torsdag, mars 14, 2024

Guds hvisken

I morges skjedde noe unikt. Mens jeg ba og tok nattverd, begynte jeg å synge noen gamle lovsangsrefreng. Etter at jeg hadde sunget flere refrenger, prøvde jeg å synge en sang hvis tekster jeg bare husket delvis.

Vanligvis ville jeg bare gå videre til neste sang som er lagret i minnet mitt, men denne gangen stoppet jeg opp og ba: «Herre, hjelp meg å huske sangen.» Så snart jeg sa det siste ordet i bønnen min, hørte jeg noen synge refrenget jeg hadde glemt. Det ble sunget som en hvisking, "Hellig, Herre, Allerhelligste Herre, du alene..." Jeg ble med på den som sang og var i stand til å huske hele sangen.

Dette var ikke en joggetur i minnet som husket de glemte tekstene som dukket opp. Det jeg fikk lov til å høre, tror jeg, var himmelen tilbedelse. Da jeg hørte sangen bli sunget fra en annen dimensjon, følte jeg en sterk bekreftelse med Åndens rike. Den forbindelsen hevet seg over alt vi ser skje i verden. Det bekreftet en større realitet av hva som skjer i Ånden når vi navigerer i denne farefulle tiden i menneskets historie.

Det vil være i vårt ønske om å følge Gud og tilbe ham at hans hvisking vil bli åpenbart. Denne morgenen ble et gap mellom riker brutt, og en forbindelse ble opprettet. Spør og han vil svare på dine bønner, ikke alltid i vinden, jordskjelvet eller ilden, men i Guds hvisking som lar oss vite at vi ikke er alene. Denne morgenen skjedde noe unikt. Mens jeg ba og tok nattverd, begynte jeg å synge noen gamle lovsangsrefreng. Etter at jeg hadde sunget flere refrenger, prøvde jeg å synge en sang hvis tekster slapp meg unna.

Vanligvis ville jeg bare gå videre til neste sang som er lagret i minnet mitt, men denne gangen stoppet jeg opp og ba: «Herre, hjelp meg å huske sangen.» Så snart jeg sa det siste ordet i bønnen min, hørte jeg noen synge refrenget jeg hadde glemt. Det ble sunget som en hvisking, "Hellig, Herre, Allerhelligste Herre, du alene..." Jeg ble med på den som sang og var i stand til å huske hele sangen.

Dette var ikke en joggetur i minnet som husket de glemte tekstene som dukket opp. Det jeg fikk lov til å høre, tror jeg, var himmelen tilbedelse. Da jeg hørte sangen bli sunget fra en annen dimensjon, følte jeg en sterk bekreftelse med Åndens rike. Den forbindelsen hevet seg over alt vi ser skje i verden. Det bekreftet en større realitet av hva som skjer i Ånden når vi navigerer i denne farefulle tiden i menneskets historie.

Det vil være i vårt ønske om å følge Gud og tilbe ham at hans hvisking vil bli åpenbart. Denne morgenen ble et gap mellom riker brutt, og en forbindelse ble opprettet. Spør og han vil svare på dine bønner, ikke alltid i vinden, jordskjelvet eller ilden, men i Guds hvisking som lar oss vite at vi ikke er alene.

- Garris Elkins/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

 

onsdag, mars 13, 2024

Ta kontroll på pusten - bønn som smertelindring


 "Ta kontroll på pusten!", sa legen til meg da jeg gikk i terapi for smertelindring. Da kom jeg til å tenke på den gaven som kom til meg da jeg ble introdusert for Jesusbønnen en eller annen gang på 1980-tallet. Ordene: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder, lærte jeg å be på inn og utpust av en russisk-ortodoks munk. Siden har denne bønnen vært min følgesvenn. Jeg har også skrevet bok om den. Da legen hørte om det, sa han: "Hvorfor ikke bruke Jesusbønnen som smertelindring!" Sa legen, som selv ikke trodde på Jesus.

Så har jeg gjort det når smertene er store på grunn av Parkinson. 

Så har jeg bedt den på gresk, da med ordene: "Kyrie Eleison!" Det har jeg gjort, særlig på dager med intense smerter, da jeg ikke har orket å uttale alle ordene.

Nå nylig har jeg blitt introdusert til å be ordet: "Jahve", også på inn og utpust. Tenk å be Guds navn med pusten din. Navnet inneholder jo alt hva Gud representerer. I 1.Mos 2,7 leser vi følgende: "Og Herren Gud formet mannen av støv fra marken og blåste livsånde inni hans nesebor, og mannen ble til en levende skapning." Nå har jeg prøvd å be navnet Jahve, på inn og utpust, som smertelindring og det fungerer! 

tirsdag, mars 12, 2024

Viktige komponenter i utrustningen av Herrens hær


 Det er minst tre hovedkomponenter som er nødvendige for å utruste Herrens fremvoksende hær for dagene som kommer: åpenbarende innsikt; åndelig salvelse; og guddommelig formidling.

Som foredragsholder er en av de mest meningsfulle kommentarene vi kan motta fra noen: "Jeg føler at jeg kunne lytte til deg snakke i timevis!" Det er ikke nødvendigvis fordi personen er veltalende eller har en god beherskelse av språket. Normalt er det bare vanlige mennesker som har oppnådd en "åndelig salvelse" som deler sin "åpenbarende innsikt", og personen mottar en "guddommelig formidling." Du mater sjelen deres, og det virker som om de kunne lytte i timevis.

Herren Jesus har lagt veien for oss til å bli salvet slik han var. Han sa: "Herrens Ånd er over meg for han har salvet meg!" Uansett hvilken gave vi har, er det "salvelsen" som forsterker den og får gaven til å blomstre og bli fruktbar gjennom åndelig formidling.

Derfor er vår søken etter stor/klar åpenbaringsinnsikt (i Guds Ord og plan) med Åndens salvelse som frigjør fruktbar formidling.

- Paul Keith Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, mars 11, 2024

Lev i lyset


 Lyset symboliserer alt det gode i livet. Gud visste at vi ikke kan leve uten lys. Derfor var dette det første han sa når han skapte himmelen og jorden: "Bli lys!" Og det ble lys. Gud så at lyset var godt (1.Mos 1,3-4).

Også vi mennesker ser at lyset er godt. Derfor leter vi alltid etter det. Dessverre leter vi ofte på feil sted.

På første dag i skapelsen skilte Gud lyset fra mørket. Likevel ser vi ofte ikke forskjellen. Vi forveksler disse to og ser lyset som mørke og mørket som lys.

Vi har ikke lenger klar visshet om noe. Det er kommet så langt at vi nesten skammer oss hvis vi mener at vi har klare, entydige svar på livets spørsmål. Noen mener at det modigste er å leve med tvilen. Og noen driver toleransen så langt i etiske og religiøse spørsmål at de ikke lenger ser noen grense mellom sant og usant. De tror at alt er like bra.

Er menneskeheten i ferd med å føre skaperverket til begynnelsens kaos? Gud har trukket skarpe og klare grenser mellom lys og mørke. Men mennesker som ikke lenger lytter til Gud, kan ikke skille mellom dag og natt, godt og ondt, høyre og venstre.

Likevel er lyset der, uavhengig av menneskenes forvirring. Og lyset gir seg selv til den som vil ta imot. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 81

søndag, mars 10, 2024

Sann frihet


Når du stadig velger Gud og hans vilje i stedet for å følge dine egne lyster, da er du virkelig fri. Det er ikke dine egne veier som fører deg til friheten, men de veiene som Gud har lagt ferdig for deg.

Å kunne velge mellom godt og ondt er en begrenset og ufullkommen frihet. Gud kan ikke velge mellom godt og ondt, likevel er han fullkomment fri. Den fullkomne friheten er å alltid kunne velge å gjøre det gode.

Den som lever forsonet med Gud og er helt åpen for Den Hellige Ånd, kjenner seg ikke tiltrukket av det onde. Et slikt menneske investerer hele sin kapasitet og alle sine evner i å si  ja til det gode som Gud vil.

Når Guds Ånd får herske i deg, er ikke loven en byrde som tynger deg og hindrer deg. Da unngår du ikke det onde fordi det er forbudt, og du gjør ikke det gode fordi det er påbudt. En indre kraft driver deg til å gjøre alt det Gud vil. Du blir så fascinert av Gud at alt annet mister sin glans.

Alt ditt strev rettes inn på at du selv og alle mennesker skal finne igjen den herlige friheten som ligger i umiddelbar lydighet mot Gud. Dette målet kan du minne deg selv om når det av og til kjennes kjennes tungt å følge Guds vilje. Byrden din blir mye lettere  hvis du vet at den fører deg nærmere friheten.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 84

lørdag, mars 09, 2024

Etterfølgelsens mange spørsmål


 Jeg lar meg utfordre av noen spørsmål for tiden. Jeg må være ærlig å si at jeg har ikke noe godt svar på noen av dem. Jo, jeg kan gi et standardsvar, men jeg vil gå djupere og nullstille meg. Et av disse spørsmålene er:

Hva innebærer det å følge Jesus i dag? I denne fasen av livet mitt?

Og hva koster det?

Noen ganger er det svært viktig å stille så grunnleggende spørsmål. Det er det for meg nå. For jeg vil leve helt for Jesus, at Han skal være Herre og sentrum i livet mitt. Hvor tar veien meg? Parkinson tar stadig større deler av kroppen min, men den er ikke herren i livet mitt. Den skal ikke få lov å bestemme. Men hva innebærer det å følge Jesus når kroppen svikter?

Se det, det skal jeg finne ut av i tiden framover. Hva med deg? Hva innebærer det for deg å følge Jesus?

fredag, mars 08, 2024

Vi er på vei framover!


 Jeg klarer ikke å slippe tak i noe som bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize sa ved en anledning. Det er den nye kommunitetslederen bror Matthew som siterer grunnleggeren i et intervju med Peter Halldorf: "Vi er ikke i mål ennå." "Dette gjelder alt kristent liv," sier bror Matthew og legger til, her i min oversettelse: "Stabiliteten handler fremfor alt om vår tro, selv om troen også har sine daler og høyder. Men ettersom Kristus er veien er han alltid foran oss. Vi er hele tiden på vei mot ham, men han går foran. All den stund vi tror at vi har nådd fram begynner stagnasjonen. Det ligger en utfordring i det, for vi søker alle trygghet, vi vil ha det bekvemt. Men spenningene er også kreative. Når noen av oss brødre nylig møtte pave Frans, sa han: "En del mennesker sier at Den Hellige Ånd kommer med fred. Ja, det gjør han, men Den Hellige Ånd forstyrrer oss også!"