lørdag, februar 28, 2015

En keltisk velsignelse

Velsignet være dere som
gir brød i tomme hender,
som bruker ord og gjerning
slik at fiender blir venner.

Velsignet være dere som
gir rom for fred og nåde:
ved milde ord og vennlig sinn
lar kjærligheten råde.

Velsignet være dere som
gir legedom og varme,
lar Herrens fred få leverom,
gir vennlighet mot harme.

Velsignet være dere som
på jorden feller tårer,
som venter på den dag som gryr
da ingen lenger sårer.

Velsignet være dere som
selv åpner deres hender
for Herrens nåde som forblir¨
når dette livet ender.

fredag, februar 27, 2015

Russiske baptister på offensiven - 8.000-9.000 nye medlemmer i året - vil nå de unådde folkegruppene i hjemlandet

Å nå de russiske minoritetsfolkene med evangeliet står høyt oppe på agendaen for Den russiske baptistunionen.

Og utfordringene er store: I Russland finnes det 15 byer med over en million innbyggere hvor det ikke finnes noen evangelisk menighet. Den russiske baptistunionen håper nå å kunne mobilisere 1000 nye misjonærer innen kort tid. Arbeidet er allerede i gang.

Til Ljus i Öster sier to av lederne for Den russiske baptistunionen, Sergeij Sipko og Josef Makarenko, at det ganske snart skal holdes en stor konferanse for kristne studenter. Der vil de bli utfordret til å tenke misjon i alminnelighet og spesifikt for å avsette et for for å drive misjonsarbeid lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.

Det planlegges også å opprette treningssentre for misjon i samtlige av Russlands ni føderale distrikter. Når misjonærene har vært igjennom en intensiv treningsperiode vil Den russiske baptistunionen forsøke å finne egnede steder som misjonærene kan bli utsendt til.

Flere av de unådde gruppene har ikke Det nye testamente på sitt eget språk, og dette vil det også bli arbeidet med. Det arbeides også med en plan for å hjelpe de som vil reise ut i misjonens tjeneste både åndelig og økonomisk.

Det planlegges også en stor misjonskongress hvor man venter 3.500 deltagere.

Og det skjer mye spennende og oppmuntrende i Russland hva angår evangelisering. 8.000-9.000 mennesker blir frelst, døpt og lagt til de menighetene som utgjør Den russiske baptistunionen.

I Omsk, for eksempel, har det de siste 10 årene blitt grunnlagt en ny menighet hvert år.

Fakta om Den russiske baptistunionen:

* Den vokste frem under den andre halvdel av 1800-tallet.
* De fleste som sluttet seg til var bønder, håndverkere og kjøpmenn.
* Ble hardt forfulgt under det sovjetiske regimet.
* Øker hvert år med 8.000-9.000 medlemmer.
* Består av omkring 2.000 menigheter med 76.000 døpte medlemmer.

Ordet er en vei til stillhet

Wilfrid Stinissen har vært en god åndelig rådgiver gjennom mange år. Her følger noe han har skrevet om behovet vi alle har for stillhet, om vi skal høre fra Gud:

'Hvis du lever i fortrolig omgang med Guds ord, så kan du også lytte til Guds taushet. Ordet leder deg til et hav av stillhet. Gud selv er jo større enn alt det som menneskelig språk kan si om Ham.

Når du leser Bibelen i den ånd den er skrevet, i Den Hellige Ånd, får du et stadig større behov for stille bønn, kontemplasjon og tilbedelse. Bare der, i stillheten, kan ordene munne ut i Guds uendelighet. Det finnes øyeblikk da det virker som om ordene sier det samme som Ordet sa til Maria Magdalena: Ikke rør ved meg, hold ikke fast, slipp, og la deg drukne i Guds uendelige hav.

Når du er helt stille og forlater dine egne meninger, skapes det i deg en mulighet for det grenseløse og evige. Og denne stillheten kan du finne nettopp ved å lytte til Guds ord. Guds ord kan sprenge menneskespråkets trange begrensning og slynge deg ut i Guds grenseløshet, slik en rakett sender romfartøyet ut av jordens gravitasjonsfelt og inn i det uendelige rommet.

Du kan selv skape en stillhet som forbereder Guds besøk. Det krever selvdisiplin. Du må unngå stress, bråk og unødvendige sanseinntrykk. Denne stillheten er svært velgjørende og gjør deg åpen for å ta imot Gud. Men det finnes også en stillhet som bare Gud kan skape i deg, en stillhet som er fylt av flommende liv. I denne stillheten forvandles du til et redskap for Ham, og du blir selv et lite Guds ord i verden'.

(Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 60)

torsdag, februar 26, 2015

Å knele for den tre ganger HELLIGE Gud

La meg si dette før du leser videre: Vi mennesker er forskjellige, for Gud har skapt oss som originaler, ikke kopier av andre. Derfor er det ikke alt som kjennes naturlig for oss. Slik er det også med lovsangsutrykkene. Noen av oss er stillferdige, andre liker fart og bevegelse.

Det er derfor ikke meningen med det jeg skriver at du skal føle at du må inn i en spesiell form - for å bli akseptert av Gud.

Likevel - jeg har noe på hjertet som jeg gjerne vil få dele med deg: jeg lengter etter dybde, et rikere lovsangsspråk, en større hengivenhet og ærbødighet overfor Gud. Jeg er overbevist om at dette bare kan skapes av Den Hellige Ånd. For Den Hellige Ånds fremste oppgave er å peke på Jesus! 'Han skal herliggjøre Meg', sier Jesus om Den Hellige Ånd i Joh 16,13.

For egen del kjenner jeg meg dratt mot noen uttrykk for tilbedelse som ikke kjennes like naturlig for meg, men som jeg opplever at Gud skaper lengsler i meg etter å gjøre. Det handler om å knele ned i tilbedelse: 'Av denne grunn bøyer jeg mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far'. (Ef 3,14).

Det er et ord fra Salmenes bok som er blitt så levende for meg: 'Kom, la oss tilbe og bøye kne! La oss knele ned for Herren, vår Skaper! For Han er vår Gud...' (Salme 95,6-7a)

Overfor den tre ganger HELLIGE Gud kjennes det helt naturlig å knele eller kaste seg ned. Apostelen Johannes gir oss et lite glimt av hvordan det ser ut i Guds tronsal: 'Hver gang livsvesenene gir pris og ære og takk til Ham som sitter på tronen, Han som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned foran Ham som sitter på tronen, og tilber Ham som lever i all evighet, og kaster kronene sin ned foran tronen og sier: Du er verdig, Herre, til å få prisen og æren og makten. For Du har skapt alle ting, og ved Din vilje består alle ting, og ved Din vilje ble de skapt'. (Åp 4,9-11)

Det kommer en dag da hvert kne skal bøye seg for Jesus!

'Derfor har også Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham Navnet som er over ethvert navn, for at i Jesu Navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære'. (Ef 2,9-11)

Derfor kjennes det mer og mer naturlig for meg å bøye kne. Jeg ser poenget, som enkelte sikkert vil innskyte, at dette kan bli et religiøst rituale, helt uten innhold. Slik kan det også bli om du sitter!

Jeg er ganske sikker på at om kong Harald hadde besøkt en kirke hvor du var tilstede, så ville du ha reist deg? Noe annet ville vært uhøflig. Vi kan altså reise oss for en jordisk monark, men ikke for Kongernes Konge og Herrenes Herre? For meg er det underlig når vi synger: 'Jeg bøyer kne for deg', og så sitter vi behagelig tilbakelent i våre kirkebenker. Er ikke det også religiøst?

Jeg ber om at ærefrykten for Gud kommer tilbake. Først og fremst i mitt eget liv. Apostelen Johannes beskriver sitt møte med den herliggjorte Kristus, slik: 'Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene Hans'. (Åp 1,17)

Mange forunderlige ting ville skje om ærefrykten til Den Hellige kom tilbake.

Vil gi Indias kvinner nytt håp

Her er dagens gladmelding! Mange kvinner i India blir sett på som annenrangs borgere og blir sett på som en byrde for deres familier.

'Hun teller 2015' er en måte å introdusere et nytt budskap til Indias kvinner - som handler om håp!

Lindsay Ackerman i Mission India, med base i Grand Rapids i Michigan i USA, sier til Mission Network News, at årets kampanje i hovedsak henvender seg til kvinner i staten Bihar.

Av Bihar's 104 millioner innbyggere, er en av tre analfabeter og 47 prosent av kvinnene i Bihar kan ikke lese eller skrive. Uten andre måter å underholde seg selv på, gifter 60 prosent av kvinnene i Bihar seg når de er 18 år gamle. 0,1 prosent av befolkningen er kristne.

Analfabetismen berører alle områder av livet hver eneste dag. 'Det er umulig å komme seg gjennom livet og lykkes uten å kunne lese', sier Lindsay Ackerman.

'Når barna dine kommer hjem fra skolen med lekser de ikke forstår, så kan du ikke hjelpe dem'.

Mission India har som mål å reise 63.000 amerikanske dollars for å sende 2100 kvinner fra Bihar på voksenopplæringskurs, som samtidig er et Bibelkurs. Her får de ikke bare lære å lese og skrive, her lærer de også om helse og hygiene, grunnleggende førstehjelp og hva som trengs for å starte forretningsvirksomhet. Kurset har et års varighet.

La oss be om at Mission India lykkes med å samle inn pengene og la oss be for voksenopplæringskursene.

onsdag, februar 25, 2015

Fastetidens velsignelser

På bloggen Monastisk finner du syv nye ting du kan arbeide med under Den store fasten, og kvitte deg med - og modnes. Fastetiden er virkelig gitt oss som en gave fra Gud.
Du finner artikkelen her: 

Mongolske landsbyer nås med evangeliet

Det er ikke så ofte vi hører fra Mongolia, desto mer gledelig er det å kunne videreformidle følgende lille gladmelding:

I en landsby som ligger i nærheten av den mongolske byen Ulaangom finnes det en liten baptistmenighet. Her er Khuiga medlem. For noen år siden kom ungdommer fra ulike russiske baptistmenigheter hit for å holde en sommerleir for barn.

Khuiga ble spurt om han ikke ville hjelpe til. Han lærte mye gjennom å se hvordan de kristne ungdommene drev sommerleiren. Nå er Khuiga student i den mongolske byen Khovd (bildet). Her fikk han høre om misjonsorganisasjonen 'School without walls', noe som gjorde ham svært interessert. De driver det samme arbeidet som baptistungdommene som drev sommerleiren.

Han involverte seg i arbeidet, og gjennom undervisningen han fikk forstod han mer av hvordan Gud arbeider og hvordan Gud har arbeidet i hans liv helt siden han var en liten gutt. Khuiga ble også klar over viktigheten av å være kalt av Gud om han skulle ut i tjeneste.

Nå har Khuiga bestemt seg for å reise tilbake til landsbyen han kommer fra for å organisere en ny sommerleir der. Han har fått med seg russiske venner som gjerne vil støtte ham. I landsbyen Khuiga kommer fra er det mange ungdommer som kjenner ham, og nå ønsker han å hjelpe dem til å bli kjent med Gud og Frelseren Jesus Kristus.

La oss huske denne mongoleren i våre forbønner. Guds rike går fram - også i avsidesliggende landsbyer i Mongolia! Det er virkelig noe å takke Gud for i dag.

Nasjonalister i India forsøker å sverte ettermælet til moder Teresa

Forfølgelsen av kristne i India fortsetter å eskalere. En leder for en høyreorientert nasjonalistisk hindu gruppe svertet nylig minnet om Moder Teresa og hevdet at hennes arbeid blant de fattige 'var gjort for at den personen som fikk hjelp var forpliktet til å bli en kristen'.

Denne oppfatningen av det uegennyttige arbeidet Moder Teresa gjorde, kommer bare en uke etter at Indias statsminister talte om religiøs intoleranse og ba om at Indias religiøse minoriteter måtte beskyttes.

Det er ingen ringere enn Wall Street Journal som skriver om dette.

Hva var det som motivere Moder Teresa, den kristne nonnen som tilbrakte hele sitt liv i arbeid for Indias fattigste av de fattige: kjærlighet, plikt eller noe annet?

Mohan Bhagwat, lederen for den høyreorienterte hinduorganisasjonen, Rashtriya Swayamsevak Sangh, hvor nåværende statsminister Narendra Modi, var medlem, uttalte mandag denne uken at ideen bak Moder Teresas arbeid sto ideen om at de som mottok hennes tjeneste 'var forpliktet til å bli kristen'.

Uttalelsen kom i forbindelse med åpningen av barnehjem i byen Braratpur i staten Rajasthan, som ligger vest i India. Denne uttalelsen er ikke bare et partsinnlegg i en debatt, men den er med på å fyre opp under det ulmende hatet blant mange hinduer mot Indias kristne. Mange kristne organisasjoner driver barmhjertighetsarbeid i India, og de som får hjelp får den uavhengig av hvilken religiøs bakgrunn de måtte ha.

Over alt i India i dag angripes kristne for deres tro. Kirkebygg brennes ned til grunnen, kristne trakasseres, det rettes falske anklager mot dem, flere kvinner er blitt voldtatt og flere kristne er drept.

La oss huske på Indias kristne i våre forbønner i dag.

Å oppdage skjønnhet og godhet

'Vi trenger ikke reise langt bort for å finne den skatt vi søker. Det finnes skjønnhet og godhet akkurat der vi befinner oss.

Og bare når vi kan se den skjønnheten og godheten vi har i vår nærhet kan vi oppdage skjønnheten og godheten når vi reiser for å se oss omkring.

Det finnes tre og blomster å nyte, malerier og skulpturer å beundre, og fremst av alt, det finnes mennesker som ler, leker og viser vennlighet og mildhet. De finnes overalt omkring oss som gaver som vi kan ta imot i takknemlighet.

Vi fristes til å samle all den skjønnhet og godhet som vi møter og bruke den til det vi arbeider med. Men da kan vi ikke gledes over den. Vi merker snart at vi må ha ferie for å hente oss inn igjen. La oss oppdage skjønnheten og godheten som vi har i vår nærhet før vi søker etter den annet steds'.

(Henri Nouwen i Bread for the Journey. Min oversettelse)

tirsdag, februar 24, 2015

Sterkt møte mellom pastor Saeed Abedini og hans far i fengselet

Her kommer en gladmelding til alle dere som ber for Saeed Abedini (bildet), den amerikansk-iranske pastoren som sitter fengslet i Iran:

Saeeds kone, Naghmed, kan fortelle at Saeed i forrige uke fikk besøk av sin far. Besøket foregikk ved at Saeed satt på en side av en glassvegg, faren på den andre.

De begynte å be og lovsynge sammen og det tyve minutter lange besøket ble til en drøy time. Naghmed forteller at Guds nærvær var så sterkt at vaktene ikke ville avbryte det gripende møtet!

La oss fortsette å be frimodig om at Saeed Abedini må bli løslatt.

SISTE: Iransk pastor løslatt fra fengsel

Her er dagens gladmelding! Pastor Rasoul Abdollah (bildet) er løslatt fra fengsel!

Den iranske pastoren har sittet fengslet siden desember 2013. Han ble opprinnelig arrestert i 2010, men løslatt etter å ha betalt kausjon, inntil desember 2013. Han er en av lederne for de mange husmenighetene i hjemlandet Iran.

Han ble arrestert 26. desember i 2010 som del av en storstilt aksjon fra iranske myndigheter, for å få bukt med den store vekkelsen som pågår i landet. Men jo flere iranere som er blitt arrestert, jo flere kristne blir det! Vekkelsen ser ikke ut til å stanse opp, og Iran er nå blitt selve vekkelseslandet.                                                          

Pastor Abdollah satt fengslet i over to måneder før han kom ut etter at det var blitt betalt kausjon for ham. Men 2. desember i 2013 bar inn bak murene igjen. Nå er han satt fri.

En kilde, som må forbli anonym av sikkerhetsmessige årsaker, sier til Christian Today, at iranske juridiske myndigheter synes å oppmuntre kristne som blir arrestert om å forlate landet før rettssaken kommer opp. En årsak til dette kan være at iranske myndigheter forsøker å kvitte seg med lederne for menighetene, slik at de på den måten kan få dempet innflytelsen fra vekkelsen i landet.

Et kall til Israels forbedere: Be for Israels nordlige grense - trusselen fra Iran er reell

Atombombe eller ikke: Iran har bygget en aktiv front fra Israels nordvestlige sjøgrense hele veien til Golan-høydene, advarer ekspert.

Det er Israels nasjonale nyhetstjeneste, Arutz Sheva, som melder dette. I forbindelse med Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud tidligere denne måneden, kunne Rania Sayegh, som leder Bønnehuset i Nasaret, fortelle at mange forbedere i Israel opplever at Gud kaller dem spesielt til å be om at Gud skal verne Israels nordlige grenser. Og det er altså ikke uten grunn.

Iran har bygget en aktiv front fra Israels nordlige middelhavs grense til grensen til Rosh Hanikra, hele veien til Golanhøydene. Målet: å undergrave og gå til krig mot den "sionistiske enheten" med konvensjonelle, kraftige militære midler innenfra Libanon og Syria.

Det sier Yigal Carmon, kontra-terror rådgiver til statsministrene Yitzhak Shamir og Yitzhak Rabin, og grunnlegger og president av det prestisjetunge Middle East Media Research Institute (MEMRI).

"Iran har dratt nytte av kaoset i Midtøsten for å danne en samlet front fra Teheran, gjennom Bagdad, Syria og Libanon," kunne Carmon fortelle den statlige radioen Kol Yisrael på mandag. "Iran har gjort Syria til en Hizbollah-stat for dette formålet, og gjør innhugg i de PA-kontrollerte områdene i Judea, Samaria og Gaza for dette formålet."

Carmon og hans MEMRI kollega Yael Yehoshua offentliggjorde i forrige uke en ti-siders avhandling om dette emnet, men den har fått relativt lite publisitet.

Iran har flere mål, forklarte Carmon: "Disse innebærer å avskrekke Israel fra å angripe Irans kjernefysiske muligheter, ta Golan fra Israel, og lignende - men disse er delmål. Deres hovedmål er til slutt å ødelegge Israel.."

Han sa at hva som må gjøres nå er, i det minste, å varsle: "Under Yom Kippur-krigen, så folk trusselen før den kom, men mange mennesker ønsker ikke å si noe. Vi må ikke gjøre den feilen igjen".

Yigal Carmon siterer Nahed Al-Hattar - en spaltist i den libanesiske avisen Al-Akhbar - som skrev den 13. februar i år. "Israel står overfor en skjebnesvanger krise. Så mye som det fryktet det iranske atomprogrammet, har man aldri forestilt meg at Iran ville bli stående på grensen sin selv før atomavtalen med amerikanerne var fullført."

"Den iranske trusselen mot Israel er ikke lenger teoretisk...Trusselen er blitt direkte, praktisk og konvensjonell," hevder Al- Hattar.

Det er all grunn til å ta dette på ramme alvor. Måtte alle som føler seg kallet til å be for Israel ta dette med i sine forbønner.

mandag, februar 23, 2015

Henrettelsen av de 21 kopterne og minnedagen for Polykarp

I dag feirer vi minnet om den kristne martyren Polykarp. Det skjer i en tid hvor mange kristne mister livet for sin tro og overbevisning.
For bare noen få dager siden ble 21 koptere henrettet ved halshugging av den terrorgruppen IS. Det hele dokumentert på en video. Broren til to av kopterne som ble drept, forteller at de 21 kopterne ropte ut i dødsøyeblikket: JESUS ER HERRE! Midt i tragedien får de være et sterkt vitnesbyrd, som er med på å styrke troen til de etterlatte og til alle kristne. Det finnes en tro som er verd å dø for!
Slik var det også for Polykarp.
Du kan lese om ham her: http://www.monastisk.blogspot.com

Marie Monsen og vekkelsen i Kina - hvilke lærdommer kan vi trekke, del 3

Det som fremfor alt preget Marie Monsen var at hun var en beder i ordets rette og sanne betydning. Hun forstod også betydning av sønderknuselsen og den daglige omvendelsen.

I sin bok 'Vekkelsen ble en Åndens aksjon' forteller hun om en ferie hjemme i Norge:

'Og nå var jeg altså hjemme igjen og følte meg helt uskikket til alt. Jeg gikk jo og bar på en større byrde enn jeg selv var klar over: vårt misjonsarbeids fremtid, dog uten forståelse av at det var et Åndens arbeid som foregikk for å tømme meg for troen på egen dyktighet og utdannelse, og om mulig få dannet en misjonær som i sitt indre var - en av dem Han utvelger seg - som måtte lære kun å regne med Ham, og hva Han formådde'.
(Marie Monsen: Vekkelsen ble en Åndens aksjon', side 19).

Dette Åndens verk er helt avgjørende for en som skal stå i Herrens tjeneste. David beskriver denne prosessen med sønderknuselse innfor Herrens ansikt, slik:

'Offer for Gud er en sønderbrutt ånd'. (Salme 51,19)

T.Austin Sparks skriver om dette i sin bok 'What is man':

'Enten vi for nåværende er i stand til å erkjenne det eller ei, så er det absolutt nødvendig, hvis Gud skal bruke oss, at sjelens energi og evner, både hva kunnskap og viten, følelser og initiativ angår, må bli ferdig med seg selv, og som sådan føler seg rådvill, usikker, følelesløs og udugelig. Først da kan en ny og guddommelig forståelse, drivkraft og energi tas i bestittelse og sette oss i gang. I slike tider må vi si til vår sjel: 'Alene i håp til Gud, vær stille, min sjel, for fra Ham kommer mitt håp'. (Salme 62,6) Hvilken glede og kraft det gir, når sjelen underkaster seg ånden og får adgang til en høyere visdom og herlighet. Først da kan man si: 'Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser'. (Luk 1,46-47) For at sjelen kan oppleve denne gledens fylde, må den dø bort fra sin egen dugelighet og komme inn i de høyere og djupere realiteter, som ånden er bestemt til å være organ for'. (Sitert i Watchman Nee: Den kristnes frigjørelse. Pionerforlaget, Danmark, 1971, side 11-12. Min oversettelse)

Watchman Nee sier det slik i boken 'The release of the Spirit':

'Alle, som tjener Gud, vil før eller senere oppdage, at den største hindring i hans arbeide ikke er de andre, men ham selv. Han oppdager, at hans ytre og indre menneske ikke er i harmoni med hverandre, for begge søker i motsatt retning. Han innser også det ytre menneskes manglende evne til å overgi seg til åndens kontroll og dermed etterlater ham ute av stand til å adlyde Guds høyeste bud. Han vil snart oppdage, at den største vanskelighet ligger i hans ytre menneske, fordi det hindrer ham i å bruke sin ånd.

Mange av Guds tjenere er ikke i stand til å utføre det meste elementære arbeid. Egentlig skulle de ved en oppøvelse av deres ånd kjenne Guds ord, bedømme andres åndelige stilling, forkynne Guds ord under salvelse og motta åpenbaringer fra Gud. Men på grunn av det ytre menneskets distraherende innflytelse, fungerer deres ånd tilsynelatende ikke riktig, overveiende fordi det ytre menneske ikke er blitt satt på plass, og de kjenne rikke til vekkelse, nidkjærhet og vellykket åndelig aktivitet. Og som vi skal se, er det kun et effektivt middel, som gjelder hos Gud: sønderknuselse'. (Watchman Nee: The release of the Spirit. Christian Fellowship Publishers, 1979. Min oversettelse)

Det er tydelig at det er dette Åndens verk som skjer på djupet i Marie Monsens liv under hennes hjemmebesøk i Norge etter den første tiden på misjonsfeltet i Kina. Dette djupe verk av Den Hellige Ånd er helt nødvendig for alle og en hver som vil arbeide for Herren.

(forsettes)

Hva handler fastetiden om?

Vi befinner oss i begynnelsen av Den store fasten. Kanskje hl.Johannes Chrysostomos kan hjelpe oss til å få en bedre forståelse av hva det hele handler om?

'Du sier at du faster? Bevis det for meg gjennom dine gjerninger! Gjennom hvilke gjerninger? Om du møter et fattig menneske, forbarm deg over ham! Om du møter en fiende, forsone deg med han! Om du ser en venn bli hedret, bli ikke misunnelig! Om du møter en vakker kvinne, gå forbi henne!

