søndag, mars 26, 2017

En helbredende berøring

"En berøring, ja, berøring, taler kjærlighetens ordløse språk. Vi mottar så mye berøring når vi er babyer og så lite når vi er voksne. Men fremdeles er det slik at en berøring gitt i vennskap ofte gir mer liv enn ord. En venns hånd som stryker over ryggen vår, en venns armer som hviler på våre skuldre, en venns fingre som styrker en tåre bort, en venns lepper som kysser oss på pannen - dette er sann trøst. Disse øyeblikk av berøring er virkelig hellige. De gjenoppretter, forsoner, de forsikrer, tilgir, helbreder.

Alle som berørte Jesus, eller som Han berørte, ble helbredet. Guds kjærlighet og kraft kom ut av Ham (se Luk 6,19). Når en venn berører oss med en fri, ikke-krevende kjærlighet, så er det Guds inkarnerte kjærlighet som berører oss og Guds kraft som helbreder oss.

lørdag, mars 25, 2017

Det skjulte lyset

"Å elske noen betyr ikke først og fremst å gjøre noe for den personen. Det betyr å hjelpe den personen til å oppdage sin egen skjønnhet, hvor unik vedkommende er, det skjulte lyset i hans eller hennes hjerte og meningen med deres liv."

- Jean Vanier i Essential Writings, side 104. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Økende forfølgelse av kristne i Laos

Det er en økende forfølgelse av kristne i Laos (bildet). Det siste angrepet vi kjenner til skjedde i januar da huset til en menighetsleder ble påtent og brant ned til grunnen. Brannen ble først kjent nå. Menighetslederens navn må av sikkerhetsmessige årsaker holdes hemmelig.

Den kristne familien mistet alt de eide. Heldigvis var verken den kristne lederen eller hans familie hjemme da huset ble satt i brann. Den kristne lederen mistet også sin motorsykkel i brannen, et viktig fremkomstmiddel i Laos. Naboene forsøkte å slukke brannen, men de lykkes ikke.

Brannen er ikke et enkeltstående tilfelle. De to siste årene har laotiske kristne måtte utstå en rekke angrep på grunn av deres tro. Mange er blitt fordrevet fra deres landsbyer, de er blitt fengslet, og ydmyket i det offentlige, melder World Watch Monitor. Flere er også blitt presset av sine familier til å vende tilbake til landets dominerende religion, buddhismen.

fredag, mars 24, 2017

Nedjusterer antallet kristne i Nord-Korea

Det er blitt hevdet at det skal finnes så mange som 500.000 kristne i Nord-Korea. Lederen for Voice of the Martyrs i Sør-Korea, pastor Eric Foley (bildet) er derimot mer forsiktig i sine beregninger. Hans organisasjon mener at tallet ikke er større enn 100.000 og at selv dette tallet kan være høyt. 30.000 av av disse 100.000 disse befinner seg i konsentrasjonsleire, som i praksis er utryddelsesleire.

Påstanden om at det skal finnes så mye som en halv million kristne ble senest fremmet av Korea Herald.

"Selv 100.000 kristne i Nord-Korea er et mirakel", sier Eric Foley.

Foley er kjent for å sitte inne med en god oversikt og kunnskap over det som skjer med kristne ikke bare i Nord-Korea, men også Kina.

La oss fortsette å be for våre forfulgte trossøsken i Nord-Korea.

Billedtekst: Eric Foley som leder The Voice of the Martyrs i Sør-Korea. Foto: Twitter.

Syting

"Syting er forårsaket av elendighet og kan byttes ut med doxologi (lovprisning). Syting avler syting og doxologi avler doxologi. Når noen ikke beklager seg over et problem som plager ham, men heller lovpriser Gud, blir djevelen frustrert og går bort til noen andre som klager, for å gjøre det slik at det blir enda verre for ham. Du skjønner, jo mer man klager, jo mer elendighet skaper man.

Noen ganger bedrar djevelen oss slik at vi ikke er i stand til å være fornøyd med noe; men man kan feire alle ting på en åndelig måte, med doxologi, og sikre Guds konstante velsignelse."

- Hellige Paisios av Athos.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Fastebetraktninger 2017, del 13: Min synd

Jeg har begynt på Romerbrevet igjen. Husker ikke for hvilken gang. Jeg har lest det mange ganger siden jeg ble en kristen i 1972. Det passer jo godt nå ved Reformasjonsjubileet å lese det brevet som skulle bli til så stor hjelp for Martin Luther, og for så mange i kjølvannet av hans gjenoppdagelse av evangeliet. Når det gjelder synet på rettferdiggjørelsen så anser jeg meg selv for lutheraner å være.

Men det var ikke dette jeg ville skrive om i denne fastebetraktningen.

Jeg vil skrive om noe som nesten ingen snakker om lenger: synd. Det ordet har nesten gått ut på dato. I dag snakker vi heller om menneskelige svakheter. Men apostelen Paulus er realistisk. Han snakker om syndens realitet: "alle har syndet og mangler Guds herlighet." (Rom 3,23) Uten unntak. Alle. Noen vers tidligere har han slått fast: "Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste." (v.10)

"Alle er under synd", skriver apostelen, (v.9).

Og vi skal ikke se så mye rundt oss før vi ser syndens konsekvenser. Det er bare å åpne dagens avis eller se fjernsynets nyhetssendinger. Da vil man raskt stifte bekjentskap med resultatene av menneskets falne natur: Krig, vold, misunnelse, bitterhet, begjær, urenhet, undertrykkelse, misbruk, utnytting. Listen er lang som et vondt år.

Men jeg behøver ikke gå så langt. Jeg kan gå til mitt eget hjerte. Apostelen Paulus så dette i sitt eget liv. Han skrev:

"For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt..." (Rom 7,18)

I verset forut for dette beskriver han hvorfor det er slik: "... synden som bor i meg..."

Vi - jeg - er alle i stand til de mest horrible ting. Om vi skulle finne på å tro at vi ikke er i stand til å bedra, være utro, utnytte andre, falle i det vi kaller grove synder, underslå, stjele, ja, da er vi forført. Jo lenger jeg lever jo mer svikefullt ser jeg at mitt hjerte er - og jo mer avhengig er jeg av Guds nåde.

Jeg liker godt kong David. Så 100 prosent menneske. På godt og på vondt. Når han lærer sitt hjerte å kjenne snakker han ikke om andres synder. I sin store bots-salme, Salme 51, skriver han:

"... mine overtredelser ..." (v.3)
"... min synd ..." (v.4)
"... mine overtredelser ..." (5)
"... min synd ..." (v.5)

Vi trenger alle å få se dette. Ikke bare en gang.

Parallelt med lesningen av Romerbrevet leser jeg en kommentar til brevet av Hans Johansson: "Så räddar Gud världen". Hans Johansson var bibellærer og pastor, og i de senere år knyttet til kommuniteten i Bjärka Säby, som jeg er knyttet til. Brått og uventet døde han under en joggetur for ni år siden. En samtale med Hans fikk stor betydning for mitt liv og min tjeneste. Jeg kommer alltid til å huske ham med stor glede og takknemlighet. Hans Romerbrevskommentar er svært god.

torsdag, mars 23, 2017

Å be med de hellige - dagsretreat Kristi himmelfartsdag

Kristi himmelfartskapellet på Eina i Vestre Toten kommune, har den store gleden av å invitere til en dagsretreat Kristi himmelfartsdag, 25. mai. Vi er så heldige at vi får med oss Sven og Anne Kristin Aasmundtveit. Sven er for tiden pastor i Toten frikirke, Anne Kristin er knyttet til Bibelselskapet som bibelforteller og forlagsredaktør. Begge har skrevet en rekke bøker, og har god kjennskap til den keltiske spiritualiteten.

Dagsprogrammet ser slik ut:

13.30: Vi spiser medbrakt matpakke.
14.00: Å be med de hellige (ørkenfedrene) ved Sven.
15.00: Å synge med de hellige, ved Anne Kristin
16.00: Enkel bevertning
17.00: Å be med de hellige (ikonene) ved Sven.
18.00: Gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet. Liturg: Bjørn Olav Hansen

Det går tog fra Oslo 11.02 som er på Eina 12.37
Fra Eina kl. 19.53 som er i Oslo 21.30
Det er 1,5 km å gå fra stasjonen til kapellet. Det er også mulig å kjøre bil, men det er begrenset plass til parkering.

Det er veldig fint de som vil være med melder seg raskt. Vi har begrenset plass, og vi trenger å vite hvor mange vi blir med hensyn til bevertningen kl.16.00. Alle oppfordres til å ta med matpakke og noe å drikke. Påmelding til: bjornolav58@gmail.com

Hjertelig velkommen!

Indonesiske myndigheter forbyr virksomheten til tre kristne menigheter

Indonesiske myndigheter i Bogor på Vest Java har nedlagt forbud mot at tre menigheter holder gudstjenester eller andre sammenkomster. Forbudet kommer etter at en muslimsk gruppe har krevd at menighetene opphører med sin virksomhet.

De tre menighetene er en metodistkirke, Huria Batak protestantiske kirke og en romersk-katolsk kirke. Myndighetene har nedlagt forbud om at medlemmene av disse menighetene møtes. Årsaken skal være at de ikke kan garantere deres sikkerhet.

Pastoren for metodistmenigheten, Abdi Saragih, forteller til det katolske nyhetsbyrået i Asia, UCA News, at menigheten han er pastor for er lovlig registrert, og at de har vært utsatt for trakassering og forfølgelse siden 2014. Menigheten har alle papirer i orden, også når det gjelder det bygningsmessige.

Billedtekst: Et banner som advarer folk mot å holde ikke-muslimske møter i sine hjem henger over gaten i Griya Parung Panjang på Vest-Java. Foto: UCA News.

Ingen perfekt leder

"Gode ledere er klar over både deres styrke og deres svakheter. De er ikke redd for å innrømme det siste. De vet hvordan de kan finne støtte og er ydmyke nok til å be om den. 

Det finnes ingen perfekt leder som har alle gavene som er nødvendig for godt lederskap."

- Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 220. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

onsdag, mars 22, 2017

Fastebetraktninger 2017, del 12: Guds enkle vandringsmenn

Jeg tenker mye på en mann jeg møtte for mange år siden. Hans navn er Peter Peters. Dessverre har jeg ikke noe bilde av ham. Jeg møtte ham mens jeg arbeidet for daværende Norsk Misjon i Øst, tidligere Misjon bak Jernteppet, som redaktør av deres tidsskrift: Ropet fra Øst. Organisasjonen heter i dag Stefanusalliansen. Peter Peters var evangelist blant de såkalte reformbaptistene, eller de uregistrerte baptistene, grunnlagt av Georgij Vins og Gennadij Kryuchkov. Reformbaptistene oppstod som en reaksjon på myndighetenes innblanding i den russiske baptistunionen. Disse uregistrerte baptistene ble utsatt for hard forfølgelse.

Møtet med Peter Peters gjorde så sterkt inntrykk på meg at det sitter i kroppen den dag i dag. Han var en reisende evangelist, som dro fra sted til sted i det veldige russiske riket. Peters hadde sittet i fengsel for sin tro flere ganger, og KGB var stadig på jakt etter ham. Han var nøysom, høyreist og slank, leste i en slitt Bibel, og var en beder. Jeg husker vi var på besøk hos en familie, og når vi skulle be, reiste vi oss alle sammen, slik skikken er blant reformbaptistene i Russland. Man ber stående, eller knelende. Aldri sittende. Disse våre trossøsken er preget av en stor gudsfrykt.

Det er noe ved denne enkelheten, dette rotekte, livet som tiltaler meg så mye. Når jeg tenker på Peter Peters, som jeg gjør med stor takknemlighet, kommer jeg til å tenke på denne sangen:

Her jeg vandrer som en pilegrim gjennom verdens fremmedland,
for jeg har mitt rette hjemland bakom flodens dunkle strand.
Og jeg så en gang i ånden himlens herlighet
og glans, sådan skjønnhet overgår all jordisk sans.

Kor: Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn.
Det får koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen. 
Det er lengselen hjem som driver meg,
jeg kan ei stanse her,
for en fremmed her i verden jeg jo er.

Ofte merkes vel at kristennavnet her et skille står
mellom verden og den pilgrimsskare som mot himlen går.
For den sjel som ei i ånden så Guds stad Jerusalem
han kan ei forstå en pilgrims lengsel hjem.

Selv om jorden her er fager i sin skjønne blomsterskrud,
kan den aldri, aldri måles med min himmel hos min Gud.
Derfor lengter jeg dit hjem til evig sommer, evig vår,
til det land som alt i evig blomstring står.

Jeg tenker: en slik sang kunne neppe bli skrevet i 2017.

Jeg foretrekker å være sammen med Guds enkle vandringsmenn under min vandring her på jord. Jeg finner de i mange sammenhenger. Det er de som klynger seg til korset, og bare korset.

