Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 2

De første kristne fastet to ganger i uken. Ifølge Didache eller De 12 apostlers lære - en gudstjenestehåndbok fra ca år 90-100, fastet de på onsdager og fredager. Og i gudstjenestene var forbønn for styresmakter og øvrighet et fast ledd i gudstjenestefeiringen. Det siste fremgår av de forskrifter apostelen Paulus gir for gudstjenestefeiiringen til sin unge medarbeider Timoteus: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår Frelser..." (1.Tim 2,1-3)

Her svikter mange frimenigheter, hvor det er mer tilfeldig enn vanlig at man br for Kongen og hans hus, Storting og Regjerning, lokal øvrighet. Legg merke til at det er for lokalsamfunnets og landets beste at det bes for dem! Forutsetningen for at vi kan leve stille, rolig og i gudsfrykt og ærbarhet, er at menigheten som det bønnens hus den er, ber for det samfunnet den  er satt til å tjene. Vi må derfor bli vårt ansvar bevisst! Vi kan ikke klage over at samfunnet blitt er blitt som det er blitt, om vi ikke regelmessig ber og velsigner det samfunnet vi bor i. Det er vårt ansvar som den bedende forsamlingen på stedet hvor vi bor.

Når jødene blir bortført til Babylon, får de følggende beskjed av Herren: "Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel." (Jer 29,7)

Jesus taler om fasten ved flere anledninger, Jeg har merket meg at Han ikke sier 'om dere faster' men "når dere faster" (Matt 6,16), og Apg 13,1-2 viser oss fastens regularitet som en del av gudstjenestelivet i Antiokia. Det er gode grunner for å tro at det gjaldt alle de første kristne forsamlingene. Ved en anledning kobler Jesus bønn og faste sammen: "Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn alene." (Matt 17,21) Bønn alene var altså ikke nok. Overfor visse åndsmakter må faste til før disse åndelige festningsverkene faller.

fortsettes