Kolosserbrevet: Himmelvendt og jordnær, del 19

Kol 2,6-15: Midt i et oppgjør med datidens falske lærdomsvær skriver apostelen Paulus om det store vannskillet bokstavelig talt: dåpen. Det er ikke malplassert. "For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde." (v.12) Dåpen innebefatter jo nytt liv, en ny start. Det er å legge ting bak seg. Et brudd med det som var. For å kunne forstå dåpens betydning, bør vi se nærmere på selve ordet som brukes og som på norsk oversettes med dåp, nemlig det greske ordet: baptizo. Dette ordet betyr 'dykke ned, dykke under, dykke seg ned'. I klassisk gresk også brukt om 'å drukne, omkomme, gå under'. I sin 'Håndbok til Det nye testamente' siterer E.Thestrup Pedersen, som skrev i en lignende håndbok, følgende: "Kristen dåp er rotfestet i sentrum av evangeliet: Kristi død og oppstandelse. Dette har funnet sitt sterkeste uttrykk i Ron 6,1-11. Til dåpens ytre ritus (neddykking i vannet) svarer den indre virkelighet (samfunnet med Kristi død)." (Egil Strand: Håndbok til Det nye testamente. Filadelfiaforlaget. 2 opplag, side 274) 

Det er et før og ett etter dåpen! Det ser man ikke minst i nåtidens virkelighet, når muslimer kommer til tro på Jesus. At de kommer til tro er problematisk nok for medmuslimer, men den store testen og det virkelig problemet er når de lar seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Det innebærer nemlig det tydeligste bruddet av dem alle med det livet som har vært, og det livet som skal leves nå. Dette forstår kanskje muslimer bedre enn kristne gjør? Kanskje flere trenger å oppdage hvor radikal dåpen er? Den legger. 'verden under vann', for å sitere den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee. Dåpen er en begravelse av det gamle livet og en oppstandelse til det nye livet levd med Jesus som Herre.

Dåpens sterke symbolske betydning kommer sterkt til uttrykk i det Paulus skriver. Når vannet lukker seg over dåpskandidatens hode, var det som om noe døde. Da han eller hun ble reist opp igjen fra vannet av dåpsforetteren, var det som om den som ble døpt sto opp igjen til et nytt liv. En del av den døpte.

"Men vi skal legge merke til at symbolikken kunne bli til virkelighet bare på en betingelse. Den kunne bli en realitet når en hadde en avgjort tro på Jesu Kristi liv og død og oppstandelse. Det kunne bare skje når et menneske trodde på Guds direkte inngrep da han oppreiste Jesus Kristus fra de døde og at han kunne gjøre det samme for ham. Dåpen for den kristne var i sannhet en død og deretter en oppstandelse, for han trodde at Kristus hadde dødd og stått opp igjen. Og nå opplevde han det samme som hans Herre og Mester." (William Barclay: Din daglige Studiebibel. Kolosserbrevet. Ansgar forlag 1990, side 158).

I en kontekst med en pågående innflytelse av vranglære er dåpen med på å understreke at den døpte er død, og har oppstått til et nytt liv. Han eller hun følger da Jesus, og skitner eller flekker ikke til dåpsdrakten sin, men holder den ren ved å holde seg til den apostoliske tro.

fortsettes