Bønn er først og fremst en tilstand

Bønn har sine ytre former, men har ikke nødvendigvis noe med sted å gjøre. Det kan være godt å ha et fast sted å be. Jesus snakket jo om lønnkammeret vårt, hvor vi lukker døren bak oss og er alene. Man kan også ha andre fysiske bønnesteder: en kirke, et sted inne i skogen eller langs et vann.

Men vi må ikke glemme at bønn først og fremst er en tilstand, og denne tilstanden gis oss ikke av seg selv. Den må opprettholdes. Indre fred og beslutsomhet kan så veldig lett bli forstyrret.

Bønn er heller ikke bare å holde ut en viss disiplin der vi forteller Gud alt vi ønsker og behøver. Det kan være godt å utøse sitt hjerte for Herren, men det kan være en slitsom øvelse å hele tiden snakke med Ham om våre behov - som om Han ikke kjenner til dem fra før.

Jeg gjentar dette for meg selv: Bønn er først og fremst en tilstand. Det handler om hjertets bønn, den bønn som fortsetter å be inne i meg. Det er en bønn som er blitt en del av meg, en som bes i takt med pulsslagene mine. For meg er det blitt Jesusbønnen, for andre kan det være andre bønner. Enkle i formen, som hjertets innerste rop. En av dem jeg også ber er denne:

"Kom og bo hos meg!"

Den gir uttrykk for en sterk lengsel hos meg, en hunger etter å lære å kjenne Gud enda djupere og fatte enda mer av Hans veier. Hjertets bønn kan ta mange former og kretse om bestemte behov - men den er alltid der, i oss, enten vi ber bevisst, arbeider eller sover. For meg er det blitt så stort dette at Gud har lagt evigheten ned i våre hjerter. Det er lengselen. Lengselen etter Ham.

Det er en bønn som ikke holdes oppe av viljen, men av hele vårt indre menneske.

På maleriet ser vi Serafim av Sarov på vei fra sitt eneboersted til klosteret.

Kvinner tar bønneansvar i Russland

Baptistkvinnenes Verdensbønnedag ble arrangert 31. oktober. I Moscow Central Baptist Church var Aleksandra Varenitsa, Maia Solovieva og Raya Kuznetsova, sammen med mange av kvinnene i menigheten for å be. Hvert år blir dagen forberedt av en av medlemsunionene i Baptistenes Verdensallianse. I år var det baptistkvinner fra den nord-amerikanske unionen som hadde laget materialet som ble brukt.

Om to dager, på lørdag, inviteres det til en ny bønnedag. Til denne inviteres spesielt mødre, og denne gang er det barna og skolene i Russland som blir gjenstand for forbønn. Over alt i Russland vil baptistkirkene åpnes denne lørdagen for at mødre kan komme sammen for å be for barna sine, for skolene og for alle de utfordringer barn og ungdom står overfor i det moderne samfunnet. Noe å tenke på for oss i Norge også?

Baptistpastor oppsøkte moskeen ved Fort Hood for å fortelle muslimene at Jesus elsker dem

Pastor Jerry Jewell (bildet) i Living Hope, en baptistmenighet knyttet til Sørstatsbaptistene opplevde at Gud talte til ham dagen etter den forferdelige massakren i Fort Hood. Living Hope er en menighet i byen Killeen, og ligger rett ved siden av Fort Hood. Flere av soldatene ved Fort Hood og deres slektninger tilhører denne menigheten. Tiltalen var overraskende. Han skulle gå til The Islamic Community Center i Killeen for å fortelle muslimene som oppholdt seg der at Jesus elsker dem! Det var til denne moskeen at massemorderen Nadal Malik Hasan gikk samme morgen som massakren fant sted.

Det var med blandede følelser at pastor Jewell dagen etter at Nadal Malik Hasan skutt og drept 12 amerikanske soldater og en sivil, og forårsaket at et ufødt barn hadde mistet livet, og såret 29 andre, kjørte til moskeen. Han hadde opplevd at Den Hellige Ånd klart og tydelig hadde sagt: "Gå og besøk dem!" Etter at en venn hadde ringt og fortalt pastor Jerry Jewell at han hadde opplevd den samme tiltalen, og at den gjaldt pastor Jewell, tok han dette som en bekreftelse.

Pastor Jewell hadde besøkt moskeen et år tidligere, men dette var annerledes. Budskapet han opplevde at han skulle formidle var dette: "Jesus Kristus elsker dere og Han ønsker å frelse dere. Og det er årsaken til at jeg er her."

Da han kom frem til moskeen så han at det var mye politi og presse utenfor. Han ble stanset av en politimann som spurte om han var medlem av moskeen. Da svarte Jewell:

"Nei, jeg er baptistpastor, men jeg ønsker å besøke de som er i moskeen for å se hvordan de har det i dag."

Han ble sluppet igjennom sperringene og ble godt tatt imot av de som befant seg inne i moskeen.

Pastor Jewell sier: "Jeg tenker at den beste måten å holde noen borte fra å gjøre andre noe vondt er å bringe dem til Kristus. Hvis vi hater muslimene fornekter vi Kristus."

I moskeen traff pastor Jewell en ung mann som spurte ham: "Er du medlem her?" Til det svarte Jewell at han var pastor i en baptistkirke. Den unge mannen ba om å få visitkortet til Jewell og sa: "Jeg vil besøke kirken din". Lørdag ringte den unge muslimen for å si at han var forhindret fra å komme til kirken på søndag, men at han ville komme senere:

"Jeg er spent på om han dukker opp," sier pastor Jewell.

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 6

Her følger sjette artikkel i serien om hvordan vi blir stående i prøvelser, med utgangspunkt i Jakobs brev kapitel 1. Vi ser nærmere på bønnens betydning når troen prøves. Jeg oppfordrer deg til å lese de foregående artiklene før du leser denne, om du ikke alt har gjort det. Denne artikkelen bygger nemlig på noen forutsetninger som er lagt i de øvrige artiklene:

Gud gjør ikke forskjell på folk, Han er barmhjertig og nådefull overfor alle mennesker, og er rede til å hjelpe alle dem som søker Ham av et ærlig og oppriktig hjerte.
Jakob skriver til de som Kristi brødre gjennom troen. Det er synden som skiller Gud og mennesker fra hverandre, og det eneste som kan fjerne denne barrieren er Kristi blod.

"Og etter loven blir nesten alle ting renset med blod, og uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse. Derfor var det nødvendig at etterligningene av de himmelske ting ble renset med slike offer, men de himmelske ting renses selv med bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en Helligdom, som er gjort med hender, som er et bilde av Den sanne Helligdom, men inn i selve Himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, ikke slik at Han skulle ofre seg selv flere ganger, slik øverstepresten går inn i Det Aller Helligste hvert år med en annens blod. Da måtte Han ha lidt mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå, en gang ved tidsalderenes slutt, er Han åpenbart for å ta bort synden ved å gi seg selv som offer. Og slik som det er bestemt for menneskene èn gang å dø, og deretter dom, slik ble Kristus ofret èn gang for å bære manges synder. For dem som venter på Ham med iver, skal Han vise seg for andre gang, uten å bære synd, til frelse." (Hebr 9,22-28)

"Derfor søsken, har vi frimodighet til å gå inn i Helligdommen, ved Kristi blod." (Hebr 10,19)

En synder som ikke er frelst kan ikke forvente at Gud vil svare hans bønner så lenge han avviser Guds frelse i Kristus Jesus.

At Gud er nådig og barmhjertig betyr ikke at han tilbyr en betingelsesløs nåde. Han stiller krav om tro:

"Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden. For det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren." (Jak 1,6-7)

Gud stiller også krav om at vi omvender oss:

"Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg." (Apgj 17,30)

Gud gir fritt. Han gir til alle som trenger det og som går igjennom prøvelser. Gud refser oss ikke for å komme til Ham som trengende syndere og som ber om Hans hjelp, men Han irettesetter oss for vår vantro og våre harde hjerter. Se Mark 16,14. Han irettsetter oss også for ikke å ville omvende oss:

"Så begynte Han å refse de byene der størstedelen av de kraftige gjerningene Hans hadde skjedd, fordi de ikke ville omvende seg." (Matt 11,20)

(fortsettes)

Baptister gir trøst og forbønn til ofrene av Fort Hood masakren

Mange baptister har engasjert seg sterkt for å hjelpe de som er berørt av den grusomme masakren i Fort Hood nylig. Det er gitt praktisk hjelp, og mange samtaler er blitt ført både av baptister som tjener som kapellaner i det amerikanske forsvaret, og av menighetsmedlemmer. Mange har fått praktisk hjelp i forbindelse med forberedelser til de mange begravelsene.

8. november holdt First Baptist Church i Killeen en forbønnsgudstjeneste for hele byen, og mer enn 500 mennesker, deriblant guvenør Rick Perry (R), deltok. Pastor Randy Wallance (bildet) sa i den forbindelse at selv om ingen i forsamlingen var direkte berørt eller noen av medlemmenes slektninger, så var disse grusomme drapene noe som berører alle.

Under forbønnsgudstjenesten fikk folk anledning til å gi utløp for sine følelser. Det ble gjort forbønner for alle som hadde mistet noen av sine kjære, eller var berørt på en eller annen måte. Forbønn fikk også alle som drev med oppfølgingsarbeidet, enten det var etterforskere, leger, sykepleiere og psykologer.

Flere av de som er direkte berørt av tragedien har gitt uttrykk for at de har satt stor pris på den omtanken og varmen og forbønnen de har fått fra engasjerte mennesker som baptistene i Killeen virkelig er.

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 5

I noen artikler har vi sett nærmere på betydningen av Guds ord, og av tålmodighet, om vi skal bli stående i prøvelser vi opplever. I denne artikkelen skal vi se nærmere på bønnens betydning når troen settes på prøve. Utgangspunktet er det første kapitlet hos Jakob.

3. Be

"Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham." (Jak 1,5)

Den visdommen som nevnes her er nødvendig om vi skal gå gjennom prøvelser på en skikkelig måte. Legg merke til at den hjelp vi trenger for å gå gjennom prøvelser er ikke styrke, men visdom! Og denne visdommen er tilgjengelig for oss gjennom bønn. Dette er den visdom som gjør at vi forstår hva Guds løfter innebærer og hva Hans Ord sier om den situasjonen vi befinner oss i, om hvordan vi skal handle og hvilke avgjørelser vi skal ta.

Den anerkjente bilbellæreren Matthew Henry sier følgende om dette:

"Vi skulle ikke be så mye om at Gud skulle ta vekk en lidelse eller prøvelse som visdom til å kunne bruke den rett. Og hvem er det vel ikke som ønsker seg visdom under de prøvelser en møter, som kan rettlede og bedømme det som skjer på en rett måte ... Å være vis i vanskelige tider er en spesiell gave fra Gud, og det er Ham vi må søke for å få den."

I neste artikkel skal vi se nærmere på de som får svar på en slik bønn.

(fortsettes)

Bildet viser to som ber for Sibir, et område av Russland som har vært hardt prøvet. Hit sendte kommunistene mange kristne som led forferdelig i arbeidsleire.

Vern om ditt indre liv

Jeg har tenkt en del på det apostelen Paulus skriver om 2.Kor 12, om hans svært så personlige vitnesbyrd. Han forteller der om noe som hendte for 14 år siden. Og det er ikke småtterier det som skjedde heller.

Noen ganger tror vi helt feilaktig at alle tanker bør uttrykkes, alle visjoner deles og alle drømmer tenkes høyt. Vi tror at alt som skjer i vår indre verden, straks skal deles med andre.

Her har jeg tråkket feil mange ganger. I min iver har jeg delt med andre ting som har vært og er hellig og privat. Reaksjonene har vært forskjellige, men som oftest annerledes enn jeg hadde tenkt. Mens jeg har vært begeistret, har reaksjonen hos den jeg har fortalt det til vært heller kjølig. Hvorfor? Fordi mottakeren ikke nødvendigvis klarer å få med seg hvor sterk og intens min opplevelse har vært, og heller ikke har hatt del i alle de bakenforliggende tingene som har skjedd i forkant av den erfaringen jeg har gjort. Vi snakker simpelthen ikke samme språk.

Henri Nouwen har ved en anledning sagt følgende: "Taushet er den disipin som vokter Guds flamme i oss og holder den ved like."

Det er noe å ta med seg.

Det er i stillheten i vårt eget indre at vi best kan hegne om våre tanker. Vi trenger derfor å ta vare på vårt indre liv. Jesus advarte oss om å kaste perler for svin. Det høres jo ganske hardt ut å si noe slikt, men om du har delt noe av din indre verden med andre, og møtt deres reaksjoner i form av latter, underlige og sårende kommentarer, kanskje sågar advarsler, så forstår du at det var dumt av deg å dele med denne personen noe vedkommende ikke har forstand til å forstå dybdene av.

