Vi lever i en svært alvorlig tid. Tegnene på Jesu gjenkomst går i oppfyllelse rett foran øynene våre. Jeg har re-dedikert mitt liv som en følge av de tegn som skjer både politisk, i naturen og med Israel, Guds profetiske klokke. Mer enn noen gang gjelder det å være årvåken! "Men midt på natten lød det et rop. Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte." (Matt 25,6)
Det er vanlig å blåse i shofar hver morgen (unntatt på sabbat) fra Rosh Hodesh Elul (den første dagen i måneden) til dagen før Rosh Hashanah. Støtene i bukkehornet er ment å vekke ens ånd og inspirere troende til å begynne sjelesøket som vil forberede dem til de høyhellige dagene. Som en del av denne forberedelsen er Elul tiden for å begynne den noen ganger vanskelige prosessen med å gi og be om tilgivelse. Det er også vanlig å resitere Salme 27 hver dag.
Det gjelder å være forberedt for de tidene som nå ligger foran oss. Det kan vi lære av Israels moderne historie, fra Yom Kippur krigen, som skjedde omtrent på denne tiden for snart 50 år siden: Om en måned er det ganske nøyaktig 50 år siden at en allianse ledet av Egypt og Syria angrep Israel på Yom Kippur, den store forsoningsdagen, hvor store deler av det israelske samfunnet står stille. Israel var uforberedt, og befant seg brått i en eksistensiell krise. Fienden vet å angripe når vi ikke er årvåkne. I etterkant av Yom Kippur-krigen har det blitt avdekket at Israels avlyttingsutstyr utrolig nok var slått av i dagene før Yom Kippur.
Det aller største behovet for Kristi menighet i dag - slik jeg ser det - er at Den Hellige Ånd vekker til liv i oss den første kjærligheten til Jesus. Bare på den måten vil vi holde ut i de prøvelser og trengsler som ligger foran oss. Måtte det være slik i mitt liv at jeg av hele mitt hjerte, kan samstemme med salmisten som sier: "Når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden." (Salme 73,25)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar