Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang del 28

"Min elskede er min, og jeg er hans, han vokter sin hjord blant liljene. Innen dagen er blitt sval og skyggene flyr - vend om, min elskede, lik en gasell eller en ung hjort på de forrevne fjellene." (Høy 2,16-17)

Å, som hun lengter etter Ham! "Min elskede er min, og jeg er hans..." Mens dagen heller og er blitt sval, kretser alle hennes tanker rundt Brudgommen! Det er noe som tilfredsstiller Brudens hjerte fremfor noe annet, og det er at Brudgommen er hennes. Han tilhører henne, og hun Ham. Forholdet er gjensidig. Det er foreningen, denne enheten, Jesus omtaler i det som er blitt kalt hans yppersteprestelige bønn i Joh 17,21: "at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss..." Apostelen taler om et mysterium, forholdet mellom mann og kone, som et symbol på menigheten: "Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjød. Dette mysteriet er stort - jeg taler her om Kristus og menigheten." (Ef 5,31-32)

Som vi snart vil se når vi begynner på kapittel tre blir Brudgommen borte for Bruden. Han gjemmer seg for henne. Vi får en viss antydning om dette i vers 17: "... vend om, min elskede, lik en gasell eller en ung hjort på de forevne fjellene." Dette verset oversettes slik til engelsk: "upon the mountains of separation" - adskillelsens fjell. 

Bruden har nemlig misforstått Brudgommens kall til å stå opp og følge Ham: "Min elskede tar til orde og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, du min vakre, og kom ut!" (Høy 2,10) Derfor er Han ikke der hun befinner seg. Han skjuler seg. Dette er en erfaring vi gjør oss mer enn en gang i livet. Det finnes et adskillelsens fjell, et forevent og knudrete fjell, for oss alle. 

Men der lover Han oss et skjulested: "i klippens kløfter, i fjelltidens ly..." (Høy 2,14)

Nå lokker Brudgommen henne ut av hennes skjulested. Det er en ny årstid, en ny sesong i Brudens liv. Nå er sangens tid inne, fikentreet rødmer, vintreets blomster dufter - vinteren er omme.

Alt har sin tid. Også for Bruden.

Brudgommen skjuler seg for å se hva stillheten gjør med henne! Stillheten fordjuper hennes åndelige tørst, og hun begynner å lete etter Ham: "Be, så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for." (Matt 7,7-8)

fortsettes

En ny ørne-opplevelse

Det begynner å bli en god stund siden jeg så ørner, men jeg drømmer av og til om dem. Sist jeg så en ørn var for omtrent to år siden, nærmere bestemt 9.april 2021. Så ble det stille. Inntil denne uken. På en kjøretur onsdag 22. april så både jeg og May Sissel den. Den hadde en stor grein i nebbet. 

De andre ørneopplevelsene jeg har hatt var den 20.april 2019, så den 19.august i 2020 og så den 8.septembr samme år. På samtlige datoer var jeg inne i en vanskelig tid og trengte å få innsikt og klarhet og Guds ledelse. 

Den største ørneopplevelsen skjedde i Bergensområdet lørdag 20. april 2019 sammen med May Sissel, og våre gode venner: Solveig og Erling Thu.

På vei fra Bergen og til huset de bor i så vi en ørn. Den svevde majestetisk over bilen. På vei tilbake til hotellet hvor vi bor disse dagene vi er i Bergen, stanset vi bilen der vi så den første ørnen. Og da så vi en, to, tre, fire, fem, seks, syv - ja, du leste helt riktig! Syv ørner!

Det var helt fantastisk! Hvilken storslått naturopplevelse! Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Jeg har sett ørner før, både i Norge og på Shetland, men bare en ad gangen og på avstand.

Jeg har tenkt mye på ørnen jeg så onsdag, som bar med seg en grein i nebbet. Hva er det Herren forsøker å si meg?  Så kom jeg til å tenke på noe som den arabisk-israelskee forbederen Rania Sayegh har skrevet, og som jeg oversatte og publiserte på bloggen min 6.august 2016, og som er verd å ta frem igjen: 

"Hvem vil fly med vekter-ørnene og våke over Guds drømmer?

"For så sier Herren til meg: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde." (Jes 21,6/Norsk Bibel)

Hensikten med det vi skriver er å fortelle deg en historie som vil gi instruksjoner for dagens VAKE i det vi tar hverandres hender og løfter dem over Israels land og folk, både jøde og araber.

For to og et halvt år siden døde en profet og vekter som hadde tjent Kristi verdensvide kropp. Han var amerikaner og hans tidligere militære karriere førte til at han ble beæret med en æresgarde som draperte hans kiste med det amerikanske flagget. Etter at skuddsalven ble avfyrt i en salutt, brettet æresgarden flagget sammen, og overrakte det som en gave til hans ektefelle. I det vi dvelte ved denne mannens inntreden i Guds himmelske hjem, begynte vi å ane noe av dybden av denne mannens tjenende liv og den rikdommen som Guds rike representerte i hans liv som hadde berørt tusenvis av hjerter, og vi kjente på tristheten over den tomme plassen han hadde etterlatt seg her på jorden. Han var en trofast tjener og venn. Hans liv en verdifull gave til tusenvis av mennesker.

I det øyeblikket, i det flagget ble foldet sammen er den beste beskrivelsen av hva vi ble vitne til, dette: herlighet, som en boblende, 'levende' olje, som var vokst fram i denne mannens liv; og dette på grunn av denne mannens lydighet overfor Herren som sønn og vokter aktivert ved Guds kraft (som utbasunert sannhet), løftet seg nå opp sammen med det foldede flagget.

Hans vennskap med Herren, hans samarbeide med Gud, det han gav av sitt liv som en Guds tjener, Gud kjente hans identitet fullt ut, og nå vendte denne herligheten tilbake til Gud, hans venn og Far.

Hvem ville nå ta stafettpinnen? Hvem vil nå våke over landet med et slikt vennskap til Kristus? Hvem vil forstå på djupet sin identitet og sitt kall? Hvem vil elske Gud og sin nasjon som denne mannen, lutret i ild? Denne mannen var ikke en som våket over og dyrket sin selvoppholdelse, forfremmelse, heller ikke fremhevet han seg selv, men han våket over drømmene, Guds planer, og hvordan han kunne gi videre Guds sannhet til folkene.

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." (Hab 2,1/Norsk Bibel)

I går kveld, i det min venn kom, sto vi ute i stillheten for en lang tid med utsikt til fjellkjedene som sto der rett foran øynene våre. I et øyeblikk, mens du står der i stille tanker, var det som sløret mellom himmel og jord ble tatt bort. Atmosfæren ble ladet av Guds tilsiktede nærvær. Han talte.

Vi sto ikke lenger der bare ute i naturen, men vi så ut over nasjonene med VEKTERENS øyne, vi var i stand til å se ut over det vi kan se med våre fysiske øyne, inn i nærværet til DEN ENE som gir syn for nasjonene. Det var en invitasjon til å høre og se det Gud ønsket å vise oss, basert på den identitet vi har i Ham. Min ånd var oppmerksom. VEKTEREN var tilstede. Tiden sto stille. Det var tid for å arbeide.

I mellomtiden hadde min venn - som ikke visste hva som skjedde med meg - selv et himmelsk møte. Hun observerte en stor ørn som svevde rett over oss. Hun spurte Gud hvem denne ørnen var og hvorfor den var der. Hun ble fortalt at dette var VEKTER-ØRNEN og den ventet på at noen ville fly med den. Den var sendt til VEKTERE som var interessert i å vite hva Gud sier og gjør.

Venner! Dette er ikke bare for oss. Dette er for de som er blitt kalt, som var svart på anropet, og som ønsker å se nærmere på nasjonene med Hans perspektiv. Hvem vil fly med VEKTER-ØRNENE? Hvem vil be om en kjærlighet djupere enn forventet til Jesus? For nasjonenes folkegrupper? For landet? Hvem er villige til å endre sine egne planer for å tilpasse seg opprykket? Hvem vil fly med VEKTER-ØRNEN og stige opp til høydene over folkene?

"Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og den som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende land. Hvem kan gå opp på Herrens fjell. hvem får stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn, og ikke sverger falsk ed. Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser. Dette er en slekt som vender seg til ham, som søker ditt ansikt, Jakobs Gud." (Salme 24,1-6/2011 oversettelsen)

Himmel og jord våker sammen

Det er en annen gruppe som VÅKER med nasjonens vektere. Disse menneskene har fullført sitt arbeid på jorden og er blitt oppgradert og står nå på himmelens balkonger og ser ut over nasjonene.  Vi er ikke alene. De har investert mye i vårt arbeid her på jorden. For de vil ikke bli gjort fullendte og heller ikke motta det som er blitt lovet dem før vi selv utfører den drømmen Gud har betrodd oss.

"For enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone." (Hebr 11,39-12,2)

Det er et nivå innen VEKTER-TJENESTEN som er blitt renset av Guds hjerte, som er tilgjengelig for dem som ønsker å jobbe frivillig i Guds kraft i dag. Fremtiden til disse nasjonene og skjønnheten til disse nasjonene venter på å bli mottatt av de som verne om Guds drøm og som arbeider for å representere Ham og den arven som Jesus Kristus fra Nasaret, representerer.

"Vekter! Hvor langt på natt? Vekter! Hvor langt på natt? Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt. Vil dere spørre, så spør. Kom tilbake igjen!" (Jes 21,11-12/Norsk Bibel)

"Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. En glans som solens lys bryter fram, stråler omkring ham, og i dem er hans makt skjult. Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn. Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve." (Hab 3,3-6a)

Med glede venter Han på at vi kommer.
Vi ser frem til å se deg på vingene til VEKTER-ØRNEN."

Billedtekst: Pandion haliaetus, fiskeørn. Foto fra: Kværkeby Mose, Danmark/Biopix/Store Norske Leksikon.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 27

"Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst." (Høy 2,15)

En vingård har sine fiender: De store revene spiser kun frukten, mens de små revene ødelegger greinene. De gnager og river dem av, om de gis anledning. Hvis de store revene spiser frukten, er det jo en viss mulighet for at vintreet kan bære frukt igjen. Men det finnes ingen slik mulighet, om de små revene har fått mulighet til å rive av de små greinene. Derfor utgjør de små revene en større fare for vingården enn de store. 

At de små revene har fått herje taler sitt tydelige språk om at noen har sovet på sin vakt: "Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." (Matt 24,42-44)

Små ting åpner dørene til store ting, om man ikke griper fatt i dem med det samme. En liten lekkasje i et vannrør som står og drypper kan på sikt forvolde enorm skade. Guds ord advarer oss om å ta lett på de små tingene - det vi kaller de 'små' syndene, de 'små' forsømmelsene - for: "En liten surdeig syrer hele deigen." (Gal 5,9)

I hver kjærlighetsrelasjon vil det være ting som hindrer kjærligheten. Det kan være vaner, ord eller ulike svakheter. Bruden ønsker å adlyde Brudgommen og kvitte seg med ting som skaper problemer i relasjonen - de små revene, kompromissene, det som hindrer vår åndelige utvikling. Han retter ikke oppmerksomheten mot de sore 'revene' - opprøret - men det som synes lite og ubetydelig. I Guds øyne finnes det ikke små synder. Alt er betydnigsfullt når Herren omtaler det.

"Fang revene for oss", er altså et felles prosjekt. Han vil hjelpe oss og vise oss hvem de små revene er i livene våre og hvordan vi kan fange dem: "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" (Salme 139,23-24) De små revene ruinerer livene våre og ødelegger for fruktbæringen. La oss dra på revejakt!

