En underlig drøøm om en ortodoks munk

I natt drømte jeg om en ortodoks munk jeg ikke engang visste eksisterte. Det vil si det var to drømmer. Den første er jeg litt usikker på var en drøm, eller et syn. Jeg hadde akkuraat satt meg i hvilestolen min da jeg plutselig så følgende: En mann satt på en stol, og foran ham sto det mennesker i kø for å snakke med ham. Var han en profet? Jeg vet ikke. Jeg stilte meg i kø, og da det endelig var min tur klarte jeg ikke å si noe fornuftig. Det jeg stotret frem var nærmest uforståelig, og det motsatte av hva jeg egentlig mente. 

Så, om natten, drømte jeg at jeg deltok på en stor konferanse eller en samling med masse kristne. Jeg så flere, som jeg hilste på. Men det viste seg at møtene var over da jeg var kommet frem. Jeg dras mot et bokbord, og blant alle bøkene finner jeg noen unnseelige skrifter av ørkenfedrene, og så: en vakker bok. Jeg ser ennå omslaget foran meg! Azurblått hav. En hvit steinkirke. Og tittelen: St.John the Hermit of Crete. Jeg grep den, og våknet.

Hvem var denne hellige Johannes eneboeren av Kreta? Tenk om det ikke eksisterte noen Johannes av Kreta? Jeg hadde aldri hørt om ham før. Så når jeg sto opp googlet jeg navnet, og her er litt av det jeg fant: 

Hellige Johannes ble født og vokste opp i Egypt. Sammen med 35 andre fromme menn dro han til Kypros for å leve i askese. Der ble de kjent for sine evner til å kurere sykdommer. Historiene om hellige Johannes og hans menn nådde de andre asketene på øya, og 39 av disse ble med i gruppen. Etter en stund dro alle videre til Attaleia (Antalya) i det nåværende Tyrkia, hvor ytterligere 24 asketer sluttet seg til dem.

Det asketiske samfunnet, som nå består av 99 menn, ba til Gud om å vise dem et sted hvor de ville kunne leve et tilbaketrukket liv, ettersom de ble møtt med tilbedelse og ære fra mennesker overalt. Av den grunn ba Gud dem gå til Kreta, og i år 1300 seilte de fra Tyrkia mot Kreta. På grunn av en voldsom storm var det umulig å legge til kai ved sørkysten av Kreta, så de snudde for å legge i havn på øya Gavdos. Da stormen hadde stilnet etter 24 dager, dro asketene ut igjen. Men da de skulle gå om bord i skipet, hadde Gud gjort Johannes usynlig, så de dro ved en feiltakelse uten ham. Ved deres ankomst til Kreta fant asketene ut at Johannes ikke var blant dem. De innså at han fortsatt måtte være på Gavdos, og fra stranden ba de ham om å komme. På øya hørte John ropet deres. Han ba en bønn, kastet tunikaen i vannet og seilte – stående på tunikaen – til Kreta på tre timer.

På Kreta dro nå asketene opp i landet, og de slo seg ned i grottene Zoures og Characas nær landsbyen Azogyres, litt nord for Palaiochora.

Fra hulene forkynte de evangeliet til innbyggerne på Kreta, og derfor ble de senere kalt De hellige fedre (Agii Patéres). Til tross for hardt og fysisk krevende arbeid levde de et veldig spartansk liv og levde kun på brød og grønnsaker.

Hvorfor disse to drømmene? Jeg vet ikke. Det er et bønneemne for meg nå.

Drømmen om knappenålene

Natt til søndag drømte jeg om knappenåler! Da jeg våknet spurte jeg Herren om det var noe Han ville si meg med denne merkeelige drømmen, men fikk ingen klarhet i det der og da. Ikke før jeg kom til Grimerud i går, hvor vi hadde et møte i arrangementskomiteen til Den nasjonale bønnekonferansen, hvor jeg sitter. Mens vi ba sammen, spurte jeg igjen Herren, om det var noe Han ville si meg om knappenåler?

Det er en historie som går forut for drømmen om knappenålene, som må fortelles På ettermiddagen lørdag, kom en sterkt følelse av Guds hellighet over meg. En ærefrykt for Gud. Denne følelsen bar jg med meg inn i natten.

Mens jeg er helt stille under bønnestunden mandag, er det som jeg er hensatt til pinsedag i Jerusalem, og jeg lytter til Peters pinsepreken. Da folkemengden hadde lyttet til den, kommer Den Hellige Ånd over dem, og "det stakk dem i hjertet", leser vi.

Slik er også Den Hellige Ånd. Han sørger for å uroe, vekke til live, samvittigheten. Det er ikke alltid fred som kommer når Ånden virker! Han stikker! 

Vi skal tale som Guds ord, sier Guds ord. Ordet er som salt, det svir, av og til. Og det trengs. Derfor er Guds ord anstøtelig. Apostelen Paulus skriver: "Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud, og kan legge festninger i grus. vi river ned tankebygninger, og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud." (2.Kor 10,4-5)

La Den Hellige Ånd skape stikket i samvittigheten, hindre den ikke fra å gjøre jobben sin! Det kommer en tid da folk ikke orker å 'stampe mot brodden', slik Paulus gjorde, mn overgir seg til Gud. Løp ikke etter å forsøke å plastre såret, men la Ånden få gjøre sin gjerning!  Vi må slutte å være så redde for Guds ords virkning på menneskers hjerter, ved å unnskylde hvor radikalt Guds ord er.

Profetisk: Måneden som varsler 'den siste basun'

Det siste jeg så før jeg våknet av en drøm i dag tidlig var to ørner som svevde over huset vårt. Ved solens nedgang onsdag denne uken går våre jødiske venner, og alle de som følger den bibelske kalenderen, inn i den mest profetiske tiden av det bibelske året. Det er tiden som leder opp til de profetiske høstfestene. Elul heter måneden og har 29.dager, og samsvarer med august-september i den gregorianske kalenderen, som vi her i vest bruker. Dette er en tid for Bruden til å gjøre seg rede for å møte Brudgommen!

Igjen og igjen hører jeg ordene: "Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6) lyde i den beksvarte natten som omgir oss.

Elul er den 12 måned i det jødiske offisielle året og den sjette måneden i det religiøse året. Ifølge jødisk tradisjon er måneden Elul en tid for omvendelse for de høyhellige dagene 'Rosh Hashanah' og 'Yom Kippur'.Selve ordet 'Elul' betyr 'søke' og jødiske skriftlærde fra det 14.århundre og fremover mener at ordet 'elul' har sammenheng med utsagnet: 'Ani L'dodi V'dodi Li' - 'Jeg tilhører min Elskede og Den Elskede er min', som refererer til Høy 2,16 o handler om den nære relasjonen mellom Bruden og Brudgommen.

Måneden Elul blir sett på som en tid for å ransake sitt hjerte og dra itt hjerte nærmere Gud for å forberede seg til Dommens dag - Rosh Hashanah og Den store forsoningsdagen - Yom Kippur.

Siden Brudgommens komme er varslet så tydelig, burde vi alle bruke denne måneden til å tansake vårt hjerte og forberede oss.

Rabbineren Shneur Zalman av Liadi sammenlignet i en analog, måneden elul md en konge som besøkte sine undersotter før han returnerte til palasset sitt.

Vi merker oss også at hver morgen - med unntak av sabbaten - blåsrs det i shofarer (bukkehorn) i måneden Elul. At det blåses i shofarer hver eneste morgen frem til dagen før Rosh Hashanah, handler om at vår ånd skal vekkes for å granske sjelen for å forberede seg på det som kommer. 

Vi venter på dagen da den siste basunen skal lyde! "Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde..." (1.Kor 15,51-52)

Gud kom i morgengryet

Etter flere timer med intense kroppslige smerter natt til lørdag, hadde jeg en forunderlig opplevelse i daggryet. Guds hellige nærvær kom inn i rommet. Smertene var borte. Jeg lå helt stille i sengen, og begynte så å drømme, eller var det et syn? Jeg vet ikke: 

Jeg befant meg på en skole. Det var eksamen. Flere av elevene hadde skoleuniform, og den ene etter den andre kom gledesstrålende ut av klasserommet. De hadde bestått eksamen. Alle sa det samme: 'Så lett det var. Prøven var ikke vanskelig i det hele tatt. 

Så var det min tur. Jeg synes ikke prøven var lett. Den var faktisk veldig vanskelig, og jeg klarte ikke å besvare et eneste spørsmål. Men jeg var ikke lei meg. så skjer det merkelige Jeg var fylt av en ubeskrivelig glede. Guds nærvær var påtagelig, og et sterkt lysskjær kom over meg og satte seg på meg. Flere av elevene kom bort til meg, og noen av dem begynte å ta på meg, og de ble med ett så berørte at de gråt. Det var som om det løsnet deler av meg og som de som berørte meg fikk del i. 

Dette skjedde mens jeg opplevde meg selv svært skrøpelig, nesten som om jeg skulle gå i oppløsning. 

Nå, flere timer etter denne sterke opplevelsen, mens disse linjene skrives, er smertene tilbake, ikke så intense som denne natten - men sødmen etter dette nærværet av Gud fyller meg fortsatt. Da kommer meg til å tenke på ordene i 2.Kor 3,5-8:

"Ikke så at vi selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, han som gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses' ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være?"

Vi må ikke sette vår lit til redskapnene >Gud bruker, men til den herlighet Gud så nådefullt har tillatt dem å bære.

Profeti i baksetet på en bil

Jeg har aldri profetert i drømme før - før nå! Jeg satte meg ned og sovnet der jeg satt i stolen i dag formiddag. Så begynte jeg å drømme. Jeg befant meg i en norsk by. Så ser jeg bilen til noen jeg kjenner, som har arbeidet som misjonær i mange år. Bilen står ulåst, og av en eller annen grunn får jeg en tilsyndelse om å sette meg i baksetet. Der sovner jeg, og våkner ikke før bilen er underveis med kvinnen ved rattet. Jeg lurer på hvordan jeg skal få sagt at jeg befinner meg i baksetet på bilen hennes, mens hun kjører, og ikke skremmer henne?

Så hører jeg meg selv si - med rolig stemme: "... (kvinnens navn): Jeg har en hilen fra Herren til deg!"

Kvinnen skvetter ikke, rolig kjører hun bilen til side og sier: 

"Jeg er blakk!"                                                                                                                                          

Jeg forstod med det ssamme hva hun mente. Hun var tom, manglet frimodighet, følte seg liten.

Da hører jeg meg selv si:

"Det er ikke over, (og så kvinnens navn), Herren har fremdeles bruk for deg!"

Så våkner jeg. 

Da bestemmer jeeg meg for å ringe henne dette gjaldt. Hun ble oppmuntret, denne kalde 1.maidagen, med snø i lufta. 

