Jeg vet ikke om jeg orker mer

Jeg er sliten, urolig og trett av en utmattende strid som pågår, ikke bare i mitt eget kirkesamfunn, men i alle evangelikale kirkesamfunn på jorden. For vårt kirkesamfunns vedkommende har denne striden om synet på ekteskapet og homofilt samliv pågått i 34 lange år. Det har vært utmattende, tappet oss for krefter, skapt skarpe og bitre fronter, harde ord har falt, skapt fløyer, skuffelser. Den pågående debatten etter vårt landsmøte i Ålesund har skapt enda sterkere motsetninger, og som toppet seg da vedtaket som ble fattet på landsmøtet ble karakterisert av en tidligre misjonær som 'muslimske tilstander'. Hvordan skal man bygge broer og skape forsoning når ordene som brukes om 'de andre', blir så harde?

Det er med sorg og stort vemod jeg spør meg selv om jeg som står for det tradisjonelle synet på ekteskap og samliv, og som kirken har stått for i 2000 år, hører hjemme i Baptistkirken Norge? Jeg vet ærlig talt ikke. Er det plass for slike som meg? Når slike som meg beskyldes for å innføre muslimske tilstander? Som ikke lenger har krefter til å delta i opprivende ordskifter og ørkesløs debatt, men som heller vil bruk mine siste krefter på andre, mer byggende ting? Med unntak av å lede Baptistenes bønnefelleskap, har jeg ingen andre verv i kirksamfunnet, og de taleoppdragene jeg får kommer fra andre sammenhenger enn fra Baptistkirken Norge. Det er bare noen få baptistmenigheter som inviterer meg likevel, så det er ikke noe tap for kirkesamfunnet om jeg eventuelt trekker meg stille tilbake.

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre, jeg vet bare at jeg er sliten av stridigheter. Vi blir jo ikke ferdig med denne saken, men står overfor to landsmøter til, hvor denne saken skal drøftes og hvor det skal gjøres vedtak. Hvor frontene er harde. Jeg tror ikke jeg orker mer, eller har krefter til å fortsette. Men kallet mitt vil jeg ikke svikte.

Jeg har Parkinson. Kreftene er ikke så store. Men jeg vil fortsette i kallet mitt - om å be, forkynne og undervise. Der hvor jeg er velkommen. Kanskje hører jeg hjemme et annet sted.