søndag, november 17, 2019

Å gå til myrraberget

I går mens jeg ba ble jeg minnet om noe jeg skrev 22.november 2006. Det handlet om noe jeg hadde lest i Høysangen, og som dere vet har nettopp Høysangen vært den bibelboken jeg har levd i dette året. Jeg tror faktisk det var Herren som minnet meg om denne teksten. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra nevrologen min, og beskjeden derfra var ikke særlig oppløftende. Da med ett kom teksten fra Høy 4,6, hvor det står:

'Når dagen blir sval, og skyggene flyr, da går jeg til myrraberget, til haugen som anger av røkelse.' (1978/85).

Også den gangen leste jeg Salomos Høysang. Her er hva jeg skrev den gangen:

'I kapittel to sier den samme jomfruen nei til å gå opp til fjellene og haugene. Nå har brudgommen vunnet hennes hjerte. Det har skjedd en utvikling i forholdet, og hun er klar til å ta nye steg. Det er en sterk symbolsk mening i dette at jomfruen går ut til myrraberget.      

Myrra, som ble brukt når en skulle salve en kropp til begravelse, og virak, som var en slags røkelse, var to av gavene de de vise menn hadde med seg for å gi til Jesusbarnet. Begge disse gavene var ladet med profetisk betydning og taler om Hans lidelse og død på korset. Her, i Høysangen, omtaler jomfruen symbolsk sin elskedes lidelse og død. Hun sier det du og jeg må si dersom vi skal oppleve en større modenhet i vårt forhold til Herren Jesus. "Jeg ønsker ikke noe annet enn å bli lik deg. Jeg vil si ja til korset. Jeg vil aldri mer si nei til deg, slik jeg sa det ved begynnelsen på min vandring. Jeg vil stå opp og begi meg på vei til myrraberget." Dette er et svært viktig punkt å komme til i ens liv med Herren. "Så sa han til alle: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." (Luk 9,23) Vi kan med andre ord ikke være Jesu disipler om vi ikke tar opp vårt kors hver dag, det vil si at vi lever i forsakelse og offer. Dersom vi ønsker å være Jesu medarbeidere, de som fullfører Hans vilje og plan på jorden, må vi ta steget ut av vår bekvemmelige krok og bevege oss ut i troslivet, der vår eneste kilde er den usynlige Gud og troverdigheten av Hans ord.

Vi merker beslutsomheten som jomfruen har: "da går jeg til myrraberget..." Korset er noe vi sier ja til, og det er alltid personlig. Det du er kalt til å bære er et annet enn det andre er kalt til å bære. Det som er lydighetens åk for en troende, kan bli en religiøs byrde for en annen dersom det er en byrde som ikke Gud har kalt ham til å bære. Så du og jeg må gå vår egen vei til myrraberget. Når Gud ber oss om å bære et kors, gir han oss samtidig den nåde og den personlige overbevisning som skal til for å bære det. Jesus sier selv, i Matt 11,29-30: "Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett."

Det er også veldig interessant å legge merke til at det er først etter at jomfruen har vært oppe på myrraberget, at hun blir kalt brud. Det er først nå hun begynner å modnes fram mot det nivå da hun blir kalt brud og medarving.'

lørdag, november 16, 2019

Presses til å ta abort på barn med Downs syndrome

Nesten alle kvinner i Storbritannia som blir gravide med barn som har Downs syndrom får spørsmål om de vil ta abort. Og ikke nok med det: Helsemyndighetene presser gjentatte ganger om å gjennoføre en abort helt frem til fødselen. Det siste hører ikke med til unntaket, men er heller regelen.

Det er organisasjonen 'Positive about Down syndrome (Pads) som i en nylig publisert artikkel forteller at 69 prosent av 208 kvinner ble tilbudt abort i samme samtale som de fikk vite at deres ufødte barn har Downs symdrome.

Det skriver Världen idag i deres nettutgave.

En av de som deltok i studien, Emma Mellor, forteller at hin ble tilbudt abort hele 15 ganger.

'Under graviditetsuke 38 gjorde de dette veldig, veldig tydelig. Om jeg endret mitt synspunkt samme morgen som forløsningen skulle finne sted, var det bare å si fra,' forteller hun.

To av tre kvinnere fikk ikke tilbud om noen form for støtte om de valgte å beholde barnet.

Kallet til det indre livet

'Når et menneske har tatt imot Guds kall til å gå den indre veien, og hun altså har fått smak og lyst etter den, så drøyer det ikke lenge før Gud begynner å handle med henne. Det som ofte skjer er at Gud fører henne inn i vanskeligheter og trengsler, som hun på forhånd ikke kjente til. 

Hun må lære å kjenne den veien som er smal her i verden, om hun vil vandre med hjerte i det himmelske. Men hun må løfte blikket for det er Gud som står bak alt det som trykker og tynger. Da begynner hun å ane Hans mening med det hele og dermed også begynne å ta imot det som Han gjennom dette vil gi henne.'

- Hjalmar Ekström i 'Den fordolda verkstaden'. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, november 15, 2019

Julefasten 2019

Se dette vakre ikonet! Denne dagen innledes den ortodokse julefasten, eller Den lille fastetiden, som den også kalles. 15. november er også innledningen til Den keltiske adventstiden.

Adventstiden vokste frem som en av kirkens fastetider. Forberedelsene til de store kirkelige festdagene har nemlig alltid fastepreg.

Så annerledes norsk juletradisjon med sine bugnende julebord, og så annerledes våre protestantiske tradisjoner. Men kanskje noen og enhver av oss hadde noe å hente ved å lære seg begrensningens, for ikke å si avholdenhetens kunst? Kanskje vi har noe å hente på å forenkle? Leve mer konsentrert i bønnen? Bruke tiden på noen andre enn oss selv? Besøke en som opplever ensomhet?

En hver får svare for seg selv. Jeg skriver ikke for å anklage deg eller skape dårlig samvittighet, men for å inspirere oss alle til å gå litt utenfor boksen, og tenke og handle annerledes. Kanskje spise enklere før jul, og ikke ta festen på forskudd, men spare det til Kristi fødselsfest?

RUSTA fjerner sporene etter kristen juletrasdisjon

Det blir ingen julehandel hos RUSTA på meg i år. Det svenske firmaet har valgt å 'avkristne' julen. RUSTA selger for eksempel en kirke, hvor korset er fjernet. Alt for ikke å støte noen med det kristne budskapet.

Men det er jo så misforstått! Jeg har ennå til gode å møte noen av mine muslimer som er i mot julen. Om det er muslimene de tenker på. Men samfunnet blir mer og mer sekularisert, og sporene etter vår kristne kulturarv skal viskes bort. Det er tragisk korttenkthet. Det er også interessant å merke seg at Rusta vil selge en kirke som julepynt, bare den ikke har et kors.

Så RUSTA er ikke et sted jeg handler inn julegavene mine.

Faksimile: Rusta's svar til en kunde.

Øyene vest i havet

Herlighetsskyen din kvilte over øyene vest i havet, Herre. Bosteder for eneboere. Bedere. Som sto til halsen i iskaldt vann, for ikke å sovne i nattevakene, mens selene lekte omkring deres kropper.

Vi kjenner navnene på noen av dem, Herre, men alle er kjent for deg.

Deres lønn venter i himmelen

Deres bønner lever!
Deres kropper kviler
- og venter på oppstandelsens dag.
Men deres bønner lever.

De er blandet med røkelse,
som en duftende lykksalighet
for Den Veldige.

Deres stemmer er blandet med
serafenes. De dufter av Myrrah.

Gjøvik en novemberkveld i 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, november 14, 2019

Et profetisk syn

En gang på begynnelsen 1990-tallet deltok jeg på en europeisk bønnekonferanse i Praha. Jeg husker ikke lenger årstallet. Der traff jeg blant annet Rick Ridings, som nå leder bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem og den danske forbederen Johannes Facius.

15.september i år har Rick Ridings et syn. Han forteller, her i min oversettelse:

'Jeg så Herren svøpet i mørke skyer over Tempelhøyden. Lynglimr gikk ut av skyene i retning Teheran, Ankara og Moskva. Lyn slo ned i en demonisk trone på hvert av disse stedene. Disse tronene begynte å skjelve og gradvis ble de oppløst. Lammet ble åpenbart, i skinnende hvitt. Lammet ble åpenbart i en mye sterkere grad til Israel og til nasjonene.

Den påfølgende mandagen, 16.september, kom de tre lederne for Iran, Tyrkia og Russland sammen i Ankara i Tyrkia. Tyrkias invasjon de kurdiske av Syria (og som førte til drap av et stort antall kristne) er veldig virkelig, slik også truslene som kommer fra Iran om å ødelegge Israel.'

La oss ta med oss dette synet i våre bønner for Israel disse dagene.

Karismatikeren Esekiel, del 5

Den andre tingen jeg har merket meg under lesningen av profeten Esekiel, er at Esekiel er opptatt av Guds hellige navn, og holde det høyt i akt og ære.

I hebraisk tenkning er noens vavn nært forbundet med hans eller hennes rykte eller karakter. Vi har det samme på norsk: vi snakker om ens 'gode navn og rykte.' Snakker vi om at noen  har et godt navn, betyr det at vi kan stole på den personen og at han eller hun har en sterk karakter. Gjennom de fem Mosebøkene - som jødene kaller Torah - advarer Gud de som er kalt ved Hans navn, om å vanhellige hans navn. Vi finner dette spesielt i 3.Mos 20,3:

'Jeg vil vende meg mot mannen og støte ham ut fra folket. For han har gitt barnet sitt til Molok. Slik har han gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn.'

I Norsk Bibel brukes denne ordlyden: 'Jeg vil sette mitt åsyn mot den mannen...' Det viser noe av alvoret ved det å vanhellige Guds navn, og dette skriftstedet er svært aktuelt med tanke på den vanhelligelse av Tempelet i ;Jerusalem, som jeg beskrev i forrige artikkel.

Guds rykte ble ødelagt når Hans folk handlet på måter som sto i motsetning til Guds ord. Slik var det den gang, og slik er det nå.

Hos Esekiel finner vi et skriftavsnitt som beskriver Guds motivasjon for å bringe Hans paktsfolk tilbake fra eksilet:

'Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem. Da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det ble sagt om dem: Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land! Det gjorde meg ondt for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene som de var kommet til. Derfor skal du si til Israels barn: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folkene dere har kommet til. Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere for deres øyne. Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land.' (Esek 36,19-24)

Dette profetiske ordet har dobbel bunn: Det handler både om eksilet i Babylon, men taler også profetisk om et fremtidig eksil, når jødene fordrives fra sitt land etter Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr. Da fordrives jødene blant 'alle folkene', ikke bare til Babylon. Da skal også jødene få komme tilbake til sitt eget lan - for Herrens navns skyld. Denne gangen for godt.

Det skjer i vår egen tid. Rett foran våre øyne.

fortsettes

Høyst personlig

Disse to personlige eiendelene betyr mye for meg for tiden. Gripekorset mitt og den lille bønnesnoren. Så sterke smerter som jeg har nå, har jeg ikke hatt siden jeg fikk Parkinsons. Smertene kommer særlig mot natten, og tar nesten pusten fra meg. Det er ingen ting som lindrer dem. Når smertene tar skikkelig tak griper jeg bokstavelig om korset. Ikke fordi dette trekorset, laget av kristne i Betlehem, har noen som helst magisk kraft. Det er bare en trebit av et Oliventre. Men for meg personlig er det et sterkt symbol: jeg klynger meg til korset. Overfor makter og myndigheter bekjenner jeg at jeg tror på realitetene i Jesu Kristi kors.

Bønnesnoren hjelper meg til å konsentrere meg når jeg ber Jesusbønnen, den bønnen som følger meg gjennom hele dagen, og i våkne stunder om natten. Jeg har flere slike bønnesnorer, en av dem er laget av munker på Athos. Men denne lille bnnesnren min har jeg fått av min datter og svigersønn, og er akkurat passe til å ha med seg da jeg skal forsøke å sove.

Av og til trenger jeg noe konkret å holde i. Troen kan lett bli abstrakt. Særllig på dager med mye smerter og fortvilelse.

Fredag denne uken skal jeg til nevrolog på Lillehammer. Det ser jeg frem til. Det skal bli spennende. Håpet er at jeg kan litt lindring for smertene.

Denne uken fikk jeg en personlig melding fra en av mine Facebook-venner. Vedkommende følte trang til å fortelle jeg at han hadde slettet meg som Facebook-venn. Det må være helt greit. Begrunnelsen var at han syntes jeg fylte profilen min med altfor mye negativitet. Han ville bare ha det som var positivt. Jeg svarte ikke på det. Jeg synes vel ikke jeg skriver om så mye negativt.

Men jeg vil være bånn ærlig med levd liv. Med tankene mine. Med kampene mine. Med tvil og med tro. Med spørsmålene, og med undringen. Er det flere som ikke liker dette, og som blir provoserte av det jeg forteller om meg selv og min vandring med Herren, så er det helt greit om du sletter meg som Facebook-venn. No hard feelings. Men du er også velkommen til å slå lag med meg. Jeg kommer til å fortsette å fortelle om både gode og dårlige dager. Så lenge jeg klarer å skrive.

Jeg ber om å få bære med meg et lys i en skrøpelig kropp. Nå gleder jeg meg til å preke på gudstjenesten i Toten frikirke på søndag og i Hamarkirken neste søndag. To gode lutherske menigheter som jeg setter stor pris på. Jeg trives godt blant lutheranere. Og så håper jeg på mange henvendelser fra menigheter med spørsmål fra menigheter om seminarer, gudstjenester og møter i 2020. Jeg vil så gjerne få holde på med dette så lenge kroppen holder. Sykdommen skal ikke få ta fra meg kallet. Så er det noen som vil ha besøk av May Sissel og meg neste år er det bare å ta kontakt.

onsdag, november 13, 2019

Nå må Norges bedere be!

Noe skremmende er i ferd med å skje i Norge. I kjølvannet av forslaget om å forby 'konverteringsterapi' foregår det også 'en stille revolusjon', som endre forståelsen av familien, kjønn og barn i uoverskuelig fremtid. Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet de grønne arbeider nå målbevisst for å gjøre disse endringene.

Nå er tiden inne for å våkne opp og be for landet vårt.

En som har forstått konsekvensene av det Anette Trettebergstuen (bildet) og andre arbeider med, er Tonje Gjevjon, som selv er lesbisk. Les denne velskrevne artikkelen som er publisert i Dagbladet. Den avdekker det som nå er i ferd med å skje

https://www.dagbladet.no/kultur/en-stille-revolusjon/71809002

Foto: Wikipedia

De bundne og de frie bønner

Du spurte om en bønneregel. Ja, det er godt å ha en bønneregel på grunn av vår svakhet slik at vi på den ene siden ikke gir etter for latskap, og på den andre siden begrenser vår entusiame til sitt rette mål. De største bederne forholder seg til en bønneregel. De begynner alltid med bønner som er bedt før, og hvis disse bønnene fører til at de begynner å be på egenhånd, legger de til side de første og fortsetter å be fritt. 

Hvis dette er slik bederne ba , så er det gode grunner for at vi skulle gjøre som dem. Uten bønner som er bedt før, ville vi ikke vite hvordan vi skulle be i det hele tatt. Uten dem ville vi overlatt helt og holdent uten bønn.
- Hellige Theophan eneboeren.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, november 12, 2019

Begynner med studier i kirkehistorie

Da har jeg bestemt meg for hva jeg skal bruke mørke vinterkvelder til: jeg vil fordjupe meg i den tidlige kirkens teologi og historie, gjennom nettbaserte studier ved Sattler College i Boston, USA. Ved siden av skal jeg skrive bok, holde seminarer og preke. Noe må jeg gjøre for å holde de sterke smertene på grunn av Patkinsons på avstand. Vekselsbruken mellom studier, skrivearbeid, taleoppdrag og fysikalsk hjelp og mye hvile gjør meg godt og holder meg oppe,

Studiene tar blant annet for seg de før-nikenske kirkefedrene, og tar for seg emner som: Forståelsen av begrepet frelse, borgerskapet i Guds rike, livet i den tidlige kirken, Guds rike-bevegelsen gjennom kirkehistorien, hvordan Bibelen ble til og hvilket forhold de første kristne hadde til den, de første kristnes forståelse av nåde, nattverd og dåp - bare for å nevne noe. Dette er grundige studier i det historiske kildematerialet.

Sattler Collage ble grunnlagt på en bibelsk visjon om kristent disippelskap, og har fått navnet sitt fra den kristne martyren Michael Sattler som levde på 1500-tallet. Han var en av lederne for den tidlige anabaptistiske bevegelsen. Sattler var lærd. Han behersket hebraisk, gresk og latin. Lærerne ved Sattler College har bakgrunn fra kjente amerikanske universitet som Harvard og Stanford.

I palestinske skolebøker eksisterer ikke staten Israel

Vi har visst det lenge, og det har vært dokumentert før ved flere anledninger, men i går skrev også Aftenposten om det:

I de nye skolebøkene som er tatt i bruk i de palestinske områdene finnes ikke landet Israel. Alle referanser til de ulike fredsprosessene er fjernet. I stedet lærer de palestinske skolebarna at martyrdøden er 'det viktigste i livet.'

Disse skolebøkene finansieres blant annet av norske skattebetalere. Dermed er Norge med på å opprettholde jødehatet og fostre en ny generasjon terrorister. Det er interessant at dette avdekkes av en stor norsk avis som Aftenposten, samtig som jødehatet vokser verden over - og Norge er ikke unntatt.

Illusrtasjonsbilde: Palestinske skolebøker.

Karismatikeren Esekiel, del 4

Jeg får helt vondt i magen av å lese kapittel 8 i Esekiels profetbok. Det vi leser der er så ubehagelig. Det beskriver det forferdelige frafallet som har funnet sted blant jødene. Når det stedet hvor Herrens herlighet bor infiseres av den mest avskyelige avgudsdyrkelsen, og demonene bokstavelig talt flytter inn i helligdommen, beskriver det det absolutte bunn-nivået i folkets frafall. Det som skjer i det fysiske Tempelet i Jerusalem er også symbolsk for det store frafallet i folket. I fire syner avdekkes det som er skjult og fordekt.

I det første profetiske synet ser Esekiel et gudebilde. Det vekker Herrens vrede. Et gudebilde i Tempelet er et alvorlig brudd på det første av de budene Herren ga Moses: 'Du skal ikke ha andre guder foruten meg.' (2.Mos 20,3) Men det stanser ikke der.

Ved inngangen til Forgården får Esekiel se det neste avskyelige: Ved å bryte seg gjennom veggen avslører profeten Esekiel en skjult inngang hvor han finner alle slags motbydelige avguder. Det hele minner meg om ordene til apostelen Paulus i Romerbrevet: 'Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbeinte dyr og krypdyr.' (Rom 1,23)

Foran disse avgudsbildene ser Esekiel en forsamling på 70 mennesker. De representerer Israels ledende råd. Også de har falt.

Senere i synet, i vers 14, møter vi en gruppe kvinner som gråter over avguden Tammus. Mange mener at navnet er ensbetydende med grekernes Adonis, som har samme opprinnelse som Baal.

Soldyrkelsen var det siste profeten Esekiel fikk se. Alle som tilba solen, bøyde seg mot øst. Det er en interessant detalj her: Herrens tempel var imidlertid oppført med inngang mot øst, slik at de som tilba her vendte ryggen til den oppgående sol. Disse avgudsdyrkerne det her er snakk om, vendte altså ansikten mot solen og ryggen til Det aller helligste.

Jeg kan ikke noe for at dette profetiske synet synes å ligne mye av den tilstanden Guds forsamling står midt oppe i, i dag. Det er nokså skremmende.

fortsettes

mandag, november 11, 2019

Avskyelig antisemittisk handling

Flere jødiske institusjoner, enkeltpersoner og synagoger i hele Norden  er blitt utsatt for et målrettet antisemittisk angrep denne helgen. Det skjer i sammenheng med markeringen av Krystallnatten. Bak den avskyelige aksjonen, hvor det er blitt klistret opp gule Davids-stjerner, står den voldelige nynazistiske organisasjonenen, Den nordiske motstandsbevgelsen. Jøder under 2.verdenskrig ble tvunget til å bære dette merket.

Det er den samme organisasjonen som driver en nettside i Norge, og som nylig publiserte en artikkel om at 'Hver fjerde kvinne i Sverige ikke lenger våger å gå ut som følge av flerkulturen.' Denne artikkelen spres på kristne nettsider, og noen av mine Facebook-venner, har trykket 'liker' på artikkelen. Jeg valgte å kontakte dem for å gjøre dem oppmmerksom på at de trykket 'liker', på en nettside som nynazister sto bak, men ingen av dem var villig til å fjerne sin støtte. En av dem gadd ikke engang svare på min henvendelse, til tross for at hun så hva jeg skrev. Når skal disse kristne innse den høyreekstremistiske faren? En av de som spredte artikkelen fra den nynazistiske siden var Reinert Vigdal, som nå går under navnet Jonas E.Vigdal.

Ervin Kohn har tatt til orde for å forby Den nordiske motstandsbevegelsen. Det støtter jeg. Norske myndigheter burde ha gjort det for lenge siden.

Karismatikeren Esekiel, del 3

I innledningen av sin bok beskriver Esekiel en forunderlig erfaring: 'himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.' Det er mye som kunne sies om det han ser, men jeg har merket meg vers 28: 'Lysglansen så ut som buen i skyen på en regnværsdag. Det var dette Herrens herlighet lignet, slik så den ut. Da jeg fikk se det, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte røsten av en som talte.'

Lik alle de andre profetene i Den gamle pakt opplevde også Esekiel sitt kall på en dramatisk og livsforvandlende måte. Esekiel så den himmelske herligheten. Han kjente selvsagt til den herligheten som Tempelet i Jerusalem representerte, og antageligvis hadde han også gjort seg erfaringer med Guds herlighet - Guds shechinah - i tempelet. Den hvilte jo der som et påtagelig nærvær. Jeg er sikker på at Esekiel satt der ved elven Kebar i Babylon og savnet sårt Jerusalem og Tempelet. Nå var han i eksil. Ført bort av en fremmed makt, med alle sine avskyelige avguder.

Så får han altså dette skjellsettende møtet med Guds herlighet.

I et anerkjent jødisk kommentarverk - The Artscroll Jewish Commentary - heter det om Esekiel, her i min oversettelse:

'Det var Esekiels skjebne å være vitne til den tragedien som Israel hadde forårsaket - at Shechinah hadde veket bort fra den en gang så gjestfrie bolig fordi Israel ikkke lenger fortjente dets nærvær. Esekiel så dette og gråt i håpløs fortvilelse: "Å, Herre Gud, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel. siden du øser ut din harme over Jerusalem." (Esek 9,8)'

Mange av de profetiene som Esekiel ga var dystre, men slett ikke alle. Selv om hans generasjon var vitne til ødeleggelsen av Tempelet i Jerusalem, og at Guds herlighet var veket bort, så ga Gud Esekiel visjoner em fremtiden - jødene ville en dag vende tilbake til sitt eget land og Tempelet ville bygges opp igjen. Esekiel 40 beskriver dette.

Fra The Artscroll Jewish Commentary:

'Esekiel så Guds herlighet båret på en vogn som ikke vendte seg vekk fra Sion - men som vendte tilbake dit, for aldri mer å dra vekk: "Og Herrens herliighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst." (Esek 43,4)

fortsettes

Jesus kjenner virkelig ditt navn

Det skjedde for mange år siden: etter å ha dvelt i Hans nærvær, fordi jeg var så overveldet av det faktum at Jesus faktisk kjenner mitt navn, at jeg er spesiell for Ham - gråt jeg i over en time. Ingen utenfor det lille samfunnet jeg lever i kjenner nok ikke mitt navn, men Skaperen av himmel og jord gjør det!

Det spiller ingen rolle hvor uverdig og liten du føler deg, Gud kjenner ditt navn også. Det finnes milliarder av mennesker på jorda, men Jesus kjenner deg personlig, og du er spesiell for Ham. Uansett hvilken kamp du står midt opp i dag, Han kjenner navnet ditt og vet hvor du bor.

- Steve Porter.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)