Fredag rundt midnatt hadde vi en ganske skremmende opplevelse her hjemme. Vi slappet av med et TV-program da May Sissel plutselig kjente røyklukt i huset. Først kjente jeg ikke noe, så min reaksjon var at jeg trodde hun tullet med meg. Men så kjente jeg det også. Det var en tydelig og sterk røyklukt i stua, særlig i trappeoppgangen fra kjelleren. Men ingen reaksjon fra verken røykvarsleren i kjelleren eller stua. Vi gikk fra rom til rom og sjekket alt mulig. Det brant ingen steder.
Vi valgte likevel å ringe brannvakta og fortalte om det som hadde skjedd. Brannmannen jeg snakket med sa de skkulle komme for å sjekke. "Da må dere ikke kjøre full utrykning," sa jeg. "Så alvorlig er det ikke."
Det varte ikke lenge før de kom. Fem mann i en stor brannbil i fullt brannutstyr!
Hjelpes!
De merket røyklukta med det samme, de også. De sjekket huset bokstavelig fra kjeller til loft, og fant absolutt ingen ting. Kunne røyklukta komme utenfra? Men ute luktet det ingenting.
Så brannmennene gjorde vendereis. Røyklukta er og forblir et mysterium. Men du verden hvor takknemlige vi er for at vi bor i et land hvor man kan ringe en brannvakt og få dem til å komme for å skape trygghet. Vi kunne legge oss til å sove trygt. Stor takk til de fem flotte brannfolka!
Vi takker også for Guds beskyttelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar