onsdag, desember 12, 2018

Turbulente tider og en kommende oppvåkning

10. desember skrev min gode venn Roy Godwin en bloggartikkel med et tidsaktuelt profetisk budskap, som er svært aktuell, ikke bare for hans hjemland Wales, men også for Norge. Derfor har jeg valgt å oversette den til norsk:

"Vi lever virkelig i en forunderlig tid. Mens jeg skriver dette. debatterer parlamentet her i Storbritannia fremtiden etter Brexit. Regjeringen er splittet; Parlamentet er splittet; nasjonen er splittet. Forvirring og usikkerhet preger hverdagen. 

Men det er ikke bare Storbritannia som forsøker å finne sin plass i verden. Ser vi på fremveksten av ytterliggående høyrepolitikk rundt omkring i Europa og utenfor, ser vi en pågående rystelse.

Men, vår Gud regjerer! Uansett hva som skjer, er det Han som regjerer! Jesus lever for evig. Det kan være at historien tar noen uventede og uønskede u-svinger, men den er likevel ikke helt ute av kontroll - vår Gud regjerer! Vi kjenner avslutningen like fra begynnelsen, og i dette ligger vår tillit. Solid. Uforanderlig. Ubevegelig.

Mot dette bakteppet ser vi Gud strekke ut sine hender for å velsigne og helbrede. Han fortsetter med å oppmuntre oss om at Han kommer til å forløse en mektig oppvåkning tvers over Wales som vil antenne vekkelser i andre nasjoner, akkurat slik Han har gjort tidligere.

Vi har nettopp kommet hjem fra en ti-dagers rundreise i Norge hvor en bemerkelsesverdig forbindelse har vokst frem mellom Ffald y Brenin og norske kristne og ulike bevegelser. Vi er overbevist om at en betydelig oppvåkning er startet i dette vakre landet, og vi fryder oss med dem. Hva angår Wales sier vi: Kom, Hellige Ånd!

Kan en nasjon forandres på en dag? Vårt svar er totalt utvetydelig: Ja, ja, ja!

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: Roy Godwin, forfatteren av bestselleren 'Stømmer av nåde', sammen med  kona Daphne, hjemme i stua vår på Gjøvik. (Foto: May Sissel Hansen)

tirsdag, desember 11, 2018

Israelsvenner som sprer jødehat

For en del år siden fikk jeg mye verbal pepper fordi jeg ikke var interessert i å lese en bok med tittelen: St.Peters himmelnøkler. Boken er i følge Wikipedia et 'rabiat angrep på den katolske kirke', og i følge denne kjente Israel-vennen ville den hjelpe meg til å avsløre hva den kirken står for. Han mente jeg trengte det, siden han mente at jeg 'leflet med den katolske kirke'. Vel, jeg leste ikke boken.

I dag ble jeg minnet om forfatterens navn: Marta Steinsvik (bildet), i forbindelse med noe Ervin Kohn, skriver på sin Facebook-profil. Der forteller han at Oslo kommune har oppkalt en egen gate etter Marta Steinsvik.

Men hvem var hun så, denne Marta Steinsvik?

Kort fortalt en av Norges verste antisemitter!

Marta Steinsvik reiste land og strand rundt for å propagandere for det kjente antisemittiske løgnskriftet 'Sions Vises protokoller'. Hun holdt også en rekke foredrag om 'jødenes destruktive innflytelse', og ivret for å få gjeninnført den såkalte 'jødeparagrafen' i den norske grunnloven.

Det var altså denne personen den ihuga Israels-vennen ville jeg skulle lese! Det forteller meg nok en gang at en del norske Israels-venner bør rydde litt på loftet, og jobbe litt mer seriøst med hva de sprer  videre på sosiale medier. For ikke mange dagene siden skrev jeg om norske Israels-venner la ut linker til den høyreekstreme nettsiden "Frie nasjonalister", som helt åpenlyst sprer jødehat på sin Facebook-side og som kommer med hatytringer mot navngitte norske jøder. Årsaken er kanskje at samme nettside legger ut sterk kritikk av norsk asylpolitikk. Men norske Israelsvenner må bli mer kritiske og sjekke bakgrunnen for hva de sprer videre på nett. Og det er heller ikke så mange år siden kristne gikk mann av huse for å lytte på en norsk forkynner som reiste land og strand rundt for å snakke om Jesu gjenkomst. Han hadde funnet et avslørende dokument som virkelig avslørte et antikristelig komplott i endens tid. Hvilket dokument var det? Sions Vises protokoller!

Ingen reagerte. Jeg tok den gangen kontakt Vårt Land som skrev om saken, blant annet intervjuet de den nordiske bønnelederen Kjell Sjöberg som sammen med andre kunne bekrefte at avsløringene forkynneren kom med, var bygget på et av de mest kjente antisemittiske løgndokumenter i historien. Forkynneren beklaget det hele, men det utrolige skjedde: Hans pastor mente dokumentasjonen forkynneren hadde  brukt var sann! Han avviste vår kritikk! Han forsvarte med andre ord bruken av Sions Vises protokoller.

Slik kan uvitenhet føre til tragiske slutninger, som fører til at vi som er Israels-venner, er med på å spre antisemittisme og reinspikka jødehat. La oss sjekke ting før vi sprer ting i sosiale medier, og om det er noe vi er usikre på, ta kontakt med organisasjoner som Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Ordet og Israel eller Karmel-Instituttet, Holocaust-senteret eller direkte til Det mosaiske trossamfunn i Norge.

Foto: Wikipedia

Nytt seminartilbud

"Å forsones med livet slik det ble" er tittelen på et helt nytt seminartilbud som tilbys menigheter og foreninger. I dette djupt personlige seminaret deler Bjørn Olav Hansen (bildet), egne erfaringer med kronisk sykdom. Han berører spørsmål som: 'Når troen settes på prøve', 'når man ikke blir helbredet', 'om å tilbe Gud med smerter', 'hvordan møte kronisk syke', 'våre Gudsbilder' og 'himmellengsel'.

Det er noen få ledige datoer våren 2019, mens det er mye ledig høsten 2019. Seminaret tar tre-fire timer.

For booking: send sms til 90525875 så ringer vi deg opp igjen, eller ring 99621281 og snakk med May Sissel. Du kan også skrive til: bjornolav58@gmail.com

Bjørn Olav holder også seminaret: 'Å be med hvilepuls - hvordan fjerne prestasjonsangsten for å be."

Dette er et seminar mange menigheter i ulike kirkesamfunn har holdt, og tilbakemeldingene har vært mange og gode. Mange har fått hjelp i sitt hverdagslige bønneliv etter at de har lært sin egen bønnerytme å kjenne.

Bjørn Olav tar også på seg prekeoppdrag for enkeltmøter/gudstjenester.

Irettesettelse

Heidi Baker (bildet), misjonær til Mosambique, skrev noe på sin Facebook-profil her om dagen, som er svært aktuelt for mange oss. Dette synes jeg var så viktig at jeg har valgt å oversette det til norsk, så mange kan få del i det:

"Ingen av oss liker å bli irettesatt. Men når Gud irettesetter oss, gjør Han det til gode for oss.

Hebr 12,11 forteller oss: 'All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.'

Mange av oss ønsker oss rettferdighetens frukt, og vi ønsker alle fred, men vi er ikke alltid like glad for de metodene Gud bruker for å gi oss dette.

Jeg har hørt så mange prekener i det siste som ikke nevner Guds straff, irettesettelser eller dom. Det alle ønsker å snakke om er å elske mennesker, velsignelsene ved det å være en kristen, glede, frihet, nåde, tilgivelse og Guds godhet. Vi er redd for at noen skal føle seg ukomfortable. Vi snakker som sportstrenere som roper ut: 'Du er hode og ikke hale! Du kan gjøre alt! Vær best i alle ting! Du er en overvinner!'

Alt dette er sant. Men det er bare halve historien. Det er ikke alt hva Bibelen sier. Vi blir advart mot å ta lett på Herrens irettesettelse fordi det er gjennom den vi forstår mer av Hans kjærlighet.

I Hebr 12,5-6 leser vi:

'Har dere glemt den formaningen som taler til dere som barn: Min sønn, forakt ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser. For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av.'

Gud ønsker at vi skal forstå at vi står i en relasjon til ham. Vi er hans elskede barn. Hva slags kjærlige foreldre er det som aldri korrigerer deres barn? Det er nettopp fordi han elsker oss og aksepterer oss som sine barn at vi irettesettes av ham..

Kanskje du går gjennom en vanskelig tid hvor Gud korrigerer deg akkurat? Hvis du gjør det, forsøk da å husk at dette er hans tegn på at hans elsker deg og har sterke følelser for deg."

mandag, desember 10, 2018

Ny EU-undersøkelse bekrefter økende antisemittisme i Europa

En helt ny EU-undersøkelse offentliggjort i dag bekrefter det vi lenge har visst: antisemittismen i Europa vokser.

Undersøkelsen viser at ni av ti europeiske jøder mener at det er blitt mer antisemittisme de siste fem årene og mer enn hver fjerde sier at de minst enn gang er blitt trakassert det siste året.

Det er EU's byrå for grunnleggende menneskerettigheter som har gjennomført undersøkelsen blant 16.400 jøder i Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Nederland, Polen, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike.

Selv om inngen norske jøder er spurt i denne undersøkelsen, fordi det er en undersøkelse gjort av EU i EU land vet at det er mange norske jøder som blir utsatt for trakassering.

Illustrasjon: Wikipedia.

Hverdagslykke

Hjemmesykepleien har akkurat gått igjen. May Sissel er ute for å handle litt. Jeg har småpratet litt med bikkja. Vi har alltid en god prat om morgenen. Den har kroet seg ved føttene mine, og er allerede langt inne i drømmenes verden. Det rykker i labbene. Den er nok på løpetur. Poirot har vært litt tufs noen uker, men er heldigvis på bedringens vei.

Det er stille i huset. Jeg har lagt innpå litt ved og fyrt opp i ovnen. Nå nyter jeg to brødskiver med rekeost, og et par søte tomater. Jeg har brygget meg min Yorkshire tea. Lager såpass mye at jeg fyller noe over i en termokopp, så jeg har til litt senere.

Jeg elsker stillheten i huset.

Nå skal jeg fortsette lesningen av 1.Samuelsbok, som er formiddagslesningen min for tiden, før jeg fortsetter lesningen av en bok jeg holder på med. Denne uken har jeg ingen prekenforberedelser. I går talte jeg i Brumunddal baptistkirke om å ha en far i himmelen, som vet hva vi trenger, før vi ber Ham om det.

Kroppen, særlig høyre hånd, lever sitt eget liv, med skjelvinger. Underlig dette, at man ikke har kontroll på egen kropp.

Men i dag skal sjelen og ånden få pleie, og kroppen hvile.

Det durer i ovnen, det  durer i bikkja, det knepper litt i huset på grunn av vinden.

Hva er dette?

Hverdagslykke!

Hindringer for bønnesvar

"Da søkte David Herrens åsyn..." 2.Sam 21,1

Det er tider da vi med store anstrengelser bærer vår bønn frem for Gud, men ikke får svar. Allikevel prøver vi aldri å finne ut hvorfor! For hvordan kan vi tro at Gud vil svare bønner som ikke er i samsvar med hans natur? Det gjelder for oss å finne nøkkelen til bønnelivet. Det var nettopp dette David forsøkte under den langvarige tørken som kapitlet handler om.

Han ikke bare ropte til Gud: 'Denne tørken har vart i tre år. Vis oss nåde og gi oss en rik høst dette året.' Nei, han søkte frem for Herrens ansikt. Hadde Gud noe å si om situasjonen? Til det spørsmålet som direkte ble rettet mot ham, ga Gud et direkte svar, og med det en nøkkel til bønnesvar.

Det viste seg at Saul ved å drepe noen av gibeonittene direkte hadde gått mot Guds vilje, som var at Israel skulle vise dem nåde. Riktignok hadde han gjort dette i nidkjærhet for Herren, men like fullt hadde han syndet. Gud vil ikke tillate at høytidelige løfter blir brutt. Så det var noe her som måtte gjøres godt igjen.

"Og deretter hørte Gud landets bønn," står det i vers 14. 

David hadde funnet nøkkelen.

- Watchman Nee i: Brød i ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 240-241

søndag, desember 09, 2018

Om å se andre gjennom korset - noen viktige spørsmål

Om vi begynte med å se mennesker gjennom korset, hva ville ikke skje da? Om vi begynte å se dem som tilgitte, forsonte med Gud? Slik vi selv er blitt tilgitt og forsont. Ikke på grunn av noen fortjeneste, men alene av Guds nåde.

Tenk om vi kledde av oss vår overlegenhet, våre spissfindigheter og kjepphester, om fikk se at den som sitter foran meg er en person som også bærer på usikkerhet, frykt, ikke vet alt og av og til tviler? Som meg selv, bare at jeg er flink til å skjule der. Om vi lyttet mer enn vi snakket?

Om jeg trådte ut av den belærende rollen, og ble elev?

Om jeg oftere ba om tilgivelse for harde ord, raske slutninger om andre?

Om jeg var rausere med å tilgi andre?

Om jeg lyste Herrens velsignelse over andre, i steder for å snakke stygt om dem eller baktale dem?

Kunne det være at andre da så Jesus i oss?

Hva ville skje da?

Bli barn i Barnet

"Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn" (Joh.1,12). Forutsetningen for at vi kan bli Guds barn, er at vi tar imot ham som i sitt vesen er Guds barn, Guds enbårne sønn, Ordet som ble menneske. Vi blir ikke Guds barn ved en generell tro på Gud, men bare ved å tro på hans Sønn.

Selv i vårt sekulariserte samfunn tror de fleste mennesker på en diffus, transcendent virkelighet eller en høyere makt. En uutviklet Gudstro hører med til menneskets opprinnelige egenskaper. Det er ganske enkelt å tro på en slik udefinerbar guddom. Men det er ikke like lett å tro på en Gud som blir menneske.

I Jesus kommer den Gud vi ikke kan forstå fullt ut, så tett innpå oss at hans uutgrunnelighet nesten blir skremmende for oss. At Gud blir menneske, betyr ikke at den uendelige og ubegripelige blir endelig og begripelig, men at hans ubegripelighet utfordrer oss enda mer. Hvordan kan et menneske med sine begrensninger være en ubegrenset Gud?

Foe mange er det å tro på inkarnasjonen helt meningsløst. Men hvis du hører til dem som tror på at mennesket Jesus Kristus er Faderens Ord, lys av lys, sann Gud av sann Gud, da har du tatt imot ham og har barnerett hos Gud. Å ta imot ham er noe annet enn høflig å ta imot fornemme gjester eller bekjente. Han er selve livet. Hvis du tar imot ham, innebærer det at du slipper ham inn i ditt liv, i det du tenker, føler og gjør. Du kan ikke la være å bli Guds barn hvis du lar Barnet, den enbårne Sønnen, få komme til deg slik at han kan leve ditt liv."

- Wilfrid Stinissen i boken: I Guds tid. Verbum Forlag 1994, side 367.

lørdag, desember 08, 2018

Willam Tyndale - martyr for evangeliet

'Martyr for evangeliet', 'Den engelske Bibelens far', "Englands apostel."Det er bare tre av mange benevnelser på William Tyndale, hvis minnedag er i dag. Vi kunne ha føyd til 'språk-begavelse'. Tyndale, snakket nemlig i tillegg til morsmålet engelsk, flytende fransk, gresk, hebraisk, tysk, italiensk, latin og spansk.

Kirken i Rom hatet ham og jaktet på ham. Bibelen som han ville få oversatt til engelsk, ville Den romersk-katolske kirken ikke vite noe av og da han, modig som han var, talte kong Henrik 8 midt i mot, fordi han ville skille seg, pådro han seg kongelig vrede og i 1535 ble han pågrepet og anklaget for heresi - vranglære. Han ble dømt og henrettet året etter. Bundet til en påle, klar for å brennes, ba han om at Gud måtte åpne kongens øye for sannheten. Dette skjedde i en liten belgisk by ved navn Vilvoorde.

William Tyndale bar på en djup lengsel etter å gi vanlige mennesker del i evangeliet ved å gi dem muligheten til å lese Bibelen selv. Slik ble han på mange måter 1400-tallets reformatoriske morgenstjerne. Det er Tyndale som i en samtale med en katolsk prest skal ha sagt:

"Hvis Gud lar meg leve noen år til, skal jeg sørge for at en gutt som går bak plogen, vet mer om Skriften enn du gjør!"

Da stiller man seg lagelig til for hugg, bokstavelig talt. Det viser martyrhistorien oss.

William Tyndale's bibeloversettelse skulle danne utgangspunktet for King James oversettelsen av 1611. Det er antatt at så mye som 83 prosent av denne bibeloversettelsen bygger på Tyndale's oversettelse. Tyndale skulle også inspirere en annen William, nemlig Shakespeare, som bygget videre på William Tyndale's språklige arbeid med Bibelen.

Her er en dokumentarfilm om William Tyndale:

https://www.youtube.com/watch?v=IuDL_CT_4eM

Her kan du høre Steven Lawson tale om William Tyndale og boken han har skrevet om ham:

https://www.youtube.com/watch?v=T48ZVtcdEHM

Her er John Piper om Tyndale:
https://www.youtube.com/watch?v=QauhN9GVkI8

Den mollstemte dikteren

I dag er det 100 år siden Hans Børli ble født. For meg personlig har hans dikt betydd mye. Jeg har mine 'Børli-øyeblikk', da jeg må hente frem hans samlede dikt. Det kan være på høytidsdager, ved familiebegivenheter, på solvarme dager, når jeg er trist eller lei meg, eller når jeg trenger noen som kan hjelpe meg til å sette ord på djupe lengsler.

Jeg har tatt med meg Børli mange ganger på prekestolen. Enten i forbindelse med en søndagspreken, et bryllup eller i en begravelse. Uten unntak har noen kommet for å takke meg for det. Børli har berørt dem.

Mange av oss har 'Børli-favoritter'. Jeg har to:

Myrulla på Lomtjennmyrene

Skulle jeg, mot formodning
bli salig
og komme i de saliges boliger, 
da skal jeg si til erkeengelen:


Jeg har sett noe 
som var hvitere enn vingene dine, Gabriel.

Jeg har sett myrulla blømme 
på Lomtjennmyrene

heime på jorda.

Det andre diktet av den mollstemte dikteren er dette:

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv, 
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Foto: Avistegneren Oddmund Mikkelsen/Wikipedia.

Boken for alle som vil være Jesusdisipler

Noen bøker venter bare på å bli skrevet. Tiden er inne. Det vi kaller Kairos-tiden. Guds velbehagelige tid. I så henseende er denne boken: 'Kunsten å forme livet' av Stian Kilde Aarebrot, profetisk. Den er en bok skrevet 'for en tid som denne', kledd i et språk for denne tids generasjon, og med et innhold som trengs for en kristenhet som er full av ord, men lite kroppsliggjort tro. For det er det denne boken handler om: å få troen ned fra hjernen og inn i hjertet og ut igjen i kropp, armer og bein.

Teologen Stian Kilde Aarebrot sier det best selv:

"Kristenlivet handler uansett ikke om å finne raskeste rute fra A til B, men om å sko og kle seg for et langt liv som 'lys og salt i verden'. Det handler om å tilegne seg gode kristne vaner... Uansett er mitt aller største ønske at boken kan bidra til å tegne et bilde av hva livet med Jesus kan bety i praksis. For jeg mener faktisk at veien Jesus pekte på, med ord og handling, er veien alle er kalt til å gå, veien som kan sette alle mennesker fri."

"Kunsten å forme livet" har Aarebrot tilegnet Edin Løvås. Jeg kjente Edin Løvås såpass godt at jeg kan si at Edin ville ha smilt i skjegget, frydet seg, slik bare Edin kunne, og vært såre fornøyd og takknemlig. Jeg vet jo ikke om man får beskjed i de saliges boliger om slikt som hender på her nede på jorda, men om så er, ville Edin ha vært veldig glad. For dette er en bok hvis innhold rammer inn Edins store og djupe lengsel: at troen skulle inkarneres, kroppsliggjøres, leves ut i praksis. Troen var for Edin en levende person, man kunne ha en relasjon til, og det er tydelig at Stian Kilde Aarebrot er en av disiplene til Jesus - og Edin.

Så er det jo litt morsomt at Aarebrot ikke bare bruker teologien, men moderne hjerneforskning, til å vise oss prosessene.

Boken er en blanding av solid, seriøs teologi - Aarebrot kan sitt fag - gammel klostervisdom, hjerneforskning, humor og erfart kristen tro - som er velskrevet så det holder, og praktisk. Ikke minst det siste setter jeg pris på, for det er jo den praktiske siden den handler om.

"Kunsten å forme livet" er en bok for alle som vil ha hjelp til å være Jesusdisipler i det 21 århundre.

Stian Kilde Aarebrot
Kunsten å forme livet
Luther forlag
240 sider

Ånden og ilden

"Den Hellige Ånds forunderlige nærvær er en ild. Selv når den bare er et svakt lysskjær, flammer den plutselig opp i oss. Den fortsetter å brenne også når vi selv tror at vi ikke selv vet hvordan vi skal be."

- Bror Roger av Taize. Fra boken: I alle ting en stille glede. Verbum/Norges kristne råd, side 181.

"På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje." (Rom 8,26-27)

fredag, desember 07, 2018

Folkefrelsar til oss kom!

To onsdager på rad har vi markert advent i Kristi himmelfartskapellet med å synge den vakre adventsalmen: 'Folkefrelsar til oss kom' - 'Veni redempto gentium' - skrevet av Ambrosios (ca 339-397), hvis minnedag det er i dag. Den innleder da også den norske salmeboken. Dette er en av de nydeligste salmene jeg kjenner:

Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom! Heile verdi undrast på, kvi du såleis koma må.

Herrens under her me ser, ved Guds Ande dette skjer. Livsens ord frå himmerik vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er som all synd for verdi ber. Han er både Gud og mann, alle folk han frelsa kan.

Frå Gud Fader kom han her, heim til Gud hans vegar ber, ned han for til helheims land, oppfòr til Guds høgre hand.

Du som er Gud Fader lik, ver i vanmakt sigerrik! Med din guddoms velde kom, styrk oss i vår armodsdom!

Klårt di krybbe skina kan, ljoset nytt i natti rann, naud og natt til ende er, trui alltid ljoset ser.

Lov og takk, du Herre kjær, som til verdi komen er! Fader god og Ande blid, lov og takk til evig tid.

Hvilket fantastisk teologisk innhold i disse versene. Det er som om biskop Ambrosios rammer inn julens evangelium med den fineste penn. Og dette er altså skrevet en gang på på 300 tallet! Hva drev vi med oppe i det kalde nord på den tiden?  Hvor vi hadde trengt en slik biskop i dagens kirke, og i den norske kristenhet!

Den hellige Ambrosios (339-397) var opprinnelig utdannet jurist, sier i sine Bekjennelser at Ambrosius var hans åndelige far og teologiske læremester. Det var da også Ambrosius som i sin tid døpte Augustin. Måten Ambrosios ble valgt til biskop var nokså spesiell. Han kom til Milano i år 370 som keiserlig konsul med tilsynsansvar over den nord-italienske provinsen Aemelia-Liguria. Dette var midt i stridens hete med arianerne, det vil si tilhengerne av den kristologi som ble avvist på kirkemøtet i Nikea i 325.

Fader Asle Ambrosius Dingstad forteller i en av Ambrosios, "Om mysteriene", som er en dåpskatekese av biskop Ambrosius, og som Dingstad har oversatt at " i forbindelse med de voldsomme urolighetene omkring valget av ny biskop etter biskop Auxentius, en av lederne for den vestlige arianisme, måtte Ambrosius gripe iunn som ansvarlig for ro og orden i byen. Den gamle basilika i Milano var fylt til trengsel og temperaturen var temmelig høy da Ambrosius grep ordet for om mulig å mildne motsetningene noe. Han lykkes visst bedre enn han selv kunne ha ønsket! Paulinus, hans biograf, forteller at mens Ambrosius talte, hørtes det en barnestemme som ropte: Vita Ambrosi - Ambrosius, biskop! Etter hvert ropte hele forsamlingen det samme, både arianere og ortodokse, og til slutt var det et folkekrav at Ambrosius skulle være deres biskop." (Om Mysteriene. Innledning, oversettelse og kommentarer ved Asle Dingstad. Luther forlag 1998, side 10.

Ta imot og spis!

Når man er sliten, og man går i motbakke, kan man lett gå lei av ord. Særlig de store ordene. De høye bekjennelsene. Det man ikke får til å gå opp. Ord som blir krevende.

Da er det gått å bli møtt med dette:

"Ta imot og spis!"

Det er Jesus som sier det i forbindelse med innstiftelsen av nattverden, og så legger han til: "Dette er min kropp."  (Matt 26,26)

Så godt det er å ta imor.
Noe konkret.
Noe håndfast.

"Jeg er livets brød," sier Jesus.

Så det vi tar imot er Jesus.

For meg betyr dette mer og mer. Nattverden er avhengighetsskapende. Jeg tar imot, jeg spiser og får del i en gave, noe evig.

På slitsomme dager, da ordene blir for mange, for store, for krevende, tar jeg bare imot. Jeg trenger ikke gjøre noe annet enn å holde ut hånden, lukke opp munnen og spise.

torsdag, desember 06, 2018

Israels-venner sprer jødehat via Facebook

"Frie nasjonalister" - navnet burde få varsellampene til å blinke kraftig for de aller fleste av oss. Når til og med navnet skrives med 'runeskrift' slik hirden og Nasjonal samling skrev, burde vi ikke være i tvil. Likevel, det finnes kristne, ja, til og med kristne Israelsvenner som ukritisk linker til deres artikler på sosiale medier.

Det de linker til er selvsagt invandringskritiske slagordpregede artikler, men de ser ikke nærmere på jødehatet som finnes på samme nettsider. Det blir helt absurd og groteskt når Israelsvenner legger ut støtteerklæringer til Israel samtidig som de linker til FB-siden til "Frie nasjonalister".

La meg gi dere et eksempel på det usminkede jødehatet og antisemittismen på denne nettsiden:

"Som nordmenn svært opptatt med å redde Norge dra dets undergang, har ikke vi fedrelandsnasjonalister tid til å tenke på om Holocaust var ekte eller ikke - og heldigvis har vi ytringsfrihet angående emnet i Norge, slik at historieforskerne kan diskutere seg i mellom angående denne foreldede saken - som ingen nålevende nordmenn har noe eventuelt ansvar for uansett....slutt å splitte det norske folk med kosher-bullshit.

Fysj, kom dere hjem til Israel og brenn deres norske pass, samfunnsundergravende sionister - dere har to stater, vi nordmenn har bare en."

En norsk jøde som stadig får gjennomgå på denne nettsiden er Ervin Kohn.

Det er skammelig at norske israelsvenner linker til sider som sprer utilslørt jødehat. Nå er det på tide å rydde opp i facebook sider man linker til! Facebook siden Frie Nasjonalister har nesten 23.000 tilhengere.

En forbeder har gått hjem til Gud

Dette er en vemodets dag for May Sissel og meg. En av våre mest trofaste forbedere er død. Men vi gleder oss med himmelen. Vi er blitt fattigere, himmelen  er blitt rikere. Nå er Liv hjemme hos den Herre hun elsket. Løpet er fullført.

Alltid blid. Stillferdig. Trofast. Mot mennesker og mor menigheten som var hennes hjem. Sist jeg preket der, tidlig i høst, snakket vi sammen. Hun fortalte at hun ba for meg og min familie hver dag, og hadde gjort det i mange år. Det grep meg sterkt. Hun spurte alltid etter hvordan det sto til med våre barn. Viste en levende interesse for dem.

Det var ingen store ord. Ingen fremheving av seg selv. Liv var blanr de stille i landet. For meg er det en hederstittel. Hun var blanr dem som bærer hele denne nasjonen gjennom sine foldede hender.

Hun kommer til å bli savnet. I familien. Blanr venner. I menigheten. Av May Sissel og meg. Hun var elsket mens hun levde, og mest av alt, elsket av Jesus.

May Sissel og jeg tenker på alle forbederne våre. Så priviligerte vi er. Dere er de som holder oss oppe og gående. Vi ville ikke ha kunnet stå i denne tjenesten hadde det ikke vært for dere. Stor takk til alle som løfter oss opp til Herren i bønn. Må Herren rikelig lønne dere og velsigne dere.

Hellighetslengsel

I går, i forbindelse med gudstjenesten i Kristi  himmelfartskapellet, ble jeg så grepet av å bli minnet om gamle russiske munken Dimas. Han bodde i en eremitthytte på Athos.

Tidlig en morgen ble en annen munk vitne til noe helt spesielt. Denne munken satt inne i en kirkene på denne hellige øya, da den gamle russiske munken kom inn. Den andre munken satt bak en søyle, så gamle Dimas så ham ikke. Den andre munken var Prophyrios av Athos (1906-1991). Han forteller:

"Jeg fikk se den gamle munken i en henrykkelse. Han strålte av lys."

Prophyrios begynte å gråte. Gamle Dimas ba for ham og gav ham del i gave han selv hadde fått: bønnens og den profetiske ånds gave. Fra den dagen var ikke Prophyrios den samme.

Jeg har tenkt mye på dette: det finnes en hellighet, som noen er bærere av. De snakker ikke om sine nådegaver, de peker ikke på seg selv. De lever stillferdige liv og de er bærere av en hellighet som er smittende. Dette er bønnens menn og kvinner. Noen av dem er gjennomskinnelige. Det er de blitt fordi har levd nær Jesus i mange år.