En drøm om sinnets fornyelse

I natt ble jeg vekket av en brummende lyd i det venstre øret, som av mange stemmer. Jeg har tinnitus, men dette var en annerledes lyd. Det kom utenfra, men det var ingen utenfor huset. Så falt jeg i djup søvn og i drømmen befant jeg meg i et rom med flere mennesker til stede. Med ett kjente jeg at jeg hadde noe på hodet, og jeg grep om det og når jeg fikk dette ukjente i mine armer var det er spedbarn. Da hører jeg disse ordene: "Og skikk dere ikke lik med denne verden, MEN BLI FORVANDLET VED AT DERES SINN FORNYES..." (Rom 12,2) 

Da jeg våknet var den brummende lyden borte. 

Kampen står om hva vi fyller vårt sinn med, kanskje mer i vår tid enn noen annen tid, for vår tid er fylt av så mange lyder, så mange inntrykk. Fornyelsen av vårt sinn finner sted ved at vi tar til oss av Guds ord, og lar Guds ords sannhet fylle vårt sinn. Det er det Bibelen kaller 'vannbadet i Ordet...' 

I natt drømte jeg at jeg var naken - og avslørt

 I natt drømte jeg at jeg var naken under et møte med trossøsken som led mye for Kristus. Jeg var til stede på et møte med en undergrunnskirkee et eller annet sted i verden. Vi var få til stede i et ganske stort rom. De sang ikke, bare fremsa ordene stillferdig for ikke å vekke oppmerksomhet. Da opppdager jeg til min store forskrekkelse at jeg er helt naken. Alle de andre har klær på. Jeg kjenner meg avslørt, utilpass og leter febrilsk etter noe å kle min nakenhet med. 

Da oppdager jeg plutselig en Bibel liggende på et bord, og jeg hører ordene: "Kle deg i Ordet"

Jjeg reiser meg skjelvende, går bort til bordet, tar tak i Bibelen og kryper 'opp i' Ordet og skjuler min nakenhet.

Når jeg våkner minnes jeg ordene fra Åpenbaringen: "Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig, og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være kledd i dem og skjule din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se."

Drømmen om vekkelseskappen, del 2

Den walisiske vekkelsen - del 2 av 'Drømmen om vekkelseskappen: 

I gårsdagens innlegg delte jeg den første av to sammenhengende drømmer mottatt av Gina Gholston. Den første drømmen var i juli 2021 og endte med uttrykket: «To Be Continued». Del 2 ble mottatt for en uke siden; Jeg vil dele den drømmen med deg i morgen.

Settingen for den første drømmen var Wales. Evan Roberts, en av lederne for den walisiske vekkelsen, ga vår generasjon kappen han hadde båret i den store utgytelsen. I løpet av drømmen vokste den til en mye større kappe for å skape bredere resultater. Til slutt ble de som mottok den fraktet av Den Hellige Ånd tilbake til Amerika. Hvis du ikke har lest drømmen, vil jeg på det sterkeste anbefale at du tar en pause og ser på torsdagens innlegg. Det vil oppmuntre deg enormt.

Ved å fremheve denne oppvåkningen, forteller Den Hellige Ånd oss ​​ikke at Han vil gjenskape nøyaktig hva som skjedde i den walisiske oppvåkningen. Vi skal heller ikke søke Evan Roberts’ vekkelseskappe. Den Hellige Ånd eier og deler ut kappen. Vi søker Gud, ikke mennesker. Vi skal heller ikke prøve å kopiere det Den Hellige Ånd gjorde i fortiden. Vi kan imidlertid bli inspirert og instruert av det. Og også, ved å hedre det Den Hellige Ånd gjorde da, så vel som innsatsen til dem han brukte, kan vi drikke fra den samme kraft- og salvelsesbrønnen. Ved å bruke denne vekkelsen som et bilde på hva Han er i ferd med å gjøre, sier Gud til vår generasjon: «Jeg er i ferd med å bringe frem en jordrystende, nasjonsforandrende utøselse av min Hellige Ånd. Det vil skape store befrielser, frelse, helbredelser og samfunnsmessig transformasjon.»

Den walisiske vekkelsen

Jeg føler at i dag, før jeg deler oppfølgerdrømmen i morgen, bør jeg fortelle om noen fakta om den walisiske vekkelsen; de vil være hjelpsomme og oppmuntrende. Den Hellige Ånds besøk i Wales i 1904-1905 var utbredt og føltes overalt. Det var virkelig en vekkelse der Gud, som svar på bønn, utøste sitt nærvær ensidig, og uten fokus på noen leder.

Gudstjenestene var fulle, fulle av mennesker, sultne etter å motta fra Herren. Waliserne elsker å synge, og denne vekkelsen ble noen ganger kalt The Singing Revival (Den syngende vekkelsen).

The Bible College of Wales forteller: «Sangen ville gå over i forbønn mens høye rop om 'nåde' steg til himmelen som røkelse. Over hele landet ble det hørt vitnesbyrd om forherdede sjeler som mottok frelse og liv ble forandret. Virkningen av Herrens hånd var tydelig. Historier om domstoler som ble forlatt på grunn av mangel på kriminalitet og barer som ble stengt var vanlig. Underholdning, som fotballkamper, manglet oppmøte da folk var så sultne på Hans nærvær. Salget av lommetestamenter var enormt ettersom folk hungret etter livets brød.

«Det ble fortalt en historie om hvordan hestene i gruvene ble forvirret fordi de ble drevet av menn som brukte banning og spark, men de forsvant. Vekkelsen grep nasjonenpå en slik måte at Western Mail i Cardiff publiserte «Revival Editions.» Hvor ofte ser man religiøse nyheter på forsiden i en nasjonal og sekulær avis? I disse utgavene erstattet vekkelsesnyheter aktuelle saker, og vitnesbyrd erstattet tabloider, og fortalte om hvordan waliserne var mer interessert i Gud og hans rike enn denne verdens anliggender. Baksiden av avisen inneholdt til og med en salme og en oppsummering av antall konverteringer til dags dato.» Utrolig!

Evan Roberts var en av lederne for denne vekkelsen.

Revival-library.org forteller oss: «Det store vendepunktet i livet hans [Roberts] var da han besøkte et møte på Blaenannerch der Seth Joshua forkynte. Han var kanskje den mektigste predikanten i Wales på den tiden og holdt evangelistiske møter over hele nasjonen. I ett møte hørte Roberts evangelisten be 'Herre, bøy oss' og ordene festet seg til hans hjerte og sinn. Den Hellige Ånd sa til Evan: ‘Det er det du trenger.’ Han visste at han måtte vie seg til Gud før Ånden ville komme gjennom hans tjeneste.

«Dagen etter følte han det som om han brast inne i kapellmøtet. «Jeg kjente en levende kraft som gjennomsyret min barm. Det tok pusten fra meg og beina skalv veldig. Denne levende kraften ble sterkere og sterkere etter hvert som hver og en ba, til jeg følte at den ville rive meg i stykker. Jeg falt på kne med armene over setet foran meg. Ansiktet mitt var badet i svette, og tårene rant i bekker. Jeg ropte: "Bøy meg, bøy meg!!" Det var Guds kjærlighet som bøyde meg... for en bølge av fred som oversvømmet min barm... Jeg ble fylt av medfølelse for dem som må bøye meg for dommen, og jeg gråt. Etter det ble menneskesjelens frelse høytidelig imponert på meg. Jeg følte meg tent av ønsket om å gå gjennom hele Wales for å fortelle om Frelseren.'

«Vekkelsen startet i sør og noen dager senere brøt ut også i nord; i løpet av få uker hadde den spredt seg til alle deler av Wales som en præriebrann. Folk begynte å strømme til kirkebyggene. Noen ganger ble alle kirkene i en by fylt med mennesker, opptil 24 timer i døgnet. Noen steder var det forkynnelse, andre steder var det bare sang og vitnesbyrd, andre steder ble det bare ledet folk til å be høyt.

«Den nasjonale sysselsettingen var først og fremst i kullgruvene. Dette var steder med fryktelig ugudelighet, med mye banning, spott og gambling. Men nå ble det holdt gudstjenester hundrevis av fot under jorden. Noen ganger samlet 300 menn seg for å høre opplesning av Skriften, synge salmer og be bønner.

"Av vekkelsens resultater var en av de mest fantastiske effektene på domstolene i hele Wales. Kriminelle saker ble redusert til et minimum. Lister over domfellelser ble til ingenting. Dommerne hadde, i stedet for de vanlige lange listene over saker som ventet på rettssak, blanke ark, uten et eneste navn.

"En avisrapport sa: 'Sannelig har Gud besøkt sitt folk i Wales. Det er ikke snakk om at én by skal vekkes, men at hele fyrstedømmet står i brann. Politidomstolene er inaktive, familiefeider fredes, gammel gjeld betalt, familiealteret gjenreist, og bibelstudier blir en lidenskap. Dette er Guds finger. Ikke bare har den en stor plass i de religiøse ukebladene, men de viktigste Cardiff-tidsskriftene gir spalter til Revival hver dag, og noen av Londons viktigste aviser gir en hel spalte hver morgen.»

«Men fremfor alt var det konvertittene, hundrevis av dem! Etter noen få uker var det 10.000, og etter et par måneder var det 30.000. Da 6 måneder hadde gått var det over 70 000 nye kristne og etter 9 måneder steg tallet til rundt 100 000 nye konvertitter. «Snart spredte vekkelsen seg til andre steder i Sør-Wales. Team av unge mennesker hjalp predikanter som Roberts, Sydney Evans, Seth Joshua, Joseph Jenkins og R.B. Jones. Vekkelsen tok deretter tak i Nord-Wales. I løpet av seks måneder hadde 100 000 kommet til Kristus!

«Den walisiske vekkelsen var snart det viktigste samtaleemnet i hele den kristne verden. Uansett hvor nyhetene ble delt, så det ut til å forårsake lidenskapelig bønn og begynte å tenne vekkelsesbranner overalt. Kristne over hele Storbritannia henvendte seg til bønn, og medlemskapet i kirken økte over hele landet.

«I Skandinavia ble en nåværende vekkelse tent til en mektig flamme, som et resultat av den walisiske vekkelsen. Tyskland ble på samme måte påvirket da flammen spredte seg over Europa. Østerrike, Polen, Slovakia, Ungarn, Balkan og Russland opplevde oppvåkninger.

«USA følte ettersjokket etter den walisiske vekkelsen nesten alle steder. Bønn, overbevisning om synd og omvendelse skjedde spontant, noe som resulterte i uvanlig kirkevekst. I 1906 ble den moderne pinsebevegelsen født på Azusa Street, i Los Angeles, etter en rekke lokale vekkelser gjennom 1905. Nyhetene om den walisiske vekkelsen hadde oppmuntret til mer bønn og plutselig kom Den Hellige Ånd ned. Det ble holdt daglige møter de neste tre årene. Besøkende strømmet dit for å fange Åndens kraft, og de ble ikke skuffet. Ingen kunne ha forestilt seg at dette var begynnelsen på den største og mest effektive misjonsbevegelsen verden noen gang hadde sett.

«Nesten ingen land i verden ble ekskludert fra effekten av denne utrolige vekkelsen. Nesten hver nasjon, på hvert kontinent, mottok ny kraft fra himmelen, og en ny lidenskap for bønn og de tapte. Hundretusener kom til Herren.»

fortsettes

Tenk vekkelse! Tenk mirakler! Tenk ild!

Denne helgen var jeg i California med vennene våre, Jim og Andrea Lafferty, og forbedere fra hele staten. Gud har ikke gitt opp California. Jeg var der for å oppfylle noe av det Den hellige ånd har vist meg i de siste drømmene, hvorav en vil jeg dele om et øyeblikk.

Etter en mektig gudstjeneste i Costa Mesa dro jeg søndag morgen til Azusa Street for å fordjupe meg i det som skjedde da Den Hellige Ånd ble utøst der i 1906, som startet en ny æra med Rikets aktivitet på jorden. Jeg hedret det Han gjorde og de som han gjorde det gjennom, ba ham fordjupe meg i den varige kraften og herligheten og ble gjennomvåt av salvelsen av den fantastiske åndelige brønnen. Det var spesielt, og det var et forsøk på å frigjøre «tidens synergi».

Her er en del av drømmen jeg oppfylte, gitt til Gina Gholston i mars 2021:

“I en drøm så jeg først en løper plassert i startblokker, og så begynte han å løpe. Hans "startlinje" var på Interstate 40 ved grensen til North Carolina og Tennessee.

Løperen beveget seg i et overnaturlig tempo. Han løp over Amerika og gikk vestover på Interstate 40. Han løp så fort at føttene hans brant, og han etterlot seg et ildspor bak seg - og brannen slukket aldri.

Han løp til slutten av I-40. Da han nådde California, tok han en venstresving og beveget seg ned til byen Los Angeles. Der, på et bestemt sted, snudde han. Det var da jeg kunne se at løperen var Dutch Sheets. Han hadde nummer 8 festet på brystet. " [Dutch's kommentar: 8 er tallet som representerer en ny begynnelse i Skriften.]

Den 'spesifikke' plasseringen Dutch hadde nådd var stedet for Azusa Street vekkelsen. På dette stedet var det en 'geysir' av både brann og vann som skjøt fra bakken og opp i luften. (Dette minnet meg om Red River Meeting House Dream.)

Dutch gikk bokstavelig talt inn i geysiren, ble mettet av vannet og bar også ilden over ham da han dukket opp. 

Da han kom ut av geysiren, bøyde Dutch seg litt, gjorde hendene om til en trakt og ropte av hele sin kraft et ord veldig langt og høyt: ‘ILD!’ Han erklærte dette over nasjonen.

Umiddelbart ble lyden Dutch utøste forsterket og rullet ut i bølge etter maktbølge som reiste over hele USA - alle femti delstater. (Jeg så ikke dette i alle delstatene, men jeg visste at det skjedde!)

Dutch tok seg deretter tilbake til Interstate 40 og begynte å løpe tilbake mot øst. Jeg kunne se at brannen fortsatt brant der han tidligere hadde løpt på den vestgående siden av I-40. Føttene hans brant fremdeles, og han etterlot igjen et ildspor bak seg. Han forlot nå også et spor etter vannet han hadde blitt mettet med på Azusa Street -stedet ... ”

Jeg vil dele resten av drømmen når den går i oppfyllelse. Og jeg VIL gjøre det!

Vekkelsesbrannene har allerede begynt å brenne i Amerika. Selv om de er små - de er bare begynnelsen - begynner de likevel. I en annen ny drøm sa Den Hellige Ånd at vekkelsen ville begynne med bønn, deretter tenne ledere, spre seg til nasjonene og bli en enestående utøselse av Den Hellige Ånd som inkluderte omvendelser, mirakler, utfrielser og sosial transformasjon. Hele jorden vil brenne med denne rensende, gjenopplivende ilden. Den Hellige Ånd har tydelig vist at dette er en synergistisk konvergens mellom tidligere vekkelser som nå er sluppet til jorden: Wales, Hebridene, First Great Awakening, Haystack, Tennent, Red River, Fulton Street, Cane Ridge, Second Great Awakening, Azusa Street og den karismatiske bevegelsen. De blir alle samlet i en stor strøm.

ILD kommer!

"Tenk annerledes!" Døperen Johannes sa i Matteus 3: 3 (bokstavelig oversettelse). "Himmeriket er nær." Han sa dette fordi Jesus vandret på jorden, her for å forløse planeten fra synden, syndefallet og dets forbannelser. Selv om vi er i en annen fase av planen, er det den samme forløsende prosessen. Kristus har til hensikt å frigjøre stor forløsning. Vi må tenke annerledes. Tenk vekkelse. Tenk mirakler. Tenk ild.

Ja, demoniske ledere og regjeringer prøver å stoppe dette, mørkets makter prøver febrilsk å motstå det. Men Kristus VIL vinne. Golgata garanterer seier og vil ikke bli reversert. En annen manifestasjon av seieren er i gang.