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 26

"Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager." (Høy 2,14)

Uansett hvor vi enn snur og vender bladene i Skriften finner vi Kristus og korset! Det er beskrevet med mange ulike bilder og symboler. Som for eksempel 'klippen': "Se, jeg vil atå der foran deg på klippen, og det skal flyte vann av den, så folket får drikke." (2.Mos 17,6) Apostelen Paulus omtaler denne hendelsen slik i 1.Kor 10,4: "... og de drakk alle av den samme åndelig drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte  dem, og klippen var Kristus."

Et annet eksempel på dette er Moses og hans personlige møte med Gud: "Deretter sa Herren: Se, her tett ved siden av meg er et sted, still deg der på klippen. Og når min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi." (2.Mos 33,21-22)

Det er lett å gjenkjenne den samme underliggende referansen til Kristus og til korset i utrykket: "klippens kløfter" og "i fjelltindens ly", i det vi lytter til stemmen til Den oppstandne som taler til de som er forløst. Han vil vende Brudens øyne mot Golgata, og fortelle Henne at Hun er "skjult med Kristus i Gud", (Kol 3,3), akkurat som Bruden har funnet ly i fjelltindene.  I Rom 6,4 leser vi disse befriende ordene: "Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv."

Når jeg leser disse ordene minnes jeg hymnen Augustus Montague Toplady skrev i 1763: "Klippe du som brast for meg. Det første verset lyder slik: 

1. Klippe du som brast for meg,
   la meg skjule meg i deg,
   la det vann og blod som går,
   fra din sides åpne sår,
   rense meg i nådens pakt,
   fra alle syndens skyld og makt.

Skikkelsen er hva en ser, røsten er hva en hører. 

I det første avsnittet av Salomos Høysang så er det mest Bruden som er tilbøyelig til å søke Kongen. Der er det også hun som lovpriser Han, og det legges i hovedsak vekt på, hva Han betydde for henne. Slik ble hun midtpunktet. Her, i det andre avsnittet, ser vi hvordan, bildet snus, og Kongen er blitt midtpunktet. Han er hennes ett og alt, og når Kongen bliir midtpunktet, tilfredstilles Brudens hjerte.

fortsettes

Hva ville Jesus sagt til Equinor-sjefen Anders Opedal?

Hva ville Jesus sagt til Anders Opedal, Equinor-sjefen som fikk 19,6 millioner kroner i årslønn for 2022? Ville Han si: "Selg alt du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg." (Luk 18,22)

Jeg vet ikke, men det er ikke umulig. Det Han sier til oss alle er at "ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil  holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon." (Matt 6,24)

Om den rike unge mannen som fikk den radikale utfordringen av Jesus heter det: "Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik." (Luk 18,23)

Så radikal er Jesus. Måtte ikke vi ende opp med å reagere som den rike unge mannen.

Skjermdupp: Equinor.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 25

"Min elskede tar til orde og sier til meg: stå opp, min kjæreste, du min vakre, og kom ut! For se, nå er vinteren omme, regnet er dratt forbi og er borte. Blomstene kommer til syne på marken. Sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt seg høre i vårt land. Fikentreets frukter tar til å rødme og vintreets blomster dufter. Stå opp, og kom, min kjæreste! Du min fagre, så kom da!" (Høy 2,10-13)

Jeg tror jeg aldri noensinne har sett så fram til våren som i år. Etter å ha vært 'stengt inne' i månedsvis uten å ha hatt mulighet til å komme meg ut med rullestol eller rullator, skal det så godt å få komme seg ut. 

"Min elskede!" "Du min vakre!" "Min kjæreste" Slik omtaler Brudgommen sin utvalgte, sin Brud. Hvilke ømme kjærlighetserklæringer! Slik ser Han deg. 

