lørdag, oktober 25, 2014

Guds fravær og nærvær

Guds fravær og Hans nærvær. Livet veksler mellom disse ytterpunktene. Om dette har Wilfrid Stinissen noe å lære oss:

'Matteus forteller at etter at Jesus hadde gitt mat til folkemengden, forlater Han både folket og disiplene (Matt 14,22-23). Han trekker seg tilbake. Jesus viser seg og forsvinner. Han gir seg til kjenne og skjuler seg etterpå. Det ser ut til å være typisk for Guds pedagogikk at Han stadig lar lys gå over i mørke og mørke over i lys. Gud dypper deg i et varmt bad, men før du har fått tid til riktig å nyte det varme vannet, trekker Gud deg opp og dypper deg i et kaldt bad.

Veksling mellom varmt og kaldt stimulerer blodomløpet. Slik stimulerer Gud ditt åndelige blodomløp. 'Slå deg ikke til ro', sier han. 'Tro ikke at du kjenner meg helt og holdent fordi du har sett noe av meg. Det er mer å oppdage, mer å elske'.

Evangeliene nevner ofte at Jesus drar over til den andre siden av sjøen. Det er ikke bare en topografisk detalj. Jesus trekker seg unna, Han forlater menneskene, for at deres lengsel etter Ham skal øke og for at de dermed skal forberedes til et nytt møte med Ham.

Denne vekslingen mellom nærvær og fravær er naturlig og riktig, den inngår i Guds oppdragelse av deg og får deg til å vokse. Hvis du kunne forstå dette, da ville du ikke så lett få panikk. Og mye av det du synes gåtefullt i livet, ville bli klart.

Natten blir meningsfull når du vet at den forbereder daggryet.

Kilde: I Guds tid. Verbum forlag 1994, side 322.

fredag, oktober 24, 2014

Bevæpnede ortodokse prester konfiskerte menighetslokale til protestanter

Peter Dudnik, hovedlederen for menigheten Gode Nyheter i Slavjansk i Ukraina, er sikker i sin sak: De russiske separatistene utgjør en svært alvorlig trussel mot evangelikale kristne i det østlige Russland.

Det sier en i et eksklusivt intervju med den amerikanske TV-stasjonen CBN News. Dermed bekrefter han det mange andre evangelikale pastorer sier, og som jeg har skrevet om en rekke ganger her på bloggen.

Og pastor Dudnik burde vite hva han snakker om. 12.april tok russiske separatister kontrollen over Slavjansk, og få dager etter dette dukket bevæpnede og maskerte russiske separatister opp for å konfiskere menighetsbygget hvor han tjener som pastor. De russiske separatistene var ikke alene. De hadde med seg to russisk-ortodokse prester, den ene av dem bevæpnet med et gevær.

De to russisk ortodokse prestene gjorde så krav på menighetsbygget, og fortalte at de heretter ville bruke det til å holde sine gudstjenester der!

Pastor Dudnik forteller i intervjuet med CBN News at han han nylig kom over et videoklipp som er tatt opp fra baksiden av menighetsbygget. Der står det to russiske tanks. Mens det blir gitt ordre om at tanksene retter skytset mot ukrainske stillinger, ser man to ortodokse prester stå ved siden av og fremsier bønner.

CBN News ønsket å få en kommentar fra Den russisk ortodokse kirke for å få deres versjon av det det som skjer. Reportasjeteamet kom i kontakt med to av de ledende prestene i Slavjansk. En av dem, fader Nikolaij Famenko (bildet), ba reportasjeteamet gjentatte ganger om å skru av kameraet. Han ønsket ikke å gi noen kommentarer. Etter først å ha forsøkt å konfiskere reportasjeteamets mikrofoner, gikk han med på å gi en kommentar. Den var kort: 'Anklagene mot Den russisk-ortodokse kirken er 100 prosent falske'.

En reise jorda rundt førte ham tilbake til utgangspunktet - et møte med Jesus endret livet radikalt

Etternavnet høres unektelig norsk ut - Storbakken. Jason Storbakken. Jeg har ikke klart å bringe på det ene om det forholder seg. Historien jeg er i ferd med å gjenfortelle handler om en ung mann som har prøvd ut det meste - før han kom til tro på Jesus, og fikk livet snudd opp ned.

Grunnen til at jeg tror han ikke har norske aner, er at hans etterkommere var anabaptister - og, det har ikke vært noen nordmenn blant dem, før i de senere år. I dag er han medstifter sammen med kona, Vonetta, av Radical Living Christian Community i Brooklyn, New York, og så er han leder for The Browery Mission - et arbeid blant hjemløse. Det er herfra bildet er tatt, og viser Jason Storbakken som forkynner evangeliet.

Søken etter sannheten har tatt Jason Storbakken på en reise jorden rundt. Det hendte han oppsøkte kirker. Fra sin bestefar hørte han historier om martyrene fra Døperbevegelsen, før bestefaren forlot sine anabaptistiske røtter hos Hutterianerne og Mennonite Brethren, og ble baptist.

Storbakken la ut på landeveien. Han søkte etter sannheten i meditasjon, mystisisme og marihuana. Reisen tok ham verden rundt, og han søkte blant Hare Krishna, muslimer, buddhister, hinduer, rastafarianere, før han råkte på en gatepredikant i tunnelbanen i New York som nådde inn til ham når han snakket om at menigheten ikke var en bygning, men mennesker. Gjennom dette ble han kjent med Jesus. En mennonite onkel døpte han mens han var i India.

Lesningen av Bibelen gjorde at Jason Storbakken oppdaget Guds hjerte for de fattige og undertrykte. Det gav ham sult og tørst etter å finne tilbake til originalutgaven av kristendommen, til urkristendommen. Storbakken ville leve ut evangeliet i praksis. Dermed startet han og kona en kommunitet for å leve i pakt med Bergprekenen.

Jason Storbakken har kommet hjem. Han har funnet tilbake til slektens anabaptistiske røtter. Slikt blir det bok av. Jeg skal ved en senere anledning få komme tilbake til den, og til kommuniteten Jason Storbakken lever i.

torsdag, oktober 23, 2014

Mamma Maggie tilbake til Norge - stor møteserie i november

Hun gjorde et stekt inntrykk, Mamma Maggie, av mange kalt 'Midt-Østens Mor Teresa', siste gangen hun var på besøk i Norge. Nå kommer hun tilbake!

Mamma Maggie gjør en stor innsats blant de fattigste av de fattige i Kairo, Egypt. Hun er en uredd kristen, og har noe av den samme Kristus-likhet som Mor Teresa, var så preget av.

Det er Stefanusalliansen - tidligere Norsk Misjon i Øst - som inviterer til følgende møter:

Mandag 3. november: Storsalen, Oslo kl.19.00.

Tirsdag 4. november: Skien kirke, kl.18.00.

Onsdag 5. november: Bogafjell kirke i Sandnes kl.18.00

Torsdag 6. november: Stord kirke kl.19.00

Fredag 7. november: Skjold kirke (Bergen) kl.19.00.

Søndag 9.november: Skiptvet kirke kl.11.00
Samme dag: Bekkelaget kirke (Oslo) kl.19.00

I forbindelse med møtet i Storsalen i Oslo lanseres også biografien om Mamma Maggie, skrevet av Eyvind Skeie. Han preker også  i Skiptvet kirke søndag formiddag.

Misjonsmetodene til Paulus - eller våre? Del 2

Her følger andre del av sammendraget i undervisningen til Roland Allan (bildet) Første del ble publisert tirsdag 21. oktober:

4. Tegn og under som en del av forkynnelsen
Åndens kraft som gir seg utslag i tegn og under var viktig i misjonsarbeidet av flere årsaker: a) Miraklene fikk tilhørernes oppmerksomhet. b) Mirakler hadde en universell aksept som bevis på det guddommeliges inngripen. c) Miraklene var en god illustrasjon på den kristne tros innhold. d) miraklene understreket innholdet i frelsen (Apg 14,3 og 8-10;16,18;19,11-12;20,9-10 og Rom 15,18-20)

5. Forkynnelse av evangeliet - evangelisering
Måten Paulus preker på er veldig interessant. Hans holdning er full av sympati, mot, respekt, tillit og ydmykhet. Budskapet er enkelt og klart, og full av basisinnholdet i evangeliet. Budskapet er tilrettelagt for tilhørernes kunnskapsnivå og forståelse. (Apg 13,16-43;14,11-18 og 17,22-34).

6. Undervisning - menighetsplanting
Paulus trener og underviser de første som kommer til tro. Han grunnlegger selvstendige selvforsørgende menigheter. Han trener og velger ut ledere. Menighetene var ikke avhengige av det apostoliske teamet for lederskap. (Apg 14,21-23;15,36 og 16,40)

Paulus gav videre tradisjonen med å undervise til de nye menighetene, innholdet i evangeliet, de to sakramentene, Det gamle testamente og regler for det kristne livet.

Han forlot de nystartede menighetene ganske raskt. De som ble omvendte under hans tjeneste ble misjonærer. Menighetene ble selv-propaganderende. (1.Tess 1,7-8)

Det er fire ting som er nødvendige for å plante en menighet:

* Grunnleggende undervisning for tro og liv (1.Kor 4,17 og 15,1-4)
* To ordninger - dåp og Herrens måltid (Apg 16,14-15 og 32-34;1.Kor 1,14-17 og 11,23-26)
* Eldste - valgt innad i de nye menighetene (Apg 14,23)
* Skriftene (2.Tim 3,16-17)

(fortsettes)

Menigheter i California tvunget til å være med på å finansiere abort

De siste fire årene har president Obama og hans administrasjon forsikret amerikanerne om at de er sterke tilhengere av tros- og samvittighetsfrihet. Det fungerer ikke helt slik.

Nå har staten California innført nye regler som vil medføre at menigheter vil bli tvunget til å være med på å finansiere aborter.

California's Department of Managed Health Care har gitt ordre om at alle forsikringsordningene i staten må umiddelbart også dekke kostnadene ved frivillig abort. Forsikringsordningene skal nemlig dekke det som kalles 'basic health services' og det innebærer også muligheten til å kunne ta abort. De nye reglene trådte i kraft 22.august. Dette gjelder også forsikringer som tegnes av menigheter og som skal dekke deres forsikringsbehov. De må være med på å dekke utgiftene delstaten har ved å utføre disse fosterdrapene. Menighetene kan reservere seg mot å tegne forsikringer som dekker abort hvor kjemiske midler brukes for å avbryte svangerskapet, men ikke for aborter foretatt kirurgisk.

The Alliance Defending Freedom og Life Legal Defence Foundation innleverte 16. oktober en klage til det føderale Helsedepartementet på vegne av syv menigheter som er blitt tvunget til å gi forsikringsdekning for provoserte aborter.

onsdag, oktober 22, 2014

Uredd ukrainsk bønneleder fyller 39 år i dag - har ledet bønn i 230 dager

I dag har jeg lyst til å hylle en spesiell mann på fødselsdagen hans.

I dag fyller Sergeij Kosyak (bildet) 39 år. Han er pastor fra Donetsk i Ukraina, og var mannen som tok initiativet til å samle kristne fra ulike kirkesamfunn til daglige bønnesamlinger i sentrum av Donetsk da voldshandlingene startet opp i det østlige Ukraina.

Dette 'bønne-maraton' har til nå vart i 230 dager. De som har deltatt har opplevd at bønneteltene de har satt opp har blitt revet ned av de russiske separatistene og bederne er blitt truet på livet. Men de har fortsatt. Det har de også gjort etter at pastor Sergeij Kosyak ble fysisk angrepet og kraftig mishandlet.

Sergeij Kosyak nekter å la seg skremme - han fortsetter å tjene de som er berørt av terroren.

Mer enn 10 ganger er han blitt truet på livet, og har av den grunn sett seg nødt til å forlate de områdene som er for farlige for ham. Han er en sann troshelt.

La oss be spesielt for ham på fødselsdagen hans og takke Gud for ham. La oss be for alle disse som kommer sammen for å be om at striden mellom Ukraina og Russland må opphøre, og at de to folkene kan leve i fredelig sameksistens.

På bildet ser vi pastor Sergeij be for et barn knelende på gata i Donetsk.

Anne Graham Lotz: Hvem vil stå opp mot ondskapen?

Anne Graham Lotz, datter til Billy Graham, er en uredd kristen. Nå sier hun tydelig fra om hva hun mener om det som skjer i Houston, Texas.  

Som kjent har borgermesteren krevd å få lese igjennom å godkjenne alle prekener som omhandler temaet homoseksualitet på forhånd. Borgermesteren i Houston lever selv i homofilt partnerskap.

I en artikkel publisert i går spør hun med utgangspunkt i Salme 94,16:

'Hvem reiser seg for meg mot de onde? Hvem stiller seg fram for meg mot den som gjør urett?'

'Hvis ikke menigheten våkner opp nå og blir stående for å kjempe, så finnes det ingen menighet lenger i Amerika. Dette er den røde linjen. Den er blitt overskredet. Når jeg leste om dette tenkte jeg umiddelbart: Dette er som hentet ut av min bok om Bonhoeffer'.

Slik ordla Eric Metaxas seg i en epost datert 18.oktober hvor også jeg var en del av de som fikk del i eposten. Han er forfatter av en Bonhoeffer biografi som har ligget på bestsellerlisten til New York Times. Biografien beskriver et heroiske standpunktet en pastor tok mot fremveksten av Det tredje riket i Nazi-Tyskland. Eric gav stemme til det raseri mange kjenner på overfor stevningene som borgermesteren i Houston har utferdiget mot fem pastorer i Houston.

Borgermester Parker har nemlig krevd at disse pastorene leverer fra seg sine private notater innenfor 17 ulike kategorier til borgermesterens kontor. Dette innebærer prekener, taler, notater fra telefonsamtaler og private samtaler som på noen som helst måte berører temaet homoseksualitet, borgermesteren selv, og byens vedtekter som omhandler transpersoner som bruker offentlige toaletter.

Disse stevningene var uten tvil utstedt for å skremme ikke bare de fem pastorene, men hver pastor i Houston og videre utover. Budskapet var krystallklart: Hvis du er imot det lesbiske, bifile. homofile, transseksuelle samfunnet og dets agenda på noen som helst måte, må du betale for det.

Eric oppfordret videre alle kristne ledere til å sende borgermesteren en Bibel. Og Guvernør Mike Huckabee oppfordret alle pastorer til å sende henne deres egne prekener. Så - jeg har også sendt et notat til Borgermester Annise Parker, og fortalt henne at Gud elsker henne, at jeg ber for henne, og bedt henne innstendig om å lese Bibelen som jeg la ved brevet mitt. Selv om jeg ikke er pastor, sendte jeg henne også talen jeg holdt ved Den nasjonale bønnedagen i Washington DC, hvor jeg kalte folket til å omvende seg fra sin synd og rope ut til Heerren - for nær er Herrens dag. Den kommer med ødeleggelse fra Den allmektige. (Joel 1,14-15)

Jeg er helt enig med Eric Metaxas. Den røde linjen er overskredet. Forfølgelsen av Guds folk har begynt. Som et svar på spørsmålet Herren stiller i Salme 94,16, vil jeg svare så tydelig jeg bare kan: Jeg vil.

Vil du?'

Hva holder på å skje i USA?
Saken i Houston, Texas, er ikke enestående. Bare dager etter at Idahos rettssystem vedtok å åpne for samkjønnede ekteskap er to pastorer truet med straff om de ikke går med på å vie homofile par. Ekteparet Evelyn og Donald Knapp er begge ordinerte pastorer og har ansvaret for Hitching Post Wedding Chapel i Coeur d'Alene i Idaho, som ligger i det nordvestre USA. Lokale myndigheter varslet fredag 18. oktober ekteparet om at de var pålagt å tilby vielser av homofile par, ikke bare hetrofile. Dette er i strid med ekteparets trosoverbevisning.

Likevel trues de med å bli straffet om de ikke lyder myndighetene.

Jeg er enig med Anne Graham Lotz: Forfølgelsen av Guds folk har begynt i USA. Når kommer den til Norge?

Bildet viser kristne i Houston som offentlig ber for sine pastorer.

Vekkelsen Amerika ikke trenger. Del 2

Her fortsetter artikkelen til professor Howard Snyder (bildet):

3. En vekkelse med et forutbestemt utfall
Når Jesus sender en genuin vekkelse som opphøyer Jesus, full av kraft og ånd (som jeg ber om), så vil den overraske oss. Den vil ryste forutsetninger vi legger til grunn, og skape problemer for vår agenda. Den vil endre livskursen, og kan legge karrierer i grus.

Hvis en vekkelse ikke overrasker oss, har vi begrenset Guds kraft med en ideologisk tvangstrøye som sier at Gud må arbeide på bestemte måter, og ikke kan benytte seg av andre. Da har vi bestemt oss på forhånd hva denne vekkelsen vil kunne oppnå.

Vi kan ikke forhåndsbestemme  slutten på en vekkelse noe mer enn vi kan forhåndsbestemme hvordan Jesus vil lede oss, hvis vi fullt og helt bestemte oss for å følge Ham.

4. En vekkelse om knytter fornyelse til amerikanisering 
Vi trenger ikke en vekkelse som er knyttet til et blomstrende og 'velsignet' Amerika (Nord, Sør og Mellom). En genuin oppvåkning som Gud sender til Amerika kan like gjerne se ut som det motsatte av en velsignelse. Deprimerende kanskje, for de som fremdeles mener at De forente stater er Guds utvalgte folk, en spesiell by oppe på et fjell, og dermed ignorere denne nasjonens mange for lengst nedgravde synder som vi ikke har omvendt oss fra.

Jeg håper og ber om vekkelse i Amerika - en vekkelse som knuser båndene til Amerikas første-ismer og den guddommelige agenda.

En autentisk kristen oppvåkning vil trolig fornye Amerika, men det vil skje ved at ting snus på hodet (som det kan oppleves av mange, især mange menigheter). Den vil knuse mange ideologier og ulike teologier som har lykkes med å vie Guds rike til det amerikanske flagget, og farget våre menigheter, rødt, hvitt og blått.

(fortsettes)

tirsdag, oktober 21, 2014

Muslimske ekstremister angrep Katharina-klosteret i Sinai og kidnappet to munker

For kort tid siden angrep muslimske ekstremister Katharia-klosteret i Sinai-ørkenen.

De stormet hovedporten og tok to munker til fange. For å få satt dem fri krevde kidnapperne løsepenger, noe munkene måtte gi etter for om de skulle se sine brødre igjen i live.

Men angrepet stanset ikke her. Ekstremistene truer nå erkebiskopen av Sinai og hans munker med vold. De hevder at klosteret ble ulovlig oppført i 2006, det til tross for det faktum at klosteret daterer seg tilbake til keiser Justitian I (527-565)!

Klosteret måtte betale over 130.000 kroner for å få kjøpt fri de to kidnappede munkene. Til tross for at klosterets ledelse har protestert overfor egyptiske myndigheter har ikke de egyptiske myndighetene gjort noe med saken. For ikke så lenge siden ble Katharia-klosteret ilagt en spesiell skatt. Klosteret har nemlig et eget rom hvor de serverer mat til turistene som ankommer stedet. Dette mener egyptiske myndigheter må skattlegges slik at klosteret ikke bemektiger seg på turisme!

Praktisk hjelp til å være en 'kvardagskristen'

En dag i slutten av april 1958 dør en av Norges fremste salmediktere. Mattias Orheim skrev mange slitesterke salmer som synges den dag i dag. En av dem: 'Kvardagskristen vil eg vera' setter ord på det som er kanskje det største behovet i Kristi kropp i dag:

'Samklang mellom liv og læra'.

Så legg Orheim så flott til: 'det er himmelsong på jord'.

'Komme Ditt rike, skje Din vilje som i himmelen så og på jorden', lærte Jesus oss å be. Den blinde Mattias Orheim så at om den kristne tro skulle ha troverdighet og Guds vilje skulle skje på jorda som i himmelen måtte troen inkarneres. Den måtte bli kroppsliggjort.

Det er underlig dette: Jesus kom for å forkynne et budskap, budskapet om Guds rike. I dag snakker vi om evangeliet med den største selvfølgelighet, og har gitt ordet et teologisk innhold. Men i Jesu samtid kunne man ikke bare bruke ordet 'evangeliet' uten å legge til noe! Ordet betydde ganske enkelt 'Gode nyheter'. Brukte man ordet 'evangelium' eller 'evangeliet' uten å si noe mer ville folk spørre: 'Gode nyheter om hva da?' Jesu budskap, apostlenes budskap og urkirkens budskap var dette: De gode nyhetene om Guds rike!

Dette har Anders Torvill Bjorvand sett! Og takk og lov for det.

Han har forstått hva Mattias Orheim ville ha fram: 'Kvardagskristen, døypt til yrke, Fødd til kjærleik, skapt av Gud, Vigslar heim og hall til kyrkje , Kjøkkenkrå og handelsbu. Mynt og vara for Guds stempel, Fals og fusk på døri må. Altarljoset i Guds tempel Festglans gjev det kvardagsgrå'.

Med boken 'Bygge Guds rike' gir Anders Torvill Bjorvand hverdagshjelp til å kroppsliggjøre Jesu radikale budskap om Guds rike og hjelper oss til å forstå at kristen er noe vi er 100 prosent 24 timer i døgnet, syv dager i uka. Vi lever for å utbre Guds rike. Ikke bare i frontlinjene ute på misjonsmarken, nei, Bjorvand hjelper oss til å forstå at misjonsmarken er her. På arbeidsplassen din. Der vil levd liv vise hva som bor i hjertet ditt. Der vil du kunne utgjøre - ikke bare den lille forskjellen - men den store forskjellen fordi du som representant for dette riket, er med på å bringe dette riket ned til jorda. På arbeidsplassen din.

Den 270 sider store boka er en praktisk manual til å være en 'kvardagskristen'. Det er en bok i Hans Nielsen Hauges ånd. Om noen bok dette året er tidsaktuell - så er det denne! Anders Torvill Bjorvand har klart å skrive en bok absolutt alle har utbytte av å lese. Dette er ikke en bok for spesielt interesserte, heller ikke en bok skrevet for de lærde, men for alle - alle som vil at livene deres skal utgjøre en forskjell - uten å ta vann over hode.

Leser du lite, sier du, javel, men unn deg denne. Den kan vise seg å være til stor hjelp for å se at nettopp du er en del av det Riket Jesus vil bringe til jord.

Misjonsmetodene til Paulus - eller våre? Del 1

Jeg har gitt meg i kast med en bok som så absolutt forlengst burde ha vært oversatt til norsk! Den er skrevet i 1912 og er virkelig et pionerarbeid. Dessverre er det ingen som så boken som betydningsfull nok til å oversette den når den kom ut, og i dag finnes det vel ikke noe forlag som vil satse på en bok som er over 100 år gammel?

Det er dumt. For om mange som er opptatt av Guds rike hadde lest boken: Missionary Methods - St.Paul's or ours ville vi sett en ny bevissthet om nytestamentlige prinsipper for både misjonsarbeidet og for menighetsbygging.

Boken er skrevet av Roland Allan (bildet), en anglikansk prest som er blitt beskrevet som 'pioner, profet og prest'. Han var misjonær i Kina og opplevde det grusomme Boxeropprøret, som førte til så mange misjonærers død, men måtte avbryte sin tjeneste av helsemessige årsaker.

Jeg har forsøkt å oversette noen av prinsippene Roland Allan arbeidet etter. Dette er basert på en sammenfatning som Jonas Melin har gjort. Han er pionerkonsulent i Svenska Alliansemissionen, og leder for Nätverket Anabaptist i Skandinavia. Han er en aktiv blogger og skriver svært mye interessant på sin blogg: http://barnabasbloggen.blogspot.no/

Gjør gjerne denne oversikten til et personlig bibelstudium. Finn frem Bibelen din og les henvisningene til Den Hellige Skrift:

MISJONSMETODENE TIL PAULUS
Paulus plantet menigheter i de fire romerske provinsene: Galatia, Makedonia, Akaia og Asia (Apg 13-20). Han hadde en misjonsstrategi:

1.Team-arbeid - det apostoliske teamet
Paulus arbeidet alltid i et team. Det første teamet besto av Paulus, Barnabas og Johannes Markus. Det andre av Paulus, Silas, Timoteus, Lukas. Titus og andre. Menn og kvinner ble hans medarbeidere. Teamet var også en treningsarena for nye arbeidere. Teamet fungerte som modell-fellesskap med sine ulike gaver. Selv ikke Paulus kunne gjøre arbeidet alene. (Apg 13,4-5;15,39-16,3; 10-11 og 19,22)

2. Strategiske punkter
Paulus valgte viktige byer som sentre for evangelisering og misjon. Han plantet menigheter i strategiske byer og gav dem ansvaret med å evangelisere omgivelsene (Apg 16,12;19,1,9-10 og 1.Tess 1,7-8)

3. Forkynnelse til målgrupper
Når Paulus kom til en by forsøkte han først å nå de menneskene som var åpne. Ofte forkynte han først til jøder og gudfryktige hedninger. Han søkte de som hadde et åpent sinn. Så preket han til alle han fikk muligheten til. (Apg 13,5;14,1;16,13;17,2, 10 og 17)

Vekkelsen Amerika ikke trenger. Del 1

Metodisten Howard Snyder, tidligere professor i historie og teologi ved Asbury Theological Seminary (1996-2006) og professor i Wesley studier ved Tyndale seminary i Toronto (2007-2012) har skrevet en særdeles god artikkel om behovet for en gjennomgripende vekkelse i Amerika.

Med forfatterens spesielle tillatelse har jeg oversatt den til norsk. Jeg tror mange av bloggens lesere vil ha stor glede, nytte og velsignelse av å lese Howard Snyders kloke analyse. Snyder har også vært pastor i Sao Paulo i Brasil, Detroit, Michigan og Chicago og har skrevet en rekke bøker om Guds rike, menigheten og misjon. Noen av dem klassikere i sin genre:

Amerika er i behov av en stor oppvekking, en vekkelse, en genuin berøring av Guds Ånd.

Amerika trenger ikke en pseudo-vekkelse, en bevegelse som fremmer pseudo-kristendom, som bruker et religiøst ferniss over det vanhellige. Her er den vekkelsen vi ikke trenger, og som vi skulle frykte:

1. En vekkelse knyttet til ideologisk politisk agenda
Å søke en religiøs vekkelse for å oppnå politiske mål er åndelig prostitusjon. Vi skulle undersøke våre motiver. Hvis vi tenker, eller håper, at en genuin vekkelse sendt av Gud vil føre til at vi oppnår våre politiske mål, så er vi forført og i fare. Djevelen er dyktig til å sende oss i feil retning, og få oss til å oppnå det nest beste og som ender riktig dårlig.

En ekte Gudsendt vekkelse vil knuse den politiske ideologien til småbiter og opprøre mange politiske planer.

2. En vekkelse støttet av mye penger
Dette trenger vi definitivt ikke. Bibelen gjentar igjen og igjen den samme leksen: Guds rike er et opp-ned rike på så mange måter. Det er motsatt av denne verdens visdom: 'Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud'. (Sak 4,6) Ikke ved makt, verken politisk, militær eller finansiell. Gud arbeider på sin egen måte: 'For ikke ved egen kraft er mannen sterk'. (1.Sam 2,9b) Dollaren er ikke allmektig, spesielt ikke når den skal oppnå åndelige mål.

Den nordamerikanske kirken er, for det meste, rik. Mye av den kristne kirke er korrupt på grunn av sin rikdom. Dens hode dreies. Jesus Kristus er ikke automatisk dens hode. Få synes å legge merke til dette og bry seg.

Jeg ser på fargerike og påkostede annonser i kristne magasiner, jeg bekymrer meg over at pengene har gjort kirken korrupt, på samme måte som politikken har gjort den korrupt. Det er opplagt at store konferanser og arrangementer 'som kaller nasjonen tilbake til Gud' har mye penger bak seg. Hvor kommer de fra. og hva er givernes agenda? Noen har behov for å følge pengene her, akkurat som i politikken.

'Moderne kristen musikk' er blitt big business, lønnsom nok til at Wall Street merker seg det. Hvilke ånder er på ferde?

(fortsettes)

mandag, oktober 20, 2014

Ni kvaliteter hos en forbeder, del 3

Her fortsetter serien om kjennetegnene som finnes hos de som har en forbønnstjeneste:

6. De er disiplinerte
Forbederen vil ikke lykkes om han eller hun ikke er disiplinerte i sine forbønnsaktiviteter. Som denne historien vil illustrere er disiplin særdeles viktig:

En som besøkte et berømt keramikkverksted undret seg over noe keramikeren gjorde som synes å være helt uten mål og mening. I et rom var det masse leire ved siden av en av keramikerne. Nå og da tok han opp en stor klump som han slo på overflaten av. Nysgjerrig spurte han:

'Hvorfor gjør du slik?'

'Vent litt og se', lød svaret.

Den besøkende gjorde så og ganske snart begynte toppen på klumpen å heve seg og svelle ut. Bobler begynte å danne seg på overflaten.

'Nå skal du få se', sa keramikeren med et smil: 'Du kan ikke aldri lage en vase ut av denne leiren hvis disse luftboblene fantes der, derfor må jeg gradvis banke dem ut'.

I ørene til den besøkende lød dette som en lignelse for Rom 5,3-5: 'Ikke bare det, men vi roser også av trengslene. For vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt'.

Er det ikke nettopp det disiplinerte livet, så vanskelig å oppnå enkelte ganger, som banker ut stolthetsboblene og selvlivet, slik at Mesteren kan forme et redskap på jorden som være bærere av den himmelske skatten?

(fortsettes)

Spennende besøk av anabaptister i Oslo fredag - foredrag om fredsskapende arbeid som en del av kirkens misjon

Fredag gleder jeg meg til å overvære forelesningen til Tom og Rebecca Yoder Neufeld (bildet), som holdes på Høgskolen for Ledelse og Teologi i Oslo.

Det er ingen hvemsomhelst som gjester Oslo denne dagen. Ekteparet er mennoniter fra Canada. Tom er professor i Det nye testamente og har undervist ved Conrad Grebel University College som har lokaliteter ved Universitetet i Waterloo siden 1983 og har spesialisert seg innen emner som kirken, ikke-vold og fredsarbeide. Rebecca har arbeidet med innvandrere og innvandrerspørsmål i Nord-Amerika og har vært aktivt i lokalt menighetsarbeid.

I samarbeide med Jonas Melin, som er leder for Nätverket Anabaptist i Skandinavia, har jeg arbeidet med å legge forholdene til rette for at ekteparet Yoder Neufeld kunne komme på besøk til Norge. De gjester Sverige disse dagene, blant annet med forelesninger på Göteborgs universitet.

Programmet for forelesningene ved Høgskolen for ledelse og teologi ser slik ut. Du er hjertelig velkommen:

930 -1025     Jesus and the Subversion of Violence: Wrestling with the
New Testament Evidence
1030 -1125  Patient Pursuit: Peacemaking and the Patience of God

Oppmuntrende nyheter for alle som ber for Nord-Korea

Nord-Koreas diktator, Kim Jong-un (bildet), har ikke opptrådt offentlig siden 3. september. 14. oktober publiserte det nord-koreanske statlige mediaselskapet et foto av Kim Jong-un som angivelig skal ha besøkt et vitenskapsinstitutt.

I denne fasen hvor landets statsleder har vært borte fra det offentlige rom, har Nord-Korea for første gang noensinne innrømmet at landet har arbeidsleire.

Artikkelen er en stor oppmuntring til alle som ber for Nord-Korea. Noe er på gang! La oss nå fortsette å be om forandringer på topp-planet i den nord-koreanske ledelsen, slik at landet en dag kan bli fritt.

På 1900-tallets begynnelse var Nord-Korea vekkelseslandet fremfor noe annet. Landet hadde da en stor bønnebevegelse og tusenvis av mennesker kom til en levende tro på Jesus som deres Frelser og Herre. Landets hovedstad ble kalt for 'Østens Jerusalem'.

Bildene som ble lagt ut 14. oktober viser Kim Jong-un med en stokk. Enkelte mener at han har pådratt seg en leggskade. Siden dette er still-bilder er det umulig å vite for sikkert når disse bildene er tatt. Det er flere interessante ting som skjer i dette landet, hvor kristne blir forfulgt på den mest grusomme måte:

I følge eksperter som følger Nord-Korea nøye så er det bemerkelsesverdig at de lederne som har stått frem i Kim Jong-un's fravær, ikke har gitt offentlig ære til landets øverste leder, slik loven tilsier at man skal.

Et eksempel på dette er Hwang Pyong-so, nr 2 i det nord-koreanske statshierarkiet, som deltok på avslutningsseremonien til Asia Games i Seoul. Han hadde like mange sikkerhetsvakter med seg som bare er forunt Kim Jong-un. I følge tidligere nord-koreanske ledere så er dette å regne for en arrogant maktdemonstrasjon. Dette kan være et tegn på at Kim Jong-un ikke lenger har all makt i landet.

Men det mest overraskende av alle ting er at nord-koreanske ledere har erkjent at landet har arbeidsleire. En offisiell talsmann kaller dem ikke fengselsleire, men 'omskoleringsleire'.

Sprekkene er i ferd med å komme i muren. Lederskapet viser sårbarhet. Dette er en tid for å sette inn enda mer bønnetrykk for Nord-Korea. Kan vi regne med deg?

I Guds nærvær kan jeg våge å være sårbar

På vei til gudstjeneste på formiddagen i går lyttet jeg til en salmist jeg gjerne lytter til: Kari Jobe (bildet). Hennes sanger er så fulle av liv, begeistring for Jesus, og drar virkelig ned Guds nærvær.

Det var spesielt en setning som rørte meg så sterkt i går. Oversatt til norsk lød den:

'I Ditt nærvær kan jeg våge å være sårbar!'

Det er virkelig sant. I Gudsnærværet finnes den favnende kjærligheten og nåden.

I Guds nærvær kan jeg få være med mine smerter, med lunger som ikke fungerer optimalt, og få være sårbar- Her er jeg meg helt og fullt. Slippe tak i min egen styrke. Og jeg kjenner kjærlighetsfulle øyne som ser meg.

Det var godt å få starte den nye uken på denne måten!

søndag, oktober 19, 2014

Når andre vil legge føringer for hva som er rett måte å be på

Jeg kjenner mer og mer på takknemlighet for mangfoldet i Kristi kropp: de ulike formene for tilbedelse, for dansen, tidebønnene, for stillheten, for alt som har ånde som priser Herren, høylydt og taust.

Lemmene på denne kroppen er så forskjellige, og de ulike formene passer noen bedre enn andre. Det er befriende når vi får være oss selv, og slipper å bli presset inn i en form som vi ikke kjenner oss igjen i.

Forskjellene avspeiler vår Far, som er så mangfoldig, og som ikke passer inn i en bestemt form.

Derfor blir jeg så trist når jeg møter kristne som avviser andre kristne og kaller dem religiøse fordi de ber på en annen måte enn dem selv, eller lovpriser Gud på en annen måte enn dem selv.

Personlig foretrekker jeg stillheten, den stille, vàre tilbedelsen. Jeg får stort utbytte av å be tidebønner alene eller sammen med andre kristne. Derfor kjenner jeg på sorg når kristne ledere står frem og kaller dette 'en religiøs form for bønn'. Vedkommende gir uttrykk for at tidebønnene er bare noe 'fromme religiøse' driver med og mener at de som ber tidebønner 'ber ikke i ånden' men 'fører oss inn i en katolsk ånd'.

Underlig - vi som ber tidebønner ber Guds ord! Vi ber bønnene fra Salmenes bok og de nytestamentlige bønnene. Hvordan kan man da si at man ikke 'ber i ånden', når man faktisk ber det ordet som Guds Ånd selv har inspirert?

Hvorfor ikke ganske enkelt respektere at andre kristne ber annerledes enn man selv ber? Hvorfor sette seg til doms over deres bønneliv? Hvorfor ikke se det slik at vi er forskjellige, noen trives godt med å be Guds ord, andre synes det er godt å be med sine egne ord og noen synes begge deler er fint. Hvorfor er det alltid 'de andre' som er 'de religiøse? Hvorfor regner en aldri med seg selv i den kategorien? Kan det være fordi man er så bundet i sin egen form at man ikke er fri til å be på en annen måte?

Jeg kjenner meg sliten av alle disse som vet at det er de selv som har rett, og det er deres form som er rett, og som hevder at det er de - ikke de andre - som er salvet, og som lever med i det Gud gjør nå.

Takk gode Gud, for at jeg er en bitteliten del av din kropp, som består av mennesker fra alle verdensdeler, med sine ulike kulturer, med sin sangstil, sin væremåte, og takk at jeg kan få lov til å tilbe og ære deg på en måte som passer min personlighet.

Kirken er hellig - samtidig består den av skrøpelige mennesker

Jeg har oversatt noe Henri Nouwen (bildet) har skrevet om kirken, som jeg synes var så godt at flere som ikke leser engelsk, burde få del i:

'Kirken er Guds folk. Det latinske ordet for kirke, ecclesia, kommer av det greske 'ek', hvilket betyr 'ut' og 'kaleo', hvilket betyr 'å kalle ut'. Kirken er Guds folk kalt ut av slaveri til frihet, fra synd til frelse, fra fortvilelse til håp, fra mørke til lys, fra et liv med døden som sentrum til et liv fokusert på virkelig liv.

Når vi tenker på kirken kan vi forestille oss en gruppe mennesker som er på reise. Vi kan forestille oss kvinner, menn og barn i alle aldre, av alle folkeslag og kulturer, som støtter hverandre på den lange og ofte slitsomme reisen til det endelige målet.

Kirken er hellig men også full av synd, den er flekkfri og skitten. Kirken er Kristi brud, den er Hans som gjorde den ren og tok henne til seg 'uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig' (Ef 5,26-27). Kirken er også en samling med syndefulle, engstelige mennesker som har rotet seg bort og som stadig fristes av begjærets og grådighetens makter og som alltid blir dratt inn i rivalisering og konkurranse.

Når vi sier at kirken er en kropp, handler ikke det bare om den hellige og feilfrie kropp som er blitt Kristuslik gjennom dåpen og nattverden, men også om de skrøpelige mennesker som utgjør kroppens lemmer.

Først når vi holder begge disse bilder og tanker samlet kan vi leve i kirken som Jesu sanne etterfølgere.