tirsdag, august 14, 2018

50.000 døpt på 38 år

Saddleback Church, hvor Rich Warren er hovedpastor, har passert en milepæl. Siden starten av menigheten for 38 år siden har 50.000 mennesker kommet til tro og latt seg døpe. Det skjedde forrige søndag.

Pastor Warren forteller at de gjennomsnittlig har døpt fire mennesker hver eneste dag. Det er litt av et mirakel.

Saddleback er en del av Sørstatsbaptistene. Dåpstallene for dette kirkesamfunnet er derimot ikke like hyggelige. Der har de flere år på rad opplevd nedgang i antall døpte. I fjor ble 254.122 døpt, hvilket er en nedgang på 26,5 prosent fra 2007. Selv om en kvart million mennesker er et anseelig tall, så opplever mange sørstatsbaptister dette som en stor sorg. Derfor er det ekstra oppmuntrende at Saddleback stadig ser nye mennesker komme til tro, og at disse lar seg døpe.

En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm. For andre gang på noen uker drømmer jeg om løver. Det vil si en bestemt Løve. Og jeg som aldri har drømt om løver tidligere.

I drømmen blir det gitt meg et kjempesvært puslespill. Som et stort vakkert landskap. Jeg står foran dette landskapet, og beundrer det. I landskapet befinner det seg også en rekke dyr av ulike slag. Så er det som om noen overrekker meg puslespillet, som er så stort at jeg som står foran det blir ganske liten. Det er et tydelig puslespill, slik du ser det med oppmerkede biter i ulike størrelser.

Så, rett foran mine øyne brekkes bitene opp, og landskapet blir levende Det er plutselig blitt til et ordentlig landskap med levende dyr. Da er det at jeg ser den: EN MAJESTETISK LØVE.

Den vandrer inn i landskapet som om den eier det. Så vakker. Så fantastisk å se.

Så hører jeg ordene:

LØVEN AV JUDA HAR SEIRET!

Og det kommer en djup fred over hele landskapet.

Det står også et vakkert dikt på dette bildet. Klarer du ikke å lese det, klikk på bildet for å få det forstørret.

Den Hellige Ånds gjerninger, del 2:

En av de bemerkelsesverdige tingene som inntreffer pinsedagen i Jerusalem er at de som blir vitne til at Den Hellige Ånd blir øst ut er at de forstår det som blir sagt av apostlene: "Da ble de alle forskrekket, undret seg og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere? Og hvordan kan det da ha seg at vi hører, enhver av oss på vårt eget språk, det som vi ble født inn i? Partere og medere og elamitter, de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappedokia, Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyrene, besøkende fra Rom, både jøder og proselytter, kretere og arabere, vi hører dem alle tale på våre egne språk om Guds underfulle gjerninger." (Apg.2,7-11).

Leser vi videre i Apostlenes gjerninger finner vi den nådegave som kalles "tungetale" i betydningen et forstått språk, som her i Apg.2, men tungetalen omtales også av apostelen Paulus som det å tale "hemmeligheter i Ånden." Jeg skal komme tilbake til hva det siste betyr.

I går leste jeg noe som den angelikanske presten, Andrew White (bildet), forteller på sin Facebook-side:

Hans mor har vært igjennom en tøff tid med et lengre opphold på sykehus. Hun har vært svært deprimert og mistet håpet. Hans kone dro for å treffe henne. Andrews kone forteller at hun ønsket å be sammen med henne og synge i tunger. Moren sa at hun dessverre ikke kunne fordi hun i flere måneder ikke har vært istand til å synge. Men når Andrews kone begynte å synge i dette himmelske språket i noen få minutter begynte plutselig Andrews mor å synge på perfekt fransk. Nesten som en opera!

"Men min mor kan ikke et eneste ord på fransk! Min kone derimot snakker flytende fransk og hun kan fortelle at min mor sang om Guds kjærlighet: Voici l'amour voici mon Dieu"

På norsk blir det: Her er kjærlighet, her er min Gud.

Andrew White forteller at Guds hellige nærvær fylte rommet og de to kvinnene ble overveldet.

Historien Andrew forteller er sterk, men det finnes flere eksempler hvor kristne har talt i tunger uten å vite at de har snakket perfekt på et fremmed språk de ikke kan. Om mine lesere har opplevd noe slikt, må dere gjerne fortelle om dette i kommentarfeltet på Facebook om vi er venner der. Hvis ikke kan du skrive til meg: bjornolav58@gmail.com Vi trenger å fortelle hverandre om Guds undergjerninger.

fortsettes

mandag, august 13, 2018

- Trump har ikke forandret noe som helst

Shane Claiborne (bildet) har nylig vært i Sverige og har satt spor etter seg. 20 år etter at han startet den nymonastiske kommuniteten "The Simple Way", lever han fortsatt i dette bofellesskapet, og har gjort seg noen erfaringer med det - og med Donald Trump's Amerika.

I et intervju med svenske Dagen sier Claiborne:

"Trump har egentlig ikke forandret USA, men han har åpenbart hva vi er for slags land. Hans presidentskap har heller ikke forandret hvite, evangelikale kristne, men åpenbart hva de tror og tenker. Så mye av Trumps politikk er antitesen til Jesu budskap."

Claiborne mener utviklingen i USA er veldig urovekkende. Han forteller om sin kone som er lærer for niendeklassinger, og de er redde for fremtiden. Men han ser også lys i tunnelen, idet mange engasjerer seg og tar til gatene.

"Vi må fortsette å tro at det glade budskapet om Jesus fortsatt gjelder her og nå. At vi kan bli en bevegelse som viser Jesu kjærlighet i alt vi gjør og blir kjent for vår kjærlighet, ikke først og fremst for vår lære," sier Claiborne, som har deltatt på sommerfestivalen Frizon.

Når det gjelder hva han har lært om kommunitetslivet disse 20 årene, mener Claiborne at de har gapet over for mye og har lært seg til å gå fremover i et mer sakte tempo. De har lært seg at alt tar mer tid enn det de tror, og at det er viktig å slå røtter.

Hele intervjuet kan leses her:

http://www.dagen.se/nyheter/shane-claibornes-karlek-till-frizon-bestar-1.1184770

Hjemme hos Herren

Med bare noen få dagers mellomrom har to markante skikkelser i norsk kristenhet fått hjemlov: Norvald Yri (bildet) og Oddvar Tegnander (bildet), den ene lutheraner, den andre pinsevenn, men begge det vi kaller 'bibeltroende' kristne.

Norvald Yri døde i går. Han var en av oversetterne av den bibelutgaven som fikk navnet Bibelen - Guds ord, utgitt første gang av Bibelforlaget i 1997 og siste gang revidert i 2017. Yri oversatte også Det nye testamente til nynorsk i 2015.

Han ble utdannet ved Fjellhaug skole, ble cand.theol fra Menighetsfakultetet og fikk en doktorgrad i faget misjonsteologi fra det anerkjente Fuller Theological Seminary i USA. I mange år arbeidet han som lærer og forsker ved Fjellhaug, ved siden av et sterkt misjonsengasjement, ikke minst i Tanzania. Han var medlem av Den norske Lausanne-komiteen, misjonssekretær for Latin-Amerika for Norsk Luthersk Misjonssamband, prestelærer i Afrika, gjesteprofessor i USA og forfatter av en rekke bøker. Han er kjent for sin bibeltroskap og var en tydelig stemme i en uklar tid som vår. Hans forkynnelse var Kristus-sentrert.

Oddvar Tegnander er kanskje først og fremst kjent for sin store interesse for eskatologien. Han skrev en rekke bøker om tidens tegn og Jesu gjenkomst, og om Israels plass i det profetiske ordet. Helt siden han var en liten gutt forkynte Oddvar Tegnander Guds ord. Han var forstander for flere pinsemenigheter, startet opp Bethel-seminaret i Trondheim og var rektor for bibelskolen i Sarons dal.  Også Oddvar Tegnander markerte seg med en klar og tydelig stemme i viktige teologiske spørsmål, og hadde en sterk overbevisning om familievekkelse i tiden før Jesus kommer igjen.

Nå er de begge hjemme hos Herren. Savnet etter dem vil bli stort, først og fremst for deres aller nærmeste, men også i norsk kristenhet. Hvem tar nå opp fanen og løfter frem troskapen mot Bibelen?

Løpet er endt, seierskransen fortjent!


Den Hellige Ånds gjerninger, del 1

Vi skal ikke lese mye i Apostlenes gjerninger - vår første kirkehistorie - før vi oppdager at et overnaturlig liv - med tegn og undergjerninger - hører med til det normale. Vi derimot - og da snakker jeg i all hovedsak om oss i Vesten - er det normale blitt unormalt! For mange av oss er det heller oppsiktsvekkende når vi opplever under og guddommelig inngripen. Men når vi leser om urkirkens erfaringer av guddommelig ledelse, helbredelser, sterke bønnesvar, skaper det en djup lengsel hos mange av oss.

Vi skal heller ikke lese mye i Apostlenes gjerninger før vi oppdager at hemmeligheten til dette guddommelige livet er Den Hellige Ånd. Boken burde heller ha blitt kalt: Den Hellige Ånds gjerninger.

Den kristne menigheten fødes i bønn på Øvresalen, og døpes i en dåp i Den Hellige Ånd pinsedag i  Jerusalem. Det gikk ikke ubemerket hen:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind som fylte hele huset der de satt. Så viste det seg tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale..." (Apgj 2,1-4)

Litt senere i denne vår første kirkehistorie leser vi om vekkelsen i Samaria. Den var kjennetegnet av store folkeskarer som blir vitne til tegn og undergjerninger som ledsager forkynnelsen av evangeliet. Lukas forteller oss at "mange som var vanføre og lamme, ble helbredet." (Apg 8,4) Og mennesker med urene ånder ble satt fri.

Men det var likevel noe som manglet.

Når apostlene som var i Jerusalem, fikk høre om vekkelsen i Samaria sendte de Peter og Johannes dit. Vi leser fra Ap.gj.8,15-17: "Da de var kommet ned ba de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem og de fikk Den Hellige Ånd.

I denne serien skal vi se litt nærmere på Den Hellige Ånds gjerning og spesielt det som kalles dåpen i Den Hellige Ånd. Men la meg før vi går videre gjenfortelle noe Randy Clark forteller i forordet til boken om Kina-misjonæren Dennis Balcombe:

Randy Clark forteller at han ved en anledning møtte syv av topplederne for et av de mange nettverkene til undergrunnskirkene i Kina. Disse syv mennene hadde ledet mange til Kristus. Nettverket de var ledere av besto nå av 25 millioner troende. Selv om de hadde begynt sitt evangeliseringsarbeid på begynnelsen av 1970-tallet, var omlag 80 % av disse 25 millionene kommet til tro på Kristus siden 1988. Randy Clark spurte dem da hva som hadde skjedd i 1988. Deres respons var dette: Dennis Balcombe kom til oss og introduserte for oss Den Hellige Ånd.

Jeg tror at dette er selve hemmeligheten: Om vi ikke er kjent med Den Hellige Ånd, og da mener jeg ikke teoretisk, må vi erfare ham.

(fortsettes)

Billedtekst: Kina-misjonæren Dennis Balcombe ber for kinesere om at de må bli døpt i Den Hellige Ånd.

søndag, august 12, 2018

Selvrettferdig - eller en som framsnakker

De siste ukene har tenkt mye på noe den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer skrev. Ordene hans er radikale og utfordrende:

"Den selvrettferdige dømmer andre, men den som er rettferdig ved tro, tjener andre."

Etter hvert som årene går reagerer jeg mer og mer på begrepene "oss" og "dem". Som om "oss" stiller i en egen klasse. Les: de som lykkes, de som får det til, de som ikke er som andre.

Jeg leser nettsider hvor det snakkes om "vi kristne" og "frelste". I motsetning til "ikke-kristne" og "syndere".

Dette "språket" er problematisk. I hvert fall når det brukes på en slik måte at vi fremstår bedre enn andre. Som selvrettferdige.

Kan vi ikke bare være mennesker? Mennesker har det til felles at de kan snuble og falle. Livet kan bli for tøft og vanskelig. Det kan gå i stykker. Det gjør det for både kristne og ikke-kristne. Og vi trenger alle noen som kan gå ved siden av oss når livet butter imot, når livet ikke henger på greip. La oss øve oss i å framsnakke hverandre, og tjene hverandre.

Økende forfølgelse av kristne i Indonesia

Når det gjelder forfølgelse har Indonesia generelt vært mindre fiendtlig overfor ikke-muslimsk tro, i det minste frem til i år. Bruce Allen, som representerer Foursquare Mission International, en del av den internasjonale pinsebevegelsen, forteller at kristne i Indonesia opplever en økende grad av press fra samfunnet rundt dem.

Radikal islam øker i Indonesia, særlig i enkelte byer. Det har ført til at også lederskapet i enkelte moskeer i økende grad er blitt radikalisert og mer voldspreget. Så har dette forflyttet seg ned til vanlige muslimer.

"Angrepene mot kirker i Indonesia i år har vært mer intense enn på de siste årene. Indonesia er verdens mest folkerike muslimske land i verden. Selv myndighetene erkjenner den økende trusselen mot kristne og sier de vil beskytte sine innbyggere," sier Allen.

Den indonesiske regjeringen sørger for politi og militære mannskaper for å sørge for sikkerheten ved enkelte kirker på øya Java. Likevel, det kan bli smått med to vakter utenfor et kirkebygg. Tilgangen på slikt vaktmannskap er ikke så stort når man tenker på det store behovet. Allen forteller at satt ut slike vakter ved kirker siden mai i år.

Medarbeiderne til den indonesiske avdelingen av Foursquare Mission International har fortalt Allen at disse vaktene ikke bærer uniform. De har på seg hverdagsklær for at de ikke skal skille seg ut som målskiver i folkemengden. Selv om de ulike menighetenes lederskap er takknemlig for dette vaktholdet, gjør det noe med dem alle at de er nødt til å ha politi- og militærbeskyttelse for å delta i en fredelig gudstjeneste.

Selv om det er økende forfølgelse i Indonesia i dag, har ikke folk sluttet å ta del i menighetenes gudstjenester. Men, utenom søndager, har ikke politiet eller militæret mulighet til å stå vakt på menighetens bønnemøter eller dåpsamlinger, og menighetene vurderer om de må skaffe til eget vaktmannskap. De ser også på andre sikkerhetsforanstaltninger, slike som ekstra vegger, alternative strømkilder og annet.

(Photo courtesy FMI)







Lengselen etter ditt nærvær

"Alt levendes Gud, ditt evangelium skjerper vårt blikk for alle dem som opplever å bli forlatt, som er utsatt for vold, forfølgelse eller landsforvisning. Og du kaller oss til å være med å lindre lidelsene til dem som du har betrodd oss.

Hellige Ånd, i ditt nærvær oppdager vi at vi aldri er alene. Ja, mer enn det: Idet vi overgir oss selv til deg, forstår vi at du gir nytt liv til vår lengsel.

Jesus, vårt hjertes lys, du legger ned i oss en lengsel tilgjengelig for vår menneskelige skrøpelighet - lengselen etter ditt nærvær. Selv om vi ikke alltid forstår, ønsker vi å leve ut fra evangeliets vakre håp og der finne kraften til å begynne på nytt."

- Bror Roger av Taize (bildet) i boken: I alle ting en stille glede. Verbum forlag.

lørdag, august 11, 2018

Bethel Church i Redding gir bort 1,7 millioner kroner til brannofre

Medlemmene av Bethel Church i Redding California (bildet) gir bort 1,7 millioner kroner for å hjelpe de som har mistet sine hjem i de forferdelige skogbrannene i California. Planen er å gi 1000 dollars til hver av de rammede familiene. Selve menighetslokalet er utleid til Frelsesarmeen, og de bruker det til å dele ut nødhjelp til de som trenger det. Et hundretalls frivillige fra menigheten hjelper også til for å gi praktisk hjelp til de som har mistet alt.

Utgangspunktet var at Bethel Church skulle hjelpe de 150-200 hjemmene som først var rammet av katastrofen. Men etter hvert som brannområdet har utvidet seg og enda flere er rammet, har tallet nå kommet opp i 1000 ødelagte hjem.

"Dette er et steg i tro for oss. 200.000 dollars (omtrent 1,7 millioner norske kroner) er en utfordring for oss, men ved hjelp av menighetens medlemmer og våre venner verden over skal vi klare det," står det å lese i en uttalelse fra menigheten. Pengene er ment å brukes til mat, bensin og luftrensere og andre ting som er nødvendige i den vanskelige situasjonen mange husløse nå befinner seg i. Noen har mistet alt de eide.

Svensk komikerduo beskriver i positive ordelag overgrep mot barn - får delta i TV-underholdning

Komikerduoen Anton Magnusson og Simon Gärdenfors har skapt sterke reaksjoner ved å fremføre en sang om overgrep mot barn. Nå får duoen anledning til å delta i Svensk TV. Begrunnelsen er at ytringsfriheten må sikres! Programmet det dreier seg om er humorprogrammet: "Släng dig i brunnen".

Låten som Magnusson og Gärdenfors fremførte tidlig i sommer, beskriver i positive ordelag voldtekt av barn og grove seksuelle handlinger mot spedbarn.

Reaksjonene uteble ikke. I følge Världen i dag har flere titusentalls mennesker reagert. Programsjefen i SVT underholdning, tilsvarende NRK i Norge, Thomas Hall, forsvarer at duoen skal få delta i deres sendinger, med svenske lisensbetalere skal være trygge på at SVT forsvarer ytringsfriheten! Men vel og merke ikke barns trygghet og sikkerhet!

Grenser flyttes stadig i både Sverige og Norge, særlig innfor genren 'humor'. Alt skal være lov. Man skal provosere. Men tenker man på at ved å flytte disse grensene blir stadig flere ting akseptable. I filmer som vises på våre TV-kanaler alminneliggjøres nå bruken av cannabis, og at man har forhold til flere enn sin ektefelle. Dette har pågått en tid, og hensikten er åpenbar: ved å vise dette mange nok ganger skapes det en aksept for at dette er helt normalt og akseptabelt.

Nå dreier det seg om overgrep mot barn. Hva blir det neste?

En kort preken

Jeg holder på å lese Eivind Skei's velskrevne biografi om Norgesvennen, biskop Thomas fra Egypt (bildet). En av historiene som fortelles handler om ordinasjonen av biskop Thomas. Den har noe vesentlig å si oss alle. Jeg gjengir den her:

"Det er ordinasjonen av den nye biskopen fra bispedømmet El-Qussia. Katedralen er full av mennesker. Foran sitter den lange rekken av andre biskoper, pavelige utsendte og dignitærer. Alle øyne følger den nye biskopen, som bærer navnet Thomas, mens han går de få skrittene frem til prekestolen. Den nye biskopen står en liten stund og ser utover forsamlingen. Noen tenker at han ser så ung ut, helt annerledes enn de andre biskopene, med deres verdige skjegg og skikkelser. Dessuten er han ikke særlig høy, heller kortvokst. De utsmykkede messeklærne virker nesten litt malplasserte på ham. Noen undrer seg over hvordan han egentlig føler seg, der han står vendt mot dem med dette ansiktet, prydet med svart skjegg, som om han prøver å legge noen år til sin unge alder.

Nå er tiden kommet for den nye biskopen til å holde sin første preken i sin nye funksjon. Alle er spente på hva han har på hjertet. Vil han si noe som kan forklare hva pave Shenouda har sett i ham, da han utpekte denne unge mannen til biskop i El-Qussia?

Biskop Thomas sier dette: "Som biskop skal jeg være en hånd som kommer nedenfra for å løfte mennesker opp, ikke en hånd som kommer ovenfra for å herske over mennesker."

De få ordene er sagt.

Den nye biskopen til El-Qussia blir stående et øyeblikk stille, mens han lar blikket hvile på forsamlingen. Så vender han seg bort og gjør mine til å forlate prekestolen. En aldrende prest kommer seg raskt på bena. På et øyeblikk er han borte hos biskop Thomas. holder ham i armen og hvisker, temmelig høyt: "Du må si noe mer!"

Biskop Thomas betrakter ham, forundret. Mer! Han hadde jo sagt det han skulle si! Hele grunnlaget for hans tjeneste ligger jo der, i disse ordene. Hva mer er det å føye til?

Thomas blir bestemt holdt tilbake på prekestolen. Et lite drama er i ferd med å utspille seg, en underlig maktkamp mellom den nye biskopen og hele det kirkelige etablissement. Det ventes en riktig god og lang preken, etter koptisk tradisjon.

Biskop Thomas står igjen på prekestolen. Han venter en liten stund. Så sier han det samme en gang til, med litt flere ord: "Som biskop skal jeg være en hånd som kommer nedenfra for å løfte mennesker, ikke en hånd som kommer ovenfra for å herske over mennesker. Resten må komme i handling, ikke ord."

---
Boken: Biskop Thomas: I kjærlighetens sirkel, Luther forlag, er herved anbefalt på det aller varmeste. Denne boken må du lese. Hvilken velsignelse!

fredag, august 10, 2018

Argentinerne sa ja til å beskytte barnet i mors liv

Det er et stort gledes- og takkeemne at så mange barn i mors liv nå blir reddet i Argentina. Etter at Irland fikk sin fosterdrapslov, var det forventet at også Argentina ville tape denne kampen, men den nye loven ble ikke vedtatt. Torsdag ble lovforslaget nedstemt i det argentinske senatet. Protestanter og katolikker har stått side om side i kampen om å stoppe lovforslaget. En av de som gleder seg er nok pave Frans, siden Argentina er pavens hjemland.

