mandag, september 01, 2014

Stor regional ungdomskonferanse i Russland om sangens og musikkens betydning i forsamlingen

9. august ble det holdt en stor regional ungdomskonferanse i baptistkirken i Stavropol i Russland.

Konferansen samlet et stort antall ungdommer og ulike kor og lovsangsgrupper fra Bryansk, Moskva, Adygea og fra flere av byene i Stavropol og Kransnodar regionen. Mange tilhører mindre menigheter, og slike samlinger som dette er til stor inspirasjon i det videre ungdomsarbeidet.

Tema for årets konferanse handlet om hvordan kristen sang og musikk kan ære Gud, og på hvilken måte den kan være et alternativ til verdslig sang og musikk.

Pastoren i baptistmenigheten i Stavropol, Kalmyikov Vasilj, talte om lovsangens betydning i den enkelte kristnes liv, med utgangspunkt i Salme 69,31:

'Jeg vil prise Guds navn med sang, og jeg vil opphøye Ham med lovprisning'.

En annen taler på ungdomskonferansen var hovedeldste i baptistkirken i Stavropol, Litovchenko Nicholas Ignatievich, som talte over temaet: 'Sekulær, verdslig og åndelig kristen musikk'.

Mange hadde også stor interesse av å lytte til Alexei V. Sinichkin, som er kirkehistoriker. Han talte om den store betydningen sangen og musikken har hatt i baptistenes 400 årige historie. Sanger som er skapt under forfølgelser og prøvelser, som handler om frelse og utfrielse, om Guds uendelige velsignelser og om misjon og radikal Kristus-etterfølgelse.

søndag, august 31, 2014

1. september: Bønnedag for Jerusalem og Israel

Minner om bønnedagen for Jerusalem og Israel i morgen, 1.september, som Billy Grahams datter, Anne Graham Lotz (bildet) har tatt initiativet til:

'Derfor, vår Gud, hør nå Din tjeners bønnerop og hans bønner om nåde. La Ditt ansikt lyse over Din ødelagte helligdom, for Herrens skyld. Min Gud, bøy Ditt øre og hør! Åpne Dine øyne og se hvordan vi er ødelagt, og byen som er kalt med Ditt navn. For det er ikke på grunn av vår egen rettferdighet vi kommer fram med våre bønner om nåde for Ditt ansikt, men på grunn av Din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, hør og grip inn! Vær ikke sen for Din egen skyld. Du min Gud, for Din by og Ditt folk er kalt med Ditt navn'. (Dan 9,17-19)

Levende vann i Sibirs ødemarker

Sibir er legendarisk på så mange måter. Det er et veldig landområde, i det østlige Russland, som strekker seg fra Uralfjellene i vest til Stillehavet i øst, og utgjør mesteparten av det nordlige Asia.

Sibir utgjør faktisk 77 prosent av Russlands territorium, men kun 25 prosent av Russlands befolkning.

Her finner du 55.000 elver, mer enn en million innsjøer - en av dem er Bajkalsjøen, og er verdens djupeste innsjø inneholder nær en femtedel av verdens ferskvann.

Og her er det kaldt, faktisk helt ned til -71 grader Celsius.

Men Sibir er også levende evangelikale menigheter, som menigheten Levende Vann (bildet).

I Krasnojarsk regionen av Sibir arbeider pastor Alexander Novosyolov. I byen Krasnojarsk bor det mer enn en million mennesker, men Aleksander arbeider i de omkringliggende landsbyene. Det hele begynte med behovet for trygt drikkevann.

'Vannet i springen i huset vårt kan ikke drikkes, heller ikke når det kokes, derfor må vi oppsøke en offentlig drikkevannskilde tre ganger i uka. Vi møter alltid mennesker der, og det gir mange 'Samaritan-øyeblikk', hvor vi får muligheten til å fortelle om 'det levende vannet', som er Jesus. Mange blir gledelig overrasket over det vi har å fortelle dem', forteller Alexander Novosyolov i en rapport til Slavic Gospel Association, en av verdens eldste misjonsorganisasjoner som arbeider i Russland.

En av de som Alexander møtte ved den offentlige drikkevannskilden var Denis. Alexander fortalte ham om 'det levende vannet', og Denis var veldig interessert i hvordan han kunne finne det. Men datteren hans var veldig syk, og Denis kunne ikke ta seg tid til en samtale. Da dukket en nabo opp, og sa at han kunne hente vann for Denis, slik at han fikk en samtale med Alexander. Siden den gangen har Denis kommet til tro på Jesus, deltar aktivt i bibelstudiegruppen og på menighetens gudstjenester.

La oss be for dette viktige pionerabeidet.

Nye raid mot kristne husmenigheter i Iran - to nye arrestert

Iranske myndigheter har raidet en husmenighet i Tehran, og arrestert minst to kristne konvertitter.

Arrestasjonen fant sted tidligere denne måneden, men er først blitt kjent nå. De to mennene blir holdt fengslet i Ghezal-fengselet. Det har vært en rekke arrestasjoner av kristne i Iran den siste tiden. Vi kjenner navnene på 50 kristne som er blitt arrestert den siste tiden, men tallet er sannsynligvis mye høyere. De to siste er Mehdi Vaziri (28) som er grafiker av yrke, og Amir Kian (27), som er musikk-student. Det er de to som er avbildet her.

Familiene til de to har forsøkt å komme i kontakt med dem, og med myndighetene, uten å ha lykkes. De har prøvd i flere dager. Det er først i de siste dagene at de har funnet ut at de befinner seg i Ghezal-fengselet, kjent for sin brutalitet.

La oss huske våre trossøsken i Iran i våre forbønner.

lørdag, august 30, 2014

13 mennesker døpt på bekjennelsen av sin tro

Hver eneste dag får jeg gjennom det bønnearbeidet vi står i del i mange bønnebegjær som angår kristne som blir forfulgt for sin tro.

Det er viktig informasjon som jeg gjerne bringer videre på bloggen. Dette er en viktig del av vår tjeneste, og vil for alltid være det.

Men av og til kjennes byrden over det som skjer med alle de som lider på grunn av Jesu navn skyld, som nesten overveldende.

Derfor trenger vi alle av og til å se et glimt av alt det fantastiske Gud gjør i verden i dag. Vi trenger oppmuntringen.

Som bildet som Noralv Askeland la ut i dag fra det apostoliske arbeidet som han og hans medarbeidere står i på Filippinene. Det viser 13 mennesker fra landsbyen Palaket som har avlagt den gode bekjennelsen og blitt døpt på bekjennelsen av sin tro på Herren Jesus.

Dette gleder jeg meg over denne lørdagen!

Jemenittisk kvinne brent til døde fordi hun trodde på Jesus

Tidlig om morgenen 9.juli, i det sørlige Jemen, våkner Saeed til et forferdelig skrik. Han kastet seg ut av senga, dytter panikkslagne familiemedlemmer til side, og styrter inn på kjøkkenet.

Der finner han sin kone overtent. Kona, Nazeera, var i ferd med å lage til frokost. Hun hadde helt stekeolje i panna som var oppvarmet. Flasken med stekeolje hadde eksplodert, og mens hennes mann og barn var vitner, brant Nazeera. 

Ektemannen forsøkte febrilsk å slukke flammene. Deres 16 år gamle sønn forsøkte å holde moren, men pådro seg selv brannskader. De klarte å få henne til sykehuset, hvor 33 åringen døde av skadene to uker senere.

Når Saeed kom hjem til landsbyen - navnet holdes skjult av sikkerhetshensyn - fortalte en slektning av ham det utenkelige: Medlemmer av begge familier hadde byttet ut flasken med matolje med brennbar væske. Saeed visste hvorfor: For flere år siden var han og kona blitt en kristen, og de hadde nektet å vende tilbake til Islam.

Etter å ha levd i skjul i Jemen i flere måneder klarte Saeed og hans barn å flykte fra Jemen. Politiet i Jemen har ikke gjort noe i sakens anledning. Ingen vil stille som vitner for Saeed.

Saeed, som er 45 år gammel, ble født i en muslimsk jemenittisk familie. Han er høyskolelærer i arabisk. I 1997 leste han en artikkel om et medlem av det jemenittiske parlamentet som hadde gjort noe galt. Journalisten skrev noe som forbløffet ham: 'Hvorfor ikke tilgi som Issa (Jesus) gjorde? Hvis du tilgir andre, så vil din himmelske Far tilgi deg. Men hvis du ikke tilgir vil ikke din himmelske Far tilgi deg'.

Saeed hadde ikke hørt noe lignende før. Han ville vite mer om den Gud som tilgir. Men det er svært vanskelig å finne en Bibel i Jemen. I 2003 kom han over kristne radioprogram, og fikk høre mer om Jesus. Han bestemte seg for at han ville bli en kristen.

I 1998 hadde han giftet seg med Nazeera. I 2003, når han begynte de første famlende skrittene på troens vei, valgte også hans kone, og deres barn, å følge Jesus.

Da startet problemene. Saeed mistet jobben. Han fikk også problemer fordi han ikke ville gi penger til en pengeinnsamling til Hamas. Både Saeed og familien ble utsatt for sjikane og forfølgelse. En dag ble Saeed banket opp mens 1000 studenter så på.

La oss be for Saeed og hans barn i sorgen etter ektefelle og mor, og takke Gud for denne modige familien som tross alt vil følge Jesus. Er din tro verd å dø for?

Tyrkias spøkelsesby Levissi - hvor muslimer og kristne levde side om side i fredelig sameksistens

Det er få turister som finner veien til Kayaky, på Tyrkias vestkyst. Byen har hatt et annet navn: Levissi, og var en gang et blomstrende fellesskap med 10.000 innbyggere frem til tidlig på 1920-tallet. I dag er den en spøkelsesby. De 300-400 steinhusene står tomme.

Her bodde både muslimer og gresk-ortodokse kristne i harmoni, helt siden 1400-tallet. Muslimene, som levde i den omkringliggende dalen var for det meste bønder, mens de kristne, som bodde oppe i åssidene, for det meste var håndverkere, levde side om side og hjalp hverandre når behovene meldte seg.

Kristne og muslimske kvinner byttet mat og søtsaker i forbindelse med bryllup og religiøse festivaler; muslimske musikere spilte ved ortodokse festivaler eller tok del i brytekamper under påskefeiringen, barna lekte med hverandre, og mennene fra begge religiøse bakgrunner møttes for å snakke sammen på de lokale kafeene, spilte spill sammen og røkte vannpipe.

Men i 1923 - som et resultat av den gresk-tyrkiske krigen (1919-1923) ble Levissi plutselig tømt for folk. Både muslimer og kristne ble fordrevet fra sine hjem. Årsak: Tyrkia skulle bare ha èn religion. Levissi ble til Kayaky, eller Klippe-landsbyen. En spøkelsesby.

BBC har laget en god reportasje om denne byen og dens skjebne, som ble publisert på BBC's reisesider.

Om du leser engelsk, anbefaler jeg tar du tar deg tid til å lese den. Den gir oss et godt eksempel på at det er mulig for muslimer og kristne og leve side om side i fredelig sameksistens, og hva som skjer når slike miljøer ødelegges.

Du finner reportasjen her:

http://www.bbc.com/travel/feature/20140626-turkeys-religious-ghost-town/1

Bildet er hentet fra BBC reportasjen, og er tatt av Paul Biris/Getty.

fredag, august 29, 2014

En liten oppdatering til alle dere som ber

Det er mange som spør hvordan det går, etter at det ble kjent at legene har funnet en stor cyste i den venstre lungen.

La meg først få takke for all forbønn, alle gode hilsener og all omsorg. Det har rørt meg veldig. Og jeg er ikke i tvil: deres forbønner holder meg oppe.

Det er tildels slitsomme dager: mye smerter, og jeg blir ofte veldig sliten. Angina-anfallene kommer og går i tillegg. Men jeg har heldigvis sluppet å bli deprimert. Jeg kjenner på en djup fred midt oppe i det hele. Selv om det i perioder kjennes som om livet er ganske skjørt.

Jeg drømte om å komme meg til Rondane denne sommeren eller høsten. Dessverre blir det med drømmen. Kanskje neste år.

Men det jeg drømmer mest om disse dagene er å få reise med evangeliet! Underlig nok i en tid hvor kreftene er små og få. Men jeg har ikke klart å gi slipp på kallet Gud har gitt meg, ikke minst kallet til de slaviske nasjonene. Helt siden jeg bestemte jeg for å følge Jesus i 1972 har de slaviske nasjonene ligget på mitt hjerte: Russland, Ukraina, Hvite-Russland, Serbia.

Jeg ligger i senga og ber. Drømmer. Gråter.

Føler at Gud legger ned i meg budskap som jeg skal gi videre, og kjenner på avmakten fordi det ikke lar seg gjøre. Men kanskje? Jeg tenker på ordene fra Rom 11,29: 'For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake ...' I en annen oversettelse står det at Gud ikke angrer sine nådegaver og sitt kall.

Hver gang jeg ser og møter mennesker som representerer de slaviske nasjonene kommer tårene fram hos meg. Det er så sterkt.

Forbønnsarbeidet fortsetter. Det samme gjør skrivearbeidet. To bøker skal gjøres ferdig for trykking. Den ene er en bok om profeten Elia og den profetiske tjenesten, den andre er en bønnebok om Israel og Midt-Østen. Slik går dagene.

Takk til alle dere som ber for meg og familien vår i en tid som denne. Som har støttet oss økonomisk, som har hjulpet oss med praktiske ting. Som sender oppmuntringsord og profetiske ord, og blomster.

Takk, takk. Det betyr mye mer enn dere aner!

Fremdeles vet jeg ikke så mye mer enn at jeg venter på brev fra sykehuset. Når jeg vet noe mer, skal jeg fortelle det.

Nå er det taust i klosteret i Al-Qosh - her er det ikke trygt å be lenger

Se nøye på bildet. Da oppdager du et av verdens eldste klostre. Godt skjult i omgivelsene, men ikke godt nok for de som vil de fredelige menneskene som ba her noe vondt.

I juni måned summet den nord-irakiske byen Al-Qosh av glad aktivitet. Denne assyriske kristne landsbyen hadde da nettopp åpnet sine kirker og sine hjem, for irakere som flyktet fra Mosul, som ligger like i nærheten. Der hadde de fryktede IS-terroristene tatt over makten, med alle de grusomheter vi senere er blitt kjent med.

I dag er det stille i klosteret i Al-Qosh. Her har det vært bedt, sunget lovsanger og lest fra Bibelen, siden det 6.århundre. Noen få kurdiske soldater vokter inngangen.

Her er det ikke trygt lenger for noen.

En kristen iraker sier det slik:

'Ingen steder i Irak er trygge for oss lenger'.

Kun i de kurdiske områdene finner kristne ly. De har lagt alt bak seg. Sine hjem, sine kirker, sine eiendeler. De er ribbet for alt.

I går når jeg la meg til å sove takket jeg Gud for at jeg har et hjem, en seng, klær, noe å spise. Alt dette som er så selvfølgelig for oss.

For våre trossøsken i mange land er ikke dette selvfølgeligheter lenger. De har mistet alt. Har du dem med deg i dine forbønner denne helgen?

Hvordan bruker man en bønnesnor. Del 2

Her er andre og siste del av artikkelen om den ortodokse bønnesnoren:

Å bruke en bønnesnor er enkelt. Du holder simpelthen bønnesnoren mellom tommelen og pekefingeren, og flytter fra knute til knute, mens du hver gang fremsier Jesusbønnen:

'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder'.

Å flytte fingrene på denne måten er et utvendig hjelpemiddel til å fokusere dine tanker på Gud. Hver gang vi flytter fra knute til knute, bringer det tankene mine tilbake til utgangpunktet.

Ikke bare hjelper bønnesnoren oss til å være konsentrerte, men den hjelper oss til å bevare stillheten.

Denne bønnesnoren er ment å brukes når vi ber Jesusbønnen. Men den kan selvsagt også brukes til å be andre bønner. Perlene som deler den opp i seksjoner, er stillhetens perler. Du kan gjerne bruke dem til å stanse opp og være stille innfor Gud, og gi Ham en mulighet til å tale til deg. Eller du kan bruke disse perlene til å be for andre, som du enten blir minnet om der og da, eller som står på din bønneliste. Noen bruker også disse perlene til å be Fadervår.

Enkelte bønnesnorer har en dusk nederst. Den symboliserer Den Hellige Ånd.

Før man begynner å be Jesusbønnen, kan man gjerne be denne bønnen:

'Å, Gud, Hellige Ånd,
dra meg (ta med fingrene på korset med tommel og pekefinger)
til livet, døden og oppstandelsen,
til Herren Jesus Kristus,
inn i Din treenige kjærlighet
(idet man tar på de tre knutene over korset) 
Å, Fader, Sønn og Hellig Ånd'.

Så til slutt: Trenger man å bruke en slik bønnesnor for å be Jesusbønnen.
Svaret er nei. Men den er til god hjelp for å holde konsentrasjonen. Den er kun et praktisk hjelpemiddel, ikke noe annet. Den kan ikke sammenlignes med Rosenkransen eller andre bønnesnorer eller bønnelenker. Dette er og blir en ulltråd til praktisk bruk i bønnelivet.

SISTE: Evangeliet spres mens kamphandlingene i Ukraina pågår!

Midt oppe i kamphandlingene og tumultene i Ukraina, spres evangeliet. Her er det ukrainske soldater som leser Lukasevangeliet.

En ny front er blitt åpnet i det østlige Ukraina de siste dagene. Som jeg meldte i går har russiske soldater i Novoazovsk, en grenseby nær Russland. Dette har i følge våre kilder skapt panikk blant ukrainske soldater, og mens dette ble skrevet sent i går kveld pågikk det harde kamper mellom russiske separatister og russiske soldater med avanserte våpen på den ene siden, og ukrainske soldater på den andre siden. Mange sivile skal være drept og såret.

Ukrainske soldater har slått hardt tilbake andre steder. Blant annet har de klart å slå tilbake de russiske separatistene i Slavjansk.

En av de som har besøkt dette området nå nylig er presidenten for Russian Ministries, Sergeij Rakhuba. Han kan fortelle at ukrainerne er utslitte og at de har bare et eneste ønske: fred.

Rakhuba har der for å møte menighetsledere, og høre med dem hvordan det er mulig å hjelpe ofrene for krigshandlingene som pågår.

'Jeg så hvordan de kristne arbeidet midt i krisen, og jeg er så stolt over å se disse unge, kristne lederne, disse pastorene. De klarer å få frem evangeliet gjennom denne krisen', sier Sergeij Rakhuba til Mission Network News.

Menighetslokalet til menigheten Godt Nytt i Slavjansk ble tatt over av de russiske separatistene. Rakhuba kan fortelle at rommene som ble brukt av søndagsskolen var stuvet fulle av våpen og eksplosiver. Etter at ukrainske soldater tok over byen, fikk de ryddet ut våpnene og eksplosivene, og så gikk menigheten sammen om å kjøpe tavler.

'Tavlene sa: Håpet er her fremdeles! Håpet finnes i Gud. Beboere av Slavjansk, tro, og Gud vil komme for å redde dere!', forteller Rakhuba.

Feiret gudstjeneste
Sergeij Rakhuba fikk muligheten til å feire gudstjeneste sammen med disse våre trossøsken.

'Halvparten av forsamlingen besto av mennesker som for det meste var helt nye og var kommet på grunn av krisen. Menigheten har hjulpet dem gjennom krisen, og de forventer nå at menigheten vil fordoble seg', forteller Rakhuba.

- Hvordan var det å feire gudstjeneste sammen med dem?

'Jeg klarte ikke å holde tårene mine tilbake, når jeg hørte forsamlingen på 500-600 synge: Halleluja, hellige Gud. Hellig, hellig, hellig. De lovpriste Gud som hadde reddet deres liv'.

Sergeij Rakhuba forteller om mennesker som er så åpne for Gud. Han tror en vekkelse kan bryte ut når som helst. Han oppfordrer oss som hører om dette til å stå sammen med de kristne her i bønn. Bønn om beskyttelse og bønn om vekkelse.

Her kan du se et opptak fra gudstjenesten i menigheten Godt Nytt, hvor Sergeij Rakhuba deltok:

https://www.youtube.com/watch?v=DxuIvh6bkNs

torsdag, august 28, 2014

SISTE: Ny dramatisk utvikling i Ukraina

Når dette skrives sitter det ukrainske sikkerhetsrådet i møte, innkalt av president Petro Porosjenko. Ukrainske myndigheter hevder at russiske styrker har rykket inn sør i øst-Ukraina, og tatt kontroll over flere byer og landsbyer.

Blant annet skal havnebyen Nonoazovsk (bildet), være under russisk kontroll.

President Porosjenko går så langt at han sier: 'Mitt land er invadert'.

Stemmer dette er vi farlig nær en full-skala krig mellom Russland og Ukraina.

Nettutgaven til Dagbladet skriver: "Det er to hovedgrunner til at Russland nå ser ut til å velge og åpne en ny front i sør. Den ene er at de vil avdele den militære oppmerksomheten fra millionbyen Donetsk, og storbyen Lugansk, som er praktisk talt omringet av ukrainske tropper. Den andre er at Russland kan ønske å opprette en korridor langs kysten av det grunne Azov- havet, til Krim i vest."

Avisen Dagen kunne i går melde at ukrainske og russiske kirkeledere møtes i Oslo 9.-12. september. Kun Den russisk-ortodokse kirke i Moskva har takket nei til toppmøtet i Oslo, som arrangeres av Det norske Bibelselskap i samarbeide med Det ukrainske Bibelselskap. Årsaken er trolig at Den ukrainsk-ortodokse kirke, som brøt med Moskva i 1991, kommer til Oslo med sin patriark, Filaret.

Hvordan bruker man en bønnesnor? Del 1

Jeg får ofte spørsmål om hvordan man bruker en bønnesnor. I denne artikkelen skal jeg gi noen enkle råd.

Først: Hva er en bønnesnor eller et bønnereip?

Det er ikke en rosenkrans, slik katolikkene bruker. Det er en sirkulær snor, som består av et visst antall knuter, vanligvis 33 etter de 33 årene Jesus levde på jorda. Men det finnes også bønnesnorer med 50, 100 150 og 300 knuter. Hver tiende, eller 25 eller hver 50 knute er gjerne merket med en tre- eller plastperle.

Disse bønnesnorene blir brukt som et hjelpemiddel når man skal be for å hjelpe ens sinn til å være mer fokusert. Hvor ofte vandrer ikke våre tanker når vi ber? Ved å bruke en bønnesnor, så vil den fysiske bevegelsen ved å flytte fra en knute til neste kalle ditt sinn tilbake slik at du kan re-fokusere i din kommunikasjon med Gud.

Disse bønnesnorene finnes i dag i ulike farger. Mest vanlig er svart. Tradisjonelt lages de av en svart ulltråd. Det for å minne oss om at vi alle er Den gode gjeterens sauer, vår Herre Jesus Kristus, Han som er Guds Lam, 'som bærer bort verdens synd'. (Joh 1,29) Den svarte fargen er også sorgens farge, som minner oss om Jesu ord: 'Salige er de som sørger, for de skal trøstes'. (Matt 5,4) Korset som knytter hele bønnesnoren sammen proklamerer Kristi offer, så vel som Hans seier over død , ydmykhet over stolthet, selvfornektelse over egoisme, lys over mørke.

En slik bønnesnor gis til alle ortodokse munker når de trer inn i et kloster som munker. Den symboliserer det åndelige sverdet, som en hver Kristi etterfølger, må bruke i kampen mot vår åndelige fiende ved å kalle på navnet til Frelseren:

'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder'.

Hl.Kosmas av Aitolos gav følgende råd til de som vil følge den Herre Jesus:

'Mitt råd til både unge og eldre er at hver av dem lager seg en bønnesnor. Hold den i din venstre hånd, og med din høyre hånd gjør korsets tegn, i det du sier: 'Herre Jesus Kristus, forbarm Deg over meg'.

Hvor kom bønnesnoren fra?
Gjennom den muntlige tradisjonen kjenner vi til at den hellige Pachomios forsøkte å holde styr på hvor mange bønner han ba, ved å knyte knuter på et vanlig tau. Djevelen, som ikke kan fordra bønn, løsnet knutene hele tiden. Dermed kastet Pachomios små steiner opp i en bøtte, men djevelen dyttet til bøtta, så steinene falt ut.

Da ba Pachomios til Gud om hjelp.

Da trådte en engel fram og viste ham hvordan han kunne knyte en spesiell knute formet som en serie med ni kors. Djevelen klarte ikke å knyte opp denne knuten, på grunn av kraften i korset. På grunn av dette er bønnesnoren blitt en hellig gjenstand, som mange har god hjelp av.

I neste artikkel skal vi se nærmere på hvordan man bruker en slik bønnesnor.

NB! Vi selger fremdeles bønnesnorer i ulike størrelser. Den du ser bildet av her koster 200 kroner, og pengene går uavkortet til Kristi himmelfartskapellet. Porto kommer i tillegg. Skriv til: bjornolav58@gmail.com

Bønnesnorene vi selger er laget av nonner i et kloster i Hvite-Russland.


Gud gjør under i det arktiske Sibir

Noen ganger tar det litt tid før såkornene som plantes i barnas hjerter på en sommerleir gir frukt.

Svetlana er 25 år gammel, og vokste opp i en Nenets-landsby i det arktiske Sibir. Når hun var 11 kom deten gruppe kristne til landsbyen hennes for å holde en sommerbibelleir. Svetlana elsket å være sammen med disse kristne, og på leiren hørte hun om Jesus for aller første gang.

Nenetserne tilber avguder og ofrer reinsdyr og blod til dem. Svetlana besøkte 'hellige' plasser på tundraen sammen med familien sin, men i hjertet sitt følte hun at dette var helt meningsløst. og at disse avgudene bare var som leker. Når hun hørte budskapet om at det bare var èn Gud, som hadde skapt en vei som gjorde at man kunne bli forsonet med Ham, så kjentes det rett ut for henne.

Mot slutten av leiren omvendte Svetlana seg sammen med en venninne, og bekjente sine synder og gav sitt liv til Kristus. Men når den kristne gruppen hadde reist igjen, hadde ikke Svetlana noe kristent fellesskap før de kom tilbake neste år. Det fantes ingen menighet i landsbyen hennes, og de voksne var imot det kristne budskapet, da de mente at det ødela deres kultur. Uten noen menighet og uten noe fellesskap kjølnet troen hennes. Hun begynte å drikke og feste, ble forelsket og gravid. Gutten hennes var enig i at de skulle gifte seg, og midt oppe i alt dette glemte hun det som hadde med Gud å gjøre. Men i sitt hjerte kjente hun at det livet hun nå levde ikke var rett.

Etter at datteren var født, begynte Svetlanas mann å drikke mye, og holdt deg borte fra hjemmet deres i lange perioder. Svetlana og hennes datter følte seg forlatt og sveket. Det var en periode av håpløshet.

Svetlana vendte seg til Gud igjen og ba Ham forandre hennes og ektefellens liv. I sin nåde, svarte Gud. Svetlanas mann fikk seg jobb i en landsby i Aksarka. I denne landsbyen fantes det en evangelisk menighet, og Svetlana begynte å gå på møtene der. Hun begynte å fortelle ektemannen om Gud. Han hadde også deltatt på kristne barneleire som barn, og hadde gode minner derfra. Snart begynte han også å gå på disse møtene i denne baptistmenigheten.

To måneder senere gav han sitt liv til Gud, og i juli i år ble både Svetlana og hennes mann døpt.

La oss takke Gud for de under Han gjør i det veldige russiske riket!

onsdag, august 27, 2014

Våger vi å leve Bergprekenen i dag? Del 9

'Fordi de ikke eide noe fryktet de ikke for å miste noe'.

Ordene tilhører Thomas av Celano, italiensk lyriker og historieskriver, kjent for sin hagiografi over Frans av Assisi.

De passer i grunnen godt til den første saligprisningen: 'Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres'.

Om hele himmelriket er ditt, ja, da kan du være fattig på alt annet av gods, rikdom, ære, makt, - alt hva denne verdens rike har å by på! Hva er det, når du eier himmelriket!

Når Jesus blir fristet i ørkenen, handler en av fristelsene om denne verdens rikdom og posisjoner: 'Så tok djevelen han med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg'. (Matt 4,9)

Jesus avviser fristeren og fristelsen med ordene: 'Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tilbe'. (v.10)

Et annet sted i Bergprekenen viser Jesus med all tydelighet at det ikke er mulig å tjene Gud, og tilbe Ham alene, om vi også vil ha med oss Mammon. Mammon står for materialismen i sin mest grelle form, og er en avgud. Etterfølgelse av Kristus krever fattigdom!

Frans studerte grundig Jesu undervisning i Bergprekenen, og han ble inspirert til å leve et liv i enkelhet, blant annet på grunn av disse ordene:

'Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!' (Matt 6,25-30)

Fransiskaneren og lovsangsmusikeren, John Michael Talbot, har skrevet boken: 'The Lessons of St.Francis. How to Bring Simplicity and Spirituality into Your Daily Life'. Han skriver blant annet dette om betydningen av enkelhet:

'Frans og hans etterfølgere regnet ikke enkelheten som en øvelse kun for munker eller andre uvanlige individer som ville nå en høyere grad av opplysning. Tvert om så de enkelheten som en have der andre dyder vokser og som en forutsetning for at vi skal kunne være både fullkomment menneskelige og fullkomment åndelige. Som grenene i et ubeskåret tre kveler ofte vår binding til eiendeler og rikdom våre liv, gjør vår sjel til slave og hindrer både vårt fellesskap med våre medmennesker og vår forening med Gud. Frans forordnet enkelheten som en motgift mot vårt umettelige begjær etter å ha'.
(John Michael Talbot: 'The Lessons of St.Francis. How to Bring Simplicity and Spirituality into Your Daily Life', side23.

Forfatteren og naturvennen Henry David Thoreau vendte i 1845 ryggen til jaget og trengselen i byen Concord i Massachusetts. Han bygget en enkel hytte inne i skogen i nærheten av sjøen Walden, og bodde der i to år, to måneder og to dager. Hans motto var: 'Forenkle, forenkle'.

Det kunne være en hver kristens motto, særlig i møte med vår tids materialisme, hvis innhold også en en fristelse for en hver kristen som vil ta Jesu ord på ramme alvor.

(fortsettes)

India i ferd med å bli en hinduistisk nasjonalstat med økt grad av forfølgelse mot kristne

Mindre enn tre måneder etter at Narenda Modi ble innsatt som Indias nye president, synes situasjonen for kristne og andre religiøse minoriteter å forverres.

India er i ferd med å endre sin politikk og bli en ren hinduistisk stat. Det er svært sterke nasjonalistiske krefter med hinduistisk bakgrunn, som arbeider for dette. Mange kristne frykter nå at det ikke lenger er noen plass for dem i India. Vi ser nå en økende grad av forfølgelse på grunn av den nye politikken til de hinduistiske nasjonalistene.

Medlemmer av av den høyreorienterte Rashtriya Swayamsevak Sangh - organisasjonen av frivillige nasjonalister - og som var fødselshjelper for det høyreorienterte Bharatiya Janata partiet som sikret Modi makten - er blitt unevnt til nøkkelstillinger i regjeringen og i kulturelle institusjoner. De kjemper nå for å implementere nasjonalistiske hinduistiske verdier i det flerkulturelle India.

Dette får til følger en del trivielle ting som at bikinier er forbudt på stranda, det samme er lys på fødselsdagskaker og bruk av engelsk i skolene.

Men de virkelig farlige tingene er den økende og ikke minst svært voldelige forfølgelsen av mennesker med annen tro, og da i særlig grad evangeliske kristne.

Det er all grunn til å følge nøye med på det som skjer i India framover, ikke minst bør India stå på bønnelista vår.

En opptrapping av krisen i Ukraina kan få store konsekvenser for Norge - og skape global kornkrise

Et team fra Tema ungdomssenter i Zaporozhye hjelper til med å bygge opp igjen et kristent rehabiliteringssenter i Slavjansk i Ukraina. 

I forbindelse med kampene som pågår i dette området, traff tre granater bygningen, og ødela deler av taket, de indre veggene, og nesten alle vinduene. 

Estimater viser at så mange som 2500 private hjem i Slavjansk er ødelagt, enten helt eller delvis, på grunn av kamphandlingene. Mange har ingen mulighet til å sette dem i stand igjen, og velger å bo der med de store konsekvensene dette vil kunne føre med seg når vinteren setter inn.

Planen er nå å bringe inn 10-20 personer som kan arbeide med gjenreisningen av rehabiliteringssenteret. La oss be for dem.

Ukrainas president Petro Porosjenko kunngjorde i går at han oppløser parlamentet og skriver ut nyvalg 26.oktober. Dette skjer samtidig med at president Porosjenko møtte Russlands president, Vladimir Putin, i Minsk.
Gårsdagens møte i den hviterussiske hovedstaden var første gang de to presidentene møtte hverandre ansikt til ansikt siden juni, og andre gang siden krisen i Øst-Ukraina begynte i februar.

Det er få - om noen - som tror at disse samtalene vil føre til noe som helst. I forbindelsen med møtet uttrykte Ukrainas president at ikke bare Ukrainas skjebne sto på spill, men hele Europas. Det er sterke ord, men Ukraina-krisen har kimen i seg til å ryste hele det europeiske kontinentet. En utvidelse av krigen vil kunne få dramatiske følger.

Konsekvenser av Ukraina-krisen for Norge
Også for lille Norge. Vi må ikke glemme at Ukraina forsyner oss med mye av kornet vi trenger til vårt daglige brød. 'Uroen i Ukraina kan i verste fall føre til en global kornkrise og høyere matpriser', frykter Marit Arnstad (Sp).Det kom frem i et oppslag i avisen VG 6.mars i år.

'Verden har blitt veldig avhengig av leveransene fra Svartehavsområdet. Det som skjer nå kan ha relativt dramatiske konsekvenser', sier daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug, til avisen.

tirsdag, august 26, 2014

SISTE: Opptrapping av konflikten i Ukraina - situasjonen er svært ustabil og alarmerende

Situasjonen i Ukraina er svært ustabil og svært alarmerende.

Det forteller våre bedende venner i noen av de områdene som er sterkt berørt av de russiske separatistene.

I den siste tiden har stridighetene blusset opp igjen i området rundt Mariupol, hvor det har vært stille en stund. Det skal ha vært skutt raketter fra russisk side, og det pågår harde kamper her nå.

Det er mye som tyder på at vi står overfor en opptrapping av kamphandlingene og det russiske nærværet. I følge Pentagon har russerne de siste ukene kjørt inn kolonner med stridsvogner og andre tunge våpen i Ukraina. Dette gjelder pansrede kjøretøy, rakettramper, luftvernsystem og andre tunge våpen.

Samtidig som dette skjer trakasseres stadig flere kristne. Det er en økende grad av forfølgelse mot alle kristne som ikke tilhører Den russisk-ortodokse kirke. Legg merke til emblemet som de russiske separatistene bruker, med et tydelig russisk-ortodoks kors på utsiden av et skjold, med et sverd bak.

Kirkebygg konfiskeres. Blant annet ble kirkebygget til Livets Ord i Donetsk konfiskert for få dager siden. Forholdene som mange lever under er svært vanskelige. Det gjelder ikke minst de som lever i eller rundt områdene hvor de harde kamphandlingene pågår. Det er mangel på mat og vann, og mange er traumatiserte.

Det er igjen på tide å sette inn bønnetrykket for Ukraina og Russland.

Jeg kommer til å oppdatere bloggen fortløpende med den informasjonen jeg får fra våre kilder i Ukraina. Mange av dem står midt oppe i det som skjer.

Guds Lam - som har seiret. Del 3

Bederen, teologen og oppbyggelsesforfatteren, Ole Hallesby, skrev følgende fra sitt hjem på Vinderen i Vestre Aker i februar 1915:

'Av oppbyggelsesbøker kjenner jeg ingen som jeg har lest så mange ganger. Den er i en sjelden grad mettet med det evige livs ord'.

Hvilken bok snakker Hallesby om?

'Veien i Lammets spor' av Georg Steinberger (bildet).

Jeg har forsøkt å finne ut hvem denne Georg Steinberger er, uten å lykkes. Jeg vet ikke noe mer om ham enn at han ble født i 1865 og at han døde for 110 år siden, altså i 1904.

Men Hallesby legger til en setning i forordet, som sier ikke så rent lite:

'Gjennom årelange, svære lidelser var det forfatteren lærte å se Frelserens lammeskikkelse og gå Veien i Lammets spor'.

I januar 1959 skriver Hallesby et nytt forord til denne boken, hvor det heter:

'For mange år siden skrev jeg ovenstående forord til det første opplag av denne bok. Og jeg har intet å trekke ifra denne anbefaling, men heller intet å legge til. Jeg ønsker bare at boka med sine stille strømmer av velsignelse må finne vei inn til de lidende sjeler'.

'Veien i Lammet spor er den eneste man kommer fram på. Den er veien hvor man finner varig fred, hvor man lever et fruktbart liv, hvor man blir en overvinner, hvor man når herligheten. Den som følger Lammet på dets vei, kommer dit hvor Lammet er. Og Lammet er midt i tronen. Ingen annen vei fører dit'.

Slik åpner Georg Steinberger boken.

Han henviser til ordene fra Åpenbaringen 14,4:

'Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går. De ble kjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og Lammet'.

For Georg Steinberger, for Ole Hallesby, for tusentalls andre, er veien i Lammets spor den eneste veien man kan gå. Både med tanke på frelsen, men også på helliggjørelsen.

I dag mediterer jeg over ordene fra Kristushymnen i Fil 2,7:

'... men han ga avkall på sitt eget ...'

I en annen oversettelse står det:

'... men Han uttømte seg selv ...'

Dette er Lammets vei.

Hva gir jeg avkall på for å følge Lammet?

(fortsettes)

Indiske kristne markerer minnet om den grusomme forfølgelsen i Orissa

Kristne markerer i disse dager minnet om de grusomme forfølgelsene i den indiske delstaten Orissa for seks år siden.

60.000 mennesker mistet sine hjem i de voldsomme angrepene som hinduer rettet mot den kristne lokalbefolkningen.

Forfølgelsen rammet 400 landsbyer, mer enn 6000 hus, 340 kirker, kapeller, klinikker og skoler ble brent ned til grunnen, tusenvis av mennesker ble såret eller kvestet for livet - for ikke å snakke om alle traumene mange må leve med.

75 mennesker ble drept - deriblant 28 baptister, 22 katolikker, 12 pinsevenner, 4 anglikanere, og en tilhørende en uavhengig menighet.

Det er fremmet 3331 klagesaker, de indiske myndighetene har registrert kun 800 av dem. Av 30 drapssaker som er reist for indisk rett så langt, har kun to av dem resultert i at drapsmannen er blitt dømt.

La oss be for våre hardt prøvede venner i India.

Hellas: For første gang i moderne tid anerkjennes evangelikale menigheter i Hellas

Endelig kommer det gode nyheter fra Hellas!

Nyheten gjelder religionsfriheten. For selv om Hellas har en lang, og rik, historie knyttet til Den tidlige kirkens historie, har det ikke alltid vært enkelt for den som vil følge Jesus i dette altoverveiende gresk-ortodokse landet.

I 1938 ble den religiøse friheten begrenset, og restriksjonene har egentlig aldri blitt skikkelig utfordret. 95 prosent av den greske befolkningen tilhører den gresk-ortodokse kirken, mange av dem er nominelle kristne.

Å skifte religiøs tilknytning er forbudt, med mindre det er et forsøk på å omvende en person til den gresk-ortodokse kirke.

Dette betyr at andre kristne grupperinger, som protestanter, katolikker, evangelikale, ikke har samme juridiske rettigheter. En av de misjonsorganisasjonene som arbeider i Hellas er: Advancing the Ministries of the Gospel. President for denne misjonsorganisasjonen, som ble startet i 1942, og som arbeider i mer enn 30 land - deriblant Hellas - Tasos Ioannidis, gir et godt eksempel for utfordringen de står overfor som vil bygge en kirke: Deler av loven krever at alle som ønsker å bygge et sted for gudstjenester, må skaffe tilveie to tillatelser. Det ene fra departementet for utdannelse og religiøse saker, og den andre fra en lokal biskop i Den gresk-ortodokse kirken. Det hører med til sjeldenhetene at en slik tillatelse gis. Som et resultat av dette er det vanskelig å starte menigheter.

Forbønn og bønnesvar
Kristne har bedt om en endring i årtier nå. Ioannis forteller til Mission Network News at Gud har gitt et stort bønnesvar.

Fotis Romeos, som arbeider for Advancing the Ministries of the Gospel, var den første som merket en endring. Han er medstifter av det som kalles: CosmoVision Center, i utkanten av Athen. Fotis Romeos arbeider for Øst-Europa avdelingen av Advancing the Ministries of the Gospel, og er den greske representanten i Den europeiske evangeliske allianse, og generalsekretær for Den Evangeliske Allianse i Hellas.

I en nylig utgitt rapport, skriver Romeos:

'Vi står nå foran en ny lov, som er foreslått av Religionsministeriet i Hellas, og som handler om den lovlige statusen til evangelikale kristne i Hellas. Det som nå skjer har vi bokstavelig talt kjempet for i mange år og nå har tiden kommet'.

Vanligvis - når man har diskutert nye religionslover - er det innført strengere restriksjoner.

'Men denne nye loven fjerner en del av hindringene som har eksistert der i mange år. Den er ikke perfekt, men det er et stort steg framover far det steget Hellas har stått. Vi ber om at loven må gå igjennom, og at endringene må implementeres raskt', skriver Fotis Romeos.

Men i følge Romeos er det mye som står på spill.

'For første gang i moderne tid vil evangelikale bibeltroende menigheter få en legal status i Hellas. Vi søker nå etter måter å utvide arbeidet for evangeliet til de trengende i dette landet, og i området som omkranser det. Jeg vil be dere om å fortsette å be for denne saken'.

Billedtekst: En evangelikal bokhandel i Hellas.