"Alt har sin tid", leser vi i Forkynneren. På samme måte som det finnes ulike årstider i den fysiske verden, som her i Norden med sine fire: vår, sommer, høst og vinter, som hver av dem har sin egen, distinkte betydning, finnes det også åndelige årstider. Nå er vinteren over og våren er her. Om vinteren skjer det tilsynelatende ingen ting. Det er en tid for hvile, men se på trærne! De er uten blader, men inne i trestammen finnes det sevje, og når solen begynner å varme, skyter det knopper, og det kommer blader og blomster! Som jeg har skrevet før: Gud gjør mer bak ryggen vår, enn foran øynene våre. Det skjer noe i det stille,  selv når vi er uvirksomme. Herren gjør sitt verk i oss og rundt oss! Når vinteren er over, når de isnende vinterstormene roer seg og kulda forsvinner, for sol og vårlige vinder blåser Den Hellige Ånd på oss og fra det som tilsynelatende var dødt, springer det liv.

"Blomstene kommer til syne på marken..." I Matteus 6 leser vi at blomster er et tegn på Guds omsorg: "Og hvorfoe er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle der - dere lite troende?" (Matt 6, 28-31) Vintreet blomstrer rett før vindruene høstes inn. Blomstene er profetiske tegn på en kommende høst. 

"Sangens tid er inne..." Vår og sommer er tid for fest og feiring og ekspansjon: "Rop med fryd, du ufruktbare, du som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den forlatte kvinne har flere barn enn hun som er mann, sier Herren. Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hold ikke igjen! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! For du skal bre deg ut både til høyre og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk til eie og bygge opp igjen ødelagte byer." (Jes 54,1-3) Dette er tiden for sangen og dansen. Bruden klarer ikke å holde seg tilbake når Brudgommen synger sine kjærlighetssanger over henne.

"Fikentreets frukter tar til å rødme..." Fikentreet er et profetisk tegn gjennom hele Bibelen: "Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren." (Matt 24,32-33) Fikener vokser til og med vinterstid. Selve frukten på treet er et bilde på hva som er blitt modnet og testet gjennom vintersesongen av livet ditt.

"...vintrærnes blomster dufter." Det som har skjedd i det skjulte under vinteren slår nå ut i full blomst.

dette er en sesong i våre liv hvor Brudgommen ber oss og kaller på oss: "Stå opp, min kjæreste, du min vakre og kom ut!" (Høy 2,10 b)

fortsettes 

Hva er det med Greta Thunberg som får fram det verste i middelaldrende menn?

Hva er det med Greta Thunberg (bildet) som får fram det verste hos middeldrene og gamle menn - og noen kvinner, og etterlater de mest nedrige, sjofle og nedlatende kommentarene på nettet? Som en som kommenterte i kommentarfeltet på Facebook til sjefredaktøren i Dagen i dag, og omtalte Thunberg som "asberger jentungen". Er det noe galt i å ha Asberger, og være 20 år?

Dagen måtte forøvrig stenge kommentarfeltet sitt etter at avisen la ut nyheten om at Greta Thunberg blir æresdoktor i teologi ved et finsk universitet, med følgende begrunnelse: "På grunn av ufin språkbruk og personangrep velger vi å stenge dette kommentarfeltet."

Klarer vi ikke å oppføre oss? Må alt ut av møkka vi har bak skjortekragen? Er det ikke flott at unge mennesker engasjerer seg? Hvilket forbilde etterlater disse sinte mennene - og kvinnene - seg overfor sine barn eller barnebarn? Generasjonen som kommer etter dem.

Enig eller ikke, la osss heie på den neste generasjonen, fremsnakke de unge, og legge bånd på oss. Det er trist, veldig trist, å se kristne legge igjen lattersmilys på nyheten om at Thunberg blir æresdoktor for sitt klima- og miljøengasjement. Ville dere ha lagt ut lattersmileys om det var datteren deres eller barnebarnet som var så engasjert i noen de tror på?

Billedtekst:. Greta Thunberg. Foto: Wikipedia

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 24

"Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene. Min elskede ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg.  Han kikker inn gjennom gluggen, han gløtter inn gjennom gitteret." (Høy 2,8-9)

'Hør!' 'Se!' Dette er ord som har med åpenbaring å gjøre. Oppmerksomme bibellesere støter stadig på disse to betydningsfulle ordene: "Se, der Guds Lam!" (Joh 1,29 og v.36) Eller: "Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6) Eller disse ordene om det å høre: "Den som har øre, han høre hva Ånden sie til menighetene." (Åp 2,7) Her dreier det seg ikke om vårt naturlige syn eller hørsel, men om å være åndelig seende og åndeligg hørende. Med andre ord: Åndens åpenbaring. 

"Hør!", sier Bruden og fordi hun hører ser hun! Og hva ser hun? Sin elskede! For de som flokket seg rundt Johannes ved døperstedet i Jordan-elven, var det få som 'SÅ' Ham - Guds Lam. Døperen Johannes 'så', fordi det var blitt ham åpenbart av Den Hellige Ånd. Bruden 'ser' Ham som sin elskede. Bruden både ser og hører Brudgommen. Hun gjenkjenner Hans stemme: "Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følgeer ham, fordi de kjenner hans røst." (Joh 10,3b-4)

Og hun ser Ham som Seierherren, den Uovervinnelige! Han springer over fjellene! Han kommer hoppende over haugene! Ingenting, absolutt ingenting kan holde Ham borte fra Henne! Han skynder seg for å komme Bruden til unnsettning. Og Han lengter slik etter sin Brud at Han løper henne i møte. Han er for Henne som en gaselle, som en ung hjort. Så bedårende, så hurtig.

Det er mens Bruden hviler at hun hører Hans stemme! Hinden beskrives som 'morgenrøden' (Salme 22,1) I morgengryet er den oppe: "Mett oss med din miskunn når morgenen kommer, så vil vi jubble og være glade alle våre dager." (Salme 90,14)

Bruden nærmer seg sjelen utenfra. Han kommer springende til henne, for å fange hennes oppmerksomhet innenfra. Hun ser Ham som en gaselle, rask i bevegelsene, og at Han nå er stående - og i bevegelse, ikke lenger sittende ved festbordet. Alt har sine faser, sine sesonger, i forholdet mellom Brud og Brudgom. Vi går fra sittende til stående, til å være oppreist med Kristus.

"Se," sier Bruden, "der står han bak vår vegg." Men noen slik 'vegg'' finnes ikke lenger mellom Brud og Brudgom i Den nye pakt. På korset brøt Kristus ned hvert gjerde, hver skillemur, hvert gitter i stykker: ">F<or han er vår fred, han som gjorde de to til ett, og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skap  de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og ved sitt legeme forlike dem begge med Gud  ved korset, for der drepte han fiendskapet...." (Ef 2,14-16)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 23

"Jeg ber dere inderlig, dere Jerusalems døtre, ved gasellene (bildet) eller ved hinden på marken, at dere ikke vekker og ikke egger kjærligheten før den selv vil." (Høy 2,7)

Ekte kjærlighet kan ikke tvinges frem, heller ikke en 'sann tro til det evige liv.' Begge deler springer ut fra hjertet. Alle former for tvang er den kristne tro fremmed. Tvang er vold mot kjærligheten og troen. 

Bruden opplever nå en fase av hvile og ro. Hun har vært i Kongens innerste kamre, og hun har opplevd vinhuset. Nå sover hun. Vi må ikke underkjenne hvilen i vår vandring med Kongen. Menneskets første dag, var ikke arbeidsdagen, men hviledagen! "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem... Og det ble aften og det ble morgen, den sjette dagen... Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Og Gud velsignet den sjuende dagen og helligt den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det han hadde skapt og ville gjøre" (1.Mos 1,27 og v.31b og 2,2-3)

Eller som det står og lese i 2.Mos 31,17 i 2011-oversettelsen: "For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men på den sjuende dagen hvilte han og pustet rolig ut."

Når Gud kan hvile og puste rolig ut, hvorfor kan ikke vi det? 

Bruden trnger også å komme inn i hvilen, fra den hektiske aktiviteten. Vi er kalt inn i og lever i ulike sesonger med Herren. For Bruden er det nå en tid for hvile, men snart går hun inn i en annen sesong. Nå er det en tid  for intimitet. Alt har sin tid. La oss leve i den tid eller den sesong Herren har kalt oss inn i, og ikke la oss vekkes av andre ting, når tiden ikke er inne for det. Av og til og ganske ofte er det visdom i å være stille og forholde seg i ro.

Det hebraiske ordet for 'gaselle' er 'shabot' og kan oversettes: 'hærskarer' eller 'armeer'. Dette er det ordet som brukes om Herrens hærskarer. Herren har en arme av gaseller, ikke bare er de vakre av utseende, de er ogsså ømhjertede! De som hører Herren til og som har oppsøkt Kongens innerste kamre, er preget av ømhet, fordi de har møtt Ømheten.

fortsettes

Gjenerobre Guds hellighet

På denne dagen for 40 år siden aksepterte Kansas City Fellowship Bob Jones som en profetisk stemme. Her er et besøk som Bob hadde flere år senere (tror jeg) som jeg ønsket å dele og som jeg har gjengitt i boken min kalt "The Life and Legacy of Pat Bickle, and a history of the Kansas City Prophets" som du kan finne på Amazon.

Rundt denne tiden (slutten av 80-tallet?) i forbindelse med en guddommelig besøkelsestid, tok Herren Bob Jones i et syn opp til den andre himmelen, og Herren viste Bob Satans troférom. Dette rommet var fylt med tingene som menneskeheten hadde mistet til fienden. Bob så et vakkert banner som ble rullet opp.

Den Hellige Ånd sa: "Ta den" fienden har hatt det i 1800 år, og Bob grep det og hørte Satan si: "Stopp den mannen, ellers vil krigen begynne igjen!"

Og Bob begynte å løpe mot døren og i synet faller han ut av døren og ned i møtesalen til KCF og lander rett foran podiet. Bob reiser seg og foldet ut banneret. Den var lilla med fem gule striper som løp gjennom den, og den hadde et skriftsted på seg, fra 3. Mosebok 19:2, "...Du skal være hellig for jeg, Herren din Gud, er hellig."

-Av Daniel Falls/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 22

"Styrk meg med druekaker, forfrisk meg med epler! For jeg er syk av kjærlighet. Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg." (Høy 2,5-6) 

Det er så mye lengsel i disse ordene. Bruden søker Brudgommen med stor iver. Hun er så opprømt, som om hun har feber. Hun lengter seg syk etter Ham. Bruden har sett HAM - Kongen i all sin skjønnhet.  Hans kjærlighet til Bruden er intens, så overveldende, så øm og inderlig, så brennende og sterk som intet menneskes kjærlighet. Han holder henne i sine hender og Han favner henne! Han kan helt og holdent legge beslag på henne og alt hva hun er og har.

Epler symboliserer Guds løfter. Jesu ord er søte som druer og forfriskende som epler! "Som epler av gull i skåler av sølv er ord talt i rette tid." (Ord 25,11)

Guds høyre hånd handler om Guds manifesterte nærvær, Hans makt og velde, Hans åpenbarte gjerninger som kan sees og føles. Med sin mektige og sterke høyre hånd favner Han oss og holder oss oppe. Guds høyre håbd omtales ofte i Skriften som Hans "rettferds høyre hånd". Som for eksempel i Jes 41,10: "Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke ebgstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd." I Joh 10,28-29 taler Jesus om 'dobbeltforsikringen' Hans barn har: "Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av hans hånd."

Guds venstre hånd er et bilde på Guds usynlig aktivitet og arbeid, som opprettholder oss og bevarer oss. Hans venstre hånd er bortenfor synsfeltet vårt. Min erfaring etter å ha levd med Herren i 51 år er at Gud gjør mer bak ryggen vår enn foran øynene våre.

fortsettes