Den gode del

 Jesus besøker Marta og Maria. Ved første blikk kan det se ut som Marta er den som virkelig viser kjærlighet, mens Maria er egoisten i familien. Marta glemmer seg selv, hun tenker på Jesus og arbeider for å gi ham et velsmakende måltid. Maria, derimot, tenker bare på at hun selv vil få så mye som mulig ut av Jesus. 

En slik oppfatning har mange mennesker. Dette er det de tenker om eller sier til dem som vier seg til bønn og meditasjon: 'Hva gjør du egentlig? Ikke vær så selvsentrert, glem dine egne interesser, gjør noe for andre, engasjer deg, slik vi gjør!'

Men Jesus tar klart parti for Maria. "Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne." Å lytte til Gud, å være åpen for ham i stillhet, det er virkelig kjærlighet. Jesus leter etter slike som er villige til å la ham få formidle budskapet sitt. Mennesker som har tid eller tar seg tid til å lytte og la ordet virke. Han kan ikke nå dem som alltid stresser fram og tilbake og bekymrer seg for mange ting (Luk 10,41).

Gud lengter etter at du skal gi ham en sjanse til å være seg selv, gi seg selv i kjærlighet. Men kjærligheten kan aldri tvinge seg på, den kan bare uttrykke seg hvis du er stille, åpen og mottakelig. Du er skapt til å elske, og du kan bare elske hvis du tar imot Guds kjærlighet. 

Maria hadde ant hva hun var skapt til. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 264

Vei i ødemarken

Det er noe herlig befriende å be salmene i Salmenes bok i Bibelen. Så jordnære de er, og samtidig himmelvendte. Salmistene viker ikke unna for livets berg-og-dal bane, men skildrer livet bånn ærlig. Som kong David i Salme 55, som skriver: "Hjertet skjelver i mitt bryst, dødsangst kommer over meg. Frykt og beven fyller meg, og hele kroppen skjelver. Jeg sa: 'Å, hadde jeg vinger som duen, da fløy jeg bort og fant meg et bosted.' Ja, langt av gårde ville jeg flykte og finne nattely i ørkenen. I hast ville jeg søke tilflukt mot storm og forrykende uvær." (Salme 55,5-9)

Slik er mine dager noen ganger. Når livet blir for utfordrende trenger vi alle å finne et hvilested, Herren er et slikt sted. I vers 26 i den samme salmen kommer han med følgende oppfordring: "Kast på Herren det som tynger deg, han vil holde deg oppe." Apostelen Peter har nok bedt disse ordene fra Salme 55 mange ganger, og siterer dem i sitt første brev. Du kan lese dem i 1.Pet 5,7. Jeg har tenkt på dette: noen ganger kan det være viktig og riktig å kaste ting fra seg. Gi slipp på dem, og noen ganger klarer vi ikke å gi ting fra oss. Da er det lettere å kaste dem fra seg. 

Kong David søkte sitt nattely i ørkenen, mot storm og forrykende uvær. Jeg leser for tiden Athanasios: 'Guds ord ble menneske'. Athanasios var den sentrale skikkelsen i kampen mot arianerne, og måtte titt og ofte søke ly blant ørkenfedre i den egyptiske ødemarken. Her ble han tatt vare på av bedende mennesker. Det blir klarere og klarere for meg etter hvert som tiden går, at vi trenger hverandre når livets kamper hardner til. Da er det godt å hvile og søke nattely hos de som representerer kirkens puls: bederne.

I samklang med Gud

 Før du ber Gud om å forandre på noe i livet ditt, burde du takke ham for det som er der allerede. Når du takker, kommer du i harmoni med Gud. Med denne harmonien blir det senere mye lettere å skille ut hva som er riktig å be om. 

Johannes skriver i sitt første brev: "Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje" (1.Joh 5,14). Ofte har bønnen sin rot i egoismen og aldeles ikke i noe oppriktig ønske om å gjøre Guds vilje. Det er først når du takker Gud av hele ditt hjerte,at du går ut av deg selv og blir forent med hans vilje. Ut fra hans vilje kan du siden se klart hva du skal be om. Da kan du også være sikker på at bønnen blir oppfylt. "Og det vi ber om, får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje" (1.Joh 3,22). 

I alt som skjer, kan du lovprise Gud med takknemlighet for alt han gjør. Da lever du i samklang med han, og da kommer du ikke til å be om noe som ikke er i overenstemmelse med hans vilje. Da kjenner Gud igjen sin egen Ånd i deg, og "det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje" (Rom 8,27).

De første kristne levde ikke mer behagelig enn oss. De måtte lide under store forfølgelser. Å bekjenne Kristus var livsfarlig. Likevel skriver Paulus til dem: "Syng og spill av hjertet for Herren! Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn" (Ef 5,19-20).

Det er når du vender blikket mot Gud at du får innsikt i hva som er best, for deg og for alle. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 260

Tungetalen som personlig bønnespråk, del 2

 Natten har sitt eget bønnespråk. Det er min erfaring. Det kommer tider i våre liv da ordene kommer til kort, og bønnens språk blir taust eller flyter over i bønn i tunger. - Til det mest intime språket mellom et menneske og Gud. Apostelen Paulus beskriver tungetalen som bønn i 1.Kor 14,2-5a: "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden. Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst. Den som taler i tunger, oppbygger seg selv..."

Her kan vi legge merke til tre ting når det gjelder tungetalen som bønn. Den er annerledes enn den tungetalen som vi leser om i Apg 2, hvor de som talte drevet av Den Hellige Ånd talte på et språk som var gjenkjennelig for de som hørte på, men som de selv ikke kunne. Her i Korinterbrevet beskriver Paulus tungetalen brukt i det personlige bønnelivet i tre karakteristiske trekk: 1: "Den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud." 2: "...Han taler hemmeligheter ved Ånden." 3: "Han oppbygger seg selv."

Bønn handler ikke om mengden ord vi uttrykker. De gamle bederne sa det slik: 'Leppenes bønn er bønnens forstadie!' Styrken i vår bønn ligger hverken i våre mange ord, eller de rette ordene. Stillhet og tungetalen brukt som bønn kan dessuten, hver for seg, ses på som de mest adekvate svar på Guds uutgrunnelighet og storhet. Ordene våre kommer uansett alltid til kort når det gjelder Gud. Gud er per definisjon alltid større. Det er en erkjennelse vi kommer fram til når vi modnes i bønn. Tungetale er uttrykk for en bønn som ikke forsøker å fange Gud med ordene og si til ham hvordan han skal handle, men lar Ånden lede bønnen på et språk som overgår så vel våre gjennomtenkte som våre umiddelbare formuleringer.

Apostelen Paulus var en språkmektig mann, som behersket flere av samtidens ledende språk. Det være seg hebraisk, romersk og gresk. Likevel talte han mer i tunger, skriver han til den kristne forsamlingen i Korint, enn andre. Selv Paulus kom til kort når han skulle be på noen av disse språkene, derfor ba han i tunger. "Be til enhver tid, i Ånden," skriver han. (Ef 6,18) 

Jeg innledet denne artikkelen ved å skrive om natten - i betydning sjelens natt. Tiden med kronisk sykdom har gjort noe med bønnelivet mitt. Det er enklere. Birgitta av Vadstena har sagt det slik: 'Jo nærmere vi lever Gud, jo enklere blir vi.' I Guds nærvær blir ordene få, jeg har ikke så mye jeg skulle ha sagt i nærvær av Den Hellige Gud. Da hender det at jeg øser ut mitt hjerte i tunger. 

Tungetalen som personlig bønnespråk, del 1

Mange er blitt støtt av tungetale fremført i gudstenester og møter med høyt stemmevolum og med en skjærende, skrikende og gråtkvalt stemme. Meg selv inkludert. Av og til har jeg krympet meg i stolen under slike møter, og håpet at det ikke var møtefremmede har vært til stede. Kanskje er det denne kjødelige bruken som har ført til at tungetalen har forstummet i mange sammenhenger?                      

Jeg tenker på noen ord av Lewi Pethrus disse dagene. Om tungetalen skriver han: "Denne gave hører til den kristne mystikkens innerste område."Når jeg blar gjennom mine notater har jeg funnet ut at jeg i mine bønneseminarer altfor sjeldent har talt om tungetalen som bønnespråk. Det vil jeg forsøke å rette på. For  hvilken gave tungetalen er for vårt bønneliv, når ordene kommer til kort! 

Det er spesielt tre skrifsteder som har satt meg på disse tankene: 

"Om jeg taler med ... englers tunger" (1.Kor 13,1)

"For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstp ham, men han taler hemmeligheter ui Ånden." (1.Kor 14,2)

"For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber ..." (1.Kor 14,14)

Disse tre skriftstedene taler om tungetalen som bønnespråk. Det mest intime bønnespråket. Det som bare er mellom Herren og meg. I 1.Kor 2,9-10 beskriver apostelen Paulus dette slik: "Men, som det står skrevet: Det intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskers hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." Derfor kan Paulus si: "Jeg takker Gud. Jeg taler mer med tunger enn dere alle." (1.Kor 14,18) Hvordan? Paulus bruker tungetalen som bønnespråk!

For meg personlig er tungetalen som bønnespråk og stillhet uløselig knyttet sammen. 

I Romerbrevet gir Paulus uttrykk for det Åndens bønnespråk som rører seg på djupet i oss med ordene: "Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord." En som gjorde seg en slik erfaring var den hellige Patrick av Irland: 

"På nytt så jeg ham be i meg. Jeg befant meg i min kropp, og jeg hørte han be over meg, det vil si, over mitt indre menneske, og han ba det kraftfullt, med uutsigelige sukk. I hele den tiden som det varte var jeg aldeles stum og forundret. Jeg undret på hvem det var som ba i meg. Men mot slutten av bønnen talte han som det var Ånden, og da kom jeg til meg selv og minnet meg om at apostelen hadde sagt: Ånden støtter oss i vår svakhet. Vi vet jo ikke hvordan vår bønn egentlig bør være, men Ånden ber for oss med rop uten ord."

Tungetalen som bønnespråk er djup som roper til djup.

Tilbake til Lewi Pethrus som sa: "Denne gave hører til den kristne mystikkens innerste område."  

Selv opplevde han sin dåp i Den Hellige Ånd på en svært så stillferdig måte. Det skjedde på vei hjem fra Norge. Årstallet er 1902. I sine memoarer skriver han:

"Om bord var alt stille og rolig. Alle sov i sine lugarer. Der sto jeg alene og så solen stå opp av havet. Det storslåtte natursceneriet tiltalte meg meget, og Gud, skaperen og opprettholderen av hele denne vidunderlige verden ble uutsigelig levende og stor for meg. Hans nærhet var så virkelig der jeg sto nedsunket i bønn, at det var som om hele mitt indre smeltet for hans gjennomtrengende, varmende nærvær. Tårene bante seg vei nedover kinnene mine, og jeg opplevde Guds nærvær så virkelig som om jeg hadde sett ham. Mens jeg på denne måten sto fordypet i bønn, talte jeg ord som jeg selv ikke forsto."

Jeg finner det svært interessant at en person som Lewi Pethrus snakker om den kristne mystikken. Enkelte pinsevenner jeg kjenner ville vegret seg for å bruke et slikt begrep. Men ikke Lewi Pethrus. Den kristne mystikken handler om en inderlighet, et stillferdig nærvær av Herren, som oppleves veldig personlig. Vi snakker om et liv på et djupere plan, en inderlig kommunikasjon med Gud.

Den karismatiske vekkelsen, som jeg selv er en del av, begynte som en stille bekk som sildret og skulle bli til en mektig bølge som skyllet inn over de historiske kirkesamfunnene.

Den episkopale presten Dennis Bennett skulle bli en av forgrunnsfigurene. Hans bok: "Gud har mer å gi", ble utgitt på daværende Lutherstiftesens forlag, med forord av selveste generalsekretæren i det daværende Indremisjonen: Torvald Øberg. Bennett forteller i sin bok at et par unge ektepar i hans menighet hadde opplevd å bli døpt i Den Hellige Ånd og fått tungetalens gave. Bennett skriver:

"Jeg hadde ikke det minste begrep om hva det dreide seg om. Jeg oppfattet det som noe emosjonelt."

Men vitnesbyrdene til disse unge ekteparene skulle likevel skape en djup lengsel i hans eget liv. Ikke så mye for tungetalens skyld, men for den forandring han hadde sett i disse menneskenes liv. Neste gang han møtte dem, tok han mot til seg, og ba om forbønn:

"Jeg ba meget stille og følte ikke noe i det hele tatt."

Etter at de hadde bedt i omlag 20 minutter skjer det noe forunderlig:

"Jeg begynte å tale et nytt språk. Jeg konstaterte straks at dette ikke noe psykisk påfunn eller tvang. Jeg lot disse nye ordene komme over mine lepper, og jeg talte av egen fri vilje uten å føle meg tvunget til det. Jeg var på ingen måte fraværende, men var helt og holdent ved mine sansers fulle fem. Det var et språk som hadde grammatikk og syntaks, det hadde bøyningsformer og uttrykkk - og det var meget vakkert! Jeg lot disse nye ordene komme over leppene mine i nesten fem minutter. Og jeg sa til vennene mine: Dette må være det dere kaller tungetale. Men hva er hensikten? Jeg føler ingen ting!"

Dennis Bennett skulle snart skjønne hva som var hensikten. I Apostlenes gjerninger kunne han lese:

"Men dere skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over dere ..." (1,8)

Åndens dåp har en hensikt: kraftmeddelelsen. Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

Å bli seende

Da vi ble født inn i denne underlige, gåtefulle verden, famlet vi i mørket. Vi visste ikke hvor vi kom fra og hvor vi skulle. Men evangeliet lærer oss at til og med blindfødte kan få et klart syn. Og meningen med livet er nettopp det at vi skal ble seende. 

I det niende kapittelet i Johannesevangeliet kan vi lese om en som var født blind. Han ber ikke om å bli helbredet, initiativet ligger hos Jesus, som er kommet til verden for å gjøre blinde seende. Vi trenger ikke bønnfalle ham med kamp og møye om å helbrede oss, akkurat som vi ikke trenger å be solen om å lyse. Å lyse er solens vesen, og det å gi blinde synet igjen, det er Jeau vesen. Den som lar ham gjøre som han vil, blir helbredet for blindheten litt etter litt. 

