fredag, januar 28, 2022

Vi møtes kl 12.00 hver dag i bønn - sett alarmen på telefonen!


50 peroner har respondert så langt på oppfordringen min til å be for den spente sikkerhetssituasjonen i Europa med å stå sammen om å be hver dag klokken 12.00. 112 har trykket 'liker' på Facebook innlegget med samme tekst som her på bloggen. Det er en 'ringe begynnelse' som ikke skal foraktes. Vi har så vidt begynt, og vi er ikke alene! Vi står sammen med bedere i Norden, i Baltikum, i Ukraina og Russland. Over alt i disse landene er det menn og kvinner og barn som bøyer sine knær eller folder hender i inderlig bønn til Gud, om vekkelse og om fred.

Flere ganger og på ulike måter talte Gud disse ordene til meg i 2021: "VÅK OG BE!" Med trykk på begge deler. Disse to ordene er ikke blitt mindre aktuelle. Det er en svært urolig tid vi er inne i med store rystelser. Ordene fra Hebreerbrevet går bokstavelig talt i oppfyllelse:. "Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det enda en gang. Dette viser at det som kan rokkes fordi det det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå. Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud. For vår Gud er en fortærende ild." (Hebr 12,26-29)

Når det gjelder den svært spente situasjonen mellom Russland og Ukraina har det skjedd positive ting den siste tiden: I et intervju med BBC denne uken sier lederen for det ukrainske sikkerhetsrådet, Oleksij Danilov, at de russiske troppenes bevegelser verken representerer noe nytt eller er så truende som vestlige politikere har gjort det til. Ukrainas president Volodymyr Zelenskij uttalte lignende ting i forrige uke. Han mener trusselen er på samme nivå som den har vært siden konflikten brøt ut i 2014. Heller ikke Ukrainas forsvarsminister har noen tro på at Russland vil invadere Ukraina ppå kort sikt.

Onsdag denne uken møttes også representanter for myndighetene i Ukraina og Russland til samtaler i Paris. De varte i åtte timer. Analyttikere omtaler dette som et viktig steg på veien mot en løsning på konflikten øst i landet. Nye samtaler mellom de to partene vil finne sted i Berlin om to uker. 

Møtet kom i stand ved hjelp av Tyskland og Frankrike. To de europeiske stormaktene har verken villet sende våpen til Ukraina, eller fulgt USA og Storbritannias evakuering av ambassadepersonell. Denne fredagen skal Frankrikes president Emmanuel Macron samtale med sin russiske kollega, Vladimir Putin. 

Så la oss fortsette å be for fred, forsoning og vekkelse og beskyttelse av landegrenser. For Norges del ber vi spesielt for grensene våre mot Russland, men vi ber også for Sverige, ikke minst Gotland, Danmark, de baltiske nasjonene Estland, Latvia, Litauen - og for Russland og Ukraina. 

Vi møtes klokken 12.00 hver dag i bønn. Sett alarmen på telefonen!

Når profetiene oppfylles foran våre øyne - det unike med Israel, del 8


Før vi ser nærmere på de bibelske profetiene om Israels nasjonale gjenreisning, gjergir jeg et svært interessant intervju Torbjørn Greipsland i Kristelig pressekontor hadde med Aida Seehuus Flaaten, datter til den markante pinsevennen, Rein Seehuus i 2009. Intervjuet er særdeles interessant fordi det viser hvordan Gud brukte Seehuus i en profetisk tjeneste i forbindelse med Israels gjenfødelse som egen nasjon i 1948:


Den norske pressemannen og forstanderen Rein Seehuus drog til New York i 1947 for å tale Israels sak blant delegatene i FN. Han gjorde det fordi han var sikker på det var Gud som ville det.

Tekst: Torbjørn Greipsland - Foto: KPK-Profetrøsten

Det var på et pinsemøte i Lillehammer i 1947 at Seehuus hørte et profetisk budskap. Det var en nyfrelst mann ved navn Åge Samuelsen, senere kjent landet over, som fikk budskapet i tunger. Rein Seehuus tolket det. Innholdet gikk ut på at en skulle dra til FN for å tale Israels sak.
Etter at Seehuus hadde tolket budskapet, følte han Gud sa til ham: - Dette budskapet er til deg!
Rein Seehuus, som fra han var ung hadde vært sterkt opptatt av profetiene i Bibelen, reiste.
Flyene var ikke så sikre den gang som nå, så før han drog, sa han dette: - Faller flyet ned, er jeg en falsk profet! Flyet falt ikke ned. Seehuus ble værende i New York i to år. Som redaktør for sitt blad "Profetrøsten" fikk han pressekort og adgang til FN-bygningen, og oppholdt seg der blant delegatene så mye som mulig. FN- administrasjonen hjalp ham også med å skaffe seg en leilighet.

Det er hans datter Aida Seehuus Flaaten som kommer med disse opplysningene. Hun har den siste tiden sett gjennom notater som faren skrev. Rein Seehuus visste hva hans oppdrag var, og la fram for delegatene Bibelens profetier om at jødene skulle komme tilbake til deres hjemland.
- En gang fikk han til og med tale fra talerstolen uten at jeg er helt sikker på hva slags møte det var. Etterpå takket en kinesisk diplomat ham dypt for det meget gode innlegget, forteller Aida Seehuus Flaaten.

Samtalte med Trygve Lie
Seehuus snakket med flere av de ledende statsmenn, og selvsagt også generalsekretær Trygve Lie. Lie skal ha sagt at det var først etter at han og delegasjonen hadde snakket med Seehuus, at de bestemte seg for å stemme for at jødene skulle få et nasjonalhjem i sitt gamle hjemland.
For sin innsats for jødenes sak, fikk Seehuus et godt forhold til blant andre diplomaten Abba Eban, senere utenriksminister i Israel. Seehuus oppholdt seg i New York både i 1948 og i 1949. For en ny avgjørelse skulle tas, nemlig om Israel skulle bli opptatt som medlem i FN etter at staten var proklamert 14. mai 1948.

Predikanter lo

- En gang kom to norske predikanter på besøk til FN-bygningen. Seehuus fikk i oppdrag å vise dem rundt. Da de stod ved flaggstengene, slo Seehuus armene rundt flaggstang nr 59, den mellom det irakske og det libanesiske flagget. Den stod tom.


- Her skal det israelske flagget komme til å henge, sa Seehuus. Men de to bare lo av ham. Men han fikk rett.

I 1949 ble Israel opptatt som medlem i FN. På et hotell arrangerte israelerne stor fest, strengt bevoktet. Blant de som var der, var norske Rein Seehuus. Flere jøder utrykte sin glede over at FN hadde vært jordmor for den nye staten Israel.


- Min far opplevde Guds kall til å stå opp for Israel. Jeg har den tro at hele landet vårt har et kall til å stå opp for Israel, sier Aida Seehuus Flaaten.

Begivenhetsrike dager for Israel
I en hilsen til Den amerikanske Zionistorganisasjons årsmøte i Pittsburgh erklærte USAs president Truman at ett av de stolteste øyeblikk i hans liv var kl 6.12 om ettermiddagen den 14. mai 1948 da han avga erklæringen om at USA hadde anerkjent Israel.


Det skriver redaktør Rein Seehuus i bladet han utgav, Profetrøsten, like etter.
Seehuus forteller også at han den 9. mai 1949 deltok i De forente nasjoners spesielle Palestina-komité. Israels spesielle representant i FN - major Abba Eban var innbudt til å besvare forskjellige spørsmål. Han holdt en tale på to og en halv time. Han sa blant annet : " Israels profeter har talt til vårt folk og sagt at dagen skal komme når en nasjon ikke lenger skal løfte sverd i mot en annen nasjon, og når man ikke mer skal lære å føre krig." Han tilkjennega at Israel tror på oppfyllelsen av Bibelens profetier, og at Israel vil leve i fred med alle folk like fra sine naboland til jordens ender.

Seehuus forteller videre at da Kinas representant dr. Tsiang talte midt inne i sirkelen av det runde bord - hvor hans delegasjon med flere var plassert - sa han blant annet : " Kina vil stemme for Israels opptagelse i FN. Som Israels ærverdige representant har sagt, opplever vi endog oppfyllelsen av visse profetier som Israels profeter gav i eldgamle dager - og jeg synes dette er en verdig oppgave for De Forente Nasjoner ." Da møtet var hevet fikk Seehuus snakke med Kinas representant og Abba Eban, og han la ut skriftene for dem. Da de skiltes, sa Eban: "Du vet vi har profetene og vi er et profetisk folk!”

