Om den første kjærligheten og forventningen til Jesu gjenkomst, del 1

Vi lever i en svært alvorlig tid. Tegnene på Jesu gjenkomst går i oppfyllelse rett foran øynene våre. Jeg har re-dedikert mitt liv som en følge av de tegn som skjer både politisk, i naturen og med Israel, Guds profetiske klokke. Mer enn noen gang gjelder det å være årvåken! "Men midt på natten lød det et rop. Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte." (Matt 25,6)                                                                                                                                

Ifølge den hebraiske kalenderen befinner vi oss fremdeles i måneden Elul, måneden som leder opp mot de støre, profetiske høstfestene.  Jeg har skrevet om dette ved begynnelsen av denn måneden, men de siste dagene har dette kommet så sterkt over meg igjen, at jeg velger å sette fokus på dette på ny.                                                                                                         

"Elul" kan forstås som et bakkronym for uttrykket "Ani L'dodi V'dodi Li" - "Jeg er min elskedes og min elskede er min", med henvisning til til ens forhold til Gud. (Høy 6,3) Elul blir sett på som en tid for å ransake sitt hjerte og nærme seg Gud som forberedelse til den kommende dommedag, Rosh Hashanah, og forsoningsdagen, Yom Kippur. Rabbiner Shneur Zalman fra Liadi sammenlignet, ved en analogi, måneden Elul med en konge som besøkte bøndene sine i marken før han returnerte til palasset sitt.

Så dette er en nådetid gitt oss fra Gud slik at vi kan våke og be! Det var det Jesus sa vi skulle gjøre, når tiden nærmer seg.

Det er vanlig å blåse i shofar hver morgen (unntatt på sabbat) fra Rosh Hodesh Elul (den første dagen i måneden) til dagen før Rosh Hashanah. Støtene i bukkehornet er ment å vekke ens ånd og inspirere troende til å begynne sjelesøket som vil forberede dem til de høyhellige dagene. Som en del av denne forberedelsen er Elul tiden for å begynne den noen ganger vanskelige prosessen med å gi og be om tilgivelse. Det er også vanlig å resitere Salme 27 hver dag.

Det gjelder å være forberedt for de tidene som nå ligger foran oss. Det kan vi lære av Israels moderne historie, fra Yom Kippur krigen, som skjedde omtrent på denne tiden for snart 50 år siden: Om en måned er det ganske nøyaktig 50 år siden at en allianse ledet av Egypt og Syria angrep Israel på Yom Kippur, den store forsoningsdagen, hvor store deler av det israelske samfunnet står stille. Israel var uforberedt, og befant seg brått i en eksistensiell krise. Fienden vet å angripe når vi ikke er årvåkne. I etterkant av Yom Kippur-krigen har det blitt avdekket at Israels avlyttingsutstyr utrolig nok var slått av i dagene før Yom Kippur.

Det aller største behovet for Kristi menighet i dag - slik jeg ser det - er at Den Hellige Ånd vekker til liv i oss den første kjærligheten til Jesus. Bare på den måten vil vi holde ut i de prøvelser og trengsler som ligger foran oss. Måtte det være slik i mitt liv at jeg av hele mitt hjerte, kan samstemme med salmisten som sier: "Når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden." (Salme 73,25)

fortsettes