Det er naturligvis ikke feil å bønnfaløle Jesus om hjelp og om å bli befridd for all vår elendighet. Men det er feil å tro at Jesus ikke legger merke til oss hvis vi ikke roper på ham. Det Johannes vil vise i fortellingen om den blindfødte, er ikke at Jesus svarer når vi roper, men at han er verdens lys. Ingen særlige prestasjoner er nødvendige for at vi skal bli opplyst av dette lyset. Det eneste nødvendige er å ikke avvise lyset, og ikke gjøre motstand.

Den blinfødte satte ikke opp noen hinder mot lyset som ville trenge inn i ham. Men er det ikke det vi ofte gjør? Vi binder et tørkle for øynene, og så blir vi irritert fordi vi ikke ser.

Hvis du vil bli seende, må du slutte å beskytte deg mot det lyset som vil opplyse deg innenfra. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 238 

En forunderlig historie om ville hester og en sang

I fire netter og dager har jeg på grunn av svimmelhet som skyldes Parkinson oppholdt meg i hvilestolen min, nesten ute av stand til å røre meg. I går mens jeg var alene i huset, hadde jeg en underlig opplevelse. En god venn av meg fra Irland - Rodney W. Burton - sendte meg for non dager siden en innspilling han adde gjort med telefonen sin,  hvor han dels på engelsk, dels i tunger, synger inspirert av Den Hellige Ånd over mitt liv. 

Etter å ha lyttet til musikken og ordene  en stund skjer det forunderlige:jeg befinner meg i en vakker dal, hvor det løper masse ville hester, og jeg løper sammen med dem - fullstendig helbredet!

Jeg spiller denn vakre sangen over og over og over igjen.

Og er tilbake i dalen med hestene!

Fordelene ved gudsfrykt

 Fordeler for dem som har ærbødig ærefrykt og hellig frykt for Herren: Salme 25:12-14.

1. Herren vil instruere dem i måten de bør velge.

2. Deres sjel vil forbli i velstand (Guds godhet)

3. Deres etterkommere (frø) vil arve landet (jorden)

4. Herrens hemmelighet (overnaturlig innsikt) tilhører dem

5. Den Hellige Ånd vil avsløre og fremheve dybdene (privilegiene) i hans pakt

Tro mot kallet og tjenesten

Det ble sterkt for meg personlig når Joseph Simon nummer to fra høyre, med mikrofonen i hånden) hilste sin sønn med ordene fra 2.Tim 4,1-5: "Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste."

Sterkt og gripende på to måter: først og fremst fordi det var en far, som ga ordene videre til sin sønn. I Paulus' tilfelle var det en ånelig far som gav stafettpinnen videre til in åndelige sønn, i Josephs tilfelle er David en av hans sønner. Familien er ungarsk, men Joseph har sammen med resten av familien bodd i Romania hvor han har vært pastor for Europas største ungarsktalende baptistmenighet.

Men sterkt også fordi de samme ordene ble lest da jeg selv ble ordinert til pastortjeneste i Det norske baptistsamfunn Langesund i 1996. 

Det er med stort alvor jeg holder fast ved ordinasjonsløftet mitt. Innfor Gud og i nærvær av  den gudstjenestefeirende forsamling svarte jeg ja på å forkynne Guds ord, og være tro til livets slutt. Det akter jeg å holde. For meg i min alder handleer det nå om å fullføre min tjeneste.

Ved pastorordinasjoner og pastorinnsettelse er det mest vanlig å begynne å lese fra vers to: "Forkynn Ordet!..." Men da går vi glipp av noe vesentlig, nemlig den sammenhengen apostelen Paulus setter disse ordene inn i: eskatologien!

Vi avlegger løftet innfor Gud og Kristus, som skal dømme levende og døde - og som kommer igjen! Det er ikke mennesker jeg en dag skal svare for, men Gud. Da hjelper det lite å være mennesker til lags. For meg personlig eer dette bare blitt mer og mer alvorlig, også sett i lys av Jesu snarlige gjenkomst. Må jeg finnes tro mot Guds ord og forkynn i tråd med Guds ord når Han kommer igjen, og ikke å ha stridd troens gode strid forgjeves.

De som kjenner sin Gud vil stå fast og holde ut

Daniel profeterte om en fremtidig generasjon av sterke åndelige forkjempere som ville kjenne Gud ved å observere og oppleve Ham og vil gjøre mektige gjerninger til Hans ære. Daniel 11,32: "Men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut."

Denne profetiske fremstillingen er veldig kraftig i det hebraiske språket. Det betyr å bli styrket med makt for å seire. Den formidler manifestasjonen av overnaturlige begavelser for å være sterk og modig med et resolutt ansikt.

I oss selv har vi ikke disse egenskapene. Guds modige og krigerske egenskaper kommer ved åndelig formidling, gjennom å tilbringe tid med ham i personlig fellesskap.

​Vi er unikt skapt for å møte utfordringene til vår generasjon. Spesielle begavelser, gaver og evner formidles sammen med overnaturlige ønsker som motiverer oss til å svare på behovene og skjebnen som er forordnet for vår generasjon. Bare Kristus i oss er midlet for dilemmaene vi står overfor.

- Paul Keith Davis (bildet). Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Stor glede ved pastorinnsettelse - lovte troskap mot Guds ord

 I går hadde jeg den store gleden og det store privilegiet å få innsette den nye pastoren for Den internasjonale baptistmenigheten i Sandvika, utenfor Oslo. Sammen med pastorer og eldste fra USA, Ungarn, Romania og Storbritannia la jeg mine hender på David Simons og og overga ham til Gud og til den nye tjenesten.

Som et ledd i pastorinnsettelsen ble den nye pastoren, før han ble bedt for, spurt om helt sentrale ting i vår tro: om hans syn på Gud, frelsen, menigheten og om Bibelens inspirasjon og autoritet. David Simon svarte så høyt for hele forsamlingen og lovte troskap mot Gud og Guds ord. Slik burde det være i forbindelse med alle pastorinnsettelser.

Jeg har hatt et vennskapsforhold til Den internasjonale baptistmenigheten i Sandvika i mange år, og til familien Simons. David Simons etterfølger sin far Joseph, om nå flytter tilbake til hjemlandet Ungarn sammen med familien.

Jeg fikk anledning til å overbringe følgende hilsen til den nye pastoren, og hans kone: Bianca:

Dear David!

The very first time I saw you, I had a strong feeling that I was standing in front of the future pastor of IBC. We had not spoken together, but I think that in the first conversations we had I asked you if you had thought about whether you had a calling to become a pastor? The feeling grew stronger as we talked. Today I believe it was God who revealed this to me, so that I could start praying for you.

Today you stand here as an answer to prayers, to mother's and father's prayers, to the congregation's and mine.

Can I get you some good advice on the way forward?

1. Do as God becomes man!

Don't be afraid to show that you are weak and need God. By showing that you are vulnerable, you help the members of the congregation and those who listen to your teaching to be honest with their own lived lives.

2. Be humble

Remember that God opposes the proud, it is the humble who receive grace.

3. Give them Jesus!

The most important thing you can give another person is to give them Jesus, only Jesus. Don't think you're going to show them everything you've learned, be simple, like Jesus.

4. Listen to the Holy Spirit

Do not try to control the Holy Spirit. You are doomed to fail! Let the Spirit loose, and drink deeply of the Spirit yourself, then you will always have fresh water and pass on. Give the Holy Spirit permission to change the program of a service, the theme of your sermon, and the agenda for the day. Prepare for surprises when dealing with the living God. Anyone dealing with God must be prepared for the unexpected.

If I can give you a word from Scripture, it must be this from Joh 3:5: "The wind blows where it wants. You hear it rushing, but you do not know where it comes from and where it goes. This is how it is with everyone who is born of the Spirit.

​

May God bless your life and ministry to the honor of the Lamb of God.

All reactions:

3Arne D. Danielsen, Jon A Haugen and 1 other

Om å kultivere et hjerte for Herren

Salme 9:10 forteller oss "De som kjenner ditt navn, stoler på deg." Venner, la oss gå lenger enn bare å vite om Gud og virkelig bli kjent med hans navn, hans karakter, hans hjerte.

Det er lett å ha et tilfeldig bekjentskap med Herren, men du og jeg ønsker så mye mer! Vi ønsker å dyrke et djupt vennskap med Gud hvor vi opplever hans nærvær daglig.

I Jeremia 24 lover Gud å gi sitt folk et hjerte til å virkelig kjenne ham. For en invitasjon! Han lengter etter at vi skal møte Ham på en intim måte.

Når vi gjør plass til å sitte sammen med Jesus, enten vi er på en rolig spasertur eller i bønnstunder, får vi en gjenklang med skjønnheten i hans natur. Vi føler hans glede, hans tålmodighet, hans visdom, hans godhet mot oss.

Å kjenne Herren betyr å stole mer fullstendig på ham. Det betyr å la ham helbrede våre hjerter og forvandle oss til å bli mer lik ham. Når vi ser Guds herlighet, blir vi forandret.

La oss akseptere Guds invitasjon til å kjenne ham djupt som vår kjære venn. La oss sette av tid til å sole oss i hans nærvær og høre hans hjerte. For dette er selve evig liv - å bli forent i levende forening med Jesus Kristus, vår himmelske brudgom.

Steve Porter/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Gud har ikke byttet ut Israel med Kirken, del 4

Bibelen ble ny og annerledes etter at jeg kom til Israel første gang. Plutselig var Kapernaum, Nasaret, Jerusalem, Cæsarea Filippi, Harmageddon, konkrete steder, ikke bare noe jeg hadde lest om. Bibelen handler konkret om et folk og et stykke land, og besøket hjalp meg til å innse at geografi og historie er vevd sammen. Geografisk sett utspiller de bibelske hendelsene seg i Isaels land; historisk sett handler de om Israels folk. Våre trosrøtter er jødiske, Bibelen er en jødisk bok og vår Frelser er en jøde. Jeg har alltid reagert på fremstillinger av Jesus med en annen etnisk nasjonalitet enn den jødiske. Han er hele verdens Frelser, men han er av Davids rotskudd og ætt.

 Profeten Sakarja så for seg et fysisk sted når han profeterte om fremtidige begivenheter, om hendelser som ennå ligger i fremtiden: "På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør...På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik." (Sak 14, 4 og v.8) Det konkrete stedet er Jerusalem. Vi ser for oss Scopusberget i nord og Oljeberget i sør. Vestover på den andre siden ligger Kedrondalen. Det finnes et paralellsted til dette skriftstedet fra Sakarja hos profeten Esekiel. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt en allegorisk utleggelse av ordene fra Esekiel, hvor predikanten med stor iver har talt om Dobbeltbekken. Det er vel og bra, men profeten Esekiel profeterte om noe konkret som skal skje en dag i fremtiden. "Så førte han meg tilbake til husets inngang. Og se, det kom vann under husets dørterskel mot øst, for forsiden av huset vendte mot øst. Og vannet rant ned fra høyre side av huset, sør for alteret. Så lot han meg gå ut gjennon nordporten og førte meg omkring utenfor, til den ytre porten, til den porten som vender mot øst. Og se, det vellet vann fram fra den høyre siden. Mannen gikk nå mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg vade gjennom vannet, og det nådde meg til anklene..."(Esek 47,1-3) Vi leser videre hvorden vannmassene øker i omfang. Hva er dette tale om? Et fremtidig tredje jødisk tempel. Profeten Esekiel nevner et sted som han kaller 'Arabah'. Det er det hebraiske navnet for Jordandalen, der den sørover utbreder seg mot Akababukten fra det sted der Jordanelvet renner ut i Dødehavet. Fra Tempelberget på venstre side av Dødehavet og Arabah på den østre siden skrevet ned i detalj av Sakarja og Esekiel. Alt passer helt og holdent med beskrivelsen Sakarja og Esekiel gir.

Bibelen gir mening når den leses geografisk og historisk. Vi må passe oss så vi ikke leser noe inn i teksten som ikke står der. Som for eksempel at Bruden skal feire Lammets bryllupsmåltid under Trengselstiden. Skal ikke jødene som blir frelst og alle andre nasjoner som blir frelst under den, få feire Lammets bryllupsmåltid? Tro om ikke dette er rester av erstatningsteologi.

Finsk folkevalgt siktet for å ha sitert Bibelen og for hat mot folkegruppe

Til uken starter rettsaken mot den finske parlamentarikeren Päivi Räsänen, 63 (bildet) fra Kristelig Folkepartis søsterparti i Finland, Kristdemokratene. Finland hevder å beskytte ytringsfriheten, men landets statsadvokat retter seg mot parlamentariker Dr. Päivi Räsänen for hennes tro. Saken har fått stor oppmerksomhet, og burde årvåkes av alle bedende kristne i Norden spesielt, ja, kristne verden over. For det er et spørsmål om ikke denne saken er en test på hva vi har i vente av forfølgelse for vår tro og overbevisning. 

Artikkelen som følger er en oversettelse jeg har gjort av en artikkel skrevet av GRANT ATKINSON, som representerer den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Alliance Defending Freedom, og gir en god oppsummering av denne høyst spesielle saken: 

Over hele verden er ytringsfriheten anerkjent som en av de mest grunnleggende menneskerettighetene. Alle store menneskerettighetstraktater beskytter denne friheten, og ethvert demokratisk samfunn er avhengig av sine innbyggeres evne til å snakke fritt. Som et demokratisk land hevder Finland å beskytte ytringsfriheten. Men statsadvokaten har brukt år på å gjøre det motsatte.

​

YTRINGSFRIHET I FINLAND 

Finland anses generelt for å være et av de frieste landene i verden. Paragraf 12 i Finlands grunnlov garanterer ytringsfriheten for «alle», som beskytter alle menneskers rettigheter «til å uttrykke, spre og motta informasjon, meninger og annen kommunikasjon uten forutgående hindring fra noen».

I tillegg har Finland signert den europeiske konvensjonen for beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Artikkel 10 i konvensjonen sier: «Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne retten skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og formidle informasjon og ideer uten innblanding fra offentlig myndighet og uavhengig av grenser.» Disse beskyttelsene skal tillate alle å uttrykke sin tro fritt.

​

De uttalte beskyttelsene for ytringsfrihet og andre menneskerettigheter har ført til at Freedom House, en organisasjon som måler politiske rettigheter og sivile friheter, har gitt Finland en perfekt 100 av 100 "frihetsscore" i 2022. Poengsummen tyder på at Finland er enda friere enn USA, som Freedom House fikk 83 av 100.