Forslaget gikk ut på at man ville tillate abort frem til den 44'de graviditetsuken. Utenfor kongressen i hovedstaden Buenos Aires hadde det samlet seg hundretusentalls mennesker - de fleste av dem kvinner. De var der enten for å demonstrere for- eller imot, og det var sterke jubelscener som utspant seg når senatet sent torsdag natt stemte nei til lovforslaget.

Den sterke motstanden mot den nye abortloven, er blitt lagt merke til i sekulære argentinske medier. Landet har en stor 'Ja-til-livet-bevegelse', og en stor felleskristen bønnebevegelse. Disse har mobilisert sterkt foran torsdagens avgjørende avstemning i senatet. Det endte til slutt med 38 stemmer mot og 31 stemmer for. To senatorer valgte å ikke stemme.

När allting annat vacklar

Det er en sangstrofe som har fulgt meg siden jeg våknet i dag tidlig: "Det enda som bär när allting annat vacklar". Setningen er hentet fra Lydia Lithell's (bildet) vakre salme: "Det enda som bär". Helt siden jeg hørte den første gangen, har den vært en av mine favorittsalmer. Den kommer til meg med jevne mellomrom, særlig i utfordrende livssituasjoner.

I dag er det mye som vakler. Mye som rystes. Både nasjonalt, internasjonalt og på det personlige, individuelle plan.

Men det er noe som holder. Noe som står og vil bli stående.

I går leste jeg noe som den ortodokse teologen Alexander Schmemann har skrevet, og som jeg lå og grunnet på i natt:

"Han led og ble begravet og stod opp igjen!" 'Etter at han døde på korset og for ned i døden, stod Han opp igjen fra de døde. Dette er den grunnleggende, vesentlige og aldeles avgjørende bekjennelsen i Trossymbolet, en erklæring fra selve hjertet av kristendommen. For "er Kristus ikke oppstanden, da er deres tro unytttig." Det er apostelen Paulus' ord, og de er fortsatt like grunnleggende for kristentroen. Kristendommen består først og fremst av en tro på at Kristus ikke forble i graven, men at livet brøt fram fra døden." (Alexander Schmemann. Hellige Nikolai menighetsblad nr 1/2018, side 4)

Vi tror på en LEVENDE FRELSER og REDNINGSMANN.

Derfor, det enda som bär, er Guds nåde og Hans barmhärighet!

Det enda som bär när allting annat vacklar, det är Guds nåd och hans barmhärtighet. All jordisk berömmelse och glans den slocknar när sist jag står hos Gud i härlighet.                                         

Det enda jag vet det är att nåden räcker, att Kristi blod min synd, min skuld betäcker. Det enda jag har att lita till en gång, det är Guds nåd, Guds gränslösa nåd.                                                                 

Det enda som står igenom alla tider, är Kristi kors och blodets säkra grund. Ty allt vad jag byggt av hö och strå det faller. Det varar blott en kort, en flyktig stund.                                                           

Det enda jag har inför den vita tronen, det är en frälsad själ. Halleluja! Och detta är nog ty all min synd blev sonad när Jesus dog för mig på Golgata.

Over 140 kristne leger samlet til konferanse i Odessa, Ukraina

Over 140 kristne leger og legestudenter er samlet i Odessa i Ukraina denne uken, for å inspirere hverandre til å finne muligheter til å dele Kristus med andre i deres legepraksis.

Deltagerne kommer fra Hvite-Russland, Georgia, Aserbajdsjan, Russland og Ukraina.

Denis Gorenkov, som leder Next Generation Professional Leaders' Initiative, ledet to seminarer i forbindelse med konferansen. Bak konferansen står Mission Eurasia, som er en organisasjon bestående av baptister fra det tidligere Sovjetunionen og USA.

"Når jeg reiser hjem igjen etter denne konferansen, så vil jeg være bedre i stand til å arbeide med pasientene og kollegaene mine på en mer profesjonell og hellig måte", forteller Anna, en ung kristen lege fra byen Gori, i det som en gang var hjemlandet til diktatoren Josef Stalin.

La oss takke Herren for disse kristne legene og be om at Han beskytter og bevarer dem i troen på seg.

Korte bønner til hverdagsbruk

En bønn i den keltiske tradisjonen, skrevet av Ray Simpson, grunnleggeren av det økumeniske og verdensvide fellesskapet, Aidan- og Hildakommuniteten, har fulgt meg en stund nå. Jeg ber den så ofte det gis meg en anledning, og gjerne hver dag:

"Gud, velsign himmelen over oss, jorden under oss, ditt bilde djupt inne i oss, dagen foran oss."

Den er så kort, men samtidig så innholdsmettet, at den er lett å huske, men samtidig så djup, at man kan grunne på den lenge etter at man har bedt den! Ofte er de korte bønnene de beste. På grunn av Parkinsons blir jeg oftere sliten enn det jeg var før, og når jeg er sliten klarer jeg heller ikke å holde konsentrasjonen som før. Derfor ber jeg også kortere bønner enn før.

En annen av disse korte bønnene jeg ber, lærte jeg av biskop emeritus Martin Lönnebo:

Se på meg, Kristus, og velsign meg.
Se på meg, Kristus, og styrk meg.
Se på meg, Kristus, og gi meg fred.

Kanskje du også kan ha glede av å be disse bønnene.

torsdag, august 09, 2018

Døden er ikke det siste

Dette vitnesbyrdet har berørt meg så sterkt. Jeg møtte Rick Ridings på en bønnekonferanse i Praha på 1990-tallet. Rick Ridings, som er en mann med stor integritet innen den internasjonale bønnebevegelsen, og en anerkjent profetisk røst, bor nå i Jerusalem sammen med sin kone. Nylig mistet de sin datter Esther. Hun døde av kreft. Jeg har oversatt dette vitnesbyrdet til norsk:

Når jeg skriver dette er det en uke siden vår dyrebare datter, Esther, ble 'forfremmet' inn i Den evige Herres nærvær. Jeg vil gjerne få dele noe av det vi ser og forstår etter at vi har grunnet mye på hennes 'hjemkomst'. Dette er ikke ment som noen teologisk utleggelse, men heller en ærlig beskrivelse av hvordan vi opplever dette åndelig talt akkurat nå.

Vi har tenkt tilbake på det som skjedde når vi kalte hennes ånd tilbake 1.juli. Da kjente vi i våre hjerter en 'oppvåkning', som virkelig overrasket og sjokkerte legene, men når vi ba om det samme 24.-25 juli 'våknet' hun ikke igjen her på jorda, men i armene til sin himmelske brudgom, Yeshua (Jesus).

30.juni gikk Esther inn i en bevisstløs stilling på grunn av et svært lavt oksygennivå og andre vitale forhold. Legene ga da beskjed til Will, hennes ektefelle, at han måtte be hennes foreldre og søstre, om å skynde seg til sykehuset i Mexico, for å ta farvel med hennes 'bevisstløse kropp' og forberede oss på begravelsen. Nå har jeg sett noen oppreist fra de døde for mange år siden i Belgia. Vedkommende var da erklært død i 20-25 minutter. I det tilfellet døde kvinnen under en gudstjeneste. Hun satt rett bak oss. Herren talte klart og tydelig til meg om å kalle denne kvinnens ånd tilbake til hennes kropp. Patricia (Rick's kone) holdt da kvinnens hånd og følte at den døde kvinnens kalde hånd ble varm igjen. Kvinnen begynte å riste og ropte ut: 'Takk Jesus for at du gav meg livet tilbake!' En muslimsk mann som var tilstede på denne gudstjenesten gav sitt liv til Jesus denne dagen.

30.juni følte jeg på samme måte Herrens befaling når det gjaldt Esther, og skrev umiddelbart til Will om å kalle hennes ånd tilbake til hennes kropp. Jeg befant meg da i et øde område av Sør-Afrika men klarte å komme i telefonkontakt med min kone, som allerede var i et hotell i England på vei til Esther. Jeg følte Herren sa at vi skulle rope ut om at Esthers ånd skulle komme tilbake til hennes kropp. Neste morgen, når Will kom inn i rommet hennes, var ikke Esther bare bevisst men satt oppe og snakket. Hjernen hadde ikke tatt skade av den lange tiden med lavt oksygennivå. Når hennes behandlende lege kom inn forventet han å finne henne bevisstløs. Han var så sjokkert at han utbrøt: "Jeg har gåsehud over hele kroppen!"

Når vi andre kom fram så var det for å feire isteden for å ta farvel. Selv om Esther fremdeles sto overfor store utfordringer fordi hennes kropp fremdeles kjempet mot kreften, blodforgiftning og en sjelden hissig form for lungebetennelse, så var hun i stand til å fortsette terapien hun tidligere hadde fått. Men denne gangen kom hun seg ikke igjen slik vi hadde håpet.

Etter at hun reiste hjem 25.juli undret vi oss om hvorfor hun ikke responderte på de samme ropene om at hennes ånd skulle vende tilbake til hennes kropp denne gangen. Dette er hva Patricia og jeg tror:

1.juli var ikke tiden kommet for Esther til å reise hjem til Herren. Etter noen få dager begynte hun å fortelle hva som hadde skjedd om natten 30.juni. Hun sa hun følte at det pågikk en krig hvor mørkets krefter forsøkte å dra henne inn i døden før hennes tid var kommet. Samtidig så kunne hun føle hvordan forbederne ba, og mest av alt, hvordan Herren selv dro henne i den andre retningen. Hun kunne fortelle at på et bestemt tidspunkt var kampen så hard at hun følte at hun ville slippe taket, men Herren ga henne ikke lov. Hun vendte tilbake til livet. Til sin søster Bethany fortalte hun at i denne tiden hadde hun steget opp, opp, opp og gjennom en lang tunnel inntil hun så et stort lys - inn i Faderens nærvær. Han viste henne Will og alle oss andre som kalte hennes ånd tilbake til hennes kropp, og Herren ga henne lov til å bestemme selv. Hun kom tilbake.

Esther gjorde stor framgang da det plutselig oppsto en ny krise 20.juli. Etter at hun hadde vært i koma i mer enn 36 timer, gjorde legene en CT Scan av hjernen hennes, og fant da en hjernesvulst, og at den øvre kognitive delen av hjernen hennes ( som kontrollerer tanke-og talesenteret, etc. ) hadde sviktet. Ca. kl.18.00 24.juli, informerte legen oss om at hvis det ikke skjer et mirakel, ville hun sannsynligvis dø iløpet av to timer. Vi, og en hær av forbedere som hadde bedt for henne, ba om en mirakuløs helbredelse og vi trodde at hun muligens ville overraske oss igjen. Patricia hadde fått et ord fra Bibelen om at "Herren vil komme ved morgengry." Will, Patricia og jeg satt ved senga hennes etter tur gjennom hele natten og ba. Omkring kl.05.30, men jeg satt nær henne våknet plutselig Will opp og følte det som om han fikk et støt av elektrisitet gjennom kroppen, og visste at noe hadde endret seg. Han la øret ned til Esthers bryst og hørte hjertet slå og så stoppet det, akkurat ved daggry. Hun ble offisielt erklært død kl.05.50. Den medisinske staben var svært imøtekommende da vi spurte om å få være sammen med hennes kropp før de fjernet den. I over en time ba vi om oppstandelse for henne og kalte hennes ånd til å komme tilbake til hennes kropp.