Gjør deg klar for brann! >Forbered deg på innhøsting og gjennombrudd. Ikke bli distrahert av noe satan gjør eller sier. Ikke la deg skremme av ugudelige ledere - Salme 2 er deres bestemte skjebne. La oss proklamere det sammen nå: 

"Hvorfor er hedningefolkene i opprør, og hvorfor planlegger nasjonene det som er nytteløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrster rådslår med hverandre mot Herren og Hans Salvede. Og de sier: La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss! Han som troner i himlene, ler. Herren spotter dem. Så skal Han tale til dem i sin vrede, og harmdirrende skal Han slå dem med angst. Men Jeg, Jeg har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre rådslutningen: Herren har sagt til Meg: Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag. Be Meg, og Jeg skal gi Deg folkeslagene som Din arv, og jordens ender til eiendom. Du skal knuse dem med jernstav. Du skal slå dem i stykker som pottemakerens leirkar. Vær derfor kloke, dere konger! Ta imot advarsel, dere jordens dommere! Tjen Herren med ærefrykt og fryd dere med beven! Kyss Sønnen for at Han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien når Hans vrede et øyeblikk blir opptent. Salige er alle de som søker tilflukt hos Ham." (Salme 2/Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget. Revidert utgave 2017)

- Dutch Sheets/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Gjenåpne overgitte vekkelsesbrønner, del 4

I løpet av de siste dagene har vi sett på en drøm Den Hellige Ånd ga min venn, Greg Hood. Drømmen handler om vekkelser fra fortiden, representert i drømmen av oljebrønner. Brønnene pumpet eller produserte ikke lenger, etter å ha blitt neglisjert og forlatt. De ble kalt "foreldreløse brønner", et begrep som brukes i industrien for å beskrive forlatte oljebrønner. Guds hensikt gjennom drømmen er å avsløre Hans ønske om å fornye vekkelsesbrønner og frigjøre frukten igjen. Den første representerte bønn, den andre en ny ilddåp til åndelige ledere, og den tredje en stor misjonsbevegelse og en verdensomspennende høst. Hvis du ikke allerede har gjort det, oppfordrer jeg deg til å lese de tre tidligere innleggene. I dag skal vi se på den fjerde og siste delen av drømmen.

CANE RIDGE BRØNNEN

Vi fikk ikke stå og se på. Gabriel sa: "Til den neste brønnen!" Vi flyttet raskt til den neste brønnen. Det så ut til å være en vei fra oss. Da vi tok oss dit, kunne vi se at det sildret vann som begynte å dryppe fra forskjellige deler av brønnen. Denne gangen brukte ikke Dutch lommetørkleet til å rengjøre det; han brukte hånden. Da han tørket bort litt gjørmete vann som siver ut av brønnen og rant over den graverte plaketten, sa han: “Dette vannet er varmt; det er Cane Ridge brønnen. Plaketten lyder: 'Vær klar, denne brønnen bryter ofte ut! Det er satt på en tidsbryter! ''

Gabriel sa til Dutch: «Tal ut Herrens timing over denne brønnen. Deklarer det nå! Tiden er nå!" (Rumlingen av bønnens brønn i Fulton Street  ble sterkere etter den andre. Det var så intenst at vi kunne kjenne at bakken ristet!) Dutch tok et skritt fremover, klatret i brønnen og begynte å erklære fra toppen: “DETTE ER HERRENS TID! DETTE ER DEN STORE UTØSELSEN HAN HAR  LOVET! TA IMOT GAVEN DIN,  AMERIKA! VÅKNE FRA DIN SØVN, FOR NÅ ER DIN FRELSE HER! ”

Da Dutch  erklærte dette fra Cane Ridge brønnen, begynte den å svulme opp da den fylte seg med vann, klar til å bryte ut i en geysir. Dutch hoppet ned fra Cane Ridge brønnen, og så snart føttene hans traff bakken, brøt Fulton Street brønnen ut og rystet jorden så mye at den fikk Cane Ridge brønnen til å bryte ut og sendte vannet høyt opp i luften. Vannet som brøt ut fra disse to brønnene begynte å komme sammen til det punktet at vi ikke kunne vite hva som var vann fra Fulton Street brønnen eller det var fra Cane Ridge brønnen. Da det skjøt opp i himmelen, tente vannet skyene over Amerika og oppvåkningsbranner begynte å falle over hele landet.

Gabriel lente seg over til Dutch og sa: "Nå, forvalter vi regnet!"

Den fjerde og siste godt nevnte i drømmen var Cane Ridge. Cane Ridge Revival fant sted i Kentucky i 1801, 32 kilometer eller så øst for Lexington. Folk strømmet inn i tusenvis. "En reisende skrev til en venn fra Baltimore at han var på vei til det" største møtet i sitt slag noensinne kjent "og at" religionen har nådd en slik høyde her at folk kommer fra lang avstand; ved denne anledningen tviler jeg ikke på, men det vil være 10 000 mennesker."

“Han undervurderte, men feilberegningen hans er forståelig. Nattverd (årlige tre-til-fem-dagers møter som ble avsluttet med nattverd) samlet mennesker i titalls, kanskje hundrevis. På disse nattverdgudstjenestene i Cane Ridge virvlet imidlertid noen ganger 20 000 mennesker rundt på området - så på, ba, forkynne, gråt, stønnet, falt. Selv om noen sto ved kantene og hånet, lot de fleste forbløffe seg over Guds vidunderlige hånd.

"Nattverdgudstjenestene i Cane Ridge ble raskt en av de mest rapporterte hendelsene i amerikansk historie, og ifølge Vanderbilts historiker Paul Conkin," uten tvil ... den viktigste religiøse samlingen i hele amerikansk historie. " Det antente en eksplosjonen av evangelisk religion, som snart nådde inn i nesten alle hjørner av det amerikanske livet. I flere tiår var bønnen til leirmøter og vekkelsesmøter over hele landet ‘Herre, gjør det som i Cane Ridge.’ » Cane Ridge banet vei for the Second Great Awakening.

Da vi ankom Cane Ridge Well i drømmen, begynte vannet allerede å sive opp og ut av det. Og det var varmt, oppvarmet av Guds ild! Vi ble fortalt at utbruddene var på en tidtaker, og at vi skulle proklamere over brønnen at tiden var NÅ for en ny utøselse.

Det er av stor viktighet å legge merke til at gjennom hele drømmen ble den første brønnen vi besøkte, brønnen i Fulton Street  høyere og høyere. Dette var forbønnens brønn. Jo høyere og mer intens den ble, jo mer begynte de andre brønnene også å åpne seg. Denne bønnebrønnen ristet bokstavelig talt bakken.

I retning av der engelen, Gabriel sto, besteg jeg brønnen og begynte å proklamere fra toppen. Proklamasjonen  var så kraftig at det er verdt å lese igjen: “Dette er tidspunktet for Herren! Dette er den store utøselsen av Hans lovede utøselse! Amerika, motta gaven din! Amerika, skift gear! Amerika, våkne av søvnen din, for nå er din frelse her! ”

WOW! 

Jeg tror at med hele mitt vesen er dette sant. Den store vekkelsen vi har ropt etter er over oss. Det er på tide! Snakk disse ordene til regionen din. Hvis du leder en menighet eller gruppe, snakk dem sammen. Gjør det om og om igjen!

Da vi gjorde det i drømmen, fortsatte trykket under jorden å øke. Da jeg hoppet ned, brøt endelig bønnebrønnen ut, og fikk Cane Ridge til å også bryte ut. De skyhøye geysirene smeltet sammen til en i luften, så tente vannet fra de to geysirene skyene - det er et bilde for deg! - inn i en hellig oppvåkningsbrann, som falt på Amerika!

"Nå, forvaltes regnet!" fortalte Gabriel oss.

Vi vil ha mye frukt og arbeid av Den Hellige Ånd som forvalter i årene som kommer. En vekkelsesbrann er i ferd med å falle over oss. Måtte bønnebrønnen Fulton Street vokse høyere og høyere, Tennents brønn i ledernes hjerter blir varmere og varmere, Haystack -brønnen fra verdensomspennende høst frigjør sine arbeidere, og den oppvåkende brannen fra Cane Ridge og Second Great Awakening eksploderer inn den inn i den tredje. 

-Dutch Sheets/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 7

Det er ikke bare den romerske offiseren Kornelius som ser syner. Peter kommer i en henrykkelse og får også et syn. Hva er så en henrykkelse?

Henrykkelse kommer av det greske ordet 'existemi', hvorav vi får vårt ord ekstase. Ifølge studieutgaven til Bibelen Guds ord innebærer det 'å erstatte individets vanlige sinnstilstand med en høyere, gudgitt tilstand, i den hensikt å gi vedkommende instruksjoner. Dette er på linje med det profetiske løftet om drømmer og visjoner gitt av Den Hellige Ånd for å fremme Guds frelsesplan.' (Bibelen Guds Ord. Studieutgave, 2018, side 1399).

Ifølge Illustrert Bibelleksikon 'betegner det greske ordet 'ekstasis' en forflytning fra en tilstand til en annen'. (Illustrert Bibelleksikon, bind 3, side 329). På hebraisk stammer ordene 'henrykkelse' og 'profetisk henrykkelse' fra ulike former av verbet 'naba', 'profetere'. Ordene i 2.Kor 12,1-4 gir oss en forestilling om hva dette innebærer. Der skriver apostelen Paulus at han ble rykket opp i den tredje himmel. Han vet ikke om 'han var i kroppen' eller 'utenfor kroppen. Han vet det rett og slett ikke. Han befinner seg et annet sted - les den tredje himmel - men om han var der fysisk eller ikke - vet han ikke sikkert.

Peter er på et konkret sted. På taket til garveren Simon. Han er der i en bestemt hensikt. Han skal be. Det er interessant å merke seg at både den romerske offiseren, som var en gudfryktig mann, og apostelen Peter følger det jødiske tidebønnsmønsteret. Den romerske offiseren ba ved den niende time - altså klokken 15.00, mens Peter på det tidspunktet han befinner seg på dette hustaket befinner seg der ved den sjette time - altså klokken 12.00.

Lukas, som skriver dette, nevner spesielt at Peter befinner seg på hustaket - hvor det er stille - for å be: "Dagen etter, mens de var på reise dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette time." (Apg 10,9)

Med andre ord: Apostelen Peter ba tidebønner!

Det andre vi merker oss er at når vi søker Gud må vi være forberedt på det uventede!

Det er Gud selv som bryter inn i Peters tidsplan for dagen. Peter opplever en profetisk henrykkelse, og det han ser er slett ikke noe han forventet å se. Når Gud gir oss drømmer, syner eller en profetisk henrykkelse så kan det snu opp ned på alt vi kjenner og det kan absolutt føre oss ut av vår komfortsone. Gud følger sine planer og for at de skal kunne skje hender det at vi må bevege oss utenfor det vi er vant med.

Og dette var Peter ikke vant med eller komfortabel med. Han får se et syn av urene dyr som kommer ned fra himmelen, og fordi dette er et brudd på hans jødiske tradisjon, nekter han å ta imot det. Tre ganger skjer det uventede. Og Peter er slett ikke klar over hvordan han skal tolke det som har skjedd med ham.

Her har vi noe å lære alle sammen:

1. Har vi med Gud å gjøre må vi være forberedt på det uventede.
2. Han kan ta oss ut av vår komfortsone.
3. Vi kan bli usikre og i villrede på hvordan vi skal tolke et syn. Det kan ta tid før vi forstår hva Gud er ute etter.
4. Han kan forpurre våre planer og vi kan komme til å måtte endre dem.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 6

Som jeg skrev i forrige artikkel er syner, drømmer og henrykkelser, en del av Den Hellige Ånds språk. Livet med Den Hellige Ånd er helt naturlig overnaturlig!

Nesten fra begynnelse til slutt er Bibelen full av drømmer og visjoner, og historien om mennesker som hadde dem. Tar vi bort disse eksemplene mister vi mye av, ikke bare underne, men også den djupe visdommen de representerer. For Gud taler gjennom disse synene og drømmene, og avdekker for oss ofte fremtidige hendelser, som ikke bare berører enkeltpersoner, en nasjon, men også nasjoner. Elihu, en av Jobs venner, sier det slik:

"For Gud taler både på den ene og den andre måten, uten at mennesker får tak i det. I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer på sitt leie, da åpner Han menneskenes ører og besegler rettledningen de får ..." (Job 33,14-16)

I 4.Mos 12,6 leser vi at drømmer og syner er en naturlig del av en profets liv:

"Da sa Han: Hør nå Mine Ord: Hvis det er en profet iblant dere, gjør Jeg, Herren, Meg kjent for ham i et syn. I en drøm taler Jeg til ham..."

I Joel-profetien som apostelen Peter siterer på pinsefestens dag i Jerusalem, kommer dette klart frem:

"Deretter skal det skje at Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal drømme drømmer, og deres unge menn skal ha syner." (Joel 3,1)

Så i etterdønningene av pinsen - den tiden vi nå lever i - burde det være helt naturlig overnaturlig at menn og kvinner profeterer, drømmer drømmer og har syner.

Drømmer og syner er av samme slag, den ene i sovende, den andre i våken tilstand. La meg gi deg et eksempel fra Daniels bok:

"I babylonerkongen Belsasars første regjeringsår hadde Daniel en drøm og fikk se syner som for gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Siden skrev han ned drømmen ..." (Dan 7,1)

Profeten Daniel snakker om både drømmer og syner som det samme, men de inntreffer enten om natten eller om dagen.

I eksemplet fra Apostlenes gjerninger kapittel 10 og 11, hvor vi befinner oss for tiden i vårt bibelstudium, er det en gudfryktig italiensk offiser som har et syn. Bibelen viser oss at Gud taler gjennom drømmer og syner til alle slags mennesker. De behøver ikke en gang være troende. Profeten Daniels bok gir oss flere eksempler på dette, hvor Gud taler gjennom drømmer i livet til en hedensk konge, og profeten Daniel får tydningen.

I Apg 10 blir vi kjent med offiseren Kornelius, og vi blir kjent med at han på den niende timen av dagen, får et syn. Den niende timen refererer til en av de jødiske tidebønnstimene. Klokken er med andre ord 15.00. I synet får Kornelius se en engel, en av Herrens budbringere. Dette er også en helt naturlig overnaturlig del av nytestamentlig menighetsliv! I vår vestlige kultur handler den kristne troen ofte om læresetninger, og læren er avgjørende viktig, men troen har også en overnaturlig dimensjon, hvor altså drømmer, syner, henrykkelser og engler er en del av det hele.

I mitt personlige liv har drømmer spilt en viktig rolle. Derfor har jeg i mange år ført en drømmedagbok. Her noterer jeg ned drømmen, klokkeslettet og datoen og har alltid penn og papir ved siden av senga, i tilfelle Herren gir meg en drøm. Alle drømmer er selvsagt ikke fra Herren, men noen er det. Selv om jeg ikke alltid forstår hva drømmen handler om, noterer jeg den den og ber over den. Jeg spør Herren vise meg hva drømmen betyr. Dato og klokkeslett kan være viktig å notere, da dette kan ha betydning for å forstå drømmen.

(fortsettes)

En underlig drøm om en arena full av mennesker i bønn

I natt hadde jeg en underlig drøm. Det var tillyst en bønnesamling. I drømmen så jeg en høyde i naturen, som en åskam. Jeg gikk sammen med noen andre opp dit, og kjente at jeg var litt skuffet og nedslått. Hadde liten tro på at det ville komme noen. Så fikk jeg se at det sto mennesker oppover hele åssiden ved løftede hender. Mange mennesker. Kvinner og menn og barn.

Plutselig var jeg på toppen av høyden, og jeg løftet videre opp - over åskammen. Som om en ørn hadde løftet meg. Nå så jeg mennesker på alle sider, og så åpner toppen på åssiden seg og jeg får se ned. Det er en stor sportsarena jeg ser. Fylt til bristepunktet av mennesker Alle med løftede hender i bønn. Unisont.

Jeg tror dette fant sted i Norge. Hvor vet jeg ikke. Når vet jeg heller ikke.

Men jeg tror denne drømmen er fra Gud, derfor velger jeg å gjøre den kjent. Jeg har hatt drømmer som Herren har gitt meg tidligere. En gang drømte jeg en drøm som ble gjenfortalt av tre personer, som ikke kjente hverandre, på tre forskjellige steder: Første gang på Hamar, andre gang i Oslo, tredje gang i Hannover. De tre personene gjenga drømmen uoppfordret til meg, med få dagers mellomrom. Jeg hadde ikke delt drømmen med noen. De tre kom fra tre forskjellige land. Drømmen gikk bokstavelig talt i oppfyllelse en tid etterpå. Den gangen var det en advarsel fra Gud.

Denne gangen tror jeg det handler om noe stort Gud har på gang.

Jeg tror Gud taler gjennom drømmer. Bibelen er full av eksempler, og gir et løfte til 'gamle menn': "Deres gamle menn skal ha drømmer ..." (Joel 3,1)

Billedtekst: Illustrasjonsfoto: Det var dette jeg så i drømmen.