Men til tross for disse høye løftene, har finske tjenestemenn åpenlyst angrepet ytringsfriheten. Det finnes ikke noe klarere eksempel på dette faktum enn handlingene som ble tatt av nasjonens egen statsadvokat mot Dr. Päivi Räsänen.

HVEM ER PÄIVI RÄSÄNEN?

Dr. Päivi Räsänen er lege og folkevalgt i Finland. Hun har sittet som medlem av det finske parlamentet siden 1995, og hun var leder av det kristne demokratiske partiet fra 2004-2015. I tillegg fungerte Dr. Räsänen som innenriksminister fra 2011-2015. Hun har fem barn og 10 barnebarn, og hennes kristne tro er en stor del av livet hennes.

​

Dr. Räsänen er medlem av den evangelisk-lutherske kirken i Finland. I 2019 la hun ut en tweet som stilte spørsmål ved kirkens offisielle partnerskap med LHBT-arrangementet «Pride 2019», inkludert et bilde av noen bibelvers. Men dette enkle uttrykket for hennes tro førte snart til at Dr. Räsänen ble anklaget for en kriminell handling.

HVA SKJEDDE MED PÄIVI RÄSÄNEN?

Som et resultat av innlegget hennes som stilte spørsmål ved kirkens promotering av et LHBT-arrangement, ble Dr. Räsänen anklaget for «hatfulle ytringer». Selv om tweeten forblir publisert på Twitter fordi den ikke brøt med plattformens egne regler for «hatfulle ytringer», begynte Finlands statsadvokat å opprette straffeanklager mot Dr. Räsänen. 

Noen måneder etter at tweeten ble lagt ut, åpnet myndighetene en etterforskning av om det utgjorde en forbrytelse av «etnisk agitasjon». Paragraf 10 i straffeloven i Finland sier at en person kan bli siktet for «etnisk agitasjon» hvis de sprer «en meningsytring eller et annet budskap der en bestemt gruppe blir truet, ærekrenket eller fornærmet på grunnlag av rase, hudfarge, fødselsstatus, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, seksuell legning eller funksjonshemming eller et tilsvarende grunnlag.»

​

Dr. Räsänen nedverdiget aldri noen. Hun stilte ganske enkelt spørsmål ved om kirkens omfavnelse av en LHBT-begivenhet var i samsvar med bibelsk lære, som er hennes rett. Denne ytringsfriheten må beskyttes, spesielt i et land som er stolte av frihet. I stedet søker statsadvokaten å straffe Dr. Räsänen for hennes tro.

Tre dager etter at myndighetene åpnet sin første etterforskning av tweeten, ba statsadvokaten om undersøkelser av en brosjyre Dr. Räsänen hadde blitt bedt om å skrive i 2004 angående kirkens lære om menneskelig seksualitet. Denne etterforskningen førte også til en straffesiktelse mot den lutherske presten, Dr. Juhana Pohjola, leder av Det internasjonale lutherske råd, for å ha publisert brosjyren.

I april 2021 tok Finlands statsadvokat ut tre straffeanklager mot Dr. Räsänen – én for brosjyren fra 2004, én for tweeten fra 2019 og en tredje for å ha deltatt i en debatt om menneskelig seksualitet i et radioprogram fra 2019.

"Jeg kan ikke akseptere at det å gi uttrykk for min religiøse tro kan bety fengsling," sa Dr. Räsänen etter anklagene. «Jeg anser meg ikke som skyldig i å true, baktale eller fornærme noen. Alle mine uttalelser var basert på Bibelens lære om ekteskap og seksualitet. Jeg vil forsvare min rett til å bekjenne min tro, slik at ingen andre skal bli fratatt sin rett til religions- og ytringsfrihet.»

​

SEIER I TINGRETTEN FOR YTRINGSFRIHETEN 

Alliance Defending Freedom International støttet forsvaret til både Dr. Päivi Räsänen og biskop Juhana Pohjola ved en tingrett i Helsingfors. I en enstemmig kjennelse i mars 2022 avviste retten alle anklagene mot dem. Retten fant i kjennelsen at det «ikke var opp til tingretten å tolke bibelske begreper», og den påla påtalemyndigheten å betale mer enn 60 000 euro i saksomkostninger. Dr. Räsänen sa at hun var veldig lettet etter tingrettens kjennelse til fordel for ytringsfriheten.

"Jeg er så takknemlig for at domstolen anerkjente trusselen mot ytringsfriheten og avgjorde i vår favør," sa hun. «Jeg føler at en vekt har blitt løftet av skuldrene mine etter å ha blitt frikjent. Selv om jeg er takknemlig for å ha fått denne sjansen til å stå opp for ytringsfriheten, håper jeg at denne kjennelsen vil bidra til å forhindre at andre må gå gjennom den samme prøvelsen.»

Men Finlands statsadvokat tillot ikke at saken ble avsluttet der.

RIKSADVOKATEN TREKKER UT SAKEN 

Siden tingretten enstemmig vedtok å avvise alle anklager, burde det vært klart at statsadvokaten ikke hadde noen reell sak mot Dr. Räsänen eller biskop Pohjola. I tillegg anbefalte politiet på det sterkeste å ikke straffeforfølges i utgangspunktet. Men i stedet for å godta den klare kjennelsen, besluttet Finlands statsadvokat å trekke straffesak mot Dr. Räsänen og biskop Pohjola inn i et fjerde år.

I april 2022 inngav statsadvokaten offisielt hennes anke av tingrettens avgjørelse. Hun fortsetter å kreve titusenvis av euro i bøter fra Dr. Räsänen og biskop Pohjola, og hun krever at publikasjonene deres skal sensureres – noe som ville være nok et klart brudd på ytringsfriheten.

"Statens insistering på å fortsette denne påtalemyndigheten til tross for en så klar og enstemmig avgjørelse fra Helsingfors tingrett er alarmerende," sier Paul Coleman, direktør for ADF International. «Å trekke folk gjennom domstolene i årevis, utsette dem for timelange politiavhør og sløse bort skattebetalernes penger for å kontrollere folks djupe tro har ingen plass i et demokratisk samfunn. Som så ofte er tilfellet i rettssaker om hatytringer, har prosessen blitt en del av straffen.»

KONKLUSJON

Ytringsfrihet er et integrert parti i ethvert demokratisk samfunn. Alle skal stå fritt til å uttrykke sin egen tro uten frykt for straff fra myndighetene eller sensur.

Mens Finland hevder å beskytte ytringsfriheten, blir to av landets innbyggere straffeforfulgt for å dele sin tro. Finlands statsadvokat prøver å bruke vagt formulerte lover om hatytringer mot dem. Og ved å trekke saken inn i ett år til, bruker statsadvokaten prosessen til å straffe Dr. Räsänen for hennes synspunkter.

Slike angrep på ytringsfriheten kan ikke bli stående. Ingen skal måtte tilbringe år i retten for å uttrykke sin tro. Hvis bibelske sannheter kan bli angrepet i Finland, kan de bli angrepet i andre land også. Det er derfor vi må fortsette å følge lover som eksplisitt beskytter ytringsfrihet rundt om i verden.

​

----

Saken mot Päivi Räsänen er berammet den 22.-24.august 2023.