Så hvorfor skjedde det ikke denne gangen? Jeg må helt ærlig innrømme at selv om jeg ba om en oppstandelse, hadde jeg ikke den samme følelsen av å ha et sikkert ord fra Herren slik jeg hadde det 30.juni. Denne gangen var ikke Esther urolig før hun gikk inn i koma. Faktum er at Esthers siste ord før hun gikk inn i koma og på veien hjem til Herren var disse hebraiske ordene:

"Hodu l`Adonai Ki Tov."

På norsk betyr det: "Gi Herren takk for han er god." Det var ingen tegn til kamp, men heller en dyp fred idet hun gikk inn i koma og noen dager senere inn i det evige nærværet til Herren. Will delte et forunderlig syn han hadde hatt ved siden av senga hennes kl.17.00 24.juli: "Jeg hadde et slikt vakkert syn av henne i går kveld. Da vi sto sammen i stillhet ved 17.00-tiden var det som jeg var tilbake i bryllupet vårt i det jeg ventet på Esther under baldakinen. Det var det klareste synet jeg noen gang hadde sett. Jeg så henne danse nedover midtgangen i min retning men mens jeg sto der så jeg hvordan dressen min ble forandret og jeg visste at det ikke var meg som sto der lenger - det var Yeshua. Alle følelsene jeg hadde når jeg sto under baldakinen kom tilbake. Begeistringen over å se hvor lykkelig hun var idet hun danset nedover midtgangen og hvordan jeg i kjærlighet var fullstendig fanget av hennes skjønnhet. Det var det lykkeligste øyeblikket i mitt liv. Jeg visste at i det øyeblikket Yeshua så sin brud komme følte han alle disse følelsene enda mer nå når hun danset mot ham. Han er hennes sanne ektefelle og jeg vet hvor lykkelig hun er nå. Enda mer enn når hun kom dansende mot meg."

En venn av vår datter, Anna hadde et syn og skrev dette ned, og vi har sett på teksten som har omhandlet dette synet i etter at vår datter døde:

"I går kveld idet jeg ba for Esther, så jeg et bilde. Remser av et hvitt tøystykke ble surret rundt hennes kropp, og jeg sa: "Nei, Jesus! Esther skal leve, ikke dø!" Da minnet Jesus meg om hvordan Lasarus kom ut av graven med likklærne surret rundt seg fordi Jesus talte liv inn i ham igjen. Og jeg sa: "Jesus, du er i stand til dette! Tal liv inn i Esther igjen! Vi setter vår lit til deg og i din mektige kjærlighet for Esther og Will og deres lille sønn og for hele familien. De har kjempet denne kampen på sine knær - i lovprisning og tilbedelse." Så fikk jeg en følelse av hvor fornøyd Herrens hjerte er på grunn av deres tro på ham - hvordan dere har gitt ondskapens mørke krefter en kraftfull påminnelse hva Gud er i stand til å gjøre, at han er god, og han er deres styrke! Abba fryder seg over hver eneste en av dere kjære familiemedlemmer - fordi dere setter deres lit til ham sammen med deres dyrebare, og velger å tro på hans evne til å helbrede Esther. Dere har æret ham, og han vil ære dere for det! Slik det er nå er ikke Fars evne mindre eller forandret - han er vår tilstrekkelige, elskede helbreder!! Idet jeg fortsatte å be, ga Gud meg nok en gang bilde med tøyremsene som var surret rundt Esther, og jeg sa: "Far, hva betyr dette?" Og han sa at Esther var blitt kalt tilbake til livet mer enn en gang de siste ukene, og hun sto fram, hun var utenfor, sammen med sin mann og familie, full av glede og skjønnhet! Abba viste meg så at det jeg så ikke var likklær, de var som en sommerfuglpuppe som hun kom seg fri fra for hun snart ville bli satt fri. Så ba jeg: "Jesus, hvis Esther blir satt fri fra den tyngden som har hindret henne - smerten og sykdommen, og hvis du setter henne fri slik at hun skal leve evig - setter henne fri til å prise deg for evig, så vil vi takke deg for nok et livsmirakel - idet vi vet at du har vist din kraft - du har gitt henne utvidet liv her på jorda, og du har gitt henne evig liv. Du er liv, og du lever i Esther! Jeg ber om at din Ånd vil hvile over Will og hele familien og gi dem fred og en djup følelse av din godhet og kjærlighet for dem, og for kjære Esther. Liv tas ikke fra Esther - det er blitt gitt henne - vis dem klart og tydelig og hvisk din kjærlighet inn i deres ører, kjære Jesus - vårt levende håp, Amen."

Denne morgenen har jeg bedt ordene fra Sefanja 3,14-17 over Esther og Will og hele familien. Vår Gud har talt liv over Esther, her på jorden og i hennes evige hjem, og ingenting kan ta det bort!"

Vi tror at det er i Yeshua som har nøklene til døden og helvetet, og at fienden ikke kan ta oss før Herrens time når han kaller oss hjem til seg, vår herlige Brudgom. Vi tror at den 30.juni forsøkte mørkets krefter å dra Esther inn i døden før Herrens tid. Men den 25.juli, ved daggry kalte det kjærlige hjertet til hennes evige brudgom Yeshua, Esther inn i hans perfekte evige helhet ved hans side. En ung israelsk kvinne som kjente Esther, Liat Ashel, delte dette med oss:

Jeg spurte Jesus,"hvorfor tok du Esther?" Og svaret jeg fikk var dette:"Hun var rede - lik en forberedt brud eller en moden frukt."

Selv om vi ikke forstår alt, så fryder vi oss over at vår kjære Esther danser nå med sin himmelske Brudgom, og at han har stor glede av denne modne, frukten av hennes rensende kjærlighet for ham. Må hennes eksempel inspirere mange til å leve et liv forberedt og satt til side for Yeshua. Velsignet være Herrens navn! Esther vil bli begravet 15.august i Bath i England. Det vil bli holdt en spesiell minnegudstjeneste i Jerusalem 26.august i Succat Hallel. Takk for dine bønner for vår familie i denne tiden, spesielt for Esthers mann Will, og deres fire år gamle sønn, Caleb."

"Denne gangen helbreder jeg deg ikke"

Her om dagen lyttet jeg til en amerikansk forkynner, som jeg av og til lytter til. Jeg skal ikke nevne hans navn, for jeg vet at noen da vil henge seg opp i navnet, og av den grunn ikke lytte til hva denne mannen har å si.

Men jeg kan si så mye at han får svært mange henvendelser om å preke, både her og der, og invitasjoner til å delta på ulike sammenkomster. Han har mange venner, som gjerne vil ha ham med på mangt og mye. Og denne mannen sier som oftest ja.

Men en periode nå har han slitt med et vondt kne og en vond ankel. Han har mye smerter, og reisene tar på. Etter å ha reist med fly og ventet på flyplasser ulike steder, er smertene store.

Tre ganger har Herren helbredet dette beinet, når denne forkynneren ba Ham om det. Men nå, når han spør Herren for fjerde gang, svarer Herren nei.

"Noen av dere vil ikke forstå dette, og vil mene jeg har feil teologi, men Herren sa tydelig at Han denne gangen ikke ville helbrede meg."

"Hvorfor ikke," spurte jeg.

"Fordi du ikke hører på meg! Du spør aldri meg om jeg vil at du skal foreta alle disse reisene dine. Så denne gangen kommer jeg ikke til å gi deg det du ber meg om."

Denne forkynneren har et viktig skriveoppdrag foran seg, som han ennå ikke har sluttført. Og Herren taler til ham i perioder, men han har det så travelt hele tiden.

"Om du ikke hører på meg denne gangen, kaster jeg deg i fengsel."

"Hva mener du, Herre?"

Forkynneren ble skrekkslagen. "Hva mener du?"

"Paulus måtte også i fengsel, slik at han skulle få skrevet noen av de brevene jeg ba ham om å skrive. Og forresten: Problemet med beinet ditt er din 'torn i kjødet'."

Selvsagt, sa forkynneren, er ikke hans skriveprosjekter i nærheten av det viktige oppdraget apostelen Paulus fikk, men det sier noe, faktisk ikke så rent lite, om betydningen av å søke Guds vilje med sitt liv. Være der i livet hvor Herren vil ha oss. Prioritere det som er på Hans agenda for våre liv.

Det aller viktigste i våre liv er å være sammen med Herren, leve for Ham, ikke hva vi gjør.

onsdag, august 08, 2018

Sør-koreansk fange løslatt i Nord-Korea

Nord-Korea har løslatt en sør-koreaner som tok seg illegalt inn i landet i juli måned. Det er oppsiktsvekkende. Sør-Korea fortsetter å presse de nord-koreanske myndighetene om å løslate seks andre sør-koreanere som ble fengslet i 2013. Blant dem skal det være kristne misjonærer.

Det er Channel News Asia som melder dette i dag.

Det er en 34 år gammel sør-koreansk mann som nå er løslatt, og det er sjelden kost at noen løslates så raskt etter å ha tatt seg ulovlig inn i landet. La oss fortsette å be for den oppmykningen som skjer i Nord-Korea. Fremdeles sitter tusenvis av mennesker i grusomme arbeidsleire i Nord-Korea. Blant dem er det mange kristne. Det har vært massive bønnekampanjer for Nord-Korea i mange år, og jeg er ikke i tvil om at det er resultater av disse vi nå ser. La oss fortsette å storme himmelen og rive den til oss for Nord-Korea skyld.

Et privilegium

"Ved å glede seg i Herren, vil vi komme i en slik harmoni med hans hjerte og vilje, at det til slutt ender opp med å be om er nettopp det han ønsker for oss. Intet mer, intet mindre...

Husk på dette når du tenker på bønn: Gud gir villig. Han bebreider ikke. Når vi får dette bildet av Gud inn i våre tanker, vil det fullstendig forandre måten vi ber på...

Å vite at den allmektige Gud, skaperen av himmel og jord, herskeren over hele universet, har sitt øre åpent til våre personlige, individuelle bønner og at han vil gjøre det vi ber ham om for hver og en av oss, er en av de mest spennende erfaringer et menneske kan gjøre."

- Derek Prince (bildet) i boken: En bønnekrigers hemmeligheter. Derek Prince Ministries Norge 2011.