fredag, september 04, 2015

Betingelsene for å tre inn i en relasjon med sønderbrutte mennesker

'I det vi lever med mennesker som er blitt knust - på samme måte som vi begynner å ønske den fremmede velkommen - så vil vi gradvis oppdage den fremmede i oss. 

Når vi ønsker de sønderknuste som står utenfor velkommen, så er det samtidig et kall til å oppdage vår egen indre sønderbrutthet.

Vi kan ikke på en virkelig måte tre inn i en relasjon med mennesker som er sønderknuste om vi ikke tar tak i vår egen sønderbrutthet. Jeg sier ikke at vi må igjennom psykoterapi. Men hva er de vi egentlig skjuler? Eller hva er det vi skjuler bak oss?

Vi må avdekke vår egen naturlige trang til å beskytte oss selv og våre tvangsmønstre. Et eller annet sted gjemmer vi vår svakhet'.

Jean Vanier i 'Living Gently in a Violent World', side 67-68. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

torsdag, september 03, 2015

Rosetoget og 22. juli profetien

Jeg er en av titusener som tok til gatene, som delte den djupe, bitre sorgen med alle nordmenn. Aldri har det norske folk vært samlet som da. Vi tok avstand fra uhyrlighetene til mannen som så brutalt rev livet vekk fra så mange: enten ved brå død eller kvestelser, eller som etterlot de som overlevde med traumer og bunnløs fortvilelse over tapene. Vi gråt sammen med foreldre, søsken, besteforeldre, kjærester. Ingen av oss spurte om hvilket parti vi tilhørte. Vi var alle nordmenn i sorg.

I tiden som gikk etter terroren mot Regjeringskvartalet og Utøya sto vi samlet. Vi var lavmælte. Vi satt benket foran TV og fulgte med på markeringene, de enorme blomsterhavene, vi lot tårene renne når vi så bildene av Statsministeren og AUF-lederen som omfavnet hverandre - og vi så fortvilelsen i øyene til Stoltenberg. Og vi var skjønt enige om at vi hadde en statsminister som med trygg hånd ledet nasjonen Norge igjennom opprørt hav. Vi så de tusener som strømmet til kirkene, og aldri før har det vært lettere å tale om Gud.

Jeg kjenner meg derfor litt nummen og rar når jeg har kikket i den etter hvert så mye omtalte boken: 22 juli profetien.

For andre gang får vi servert på fat ideer om at det var Gud selv som sto bak drapene på alle disse menneskene, angivelig fordi vi har sveket Israel. Budskapet kommer fra en mann hvis identitet kun kjennes av noen få. Har denne unge norsk-amerikaneren tenkt på at Israel ikke trenger fiender, når man har slike venner? En slik påstand underbygger nemlig antisemittismen, og det er ikke lett å være venn av Guds utvalgte folk, om man går rundt og tror at Gud hevner seg ved å ta livet av mennesker som så vidt har begynt på livet fordi de ikke er enige med Ham. Og hva med de uskyldige som gikk utenfor Regjeringskvartalet denne dagen? Skulle Gud hevne seg på dem også?

Nei, jeg tror slett ikke Israel og jødene har skylden for det som skjedde 22. juli. Det er da en uhyrlig påstand. Det er også en uhyrlig påstand at Gud brukte en riv ruskende gal mann, fullstappet av et brennende hat, som sitt redskap!

Jeg kjenner meg støtt over det bildet Jeremy Hoff forsøker å skape av Gud. Jeg kjenner denne Gud som den faren Jesus forteller om som ikke sto stille når hans yngste sønn forvillet seg ut i en stygg verden, og kom tilbake skamslått, elendig og full av verkende sår. Den faren Jesus forteller om løp denne sønnen i møte.

Ungdommene på Utøya var søkende mennesker. Glødende opptatt av urett og av rettferdighet. De hadde brennende hjerter. Det er lov å være fullstendig uenige med dem i deres politiske ståsted og i deres engasjement, men at Gud skulle finne en forvirret, hatefull mann, drevet av sine indre demoner, og bruke ham til å frarøve dem livet, nei, det er på godt norsk 'spinnvilt'. Hva slags gudsbilde etterlater dette oss?

Som pastor møter jeg ofte mennesker i djup sorg. Sorg over tapt liv, sorg over det som ikke ble, sorg over noen som har gått bort altfor tidlig. Til dem har jeg et godt budskap, et budskap om en Gud som ser dem i deres fortvilelse og sorg, og som leger sår og trøster. Jeg forteller dem om Guds ømhet, for jeg vet at det kun er Guds godhet som driver oss til omvendelse. Det sier Guds eget ord.

Min anbefaling: ikke bruk tid på denne boka. Bruk heller tid på Bibelen, og lær Bibelens sentrum og hovedsum å kjenne: Jesus Kristus, hans frelse tilveiebrakt i Hans kors, hvor Han forsonet verden.

Ultimatum fra IS: Betal skatt, konverter eller bli henrettet

Kristne, som fremdeles befinner seg i byen Qaryatain, i det sørøstlige Homs i Syria, står nå overfor følgende ultimatum: betale skatt til jihadistene fra IS, bli muslim, henrettet eller måtte flykte fra sine hjem.

Det er lokale kilder i Qaryatain som melder dette. IS har gjort fremskritt i dette området de siste ukene, og gjort situasjonen særdeles vanskelig for de få kristne som er igjen her. Mer enn 200 kristne er bortført.

Det var i august at IS presset Assads styrker ut av Qaryatain med all dens brutalitet som denne sunnigruppen etterhvert er blitt kjent for. Ifølge Syrian Observatory for Human Rights, med base i Storbritannia, har de kristne i denne byen fått 48 timer på seg til å lyde ordren. Problemet for mange er at IS har tatt identitetskortene deres, og om de skal kunne reise fra byen, er de helt avhengige av å få dem tilbake. Det ble nylig kjent at IS har ødelagt det 1500 år gamle Mar Elian klosteret i Qaryatain.

La oss be for våre hardt prøvede trossøsken i denne byen.

Undervisning om bønn i Kolbotn

Gårsdagen var en av få dager da det ikke ble publisert noen bloggartikkel. Det skyldes at jeg var opptatt med møter i Pinsekirken Kolbotn.

Tirsdag kveld var det samling for 'Bønn for Follo', hvor jeg underviste om det personlige og hverdagslige bønnelivet. Dette var en samling for alle pinsemenighetene i Follo. Onsdag fortsatte bønneuken for Pinsekirken Kolbotn, hvor jeg snakket om det indre livets bønn og betydningen av den åndelige lesningen, spesielt den daglige lesningen av Bibelen.

Det var godt å møte pinsefolket igjen, og særlig se igjen gode venner fra tiden jeg hadde i denne menigheten i den prosessen som førte til at menigheten fikk ny pastor. Med Olaf Flateland har menigheten fått en god og trygg hyrde med solid bibelkunnskap, trygt forankret i evangelikal trosoverbevisning. Denne menigheten betyr veldig mye for meg og jeg setter stor pris på å bli invitert til å feire gudstjenester og sammenkomster med dem.

Det var rørende og kjentes veldig godt når gårsdagens samling ble avsluttet med at de som deltok kom fram for å be for meg.

Gleden av å leve i et fellesskap

'Det er tre aktiviteter som er absolutt avgjørende for å skape et fellesskap. Det første er å spise sammen rundt et bord. Det andre er å be sammen. Og det tredje er å feire sammen. Med feiring mener jeg å kunne le, rote rundt, vise takknemlighet for livet. Når vi ler sammen så magen rister er vi alle like'.

Jean Vanier i 'Living together in a Violent world', side 37. (C) Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.

'Jeg antar at det å bli 80 er mer symbolsk enn noe annet. Selvsagt er det slik at jeg tar hensyn. Jeg står opp litt senere, legger meg tidligere, og sover litt etter lunsj. Så jeg føler meg ganske så bra. Jeg føler meg lykkelig. Ja, jeg er glad for å leve. Ja, glad over å være i live, lykkelig over å være del av en kommunitet og glad for å kunne spise hver dag (når jeg ikke er på en eller annen reise) i mitt hjem sammen med Albert og Nathalie (som er blind), med Cariosa (fra Pincher Creek, Alberta i Canada), med Monique (som snakker veldig lite, men hvert ord er som en perle) og med andre mennesker'.

Jean Vanier i 'The Globe and Mail', 7.mares 2009. (C) Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

tirsdag, september 01, 2015

Et Europa i forandring - hvordan skal Kristi forsamling møte utfordringene? Del 1

Ikke siden 2. verdenskrig har vi sett en verre flyktningkatastrofe som den vi er vitne til i Europa i disse dager. Men det er ikke bare strømmen av flyktninger som vil endre det Europa vi kjenner.

De store nasjonale kirkene på det europeiske kontinentet mister stadig terreng. En akselererende grad av sekularisering er en av årsakene. Kirkesamfunn etter kirkesamfunn kaster over bord den tro de har vært rotfestet i for å møte utfordringene. Så nytolker de troen i et siste, desperat forsøk, på å få noen flere med seg. En ikke ukjent norsk kremmer spyttet i glasset og puttet en halv million kroner inn på en konto for å forsikre seg at den kirken han tilhører er politisk korrekt, og tilpasser seg samfunnets krav om en kirke som er til for folkets behov for livsriter. At kirken dermed kaster over bord et syn på ekteskapet som har fulgt kirken siden dens grunnleggelse og i 2000 år, er uinteressant. Nå gjelder det å skape en kirke for vår tid som er tilpasset samfunnets krav og religiøse behov. I Europa i dag snekrer mange sammen en tro hvor de skaper 'gud' i deres bilde. Slik det passer med deres liv.

Massearbeidsløshet, hele land som er på konkursenes rand og vel så det. Mennesker som ikke er i stand til å betale husleien, kastes nådeløst på gata og overlates til nød og elendighet. Klimaendringene skaper store utfordringer, som igjen forårsaker flom og store ødeleggelser av infrastruktur og ødeleggelse av dyrkbar mark og eiendommer. I stort antall legges gårdsbruk ned og dyrkbar mark legges øde. Norge er for eksempel ikke lenger i stand til å produsere nok korn til eget forbruk, men har gjort seg avhengige og dermed svært sårbare av andre nasjoner, som i en gitt krise ikke er i stand til å sørge for at vi får det korn vi trenger for å brødfø vår egen befolkning. Våre kornsiloer gjøres om til boliger eller står for fall.

I det østlige Ukraina har 7000 mennesker mistet livet på grunn av krigføringen som pågår. I tillegg kommer alle de som er kommet til skade. Kanskje så mange som en million mennesker er på flukt. Mange av disse med store traumer på grunn av krigen. Mange av dem har flyktet til Russland, Hvite-Russland eller EU.

Hvordan kan så Kristi dyrekjøpte menighet møte disse utfordringene?

Jeg tror den må vende tilbake til sin apostoliske radikalitet! Den må gå mot strømmen, leve ut de gode nyhetene om annerledesriket som Jesus kom for å forkynne, kroppsliggjøre troen, vise gjestfrihet og raus nåde. Den må gjøre disipler og den må finne frem igjen til enkelheten og til bønnen.

Kristi forsamling, den Han vant seg med sitt blod, kan ikke lenger forkynne et blodfattig evangelium! Den kan ikke slå av på budskapet for å gjøre det mer spiselig. Den må forkynne Jesus Kristus og Ham korsfestet, død og oppstanden, som nå sitter ved Faderens høyre hånd i det høye. Den må åpne sine dører for flyktninger og trengende, vise kjærlighet og være tilstede i andres liv. På den måten - og bare på den måten - kan den være 'sannhetens støtte og grunnvoll' i en tid hvor alt rakner og rystes. Bare på den måten kan den være salt og lys.

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på hvordan man kan leve i apostolisk radikalitet. Vi er jo ikke alene om å oppleve krisetider som nå. Andre har gjort det før oss. Vi skal se nærmere på noen av disse. Selv har jeg funnet mye hjelp ved å studere livet og tiden Eberhard Arnold levde i. Den tyske teologen, filosofen og grunnleggeren av Bruderhof-kommunitetene, var en kompromissløs Jesus-radikaler hvis vitnesbyrd fremdeles berører manges liv verden over. Men vi skal også innom flere andre som midt i kaos ble en alternativ måte å leve på.

(fortsettes)

Pakistan: 15 kristne arrestert for å ha brukt ordet 'apostel' - risikerer dødsstraff

15 kristne fra Gujarat-provinsen i Pakistan er arrestert anklaget for blasfemi fordi de har publisert en løpeseddel hvor de har brukt ordet 'apostel' på urdu.

De 15 kristne ble arrestert etter at en muslimsk kvinne klaget over at ordet 'apostel' ble brukt på en løpeseddel i forbindelse med begravelsen av en pastor. I muslimsk kontekst er Muhammed ansett å være den siste og endelige profet og apostel. Lokale muslimer har dermed følt seg krenket.

De 15 kan nå bli dømt til døden!

Det var i forrige måned at den pakistanske statsministeren Nawaz Sharif ga sitt samtykke til at visse arabiske ord som ansees å være hellige til engelsk. Det innebærer blant annet ord for 'Gud', 'moske', 'bønn', 'profet'.

Løpeseddelen var en invitasjon til å ta del i begravelsen etter pastor Fazal Masih den 16.august, som var pastor for en protestantisk menighet i Gujarat. Løpeseddelen ble delt ut i et område av byen hvor det bor flest kristne. Det er snakk om 200 husstander.

Løpesedlene ble oppdaget av den muslimske kvinnen og dagen før ble muslimene i området kalt inn via høytaleren i den lokale moskeen, for å diskutere saken. Politiet var også innkalt. Etter møtet gikk politiet rundt og ransaket hjemmene til de kristne, og fjernet de løpesedlene de fant. Når de ansvarlige for begravelsen kom sammen dagen etter ble de arrestert.

Politiet i Gujarat har registrert denne saken under loven for 'Anti-terrorisme-handlinger' fra 2001.

Glede, enkelhet og nåde

Tre ord: glede, enkelhet, nåde, er uløselig knyttet til bror Roger (bildet), grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten. Han kroppsliggjorde dem gjennom et langt liv.

Nå er akkurat disse ordene valgt som følgesvenner de neste tre årene, som en hjelp til å åpne dører på vidt gap til solidaritet - i våre hjerter, omkring oss i våre samfunn.

Det fremkommer i et brev fra bror Alois, den nåværende prioren for Taize-kommuniteten, offentliggjort i går. Som kjent er det i år 100 år siden bror Roger ble født, og 10 år siden han ble myrdet.                    

I brevet gjengir også bror Alois en bønn, som jeg har oversatt:

Medlidenhetens Gud, 
vi takker Deg for bror Rogers liv.
I en verden ofte revet i stykker av vold,
ønsket Han å skape et fellesskap
som var en lignelse av nattverden.
Vi priser Deg for det vitnesbyrd 
han gav om Den oppstandne Kristus
og for hans trofasthet like inn i døden.

Send Din Hellige Ånd over oss
slik at også vi kan bli
forsoningens vitner i våre daglige liv.
Gjør oss til skapere av enhet
blant kristne når de er splittet,
og bærere av fred blant mennesker
når de er i konflikt. 
Gjør oss i stand til å 
finne veier til å leve i solidaritet
med de vanskeligstilte,
enten de er oss nær eller de er langt unna.

Med bror Roger vil vi si til Deg:
Lykkelige er de som overgir seg til Deg,
Å Gud, med hjerter av tillit. 
Hold oss fast i Din glede, 
enkelhet og nåde'.

Disse tre ordene skal være mine følgesvenner de neste tre årene. Slår du følge?

mandag, august 31, 2015

God og sterk markering av kristen enhet i Kragerø

Det ble en god og sterk markering av kristen enhet i Kragerø denne helgen. Da gikk metodistene, pinsevennene, baptistene, og frikirkefolket sammen om å invitere til et seminar om bønn og felles gudstjeneste søndag formiddag.

Den vakre Metodistkirken i Kragerø var fullsatt og vel så det når gudstjenesten tok til. Ekstra stoler måtte settes inn, så alle fikk plass.

Fredag kveld var det samling i Frikirken, hvor jeg underviste om det hverdagslige bønnelivet. Lørdag formiddag forsatte seminaret i Pinsekirken Elim, med vekt på menighetens bønneliv og etter at seminaret var over begynte en 24 timers bønnevake i Metodistkirken, hvor ulike sang- og musikkrefter deltok.

Tilbakemeldingene har vært veldig gode. Flere vitnet om at dette var til velsignelse, oppmuntring og hjelp til deres egen trosvandring.

Nå står Follo, Vikna, Skien, og Oslo for tur.

Kanskje dette er noe for din menighet til våren? Kanskje et samarbeidsprosjekt mellom andre menigheter. Ta gjerne kontakt via bjornolav58@gmail.com

Billedtekst: Fra venstre pastor Jon Vestøl (Betania, Kragerø baptistmenighet), Bjørn Olav Hansen, pastor Niclas Bengtsson (Kragerø frikirke) og pastor Harald Olsen (Metodistkirken). Pastor Simon B. Johansen (Pinsekirken Elim) var forhindret fra å delta på gudstjenesten.

Bruden forbereder seg til å møte Brudgommen, del 4

Her er fjerde og siste del av artikkelen til Sarah Foulkes Moore (1890-1973). De tre foregående ble publisert henholdsvis: 25. august, 26. august og 27. august:

'Hva betyr det å bli 'regnet verdig' til å stå for Menneskesønnen? Det handler om å bli gjort fullkommen gjennom den åndelige karakteren som oppnås gjennom et seirende liv. Det handler om den hengivenhet som Paulus hadde til Herren Jesus. Det handler om vandring skritt for skritt, slik Enok vandret, som et forbilde for oss. 

I en tid som dette, så høyaktuell med tegn på Hans snarlige gjenkomst, så vil vår holdning, våre gjerninger, vår lydighet eller ulydighet til Herrens klare befalinger, vise om vi enten forbereder oss til å sitte på dronning Esters plass ved siden av Kongen på Hans trone, eller er lik Vashti. På grunn av vår svære svikt eller unnlatelser til det å gjøre seg rede, står vi i fare for å bli fratatt vår åndelige eiendom. De beslutninger vi tar nå i forhold til Jesus vil avgjøre vår posisjon, vår belønning eller våre tap i all evighet. 

Jesu Kristi blod har kjøpt og sikret oss en plass i evigheten, men belønningen som er gitt oss og kronene gis bare til dem som er overvinnere og som går hele veien med Ham.

Elskede venner, les Kristi budskap til til Hans overvinnere i Åp 2 og 3.

"Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Men våk hver tid og stund, og be at dere skal bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen." (Luk 21,34-26)'

Kirkeleder har opplevd at 8000 av hans medlemmer er drept

8.000 av hans medlemmer er drept. 70 prosent av kirkene er ødelagt. Flesteparten av pastorene står uten noen jobb.

Det opplyser den nigerianske pastoren og presidenten for kirkesamfunnet 'Church of the Brethren' i Nigeria, Samuel Dali (bildet) til Naji.com

'70 prosent av alle våre menigheter er blitt ødelagt i Adamawa, Yobe og Borno, over 8.000 av våre medlemmer er blitt drept og de 176 jentene som ble kidnappet i Chibok er er også våre medlemmer', forteller Samuel Dali.

Det er den islamistiske terrorgruppen Boko Haram som står bak.

Kirkebygningene er blitt ødelagt gjennom ulike terroranslag. Krigere fra Boko-Haram har hatt store vanskeligheter med å få kontroll over byene i de nordvestlige områdene av Nigeria, fordi den nigerianske hæren har sitt feste der. Men Boko-Haram slår til i målrettede angrep.

Siste uke slaktet Boko-Haram ned for fote minst 150 kristne i et raid mot den avsidesliggende landsbyen Kukuwa-Gari i den nordøstlige staten Yobe.

En av landsbybeboerne, Modu Balumi, forteller til nyhetsbyrået AFP at gruppen fra Boko-Haram begynte å skyte umiddelbart etter at de ankom landsbyen. Mange ble drept. Resten av landsbybeboerne løp for å komme seg unna. Mange tok seg ut i elva som hadde stor vannføring, og druknet.

La oss huske våre trossøsken i Nigeria i våre forbønner.

søndag, august 30, 2015

Å be evangeliet

'Ved å be evangeliet dag etter dag får vi hjelp til å unngå rutsjebanen mot en stadig mer privatisert 'ha-det-bra-åndelighet' som krymper vårt gudsbilde og dermed oss selv. 

Evangeliet åpner bønnen mot en større verden enn sitt eget indre. Det vender min indre verden mot en større Gud og den verden han elsker'.

Magnus Malm (bildet) i boken 'Kjennetegn' med undertittelen: 'Å søke Guds nærvær i en kaotisk tid'. Anbefales på det varmeste!

(Foto: Luther forlag)

Antall anabaptister øker over hele verden - og konservative mest

Antall anabaptister øker nå verden over og teller må 2,12 millioner døpte medlemmer i 87 land. For tre år siden var tallet 1,77 millioner døpte medlemmer i 83 land.

Ser vi nærmere på de nye statistiske opplysningene finnes det 736.801 anabaptister i Afrika, hvilket er en økning på hele 34,8 prosent. I Nord-Amerika finnes det 682.559 medlemmer, hvilket er en økning på 32,3 prosent. I Asia finnes det 431.000 medlemmer, hvilket er en økning på 20,4 prosent.

Også i Latin-Amerika vokser antall anabaptister. I Latin-Amerika er antallet 199.912, hvilket er en økning på 9,5 prosent, mens det finnes 64.110 anabaptister i Europa, hvilket er en økning på 3,1 prosent.

USA er fortsatt det landet som har flest anabaptister: 538.839, tett fulgt av India med 256.611 og Etiopia som har 255.493. Kongo har 235.852, mens Canada har 143.720. Indonesia, som er altoverveiende muslimsk, har 111.374.

Ser vi nærmere på de ulike anabaptistiske forgreningene i Nord-Amerika, fordeler tallene seg slik:

Old og New Order Amish: 152.920, hvilket er en økning på hele 30,5 prosent. Det nest største samfunnet er Church of the Brethren med 116.152 døpte medlemmer. Det samfunnet som har størst nedgang er Mennonite Church USA som nå har 91,952. Dette er faktisk en nedgang på hele 10,9 prosent.