Ønsker staten Israel velkommen
Videre forteller Seehuus at den 9. mai 1949, ett bibelsk profetår etter Israels selvstendighetserklæring midtnatt til 15. mai 1948, fikk de oppleve ettermiddagsmøtet i FNs spesielle Palestina-komité. Norges egen ambassadør Arne Sunde var første taler. Han redegjorde klart og tydelig i saken - og talte med stor myndighet både ved sin visdom og som medlem i sikkerhetsrådet. Ambassadør Sunde med hele den norske delegasjoner har en høy prestisje i FN. Han sa blant annet: "Min regjering ønsket opprettelsen av staten Israel velkommen. Regjeringen har også gitt Israel "de facto" anerkjennelse og er også "prinsipielt" stemt for Israels opptagelse i FN."
Jordmor for Israel


Samme kveld var det et stort møte i Waldorf Astoria Hotell i New York. "I dag er det fred i Palestina.", sa generalsekretær Trygve Lie og uttrykte håp om at landet ville få adgang til De forente nasjoner . Som Ralph Bunche sa i går: - De Forente Nasjoner er den nye nasjons jordmor, og jeg har aldri hørt om en jordmor som har lagt barnet etter seg på dørterskelen. Videre skriver Seehuus at den 4. mai ble Israels frihetsdag feiret over hele New York City.


- Kl. 4 i går trengte jeg meg gjennom et folkehav på 150 000 i Madison Square Park. Takket være mitt FN- pressekort slapp jeg gjennom alle sperringer og havnet ansikt til ansikt med Israels høye representanter og brennende talere.


- Israel har gjenreist Israel nasjonalt, og Israel forsvarte Israel. Ved Guds hjelp skal vi fortsette vårt eget nasjonale liv i vårt profetiske håp om at dagen skal komme når freden skal råde mellom nasjoner, sa Israels president Weizmann, som sammen med sin frue og sønn Benjamin ble hilst med endeløse ovasjoner idet titusenvis av David-bannere og amerikanske flagg ble svunget over folkehavet. Hatikva - Israels nasjonalsang "Håpet " - runget som mange vannes lyd. Solen strålte over de tettfylte gatene mellom skyskraperne.

Bildet viser Rein Seehuus (til høyre) sammen med Abba Eban. (Foto: Profetrøsten/KPK)

torsdag, januar 27, 2022

Shoah - ødeleggelsens dag


 "Ødeleggelsens dag" - Yom HaShoah - er det hebraiske ordet som er gitt Holocaust. Det er ganske så beskrivende på den karastrofen som rammet seks millioner jøder og deres etterlatte. Av de ni millioner jøder som var bosatt i Europa, ble omtrent en tredjedel drept på bestialsk vis. Deriblant over en million barn. Et ondskapens nettverk bestående av over 40.000 fasiliteter i Tyskland og i tyskokkuperte territorier ble brukt for å konsenrere, fange og drepe jøder, ene og alene fordi de var nettopp det, jøder.

Den jødiske profeten Sefanja satte ord på denne delen av den jødiske historien slik: 

"En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med omveltning og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dager med skyer og skodde." (Sef 1,15)

Den lille og eneste jødiske staten som reiste seg i askregnet av Holocaust er i dag er truet med tilintetgjørelse, fra Iran og av islamistiske terrorgrupper. Det er økende antisemittisme og antisionisme fra både høyre- og venstreside i land etter land, og antivaksinemotstandere har på en skammelig måte satt likhetstegn mellom den behandlingen jødene ble utsatt for i mellomkrigstidens og nazitidens Tyskland med de selv påstår at de opplever. Dermed løper de antisemittenes og antisionistenes ærende. 

På Holocaust dagen i dag er det mange grunner for å sørge over tapene av millioner av menneskers liv, og stadig kjempe for at de aldri blir glemt.

Dette er ikke slutten - det er en bevegelse


På slutten av 2013 skjønte jeg at jeg avsluttet en 13 år lang åndelig reise. Det startet under en bønn og endte med et flagg. Et gammelt og glemt flagg; glemt av alle, ser det ut til, bortsett fra Gud. Han hadde tydeligvis holdt dette banneret skjult i et par århundrer, mens han ventet på historiens gang til han var klar til å gjeninnføre det.

Dette flagget henger nå i tusenvis av hjem, bønnerom, helligdommer, offentlige bygninger og til og med bedrifter. En kirke i Indiana laget sin egen versjon - 15 'x 30' - så laget en til meg også! En annen menighet pyntet juletreet i foajeen sin med dusinvis av små flagg. Tusenvis av mennesker har små gjemt i Bibelen, festet til oppslagstavler eller påfallende stående på skrivebordet. Andre viser dem som jakkeslagsnåler, bærer dem utsmykket på skjorter, viser dem frem på støtfangerklistremerker, og minst én person har flagget tatovert på armen! Guvernører viser flagget, det samme gjør dommere og medlemmer av kongressen, og en ble oppdaget i U.S.A. Capitol. En annen ble nylig fløyet over Capitol of Arkansas. Her om dagen ble jeg overrasket over å se en strømme bak en 18-hjuling; det har gått viralt!

Flagget er assosiert med Amerikas grunnleggelse, for å være sikker. Det ser ut til at Gud ikke har til hensikt at det skal brukes av Amerika alene. På denne bokens omslag kan den sees flydd over Himalaya - det høyeste punktet på planeten - hvor det er hevet høyt over dusinvis av buddhistiske bønneflagg. Den har fløyet over slettene i Nineve (stedet for den første regionforvandlende vekkelsen) Nord- og Sørpolen, i Sør-Afrika, Panama, og mer nylig i Kambodsja hvor den ble brukt i bønner mot menneskehandel. Hvem vet hvor det dukker opp neste gang?! Denne internasjonale bruken virker spesielt passende, gitt USAs gudgitte skjebne om å være et åndelig lys for nasjonene.

Tidligere betydde flagg mer enn de gjør i vår tid. Symbolikken deres ble forstått, fra fargen til designet, noe som gjorde det mulig for et flagg å fortelle en historie eller gi et sterkt utsagn. Mange flagg er hellige - folk sverger troskap til dem og dør for å beskytte deres ære. Bannere, som de også kalles, er  ofte ment for å lage erklæringer. Et tidlig amerikansk flagg fra kolonitiden hadde et bilde av en opprullet slange med den tilhørende setningen "Don't Tread On Me." Det var en advarsel til Storbritannia: «Vær forsiktig; tråkk på oss, og vi slår!»

Denne reisen min involverer et annet flagg i USAs fortid, et som er spesielt relevant for vår gudgitte hensikt og skjebne. Moderne progressive, historiske revisjonister, liberale politikere og humanistiske professorer håner forestillingen om at Amerika ble opprettet av Gud for en guddommelig hensikt. De håner også påstanden om at våre grunnleggere trodde på og hedret dette guddommelige-menneskelige partnerskapet. Imidlertid var Yahweh, Bibelens Gud, virkelig involvert i Amerikas grunnleggelse, og Han gjorde det for sine hensikter.

Da general George Washington bestilte Appeal to Heaven-flagget til å vaie over marineskipene våre i den revolusjonære krigen, visste han lite at 240 år senere ville Gud bestemme at det skulle fly igjen. Denne gangen ville den imidlertid ikke fly over en ny nasjon som ble født, men over den mektigste nasjonen i verden som ble gjenfødt. Denne gjenfødelsen er ikke bokstavelig, selvfølgelig, men er en åndelig og moralsk fornyelse som vil gjenopplive USAs gudgitte kall, hensikt og storhet.

Det må faktisk erkjennes at USAs befolkning nå er fylt med stor apati overfor sin historie. Det er også sant at vi er så uvitende om idealene som formet vår identitet som nasjon at vi har mistet våre nasjonale fortøyninger. Guds hensikt er at historie skal være mer enn informasjon; fortiden kan være et viktig anker. Uten denne stabiliserende kraften er imidlertid Amerika nå på drift i et hav av sekulær erfaringsmessigisme, blåst rundt av vandringene til våre egne fantasier og deliriet de skaper. Sannelig, USAs uavhengighet fra Gud har gjort oss åndelig og moralsk bankerott. Hun opplever en kontinuerlig drift fra storhet til middelmådighet og blir dessverre stadig mer irrelevant rundt om i verden.

Med en så alvorlig diagnose, hvorfor er jeg ikke uten håp? I dagene da flagget ble til, hadde de amerikanske kolonistene ingen sjanse til å vinne en krig med verdens største imperium, Storbritannia. Likevel, da de dårlig forberedte og dårlig utstyrte revolusjonære dukket opp for å få hjelp til Giveren av umistelige rettigheter, snudde strømmen. Da de ble enige om å komme under Guds styre og ære Hans veier, gjorde han som «regjerer i menneskers anliggender», som Ben Franklin uttalte på konstitusjonskonvensjonen, nettopp det. Franklin bekreftet Herrens styrende inngripen og sa også: "Alle vi som var engasjert i kampen må ha observert hyppige tilfeller av et overordnet forsyn i vår favør."  Selv noen av våre grunnleggere som ikke var sterke kristne, som Franklin, anerkjente de Guds forsynsmessige hånd i vår seier.

Det samme "tilsynsforsynet" er tilgjengelig i dag. Til tross for våre mange feil, har Guds hånd vært, og forblir, over Amerika; dette er jeg sikker på. Fra det første mennesket, Adam, til apostelen Paulus, har historien vist at Gud bruker ufullkomne mennesker. Det samme gjelder absolutt nasjoner. Selv om Amerika er arret og mangelfull, har vi fortsatt en guddommelig hensikt. Vær trygg, Den Allmektige som tildelte det formålet til Amerika, vet hvordan han skal gjenreise det.

Når du leser dette, er min bønn at du vil bli vekket til håp. Håp er for hjertet det frø er for jorden. Uten håp er livet sterilt, ufruktbart - drømmer blir ikke unnfanget og destinasjoner blir ikke nådd. Håpet er startstreken, utskytningsrampen; det er såbedet som troen springer opp fra, og en skapende kraft som får sjelen til å drømme. Uten tvil er gjenoppkomsten av dette flagget ment av Gud for å vekke håp.

La det sies om vår generasjon at når en nasjon vaklet på kanten av ødeleggelse, etter å ha mistet den eldgamle sannhetens vei, svarte vi på det guddommelige kallet til krig for å gjenopprette den. La det sies om oss, som det var om våre forfedre, at i møte med overveldende odds tok vi standpunkt i den himmelske rettssalen, og appellerte til hele jordens dommer for hans frelsende nåde, barmhjertighet og opprettholdende kraft.

Bli med i bevegelsen - appell til himmelen!

- Dutch Sheets/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Billedtekst: Dutch Sheets med bønneflagget.

Herren har en kappe for deg!


På samme måte som da Elia ga sin kappe til Elisa, har Gud kapper (kall, salvelser) for sitt folk. Vi kan strekke oss ut og fange kappen Far har forberedt for oss.

Noen ganger er det en kappe som en annen har båret før oss, helt til den kjære sjelens jordiske pilegrimsreise tok slutt. Din kan være en kappe som aldri har blitt båret av andre. Det er klokt å søke Herren for å kjenne din hensikt med å være på jorden. Kanskje du allerede vet.

Du vil være komfortabel i den kappen Far har laget for deg. Det vil passe deg. Velsignelser til dere når dere bærer kappene deres, kjære hjerter.

- Cynthia Hightower 2022/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

onsdag, januar 26, 2022

Huset hvor kjærligheten bor


«Ikke vær redd, vær ikke redd», er stemmen vi trenger mest å høre. Denne stemmen ble hørt av Sakarja da Gabriel, Herrens engel, viste seg for ham i templet og fortalte ham at hans kone, Elisabet, skulle føde en sønn; denne stemmen ble hørt av Maria da den samme engelen gikk inn i huset hennes i Nasaret og kunngjorde at hun ville bli gravid, føde et barn og gi ham navnet Jesus; denne stemmen ble også hørt av kvinnene som kom til graven og så at steinen var rullet bort. "Ikke vær redd, ikke vær redd, ikke vær redd."                                                                                                                                                

Stemmen som uttaler disse ordene, høres gjennom historien ut som stemmen til Guds sendebud, enten de er engler eller helgener. Det er stemmen som kunngjør en helt ny måte å være på, et vesen i kjærlighetens hus, Herrens hus. . . . Kjærlighetens hus er ikke bare et sted i etterlivet, et sted i himmelen bortenfor denne verden. Jesus tilbyr oss dette huset midt i vår engstelige verden.

- Henri Nouwen/Nnorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, januar 25, 2022

Siste: Stort forbønnnsbehov: 75.000 jøder skal evakueres i stor luftbro mellom Ukraina og Israel


Fra internasjonale forbedere jeg har jevnlig kontakt med har jeg fått opplysninger om at israelske myndigheter planlegger å evakuere hele 75.000 jøder fra den østlige delen av Ukraina i en form for luftbro mellom de to landene. Dette for å kunne redde ut så mange jøder som overhode mulig før en eventuell krig mellom Russland og Ukraina. Planleggingen pågår for fullt. 

I kveld fikk jeg bekreftet disse opplysningene gjennom diretøren til den norske avdelingen av Internaasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Dag Øyvind Juliussen.

Denne aksjonen trenger mye bønnestøtte, så jeg vil gjerne oppmuntre norske forbedere om å be om at dette lykkes! La oss dekke planleggingen, og flyvningene i bønn og be for logistikkutfordringene i Israel. Det er ikke bare bare å ta imot 75.000 nye landsmenn, men er det noen som klarer dette så er det Israel.

Billedtekst: Ukrainske jøder på vei til Israel. Foto: IKAJ.

La oss be for Norge - og Russland og Ukraina klokken 12.00 hver dag!


Den finske forbederen Päivi Heikkilä, kjent i Norge blant annet for boken: 'Herren vil gi deg byen' (Prokla Media 2015), har tatt initiativet til å utfordre til bønn for Finland og den svært spente situasjonen mellom Russland og Ukraina hver dag kl,12.00. 

Jeg vil gjerne følge opp dette bønneinitiativet og vil oppmuntre norske kristne til å avsette tid til bønn hver dag kl.12.00 for Norge og for Russland og Ukraina. Det som kan skje mellom Russland og Ukraina kan påvirke hele Europa. Bønn for dette spesielle bønneemnet kan gjøres hver for seg, eller man kan kalle sammen til en bønnelunsj enten fysisk eller via telefon eller zoom - alt etter hva som passer den enkelte. 

Vi ber også for Finland, Sverige og Danmark og de baltiske nasjonene: Estland, Latvia og Litauen.

Gi gjerne tilbakemelding om du vil stå med slik at vi kan få en oversikt over mange som følger dette bønneinitiativet. Den som ikke kan be klokken 12 hver dag, kan ta en annen bønnevakt et annet tidspunkt på døgnet.

Behovet for støttehjul


Jeg lurer på om du lærte å sykle med stabilisatorer? Det er en veldig trygg måte å utvikle balanse på, slik at du til slutt kan sykle uten dem. Store havgående rutebåter har også stabilisatorer av en annen type, men like viktig i grov sjø for å holde skipet (ofte et cruiseskip) stødig og stabilt.

Stabilitet er viktig i tider med endring og overganger. Når alt rundt oss er i endring, og ingenting er kjent, hvordan opprettholder vi likevekten? Vel, Gud er stødig som en stein, og han forandrer seg ikke. Hans kjærlighet og hans trofasthet er våre konstante følgesvenner, og som 2 hjul på en sykkel, kan holde oss stødige når vi føler oss litt vaklende.

Når vi tenker på hans kjærlighet, husker vi at han er klar over oss og bryr seg om oss under de skiftende årstidene i livet. Hans planer er alltid til vårt beste, for å gi oss et håp og en fremtid, og han vil ikke la noe komme til oss som vil skade oss. I likhet med disiplene på det urolige havet i Galilea kan vi ønske Jesus velkommen inn i vårt livs båt og la ham roe stormene.

Da kan vi minnes hans trofasthet. Når vi gjenkaller vår egen historie med Gud, vil vi ha vært gjennom mange tøffe tider før, og likevel brakte Gud oss trygt gjennom da, så han vil gjøre det nå. På den tiden er omveltningen veldig reell, og følelsene våre kan være opp og ned, men å vite at Gud er en trofast Gud som aldri vil forlate oss eller forlate oss er som å ha et anker for sjelen vår.

Husker du ordene i denne gamle salmen?

