søndag, februar 07, 2016

Dagene som gir livet rytme

Jeg innrømmer at jeg er glad i fastelavnsboller! Så er det sagt. Men det jeg ser mest frem til er de dagene som følger fastelavn.

Fastelavn betyr 'kvelden før fasten', men fastetiden begynner ikke før onsdagen - som er Askeonsdag, hvor vi får tegnet et kors av aske i pannen for å minne hverandre om vår dødelighet og muligheten til å gjøre bot.

Vi trenger slike symbolsterke dager i året. Dager som gir anledning til refleksjon og ettertanke. Men også dager for å feire. Begge deler hører sammen.

Fastetiden gir oss en stor gave: de 40 dagene frem til påske. Da er ikke søndagene regnet med, ganske enkelt fordi søndager ikke er fastedager: Søndagen er jo oppstandelsesdagen, og den skal feires. Så også denne dagen, med boller!

Det er en tid for 'å gråte og for å le, en tid for å klage og en tid for å danse'. (For 3,4).

Jeg vet ikke om du har tenkt på det men menneskets første dag er sabbaten. Menneskets liv begynner med å hvile. Så kommer arbeidsdagene. Og fastetiden begynner med festen.

La oss favne disse dagene med alt hva de har og alt hva de gir. De beriker livet og gir livet rytme.

Evangeliet fosser fram i Nepal

Til tross for restriksjoner og forfølgelse, er Nepal blitt et av landene med hurtigst voksende kristen befolkning. I fjor ble landet rammet av et jordskjelv som forårsaket enorme ødeleggelser, men jordskjelvet åpnet også opp for å bringe evangeliet inn til avsidesliggende områder. Offisielt er religiøs konvertering og proselyttvirksomhet ulovlig, men dette har på ingen måte stanset spredningen av evangeliet.

Nepal er berømt for sine høye fjell og fargerike bønneflagg som vaier i vinden og denne Hindu-nasjonen har lenge vært betraktet som en unådd nasjon. Nå har Nepal en av de hurtigst voksende kristne befolkninger i verden, i følge World Christian Database, som samler på statistikk og informasjon om globale trender innen kristenheten.

Nyhetsredaktøren for den nepalske avisen Nagarik, Bishwa Mani Pokharel, viser til folketellinger som bekrefter dette. I 1951 fantes det i følge disse spørreundersøkelsene ingen kristne i Nepal. I 1961 oppgir 448 nepalesere at de er kristne. I 2001 viser tallene en dramatisk økning. I 2001 finnes det nemlig 102.000 kristne i Nepal. Et tiår senere er tallet steget til 375.000.

Det er de offisielle tallene. Nyhetsredaktøren i Nagarik tror at tallene er mye høyere enn de som innrapporteres.

Mye av veksten skyldes blant annet indre endringer i Nepal. Før 1950 var Nepal stengt for utlendinger. Fjellklatringen endret dette. Maoistopprøret på 1990-tallet som kulminerte med slutten på monarkiet i 2008, har endret Nepal fra å være et hindu-kongedømme til en kommunist-ledet sekulær stat med noe større religiøs frihet. Men det å oppmuntre noen til å endre religion er fremdeles ulovlig.

I Katmandu-dalen vokser det frem nye menigheter i store antall. Jeg skal gi et eksempel på dette:

En av misjonsorganisasjonene som arbeider i Nepal er Climbing for Christ, en evangelisk misjonsorganisasjon med base i Rochester i New York. Denne gruppen startet opp sitt misjonsarbeid i 2008. I 2011 ble den første menigheten grunnlagt i landsbyen Dapcha, drøyt 40 kilometer fra Katmandu. I dag har denne landsbyen, med bare 1000 innbyggere, tre menigheter.

Plantingen av den første menigheten begynte med å be for syke, og helbredelser fant sted. Det ble en døråpner for mange.

lørdag, februar 06, 2016

Den burmesiske hæren holder voldtekts- og drapsmenn skjult

Et år etter de brutale voldtektene og drapene på to kristne jenter, på henholdsvis 21 og 20, har ingen blitt holdt ansvarlig for ugjerningene. De to jentene er fra Kachin-folket og det er burmesiske soldater som står bak.

De to jentene, Maran Lu Ra (20) og Tangbau Hkawn Nan Tsin (21), kommer fra landsbyen Kaung Kha. Det var også her de ble funnet voldtatt og drept. Den burmesiske hæren har forsøkt å dekke til saken, men har ikke lykkes med å skjule sine spor.

Likevel - ingen ting er gjort for å finne de skyldige og holde dem ansvarlig for ugjerningen. De som har ønsket å anmelde forholdet til politiet har fått trusler tilbake fra de militære myndighetene.

La oss be om at det skjer rettferdighet i denne saken, og at de skyldige for voldtektene og drapene blir funnet og stilt for retten.

Om Gudserfaringen

'Jeg tror at den eneste måten vi virkelig kan erfare Guds nærvær, er i og gjennom vår egen fattigdom, fordi Guds rike tilhører de fattige, de fattige i ånden, de fattige som roper ut etter kjærlighet'.

Jean Vanier (bildet) i From Brokenness to Commuinty, side 20. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

fredag, februar 05, 2016

Kirkehistorisk begivenhet på Cuba neste uke

En kirkehistorisk begivenhet av de virkelig sjeldne vil finne sted på Cuba av alle steder neste uke.

Da møter pave Frans I Russlands patriark Kirill. Det blir historiens første møte i sitt slag. 1054 er det uhellsvangre året i den kristne kirkens historie, da Øst- og Vestkirken for alvor skilte lag. Skismaet hadde allerede pågått en tid.

Etter kommunismens fall har Den russisk ortodokse kirke opplevd en åndelig vår av de sjeldne. Under Putins presidentstid er det det blitt bygget 1000 kirker årlig, og Den russisk-ortodokse kirke teller nå, i følge patriark Kirill, 34,764 kirker. 5.000 er blitt bygget og restaurert siden 2009. Kirken har 361 biskoper, nesten 40,000 prester og diakoner og 455 klostre. Under kommunismen ble omlag 23.000 ødelagt.

Den romersk-katolske kirke i Europa har ikke opplevd tilsvarende vekst. Den har med tyngde opplevd sekulariseringen i samfunnet. Pave Frans I derimot har gjennom sin personlighet fått mange i tale.

EU-parlamentet: IS begår folkemord mot kristne

Vi har fått bønnesvar! EU parlamentet slår fast at IS begår folkemord.

Som jeg skrev tidligere denne uken har Lars Adaktusson fra Kristdemokraterna lenge arbeidet med en resolusjon, som skulle slå fast dette. Når saken ble behandlet onsdag kom det aldri til noen debatt. Saken gikk igjennom uten noe ordskifte, hvilket er svært uvanlig. Det holdt med håndsopprekning, da seks av åtte partigrupper allerede hadde stilt seg bak forslaget,

Parlamentarikerne i EU behøvde ikke en gang stemme over den. EU slår nå fast at IS begår folkemord av kristne, yezidier og andre folkegrupper. Bak resolusjonen står 28 land med 500 millioner innbyggere.

Hvem sin fattigdom?

'Enkelte kommer til våre kommuniteter fordi de ønsker å være noe for fattige; de vil bare bli her om de har oppdaget at de selv er fattige'.

Jean Vanier i From Brokenness to Community, side 20. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

'Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres ... Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud'.

Jesus i Bergprekenen. Matt 5,3 og v.8

torsdag, februar 04, 2016

Med Rosa Parks som eksempel

I dag er det minnedagen til borgerrettighetsforkjemperen Rosa Parks. Helt riktig - det var damen som nektet å gi fra seg setet i 'den fargede' delen av Buss no 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den 'hvite' delen var full. Rosa Parks var lei av å bli behandlet som annenrangs borger. Sannelig, det finnes noen modige kvinner, for det krevdes virkelig mot til slikt!

Parks ble arrestert. Ikke nok med det. Hun ble dømt og fengslet. Det ble starten på noe stort som skulle få vidtrekkende konsekvenser for mange. Slik små handlinger kan ha! Vi forstår kanskje ikke helt betydningen av dem med det samme. Handlingen setter igang en prosess, som så setter i gang en kjedereaksjon og så er noe stort på gang.

Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet seg. Blant dem var den svarte baptistpastoren Martin Luther King jr. Frem til da en ukjent mann for de fleste. De diskuterte reaksjoner på hendelsen med Parks. Resultatet ble en boikott av bussene i Montgomery som skulle vare i 381 dager. Aksjonen ble avsluttet i desember 1956. Da kom høyesterett i USA frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.

Rosa Parks ikke-voldelige aksjon satte i gang flere protester mot segregeringen i USA.

På bildet ser vi Shane Claiborne, som har hentet inspirasjon fra Rosa Park for sitt engasjement innen den nymonastiske bevegelsen, som ønsker å leve radikalt for Jesus, med Bergprekenen som regel og modell for et autentisk kristenliv. Han ber oss om å utfordres av våre egne bønner om rettferd for de marginaliserte, for fattige og utstøtte, og bli bønnesvaret.

Som i Rosa Park's tilfelle kan også det vi gjør synes lite og uten betydning. Men det kan også være starten på en kjedereaksjon som fører til endring til det bedre for mange.

Hvem er en kristen?

Hva kreves egentlig for å kunne kalle seg en kristen? Jeg undrer meg litt på det.

Betyr det at for å kalle deg en kristen må du være som Sylvi Listhaug og støtte liberal politikk og hennes innvandrerkritiske linje, stemme Fremskrittspartiet eller De kristne? Må du være kritisk til pave Frans, og være overbevist om at Den romersk-katolske kirke er Skjøgen i Åpenbaringsboken? Må du støtte alt det den til enhver tid sittende regjering i Israel gjør - så lenge den regjeringen er konservativ? Må du være villig til å gi ditt liv for nasjonen Norge, om det skulle kreves av deg? Eller om du er amerikaner stemme på Donald Trump eller Ted Cruz? Kjempe for å bære våpen for å forsvare deg? Være motstander av Obamacare? Betyr det at du er en kristen at du kler deg på en bestemt måte? Eller blir med på homeparties for å kjøpe et eller annet vaskemiddel eller en bestemt helsedrikk som er et vidundermiddel?

Jeg spør fordi det kan synes slik når man leser en del avisinnlegg eller kommentarer på Facebook.

Når jeg leser Det nye testamente finner jeg helt andre kriterier for å kunne kalle seg en kristen. Som disse:

* Omvendelse og dåp
'Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndernes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave'. (Apg 2,38) 'Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn'. (Joh 1,12)

* Ta opp sitt kors hver dag
'Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg'. (Luk 9,23) 'Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i kjødet. For det er nok at dere i den tid som har gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde'. (1.Pet 4,1-5)

* Har Jesus som Herre i sitt liv
'Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon'. (Matt 6,24) 'Alle handler de stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge'. (Apg 17,7) 'Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden'. (Joh 18,36) 'Han (Moses) valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen'. (Hebr 11,25-26)

Så langt jeg kan se er en kristen et menneske som har omvendt seg fra sin synd, og tatt imot Jesus som både Frelser og Herre. Han eller hun er blitt borgere av et annet rike med en annen konge enn denne verdens konger og herrer. Han eller hun lever ikke lenger med sin gamle identitet, men er blitt nye mennesker i kraft av Jesu nåde og Hans blod. De er blitt konger og prester for et annet rike, med andre lover og med andre prinsipper enn denne verdens. Jeg tror at mange av våre problemer og utfordringer handler om at vi blander sammen Guds rike og denne verdens riker.

Det jeg ikke visste om meg selv

'Jeg har oppdaget noe som jeg ikke har konfrontert før, det finnes en umåtelig mørke og hat i mitt eget hjerte. I et spesielle øyeblikk av utmattelse eller stress, så jeg krefter av hat reise seg inni meg, og kapasiteten til å såre noen som var svak eller provoserte meg!

Det, tror jeg, som gav meg mest smerte, var å oppdage hvem jeg virkelig er, og at jeg forsto at jeg kanskje ikke ville hvem jeg egentlig er! Jeg ønsker ikke å innrømme alt søppelet som finnes på innsiden av meg. 

Og så måtte jeg bestemme om jeg bare skulle fortsette å late som at alt bare var ok og kaste meg ut i hyperaktivitet, prosjekter hvor jeg kunne glemme alt søppelet og bevise for andre hvor god jeg var'.

Jean Vanier i From Brokenness to Community, side 19. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

onsdag, februar 03, 2016

Skriften synger om Kristus

'Da Herren etter sin død viste seg for de elleve disiplene trodde de at de så en ånd. Jesus lot dem røre ved seg; Han som hadde latt seg korsfeste. Men det var ikke tilstrekkelig for Ham å la dem røre ved seg. Han ville viste til Skriftene for å befeste troen i deres hjerter og fordi Han så oss som ennå ikke var født; vi som ikke har mulighet til å røre ved Kristus, men som kan få lese om Ham.

Apostlene trodde fordi de fikk røre ved Ham. Men hva kan slike som oss gjøre? Kristus for opp til himmelen og skal ikke komme igjen før ved tidenes ende for å dømme levende og døde. På hvilken grunn kan vi bygge vår tro, hvis ikke ved hjelp av Skriftene som Herren viste til for å styrke troen hos dem som rørte ved Ham?

Han åpenbarte for dem meningen med Skriftene som viser at Kristus måtte lide og oppfylle alt som sto skrevet om Ham hos Moses, profetene og i Salmene. Herren gjennomgikk hele Det gamle testamente. Han synes å favne hele dets bredde.

Velg et hvilket som helst avsnitt, og vi kan få høre hvordan Skriften synger om Kristus - forutsatt at vi har ører som kan fange opp tonen. Herren åpnet apostlenes sanser slik at de forsto Skriftene. Det er vår bønn at Han også skal åpne våre sanser'.

Augustin (354-430), biskop i Hippo, gjengitt i Kysse spor av Peter Halldorf, Luther forlag 2002, side 44.

Oppstandelse

'Min erfaring har vist meg at når vi ønsker velkommen mennesker fra denne verden av smerte, sønderbrutthet og depresjon, og når de gradvis oppdager at de er ønsket og elsket som de er og at de har et sted, blir vi vitne til en virkelig forvandling  - ja, jeg vil si: en oppstandelse.

Deres anspente, sinte, fryktsomme, depressive kropp blir gradvis avslappet, fredfull og full av tillit. Dette viser seg i deres ansiktsuttrykk og gjennom hele deres kropp. I det de oppdager følelsen av å høre hjemme, at de er del av en familie, vil deres vilje til å leve bli vekket. Jeg tror ikke det har noen som helst verdi å presse mennesker til å gjøre ting med mindre dette ønsket om å leve og vokse har dukket opp'.

Jean Vanier (bildet) i From Brokenness to Community, side 15. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

tirsdag, februar 02, 2016

Hvordan øke din salvelse?

R.T Kendall (bildet) var mannen som etterfulgte legendariske D.Martyn Lloyd-Jones som pastor for like legendariske Westminister Chapel i London. I 25 år var Kendall ledende pastor her. Han har skrevet mer enn 50 bøker, mange av dem bestsellere og klassikere. Fortsatt er 80 åringen i aktiv forkynnertjeneste.

I den siste tiden har han skrevet noe om Den Hellige Ånds salvelse, som jeg er blitt veldig utfordret av. Jeg har valgt å oversette disse aforismene slik at flere skal få del i dem:

Hvordan øke din salvelse?
Be Gud hver dag om å velsigne din fiende eller fiender!

Hvordan øke din salvelse?
Sett pris på enhver prøvelse (stor eller liten) i stedet for å syte.

Hvordan øke din salvelse?
Be om å bli lik Jesus som det aller viktigste bønneemnet ditt

Hvordan øke din salvelse?
Ikke manipuler omstendighetene, aksepter det Gud gir deg hver dag.

Hvis Gud skulle øke din salvelse gjennom prøvelser, ville du da ære Ham for det?

250 muslimske og evangeliske ledere går sammen om å forsvare kristne mot forfølgelse

Omlag 250 muslimske og evangeliske kristne har nylig vært samlet i Marokko for å utforme og signere en deklarasjon om religiøs frihet, hvor alle muslimske nasjoner oppfordres til å forsvare kristne mot forfølgelse.

Muslimske religiøse ledere, vitenskapsmenn og statsoverhoder har skrevet under på den såkalte Marrakesh-deklarasjonen, ifølge nettavisen The Christian Post.

Konferansen ble holdt 25.-27. januar i Marrakesh,

Initiativtageren til denne svært oppsiktsvekkende uttalelsen står Bob Roberts, pastor for Northwood Church i Texas. Roberts har vært en foregangsmann når det gjelder muslimsk/kristne relasjoner. Sammen med sin venn, Muhammad Magid, var han vertskap for en fredskonferanse i oktober i fjor hvor over 200 imamer og evangeliske kristne pastorer deltok.

Marakesh-deklarasjonen er bygget på Muhammads Medina-Charter, et dokument fra det syvende århundre som gir instruksjoner om hvordan man kan regjere en religiøs pluralistisk stat. Marakesh-deklarasjonen handler om å bygge broer, øke forståelsen mellom religionene og bekjempe terrorisme.

Du kan lese hele deklarasjonen her:

http://www.marrakeshdeclaration.org/

Bakenfor behovet for å vinne

'Når jeg begynte å leve sammen med mennesker som Raphael og Philip, oppdaget jeg all hardheten i hjertet mitt. Det er smertefullt å oppdage hardheten i sitt eget hjerte. Raphael og de andre ropte ganske enkelt ut for vennskap og jeg visste ganske enkelt ikke hvordan jeg skulle respondere på grunn av de andre kreftene i meg, som fikk meg til å klatre oppover stigen. Men etter hvert som årene gikk, har de folkene som jeg lever sammen med i L'Arche undervist og lært meg opp.

De har lært meg til å se bakenfor behovet mitt for å vinne, der fantes min egen frykt og smerte, frykten for å bli devaluert og tilsidesatt, frykten for å åpne opp mitt eget hjerte, bli sårbar eller at jeg i min smerte skulle føle meg hjelpeløs foran andre; der er smerten og sønderbruttheten i mitt eget hjerte'.

Jean Vanier (bildet) i From Brokenness to Community, side 18.

mandag, februar 01, 2016

Svært viktig forbønnsemne: EU skal behandle resolusjon om folkemord av kristne

Onsdag blir en svært spennende dag for alle som er opptatt av situasjonen til kristne som blir forfulgt: I noen måneder har EU parlamentarikeren Lars Adaktusson, som representerer Kristdemokraterna, arbeidet for å få gjennom en resolusjon som slår fast at IS begår et folkemord på kristne minoriteter.

Det har ikke vært enkelt. Det er nå det gjelder, og det er nå det er viktig at forbederne er vakt og ber konkret og strategisk!

20. januar behandlet EU parlamentet resolusjonen. Lars Adaktusson fikk da støtte fra den svenske miljøparti-representanten, Bodil Valero, som sa det slik i følge svenske Dagen:

"Det är viktigt att vi benämner det som sker som ett pågående folkmord och ett brott mot mänskligheten och det är oerhört viktigt att vi agerar innan det har fullbordats,"

Men det er nå den virkelige kampen begynner. Onsdag er begynnelsen på en sluttspurt om Aduktusson skal lykkes eller ikke. For å få igjennom en slik resolusjon om folkemord må han få med seg majoriteten i EU. Dessverre skal det noe til.

Jeg vil anbefale deg å lese artikkelen i Dagen som du finner en link til her:

http://www.dagen.se/en-kamp-f%C3%B6r-att-klassa-is-d%C3%A5d-som-folkmord-1.680640

og jeg håper mange avsetter tid på onsdag (og gjerne før) for å be for Lars Adaktusson og arbeidet med å få gjennomslag for denne særdeles viktige resolusjonen.

Hvordan du kan elske en annen

'Vi kjenner alle til at vi kan gjøre ting for andre og i prosessen knuse dem, få dem til å føle at de ikke er i stand til å gjøre ting selv.

Å elske noen er å avdekke for dem deres livs-kapasitet, lyset som skinner i dem'.

Jean Vanier i From Brokenness to Community, side 16. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Kristne i Storbritannia tar kraftig avstand fra høyreekstremt nasjonalistisk parti

Kirkesamfunnene i Storbritannia er samstemte i sin kritikk av den høyreekstreme og nasjonalistiske Britain First kampanjen hvor toneangivende personer nylig marsjerte med kors gjennom muslimske områder av Luton, som et slags 'kristent borgervern':

Dette har ingenting med kristen tro å gjøre!

Representanter for 14 kirkesamfunn karakteriserer Britain First som 'ekstremistisk', 'blasfemisk', og at disse nasjonalistene har 'kapret Jesu navn for å rettferdiggjøre hat og skape frykt'. Det er ikke vanskelig å si seg enig i kritikken.

Britain First hevder på sin side at de representerer 'tradisjonelle britisk kristne verdier', hva nå det enn måtte være - jeg trodde kristne verdier var universelle - og partiets leder, Paul Golding (bildet), bruker ofte religiøs retorikk for å rettferdiggjøre deres handlinger.

Ifølge Huffington Post har Golding nære forbindelser til den Protestantiske koalisjonen i Nord-Irland, som han har vært kasserer for.

En talsmann for Den evangeliske allianse, sier det slik: 'La oss ha det helt klart for oss: Britain First snakker ikke på vegne av kristne. Deres hat-budskap er helt på kant med det kristne budskapet'.

Den anglikanske biskopen av Bedford, Richard Atkinson, sier det slik: 'Deres handlinger er provokative og ikke motivert av kristen tro'.

Stephen Kayworth, som er teamleder for 'Tro og samfunn' gruppen innen det britiske baptistsamfunnet, sier at 'Britain First ikke taler på vegne av kristne og at deres borgervern ikke representerer verdier hentet fra evangeliene'. Han legger til: 'Vårt kall som baptister er først og fremst et kall til å gjøre Jesus kjent, men vi er også djupt rotfestet i troen på frihet for alle'.

En talsmann for metodistkirken i Storbritannia, Paul Morrison, sier at 'metodistkirken tror at rasisme er en fornektelse av det kristne evangeliet. Vi kjenner på en djup sorg når den kristne tro og korset misbrukes til å tjene en slik ekstremistisk agenda'.