Det er tøffe dager nå. Så mye smerter, tårer. Parkinsons er lei med meg. Stive muskler gir svimmelhet og kvalme. Jeg er ustø. Fredag var jeg hos kiropraktor. Det hjalp litt, men jeg stivner fort til igjen. Vanskeligheter med å sove og det er få krefter, så jeg klarer ikke være ute. Det er også for varmt for meg.
Men en oppmuntring! Jeg lurer på om vi har hatt englebesøk. Et keltisk kors jeg er så glad i, som jeg fikk i gave av noen ortodokse nonner fra Hvite-Russland, og som jeg har brukt i mange år ble sporløst borte, Både May Sissel og jeg husket godt hvor vi så det sist, men der var det ikke. Vi lette høyt og lavt og ga til slutt opp. Underveis ba vi til Herren om at vi måtte finne igjen korset. Det første May sissel gjorde da hun sto opp var å gå til den benken hvor vi sist hadde sett det. Og der lå det! På benken. Der hadde vi sett mange ganger. Men det var ikke der. Det er vi begge 100 prosent sike på. Likevvel, det var der det lå, Oppå benken, ikke tildekket. Kunne det være en engel som hadde lagt det der? Hvor var det i mellomtiden? Jeg vet ikke. Jeg tror absolutt det var et riktig Guds under.
Men nå trenger jeg ett til! Et under som gjør at svimmelheten gir seg, at kvalmen blir borte, så jeg kan få i meg mat og få sove. Vil du be for meg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar