tirsdag, mars 28, 2017

Om å kjøpe Den Hellige Ånd for penger

Bli med til Samaria. Det skjer noe stort der. Hele byen er berørt. Det skjer tegn og under. Mange lamme har begynt å gå igjen. Besatte blir satt fri. En journalist ved navn Lukas forteller at reaksjonene ikke uteblir: Folk jubler over det som skjer. Evangelisten Filip gjester byen.

Blant de journalisten Lukas forteller om er en tidligere trollmann: Simon. Han hadde kommet til Samaria før Filip, og denne trollmannen har også satt byen på ende. Mange ble så begeistret over trolldomskunstene hans. Men det blir likevel bare småtterier i forhold til hva som skjer i møtene til evangelisten Filip. Ifølge journalisten Lukas blir også trollmannen Simon berørt av forkynnelsen til Filip. Han kommer til tro og lar seg til og med døpe på bekjennelsen av sin tro.

Simon blir, fortsatt i følge det vi kan lese i artikkelen til Lukas, så betatt, ja, helt ute av seg av undring, over alle de store miraklene som skjer i Samaria. Ryktene om det som skjer i Samaria når langt. Journalisten Lukas reiser til Jerusalem for å få en kommentar til det som skjer i selveste modermenigheten der. Begeistret kan han fortelle at de sender en delegasjon til Samaria. I delegasjonen, som har fått i mandat å undersøke det som ryktene forteller om, befinner det seg to av Herrens apostler: Peter og Johannes.

Journalisten Lukas blir med i reisefølget tilbake til Samaria. Han kan begeistret fortelle at Samaria nå opplever det samme som skjedde i Jerusalem i pinsen! Den Hellige Ånd faller! Over alt døpes folk i Den Hellige Ånd.

Da, forteller Lukas, skjer det noe med Simon. Dette overgår alt han har sett. Journalisten kan fortelle at Simon til og med ville betale penger for å få Den Hellige Ånd. Men den samme journalisten kan fortelle at Peter reagerer kraftig på det Simon sier. Han gjengir til og med Peters egne ord: "Måtte ditt sølv følge med deg i fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for Gud. Omvend deg derfor fra denne ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt."

Journalisten forteller at Simon ble redd etter at apostelen Peter hadde sagt dette.

Jeg kom til å tenke på denne fortellingen fra Apostlenes gjerninger kapittel 8 da jeg leste artikkelen i Dagen for 27. mars. Om visse amerikanske forkynnere som forlanger 50.000 for å preke på et møte. Disse tre forkynnerne: Filip, Peter og Johannes hadde allerede gitt fra seg alt de hadde. Menigheten i Jerusalem praktiserte eiendomsfellesskap og delte alt. Tidligere i Apostlenes gjerninger, i kapittel 3, forteller Peter og Johannes at "sølv og gull har de ikke".

Pengesummen de tre amerikanske forkynnerne forlanger for å forkynner er en sak i seg selv, og det er ikke vanskelig å forstå at dette vekker oppsikt og skaper reaksjoner, men det er noe datteren til den ene av disse forkynnerne sier, som jeg reagerer mest på. Hun sier det slik:

"...Mitt inntrykk er at folk ikke er så opptatt av hvor mye forkynnerne får i honorar. De fleste er derimot begeistret for disse forkynnerne, for de kommer ikke bare med sannhet, DE KOMMER MED GUDS SALVELSE."

Mitt spørsmål er da: Når ble det mulig å kjøpe Den Hellige Ånd for penger?

Svaret på det spørsmålet er veldig enkelt: Den Hellige Ånd lar seg verken kjøpe for penger eller av mennesker.

Ber om forbønn for evangelisk kristne i Tadsjikistan

Denne uken retter Den europeiske baptistføderasjonen bønnefokuset mot Tadsjikistan. Unionen av Evangeliske kristne/baptistene teller 420 døpte medlemmer i 23 menigheter. Bønneaksjonen pågår til og med søndag.

Republikken Tadsjikistan er det minste landet hva areal angår i Sentral-Asia og grenser til Afghanistan, Kina, Kirgisistan og Usbekistan. Her finnes det fjellkjeder som Pamir i Øst som har noen av de høyeste fjellene i verden utenfor Himalaya, og mer enn 50 prosent av landet ligger 3000 meter over havet. Totalt utgjør fjellområdene hele 98 prosent av Tadsjikistan. Her bor det drøyt åtte millioner mennesker. De fleste av landets innbyggere er muslimer, og innflytelsen til Islam har vært økende de siste årene.

Landet har vært rammet av en rekke store naturkatastrofer, særlig av jordskjelv, hvor tusener har mistet livet. Det største av jordskjelvene inntraff i 1907 og det krevde hele 12.000 menneskeliv. Tadsjikistan har også vært herjet av borgerkrig.

Den bittelitte baptistunionen i landet ber oss om å be for de 23 menighetene, for medlemmene og deres ledere. De ber også om forbønn for sitt land. Men først og fremst ønsker de forbønn om dette: at Jesus skal omslutte dem med sin kjærlighet og oppmuntre dem! La oss stå sammen i bønn om dette! Flere av våre trossøsken har opplevd forfølgelse i dette landet.

mandag, mars 27, 2017

Islamsk terrorist finner Jesus og leder bønnemøter i Istanbul

Midt i krigens redsler fortsetter Gud å demonstrere sin makt. The New York Times kunne for kort tid siden fortelle en historie om hvordan en terrorist hadde blitt en kristen og hvordan han startet en bønnegruppe for andre kristne.

Hans kone og andre familiemedlemmer har sett en kolossale endringen i denne mannens liv etter at han fikk møte Jesus.

Journalisten fra The New York Times skriver:

"Når 22 kristne flyktninger kom sammen i en kjeller til en leilighet i Istanbul tidlig en søndag morgen for kort tid siden, så ble jeg raskt klar over at dette ikke var noe ordinært bønnemøte. Flere av de som var til stede hadde muslimske navn. Her fant jeg en med navnet Jihad, en som het Abelrahman og flere med navnet Mohammad. Og det underligste av alt: spøkefullt refererte de til sin vert, en av de med navnet Mohammad, som en irhabi - en terrorist.

Om Bashir Mohammad var med på spøken, var det fordi dette en gang var sant. I dag har den 25 år gamle Mohammad et kors hengende på veggen og inviterer andre som nylig er blitt omvendt til et ukentlig bibelstudiegruppemøte i den lilla-malte stua si. For mindre enn fire år siden kjempet han ved frontlinjen i den syriske borgerkrigen for Jabhat al-Nusra, en sidegren av Al Qaeda. Han er, sier han selv, en jihadist som vendte om til Jesus."

Er det ikke fantastisk? Både det at disse terroristene møter Jesus, men også at den sekulære avisen The New York Times publiserer slike historier? For meg er dette et stort gledes- og takkeemne.

Du kan lese historien i The New York Times her:

https://www.nytimes.com/2017/03/24/world/middleeast/the-jihadi-who-turned-to-jesus.html?_r=1

Kristus lever i meg

Denne boken, "Kunsten å eldes uten å bli gammel", av den da 85 år gamle domikanerinne, Agnes-Marie (bildet), fikk jeg anbefalt av min åndelige veileder på den tiden, en pinsevenn som var omtrent på samme alder som Sr. Agnes-Marie. For å si det forsiktig: en ikke vanlig foreteelse. Pinsevenner og katolikker har ikke alltid gått så godt sammen.

Men Ole Petter Bekkelund hadde funnet noe hos søster Agnes-Marie av Treenigheten som var gull verdt, og den siden av dette gullet, hadde han funnet noe like verdifullt: en søster i troen.

Hun debuterte som forfatter i en alder av 85 og kun skulle leve til hun ble 102, etter 78 år i kloster, derav 55 år i Norge. Søster Agnes-Marie var født i Belgia. Hennes livskall av forbønnens.

Det ble ikke til at jeg leste boken hennes den gang. Selv ikke etter den varme anbefalingen hos min åndelige veileder. Men her om dagen kom det så sterkt for meg at jeg skulle lese den, og fikk lånt den på biblioteket. Nå er jeg i ferd med å lese den og med ett forstår jeg hvorfor min åndelige veileder, pinsevennen, fant åndelige brådjup hos denne milde kvinnen.

Hun åpner boken slik med følgende overskrift:

Hva er Jesus Kristus for meg?

Så svarer hun:

"At jeg lever her - i Lunden Kloster - er i seg selv et bevis på hva Kristus er for meg. I grunnen behøver jeg ikke å si hva Kristus er for meg. Egentlig er mitt valg av livsform et vitnesbyrd. Kierkegaard skrev: 'Det er måten å leve på som preker, ikke munnen. Å preke er nesten likt å tie, hvis man uttrykker i handling - ved sitt liv - det som vanligvis behøver ord.' Hva er Kristus for meg? Han er alfa og omega. Med full overbevisning i troen, gjentar jeg for egen del Paulus' ord i Gal 2,20: 'Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.' Tenk, Kristus lever i meg, og Han lever i oss alle, verden over. Kristus er én, og den samme Kristus lever i oss alle. Realiteten er ikke bare Gud og jeg. Nei, den levende Kristus er i oss alle. Hvilken enhet måtte da utvikle seg oss imellom. tross vårt elendige jeg, tross våre begrensede, svært begrensede individ. Ja, hvilken enhet, bare vi gir Ham lov til å virke i oss, som Han vil. Dette innebærer at vi glemmer oss selv, og slik gir vi Ham muligheten til å fylle oss med sin kjærlighet. I Ham alene finner vi frihet og liv. Kristus, den levende Gud, bor i meg. Den brennende busk brenner i meg. Var vi bare alle overbevist om dette...."

Jeg gleder meg til å lese videre. Mitt liv er modnet til dette budskapet nå.

Billedtekst: Søster Angnes-Marie. O.P. Foto: Katolsk.no

søndag, mars 26, 2017

Gode møter i Skien

Når disse linjene skrives har May Sissel og jeg nettopp kommet hjem fra Skien. I formiddag talte jeg i den vakre Skien baptistkirke om kraften i velsignelsen. Mange benyttet anledningen til å få korsets tegn tegnet i sin panne og del i Herrens velsignelse. Menighetens pastor Vidar Bergsland og jeg sto på hver side av nattverdbordet og lyste Herrens velsignelse over de som kom frem i hver sin rekke.
Lørdag hadde jeg seminar samme sted med tittelen: "Søk freden og bevar den. Om det åndelige livet i den andre halvdelen av livet." Mange var kommet til kirken denne vakre og solfylte vårdagen for å ta del i seminaret. Det siste bildet viser Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth som viser oss det vakre og gripende Kristus-ikonet hun har malt, og som henger i menighetens bønnerom.
May Sissel og jeg kjenner på en djup takknemlighet for denne helgen, ikke minst for det gode samarbeidet mellom Porsgrunn, Langesund og Skien baptistmenigheter. Takk for alle de mange og gode tilbakemeldingene fra de som deltok på seminaret og gudstjenesten i dag. Takk for samarbeid og vennskap med pastorene Magne Hultgren, Dag Eiel Kristoffersen og Vidar Bergsland. På seminaret ledet Dag lovsangen og ledet oss inn i Herrens gode nærvær, sammen med en chin-gruppe fra Langesund.


En helbredende berøring

"En berøring, ja, berøring, taler kjærlighetens ordløse språk. Vi mottar så mye berøring når vi er babyer og så lite når vi er voksne. Men fremdeles er det slik at en berøring gitt i vennskap ofte gir mer liv enn ord. En venns hånd som stryker over ryggen vår, en venns armer som hviler på våre skuldre, en venns fingre som styrker en tåre bort, en venns lepper som kysser oss på pannen - dette er sann trøst. Disse øyeblikk av berøring er virkelig hellige. De gjenoppretter, forsoner, de forsikrer, tilgir, helbreder.

Alle som berørte Jesus, eller som Han berørte, ble helbredet. Guds kjærlighet og kraft kom ut av Ham (se Luk 6,19). Når en venn berører oss med en fri, ikke-krevende kjærlighet, så er det Guds inkarnerte kjærlighet som berører oss og Guds kraft som helbreder oss."

- Henri Nouwen. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

lørdag, mars 25, 2017

Det skjulte lyset

"Å elske noen betyr ikke først og fremst å gjøre noe for den personen. Det betyr å hjelpe den personen til å oppdage sin egen skjønnhet, hvor unik vedkommende er, det skjulte lyset i hans eller hennes hjerte og meningen med deres liv."

- Jean Vanier i Essential Writings, side 104. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Økende forfølgelse av kristne i Laos

Det er en økende forfølgelse av kristne i Laos (bildet). Det siste angrepet vi kjenner til skjedde i januar da huset til en menighetsleder ble påtent og brant ned til grunnen. Brannen ble først kjent nå. Menighetslederens navn må av sikkerhetsmessige årsaker holdes hemmelig.

Den kristne familien mistet alt de eide. Heldigvis var verken den kristne lederen eller hans familie hjemme da huset ble satt i brann. Den kristne lederen mistet også sin motorsykkel i brannen, et viktig fremkomstmiddel i Laos. Naboene forsøkte å slukke brannen, men de lykkes ikke.

Brannen er ikke et enkeltstående tilfelle. De to siste årene har laotiske kristne måtte utstå en rekke angrep på grunn av deres tro. Mange er blitt fordrevet fra deres landsbyer, de er blitt fengslet, og ydmyket i det offentlige, melder World Watch Monitor. Flere er også blitt presset av sine familier til å vende tilbake til landets dominerende religion, buddhismen.

fredag, mars 24, 2017

Nedjusterer antallet kristne i Nord-Korea

Det er blitt hevdet at det skal finnes så mange som 500.000 kristne i Nord-Korea. Lederen for Voice of the Martyrs i Sør-Korea, pastor Eric Foley (bildet) er derimot mer forsiktig i sine beregninger. Hans organisasjon mener at tallet ikke er større enn 100.000 og at selv dette tallet kan være høyt. 30.000 av av disse 100.000 disse befinner seg i konsentrasjonsleire, som i praksis er utryddelsesleire.

Påstanden om at det skal finnes så mye som en halv million kristne ble senest fremmet av Korea Herald.

"Selv 100.000 kristne i Nord-Korea er et mirakel", sier Eric Foley.

Foley er kjent for å sitte inne med en god oversikt og kunnskap over det som skjer med kristne ikke bare i Nord-Korea, men også Kina.

La oss fortsette å be for våre forfulgte trossøsken i Nord-Korea.

Billedtekst: Eric Foley som leder The Voice of the Martyrs i Sør-Korea. Foto: Twitter.

Syting

"Syting er forårsaket av elendighet og kan byttes ut med doxologi (lovprisning). Syting avler syting og doxologi avler doxologi. Når noen ikke beklager seg over et problem som plager ham, men heller lovpriser Gud, blir djevelen frustrert og går bort til noen andre som klager, for å gjøre det slik at det blir enda verre for ham. Du skjønner, jo mer man klager, jo mer elendighet skaper man.

Noen ganger bedrar djevelen oss slik at vi ikke er i stand til å være fornøyd med noe; men man kan feire alle ting på en åndelig måte, med doxologi, og sikre Guds konstante velsignelse."

- Hellige Paisios av Athos.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Fastebetraktninger 2017, del 13: Min synd

Jeg har begynt på Romerbrevet igjen. Husker ikke for hvilken gang. Jeg har lest det mange ganger siden jeg ble en kristen i 1972. Det passer jo godt nå ved Reformasjonsjubileet å lese det brevet som skulle bli til så stor hjelp for Martin Luther, og for så mange i kjølvannet av hans gjenoppdagelse av evangeliet. Når det gjelder synet på rettferdiggjørelsen så anser jeg meg selv for lutheraner å være.

Men det var ikke dette jeg ville skrive om i denne fastebetraktningen.

Jeg vil skrive om noe som nesten ingen snakker om lenger: synd. Det ordet har nesten gått ut på dato. I dag snakker vi heller om menneskelige svakheter. Men apostelen Paulus er realistisk. Han snakker om syndens realitet: "alle har syndet og mangler Guds herlighet." (Rom 3,23) Uten unntak. Alle. Noen vers tidligere har han slått fast: "Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste." (v.10)

"Alle er under synd", skriver apostelen, (v.9).

Og vi skal ikke se så mye rundt oss før vi ser syndens konsekvenser. Det er bare å åpne dagens avis eller se fjernsynets nyhetssendinger. Da vil man raskt stifte bekjentskap med resultatene av menneskets falne natur: Krig, vold, misunnelse, bitterhet, begjær, urenhet, undertrykkelse, misbruk, utnytting. Listen er lang som et vondt år.

Men jeg behøver ikke gå så langt. Jeg kan gå til mitt eget hjerte. Apostelen Paulus så dette i sitt eget liv. Han skrev:

"For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt..." (Rom 7,18)

I verset forut for dette beskriver han hvorfor det er slik: "... synden som bor i meg..."

Vi - jeg - er alle i stand til de mest horrible ting. Om vi skulle finne på å tro at vi ikke er i stand til å bedra, være utro, utnytte andre, falle i det vi kaller grove synder, underslå, stjele, ja, da er vi forført. Jo lenger jeg lever jo mer svikefullt ser jeg at mitt hjerte er - og jo mer avhengig er jeg av Guds nåde.

Jeg liker godt kong David. Så 100 prosent menneske. På godt og på vondt. Når han lærer sitt hjerte å kjenne snakker han ikke om andres synder. I sin store bots-salme, Salme 51, skriver han:

"... mine overtredelser ..." (v.3)
"... min synd ..." (v.4)
"... mine overtredelser ..." (5)
"... min synd ..." (v.5)

Vi trenger alle å få se dette. Ikke bare en gang.

Parallelt med lesningen av Romerbrevet leser jeg en kommentar til brevet av Hans Johansson: "Så räddar Gud världen". Hans Johansson var bibellærer og pastor, og i de senere år knyttet til kommuniteten i Bjärka Säby, som jeg er knyttet til. Brått og uventet døde han under en joggetur for ni år siden. En samtale med Hans fikk stor betydning for mitt liv og min tjeneste. Jeg kommer alltid til å huske ham med stor glede og takknemlighet. Hans Romerbrevskommentar er svært god.

torsdag, mars 23, 2017

Å be med de hellige - dagsretreat Kristi himmelfartsdag

Kristi himmelfartskapellet på Eina i Vestre Toten kommune, har den store gleden av å invitere til en dagsretreat Kristi himmelfartsdag, 25. mai. Vi er så heldige at vi får med oss Sven og Anne Kristin Aasmundtveit. Sven er for tiden pastor i Toten frikirke, Anne Kristin er knyttet til Bibelselskapet som bibelforteller og forlagsredaktør. Begge har skrevet en rekke bøker, og har god kjennskap til den keltiske spiritualiteten.

Dagsprogrammet ser slik ut:

13.30: Vi spiser medbrakt matpakke.
14.00: Å be med de hellige (ørkenfedrene) ved Sven.
15.00: Å synge med de hellige, ved Anne Kristin
16.00: Enkel bevertning
17.00: Å be med de hellige (ikonene) ved Sven.
18.00: Gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet. Liturg: Bjørn Olav Hansen

Det går tog fra Oslo 11.02 som er på Eina 12.37
Fra Eina kl. 19.53 som er i Oslo 21.30
Det er 1,5 km å gå fra stasjonen til kapellet. Det er også mulig å kjøre bil, men det er begrenset plass til parkering.

Det er veldig fint de som vil være med melder seg raskt. Vi har begrenset plass, og vi trenger å vite hvor mange vi blir med hensyn til bevertningen kl.16.00. Alle oppfordres til å ta med matpakke og noe å drikke. Påmelding til: bjornolav58@gmail.com

Hjertelig velkommen!

Indonesiske myndigheter forbyr virksomheten til tre kristne menigheter

Indonesiske myndigheter i Bogor på Vest Java har nedlagt forbud mot at tre menigheter holder gudstjenester eller andre sammenkomster. Forbudet kommer etter at en muslimsk gruppe har krevd at menighetene opphører med sin virksomhet.

De tre menighetene er en metodistkirke, Huria Batak protestantiske kirke og en romersk-katolsk kirke. Myndighetene har nedlagt forbud om at medlemmene av disse menighetene møtes. Årsaken skal være at de ikke kan garantere deres sikkerhet.

Pastoren for metodistmenigheten, Abdi Saragih, forteller til det katolske nyhetsbyrået i Asia, UCA News, at menigheten han er pastor for er lovlig registrert, og at de har vært utsatt for trakassering og forfølgelse siden 2014. Menigheten har alle papirer i orden, også når det gjelder det bygningsmessige.

Billedtekst: Et banner som advarer folk mot å holde ikke-muslimske møter i sine hjem henger over gaten i Griya Parung Panjang på Vest-Java. Foto: UCA News.

Ingen perfekt leder

"Gode ledere er klar over både deres styrke og deres svakheter. De er ikke redd for å innrømme det siste. De vet hvordan de kan finne støtte og er ydmyke nok til å be om den. 

Det finnes ingen perfekt leder som har alle gavene som er nødvendig for godt lederskap."

- Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 220. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

onsdag, mars 22, 2017

Fastebetraktninger 2017, del 12: Guds enkle vandringsmenn

Jeg tenker mye på en mann jeg møtte for mange år siden. Hans navn er Peter Peters. Dessverre har jeg ikke noe bilde av ham. Jeg møtte ham mens jeg arbeidet for daværende Norsk Misjon i Øst, tidligere Misjon bak Jernteppet, som redaktør av deres tidsskrift: Ropet fra Øst. Organisasjonen heter i dag Stefanusalliansen. Peter Peters var evangelist blant de såkalte reformbaptistene, eller de uregistrerte baptistene, grunnlagt av Georgij Vins og Gennadij Kryuchkov. Reformbaptistene oppstod som en reaksjon på myndighetenes innblanding i den russiske baptistunionen. Disse uregistrerte baptistene ble utsatt for hard forfølgelse.

Møtet med Peter Peters gjorde så sterkt inntrykk på meg at det sitter i kroppen den dag i dag. Han var en reisende evangelist, som dro fra sted til sted i det veldige russiske riket. Peters hadde sittet i fengsel for sin tro flere ganger, og KGB var stadig på jakt etter ham. Han var nøysom, høyreist og slank, leste i en slitt Bibel, og var en beder. Jeg husker vi var på besøk hos en familie, og når vi skulle be, reiste vi oss alle sammen, slik skikken er blant reformbaptistene i Russland. Man ber stående, eller knelende. Aldri sittende. Disse våre trossøsken er preget av en stor gudsfrykt.

Det er noe ved denne enkelheten, dette rotekte, livet som tiltaler meg så mye. Når jeg tenker på Peter Peters, som jeg gjør med stor takknemlighet, kommer jeg til å tenke på denne sangen:

Her jeg vandrer som en pilegrim gjennom verdens fremmedland,
for jeg har mitt rette hjemland bakom flodens dunkle strand.
Og jeg så en gang i ånden himlens herlighet
og glans, sådan skjønnhet overgår all jordisk sans.

Kor: Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn.
Det får koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen. 
Det er lengselen hjem som driver meg,
jeg kan ei stanse her,
for en fremmed her i verden jeg jo er.

Ofte merkes vel at kristennavnet her et skille står
mellom verden og den pilgrimsskare som mot himlen går.
For den sjel som ei i ånden så Guds stad Jerusalem
han kan ei forstå en pilgrims lengsel hjem.

Selv om jorden her er fager i sin skjønne blomsterskrud,
kan den aldri, aldri måles med min himmel hos min Gud.
Derfor lengter jeg dit hjem til evig sommer, evig vår,
til det land som alt i evig blomstring står.

Jeg tenker: en slik sang kunne neppe bli skrevet i 2017.

Jeg foretrekker å være sammen med Guds enkle vandringsmenn under min vandring her på jord. Jeg finner de i mange sammenhenger. Det er de som klynger seg til korset, og bare korset.

Her er et opptak hvor Ole Abel Sveen synger denne vakre sangen:

https://www.youtube.com/watch?v=CL04MZts2hw

SISTE: To sørkoreanske pastorer arrestert i Kina for å smugle nordkoreanere ut av Nord-Korea

Kina har i følge nyhetsbyrået Reuters arrestert to sørkoreanske pastorer og anklaget dem for å ha smuglet mennesker ut av Nord-Korea og inn i Kina.

Arrestasjonen av de to pastorene kommer i kjølvannet av arrestasjonen av 32 sørkoreanske misjonærer tidligere i år langs grensen mellom Kina og Nord-Korea. Spenningene mellom Sør-Korea og Kina er spesielt høye siden Sør-Korea tillot USA installere et anti-rakett system for å stanse angrep fra Nord-Korea. Kina sender avhoppere fra Nord-Korea tilbake til Nord-Korea, hvor de øyeblikkelig blir arrestert, torturert og i mange tilfeller henrettet.

La oss huske på de to sørkoreanske pastorene i våre forbønner, og la oss spesielt be for de forfulgte kristne i Nord-Korea og Kina.

Om å gå mot den kulturelle normen

"I dag har mennesker noen ganger problemer med uttrykk som 'de fattige' og 'de svake'. Ord som 'fattig' og 'svak' går imot visse kulturelle normer som ønsker at alle skal være sterke og fulle av kraft. Svakhet blir ofte betraktet som en defekt. 

Men små barn er svake; de kan ikke klare seg selv. Mennesker med alvorlig utviklingshemming er svake; de kan ikke takle livet alene. Dette betyr ikke at de ikke har noen verdi. Vi har alle våre begrensninger og funksjonshemminger. Men noen mennesker erkjenner sin fattigdom, andre gjør det ikke."

- Jean Vanier i An Ark for the Poor, side 14. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen