søndag, november 23, 2014

Den spennende historien til den evangelikale bevegelsen i Armenia, del 1

I denne serien skal vi se nærmere på baptistenes historie i Armenia. Den spennende historien er nok for det meste ukjent.

Vi må tilbake til slutten av det 19.århundre. Røttene kan spores tilbake til en gruppe troende i Tbilisi i Georgia, men vi finner også spor i historien i byer som Shushi og Alexandrapol - dagens Gyumri, som en gang var en del av det russiske imperiet.

Men spor finnes også i Sveits. I et luthersk miljø. I 1820 og 1830 årene ble misjonærer utdannet i Basel med tanke på misjon i Armenia. Disse misjonærene fikk del i det viktigste teologiske grunnlaget for en protestantisk trosoverbevisning før de ble sendt ut som misjonærer til Armenias østlige og nordlige deler. Vi skal se nærmere på dette senere.

I 1867 ble den første russiske baptisten døpt i elven Kura i Tbilisi. Det skulle bli den spede begynnelsen til den første evangeliske menigheten i Georgia, som igjen skulle bli modermenigheten til mange menighetsdannelser i Kaukasus-området og ellers i det veldige russiske riket.

Den gangen var Tbilisi et kulturelt sentrum i Kaukasus, ikke bare for innbyggerne av Georgia, men også for armenere og russere. Mange berømte armenske forfattere, musikere og kunstnere levde og arbeidet i Tbilisi. For armenerne i denne perioden var Tbilisi et hovedsenter, mens Jerevan - dagens armenske hovedstad - bare var en by med 50.000 innbyggere. Den georgiske hovedstaden ble også et åndelig sentrum for baptister av ulike etniske grupperinger, blant annet armenere som var bosatt i byen eller i ens nærhet. Noen av de armenerne som var blitt døpt på bekjennelsen av sin tro dro tilbake til hjemlandet, og følte ansvar for å dele sin tro og overbevisning med andre armenere.

Baptistmenigheten i Tbilisi sendte ut mange misjonærer for å plante nye menigheter i det russiske imperiet, inkludert Armenia. Avstanden mellom Tbilisi og den armenske grensen er bare på 55 kilometer.

V. Krasinskij skriver i en artikkel i baptistmagasinet 'Bratskij Vestnik' (Brorskaps herolden), at disse tidlige baptistene var svært opptatt av misjon:

'Det er viktig å få med seg at baptistmenigheten i Tbilisi hadde medlemmer som representerte ulike nasjonaliteter. De medlemmene som som hadde blitt sterkere i sin tro ved å delta i fellesskapet og i kunnskap om sannheten, forlot Tbilisi og dro tilbake til sitt hjemland eller for å arbeide i andre land. De begynte arbeidet med å forkynne evangeliet, og nye fellesskap ble dannet. På denne måten ble menigheten i Tbilisi en fødestue for utbredelsen av evangeliet tvers over det russiske imperiet' (V.Krasinskij: History and Growth of The Evangelical-Baptist Movement in Tbilisi)

fortsettes

Billedtekst: Det er vilt og vakkert i Armenia.

lørdag, november 22, 2014

Forfulgte evangeliske kristne i Ukraina sørger for mat til de som lider

I går var det ganske nøyaktig et år siden protestene startet på Majdan-plassen i Kiev. Et år senere raser en blodig krig i den østlige delen av Ukraina, og rammer sivilbefolkningen hardt.

Evangeliske kristne blir trakassert og forfulgt, av de russiske separatistene, likevel er det de som stiller seg i første rekke for å gi praktisk hjelp til de som lider på grunn av krigshandlingene. Blant annet gjennom matutdeling.

Som her. Det de har å gi videre blir distribuert med det samme. Bildet du ser har sin helt spesielle historie. Som du kanskje vet så er en av de hardest rammende byene i den østlige delen av Ukraina byen Slavijansk. Her finnes det en baptistmenighet, som heter De gode nyheters kirke. Man skulle tro at den har nok med seg selv, mens krigen raser. Men det er denne menigheten som rekker hånden ut mot en annen by, Krasnogorovka, som også er hardt rammet med mat til de sultne!

Krasnogorovka ligger omlag ni kilometer fra flyplassen i Donetsk. Her bor det fremdeles 8000 mennesker. Stadig skytes det med skarpt, det er bomber som eksploderer og mennesker blir drept og hus jevnes med jorden. Midt oppe i dette krigsinfernoet arbeider evangeliske kristne med matutdeling.

La oss be for disse modige kristne, og takke Gud for at de til tross for at de blir forfulgt og trakassert viser Kristi sinnelag!

Det liv som leves felles bærer frukter

'Vårt samfunn oppmuntrer individualismen. Vi får stadig oppfatningen at alt vi tenker eller gjør er en personlig prestasjon som fortjener spesiell oppmerksomhet', skriver Henri Nouwen.

Så legger han til: 'Men som mennesker som tilhører de helliges fellesskap vet vi at det som har åndelig verdi ikke er et resultat av prestasjon men frukten av et liv i fellesskap.

Hva vi vet om Gud og Guds kjærlighet, hva vi vet om Jesus - Han liv, død og oppstandelse - hva vi enn vet om kirken og dens liv, er ikke noe vi har kommet på og bør belønnes for. Det er en kunnskap som formidles til oss gjennom tidsaldrene fra Israels folk og profetene, fra Jesus og de hellige og fra alle som har vært med og formet våre hjerter.

Den sanne åndelige innsikten tilhører de helliges fellesskap'.

(Oversatt fra Bread for the Journey)

fredag, november 21, 2014

Takker Gud for forbønn og mirakuløst bønnesvar

Her kommer dagens gladmelding! Husker du Natasha Brutsky fra Hvite-Russland. Kona til den nasjonale lederen for Russian Ministries, eller Mission Eurasia som organisasjonen nå heter. Vi ba for henne i juli 2013. Da var situasjonen hennes kritisk.

Se på bildet! Her sitter hun sammen med ektefellen Gennadij. Frisk!

En feildiagnose stilt i forbindelse med et komplisert brudd i ryggen førte til en livstruende situasjon og flere operasjoner. Lungene ville ikke fungere, heller ikke nyrene, og hun var like inn i døden.

I sin nåde, gjennom de helliges forbønner over hele jorden, har hun på høyst mirakuløst vist kommet seg igjen. Etter et år på sykehus er hun nå utskrevet, og det går ikke en dag uten at Natasha takker Gud for det under Han har gjort med å helbrede henne og bringe henne tilbake til livet og tjenesten for Ham. Hun er fremdeles svak og har fortsatt en del smerter i lungene.

Nå takker ekteparet alle som har stått sammen med dem i forbønn.

De to er avbildet i Peter Deyneka museum i Drogichin i Hvite-Russland. Peter Deyneka var en av pionerene for misjon bak Jernteppet.

torsdag, november 20, 2014

Larry Lea blir en del av Det internasjonale bønnehuset i Kansas City

Jeg husker tilbake til 1988. Larry Lea var oversatt til norsk! 'Lær deg gleden ved bønn'. Jeg grep den, leste den så mange ganger at den løsnet i liminga. Og ble både velsignet, inspirert og ikke minst utfordret. Boken gav meg appetitt på bønn.

Deretter fulgte 'Ører som hører' også i 88, 'Våre våpen er mektige' (1990), 'Visdom - lev ikke livet uten' (1991) og deretter 'Slik frigjør du bønnens kraft i ditt liv'. Bøker som også inspirerte til mer bønn.

Så ble det stille rundt Lea. Det vil si: det ble skandaler, økonomisk rot og ekteskapsbrudd. Etter det hørte vi ikke noe mer fra Larry Lea. Det betyr ikke at det ikke har skjedd noe underveis. For det har det. Om man har falt, betyr jo ikke det at ikke Herren kan tilgi og gjenopprette en tjeneste. Det har vi mange eksempler på at Han kan og gjør.

Nylig annonserte Mike Bickle, grunnleggeren av Det internasjonale bønnehuset i Kansas City at Larry Lea blir en del av teamet deres. På lik linje med alle de andre medarbeiderne i det internasjonale bønnehuset. Uten lønn. Hver av de 1000 medarbeiderne som er knyttet til Det internasjonale bønnehuset i Kansas og de mange lovsangsteamene som stiller opp der, slik at man kan be 24 timer i døgnet, syv dager i uken, må selv sørge for å finne støttepartnere som kan støtte dem økonomisk. Larry Lea starter bokstavelig fra bunnen av.

Det blir spennende å følge dette arbeidet videre og se hva Gud kommer til å gjøre gjennom Det internasjonale bønnehuset i Kansas.

Du kan lese mer om Larry Lea og hans tjeneste her: http://larrylea.com/

På den nettsiden finner du også en video hvor Mike Bickle forteller om gjenopprettelsen av Larry Lea.

Nettsiden til Det internasjonale bønnehuset i Kansas City finner du her:

http://www.ihopkc.org/

Billedtekst: Larry Lea og Mike Bickle på plattformen i Kansas.

Nytt kristent TV-studio i Libanon - 10 millioner barn ser barneprogrammene derfra

Her er dagens gladmelding! Den kristne TV-stasjonen SAT 7, som sender evangeliske programmer til hele Midt-Østen og Nord-Afrika, har åpnet et helt nytt studio i Libanon.

5. november var 500 menighetsledere, parlamentsmedlemmer, representanter for regjeringen, sammen med SAT 7 partnere, samlet for å feire en store begivenheten.

'Sannhet, kjærlighet og frihet er de fire prinsippene for å kunne skape fred i familiene, i samfunnet, i menigheten og for de som styrer landet. SAT 7 tjener alle disse fire prinsippene idet de proklamerer, lærer, underviser og bygger kulturen. SAT 7 er en gave fra Gud, hvorfra alle gode gaver kommer', sa patriarken for marionitene i Antiokia, Becara Al-Raii i forbindelse med åpningen.

SAT 7 Libanon åpnet sin virksomhet i 1996 og var dermed det første stedet den kristne TV-kanalen fikk sine studioer. I dag sender SAT 7 800 timer i uka, på tre språk, på fem ulike kanaler. Barneprogrammet SAT 7 KIDS sees av over 10 millioner barn under 16 år. Tenk hvilken enorm påvirkningskraft denne kanalen har for evangeliet!

La oss takke Gud for SAT 7 i dag, og be om visdom, beskyttelse og kreativitet for nye programmer.

De hellige - mennesker som vi

'Gjennom dåpen får vi tilhøre en slekt som er mye større enn vår biologiske', skriver Henri Nouwen og så legger han til:

'Det er en familie av mennesker som Gud har skilt ut til å være lys i mørket. De kalles de hellige.

Vi tenker oss kanskje de hellige som rene og fromme, med en glorie rundt hodet og med brennende blikk. Men virkelige helgener står oss mye nærmere.                                        

De er menn og kvinner som vi, som lever som vanlige mennesker og kjemper med vanlige problem. Det som gjør dem hellige er at de holder blikket festet på Gud og Guds folk. I blant lever de annerledes liv, men de fleste lever slik som vi andre.

De hellige er brødre og søstre hvis forbilde maner oss til etterfølgelse'.

(Oversatt fra Henri Nouwen: Bread for the Journey)

onsdag, november 19, 2014

Ny undersøkelse: Sør-amerikanske protestanter faster og ber mer enn katolikker

En rykende fersk spørreundersøkelse gjort blant 30.000 latin-amerikanere i 18 nasjoner viser at en av tre protestanter deler sin tro med andre og det er flere protestanter som faster i fastetiden enn katolikker.

Undersøkelsen er offentliggjort i det anerkjente tidsskriftet Chistianity Today.

Evangelisering:
Undersøkelsen viser blant annet at protestanter i Guatemala er blant de aller ivrigste til å evangelisere. Hele 53 av de spurte svarer at de forteller andre om Jesus. Nest ivrigst er salvadorianere og brasilianere, med henholdsvis 45 og 43 prosent. De som er minst engasjerte i evangelisering er argentinere med 18 prosent og chilenere med 21 prosent.

Mer enn halvparten av de spurte som har forlatt den romersk-katolske kirke til fordel for en protestantisk menighet oppgir at det var den nye menigheten som henvendte seg til dem.

Den Hellige Ånd og Åndens gaver:
Mens to av tre protestanter verden over definerer seg som pinsevenn og tar del i en pinsemenighet er det bare mellom 20 til 50 prosent av protestantene i noe gitt land som erfarer Den Hellige Ånds gaver i noen særlig grad. De som mest sannsynlig erfarer Åndens gaver er brasilianere - 52 prosent av de spurte oppgir dette - dominikanere med 51 prosent. De som minst opplever dette er bolivianere (21 prosent).

Faste:
Langt flere protestanter faster under fastetiden enn katolikker. I 14 av 19 land faster protestanter oftere enn katolikker med mer enn 16 prosentpoeng. I Venezuela, Peru og Ecuador faster protestanter mer enn katolikker med mer enn 30 prosentpoeng. Det er bare i Panama og Argentina at katolikker faster mer enn protestanter, men forskjellen er veldig liten. Kun et prosentpoeng.

Bønn:
I de fleste landene forteller omlag halvparten av de spurte at de ber daglig og går til kirke hver uke. Guatemalere er mest ivrige, med 75 prosent, med henholdsvis salvadorianere (71 prosent) og dominikanere (65) på andre og tredje plass. I motsatt ende av skalaen finner vi meksikanere (37) prosent.

Tiende:
Bolivianere er flinkest i klassen når det gjelder å gi tiende. Hele 74 prosent av dem oppgir at de gir 10 prosent av inntekten sin til menigheten. Protestanter fra Venezuela finner vi på andreplass med 71 prosent, mens tallet for Brasil er 70 prosent.

De spurte oppgir fem årsaker til at de forlot den romersk-katolske kirke:

1. 81 prosent av dem forteller at søke en personlig erfaring med Gud
2. 69 prosent på grunn av lovsangen i den nye menigheten
3. 60 prosent fordi de ville være en del av en menighet som la vekt på moral
4. 59 prosent fordi de fant ut at den nye menigheten hjalp sine medlemmer mer
5. 58 prosent fordi den nye menigheten nådde dem i forbindelse med utadrettet virksomhet.

Ved siden av disse fem hovedårsakene, oppgir 20 prosent at skifte av menighetstilhørighet skyldtes personlige problemer, 14 prosent fordi de søkte økonomisk trygghet og ni prosent fordi de hadde giftet seg med en som ikke var katolikk.

Profetisk syn om Tempelhøyden i Jerusalem

På begynnelsen av 1990-tallet befant jeg meg i Praha på en samling for bønneledere fra hele Europa. Der traff jeg Rick Ridings (bildet), som talte om behovet for 'vektere på muren'. Det gjorde inntrykk på meg.                                    

Etter konferansen har Rick Ridings bygget opp et eget bønnehus i Jerusalem. I november 2004 fikk det som nå kalles Succat Hallel sine nåværende lokaler med vakker utsikt til Sionsberget og Gamlebyen. Siden da har det vært bedt 24/7 på dette stedet. Høsten 2009 åpnet de et nytt bønnerom i Davidsbyen, faktisk i det området Davids originale tabernakel lå.

Nylig hadde Rick Ridings et syn som omhandler Tempelhøyden og en periode med omskakende rystelser. Jeg har forsøkt å oversette det til norsk:

'21.oktober i forbindelse med vår gudstjeneste i Succat Hallel, så jeg i et syn en stor svart drage som sirklet på en truende måte over Tempelhøyden her i Jerusalem. Hver gang den pustet ild fra munnen, ble volden utløst på Tempelhøyden. Men jeg visste at denne gangen var det planer om noe som virkelig var mye større. Plutselig så jeg på himmelen to ord: "ikke nå". Så en stor fot som steg ned fra himmelen, og låste dragen til bakken. Deretter bøyde Herren seg ned og satte lenker på dragens føtter og fengslet dragen i den underjordiske moskeen på den sørøstlige hjørnet av Tempelhøyden. Mens jeg så dette i synet, startet vår lovsangsleder å synge fra Salme 149 - lovsang skal binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernhånd.

Deretter så jeg Herrens hånd sette en lås på døren der dragen ble fengslet, og deretter satte han en lås på det med en timer, tilsynelatende for å indikere at den ville bli løslatt for å gjøre noe ganske "stort" på det tidspunktet Herren bestemte, men tiden var ikke nå.

Herrens hånd fortsatte å riste og treske Tempelhøyden i en flat treskekurv, som jeg hadde sett i tidligere visjoner 17. juni og 14 oktober. Herren hadde kastet Tempelhøyden opp i luften, etter som agnene ville bli blåst bort av vinden, og det gode kornet ville falle i treskekurven. Jeg følte at Herren talte: "Dette er fortsatt en sesong der jeg sikter og prøver menneskenes hjerter og nasjoner". Jeg innså at Han viser barmhjertighet mot dem som virkelig søker etter sannhet og rettferdighet. Selv på Tempelhøyden, midt i disse rystelser, kom vann ut mellom steinene, og sprutet inn i øynene til de muslimene som oppriktig søker rettferdighet, og vasket bort bedrag, og åpnet øynene slik at de så Jesus som Messias og Herre.

Den 29 oktober, forsøkte en palestiner å myrde Rabbi Yehuda Glick, som nettopp hadde gitt en forelesning til en liten gruppe, hvor han uttrykte sin overbevisning om at jøder og kristne også bør få lov til å be på Tempelhøyden, og ikke bare muslimer. Han ble skutt med fire skudd på kloss hold. På mirakuløst vis overlevde han og er i bedring. Palestineren som forsøkte å drepe ham var fra nabolaget (Abu Tor) der vi har vårt 24/7 bønn og tilbedelse senter, Succat Hallel. Han skjøt tilbake mot politiet da de forsøkte å fange ham, og ble drept i den påfølgende skuddvekslingen. Mange spådde at de neste dagene vil bli en tid med enorm vold og starten på en ny "intifada" (opprøret) i Jerusalem. Vi ba inn i situasjonen med ordene fra min visjon - "Ikke nå!".

Lørdag 1. november ble det spådd at det ville bli store voldshandlinger, men regnet falt ganske tungt i
den morgenen. Nyhetene mente at regnet ville hjelpe til å roe ned situasjonen. Denne ettermiddagen, i Succat Hallel sang vi over Jerusalem: "Hans kjærlighet aldri svikter, gir deg aldri opp. Den er høyere enn fjellene som du står overfor. og sterkere enn kraften i graven." Nøyaktig på det øyeblikket, dukket det opp en stor regnbue, og den syntes å berøre Tempelhøyden!                                                

Deretter 4. november, hadde jeg et annet syn om dragen. Der så jeg dragen skrikende, og prøvde å bryte seg ut av fengslet der den hadde blitt fengslet. Jeg så en regnbue-hammer komme ned for å gjøre døren enda sikrere. Men jeg så dragen sendte froskelignende demonånder fra sin munn (lik det som er beskrevet i Åpenbaringen 16:13). Disse åndene skulle inn i ulike terroristledere og gi dem ord for å egge til terror. De samme ånder arbeidet gjennom karakterskikkelser på muslimsk barne-tv, og egget dem til vold, oppfordret dem til å "Drepe jødene". Jeg følte at Herren sier vi skulle spørre Ham som er universets dommer om å gi dem "munnbind og besøksforbud", for å slå dragen for denne tidsperioden.
Jeg så en trone med syv løver ved hver side, og Lammet i midten. Som Herren ga dette besøksforbud, så jeg troende barn i Midtøsten som tilba Lammet. Da begynte englene å gå til muslimske barn og hviske dem i ørene: "Elsk jødene".

tirsdag, november 18, 2014

Trenger vi hjelp av sansene våre?

'Trenger vi hjelp av sansene våre', spør Frøys Hindar i en debatt-artikkel i avisen Dagen. Han er redd for at 'det seremonielle og følelsesbetonte overtar plassen for spontane åndsytringer', og så konkluderer han: 'Da sitter vi fort igjen med et skall uten innhold'.

Jeg synes problemstillingen er litt kunstig, for hvem har skapt sansene våre, om ikke Gud? Jesus ble salvet med en kostbar nardussalve, så salvens duft fylte hele huset, og kvinnene sto klar for å salve Jesus med velluktende krydderurter. Var ikke disse to handlingene uttrykk for tilbedelse? Til og med de vise menn gav Jesusbarnet myrrah, og røkelse og røkelsen som ble brukt i Tabernaklet og Tempelet, var velduftende. Den er ikke mindre velduftende røkelsen som stiger opp foran Guds trone i himmelen.

Kan vi skru av følelsene våre? Er ikke også tårene bønn? Det sier Skriften.

Jeg kjenner jeg blir bare lei meg når bønn blir definert så snevert at det kun handler om ord. Heldigvis viser Skriften oss også at bønn er så mye mer. Leppenes bønn er bare forstadiet til en djupere bønn, den som kommer fra hjertet vårt.

Gud skapte oss i sitt bilde. Som treenighet: ånd, sjel og kropp. Det er som hele mennesker vi tilber Gud. Noen ganger har man ikke ord. På grunn av sorg, smerte, sykdom. Men også på grunn av at man blir overveldet i møte med den tre ganger hellige Gud.

Da trenger man andre måter å uttrykke seg på.

Den Hellige Ånd berører oss. Tilfredsstiller. Metter. Klart det også rører ved følelser. Det går ofte djupt. Det betyr ikke at vi setter vår lit til det følelsesmessige, men at vi ikke er uberørt av Guds berøring.

Å tenne lys kan like mye være en tilbedelse som kommer fra hjertet, som en fri bønn. Husk Hanna som Eli trodde bare 'mumlet', mens hun i realiteten utøste sitt hjerte for Gud. Handlingen er i seg selv bønn. Den uttrykker noe vi ikke alltid klarer å formulere med ord. Ikke minst når vi opplever sorg og fortvilelse. Og hvem er vi til å dømme hjertets tanker?

Og ikke minst er det til stor hjelp for de mange som sliter med ulike funksjonshemminger.

Måtte vi bli rausere i omgangen med hverandre, og la mennesker få be og tilbe slik som det passer deres situasjon og deres personlighet. Vi er ikke like, men originaler, skapt av Gud i Hans bilde.

Debattinnlegget til Frøys Hindar finner du her:

http://www.dagen.no/Meninger/17/11/2014/Trenger_vi_hjelp_av_sansene_v%C3%A5re-135372

25 personer fordrevet fra sine hjem i Laos fordi de er kristne

Seks familier, totalt 25 personer, fra den etniske folkegruppen Hmong ble nylig fordrevet fra sine hjem og sin landsby i Laos fordi de ikke ville fornekte sin tro på Jesus. De måtte etterlate alt de eide.

De seks familiene var bosatt i landsbyen Ko Hai i Khamkeut-distriktet i det sentrale Laos. Flesteparten av landsbyens innbyggere er animister, og de ville ikke ha noe av at det også bodde kristne i landsbyen deres. De mente også at lokale myndigheter aldri hadde gitt tillatelse til at de 25 av Hmong-folket ble kristne. Dette gav dem så grunnlag til å jage dem bort fra sine hjem.

En av de som ble jaget bort, en 62 år gammel mann, døde rett etterpå.

La oss huske våre hardt prøvede trossøsken i Laos i våre forbønner.

En tjeneste av helbredelse og forsoning

'Hvordan vitner kirken om Kristus i verden?', spør Henri Nouwen.

Han svarer: 'Først og fremst gjennom å gjøre Jesu kjærlighet synlig for de fattige og de svake. I en verden som hungrer etter helbredelse, tilgivelse, forsoning og, mest av alt, kravløs kjærlighet, må kirken lindre den hungeren gjennom å tjene.

Hvor som helst vi metter de sultne, kler de nakne, besøker de ensomme, lytter til de foraktede og bringer enighet og fred til de uenige, forkynner vi en levende Kristus, det være seg om vi taler om Ham eller ikke.

Det er viktig at vi, hva vi enn gjør og hvor vi enn går, forblir i navnet Jesus. Det er Han som har sendt oss. Uten Hans navn mister vår tjeneste sin kraft'.

