I løpet av de siste månedene har jeg fornyet min forpliktelse til bønn. Det er ikke det at jeg ikke ba, det er at jeg tillot meg selv å bli overarbeidet og bønnelivet mitt ble spredt. Det var som å spise lunsj mens jeg løp.
Jeg vil oppmuntre deg - bønn virkelig virker. Konsekvent, proaktiv og målrettet bønn vil endre ting. Det er en historie i Lukas 18 om kvinnen som nektet å gi opp i sine forsøk på å få rettferdighet. Hun var så pågående at selv om dommeren ikke fryktet Gud og absolutt ikke brydde seg om henne, ga han etter.
Budskapet i denne lignelsen er ikke at Gud er som en urettferdig dommer. Budskapet er at vi skal være som kvinnen som ber om de samme tingene om og om igjen.
Det er som å ta en slegge til en murvegg. Jeg pleide å jobbe med riving av hus da jeg gikk på bibelskole. Teamets jobb var å komme inn og rive i stykker huset til bare rammen var igjen. Gipsvegger var ikke et problem, men noen ganger møtte du en mursteins- eller betongvegg. Et slag med slegge ville ikke engang gjøre et bulk. Veggen ville bare le av oss. Du måtte slå den gjentatte ganger.
På utsiden så det ut som ingenting skjedde. Men internt usynlige små sprekker ble materialisert. Det velkjente sugerøret som brakk kamelens rygg brakk egentlig ikke kamelens rygg. Det var alt annet før det. Det lille sugerøret bare dyttet det til vippepunktet. Plutselig traff du veggen for tjuende gang, og den begynte å smuldre. Det er slik vi skal be!
Jeg har sett noen fantastiske svar på bønn de siste månedene. La meg oppmuntre deg, ikke gi opp!
- Ron Cantor, Tel Aviv, Israel. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar