Usbekisk kvinne dømt til arbeidsleir for å være i besittelse av kristen litteratur

Sharofat Allamova, en baptist fra det nordvestlige Usbekistan, er dømt til et og et halvt års opphold i arbeidsleir, etter å ha blitt kjent skyldig i å ha 'illegalt produsert, lagret, importert og distribuert religiøs litteratur'. Det er også kjent at sikkerhetspolitiet har konstruert falske anklager mot henne.

Allamova kommer fra Urgench, i den nordvestlige Khorezm-regionen. Arbeidsleiren er en såkalt 'korrigerende arbeidsleir', det vil si at oppholdet der tar sikte på å 'forbedre' henne til å bli en 'lydig samfunnsborger'. 20 prosent av det hun tjener mens hun utfører arbeid for denne arbeidsleiren må betales til staten. Dommen innebærer også at ikke får lov til å forlate Usbekistan.

La oss huske Allamova i våre bønner.

'Forskjellighet frelser - ikke Jesus!'

Presiderende biskop Katharine Jeffrets Schori (bildet) i Den episkopale kirken i Venezuela viser med all tydelighet hvor syk og frafallen deler av kirken er.

Nylig holdt hun en tale over Apg 16,16-34 hvor hun i klare ordelag fordømte apostelen Paulus som ondskapsfull og sneversynt for å ha befridd en slavekvinne fra demonisk trelldom. Hun karakteriserte også de som ikke delte hennes syn som fiender av Den Hellige Ånd!

Den presiderende biskopen, som talte i All Saints Church i Curacao i bispedømmet Venezuela, mente Paulus fratok kvinnen som blir beskrevet i Apostlenes gjerninger 'hennes gave av åndelig bevissthet', ved å sette henne fri fra den demoniske innflytelsen!

Biskop Schori sa også i sin tale at vi ikke blir rettferdiggjort av tro, men på grunn av vår respekt for mangfold!

"Frelsen kommer ikke av å bli renset fra våre synder gjennom Kristi soningsdød, men gjennom menneskehetens guddomeliggjøring som skjer gjennom menneskenes vilje. Vi er her, sammen med alle andre Guds skapninger, for å bli formet til den herlighet som var der fra begynnelsen av', sa biskop Schori i sin tale.

Den presiderende biskopen tok frem eksemplet med samkjønnede 'ekteskap' som et eksempel på at forskjellighet ikke er det samme som at noe er galt.

Japanske mennoniter vil fortsatt kjempe for at Japan skal være en fredsnasjon

Japanske myndigheter vurderer i disse dager å endre artikkelen i sin konstitusjon som forbyr krig. Det setter  fredselskende japanske anabaptister i en ny stilling, hvor de tydeliggjør sitt fredsstandpunkt.

14 japanske anabaptister har skrevet et brev til ulike protestantiske aviser i landet, og ber i dette brevet japanske kristne om å forsvare 'freds konstitusjonen'.

Ken Shenk, fra Findlay i Ohio, har tilbrakt mange år i Japan, med Mennonite Board of Mission, og har oversatt brevet til engelsk:

'Mennonite-menighetene startet rett etter 2.verdenskrig opp sin virksomhet, og har aldri blitt satt på en prøve når det gjelder deres pasifistiske grunnsyn,' sier Shenk og legger til: 'Japanske kristne generelt, og mennonitene spesielt, ønsker ikke å gjenta historien, og føler derfor et ansvar for å si tydelig fra når de ser at landet deres nå vil akseptere krig som en legitim handling'.

Brevet de har skrevet, innledes slik:

"Det er med stolthet vi kan si at vår nasjon ikke utkjemper krig. I vår nasjon går vi ikke til krig som soldater, vår nasjon søker for alltid fred'.

Det var april i år at statsminister Shino Abe, fra Det demokratiske parti, kom med forslaget om å endre landets konstitusjon.

På bildet sees japanske og amerikanske anabaptister samlet i Japan ved en annen anledning.

De daglige bønnenes rytme

Jeg leste noe i går som velsignet meg. Det handler om broder Johan (bildet), en av to svensker, som har trådt inn som brødre i den økumeniske kommuniteten i Taize.

Han var 18 år da han i 1963 da begav seg i vei fra Skara til stillheten og bønnefellesskapet i Frankrike. Det var i 1963. I de 50 årene han har vært der er det de tre daglige bønnetidene som betyr mest for ham. Jeg blir så grepet av en slik trofasthet og kontinuitet, og ber om at jeg selv mot forbli tro mot det Herren har kalt meg til.

Men tilbake til det som velsignet meg:

Broder Johan forteller at han i tenårene funderte på hvordan han skulle leve som en kristen. Han vokste opp i en familie hvor faren var prest. Johan leste Bibelen og ba. De bibeltekstene som talte så sterkt til ham var de bibeltekstene som handlet om hvordan Jesus stanset opp blant menneskene og sa til noen at de skulle følge Ham og hvordan de ble en gruppe som fulgte Jesus. For Johan ble dette realisert når han ble en del av kommuniteten i Taize.

Det andre jeg merket meg er når broder Johan forteller om hvordan gudstjenestelivet i Taize sakte, men sikkert, vokste fram. Jeg har mest tro på at gudstjenestelivet blir noe slitesterkt om det får vokse fram sakte. Da rotfestes det. Slik beskriver han gudstjenestene i Taize:

"Bönen flyttar ner från huvudet till hjärtat. Det är en annan form av bön som känns vilsam. Det är stimulerande att sitta i kyrkan omgiven av alla som sjunger eller är tysta. Vi känner oss burna av bönen."

Dette lengter jeg etter.

Foto: Louise Andersson.

Antisemittismen er blitt et kjennetegn for Malmö

Jeg har tidligere skrevet om den vanskelige situasjonen som jødene i Malmö opplever. 17. mai publiserte den svenske avisen Dagens Nyheter en svært interessant artikkel som med all tydelighet viser at antisemittismen er blitt en tydelig del av byens varemerke. Trakasserier er blitt vanlig. Jødene ser ingen framtid i Malmö, og flere og flere av dem forlater byen.

Hva gjør svenske kristne med dette? De burde stille seg solidariske med jødene, og gjøre hva de kan for å stå opp mot jødehatet og hjelpe til med å legge forholdene til rette for at Sveriges jøder kan føle seg trygge!

Mens jødehatet spredte seg i Polen, Russland og Ukraina var det mange av de såkalte 'øst-jødene' som fant et fristed i Lund og Malmö, og synagogen i Malmö (bildet) ble innviet i 1903. Nå ved 110 jubileet er ikke Malmö lenger noe trygg by for jødene å bo i - heller tvert om.

Jeg anbefaler bloggens lesere til å ta seg tid til å lese artikkelen i Dagens Nyheter, som du finner her:

http://www.dn.se/nyheter/sverige/malmos-judiska-liv-tynar-bort

Jeg oppfordrer alle bloggens lesere om å skrive til Den judiska forsamlingen i Malmö og gi uttrykk for at dere tar avstand fra hatet de opplever, og at dere stiller dere solidariske med dem og tenker på dem:

info@jfm.se

Pinsepastor fengslet i Iran

Robert Asserian, som er pastor for for pinsemenigheten, Central Assemblies of God, i Irans hovedstad, Tehran, ble arrestert denne uken i forbindelse med en bønnesamling i menighetslokalet.

Sikkerhetspolitiet har også ransaket hans private hjem, og vurderer å stenge menighetslokalet nå i juni.  I hjemmet til pastor Asserian beslagla de hans datamaskin og en del bøker.

Presset på de kristne i Iran øker i takt med at vekkelsen brer om seg. Det virker som om iranske myndigheter er desperate etter å få stanset den, og setter også inn alle midler for å gjøre dette: alt fra kidnappinger, arrestasjoner, husransakelser, eller de stenger kirkebygg og går så langt som til drap.

La oss fortsette å be om at Gud utøser sin Ånd over Iran, be på vekkelsen, de mange som sitter fengslet og nå spesielt for pastor Robert Asserian.

Muslimsk-politisk leder i Pakistan oppfordrer til angrep på kristne

Denne pakistanske politikeren, Mehr Abdul Sattar, skylder nå på de kristne i  Punjab provinsen i Pakistan for at han tapte valget, og krever at muslimene angriper de kristne. Og da spesielt kristne i pakistanske landsbyer, som vil være spesielt lette ofre siden de er lett å finne.

Via høytalere slynger Mehr Abdul Sattar, som er anklaget for å ha drept en kristen i 2008, uten at myndighetene har gjort noe med saken, det hatefulle budskapet om at kristne hjem skal brennes ned.

Sattar's ord er ikke tomme trusler. Han står ansvarlig for angrepet 9. mars, hvor 3000 illsinte islamister angrep den såkalte Josef-kolonien og ødela 175 hus tilhørende kristne der. Flere andre landsbyer hvor det bor kristne er også blitt angrepet.

La oss be for våre lidende trossøsken i Pakistan.

Tre store jubileer på Iona i 2013

2013 blir litt av et jubileumsår for den hebridiske øya Iona, som har betydd så mye for den kristne tros fremme ikke bare i Storbritannia og Irland, men også Norge.

Det er 1450 års jubileet for Hl.Columbas ankomst til Iona, det er 75 års jubileet for grunnleggelsen av Iona Community  og 25 års jubileet for åpningen av MacLeod senteret.

19. mai ble starten på en lang rekke av markeringer, med en takkegudstjeneste i Iona Abbey - Skottlands mest hellige sted, og som ble grunnlagt av hellige Columba i år 563 e.Kr, og som har vært et pilegrimsmål i århundrer. Gudstjenesten ble ledet av Joanna Anderson, som for tiden leder kommuniteten på Iona. Her deltok representanter for The Roman Catholic House of Prayer og Scottish Episcopal Bishops House. Dagens taler var presten Finlay Macdonald.

Jeg skal komme tilbake til dette jubileet ved ulike anledninger her på bloggen. Våre keltiske kristenrøtter er så interessante at vi trenger å lære dem bedre å kjenne.

Det er GUDS ORD som bevarer oss!

I dag gjorde jeg en ny oppdagelse når jeg leste min Bibel. Skriftstedet det dreier seg om, Apgj 20,32,og det gjengis slik i Norsk Bibel 88:

"Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt hellighet".

Slik verset er gjengitt i Norsk Bibel og i Bibelselskapets reviderte utgave av 1930, forteller det meg at det er Gud som bygger oss opp og gir oss del i arven sammen med de hellige. Det er mulig jeg tar feil, men jeg klarer ikke å finne ordet 'han' i de greske grunntekstene. Den nye oversettelsen fra Bibelselskapet gjengir verset slik:

'Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan bygge opp og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget'.

Bibelforlaget, som utgir Bibelen Guds Ord, oversetter verset slik:

'Og nå, brødre, overgir jeg dere til Gud og til Hans nådes ord, som er i stand til å oppbygge dere ...'

Med andre ord: Det er GUDS ORD som bygger oss opp og som gir oss del i den himmelske arven.

Dette kan sikkert synes å være flisespikkeri, for uansett er det jo Gud som til syvende og sist, står bak. Men det viser samtidig hvor sterkt Guds ord er og viser hvilken egenskap det har! Hebreerbrevets forfatter sier dette om Guds ord:

'For GUDS ORD er LEVENDE og VIRKSOMT og SKARPERE enn noe tveegget sverd. Det TRENGER IGJENNOM helt til det KLØVER både sjel og ånd, ledd og marg, og er DOMMER over hjertets tanker og motiver'. (Hebr 4,12/Bibelforlaget)

Den nye oversettelsen til Bibelselskapet og oversettelsen til Bibelforlaget samstemmer med New King James oversettelsen med hensyn til dette verset fra Apg 20,32. Det samme er tilfelle med English Standard Version og New Internatioal Version.

I Amplified Version er verset oversatt slik:

'And now, brethren, I commit you to God - that is, I deposit you in His charge, entrusting you to His protection and care. And I commend you to the Word of His grace - to the commands and counsels and promises of His unmerited favor. It is able to build you up and to give you (your rightful) inheritance among all God's set-apart ones - those consecrated, purified and forsformed of souls'. 

At det er Guds ord som bevarer oss, viser jo til fulle hvor viktig det er å lese Bibelen, ta til oss av Ordet, grunne på det, spise det!  Så er det selvsagt Gud som står bak sitt ord. Om Guds ord heter det jo:

'Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning'. (2.Tim 3,16/Bibelforlaget)

Eller som den nye oversettelsen fra Bibelselskapet oversetter det:

'Hver bok i Skriften er innblåst av Gud ...'

På gresk er det ordet 'theopnevstos' som er brukt her. Det kan oversettes med både 'innåndet', 'innblest' og 'inspirert'. Ordet er sammensatt av 'theos' som betyr Gud og 'pneo' som betyr 'å puste'. Gud pustet på sitt Ord og det ble levende og virkekraftig! Og er dermed i stand til å bevare oss! Om vi leser det, og holder oss til det, og gjør etter det.

 

De syv martyrene fra Algerie

I dag er det på dagen 17 år siden en militant islamistisk organisasjon drepte syv trappistmunker som to måneder tidligere hadde blitt kidnappet fra Notre-Dame de l'Atlas klosteret i Algerie.

Historien om de syv er blitt uødødeliggjort ikke minst takket være filmen "Om guder og mennesker".

Jeg har ikke lenger tall på hvor mange ganger jeg har sett filmen, og jeg kommer til å se den igjen i dag. Få filmer har betydd så mye for meg som denne, jeg lærer hele tiden noe nytt om disse munkenes levemåte, hvor en ser Kristus som har vunnet slik skikkelse i dem. De er så menneskelige med sin ærlighet i forhold til den frykten de kjenner på, samtidig som de bærer med seg en slik fred som er til å ta og føle på.

Drapene på disse syv munkene satte punktum for en særdeles radikalt vitnesbyrd om evangeliet. Disse munkene levde det! Og det midt for fiendens øyne.

Det hele begynner i 1938 da noen av disse munkene slår seg ned i området Tibhirine i Algerie. Her lever de sine liv i stillhet, bønn og i vennskap med sine muslimske naboer. Det er et gjensidig vennskap, muslimene som bor der vet å sette pris på disse stillfarne, vennlige munkene som bare viser kjærlighet gjennom levd liv. På den måten vitner de om det kristne kall til å leve i enkelhet og fellesskap og solidaritet med alle mennesker.

På 1960 tallet så det ut som om denne kommuniteten skulle gå i oppløsning, men det som synes å være et nederlag med stadig minskende oppslutning skulle bli til en fornyelse! Kommuniteten fikk ny prior, broder Christian de Chergè, og Christian skrev skifter gjennomsyret av evangeliet, noe som førte til en åndelig fornyelse av de sjeldne i kommuniteten. I disse skriftene møtte man Kristi medlidende kjærlighet på en slik måte at det smittet. Munkene begynte å se på andre, til og med på sine fiender med Kristi øyne. Det forvandlet deres liv. Det er noe profetisk over det prior Christian skrev med tanke på det som skulle skje med denne kommuniten.

Jeg ser dem for meg i filmen: Brødrene. Bruno, Cèlestin, Christophe, Michel, Paul og ikke minst Luc, legen. Tilsammen gir de sine liv til menneskene rundt dem, raust, fylt av nåde og stor kjærlighet. Og det til tross for truslene de opplever fra ytterliggående islamister. De blir bedt om å reise, men velger å bli. I solidaritet med den muslimske befolkningen. De er ingen overmennesker. De er redde. Men de vil tjene Jesus.

Og det gjør de. Og de ender som martyrer. Deres liv vitner om Kristi kjærlighet til alle mennesker, deres død om at martyreriet realitet for en hver sann kristen.

Vi minnes de syv i kjærlighet og takknemlighet.

Forfølgelsen mot kristne i Tanzania eskalerer

Det er snart ikke det land hvor ikke kristne blir forfulgt! Nå står Tanzania for tur. Anti-kristen fiendtlighet har eskalert et dramatisk nivå de siste årene. Det gjelder i særdeleshet Zanzibar, hvor 90 prosent av befolkningen er muslimer.

Kristne på øya Zanzibar blir angrepet på gata, i deres hjem og i rettssystemet. Volden har eskalert så mye at kristne ledere er blitt myrdet utenfor sine kirkebygg. Gjerningsmennene er ukjente, men de er mest sannsynlig medlemmer av islamistiske ekstreme grupper som opererer på øya.

Men nå når forfølgelsen også innlandet i Tanzania. 5. mai gikk en bombe av utenfor St. Josef, en romersk-katolsk kirke i Arusha, og drepte en 45 år gammel kvinne, en 16 år gammel gutt og en 12 år gammel jente. To fra Tanzania ble arrestert, sammen med fire utlendinger - nå identifisert som borgere av Saudi-Arabia. Men bare en av disse - en mann fra Tanzania - sitter i fengsel mistenkt for ugjerningen.

I oktober i fjor ble flere kirkebygg satt i brann flere steder i landet. Den evangelisk lutherske kirken i landet rapporterer om at flere av deres kirker er ødelagt av påsatte branner. Det gjelder steder som Mdaula, Mto wa Mbu, Tunduru og Rufiji. Pinsevennene forteller at muslimer fører rettsaker mot dem om å få råderett over eiendommer pinsevennene har.

La oss føre Tanzania opp på bønnelisten vår og be for våre lidende trossøsken der.

To arrestert 14 år etter drapene på misjonær Graham Stains og hans to sønner

14 år etter de grusomme drapene på den australske misjonæren Graham Stains, og deres to sønner, som ble brent levende inne i bilen sin, ble to mistenkte menn arrestert fredag. De kommer fra Odisha's Keonjhar distriktet i India.

Arrestasjonen av de to mennene, 37 år gamle Ghanshyam Mahanta og 34 år gamle Ramjan Manata, er omtalt i The Hindustan Times. De to skal ha blitt arrestert fredag morgen av mannskaper fra sikkerhetspolitiet og det lokale politiet i Keonjhar. En tredje person, som også er under mistanke for drapene, er fremdeles på frifot.

Graham Stains og hans to sønner, Philip på 10 år og Timothy på 6 ble brent til døde 22.januar 1999. De lå å sov i stasjonsvogna som sto parkert utenfor en kirke i landsbyen Manoharpur i Kenonjhar, omlag 400 kilometer nordvest for Bhubaneswar. Bilen ble angrepet av en mobb, ledet av aktivisten Dara Singh.

The Hindustan Times opplyser at 18 personer tilhørende denne mobben er blitt arrestert, og av dem er Dara Singh dømt til døden. Tre menn har hele tiden vært på frifot, nå er to av disse arrestert. Singhs' dødsdom er senere omgjort til livstidsdom.

Kona til Graham Stains og familiens datter har fortsatt misjonsarbeidet i India.

Barn fra kristne familier tvunget til arbeids- og sex-slaveri i Bangladesh

Mer enn 140 barn er blitt reddet fra islamistiske treningssentre i Bangladesh de siste månedene. Flertallet av disse barna var blitt kidnappet ene og alene på grunn av deres kristne tro.

Jentene, som sto for halvparten av de som ble reddet, fortalte at de ble tvunget til å arbeide og ble utsatt for sex-slaveri.

Nå har ny informasjon fremkommet fra de som er blitt reddet fra den grusomme trafficing-virksomheten: 'De ble tvunget til å konvertere til Islam', forteller Akash, en medarbeider for International Christian Concern, hvis navn er endret av sikkerhetgrunner. 'Jentene ble bedt om å gå tildekket hele tiden. Noen av jentene ble også tvunget til å arbeide som slaver for muslimske familier, og de fikk mat bare en gang om dagen,' forteller Akash.

Jentene som nå er satt fri forteller at de ble fortalt at de skulle få studere på en kristen skole og bli skjønnhetseksperter. Men etter å ha utstått en slitsom reise fra landsbyene sine inn til Dhaka, oppdaget de alle sammen at de var blitt utsatt for en gedigen bløff.

'Istedenfor å bli trent opp til å bli skjønnhetseksperter, ble vi tvunget med til hotellene for å selge sex', forteller en av jentene som ble reddet.

Mistanke ledet til redningsaksjon
Det var i fjor, mens Akash, solgte bussbilletter for et busselskap, at han la merke til mann ved navn Norbert Tripura, som ofte reiste sammen  med grupper av barn. Når han ble spurt om hva han holdt på med, svarte Norbert, at han tok med seg barna til en kristen misjonsskole: 'hvor de kan spise og leve og få seg en god utdannelse'. I det han håpet at hans egen datter kunne få en slik mulighet til å gå på en slik kvalitetsskole.

Akash ba derfor Norbert om å ta med seg hans datter til denne skolen. Da Norbert nektet, ble Akash mistenksom. Og mistenksomheten ble større da Norbert etter dette begynte å unngå Akash.

Akash undersøkte saken, og oppdaget at et svært mange familier hadde sendt barna sine med menn som Norbert og andre, og som senere hadde oppdaget at barna deres hadde blitt offer for sexhandel.

Med hjelp av en medarbeider fra International Christian Concern ble de første 12 barna reddet ut i en aksjon  i juli 2012, senere ble en ny gruppe reddet ut i oktober i 2012 og 100 barn har vært reddet ut siden januar i år.

Hvordan kan dette skje?
Disse barna tilhører svært fattige kristne familier som lever som marginaliserte grupper i et land hvor 90 prosent av befolkningen er muslimer. Som minoritet er det vanskelig å finne gode utdannelsesmuligheter for barna. Noen av de kristne er til og med nektet å la barna gå på offentlig skole, eller ta opp vann fra landsbybrønnen.

Som et resultat av dette, er mange kristne, og spesielt blant Tripura-folket, som er ekstremt fattige, desperate etter å finne gode løsninger for sine barn. Dette gjør dem svært sårbare for de som driver med sexhandelen med barn.

En rapport fra The Kapaeeng Foundation, som er partner med International Christian Concern i Bangladesh er så mange som 138 barn fra Rangamati, 42 fra Banderban og 6 fra Khagrachari savnet. Mest sannsynlig er de solgt til islamske treningssentre.

La oss be for disse barna og be for barna til alle kristne familier i Bangadesh.

Pinsepastor myrdet i sitt hjem i Nigeria

Pastor Faye Pama Musa (bildet), er nok et offer for kaldblodige drap på kristne i Nigeria. Den 47 år gamle pinsepastoren, som også var leder for den økumeniske organisasjonen, Christian Association of Nigeria i Borno disktriktet, ble skutt ned og drept i sitt hjem tirsdag i forrige uke.

President Goodluck Jonathan hadde nettopp innført unntakstilstand i Borno, Yobe og Adawa, da pastor Faye Pama Pusa ble drept. Drapsmennene tilhører mest sannsynlig islamske terrorister fra Boko Haram bevegelsen. Unntakssituasjonen hadde da vart mindre enn en time.

Pastor Faye Pama Musa hadde ledet et kveldsbibelstudium i sin menghet, og var akkurat kommet hjem da en gruppe islamister slo til. Drapet har skapt sjokkbølger blant landets kristne. Pastor Musa var en svært avholdt og kjent pastor i sitt hjemland. Ekstremorganisasjonen Boko Haram har drept 4000 personer 2009.

Selv om pastor Musa hadde fått tilbud om å flytte fra området på grunn av stadige trusler fra Boko Haram, valgte han å bli. Han er født og oppvokst i dette området, og tror at situasjonen en dag vil endre seg til det bedre. La oss be om det!

Når det er nødvendig å si upopulære ting

Når noe må sies som ikke er populært er det lett å trekke kortet som sier: 'Du er dømmende', eller 'Du er kritisk' og holde det opp foran ansiktet til den som ytrer ordene. Da har man liksom satt vedkommende ut på sidelinjen, og lukket en hver mulighet for kommunikasjon.

Men av og til må man si vanskelige og upopulære ting. Av og til må noe konfronteres i en menighet. Det er pastorens oppgave!

Guds ord lærer oss følgende:

'Vokt den Guds hjord som er blant dere, og gjør tjeneste som tilsynsmenn ...' (1.Pet 5,2)

Menighetens ansvar beskrives på denne måten:

'Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere'. (Hebr 13,17)

En av de som har jobbet med denne problemstillingen teologisk den siste tiden er Floyd McClung (bildet), som nå er leder for et disippeltreningsarbeid i Sør-Afrika. Han sier noe som noen og en hver av oss bør vel i å tenke igjennom:

'Hvis folk svikter i å handle på noe de vet er sant, så vil det å gi dem mer kunnskap bare føre til at de gjør hjertene sine harde og fører bare til at forførelsen bare blir sterkere'.

Jesus talte av og til harde ord! Så harde at enkelte ikke ville fortsette å følge Ham på grunn av Hans harde ord: 'Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham'. (Joh 6,66)

Åndelige ledere må være villige til å si upopulære ting som kan virke harde, og som kan oppfattes som 'dømmende'. Om de ikke er villige til det, er de falske hyrder. De vil oppleve at noen forsvinner, men det er omkostningen, om man vil bli stående som en sann hyrde for den flokken en er blitt betrodd.

Da påskevennene ble pinsevenner

"Som solen skinner over alt, og du dog føler den varmer, som var du den eneste, slik kommer Helligånden til deg, som du var den eneste i verden'.

Slik uttrykte Basileios av Cæsarea seg på 300-tallet.

Jesus hadde bedt disiplene sine om å vente i Jerusalem: 'Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye'. (Luk 24,49)

Løftet ble innfridd - men først etter våkemøter på Øvresalen. Innfrielsesdagen kom med kraft:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale'. (Apg 2,1-4)

Jeg liker dette ordet 'plutselig'. Har vi med Gud å gjøre må vi alltid forvente at noe 'plutselig' inntreffer!

Gud griper inn! Inn i tiden, inn i historien. Fryktsomme påskevenner blir til djerve pinsevenner!

Gud holder det Han lover. Alltid! Løftet var gitt, disiplene hadde oppfylt sin del, og så øser Gud ut sin Helligånd! Som en stormende, mektig vind.

Med Gud skjer ting i stillhet, men også med bulder og brak!

Vi trenger pinseilden mer enn noensinne. En ild som brenner opp alt som ikke er av Herren, en ild som flammer og fyller og gjør oss til 'bærere av Den Hellige Ånd'. Tenk det!

Velsignet pinse!

Kanskje så mange som 15.000 på kne i Kungsträgården

Dette er sterkt! Kanskje så mange som 15.000 deltok på Jesusmanifestasjonen i Stockholm i dag!

Arrangøren er i hvert fall sikker på at mer enn 10.000 deltok.

Dagen begynte med at bederne fylte S:ta Clara Kyrkan kl.09.00. Etter hvert som dagen skred frem så regntunge skyer ut til å skape et utrivelig vær før selve bønnemarsjen skulle ta fatt, men når det store bønnetoget satte seg i bevegelse kl.13.00 var det opphold.

I forbindelse med stormøtet i Kungsträgården kl.1500 bar kristne motorsykkelgrupper inn trekors, samtidig som et nydelig klokkespill fra S:t Jakobs kyrka innledet det hele. Frelsesarmeen stile med orkester, og så fulgte en rekke talere og mye bønn. Her var alle trossøsken representert på kne i bønn til Gud om vekkelse for Sverige.

Vi gratulerer våre svenske trossøsken med det fantastisk flotte arrangementet, og sukker til Gud: måtte vi snart få oppleve noe lignende i Norge.

Foto: Världen i dag.

Norge har mistet en ruvende politiker: Jo Benkow er død

Norge har mistet en av sine mest toneangivende, ærlige, sannferdige politikere, ved Jo Benkows død i dag. Jo Benkow, som ble 88 år gammel, var den første jøden som ble valgt inn på Stortinget. Han var først stortingsrepresentant, og ble så stortingspresident. Ingen annen var mer verdig den stillingen enn ham.

Jo Benkow vil bli husket som en som som med stort engasjement kjempet for toleranse og humanitet. Norsk politikk blir ikke den samme uten ham. Ikke uten grunn kunne Store Norske Leksikon kåre ham til 'Århundres menneske'. Sannelig, det var han! Og han var aktiv helt til det siste:

I januar i år skrev Jo Benkow en kronikk i Aftenposten, hvor han stilte det meget betimelige spørsmålet: "Hvordan kan en europeisk kulturnasjon henfalle til industrielt folkemord?' Benkow var redd for at det samme kunne skje igjen.

Du finner kronikken her:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Det-kan-skje-igjen-6750137.html#.UZegBrU72Ah

Jo Benkows livshistorie var dramatisk. Hans farfar, Chaim Eliah Benkowitch, var keiserlig russisk hoffotograf    bosatt i Hroda i dagens Hvite-Russland. Faren forlot Russland på grunn av jødeforfølgelsene i 1905, mens moren kom fra Skottland, av jødiske foreldre som hadde immigrert fra Litauen.

Du kan lese mer om Benkows liv her:
http://www.dagen.no/2013/05/18/samfunn/mosaiske_trossamfunn/hoyre/stortingsrepresentant/132370
http://www.dagbladet.no/2013/05/18/nyheter/innenriks/politikk/27240426/
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10110333

Spørsmål ved solefall

Når kvelden stunder på er det mange som benytter klokketimen før man sovner til å reflektere over dagen som nå snart er endt. Stiller man seg selv noen spørsmål og gjør seg noen refleksjoner vil ikke dagen bare gå bort som en røyk.

Fra boken "Benedictus - a book of Blessings' av John O'Donohue, har jeg hentet følgende spørsmål man kan stille seg, og som jeg har oversatt. Kanskje noen av disse spørsmålene vil hjelpe deg?

* Hvilke drømmer skapte jeg sist natt?
* Hvor somlet mine øyne idag?
* Når var jeg blind?
* Når ble jeg såret, uten at noen merket det? Hva lærte jeg i dag?
* Hva har jeg lest?
* Hvilke nye tanker besøkte meg?
* Hvilke forandringer har jeg merket meg hos de som står meg nær? Hvilke av dem har jeg neglisjert?
* På hvilket område har jeg neglisjert meg selv?
* Hva startet jeg på i dag som jeg kan fortsette med?
* Hvordan forløp samtalene mine?
* Hva gjorde jeg i dag for de fattige og marginaliserte?
* Husket jeg de døde i dag?
* På hvilken måte kunne jeg eksponert meg selv på en slik måte at det skjedde noe annerledes?
* Tillot jeg meg selv å bli elsket?
* Hvem var det i dag som jeg var sammen med hvor jeg følte at jeg var mest meg selv?
* Hva berørte meg i dag? Hvor djupt inntrykk skapte det?
* Hvem så meg i dag?
* Hvilke besøk hadde jeg fra fortiden eller fra fremtiden?
* Hva forsøkte jeg å unngå i dag?
* Hvorfor ble jeg gitt denne dagen?

Erstatningsteologiens opprinnelse, del 6

Det var etter at muslimene ødela Gravkirken i Jerusalem, at tanken om å 'befri' Det Hellige Land begynte å vokse fram. Også mange andre kirker ble ødelagt på ordre fra kalifen El Hakim.

Men det er interessant å merke seg at når man i Vest fikk høre om disse ødeleggelsene, så var det jødene som fikk skylda!

Kanskje ikke så merkelig all den stund kirkene var influert av Erstatningsteologien. Hendelsene i Israel ble en anledning til å angripe den jødiske befolkningen i Europa. Voldsomme jødeforfølgelser brøt ut i Worms, Mainz og Köln, og titusentalls jøder ble massakrert.

Det første korstoget
27.november 1095 ga pave Urban II (1088-1099) befaling om det første korstog. Det hele begynte med at folk vendte seg mot jødene som levde blant dem. En del jøder reddet livet ved flykte fra mobben, andre tok heller sitt eget liv enn å falle i hendene på den opprørte folkemengden.

Også det andre korstoget rammet jødene på denne måten, og kirkelige ledere sto i første rekke for å egge pøbelen til å bekjempe jødene som 'den kristne troens fiende'.

Abbed Peter av Cluny oppildnet de kristnes hat med blant annet disse ordene:

'Med hvilken nytte er det i å oppsøke og bekjempe den kristne troens fiender i fjerne land, når de syndige og spottende jødene, som er langt verre enn sarasenerne (muslimene) - ikke i fjerne land, men her midt i blant oss så uhemmet og ustraffet håner Kristus og alle den kristne kirkes sakramenter ... Når vi må avsky sarasenerne, som lik oss bekjenner at Kristus ble født av en jomfru og som er enige med oss i mye av det som gjelder Ham, dog ikke at Han er Gud og Guds Sønn ... og setter Hans død og oppstandelse i tvil ... hvor mye mer må da ikke jødene avskys og hates, de som helt og holdent fornekter Kristus og den kristne troen, og som forkaster, spotter og håner jomfrufødselen og alle sakramentene som er til frelse for hele menneskeheten. Jeg sier ikke dette for å skjerpe kongenes eller de kristnes sverd til deres død ... Gud vil nemlig ikke at de skal utryddes fullstendig, men at de skal spares til større kval og fornedrelse, til et liv verre enn døden, lik brodermorderen Kain'.

Resultater av denne talen var nye, grusomme jødeforfølgelser, pinsler og mord.

(fortsettes)

Endelig gladmelding fra Aserbajdsjan - to baptistpastorer slipper å betale 'monster-bot'

Endelig kan jeg komme med en gladmelding fra Aserbajdsjan! Det er lenge siden sist. Situasjonen for baptistene i landet er som kjent svært vanskelig.

Men - etter å ha klaget over de høye bøtene de er blitt idømt, har myndighetene etter en rettslig kjennelse, måtte frafalle bøtene pastor Zaur Balaev, her sammen med kona, og pastor Hinayat Shabanova, var ilagt.

De to baptistpastorne har sitt virke i den nordøstlige Zakatala distriktet av Aserbajdsjan. Både Balaev og Shabanova har forsøkt å få registert menighetene de er pastor for siden 1994, uten å lykkes. At de nå slipper å betale den store boten betyr ikke at de er fri til å holde gudstjenester. Fordi de ikke er registret som menighet kan de heller ikke lovlig feire sine gudstjenester.

Sakene deres ble behandlet av rettsystemet 25. april. Årsaken til at myndighetene måtte frafalle bøtene var myndighetenes egen sendrektighet i sakens anledning. Saken skriver seg tilbake til november 2012, mens den første rettslige høringen fant sted i mars i år. I følge aserbajdsjanske lover skal det ikke gå mer enn to måneder fra noen siktes før saken kommer opp for retten.

De to baptistpastorene skulle ha betalt hver for seg 1.500 Mansrats eller 11.000 norske kroner, hvilket ville ha vært helt umulig for dem. Gud hører bønn!