La ikke bare munnen faste, men også øyet, føttene og hendene, ja, alle kroppens lemmer. La hendene faste ved å være rene fra tyveri og grådighet. La føttene faste ved å springe etter de uoppnåelige forstillingene. La øynene faste ved å motstå fra de vakre visjoner eller dvele ved fremmede skjønnheter. La også ørene faste ved å motstå fra ond tale og ærekrenkelse. La også munnen faste fra uverdig tale og sladder.

For hva vinner vi på å avstå fra å spise fugl og fisk, hvis vi fortsatt biter og eter vår bror. Den som baktaler spiser kjøtt, og biter naboens kropp'.

(Til orientering: i den ortodokse fasten avstår man i fastetiden fra å spise kjøtt og fisk. Med dette i bakhodet er det lettere å forstå den siste setningen)

Hver femte lege i Holland er villig til å hjelpe mennesker som er lei av livet med å dø

Det skjer skremmende ting i Holland. Hver femte lege i Holland er villig til å hjelpe for til å dø bare fordi de er lei av livet.

Det er nettutgaven til Kristeligt Dagblad som skriver dette.

Holland er et av få europeiske land som tillater aktiv dødshjelp. Dette har til nå vært gitt uhelbredelig syke mennesker, men grensen for, hvilke mennesker hollandske leger vil gi aktiv dødshjelp til, endres til også å gjelde mennesker som er lei av å leve.

Det viser en undersøkelse som er gjort blant 1465 praktiserende leger og leger med ekspertise i å hjelpe eldre mennesker. Undersøkelsen er foretatt ved VU Universitetet i Amsterdam og offentliggjort i det anerkjente internasjonale legevitenskapelige tidsskriftet Journal of Medical Etics.

Undersøkelsen viser at ca hver tredje lege sier at de er villige til å hjelpe mennesker, som ikke har en livstruende sykdom, men lider av tidlig demens, psykiske sykdommer eller som kun er lei av livet med å dø. To prosent av de som er blitt spurt i den anonyme spørreundersøkelsen kan fortelle at de allerede har hjulpet slike mennesker med å avslutte livet.

Dette er svært skremmende og viser hvor langt utviklingen er kommet, og hvor akseptert eutanasi er i ferd med å bli. Det er viktig å be om at ikke norske leger vil være med på det hollandske leger nå gjør.

søndag, februar 22, 2015

Ble forfulgt for sin tro mens han lå døende

Dette er historien om en kristen fra Indonesia som selv mens han ligger for døden blir forfulgt for sin tro.

Representanter for International Christian Concern, forteller at en representant for denne kristne menneskerettighetsorganisasjonen fikk anledning til å treffe Jeyus, mens han ennå levde. Han kunne da fortelle at han en periode ble forfulgt for sin tro på Herren Jesus, av slektninger. På grunn av truslene fra disse slektningene så han og kona seg tvunget til å leve i skjul i flere ulike byer på Vest-Java. Dette var en svært krevende situasjon, ikke minst økonomisk, i og med at han stadig måtte finne seg nye jobber. For omtrent seks måneder siden ble Jayus diagnostisert med kreft. Til tross for den særdeles tøffe situasjonen de nå var kommet oppi, var Jeyus sikker i sin tro på at han skulle bli helbredet.

Etter måneder med bønn fikk han den beskjeden han hadde lengtet etter: legene kunne ikke finne spor av kreften. Dette skjedde i desember i fjor.

Men han hadde ikke kommet ut av sykehuset før hans helsesituasjon forverret seg. Noen uker etter tilbød hans svigerforeldre, som er muslimer, at Jayus og hans kone kunne få leie en leilighet aldeles gratis. Jayus og hans kone ble svært glad og trodde at forfølgelsen fra slekta nå ville opphøre. Men så var ikke tilfelle. I stedet ble det kristne ekteparet nå spurt om de ikke ville vende tilbake til Islam. Til dette svarte de:

'Nei. Det var ikke vi som fant Gud. Det var Gud som fant oss!'

Rett etter denne konfrontasjonen forverret helsen til Jayus seg dramatisk. 14. januar døde han.

Når representanter for International Christian Concern og medlemmer av menigheten Jayus tilhørte lå Jayus på en madrass, iført en shorts og dekket med en gammel t-skjorte. Kona hans gråt ukontrollert, hun klarte ikke å ha inn over seg at ektemannen var død. Svigerforeldrene og slektningene ville ikke komme nær liket, siden de mente at det var urent. De ba også representantene for International Christian Concern om å ta med seg liket, siden de ikke lenger ville ha det i huset sitt. Etter å ha lett lenge fant representantene for International Christian Concern frem et kristent sykehus, hvor liket til Jeyus kunne ligge til de kunne begrave ham. Dagen etter ble han begravet i Jakarta.

Dagen etter begravelsen kunne kona til Jayus, Yuni, fortelle om mannens rike bønneliv. Ikke minst for deres et år gamle baby, Samuel. Hans største ønske var at Samuel en dag skulle vokse opp og 'bli en stor Guds tjener som vant mange mennesker for Guds rike'. Familien har også en tenåringsdatter, Fanny.

La oss be for de etterlatte.

Marie Monsen og vekkelsen i Kina - hvilke lærdommer kan vi trekke, del 2

I sin biografi om Marie Monsen siterer dr.philos Olaf Golf en annen Monsen-biograf, misjonæren Jakob Straume. Straume sa følgende: Marie Monsen 'talte som en domsklokke'.

Det stemmer i grunnen veldig godt. Mange av de som møtte henne og hørte hennes forkynnelse, forteller om en klar og tydelig forkynnelse av Lov og Evangelium. En av dem var misjonær Johannes Karstad, som kom til daværende generalsekretær i Misjonssambandet, Ludvig Hope.

Karstad forteller at Marie Monsen hadde talt ved et årsmøte:

'Hun kom til årsmøtet, og ho la ikkje fingrane imellom. Seinare hadde ho møter for fleire av arbeidarane, og misjonærene skreiv om at evangelistane tok imot tukt. Fleire av dei kom i naud for si sjel som om dei aldri hadde stått o det rette forhold til Gud før. Ho bruker loven og ved den kjem erkjennelse av synd. Gud har gjort store ting ved hennar virke'. (Olaf Golf: Marie Monsen. Kinamisjonær - bønnekjempe - kvinneaktivist. Lunde forlag 2000, side 140)

Jeg merker meg følgende: 'Ho bruker loven og ved den kjem erkjennelse av synd'.

Det er ganske annerledes enn dagens nye nådelære.

Selv siterer hun den legendariske vekkelsesevangelisten Charles Finney i sin egen bok: 'Vekkelsen som ble en Åndens aksjon': 'Dessuten kom to uttalelser av Finney i mine tanker, de hadde før vært til stor hjelp: "Ved loven kommer syndens erkjennelse". Det var den erkjennelse vi trengte i vekkelsestider, og: "Loven er blitt vår tuktemester til Kristus". Og så hadde jeg jo i tro den dyrebare sannhet at "Ånden bruker Ordet". Med disse ord ble det mulig å tale til den store forsamlingen'. (Marie Monsen: Vekkelsen ble en Åndens aksjon. Lunde forlag, side 36)

Olaf Golf nevner en annen svært interessant ting i sin biografi. Han forteller om et brev fra Anna Espeland, skrevet i desember 1931 i Laohekou i Kina, til sin forlovede Tormod Vågen. I brevet forteller hun om sitt møte med Marie Monsen. Anna begynner brevet slik:

'Marie Monsen har vært her en hel uke, og det har vært - forferdelig. Ja, du kan nok bli forskrekket, Kveld etter kveld satt jeg der på utenlandsmøtene og følte meg flengt og pisket. Å, så grusomt det var, Tormod. Men jeg vet at jeg har hatt godt av det. Jeg vet at det er sant det hun sier om misjonærsyndene'. (Olaf Golf: Marie Monsen, side 139)

Marie Monsen var kjent for å forkynne Loven på en slik måte at mennesker så sin synd, og kom i syndenød. Først når de så at de var redningsløst fortapt, forkynte hun evangeliet. Dermed fikk de som lyttet til forkynnelsen forståelsen av hvorfor Jesus kom. Da var det ikke så lett å falle fra troen når den ble satt på prøve. Da hadde man sett hva frelsen virkelig innebar.

(fortsettes)