Gud har ikke byttet ut Israel med Kirken, del 3

Begrepet 'Det nye Israel' finnes ikke i Det nye testamentes skrifter, ganske enkelt fordi det ikke finnes noe nytt Israel. Israel er Israel, og kirken er kirken. Kirken har ikke erstattet eller overtatt eller videreført Guds planer med sitt eldgamle paktsfolk. Gud har fremdeles sine planer med Israel, og jødefolket er på mange måter 'fremtidens folk'. En dag, om ikke så lenge, skal Abrahams, Isak og Jakobs Gud 'gjenreise riket for Israel'. Han har allerede begynt å samle jødefolket fra den store adspredelsen ute blant hedningenasjonene, og kaller dem tilbake til hjemlandet Han med ed har lovet dem. Det nye testamente bruker aldri Israel som et synonym for Kirken eller Menigheten. 

Men det finnes et annet ord i Det nye testamente som er blitt brukt av erstatningsteologene som forsvar for deres syn, nemlig Gal 6,15-16: "For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. Og så mange som går fram etter denne rettesnor - fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!"

Hva betyr så dette? At de som lever etter denne rettesnoren er Guds Israel, enten de er jøder eller hedninger. Vanskeligere er det ikke.

Det er en grunn for at Paulus gjør dette skillet mellom troende med hedensk og jødisk bakgrunn i Galaterbrevet. På den ene siden hadde hedningene blitt kristne ved en enkel, overnaturlig gjenfødelse. De hadde ingen tidligere bakgrunnskunnskap om den ene sanne Gud. På den andre siden, var jødenes tro på Messias høydepunktet i en progressiv historisk utvikling som startet med utgangen fra Egypt og som hadde utviklet seg over mange hundre år gjennom tjenesten til konger, profeter og prester, utvalgt av Gud. 

Vi må ikke glemme at den åndelige tilstanden i den hedenske verden på den tiden da Det nye testamente ble skrevet, var som en åker i sin ville tilstand, uten å bli kultivert. For at en hedning skulle komme til Kristus, betydde det at Gud måtte gripe direkte inn uten at vedkommende hadde vært del av den forberedende prosessen jødefolket hadde vært gjennom. Terminologien som Paulus bruker i Gal 6,15-16 viser med andre ord denne forskjellen mellom troende jøders og hedningers bakgrunn. Felles for begge disse to gruppene var at de hadde hatt et personlig møte med Messias Jesus, som hadde forvandlet deres liv. For hedningenes del grep Gud direkte inn, men for jødene var møtet høydepunktet på en historisk prosess som hadde pågått i århundrer. Derfor passet det godt for apostelen Paulus å kalle dem Guds Israel. Deres tro på Messias representerte oppfyllelsen av Guds hensikt med utvelgelsen av Israel.

fortsettes

Kongressmedlemmer med støtte til Päivi Räsänen - oppfordrer Finland til å opprettholde ytringsfriheten

WASHINGTON – Seksten medlemmer av Representantenes hus utstedte forrige tirsdag et brev til USAs hovedambassadør for internasjonal religionsfrihet Rashad Hussain og USAs ambassadør i Finland Douglas Hickey som svar på finske statlige myndigheters "grusomme og trakasserende" rettsforfølgelse av en langvarig kristen offentlig tjenestemann for å ha gitt uttrykk for sin djupe tro på Twitter.

Brevet oppfordrer Hussain, som president Joe Biden utnevnte i 2021 til å tjene som hans og utenriksministerens viktigste rådgiver i religionsfrihetsspørsmål utenfor USA, til å ta opp bekymringer og offentlig uttale seg på vegne av Päivi Räsänen, et parlamentsmedlem som tidligere fungerte som Finlands innenriksminister.

Kilde: Alliance Defending Freedom

Jeg ber alle som ber til Den treenige Gud, og som opptatt av tros-og samvittighetsfrihet, om å merke seg datoen! 22.-24. august er dagene som er avsatt til ankesaken mot den kristne rikspoilitkeren fra vårt naboland, Finland - Päivi Räsänen

Gud har ikke byttet ut Israel med Kirken, del 2

Hvis det er slik at Gud ikke holder sitt ord med hensyn til Israels land og folk, men har erstattet Israel med Kirken, eller videreført de løfter Han med ed har gitt Israel til Kirken, hvordan kan vi da stole på at Han ikke også forkaster Kirken en dag? Hva er det med Kirken som skulle tiltale Ham til ikke å gjøre det? 

Tanken om at Gud har forkastet Israel eller videreført Guds løffer gitt til Israel til Kirken, er absurd og ubibelsk. En viktig sannhet er vanligvis enkel, og sannheten er at Israel er Israel og menigheten er menigheten. Vanskeligere er det ikke. Der hvor Gud taler i Bibelen om Israel, mener Han Israel, og ikke menigheten. 

På den andre side blir Israel ofte brukt som et forbilde på menigheten: "Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til advarsel for oss...", skriver apostelen Paulus i 1.Kor 10,11. Å fremstille Israel som et forbilde på menigheten, er imidlertid noe ganske annet enn å identifisere menigheten med Israel. Et eksempel på dette er den gripende historien om 'De tørre ben' i dalen, gjengitt i Esekiel 37. Historien om 'de tørre ben' i dalen handlr ikke om 'menighetens gjenopprettelse' eller 'åndsutgytelse og at Gud vekker sitt folk', men må sees i sammenheng med kapittel 36. Begge disse kapitlene hører sammen og handler om at Gud til føre Israels adspredte folk sammen igjen fra verdens fire hjørner, og om nasjonens gjenfødelse nasjonalt og religiøst. Så kan selvsagt 'De tørre ben' i dalen brukes som et forbilde på vekkelse generelt, men det er ikke det fortellingen handler om i utgangsppunktet. Esekiel 36-37 er løfter gitt til Israels land og folk.

Nå skal vi se nærmere på noen vers i Det nye testamentes skrifter som har skapt forvirring, og samtidig med på å skapegrobunn for erstatningensteologien. Disse versene handler om forståelsen av ordene 'jøde' og 'Guds Israel'.Men først litt bakgrunn: 

Ordet 'jøde' forekommer nesten 200 steder i Det nye testamente. To av disse versene er Rom 2,28-29: "For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennessker, men av Gud."

Dette er ikke en utvidelse av ordet 'jøde', slik en del synes å tro og mene, men heller en begrensning. Disse versene handler ikke om at 'vi er alle jøder'.

La oss se nærmere på hva apostelen Paulus vektlegger i disse to versene: Med otdene "har sin ros, ikke av menneesker, men av Gud", spiller apostelen bevisst på den hebraiske betydningen av ordet 'jøde', som er hentet fra navnet til en av Israels stammer, nemlig 'Juda'-stamme. 'Juda' betyr 'lovprisning' eller 'takksigelse'. Historien er som følger: Da Lea fødte sin fjerde sønn kalte hun ham 'Jehudah' og sa: "Nå vil jeg prise Herren". Betydningen av det hebraiske ordet 'Jehudah' - 'jøde', er derfor 'å prise' eller 'rose'. Det Paulus sier her er at hvis du er jøde, skal din ros komme fra Gud, og ikke fra mennesker. Han sier med andre ord at det ikke er nok med å være jøde i det ytre. En sann jøde må ha hjertets rette innstilling for at Gud  skal kunne rose oss.

Så har vi to vers i Åpenbaringsboken som har vakt en viss diskusjon om hva de betyr: "Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik - om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge." (Åp 2,9) "Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg." (Åp 3,9)

Disse versene må sees i lys av to forhold: Først og frremst i samme betydning som apostelen Paulus gjør i Rom 2 med vektleggingen av betydningen av ordet 'Jehudah' og om hvor man får sin ros fra, dernest var de første meniheten utsatt for forfølgelse fra både jøder og den romerske okkupaasjonsmakten. Ved å forfølge menigheten stilte både disse jødene og den romerske okkupasjonsmakten seg ii den ondes tjeneste. Dette handlet derfor ikke om jødene som folk, Dette handlet om enkelte jøder. 

I neste artikkel skal jeg blant annet se på bruken av begrepet 'Guds Israel'.

fortsettes

Gud har ikke byttet ut Israel med Kirken, del 1

Er Israels skjebne oppfylt gjennom Kirken? Er Kirken en erstatning for eller en forlengelse av Israel? Har Kirken overtatt løftene Gud ga Israel? Disse, og flere lignende spørsmål, skal jeg forsøke å besvare - slik jeg ser det - i denne artikkelserien:

Bibelen - forstått som Det gamle- og Det nye testamente opererer med to størrelser som Den treenige Gud åpenbarer seg igjennom: Israel og Menigheten. Begge har sin spesielle utvelgelse, kall og løfter. Det er ting disse to størrelsene har felles, og det eer  ting som er forskjellig fra hverandre. Israel har for eksempel fått et jordisk kall: "For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud  utvalgt for at du skal være Hans eiendomsfolk framfor alle folkeslag på jordens overflate." (5.Mos 7,6) 

I de påfølgende versene får vi også vite hvorfor Gud utvalgte Israel: "Det var ikke fordi dere var større enn alle andre folk at Herren hadde dere kjær og utvalgte dere - for dere var de minste av alle folkene - men fordi Herren elsker dere, og fordi Han ville holde eden Han hadde sverget deres fedre. Derfor har Gud ført dere ut med mektig hånd og løst dere ut fra slavehuset, fra egypterkongen Faraos hånd." (v.7-8)

Menigheten har derimot fått et himmelsk kall: "Vi har en slik Øversteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i Himlene." (Hebr 8,1). Israel har fått en jordisk arv: "Da viste Herren seg for Abram og sa: Din slekt skal Jeg gi dette landet." (1.Mos 12,7) Menigheten har på sin side fått en himmelsk arv: "... til en arv som er uforgjeengelig, flekkfri og uvisnelig, og forvart i Himmelen for dere." (1.Pet 1,4) Israel har fått et løfte om gjenopprettelse og samling i det landet Gud haar gitt dem for evig, se Esek 37.1-14. Menigheten har fått løfte om gjenopprettelse og bortrykkelse til himmelen, se 1.Tess 4,13-18. Guds ord forteller oss at Israel skal bli det ledende folk i 1000-års riket: "For så sier Herren: Bryt ut i jubel for Jakob med glede og rop med fryd over den fremste blant folkeslagene. Forkynn, lovpris og si: Herre, frels Ditt folk, Israels rest." (Jer 31,7) Menigheten skal herske sammen med Kristus i den kommende tidsalder: "Hvis vi holder ut, skal vi også herske med Ham." (2.Tim 2,12

Bibelen er klar, men blant Guds folk har forvirringen vært stor gjennom Kirkens historie. Det skyldes flere ting. Og det begynte tidlig. Istedet for å lese Guds ord slik det står, begynte man tidlig å lese den allegorisk. Det begynte med kirkefedre som Justin Martyr, Ireneus, og ikke minst Oriigines og Augustin, som utviklet en lære som i korte trekk gikk ut på at Kirken hadde erstattet eller videreført Israel i Guds plan. Kirken skulle nå betraktes som 'Det nye Israel' - et begrep som ikke finnes i Den Hellige Skrift. Fra omkring år 400 er Israel som oftest blitt brukt som synonym av ulike bibellærere. 

Senere skulle en helt sentral bibeloversettelse spille en avgjørende rollen for å befeste dette teologiske synet. Jeg tenker på King James oversettelsen fra 1611. La meg gi deg et eksempel på dette: Kapittel 43 hos Jesaja begynner med ordene: "Men nå, så sier Herren som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel..." I King James oversettelsen har oversetterne satt en overskrift som lyder slik: 'Gud trøster kirken med sine løfter.' Et annet eksempel er hentet fra kapittel 44 som begynner med ordene: "Men hør nå, Jakob, min tjener, Israel som jeg har utvalgt..." Men overskriften lyder: 'Kirken blir trøstet.' 

Det er vanlig i mange kristne sammenhenger å lese Det gamle testamentes løfter til Israel, som om de gjelder Kirken eller menigheten. Dermed oppstår det en tro om at Gud har erstattet Israel med Kirken. Men Gud har aldri sviktet de løftene Han ga til Israels land og folk. De er evige!

fortsettes

Profetisk: Glede midt i store omveltninger

For noen dager siden hørte jeg kakklingen fra en flokk kanadiske gjess som flyr sørover for vinteren. Jeg stoppet det jeg holdt på med og så opp. Jeg så dem krysse himmelen til de var ute av syne og lyd. Hvert år er gjessene mitt første signal om at høsten nærmer seg.

Da gjessene fløy over hodet, kjente jeg at Herren talte til meg ved å bruke gjessene for å få oppmerksomheten min. Herren sa at dette vil bli en annen årstid i vår verden. Det uventede vil komme og fange mange ut av balanse og på vakt. Mens Herren talte, følte jeg at han ba meg om å være forberedt på det som kommer ved å styrke min tro på ham og sørge for at ingenting ble tillatt i hjertet mitt som ikke var i tråd med hans vilje.

Jeg skriver dette for å oppmuntre hver enkelt av oss til å se rundt oss og se indikatorene på en kommende endring i åndelige årstider. 2024 vil ikke være et typisk år. Det vil bli et år med dramatiske endringer på den globale scenen og i Mmenigheten. Styrken som kommer fra vår evne til å oppleve glede midt i uroen, vil bli vårt vitne om Guds nærvær i en forvirret og redd verden.

Da gjessene fløy over hjemmet vårt, kjente jeg glede over lyden av kakklingen deres. For å se indikatorene på en kommende endring i vår verden på områder som politikk, økonomi eller personlige forhold, vil vår evne til å oppleve glede midt i det som kommer være det mest nøyaktige målet på vår åndelige helse.

«For Herrens glede er din styrke» (Nehemja 8:10).

- Garris Elkins/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

​

Antisemittismen må avsløres blant evangeliske 'kristne'

Antisemittismens, erstatningsteologiens og jødehatets groteske ansikt dukker ikke bare opp blant høyre- og venstre radikale, men oggså blant dagens evangeliske kristne. Som dette bildet fra Facebook-siden til en 'kristen' kvinne. Tegningen er typisk for antisemittisk propaganda som fremstiller en mann med umisskjennelige jødiske trekk, og som en grådig finansmann med frimureremblemet på brystet. Med andre ord en direkte kobling til 'Sions vises protokoller', historiens mest kjente løgnhistorie som kobler jødene og frimurerne til en verdenomspennende konspirasjon. 

Og som om ikke dette var nok, legger kvinnen ut følgende profilbilde:

Jødehatet, erstatningsteologien og antisemittismen må avsløres, selv om det er ubehagelig, så jeg fikk følgende svar tibake på mitt spørsmål om hvordan det hang sammen med å være en kristen og spre dete grumse:

"ja jeg tilber ikke staten Isreal...er ikke det samme som at jeg hater jøder ...mener mange krisne er forført bort I fra sannheten og veien og livet pga denne Isreal tilbedelsen ...og er ikke av samme ånd som religiøse jøde kristne ... jeg er født på ny.

Denne falske davidstjernen finner jeg ikke I Guds Ord...det et rotchilds som opprettet staten Isreal og pengesystemet hvor mannan er deres gud ...

Isreal er noe annet enn en Stat - det er Guds folk ...det er de som er født på ny..."

Det hører med til historien at en som trykker 'liker' på kvinnens profilbilde er Hans Jørgen Lysglimt Johansen, kjent norsk jødehater og antisemitt.

Facebook-profilen er ellers smykket med skriftsteder fra Bibelen og med hyllest til Russland.

Zvenigorod's Frelser - Fredsstifteren, del 3

Den mest fremtredende fargen på Rublev's blendende vakre Kristus-ikon er den markante blåfargen på kjortelen som dekker vår Frelsers skuldre. På mange greske og russiske ikoner er Kristus malt med en rød tunika, som er dekket av en bkl kappe. Den røde fargen representerer Kristi guddom, blåfargens hans menneskelighet. Kristus - det guddommelige Ordet er kledd av Gud i menneskelig kjød.

Andrej Rublev følger dette fargesystemet, men hans blåfarge er skarpere og klarere enn på mange andre Kristus-ikoner. Den klare azurblå kappen lar oss se enda tydeligere Guds menneskelige ansikt. 

Det er en overraskende mildhet i Kristi ansikt - ulikt andre bysantinske Kristus-ikoner. Rublev's Kristus-ikon er en sjeldeen blanding av eleganse og styrke, ømhet og fasthet. 

De fleste ikoner av Kristus, både greske og russiske - med unntak av de koptiske og tildels de rumenske - uttrykker ærefrykt, og strenghet. De understreker skjønnheten i Guds majestetiske vesen på en måte som gjør at man uvilkårlig vil kaste seg til gulvet i tilbedelse og ærefrykt. Man ser sin egen uverdighet i Kristi nærvær, og man minnes apostelen Peters ord. "Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann."

Men det er annerldes med Rublev's Kristus-ikon: 

For meg ser det ut som om Kristus har steget ned fra sin trone, berører vår skuldre og inviterer oss til å SE HAM - OG HAM ALENE.

Dette ikonet fremkaller en følelse av kjærlighet, ikke frykt. "Den fullkomne kjærligheten driverr frykten ut," skriver apostelen Johannes.

Og det er akkurat slik jeg ser meg selv foran dette ikonet, som elsket. Elsket med ømhet.

----

Selv om tilbakemeldingene er få på disse artiklene om ikoner som har betydd mye for meg, kan det hende at jeg skriver noen til senere. Jeg håper noen blir velsignet av å lese dem, for her deler jeg mitt hjerte og djupe åndelige sannheter.

Om å ransake seg selv

Husransakelse, er det noe som heter, og det er nødvendig med jevne mellomrom, for å kunne avdekke skjulte synder. Jo lengre man lever, jo mer av sin synd blir er klar over. Hjertet er svikefullt, og apostelen Paulus skriver derfor med god grunn følgende: "Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner der ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven." (2.Kor 13,5) Paulus gjentar denne formaningen i Galaterbrevet: "La enhver prøve sin egen gjerning!" (Gal 6,4a) Vi oppfordres også til å granske oss selv når vi skal ta del i Herrens måltid: "La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret." (1.Kor 11,28)

I går skrev jeg om måneden Elul som er den 12 måneden i den sivile jødiske kalenderen, og den sjette i det religiøse året. Måneden Elul er en måned for ransakelse for den som tar troen på alvor, og den leder hen mot de høyhellige profetiske høytidsfestene som finner sted om høsten, og er en forberedelse av disse. 

Kong David ba om at Gud måtte ransake ham. Han både innleder og avslutter Salme 139 med denne bønnen: "Herre, du ransaker meg og kjenner meg." (v.1) "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" (v.23-24) Det første verset oversettes slik i Amplified Bible: "Herre, du har gransket meg nøye og du kjenner meg."

Dette er en selvprøve: "Prøv DERE SELV!" Mange er så opptatt av 'de andre', hvordan det står til med dem, at de helt glemmer sin egen åndelige tilstand. Hva r så målestokken? Hva skal vi prøves mot? Guds ord! Det er den eneste målestokken som holdder, og da er det slik at da kommer jeg til kort, og trenger FRELSEREN! Det er god sjelehygiene i å bekjenne sine synder, og kunne motta syndenes forlatelse, ikke på grunn av noe i meg selv, men ene og alene på grunn av Kristi blod.

Profetisk: Måneden som varsler 'den siste basun'

Det siste jeg så før jeg våknet av en drøm i dag tidlig var to ørner som svevde over huset vårt. Ved solens nedgang onsdag denne uken går våre jødiske venner, og alle de som følger den bibelske kalenderen, inn i den mest profetiske tiden av det bibelske året. Det er tiden som leder opp til de profetiske høstfestene. Elul heter måneden og har 29.dager, og samsvarer med august-september i den gregorianske kalenderen, som vi her i vest bruker. Dette er en tid for Bruden til å gjøre seg rede for å møte Brudgommen!

Igjen og igjen hører jeg ordene: "Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6) lyde i den beksvarte natten som omgir oss.

Elul er den 12 måned i det jødiske offisielle året og den sjette måneden i det religiøse året. Ifølge jødisk tradisjon er måneden Elul en tid for omvendelse for de høyhellige dagene 'Rosh Hashanah' og 'Yom Kippur'.Selve ordet 'Elul' betyr 'søke' og jødiske skriftlærde fra det 14.århundre og fremover mener at ordet 'elul' har sammenheng med utsagnet: 'Ani L'dodi V'dodi Li' - 'Jeg tilhører min Elskede og Den Elskede er min', som refererer til Høy 2,16 o handler om den nære relasjonen mellom Bruden og Brudgommen.

Måneden Elul blir sett på som en tid for å ransake sitt hjerte og dra itt hjerte nærmere Gud for å forberede seg til Dommens dag - Rosh Hashanah og Den store forsoningsdagen - Yom Kippur.

Siden Brudgommens komme er varslet så tydelig, burde vi alle bruke denne måneden til å tansake vårt hjerte og forberede oss.

Rabbineren Shneur Zalman av Liadi sammenlignet i en analog, måneden elul md en konge som besøkte sine undersotter før han returnerte til palasset sitt.

Vi merker oss også at hver morgen - med unntak av sabbaten - blåsrs det i shofarer (bukkehorn) i måneden Elul. At det blåses i shofarer hver eneste morgen frem til dagen før Rosh Hashanah, handler om at vår ånd skal vekkes for å granske sjelen for å forberede seg på det som kommer. 

Vi venter på dagen da den siste basunen skal lyde! "Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde..." (1.Kor 15,51-52)