'Se å pell deg vekk og kom ikke tilbake!'

Guds ord vekker motstand! Også blant kristne. Det kan både forårsake raseri og fullstendig avvisning. 'Det er utdatert', sies det. 'Det passer ikke inn!' Dette er helt naturlig. Korset vekker anstøt. Alltid. Så sa da også Jesus: "Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profetene." (Luk 6,26) Guds ord "er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg og er dommer over hjertets tanker og motiver." (Hebr 4,12/Bibelforlaget)

Det er underlig å tenke på hvor høy anseelse metodismens grunnlegger har i dag, når vi vet hvordan han ble behandlet i sin samtid. Her er et lite utdrag fra hans dagbøker fra 1739 og 1742, her i min oversettelse:

1739:

Søndag 7 mai: forkynt i St. Lawrence’s, ble bedt om å ikke komme tilbake lenger.

Søndag 7. mai forkynte i St. Katherine Cree kirke. Diakoner sa: “Se å pell deg vekk og kom ikke tilbake."

Søndag, 14. mai, forkynte jeg i St. Ann, kan ikke dra tilbake dit heller.

Søndag ettermiddag, 21. mai, forkynte i St. John's, sparket ut igjen.

Søndag kveld, 21. mai, forkynte det på St. noen andres, kanskje Bennets, diakoner innkalte til spesiell møte og sa at jeg ikke kunne komme tilbake.

1742,

Fredag 10. mars forkynte på på en eng, jaget ut av enga mens en okse ble sluppet løs under gudstjenestene.

Så langt Wesley. 

Den som vil forkynne Guds ord må være villige til å ta omkostningene: "Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann!" (2.Tim 2,3)

Å forkynne Guds ord handler aldri om å bli populær, verdsatt, aktet og respektert. Vi må leve med godt rykte og ondt rykte. Om man vil være tro.