Å være fullkommen er mulig!

 "Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen." (Matt 5,38) Er det virkelig mulig? Å være perfekt. Historier om perfekt kjærlighet. Vårt kall. Nå er det din tur.

«Kjærlighet» er «å gjøre godt», ren og enkel, og å gjøre det mot alle – «de onde og de gode», «de rettferdige og urettferdige» eller, i Lukas termer, «syndere». Ærlig talt, vi kan gjøre det. Vi velger bare å ikke gjøre det gang på gang. (Addison Hodges Hart)

VÆR FULLKOMMEN

Jesu befaling om å være perfekt som vår himmelske Far er perfekt, er fullstendig latterlig, til og med absurd, hvis den tas ut av kontekst. Hvis perfeksjonen Jesus refererer til her betyr å være feilfri, uten defekter eller mangler av noe slag, så er vi alle dømt til å mislykkes. Bare Gud er perfekt i denne forstand.

Men Jesus er ikke interessert i den slags perfeksjon. Han vil at vi skal elske slik Gud elsker. Hvordan det? For det første er Guds kjærlighet uvilkårlig – Gud elsker både de rettferdige og de urettferdige, neste og fienden. Hans kjærlighet er også ubetinget. Gud elsker oss på forhånd; hans kjærlighet er ikke avhengig av om vi eller andre er verdige eller ikke. Til slutt er Guds kjærlighet udelt. Han elsker ikke bare alle, han elsker hver person med all sin kjærlighet enkeltvis, slik de er og som de ennå vil bli.

Kjærlighet er ikke bare en generell følelse av å ikke ønske andre skade; det er et konkret svar på å gjøre godt – å be og velsigne og gi mat og drikke til de som står foran oss, ja til våre fiender. For bare konkrete kjærlighetsgjerninger kan gjøre fiender til venner.

Hele meningen og hensikten med Guds bud er kjærlighet (Rom. 13:8-10). Uten kjærlighet blir Guds endelige vilje – å forsone oss med ham og hverandre – forpurret. Dette er grunnen til at Jesus ber oss om ikke å forbli sinte på vår bror, skille oss fra vår ektefelle eller opprettholde hatet. Det er derfor vi vender det andre kinnet til og går den ekstra milen. Kjærlighet tvinger oss mot "den andre", fordi kjærligheten river ned veggene av fremmedgjøring.

HISTORIER OM FULLKOMMEN KJÆRLIGHET 

Dirk Willems ble tatt til fange, prøvd og dømt som anabaptist i 1569. Han rømte fra fengselet ved å slippe seg ut av et vindu med et tau laget av knytede filler, og falt ned på isen som dekket vollgraven.

Da Dirk løp over Lingeelva, hørte han isen brast bak seg. Han snudde seg og la merke til at vakten som forfulgte ham hadde falt igjennom og ropte om hjelp. Så uten å nøle løp han tilbake og dro mannen opp av det iskalde vannet. Hva annet kunne han gjøre?

Da de nådde land, oppfordret mannen som var reddet Dirk til å flykte. Men betjentens overordnede hadde kommet til stedet og ropte. "Husk din ed!" Så offiseren brakte Dirk tilbake til fengselet han nettopp hadde rømt fra.

Like etterpå ble Willems brent på bålet utenfor byen Leerdam. Hans vitnesbyrd og arv ble så kjent at utallige andre anabaptister ble styrket til å vise den samme typen kjærlighet til sine forfølgere. Tusenvis ble omvendt til Kristus som et resultat, og antente en ildstorm av kjærlighet som ikke kunne slukkes. (tilpasset fra Bearing Witness)

*****

Chris Carrier, en innfødt Miami, var ti år i 1974 da en misfornøyd tidligere ansatt av faren hans bortførte ham. Han tok Chris i en varebil og reiste godt utenfor forstadstrafikken, og stoppet i veikanten. Da han trakk Chris ut av setet og ned på gulvet i varebilen, fortsatte han å stikke den unge gutten i brystet flere ganger med en ishakke. Chris tryglet mannen om å stoppe, og lovet ham at han ikke ville si noe hvis han bare ville la ham gå. Mannen stoppet og kjørte av gårde, med Chris liggende i smerte bak i varebilen. Etter en times kjøring tok han Chris ut av varebilen og ba ham sette seg blant noen busker. Seks dager senere ble Chris funnet av en lokal hjortejeger, med blodig hode og svarte øyne. Han hadde blitt skutt gjennom hodet.

Mirakuløst nok kom Chris seg. I tjueto år slet Chris, nå blind på det ene øyet på grunn av hodesåret sitt, med usikkerheten ved å vite at mannen som hadde bortført ham fortsatt var på frifot. Men så fikk han en telefon fra Coral Gables politiavdeling, som ga ham beskjed om at en mann ved et lokalt sykehjem, David McAllister, hadde tilstått ugjerningen.

Til tross for McAllisters tilståelse, var det fortsatt ikke nok bevis til å stille ham for retten. Likevel dro Chris for å besøke David. Så snart Chris så ham, ble han overveldet av medfølelse. Denne mannen var ikke den grusomme kidnapperen han så for seg, men en skrøpelig, blind, gammel mann ødelagt av årevis med røyking og alkoholmisbruk. Han veide ikke mer enn seksti kilo, og hadde ingen familie og ingen venner.

Da David ikke kunne se, klemte han Chris hånden og fortalte ham hvor lei han var for det han hadde gjort mot ham. Chris så ned på ham, og så, mens han husker det: «Noe kom over meg som en bølge: Hvorfor skulle noen måtte møte døden helt alene og uten livsglede – uten håp?» Alt Chris kunne gjøre var å tilby ham sin tilgivelse og vennskap.

Chris begynte å besøke David så ofte han kunne. De brukte timevis på å snakke, lese og til og med be sammen, og mens de gjorde, smeltet Davids hardhet gradvis bort. Chris forklarte ham hvor velsignet livet hans var, og at han hadde en vakker kone og familie. "Som den gamle israelitten Josef som prøvde å få brødrene sine til å forstå, etter at de hadde forlatt ham," sa han til ham: "Det du hadde til hensikt med det onde, har Gud brukt til det gode."

Tre uker senere døde David. Chris hadde nettopp lagt overfallsmannen, og nå venn, i seng for natten. Godhet hadde det siste ordet. (tilpasset fra Why Forgive?)

VÅRT KALL 

Å være perfekt, slik vår himmelske Far er perfekt, betyr at vårt kall er å betrakte og behandle alle som en fremtidig borger av Guds rike. Vi elsker kanskje aldri perfekt, men vi kan fortsatt velge å elske. Dette vil ikke være lett, men med Kristi hjelp er kjærlighet alltid mulig. Som Christoph Friedrich Blumhardt minner oss om:

"Du vil møte mennesker som ser (og handler) onde ut og er frastøtende. De vil ikke ønske å bli elsket; de vil heller tenke på seg selv. Desto mer, elsk dem i Jesu ånd. La ingen skillevegg skille «dem» fra «oss». Det er håp for alle. Hat det onde, men ikke menneskene som gjør det onde. Med Frelseren, se forbi det stygge ytre av folks liv og inn i deres hjerter. Har du noen gang sett inn i noens hjerte og funnet ut at det er uverdig til kjærlighet? (Alle tilhører Gud)"

Har du? Når du møter de som er annerledes enn deg, de som bor på «den andre siden av sporene», de som ikke tilhører stammen din, de du er uenige med eller motsetter deg, hva ser du? Hva ønsker du å se? Ser du dem gjennom øynene til Kristi kjærlighet eller gjennom linser du selv har laget?

Gud lar sin sol og regn falle over oss alle. Hans kjærlighet tar det første grepet. Hva med oss? Vil vi la Guds kjærlighet bevege oss på den måten han beveger solen og regnet på? Det er absolutt muligheter rett foran oss til å vise kjærlighet. Tar vi dem? De ber om vårt svar.

Hva hjelper deg til å elske slik Kristus lærte oss?

- Charles E. Moore, Bruderhof. Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)