Martyren Maximilian Kolbe

Første gangen jeg hørte navnet Maximilian Kolbe (bildet), martyren fra Auschewitz, var i romenen 'Kolbes reise' av Åge Rønning, som handler om det ondes nærvær på jorden. Jeg ble så grepet av historien om den katolske pateren som bokstavelig talt tok en annens sted, og døde for at han skulle slippe, at jeg tok kontakt med forfatteren og Åge Rønning, som da var sterkt preget av sykdommen Multippel sklerose, tok generøst mot meg i sin leilighet. Har du ikke lest 'Kolbes reise' som utkom i 1982, er den herved varmt anbefalt.

Den gode og lange praten med Rønning gjorde at jeg satte meg ned for å lese alt jeg kunne komme over om

I dag er det på dagen 79 år siden han ble drept med en giftsprøyte.

Kort fortalt er historien om Kolbe denne: Han ble født i 1894 i en from katolsk familie i Polen. Hans far, som kjempet for polsk selvstendighet, ble henrettet som forræder under 1.verdenskrig. Moren ble etter farens død benediktinernonne, mens hans bror, Alfons, ble katolsk prest.

Maximiliian ble franiskanermunk og prest. Den kommuniteten han tilhørte i 1938 hadde mer enn 800 brødre, og brødrene gjemte tusenvis av jødiske flyktninger  under den andre verdenskrigen.

Så var da da også hans kjærlighet til jødene som fikk han arrestert og satt i konsentrasjonsleir i 1941. Her ble han svært brutalt behandlet. Blant annet fordi han tokimot medfangers skriftemål og feiret nattverd med dem ved hjelp av innsmulet brød og vin.

Da en fange en gang klarte å rømme, beordret kommandanten i Auschewitz at ti fanger skulle tas ut og at de skulle sultes ihjel.

En av de ti som ble valgt ut, Francieszek Gajowniczek, ropte ut: 'Hvordan skal det gå med min kone og mine barn? Nå får jeg aldri se dem mer.' kolbe tilbød seg å ta hans plass, hvilket han også fikk gjøre. De ti dødsdømte fangene ble plassert i hver sin celle. De fikk hverken mat eller vann. Kolbe sang salmer for dem, oppmuntret og ba sammen med dem. Etter to uker var det bare Kolbe og tre andre igjen. 14.august 1941 ble de drept av nazistene.

Franciszek Gajowniczek overlevde og gjorde til sin livsoppgave å spre informasjon om Kolbes offer og virksomhet i konsentrasjonsleiren Auschwitz.