Her er et opptak hvor Ole Abel Sveen synger denne vakre sangen:

https://www.youtube.com/watch?v=CL04MZts2hw

SISTE: To sørkoreanske pastorer arrestert i Kina for å smugle nordkoreanere ut av Nord-Korea

Kina har i følge nyhetsbyrået Reuters arrestert to sørkoreanske pastorer og anklaget dem for å ha smuglet mennesker ut av Nord-Korea og inn i Kina.

Arrestasjonen av de to pastorene kommer i kjølvannet av arrestasjonen av 32 sørkoreanske misjonærer tidligere i år langs grensen mellom Kina og Nord-Korea. Spenningene mellom Sør-Korea og Kina er spesielt høye siden Sør-Korea tillot USA installere et anti-rakett system for å stanse angrep fra Nord-Korea. Kina sender avhoppere fra Nord-Korea tilbake til Nord-Korea, hvor de øyeblikkelig blir arrestert, torturert og i mange tilfeller henrettet.

La oss huske på de to sørkoreanske pastorene i våre forbønner, og la oss spesielt be for de forfulgte kristne i Nord-Korea og Kina.

Om å gå mot den kulturelle normen

"I dag har mennesker noen ganger problemer med uttrykk som 'de fattige' og 'de svake'. Ord som 'fattig' og 'svak' går imot visse kulturelle normer som ønsker at alle skal være sterke og fulle av kraft. Svakhet blir ofte betraktet som en defekt. 

Men små barn er svake; de kan ikke klare seg selv. Mennesker med alvorlig utviklingshemming er svake; de kan ikke takle livet alene. Dette betyr ikke at de ikke har noen verdi. Vi har alle våre begrensninger og funksjonshemminger. Men noen mennesker erkjenner sin fattigdom, andre gjør det ikke."

- Jean Vanier i An Ark for the Poor, side 14. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

tirsdag, mars 21, 2017

Fastebetraktninger 2017, del 11: En Bibel merket av tårer

En bitteliten setning grep meg så sterkt i dag. Jeg leste om faren til Sergey Rakhuba, som er president for det som nå heter Mission Eurasia, og som tidligere het Russian Ministries, et misjonsarbeid som i sin tid ble startet av Anita og Peter Deyneka jr.

Sergeey Rakhuba er opprinnelig ukrainer, nå bosatt i USA. Han forteller at hans far er på vei dit for å feire sin 90 års dag. Gripende forteller sønnen om faren som tar avskjed med sin avdøde kone på den lokale gravlunden. Han har pakket for den lange reisen. Han tar med seg de mest verdifulle tingene han har: Fiolinen som har vært hans følgesvenn gjennom hele livet. De er uadskillelige de to. Han har med seg Bibelen sin, og en liten eske med gamle svart-hvitt fotografier av sine venner og sin familie, samt originalene til hans dikt.

Et langt levd liv i en fiolinkasse, en eske med fotografier, noen dikt og en Bibel.

Det som griper meg er hva sønnen skriver om sin fars Bibel: Den slitte og velbrukte Bibelen har sider som er blitt merket av mannens tårer. Det vitner om et prøvet liv, om en beder som ber for sine over en åpen Bibel mens tårene faller på de flortynne bibelbladene. Så gripende! Så sterkt!

Men historien forteller også om et følsomt og sårbart menneske: en fiolin og selvskrevne dikt.

Jeg har merket meg dette: mange ukrainske og russiske baptister elsker lyrikk. Som mange av dere vet har jeg vært involvert i misjonsarbeid i Russland og Ukraina i mange år, ikke minst i arbeidet for de forfulgte kristne, og jeg har møtt mange baptister fra disse områdene. Mange av dem har det til felles at de skrev dikt. Det gjorde faren til Georgij Vins, og det gjorde sønnen. Og det gjorde Aida Skripnikova. Hun ble faktisk arrestert på gaten i daværende Leningrad for å ha delt ut prospektkort med sine selvskrevne kristne dikt. Disse diktene, som våre ukrainske og russiske trossøsken skriver, er inderlige, personlige beretninger om Herren og livet med ham.

Jeg blir så glad og oppmuntret når jeg ser bildet av far til Sergey Rakhuba. En god mann, en hengiven og oppriktig og ydmyk kristen. Et eksempel for andre. Måtte den lange reisen gå godt og måtte han få en velsignet feiring av 90 års dagen, og måtte Herren velsigne alle hans livs dager.

Jeg vil minnes hans Bibel også - den som er merket av tårer. Er din Bibel velbrukt?

Søk Guds fred og bevar den

Jeg gleder meg til lørdag og søndag. Da skal May Sissel og jeg besøke Skien Baptistkirke, hvor jeg lørdag skal ha et seminar med tittelen: "Søk Guds fred og bevar den", med undertittel: "Det åndelige livet etter fylte 50 år. Om vekst og modning i livets andre halvdel."
Seminaret begynner lørdag kl.11.00. Søndag taler jeg i gudstjenesten samme sted til samme tid.
Det er baptistmenighetene i Skien, Porsgrunn og Langesund som sammen står bak seminaret og gudstjenesten.
Er noen av bloggens lesere i nærheten hadde det vært veldig hyggelig å få hilst på deg. Takk til alle dere som ber for oss.

Hans nærværs oppløftende kraft, del 1

Her er første del av i alt to deler av en artikkel skrevet av Wade Taylor (bildet), som jeg har oversatt til norsk. Jeg håper du blir like velsignet av den som jeg ble:

"Og Herren Gud formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende skapning." (1.Mos 2,7)

Adam ble skapt fra støvet. Fordi Gud brukte støv, ble mennesket skapt til å være avhengig av sin Skaper, idet støvet ikke er i stand til å holde på sin form. Hadde Adam blitt formet av leire, så ville den formen det ble skapt i være i stand til å holde seg selv oppe.

Gud blåste inn i Adam 'livets ånde' (flertall). I Herrens originale intensjon, ble mennesket formet til å leve og fungere på to forskjellige relasjons nivåer og erfaringer - den 'jordiske sfæren' og den 'himmelske sfæren'. Den 'ånde' som Gud blåste inn i Adam var den opprettholdende kraften som som gjør ham i stand til å leve i hver av disse nivåene i livet.

På grunn av det høye kall mennesket har til å kommunisere og ha fellesskap med sin Skaper, og å utøve herredømme over jorden, var det nødvendig for mennesket å bli testet for å kunne opprettholde denne tilstanden av en avhengig underkastelse.

"... men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø." (1.Mos 2,17)

På grunn av ulydighet, mistet mennesket denne høyere form for liv. Selv om Adam og Eva fortsatte å leve fysisk, fant en umiddelbar død sted. Døden er ikke en tilintetgjørelse, snarere en separasjon. De døde åndelig, og derfor kunne de bare fungere i den nedre delen av det fysiske livet.

På grunn av den 'nye fødsel' er vi født på ny inn i en åndelig dimensjon, i det livet som Gud opprinnelig hadde tenkt. Som en del av denne nye fødselen har vi fått med oss evner (åndelige) som gjør oss i stand til å fungere i vår nyopprettede åndelige stilling. Ved bruk av disse, vil vi enten lykkes eller lide i varierende grad.

"Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere kan vokse til frelse." (1.Pet 2,2)

Gjennom denne Åndens gjenfødelse, er vi født inn i denne nye skapelsen som åndelige babyer. Akkurat som naturlige babyer må utvikle sine sanser for at de skal fungere ordentlig, må våre åndelige sanser, som er sammenlignbare med de fysiske, også utvikles. Hvis totaliteten av våre ønsker og fokus på livet heller mot det timelige livet, så vil bare våre fysiske sanser utvikle seg.

Men hvis ditt hjertes indre ønske søker det som er født av Ånden, vil også våre åndelige sanser utvikle seg og fungere. Dette vil resultere at vi er i stand til å skille og forstå åndelige ting. Når vi responderer på det åndelige (Hans nærvær), vil vi være uendelig bedre stillet enn vi ville ha vært om vi bare brukte vår tid og vår innsats i å søke bare etter den timelige sfæren i livet. Altfor få gjenkjenner dette som en uforanderlig livsprosess.

"Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus... Han kom til Jesus om natten ..." (Joh 3,1-2)

Nikodemus kom til Jesus etter at det ble mørkt, som om han ikke ønsket å bli gjenkjent. Men dette verset inneholder langt mer enn dette. Denne natt symboliserer den den åndelige sløvhet til det religiøse systemet han var en del av. Guds mulighet for å være tilstede med sitt manifesterte nærvær iblant sitt folk var blitt redusert til en død religiøs form. All åndelig virkelighet hadde forlengst avgått ved døden.Nikodemus kom fordi han så Jesus hadde noe som han ikke hadde, men som han ønsket, og han spurte derfor hvordan han kunne få del i det.

(fortsettes)

mandag, mars 20, 2017

Sensasjonelt Lina Sandell-funn

Gösta Imberg fra Sverige har gjort oppsiktsvekkende funn som kaster nytt lys over livet til Lina Sandell (bildet). Han har klart å finne kvinnen som fulgte Lina Sandell til Fröderyd når faren Jonas Sandell hadde druknet. Ikke nok med det: med funnet av kvinnen dukket det også opp mer enn 300 brev! Til Augusta Almquist skrev Lina Sandell alt.

Tragedien i Lina Sandells liv fant sted når hun og faren legger ut på en båtreise på Vätteren fra Fröderyd til Göteborg. Underveis taler de om hvor fort ting kan endre seg. Noen timer senere blir faren dratt med over bord av en bølge, og drukner. Den fortvilte og redde datteren kommer seg fram til Jönköping og må forsøke å komme seg hjem til moren i Fröderyd. Det er da hun møter en ung kvinne som tilbyr seg å bli med på hjemreisen. Frem til nå har denne kvinnen vært ukjent, men takket være pensjonisten Gösta Imberg er man nå i ferd med å avdekke mye som er nytt av Lina Sandells historie.

Det skal være i forbindelse med farens tragiske død at Lina Sandell skrev: Ingen er så trygg i fare. I denne sangen heter det:

Herren selv vil sine berge.
Han er deres skjold og verge.
Over dem han seg forbarmer,
bærer dem på faderarmer.

Ingen nød og ingen lykke
skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blant venner,
sine barns bekymring kjenner.

Funnet er omtalt i den svenske avisen Sändaren. Du kan lese artikkelen her, ved å trykke på linken:
http://www.sandaren.se/nyhet/han-fann-lina-sandell-forskningens-dodahavsrullar

Vennskapets gave

I dag feirer vi et vennskap, for vennskap er noe dyrebart. Vennskapet mellom hellige Cuthbert av Lindisfarne og hellige Herebart eller Herbert av Darwentswater, er et eksempel på hvordan venner kan utfylle hverandre og støtte hverandre i liv og tjeneste.

Denne Herebart levde på en øy i en sjø, nå kjent som Herbert's Island. Her levde han i bønn. Ennå kan man se etterlatenskaper av det som sannsynligvis har vært hans munkecelle. Vi kjenner ikke datoen for hans fødsel, men han døde i år 687.

En gang i året dro Herebart for å besøke Cuthbert, enten på Lindisfarne eller på Inner Farne. Han kom for åndelig støtte og samtale. Selv for mennesker som har valgt å leve alene i bønn, trenger man noen å betro seg til, noen å få veiledning fra. Det er farlig å tro at man kan leve det kristne livet alene.

Sent i året 686, fikk Herebart vite at Cuthbert var på besøk i Carlisle. Han var der for å ordinere noen diakoner. Herebart sørget da for at de to kunne møtes. Når de to vennene møttes sa Cuthbert at de to måtte bruke tiden de hadde sammen viselig, siden Cuthbert visste at han kom til å dø snart.

Herebart ba da Cuthbert om å be inderlig til Gud om at de måtte legge ut på den reisen sammen for å se Guds herlighet i himmelen. Herebart var nemlig så full av sorg over at han snart skulle miste sin gode sjelevenn.

Og det skulle bli slik. Samme dag som Herebart døde på den øya hvor han holdt til, døde Cuthbert samme dag på øya hvor han holdt til. De to vennene opplevde herligheten sammen.

La oss i dag takke Gud for vennskapets gave.


Her er et bilde av den lille øye Herberts Island hvor bederen Herebert levde sitt liv.

Om det å elske en annen

"Å elske noen betyr ikke bare at man gjør ting for andre; det er mye djupere. Å elske noen er å vise hvor vakre de er, deres verdi og deres betydning; det er å forstå dem, forstå deres rop og deres kroppsspråk; det er å glede seg over deres nærvær, tilbringe tid i deres selskap og kommunisere med dem. 

Å elske er å leve i et hjerte til hjerte forhold med en annen; gi og motta fra hverandre."

- Jean Vanier (bildet) i Seeing Beyond Depression, side 19. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen