fredag, oktober 31, 2014

Våger vi å leve Bergprekenen i dag? Del 19

Her fortsetter serien med en gjennomgang av Bergprekenen. Del 18 ble publisert mandag 13.oktober:

Etter de åtte saligprisningene, fortsetter Jesus beskrivelsen av Guds rikes barn, og det borgerne av dette Riket representerer, ikke i noe som skal skje i et fremtidig 1000-års rike, men her og nå. Om dette skulle handle om noe som først skjer i 1000-års riket, slik enkelte hevder, hvor vi vil oppleve paradisiske tilstander med fred og harmoni, hvorfor skulle det da trengs 'salt og lys?'

For det er det Jesus taler om:

'Dere er jordens salt!' (Matt 5,13)

Dette snakker om noe dennesidig. Noe som gjelder livene våre, våre hverdager. Det Jesus underviser disiplene om handler om den innflytelsen Rikets barn skal ha på jorden. Rikets barn er jordens salt. Ikke som en teori, ikke som et begrep, men saltet er lik: mennesker.

Og Jesus er ikke før ferdig med denne sterke proklamasjonen av hva Rikets barn er, før Han legger til noe annet som også særpreger Rikets barn. Det er at de er:

'Verdens lys'.

Teologen og filosofen, Eberhard Arnold (1883-1935), grunnleggeren av den anabaptistiske bevegelsen 'Bruderhof', skriver følgende i sin bok om Bergprekenen:

'Saltets natur er å være salt eller å være ingenting. Saltets essens er handling. I seg selv har det ingen hensikt. Salt tjener en hensikt. En hver som mottar Guds liv og griper den fremtiden som finnes i Jesus har tatt på seg saltets karakter'. (Eberhard Arnold: Salt and Light. Talks and Writings on the Sermon on the Mount. Plough Publishing House, 1986, side 13)

Senere - i det samme kapitlet - skriver Eberhard Arnold:

'Salt kan bare ha kraft så lenge det er annerledes ...' (s.15)

Med det mener Eberhard Arnold at om kristne skal ha påvirkningskraft i det samfunnet menigheten er plantet i, må saltet representere en motkultur, verdier som er annerledes enn det samfunnet menigheten er plantet i. Foruten dette saltet vil dette samfunnet være i en forråtnelsesprosess. Saltet hindrer forråtnelsen. Det er det samme Jesus sier:

'Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten å kastes ut og tråkkes ned av menneskene'. (Matt 5,13b)

Hvis Rikets barn blir som denne verdens barn skjer dette: Saltet mister sin kraft, og 'det duger ikke lenger til noe'. Det har ingen påvirkningskraft lenger. Rikets barn er ikke lenger en motkultur, men er blitt oppslukt av tidens krav og tidsånden. Det interessante er at verdens barn ikke har respekt for mennesker som ikke våger å stå for noe, og bli stående om det koster, og 'tråkker ned' de som ikke lenger representerer 'salt og lys'.

(fortsettes)

torsdag, oktober 30, 2014

Mordforsøk mot argentinsk baptistpastor

Christian Solidarity Wordwide ber nå om full granskning av det som skjedde i forbindelse med drapsforsøket mot den argentinske baptistpastoren, Marcelo Nieva (bildet), fra Rio Tercero i Cordoba provinsen i Argentina. Menneskerettighetsorganisasjonen vil også arbeide for at de skyldige stilles for retten.

Pastor Nieva, som leder baptistmenigheten i Pueblo Grande, og som arbeider med ofre for vold i hjemmet, sex-trafficking og narkomane, ble skutt mot gjentatte ganger mens han kjøre gjennom Rio Tercero sammen med Daniel Carreno, som er medlem av menigheten. Det var et under at de ikke ble såret. Drapsforsøket fant sted 21.oktober.

Baptistledere i Argentina er bekymret. De ser drapsforsøket på pastor Nieva som et siste og mest alvorlige hendelsen i en lang rekke av trusler og voldshandlinger mot baptister i landet. I en felles uttalelse fra Den argentinsk evangelikale baptistunionen og Sammenslutningen av evangelikale baptistmenigheter i Cordoba provinsen, hevder de at mennesker ansvarlige for narkotikahandelen har infiltrert politiet i Cordoba og at drapsforsøket på pastor Nieva er en direkte hevnaksjon fordi pastor Nieva ved en tidligere anledning har anklaget nettopp politiet og anmeldt utro politimenn til den føderale retten i Cordoba.

Dr Alejandro Zeverin Escribano, som er advokaten som representerer pastor Marcelo Nieva, forteller at den føderale retten i Cordoba nå har gitt ordre om at føderale vakter skal beskytte pastor Nieva og menighetsbygget døgnkontinuerlig.

Pastor Marcelo Nieva nasjonal og internasjonal støtte når korrupte politikere i Cordoba forsøkte å stemple baptistmenigheten i Pueblo Grande som en sekt og dermed få den forbudt. Ledere for ulike kirkesamfunn i Argentina sto da opp for pastor Nieva og understreket at baptistmenigheten i Pueblo Grande tilhører et kirkesamfunn med mer enn 105 år lang historie i landet.

Argentina er et i alt overveiende romersk-katolsk land, men antallet evangelikale kristne har eksplodert de siste tiårene. I 1980 var antallet evangelikale kristne under en million. Nå finnes det mer enn 3,7 millioner evangelikale kristne i landet.

La oss huske pastor Nieva og alle de andre uredde pastorene i landet som hjelper ofrene for narkotika- og sexhandel.

Tilbedelsen som kommer ut av dine mørkeste dager

Noe jeg leste i går har utfordret meg veldig.

Det er Rick Warren som gir oss del i en djup innsikt:

'Dine mest djuptgripende og intime opplevelser av tilbedelse vil trolig være på dine mørkeste dager  - når ditt hjerte er knust, når du føler deg forlatt, når det ikke finnes flere alternativer igjen, når smertene er store - og du vender deg til Gud alene. Mine livserfaringer sier: Amen'.

Rick Warren burde være den rette til å si akkurat dette. Hans sønns selvmord førte ham inn i intens smerte, sorg og savn.

Apostelen Paulus skriver ved en anledning noe som har fulgt meg lenge, og som også er blitt min lengsel og mitt håp:

'Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø.' (Fil 1,20)

onsdag, oktober 29, 2014

Bønn slår sprekker i den nord-koreanske muren

Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men det skrives mye om Nord-Korea, i sekulære medier for tiden. Mer enn på lenge.

Og det som skrives handler oftere og oftere om at diktaturet er i ferd med å slå sprekker.

Jeg tror det har sammenheng med dette: Det har vært økt bønnefokus mot landet de siste 10 årene. Jeg mener å huske at det var i 2004 at Åpne Dører satte i gang sin bønnekampanje: Be for Nord-Korea. Åpne Dørers bønneoffensiv dro også andre med seg, slik at det har vært et mye større bønnetrykk for å be for Nord-Koreas forfulgte kirke enn på mange år. Nå begynner vi å se bønnesvaret.

Internasjonale medier har vært mye opptatt av hva som har skjedd med landets diktator, Kim Jong-un. Som kjent har han ikke vist seg offentlig på seks uker, og det vakte stor oppmerksomhet når Kim Jong-un uteble fra en stor feiring av Nord-Koreas arbeiderparti. Vi snakker tross alt om 69 års dagen til landets eneste parti, og hvor det er svært viktig at mannen som holder landet i et jerngrep, viser at han er den øverste lederen.

Spekulasjonene rundt Kim Jong-uns forsvinning er naturlig nok mange. Siden de siste bildene av Kim Jong-un fra det offisielle nord-koreanske nyhetsbyrået, og også internasjonale medier, viser at diktatoren går med stokk, hevdes det at Kim Jong-un er syk. Den sør-koreanske etterretningstjenesten mener å vite at Kim Jong-un er behandlet av en utenlandsk lege, og denne skal ha fjernet en cyste fra Kim Jong-uns høyre ankel. Dette skal dreie seg om en sjelden sykdomstilstand som gir sterke smerter. Det skal være fare for tilbakefall på grunn av Kim Jong-uns overvekt. Nord-Koreas diktator skal også lide av diabetes og høyt blodtrykk.

Noe uvanlig fant også sted i Nord-Korea mot slutten av september. Da skal nord-koreansk stats-fjernsyn ha gitt opplysninger om at Kim Jong-un 'led av ubehag'. Det har aldri tidligere skjedd at den statlige fjernsynskanalen har gitt opplysninger om helsen til den enhver tid sittende statsleder. De tre som har ledet landet siden 1945 har vært guddommeliggjort, og kan dermed ikke bli syke. Landets FN ambassadør avviste derimot 3. oktober at statslederen skulle være syk, og kalte det 'bare rykter'.

Nord-Koreas kristne
Ca 50.000 av Nord-Koreas kristne befinner seg i konsentrasjonsleire. I en nylig publisert artikkel i nettavisen The Vox, en av de mest hurtigvoksende nettavisene i USA for tiden, hevdes det at Nord-Koreas GUlag-leire er et skrekk-regime 'uten noen parallell i nåtids-historien', og at regimet i Nord-Korea er det verste eksemplet på brudd på menneskerettighetene.

Leser du engelsk finner du oppslaget i The Vox her:

http://www.vox.com/2014/10/27/7073029/north-korea-gulags-prison-camps-explainer

Så langt det lar seg gjøre kommer jeg til å oppdatere bloggen jevnlig med nyheter fra Nord-Korea. Jeg håper med dette å kunne gi relevante opplysninger for den som vil be mer fokusert og målrettet for landet, for myndighetene, for de forfulgte.

I denne sammenhengen la oss ta med oss ordene fra Ord 21,1:

'Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dit han vil'.

La oss be for Kim Jong-un at hans hjerte kan bøyes, at han opplever syndenød og kommer til sannhets erkjennelse.

Den Hellige Ånd er både mild, ild og et stormvær

Den tredje personen i Guddommen, Den Hellige Ånd, blir av og til sammenlignet med en 'gentleman'.

Det er ikke noe feil med det bildet. Ånden har en varhet ved seg.

Men dette er bare en side ved Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er også som ild og som 'et veldig stormvær' (Apg 2,2)

Av og til kommer Den Hellige Ånd på en slik måte at Han 'skjærer like inn til hjertet', slik det skjedde på pinsefestens dag i Jerusalem. Når apostelen Peter har forkynt Guds ord, leser vi: 'Men da de hørte dette stakk det dem i hjertet ...' (Ap 2,37)

Det kjennes. Syndenød er noe som er virkelig. Som smerte. Vi vil føle disse djupe kuttene i hjertet vårt, når Ånden overbeviser oss om 'min synd'. Når dette skjer i ens eget liv, eller det skjer i våre gudstjenester, kan det føre til at tårene og gråten kommer. Det må vi ikke være redd for. Det er fare på ferde når våre gudstjenester blir så sterile at vi blir ille berørt om noen gråter etter å ha kommet i syndenød og syndserkjennelse.

Likevel - Den Hellige Ånd gjør mer bak ryggen din, enn foran øynene dine. Det skjer ting på djupet med oss som vi ikke vil forstå før vi er hjemme hos Gud.

En annen side ved dette, som opptar meg, er den tilstand vårt hjerte befinner seg i.

Jesus siterer en av profetene som gjengir disse ordene fra Gud: 'Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg'.

Er hjertet vårt mykt? Er det mulig at Gud kan så noe der som kan spire?

Hvis ikke vil Den Hellige Ånd bearbeide vårt hjerte, om vi inviterer Ham til å gjøre det. Hvis hjertet vårt er hardt, vil ingen ting kunne bli plantet, eller vannet, og livene våre endres ikke. Men Den Hellige Ånd kan bearbeide hjertet vårt. Det er smertefullt, det kan ta tid. Bare Den Hellige Ånd vet hvor lenge.

Ikke minst bruker Den Hellige Ånd det ordet som Han har innblest:

'For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertes tanker og råd'. (Hebr 4,12)

Legg merke til hva som står: DØMMER hjertes tanker og råd.

tirsdag, oktober 28, 2014

Når troen blir for åndelig

R. Loren Sandford (bildet), senior pastor for New Song Church i Denver, og en anerkjent profetisk røst i USA, skriver noe på en Facebook status her om dagen, som understreker noe jeg selv har tenkt mye på den siste tiden.

R. Loren Sandford, som er sønn til Paula og John Sandford, henviste til samlivsbruddet mellom grunnleggerne av den kristne TV-kanalen God-TV, Rory og Wendy Alec.

I forbindelse med dette samlivsbruddet er det i utgangspunktet en ganske så besynderlig historie som fortelles, men den er dessverre ganske symptomatisk for enkelte miljøer.

Den offentlige historien som Wendy Alec forteller er som følger: Ektemannen skal ha møtt kvinnen han nå har forlatt Wendy til fordel for, i forbindelse med en plateinnspilling. Denne kvinnen skal ha fått det for seg at hun hadde hørt en stemme som fortalte henne at Gud hadde utpekt Rory Alec som en mann Gud hadde utvalgt for henne!

Og det enda Rory var gift.

Så skriver Sandford:

'Dette er den type vrangforestillinger som skapes når det er en for stor vektlegging på erfaringer og følelser på bekostning en solid forankring i Guds Ord. Det er på tide den karismatiske kristne verden får en djup kjærlighet til Skriften og en beslutning om å vandre etter den uforanderlige Guds råd. Så kanskje vi kan unngå noen av disse skandalene'.

Enkelte kristne taler ofte og mye om at 'Ånden' har vist dem både det ene og det andre. Det gjelder alt fra nokså spesielle åpenbaringer av bibelvers de har lest, og som gjerne tas helt ut av sin sammenheng, eller brukes til å forsvare teologiske standpunkt som er fremmede for klassisk kristen trosoverbevisning til åpenbaringer som ikke tåler å bli prøvd på Guds ord.

Enkelte mener at Den Hellige Ånd kan tale en ting til en person, og noe ganske annet til en annen person, men ikke noe sted finner vi i Den Hellige Skrift finner vi at Den Hellige Ånd motsier seg selv. Tvert imot. Alt det Den Hellige Ånd taler er i fullkommen harmoni.

Men det er nok ikke 'Ånden' med stor 'Å' som taler dette, men 'ånden' med liten 'å'. Det vil si det er kommer fra en selv, og ikke fra Gud.

Å påstå at Gud skal ha talt om at en annens ektefelle er ens fremtidige ektemann og at vedkommende må skille seg for å kunne gifte seg på nytt med den Gud har utkåret, er absurd. Likevel biter altså noen på en så absurd løgn. Utrolig nok.

Men dette hadde aldri skjedd om Bibelen er ens eneste autoritet hva angår liv og lære. Da ville man bøye seg for Den Hellige Skrift, ikke for hva en måtte føle og tro til en hver tid. Troen bygger ikke på følelser.

Det er ikke for ingenting at Guds ord forteller oss:

'Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode'. (1.Tess 5,20-21)

Vi bør også huske på at Den Hellige Ånd ALDRI drar oppmerksomheten mot seg selv, men ALLTID peker på Sønnen, på Jesus. Derfor bør man være på vakt mot mennesker som forteller om alt det Gud gjør gjennom dem, alle undre og tegn som skjer gjennom dem og om alle menneskene som blir frelst gjennom deres tjeneste.

Den svenske hellighetsforkynneren fra det 1800-århundre, Emil Gustafsson, sa ved en anledning følgende:

'Den som har mye å si om seg selv, har aldri sett Gud'.

Det er noe å tenke på.

SISTE: 4000 kristne fra Mosul fant tilfluktssted i Jordan

4000 kristne fra Mosul i Irak har de siste tre månedene funnet et midlertidig tilfluktssted i Jordan.

Det er The New York Times som melder dette i sin nettutgave søndag.

Tilsammen har over 100.000 kristne flyktet fra sine hjem i de sentrale og nordlige Irak. Mens Jordan, Libanon og andre områder av Midt-Østen kan tjene som midlertidige oppholdssteder, er det mange eksperter som mener vi nå er vitne til det endelige exodus for kristne fra hele dette området av verden. Fra land og områder som har 2000 årig kristen historie.

The New York Times har i et stort oppslag satt ansikter på denne katastrofen. De har møtt 50 kristne som har funnet ly i Hl.Efraim syrisk ortodokse kirke i Amman. Flere av de kan fortelle at de oppholdt seg i Mosul så lenge det lot seg gjøre. Det var det siste alternativet å måtte flykte fra den byen de elsker, hvor de har hatt sine hjem i uminnelige generasjoner. Men nå måtte de. Det sto om livet.

La oss huske våre trossøsken i våre forbønner - daglig. De trenger det.

Leser du engelsk finner du reportasjen i The New York Times, her:

http://www.nytimes.com/2014/10/27/world/middleeast/for-mosuls-christians-a-shelter-in-jordan.html?_r=0

Gud er lys

'Gud er lys, og det er intet mørke i ham'. (1.Joh 1,5)

Mens vår Herre Jesus i Johannesevangeliet åpenbares blant menneskene som nåde og sannhet, så oppdager vi her i brevene den samme Herre i livet med Faderen som lys og kjærlighet.

Det som var sannhet i evangeliet er lys i brevene, det som var nåde i evangeliet er kjærlighet i brevene. Hvorfor er det slik? Fordi lyset hos Gud, når det bringes til mennesker, blir til sannhet, fordi kjærlighet hos Gud, når den kommer mennesker til gode, blir til nåde. Sannhet og nåde her hos oss, lys og kjærlighet der hos Gud.                                

Derfor er det at nåden alltid står i fare for å bli misbrukt, og sannheten står i fare for å mishandles. Mennesker har vendt seg til disse ting for å bruke dem til sine egne formål. Men Gud er lys og Gud er kjærlighet, og du kan ikke klatre opp til Ham og røre ved det. Det kan ikke misbrukes. 

Så for å gjenopprette det som har gått tapt, er det ikke noe nytt Johannes tilbyr oss. Han bringer oss tilbake til tronen, og der vi på nytt stilt overfor Den Opprinnelige. For det er bare ved å vende tilbake til Kilden at vi kan gjenoppdage de første og grunnleggende ting'.

Watchman Nee (bildet), kinesisk husmenighetsleder, som satt 20 år i fengsel på grunn av sin tro.

mandag, oktober 27, 2014

Misjonsmetodene til Paulus - eller våre? Del 3

Her følger tredje og siste del av sammendraget i undervisningen til Roland Allen. Første del ble publisert tirsdag 21. oktober, andre del den 24.oktober:

7. Dåp og ordinasjon for lederskap
Det lokale fellesskapet har noe det skulle ha sagt når det gjelder å teste kandidatene både når det gjelder dåp og valg av eldste. Eldste velges blant medlemmene av menigheten.

8. Økonomi
Hans økonomiske politikk var en del av hans arbeidsmetode:

* Han søkte ikke økonomisk hjelp for seg selv og mottok heller ikke penger fra de han preket for. (Apg 18,3;20,33-35;1.Kor 9,3-18;1.Tess 2,8;2.Tess 3,7-8)

* Enkelte ganger mottok han støtte fra andre menigheter. (Apg 18,4-5;Fil 4,14-18;2.Kor 11,7-9)

* Han administrerte ikke lokalmenighetens økonomi.

9. Autoritet og disiplin
Paulus hersket ikke over de nye menighetene, men tjente dem og appellerte til dem ut fra den åndelige autoriteten som var ham gitt. Han overlot ansvaret med å disiplinere til den lokale menigheten. (1.Kor 5.1-5;2.Tess 3,11-15) De lokale menighetene var selvstyrte.

10. Enhet
Paulus' forståelse av enhet var åndelig, det viktige var at den åndelige enheten fikk et uttrykk:

* den kunne ikke uttrykkes likt alle steder
* den kunne ikke unngå å fremstå i vital enighet
* den kunne ikke påtvinges gjennom tvang
* den måtte komme til uttrykk i ytre enhet

Den måten Paulus skapte enhet på:

* Paulus avviste å overføre Loven og skikkene til kirken i Judea til de fire provinsene

* Han avviste å sette opp en sentral administrasjon med en autoritet som hele kirken skulle underordne seg.

Måten Paulus underviste om enhet på:

* Han underviste om enhet ved å ta den for gitt
* Han brukte til fulle sin posisjon som mellomledd mellom jøde og greker.
* Han opprettholdt enhet ved å initiere og oppmuntre gjensidig kjærlige handlinger.
* Han oppfordret til en konstant bevegelse av kommunikasjon mellom kirkene.

Gud - Du er nok!

Min bønn i dag er denne:

'Kjære Gud, forandre mitt hjerte
slik at jeg i hver storm
kan si:

Du er nok!'

Det er en bønn i tråd med deg salmisten Afaf ber:

'Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg ved ditt råd,
og deretter tar du meg opp i herlighet.
Hvem har jeg ellers i himmelen?
Når jeg bare har deg,
begjærer jeg ikke noe på jorden'.
(Salme 73,23-25)

Libanesiske kristne trosser smertefulle opplevelser for å hjelpe syriske kristne

Her er dagens gladmelding! Krisen i Syria fortsetter med uforminsket styrke. Hundrevis av mennesker blir drept hver eneste måned, og familier og lokalsamfunn over Syria blir systematisk ødelagt. Midt oppe i all denne elendigheten finnes det lyspunkter.

De kristne arabiske menighetene spiller her en sentral, ja, helt avgjørende rolle. Det arabisk-teologiske seminaret, sammen med Det libanesiske selskapet for utdannelse og sosial utvikling, som begge deler er en del av Den libanesiske baptistunionens arbeid, har bestemt seg for å respondere på den humanitære krisen. I og med at dette er et menighetsbasert arbeid, arbeider nå de nå med å sette lokale menigheter i Libanon og Syria i stand til å ut utenfor deres komfort-sone og sosiale grenser for å nå dem som er i så stort behov av hjelp.

At libanesiske kristne skulle gjøre så stor innsats for å nå hjelpetrengende i Syria er et stort under i seg selv. For vi må ikke glemme historien: Syria okkuperte nemlig Libanon i 20 år og hver eneste libanesiske familie kan fortelle historier om hvordan deres hjem er blitt ødelagt, familiemedlemmer drept, fengslet og torturert, og hvordan deres eget land er blitt systematisk ødelagt.

Beslutningen som ble tatt om å hjelpe syrerne er derfor også historien om hvordan evangeliet er med på å bringe forsoning og skape fred. Dette er å gå mot strømmen i en kultur som handler om hevn og drap, og er ikke lett. I en forsamling forlot 85 prosent av medlemmene menigheten når menighetens pastor fremmet forslaget om å hjelpe de syriske flyktningene.

Men noen våger, og de protestantiske menighetene inne i Syria, åpner sine dører slik at de kan motta hjelpen fra de libanesiske baptistene.

La oss huske dette svært viktige arbeidet i våre forbønner. Vi har fått forsoningens budskap, som skal leves ut i praksis. La oss be for våre libanesiske venner som synes det er vanskelig å tilgi.

Foto: Syriske barn får hjelp med skolearbeidet i en lokal menighet i Akkar/The Institute of Middle East Studies.

Forakt ikke den som gjør ondt

'Dersom vi våger å se våre egne synder, vil vi ikke se vår nestes.

Om man hadde et dødt menneske hjemme hos seg selv, ville det være galskap å forlate det for å gå for å gråte over en som var død hos naboen. Å dø fra sin neste, betyr å bære sine egne synder og ikke bry seg om alle andre og lure på hvem som er god og hvem som er ond.

Gjør ikke ondt mot noen, tenk ikke ondt om noen i ditt hjerte, forakt ikke den som gjør ondt, tro ikke på den som gjør ondt mot sin neste, gled deg ikke med den som gjør ondt mot sin neste. Baktal ingen, men si: Gud kjenner hver enkelt.

Vær ikke enig med en som baktaler, la deg ikke more av hans sladder, men avsky ikke den som baktaler sin neste. Det er det som menes med ikke å dømme. Bær ikke nag mot noen og la ikke fiendskap få makt over ditt hjerte. Du skal ikke hate den som lever i uvennskap med sin neste. Det er dette som er fred. Trøst deg med dette: Strevet varer en kort tid, men hvilen varer i evighet ved Guds ords nåde'.

Abba Moses, 300-tallet.

søndag, oktober 26, 2014

Tiden er inne for å gjenreise bots- og bededagen som en nasjonal bots- og bededag for alle landets menigheter!

Jeg kan ikke forstå annet enn at et av de største behovene i norsk kristenhet for tiden er å gjenreise 'bots- og bededagen'!

Bots- og bededagen har sine røtter i Middelalderen. Det var vanlig å utrope spesielle dager for bot og bønn i forbindelse med ulykker, krig, pest og uår.

Reformasjonen kvittet seg med dette, og kastet barnet ut med badevannet. Heldigvis er selve bots- og bededagen blitt gjeninnført - eller 'bots- og bønnedagen' som den heter etter liturgirevisjonen fra 2011.

Den nåværende 'bots-og bededagen' ble lovfestet ved kongelig resolusjon i 1686. Den gangen ble den plassert på 4. søndag etter påske. I 1915 ble den byttet til fredag for Allehelgensdag og i 1950 til siste søndag i oktober.

Spørsmålet er bare om noen menigheter i det hele tatt virkelig bruker denne dagen som en bots- og bededag? Dagen markeres sikkert i Den norske kirkes menigheter, siden dette er en del av den liturgiske kalenderen, men hvor mange baptistmenigheter, pinsemenigheter, frie venner, metodister eller for den saks skyld, frie lutherske menigheter, har bots- og bededag i dag? En bad for syndsbekjennelse, bønn om vekkelse, omvendelse? For Norge. For byen hvor vi bor? For våre menigheter?

Nå sitter ikke jeg med noen oversikt, men jeg har på følelsen av at det ikke er mange. Jeg var til stede på gudstjenesten i et av landets større pinsemenigheter i dag. Så vidt jeg fikk med meg ble ikke dagen nevnt med et ord. Jeg nevner det bare, det er ikke ment som noen kritikk av denne menigheten. Bare at jeg registrerer at dagen ikke finnes med i vår bevissthet. Den eneste menigheten jeg kjenner til som holder 'bededags-stevne' i dag er Den frie evangeliske menigheten i Møllegata. De har holdt slike 'bededagsstevner' i en årrekke.

I Israel ble det holdt spesielle faste- og bønnedager. Vi finner eksempel på dette blant annet i Nehemja boken. Vi kan lese om dette i Neh 9,1-2:

'Den tjuefjerde dagen i den samme måneden samlet Israels barn seg og holdt faste, kledd i sekk og med jord strødd på hodet. Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og sto så fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger'.

Legg merke til at det ikke bare var deres egne synder de bekjente. Det er en stadig debatt rundt spørsmålet om vi kan bekjenne andres synder, men det kan vi. Bibelen gir en rekke eksempler på dette. Som her: de bekjente fedrenes synder.

Et nøkkelord i denne sammenhengen er 2.Krøn 7,13-14:

'Når jeg (Gud) lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og jeg befaler gresshoppene å fortære landet og når jeg sender pest iblant mitt folk, og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land'.

Igjen snakkes det om en omvendelse og syndsbekjennelse på vegne av hele folket. Ikke bare for ens egne synder.

Hvem skal omvende seg? Guds eget folk! Det er vi som gjør bot på vegne av landet.

Hvem vil stå sammen med meg for å be om at bots- og bededagen blir gjenreist som en nasjonal bots- og bededag i Norge? Gi gjerne lyd fra deg. Vi er noen som arbeider med dette med tanke på 2015.

Be - i dag når ukrainerne går til valg

I dag går ukrainerne til valgurnene, men vil et valg, men vil et valg føre til at den overopphetede krisen blir løst?

Øst i landet raser krigen. Til tross for våpenhvilen som ble inngått i september, har ikke de harde kampene mellom de russiske separatistene og den ukrainske hæren opphørt. Og det er ingen tegn til at de skal gjøre det heller. Fortvilelsen blant sivilbefolkningen er stor, det samme er redselen. Og krigstraumene. Mange liv er gått tapt.

2014 tegner seg til å bli et svært mørkt kapittel i landets moderne historie. Det startet allerede høsten 2013 når tusenvis av mennesker samlet seg i et folkeoppgjør mot det korrupte regimet til president Viktor Janukovitsj. Som kjent ville ikke Janukovitsj undertegne en samarbeidsavtale med EU. Han ville derimot knytte sterkere bånd til Russland.

Kristen nådde toppen i februar når mer enn 100 mennesker ble drept i forbindelse med demonstrasjoner mot regimet i Kiev. Det førte til at Viktor Janukovitsj måtte trekke seg. Men det roet seg ikke på noen som helst måte etter dette.

Konflikten ble trappet opp. Under dramatiske forhold ble Krim invadert av russiske soldater og annektert, og denne våren brøt det ut kamper mellom pro-russiske separatister og ukrainske styrker. Hittil er 3.700 mennesker drept i de regelrette krigshandlingene i den østlige delen av landet.

Ved flere anledninger har jeg på denne bloggen dokumentert at det pågår en sterk forfølgelse av evangelikale kristne i kjølvannet av krigen. Evangelikale kristne er blitt dratt ut av sine menighetsbygg og henrettet. Menighetsbygg og bibelskoler er konfiskert. Enkelte av dem er omgjort til militærforlegninger for de pro-russiske separatistene, andre omgjort til gudstjenestelokaler for Den russisk-ortodokse kirken. Det er et tydelig samrøre mellom Den russisk-ortodokse kirke og de russiske-separatistene.

I mai gikk ukrainerne til valg av ny president etter Janukovitsj. Den pro-vestlige Petro Porosjenko ble valgt. Han håper selvsagt at valget i dag vil befeste hans stilling. Porosjenko håper at hans fløy skal kunne danne en regjeringen sammen med Folkefronten. Statsminister Arsenij Jarsjenko står i spissen for dette partiet. Vinner de frem finnes det dermed et pro-europeisk flertall i Ukraina.

Men det er ikke bare krigen i den østlige delen av landet som skaper problemer. Den økonomiske situasjonen er katastrofal. Regjeringen anslår at økonomien krymper med ni prosent i år, og landet har allerede vært i resesjon i to år.

Og nå nærmer vinteren seg med stormskritt. Den skaper virkelig hodebry på grunn av gasskonflikten med Russland.

Forbønn
Som du skjønner er det mye å gripe tak i for deg som vil stå sammen med våre ukrainske trosfeller og be for landet. Bønnebevegelsen i Ukraina er sterk. Under hele konflikten har ukrainske kristne vært samlet til bønn. I sine menighetslokaler - men ikke bare der - de har også tydd til gatene. I egne bønnetelt og knelende på store offentlige plasser.

De har virkelig vært et stort forbilde for oss her i Vest. Når gjorde vi noe lignende ved et stortingsvalg eller et fylkes- og kommunevalg?

Bønneaksjoner pågår kontinuerlig. En av dem har vart i mer enn 230 dager!

Spør du ukrainske kristne hva de ønsker av oss så får du ett svar: Be! Be for Ukraina! Det skal vi bruke denne søndagen til, alle vi som ber.

lørdag, oktober 25, 2014

Vekkelsen Amerika ikke trenger. Del 3

Her tredje og siste del av artikkelen til professor Howard Snyder, om vekkelsen Amerika IKKE trenger:

5. En vekkelse som mangler en visjon for Guds rike og for skapelsens helbredelse
Vi vet ikke hvor en genuin Jesus-sentrert oppvåkning vil ta veien. Men vi vet dette: Den vil lede oss tilbake til Jesus Kristus og til Hans sentrale fokus og lidenskap: Guds rike! Den vil bevege seg i retning av 'alle ting' i Ef 1,10 og lignende skriftsteder. Den vil lede til shalom, Guds vilje på jorden som i himmelen, skapningen helbredet.

Snakker jeg her om en forutbestemt slutt? Nei, Gud er full av overraskelser og mysterier. Men vi har Guds forunderlige bibelske løfter. I prinsippet vet vi hvordan Guds rike er, fordi vi har tydelige bilder av dette i Jesaja, Åpenbaringen, og i andre bibelske bøker. Og mest av alt fordi vi ser Jesus, som oppstått Herre og Konge.

Nei, ingen ny stor oppvåkning vil bringe Riket i sin fylde noe mer enn de tidligere har gjort, men den vil endre historien og livskursen og gjøre kirken (de som er åpne for Ånden) bevisste på Guds rike.

For de som ikke liker dette 'Guds rike språket' så finnes det alternative talemåter i Bibelen: Guds økonomi, et helbredet skaperverk, alle ting forsonet, strømmer av levende vann, shalom og andre. Alle peker i samme retning.

En bønn:
Å, Herre, send en stor oppvåkning. Å, hellige Ånd, berør, overbevis og alarmer de kristnes hjerter. Å, Jesus, kom og vis din levende kraft og sannhet. Hellige Far, ryst nok en gang himmelen og jorden. Skrangle med de døde bein og bring nytt liv. Om dette ber jeg i Jesu navn.

Guds fravær og nærvær

Guds fravær og Hans nærvær. Livet veksler mellom disse ytterpunktene. Om dette har Wilfrid Stinissen noe å lære oss:

'Matteus forteller at etter at Jesus hadde gitt mat til folkemengden, forlater Han både folket og disiplene (Matt 14,22-23). Han trekker seg tilbake. Jesus viser seg og forsvinner. Han gir seg til kjenne og skjuler seg etterpå. Det ser ut til å være typisk for Guds pedagogikk at Han stadig lar lys gå over i mørke og mørke over i lys. Gud dypper deg i et varmt bad, men før du har fått tid til riktig å nyte det varme vannet, trekker Gud deg opp og dypper deg i et kaldt bad.

Veksling mellom varmt og kaldt stimulerer blodomløpet. Slik stimulerer Gud ditt åndelige blodomløp. 'Slå deg ikke til ro', sier han. 'Tro ikke at du kjenner meg helt og holdent fordi du har sett noe av meg. Det er mer å oppdage, mer å elske'.

Evangeliene nevner ofte at Jesus drar over til den andre siden av sjøen. Det er ikke bare en topografisk detalj. Jesus trekker seg unna, Han forlater menneskene, for at deres lengsel etter Ham skal øke og for at de dermed skal forberedes til et nytt møte med Ham.

Denne vekslingen mellom nærvær og fravær er naturlig og riktig, den inngår i Guds oppdragelse av deg og får deg til å vokse. Hvis du kunne forstå dette, da ville du ikke så lett få panikk. Og mye av det du synes gåtefullt i livet, ville bli klart.

Natten blir meningsfull når du vet at den forbereder daggryet.

Kilde: I Guds tid. Verbum forlag 1994, side 322.