(Oversatt fra Henri Nouwen: Bread for the Journey).

mandag, november 17, 2014

Russiske baptister med bønnenød for forfulgte ukrainske baptister

Russiske baptister forholder seg ikke passiv til det som skjer med ukrainske baptister i det krigsherjede østlige Ukraina.

De engasjerer seg i bønn, og de har djup medlidenhet med sine lidende trossøsken i nabolandet, ja, med alle som lider.

Nylig sendte presidenten for Unionen av Evangeliske kristne/Baptistene i Russland, Alekseij Smirnov, her avbildet mens han ble innsatt i tjenesten, ut et brev hvor han anmoder om forbønn for krisen i det østlige Ukraina.

'Vi inviterer alle brødre og søstre i unionen av evangeliske kristne/baptistene til å be til Herren for våre lidende trossøsken i det krigsherjede øst-Ukraina. På grunn av den militære konfrontasjonen blir mange av våre trossøsken utsatt for forfølgelse, konfiskering av sine bedehus og ødeleggelse av deres hjem', skriver president Smirnov i sin oppfordring til bønn.

Smirnov offentliggjør også en liste på baptistkirker (russiske og ukrainske baptister kaller dem bedehus), som er beslaglagt i de områdene hvor de pro-russiske separatistene har kontrollen. Det dreier seg om syv baptistkirker, hovedsaklig i Lugansk og Donetsk området.

Ved siden av disse er tre baptistkirker ødelagt av bombing og beskytning.

Som kjent fra tidligere bloggartikler er alle evangelikale menigheter ansett å være sekter av de pro-russiske separatistene, og dermed forbudt i de områdene de kontrollerer. Det er kun den russisk-ortodokse kirken som godkjennes som kirke. Særlig baptister er utsatt for direkte forfølgelse, trakassering og drap.

Be for Russlands viktigste teologiske utdannelsessenter

Det er ikke ofte jeg vil si at en bygning er av avgjørende betydning - det er menneskene som er det - men i dette tilfelle er den det!

Bildet viser det bibelsk teologiske seminaret i Novosibirsk. Skolen som er 14 år gammel ligger svært strategisk til i selve hjertet av Russlands sibirske region. Novosibirsk har en befolkning på 1,5 millioner mennesker og et et forretningsmessig knutepunkt for hele det sentrale Sibir. Det teologiske seminaret er lokalisert i i en forstad til Novosibirsk by kalt Akademgorodok - den akademiske byen. Gjennom hele Sovjetunionens historie - og selv nå - er det her man finner de store akademiske og vitenskapelige skolene for hele det veldige russiske riket.

Skolen har dette semesteret 10 fulltidsstudenter som skal ta en bachelor i teologi og kristen tjeneste, og 55 deltidsstudenter som enten skal ta en bachelor eller mastergrad i teologi. Skolen er også i ferd med å utvikle et distansestudie i samme kategori.

Mangelen på teologisk utdannelse er stor i Russland. Mange av pastorene i de evangelikale menighetene er selvlærte. Nå får stadig flere en mulighet til å studere teologi og få en enda bedre mulighet til å tjene som pastorer og menighetsledere.

La oss be for denne svært viktige skolen - som ikke bare er viktig for Novosibirsk - men hele Russland.

De fattiges kirke

'Når vi erkjenner vår egen fattigdom og sammenligner den med våre søskens fattigdom, blir vi de fattiges kirke, som er Jesu kirke,' skriver Henri Nouwen og legger til:

'Solidaritet er viktig for de fattiges kirke. Både smerte og glede må deles. Som en kropp opplever vi sterkt hverandres smerte såvel som hverandres lykke.

Paulus sier: 'For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg'. (1.Kor 12,26)

Ofte foretrekker vi ikke å være en del av kroppen fordi vi da så djupt får dele andres smerter. Hver gang vi elsker andre varmt, kjenner vi på en djup måte også deres smerte. Men gleden finnes skjult i smerten. Når vi deler smerten deler vi også gleden'.

(Oversatt fra Henri Nouwen: Bread for the Journey)