«Når du blir kastet over livets bølger, når du er motløs, og tenker at alt er tapt, Tell dine mange velsignelser navn dem én etter én, og det vil overraske deg hva Herren har gjort.”

Det er fortsatt et nyttig råd for Gud vil helt sikkert gi oss tegn på hans nærvær og kjærlighet selv på de mest stormfulle dager.

- Tony Horsfall/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, januar 24, 2022

Livet ditt er ledet av Gud


Å vandre i Herrens nærhet betyr å gå videre i livet på en slik måte at alle våre ønsker, tanker og handlinger hele tiden ledes av ham. Når vi vandrer i Herrens nærhet, minner alt vi ser, hører, berører eller smaker oss om ham. Det er dette som menes med et liv i bønn.  Det er ikke et liv der vi ber mange bønner, men et liv der ingenting, absolutt ingenting, blir gjort, sagt eller forstått uavhengig av ham som er opphavet og formålet med vår eksistens. Dette er sterkt uttrykt av de russisk-ortodokse staretsen Theophan eneboeren fra det nittende århundre:

I enhver plikt må det legges et gudfryktig hjerte, et hjerte som stadig er gjennomsyret av tanken om Gud; og dette vil være døren gjennom hvilken sjelen vil gå inn i aktivt liv. . . . Essensen er å bli etablert i minnet om Gud, og å vandre i hans nærhet.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

søndag, januar 23, 2022

En vanskelig tekst i Det nye testamente om et helbredelsesunder


4.søndag i åpenbaringstiden/Prekentekst: Luk 13,10-17

Når jeg leste gjennom dagens prekentekst bestemte jeg meg for å ikke kommentere den! Fortellingen om kvinnen med den krumbøyde ryggen som ble helbredet synes jeg er en av de vanskeligste tekstene i Det nye testamente, som handler om sykdom og helbredelse. Lukas skriver om en 'sykdomsånd', og for en som er kronisk syk med Parkinsons, og har store utfordringer med hjertet og andre sykdommer, er dette ikke så lett å forholde seg til. Ikke når man i sårbare situasjoner har møtt de som med skråsikkeerhet vet hvorfor jeg er syk. At det skyldes skjulte synder, manglende tro, frykt og feil bekjennelse. Tekster som dagens prekentekst kan dermed bli en ekstra belastning. Så da er det lettere å hoppe over teksten, la den ligge, og heller skrive om noe annet. Så får jeg heller glede meg over de som var samlet i synagogen denne dagen, og som ble vitne til helbredelsen "over alt det underfulle han gjorde". (Luk 13,17). En kan alltids glede seg med de glade!

Men. Så begynte teksten å arbeide med meg!

Det første jeg merker meg er at det er en lege som skriver. Legen Lukas. Han har selvsagt rede på sykdommer! Derfor begynte jeg å sjekke nærmere hvilke uttrykk denne legen bruker for å beskrive sykdomstilstanden til denne kvinnen som i hele 18 år hadde båret sin lidelse. Det er ingen tvil om at det har vært smertefullt ikke å få rette ut ryggen. Dette vet jeg av egen erfaring. Parkinson fører til at man blir stiv i muskler, får liten bevegelighet og lever med smerter mesteparten av tiden. Dessuten begynner jeg å kjenne stivheten ete seg inn i nakken, og hadde det ikke vært for en kjempegod fysioterapeut hadde jeg ikke stått på beina i dag. 

Lukas bruker to greske ord for å beskrive denne sykdomstilstanden. Det første er ordet "pnevma astheneias", som kan oversettes til norsk med "vanmaktsånd" eller "sykdomsånd". De andre ordene Lukas bruker er: "synkyptousa kai mee dynamenee anakypsai" hvormed han beskriver selve tilstanden: "krumbøyd og kunne ikke rette seg opp".

Det første uttryykket kan tyde på at det her er snakk om en demonbesettelse, og dette skriftstedet ercav flere 'helbredelsespredikanter' brukt som bevis for at det er en sammenheng mellom onde ånder og sykdom. Men den observante leser vi legge merke til at Jesus ikke behandlet kvinnen som besatt av onde ånder, men som syk! Dette ser vi klart i vers 12: "Kvinne, du er løst fra sykdommen din." 

Senere taler Jesus om at denne kvinnen på denne måten: "en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år." Jesus ser altså på sykdommen som noe ondt, noe som plager menneskene. Parkinsons er ikke noe godt eller en velsignelse. Det er noe ondt, noe som binder et menneske. Binder i den forstand at denne sykdommen gjør deg begrenset, forårsaker smerter, engstelse, er belastende på familie og fremtidsutsiktene er alt annet enn lyse. Men det er ingen demonbesettelse. 

Hvilken glede må det ha vært når denne kvinnen ble løst fra sin plage som hun hadde hatt 'i hele atten år.' Jeg merker meg Jesu sterke empati når Han bruker ordene: "i hele ..." Hva var det hun led av? Bekhterev? Parkinson? Vi vet ikke.

Lukas, som er vår første kirkehistoriker, er nøye med detaljene! Jeg merker meg at han skriver: "Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg..." (v,12)

Vi befinner oss i en synagoge. Menn og kvinner sitter hver for seg. Jesus ber denne kvinnen over til der hvor Han sitter sammen med mennene! Det er radikalt! Dermed gir Han kvinnen verdighet - og noe mer! Hun er sett av Gud! Jesus så henne! En Abrahams datter! I henes situasjon. Det er like fantastisk som selve helbredelsen! Finnes det noe større enn å være sett av og bekeftet av Jesus. Han gir verdighet til mennesker som sliter med kronisk sykdom, som denne kvinnen. Med å kalle henne til seg selv gjør Han mer for denne kvinnen, enn å løse henne fra hennes sykdom.

Helbredelsen skaper reaksjoner. Den finner sted i en synagoge, på en sabbat. Synagogeforstanderen var en regelrytter, et pettimeter. Han er opptatt av at Loven oppfylles bokstavelig til punkt og prikke. Jesus var opptatt av menneskets ve og vel. 

lørdag, januar 22, 2022

Når profetiene oppfylles foran våre øyne - det unike med Israel, del 7

Del 6 av denne artikkelserien ble publisert 1.desember 2021:

Det samme profetiske ord som varsler Israels adspredelse til nasjonene, forsikrer også om at jødene som folk skal bli bevart gjennom alle disse trengslene. 

Aldri skal jødene opphøre som et folk for Herrens ansikt. Herren selv sier det slik det er gjengitt hos Profeten Jeremia: "For jeg er med deg, sier Herren, og jeg vil frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har spredt deg iblant. Bare deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil tukte deg med måte. Men helt ustraffet vil jeg ikke la deg være." (Jer 30,11)

Vi finner det samme hos profeten Esekiel: 

"Så sier Herren Gud: Selv om jeg driver dem langt bort blant hedningefolkene, og selv om jeg spredte dem blant landene, var det bare en kort tid jeg var en helligdom for dem i de landene de kom til." (Esek 11,16)

Herren Gud vil ikke bare våke over Israels nasjonale eksistens, men Han vil selv være deres helligdom, i den tid Tempelet ligger i ruiner. Profeten Sakarja er ikke mindre tydelig: "Jeg sprer dem blant folkene, men i landene langt borte skal de huske på meg. De skal leve sammen med sine barn, og de skal vende tilbake." (Sak 10,9) 

Hva har holdt jødefolket sammen i deres landflyktighet? Først og fremst overholdelsen av sabbaten. Selv under de forferdelige forholdene i nazistiske konsentrasjonsleirene, forsøkte jøder å helligholde den syvende dagen: "Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud." (2.Mos 20,8-10/2011-oversettelsen). Så sabbatsfeiringen er limet som holdt jødene samlet som folk, og skilte dem ut blanr folkeslagene, i deres landflyktighet.

Israelsfolket har en helt spesiell rolle blant nasjonene: "For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk. Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. Men fordi Herren elsket dere, og fordi han ville holde ved den ed han hadde sverget deres fedre..." (5.Mos 7,6-8a)

Når jødefolket en dag har vendt tilbake til sitt lovede land - og det skjedde i 1948 - venter vi på en tid da alle hedningefolkene skal søke opp til Sion. Her er en av Bibelens profetier som ennå venter på sin oppfyllelse: 

"Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolkene skal strømme til det. Mange folkeslaag skal gå av sted å si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære om sine veier, og vandre på hans stier. For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem." (Jes 2,2-3)

fortsettes