fra Apg 18 hvor apostelen Paulus er kommet til Korint. Her treffer han ekteparet Akvilas og Priskilla, som var kommmet fra Italia. De tre har en ting tilfelles, de er teltmakere av yrke. Så leser vi: 'ble han hos dem og arbeidet.' (v.3)

Da har Paulus bak seg en aktiv periode med reisevirksomhet, forkynnelse og undervisning. Nå kommer en periode hvor han arbeider med sine hender. Noen vill vel kanskje si at det var bortkastet, eller noe utenfor Guds plan med en apostels liv og tjeneste.

Slett ikke!

Hvis ikke vi er villige til å gå inn  i de fasene Gud kaller oss inn i, vil vi kunne komme til å bli stående utenfor Guds vilje med våre liv. Det ligger mye visdom i det å være villig til å justeres, forandres, legge ting bak seg og tre inn i det nye.

Om vi vil at Herren skal tale til oss og åpenbare ting for oss må vi være villige til endringer og avslutte ting.