Dette viser oss noe svært interessant: Mennonite Church USA har utviklet seg i en stadig mer liberal retning, ikke minst i synet på ekteskapet og samkjønnede ekteskap. Dette samfunnet opplever nå en ikke ubetydelig nedgang i antallet medlemmer, mens de mest konservative retningene. Old og New Order, opplever en bemerkelsesverdig vekst.

Vi ser denne veksten også i Conservative Mennonites, som nå har at antall medlemmer på 13,778, hvilket utgjør en vekst på 7,3 prosent.

lørdag, august 29, 2015

Menighetene må strekke ut en hånd og omfavne de som lider av mentale sykdommer

Kay Warren, som sammen med sin mann Rick, grunnla Saddleback Church, opplevde det mest grusomme en mor kan oppleve: I 2013 tok hennes daværende 37 år gamle sønn sitt eget liv. Nå sier hun at helsesystemet for mentalt syke i USA har brutt sammen, og oppmuntrer nå kristne til å omfavne de millioner av amerikanere som lider av ulike mentale sykdommer.

I en kronikk i The Huffington Post torsdag, skriver Kay Warren:

'Det er et trist faktum at det helsesystemet for mentalt syke har brutt sammen i USA. Jeg kan ikke si det sterkt nok. Det er ikke slik at mennesker ikke virkelig prøver, og heller ikke at det ikke finnes mennesker som virkelig er vidunderlige, medfølende mennesker, som arbeider med mental helse, men problemet er svært komplisert, og de fleste forsøkene på å hjelpe virker ikke alltid'.

Hun skriver videre:

'Menighetens sentrale forpliktelse er å være Jesu hender og føtter. Dette skulle innebære at menigheten kommer sammen med mennesker med psykisk sykdom og støtte deres familier. Hvis menigheten lever ut sin kall på dette området vil dens medfølende stemme i samfunnet stige, og ellers i nasjonen og verden'.

Kay Warren mener menigheten har det beste budskap å gi videre til mennesker som lever med mentale lidelser og deres familier.

Å tilbringe tid i Guds nærvær

'Du får utrettet mye mer ved å tilbringe tid i Guds nærvær enn noe annet du gjør ...                                

Å utvikle et liv levd i Guds nærvær og sette det over alt annet er den eneste veien til å fullføre vår Gudgitte bestemmelse. Nøklene til vårt kall blir forløst når vi tilbringer tiden vår der'.

Heidi Baker, misjonær til Mosambik.

fredag, august 28, 2015

Pakistan: Kristen myrdet fordi han giftet seg med ei jente som var blitt kristen

Aleem Masih, en ung kristen mann ble myrdet av sin svigerfamilie, for å ha giftet seg med ei muslimsk jente som var blitt en kristen. Masih giftet seg med Nadia (bildet) i fjor etter at hun hadde bestemt seg for å konvertere fra Islam til kristen tro, hvilket er veldig sjeldent i Pakistan. Familien til Nadia var rasende over det som var skjedd, og truet med å ta hevn for det de så på som et svik.

Disse truslene førte til at Aleem og Nadia holdt seg i skjul, men de ble nylig oppdaget av de muslimske svigerforeldrene, og ble tatt til fange. Masih ble skutt og drept, mens Nadia ble skadet. Hun lever nå med truslene om å bli tatt av dage både fra sine foreldre, nærmeste familie og andre muslimer som vil hevne seg.

Aleem Masih ble bare 28 år gammel, Nadia er 23. Etter å ha giftet seg flyktet de til Narang Madi, som ligger omlag 60 kilometer fra Lahore. Det måtte de gjøre fordi foreldrene til Nadia truet med å truet med å organisere en menneskejakt for å finne dem og hevne skammen som datteren hadde brakt over dem etter at hun ble en kristen.

Det nygifte paret hadde da henvendt seg til Høyesterett i Lahore og bedt om politibeskyttelse på grunn av truslene. Familien til Nadia hadde også satt frem trusler mot familien til Aleem Masih.

30.juli mottok Nadias familie et tips om at det kristne ekteparet skulle besøke en lege i Khaliqnager, som ligger i Youhanabad området, den kvelden. Øyenvitner forteller at faren til Nadia, Muhammad Din Meo, sammen med hennes brødre, omringet kjøretøyet ekteparet satt i, dro dem ut og tok dem til fange. De ble tatt med til en bondegård i nærheten.

Faren og brødre torturerte så de to med slag og med spark, og skjøt deretter Aleem Masih med tre skudd. Det ene skuddet rammet ham i ankelen, det andre i ribbenet og det tredje rett i ansiktet. Nadia ble skutt i magen. Ekteparet ble så etterlatt der. Aleem var allerede død, og de trodde at de også hadde tatt livet av Nadia, men hun overlevde.

Nadia ble i all hast brakt til hovedsykehuset i Lahore, hvor hun kjempet for sitt liv på grunn av de skadene hun hadde pådratt seg. Legene fjernet to kuler fra magen hennes. Utenfor sykehuset samlet det seg en stor mobb med illsinte muslimer som var bevæpnet. De ropte anti-kristne slagord, og de hedret faren og brødrene som ville hevne sviket mot Islam.

Også utenfor politistasjonen samlet det seg en lignende mobb. Politiet har på sin side reist tiltale mot Nadias familie. Hun blir nå presset av den muslimske mobben om å droppe saken.

La oss be for den unge enken, som nå trues på livet, ene og alene fordi hun ble en kristen og giftet seg med en kristen mann.

Musikken som bringer oss inn i stillheten

Når augustdagene glir over i en begynnende høst fyller den estiske komponisten Arvo Pärt 80 år. Det hører liksom sammen. Få har nemlig hjulpet så mange til å høre stillheten og føle taushetens mystikk, som han. Og høsten med sin fargeprakt, morgentåke, frostnetter og krystallklar luft inviterer oss inn i stillheten.

Arvo Pärt får oss til å sanse lyden, og skaper et indre landskap som hjelper oss til komme inn i den skapende hvilen og bli berørt av mysteriet.

Han har forklart sin musikk slik:

'Jeg har oppdaget at det er tilstrekkelig at det er om en enkelt tone spilles vakkert. Denne tonen, stillheten eller tausheten, beroliger meg. Jeg arbeider med et lite materiale, med en stemme, med to stemmer. Jeg bygger av enkelt stoff, av en treklang, av et bestemt tonekvalitet. De tre klangene i en treklang minner om klokker'.

Så har han han da også utviklet sin egen musikkstil som han kaller 'tintinnabuli' - klokkeklang, en særegen form for minimalisme inspirert av gregoriansk sang.

Arvo Pärt ble født i Paide i Estland 11.september 1935. Han var bare 14 år gammel da han skrev sine egne komposisjoner. I 1954 begynte han å studere musikk. Det var slett ikke enkelt under sovjet-kommunismen. Særlig utfordrende ble det for en som skapte komposisjoner som ikke passet inn under sovjetsystemet og som til og med var religiøst inspirert.

Han ble student ved Moskva konservatorium. I begynnelsen av 1970 årene ble Arvo Pärt medlem av Den russisk-ortodokse kirke. På grunn av problemene og utfordringene med de sovjetiske myndighetene emigrerte Arvo Pärt og familien til daværende Vest-Tyskland og bosatte seg i Berlin og har siden da bodd der. Etter Sovjetunionens fall og Estlands uavhengighet, tilbringer Arvo Pärt deler av året på sitt estiske landsted.

Flere av Arvo Pärt's komposisjoner er prekener! Svært gode sådanne!

Du kan lytte til noen av dem her:

arvo pärt silouans song: https://www.youtube.com/watch?v=9hB62OcC2Dk

Silencio: https://www.youtube.com/watch?v=O_GnWMH5MAQ

Magnificat: https://www.youtube.com/watch?v=TbxnnC22gwY