Det er ikke egoistisk å dyrke stillheten og oppsøke den. Tid brukt på Jesus er aldri bortkastet. Vern om ditt indre liv!

Det eldgamle korset

Det ble en del diskusjon om betydningen av Jesu død på Golgata kors i forbindelse med en artikkel som ble publisert i går. Denne sangen er en av mine favorittsanger, som jeg stadig vender tilbake til. Den sier noe om Jesu soningsdød, og om korsets evige betydning.

"Jeg ønsker ikke å klamre meg til et kors"

Nå er det vel ikke overraskende at liberale teologer fornekter det meste av sann kristen tro, men her om dagen leste jeg noe som likevel fikk meg til å stusse. Vedkommende skrev: "Jeg ønsker ikke å klamre meg til et kors..."

Jeg tenker: Hva bygger du din tro på da?

Er det mulig å fjerne korset og korsets innhold og likevel påstå at man bekjenner seg til den kristne tro?

Neppe.

Korset er stedet der Jesus gav sitt liv, der vi ble forsonet med Gud, der veien ble åpnet like inn til Faderens trone. Uten korset er veien til Gud stengt.

Den sanne apostoliske lære er denne: "For ordet om korset er en dårskap for den som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom og de klokes klokskap vil Jeg gjøre til intet. Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er en forsker i denne tidsalder? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap? For siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Gud ved din egen visdom, var det også Guds rådslutning å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap. For jøder ber om tegn, og grekere søker etter visdom. Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for grekere en dårskap." (1.Kor 1,18-23)

Det er interessant å se hvilken sammenheng apostelen Paulus setter ordene om korset. Disse teologene påberoper seg jo å være så vise, ja noen av dem mener seg å vite mer enn det Jesus gjorde! De støtter seg til såkalte lærde menns verker, til ulike slags tankebygninger og taler nedsettende og foraktelig om enkle kristne som holder seg til den apostoliske lære. De har jo ikke lest så mye som dem. Spørsmålet er om disse liberale teologene har forlest seg! Apostelen Paulus var redd for at de kristne i Korint skulle vende seg bort fra den enkle troskapen mot Kristus:

"Men jeg frykter for at slik som slangen forførte Eva med sin list, slik vil også tankene deres bli fordervet og drevet bort fra den enfodlige troskap mot Kristus." (2.Kor 11,3)

Hva var det som fikk Eva til å falle?

Jo, hun tvilte på hva Gud hadde sagt. Djevelen spør: Har da Gud virkelig sagt?

Den gang som nå handler det om å ta Gud på ordet! Ikke djevelen.

En kristen tro uten korset er ingen kristen tro.

Broder Andreas: Vi burde oppsøke de ortodokse kirkene for å sitte ved deres føtter for å lære

Helgebidraget til Dagen/Magazinet, Velsignet Helg, hadde i går et intervju med broder Andreas (det lille bildet), hvor han kommenterer utviklingen i Øst-Europa etter Murens fall. Det er absolutt et intervju verd å lese. Broder Andreas peker på den forvirringen som oppstod da grensene ble åpne og vestlige kristne kom for å drive sin virksomhet. Disse vestlige kristne, som representerte ulike protestantiske misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn "eksporterte splittelse", sier broder Andreas.

Broder Andreas kommenterer også forholdet mellom de protestantiske kristne og Den ortodokse kirke, og det han sier i denne sammenhengen burde mange tenke nøye igjennom:

"I stedet for å forkynne for ufrelste, har man 'stjålet sauer" fra Den ortodokse kirke... Man hører ofte at evangeliske kristne hevder at Den ortodokse kirke i de gamle sovjetlandene ikke forkynner evangeliet. Men hvis det virkelig er sant at den russisk-ortodokse kirke ikke forkynner evangeliet, hvordan har det seg da at kirken har vært der i tusen år? Det kan ikke sies om de lutherske kirkene, de evangeliske, de karismatiske eller pinsevennene - det kan bare sies om Den ortodokse kirke."

Broder Andreas mener at vi kan se akkurat den samme tendensen i Midt-Østen i hvordan de evangeliske oppfører seg overfor de tradisjonelle kirkene:

"Vi glemmer at vi er nykommere og oppfører oss som om vi sitter på hele sannheten. Istedet burde vi oppsøke de ortodokse kirkene for å sitte ved deres føtter. Vi må være ydmyke og villige til å lære."

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 4

I den forrige artikkelen så vi nærmere på betydningen av tålmodighet i kampen for å stå seirende i prøvelser. Vi skal fortsette litt med å snakke litt mer om tålmodighet.

2. Tålmodighet kommer ved å se hen mot tiden som ligger foran. Dette ser vi klart når vi leser Rom 8,23-25: "Ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi stønner med oss selv og venter med iver på barnekåret, vår kropps forløsning. For i dette håpet ble vi frelst, men et håp som blir sett, er ikke lenger noe håp. For hvorfor håper en fortsatt på det en ser? Men hvis vi håper på det vi ikke ser, lengter vi etter det med utholdenhet (tålmodighet)."

3. Tålmodigheten må overlates til å utføre det den skal. Vi kan gjøre Den Hellige Ånd sorg og vi kan utslokke den (Ef 4,30 og 1.Tess5,18-19). Vi kan motsette oss Guds gjerning ved å nekte å akseptere den prøvelsen som Han har sendt i vår vei. Det er mulig å la prøvelsen gi oss noen fordeler, men likevel ikke alle de fordelene som var Guds intensjon med å sende den. Ved å klage på de omstendighetene man befinner seg i motsetter man seg Gud som har sagt at "alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning." (Rom 8,28). Jødene gjorde dette da de var tørste (2.Mos 17,1-2), og da de lengtet etter kjøttgrytene i Egypt (4.Mos 11,4-6 og v.10 og 31-34) og når de var redd for kjempene i landet. (4.Mos 14,1-2 og v.26-27)

(fortsettes)

Lytt til dette alvorlige og viktige budskapet

Paul Washer - Tio Anklagelser Mot Den Moderna Kyrkan (Svensk Text) from Daniel Lundgren on Vimeo.

Det skulle ta 40 år før svensk TV viser dåp med full neddykkelse

Det er jo gledelig - men det skulle gå hele 40 år (!) før svensk TV viser dåp med full neddykkelse etter nytestamentlig mønster på TV.

Søndag overføres den første gudstjenesten i en serie på fire gudstjenester fra Pinsekyrkan i Uppsala (det lille bildet). Det er først i gudstjenesten som sendes 2.advent at dåpshandlingen forrettes. I en tid hvor det er spørsmål om hvordan svenske baptister vil forholde seg til sitt dåpssyn, ved at det foreligger planer om en sammenslutning med Metodistkyrkan og Missionskyrkan, er det gledelig at svenske pinsevenner holder fast ved det baptistiske dåpsynet. Og at svenske TV-tittere nå får muligheten til å se mennesker som har kommet til tro, lar seg døpe.

Pinsekyrkan i Uppsala er inne i en tid hvor de ser mange komme til tro. Det er gledelig.

Siden mange i Norge har muligheten til å se svensk TV burde dette være noe flere kunne få med seg. Følg med i avisenes programoversikt for sendeskjema.

Se denne artikkelen i Dagen:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=192094

Hva er menigheten slik en anabaptist ser den? Del 3

Her følger det fjerde punktet i hvordan anabaptister ser som kjennetegn på den menighet som lever i tråd med de nytestamentlige forbildene. Jeg regner med at flere av bloggens lesere vil være uenig i noen av konklusjonene i denne fjerde delen, så det kunne være interessant å høre motargumenter basert på Skriften!

4. En forsamling i følge Skriften er adskilt fra staten.

En forsamling tro mot Den Hellige Skrift vil adlyde Gud selv om myndighetene krever av dem at de ikke skal det. Vi er befalt til å respektere vår øvrighet.

"Gi alle det dere skylder dem, skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, frykt den som skal vises frykt, og gi ære til den som skal ha ære." (Rom 13,7)

"Vis alle ære! Elsk brodersamfunnet! Frykt Gud! Vis kongen ære!" (1.Pet 2,17)

Vi skal be for myndighetene:

"Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser." (1.Tim 2,1-3)

Vi skal også betale vår skatt og stiller ikke spørsmålstegn ved hva myndighetene skal bruke pengene til: "Derfor betaler dere også skatt. For de som hele tiden yar seg av nettopp dette, er Guds tjenere." (Rom 13,6) Vi underordner oss også styresmaktene så langt det er mulig for oss uten å komme på kant med Guds befalinger: "Hvert menneske skal underordne seg de styrende myndigheter. For det er ingen øvrighet uten at den er av Gud, og de myndighetene som finnes, er innsatt av Gud ... Derfor må dere være underordnet, ikke bare på grunn av vreden, men også for samvittighetens skyld." (Rom 13,1 og v.5) "Minn dem om å være underordnet under styresmakter og myndigheter, å adlyde, å være rede til enhver god gjerning." (Tit 3,1)

Men vår første lojalitet er til Gud, og vi må først og fremst lyde Gud fremfor mennesker hvis disse er uenige med hverandre: "Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om." (Apgj 4,19) "Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: Vi skal lyde Gud mer enn mennesker." (Apgj 5,29)

I mange land er kristne under et kolossalt press for å ta del i politiske begivenheter og handlinger, eller for å gi støtte til en politisk gruppe. Men Det nye testamente lærer oss at den kristne menighet og staten er to vidt forskjellige størrelser. Det viser oss -som de skriftstedene vi har sitert fra Romerbrevet - at menigheten og staten har adskilte og uforenelige oppgaver. På grunn av dette kan ikke kristne ta del i en regjerings handlinger. Dette innebærer at man ikke kan stemme ved valg, delta i politiske mønstringer, støtte politiske partier eller agitere for regjeringens reformer.

En forsamling som følger Skriften vil lære og praktisere at stat og kirke er adskilte størrelser.

Martyrspeilet - en tidløs klasikker fra 1660

En nesten 350 år gammel bok selges fortsatt i store antall verden over. Boken det er snakk om er "Martyrs Mirrior" (Martyrspeilet), en tidløs klasikker om forfølgelsen til tusenvis av kristne fra aposteltiden og til og med det 16 århundre, med særlig vekt på anabaptistene. Mange av disse endte opp som martyrer.

Boken ble første gang trykket i 1660 i Holland av Thieleman J. van Braght for å styrke de troende under forfølgelsene. "Marryrs Mirror" har en oversikt over hele 4000 kristne som er torturert og drept. I tillegg til deres livshistorier, inneholder boken også sanger, brev og bønner samt noen illustrasjoner av den hollandske kunstneren Jan Luyken.

Dette er en bok jeg absolutt kan anbefale. Dessverre finnes det ikke på norsk.

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 3

Her følger tredje del av tekstgjennomgangen av Jakob 1. Den handler om tålmodighet. Ikke det jeg har mest av, så for meg er dette veldig aktuell undervisning!

"... for dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet, Men tålmodigheten må vise seg i moden gjerning, for at dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe." (Jak 1,3-4)

Tålmodighet er altså viktig om vi skal kunne gå ut av prøvelser seirende. Vi må være tålmodige og la Gud fullføre sin vilje i den situasjonen vi befinner oss i. Vi må akseptere at vi blir prøvet. Jakob nevner ordet tålmodighet syv ganger i brevet han skriver, så det må også vært en viktig lekse for ham selv å lære.

I 2.Tess 1,4 ser vi at tålmodighet og tro hører sammen, du kan ikke ha den ene uten den andre. Hvis du har tro så vil du også ha tålmodighet i prøvelser, og har du tålmodighet er det fordi du har tro: "Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, på grunn av deres tålmodighet og tro i alle deres forfølgelser og trengsler, som dere holder ut i."

La oss se litt nærmere på hvordan vi kan få og ha tålmodighet:

1. Tålmodighet kommer gjennom Skriften.

"For alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi skal ha håp ved den tålmodighet og trøst som Skriftene gir. (Rom 15,4) Vi vet også at Rom 10,17 forteller oss at: "troen kommer av det en hører og det en hører kommer ved Guds ord." Står vi på Ordets klippegrunn så vet vi at prøvelser vil resultere i velsignelser hvis vi forblir i Guds vilje, og bevæpnet med denne visdommen så kan vi utøve tålmodighet og vente på Gud til at Han gjennomfører sin vilje.

Det er derfor svært nødvendig når vi gjennomgår prøvelser at vi forblir trofaste mot Guds ord og holder oss til Guds ord. Djevelen vil gjøre oss mismodige og få oss til å stoppe å lese Guds ord, og han vil legge alle slags hindringer i veien for at vi skal gå til menigheten vi tilhører for å høre Guds ord forkynt. Det dummeste vi kan gjøre er å gi etter for de fristelsene han sender i vår vei slik at vi trekker oss unna Ordets forkynnelse, og den daglige bibellesningen - for det er gjennom Guds ord at vi erverver oss seieren!

Så hold deg til Guds ord og til Hans løfter!

(fortsettes)