fredag, juli 19, 2019

Klagestorm mot NRK

Så langt har over 60 personer sendt inn klage til Kringkastingsrådet på bakgrunn av min bloggartikkel om jødehetsen i NRK. I tillegg er bloggartikkelen delt 18 ganger. Det betyr at antallet klager mest sannsynlig er langt høyere. Et så høyt antall blir betegnet av NRK som en klagestorm. Og det skulle bare mangle når NRK faller till et virkelig bunnivå.

Og jeg er heldigvis ikke alene om å sende klage til NRKs redaksjoner og til Kringkastingsrådet. Det er mange.

Vi stiller oss solidariske med Norges ca 2000 jøder og protesterer mot at landets statskanal fremmer jødehets og jødehat.

Nå er det nok. Vi skal ikke finne oss i alt.

Fortsett å sende inn klager til Kringkastingsrådet.

Bruk skjemaet du finner her:
https://www.nrk.no/informasjon/kringkastingsradet-1.7960576

Leve langsomheten

Det er noe som ikke vil slippe tak i meg! I går var det minnedagen til Abba Pambo (303-373), som hører til den første generasjonen ørkenfedre, de som ble påvirket av vekkelsen på 300-tallet og Antonios den store, og søkte ødemarkene for å be og leve i stillhet.

Det som jeg ikke klarer å gi slipp på er denne historien: Den åndelige veilederen til abba Pambo ga ham et ord fra Salme 39: 'Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med tungen.' (v.2) Pambo hadde da svart: 'Det er nok for i dag', og så gikk han sin vei for å tenke over ordet. Seks måneder senere kom han tilbake for å fortsette undervisningen!

Da går du på djupet!

Jeg har fått mer og mer tro på den langsomme bibellesningen. Den lesningen som ikke handler om hvor mye du rekker med å lese, men den dvelende, betraktende lesningen, den lesningen som ikke handler om at du skal tilegne deg kunnskap, men kjennskap. Det tar tid. Vi trenger tid til å grunne på Guds ord.

Da Abba Pambo en gang fikk besøk av patriarken Theofilos av Alexandria, ba brødrene ham si noe til erkebiskopens oppbyggelse, hvorpå Pambo skal ha sagt:

'Hvis han ikke blir oppbygget av min taushet, så blir han ikke oppbygget av min tale heller.'

Det gir meg noe å tenke på.

torsdag, juli 18, 2019

Hans Rogstad 80 år


En hedersmann i Guds rike, Hans Rogstad (bildet), fyller 80 år i dag. Det er absolutt verd å markeres. I mer enn 20 år var Hans Rogstad pastor for Oppdal Kristne Senter, før han overlot roret til sønnen, Geir Morten Rogstad. Før det hadde Rogstad en mangeårig tjeneste i Det Norske Baptistsamfunn.

Hans Rogstad har vist en usvikelig troskap mot Guds ord, en evangelist i sitt hjerte og sin tjeneste, med stor nød for at mennesker skulle komme til tro. Sindig, kunnskapsrik, trofast, med stort samfunnsengasjement. Med rette kan han kalles en Åndens mann.

En mann med syn og hjerte for kristen enhet, mangeårig styremedlem i Norges Kristne Råd.

Og ikke minst en god kollega og venn!

Hans Rogstad er en mann jeg setter stor pris på. Takk for omsorg og kjærlighet og forbønn.

Gratulerer så mye med dagen! Må Herrens velsignelse hvile over deg!

NRK svarer på jødehetsen

Informasjonskonsulent Per Breivik i NRK Publikumservice svarer på jødehetsen og avslører med svaret sitt det utilslørte jødehatet i statskanalen.

"Dette er et satirisk program fra NRK sin  satireside, NRK Satiriks. Satire skal sette ting på spissen, og det gjøres i dette innslaget.

Poenget med denne sketsjen er bare at en mann får et ord i scrable som han absolutt ikke kan legge, selv om han da vinner spillet.

Vi valgte ordet jødesvin fordi det gjør litt vondt, og det så åpenbart er et ord man ikke kan legge. Vitsen ville ikke ha fungert hvis det var et mindre drøyt ord."

Så det var altså hensikten! AT DET SKULLE GJØRE LITT VONDT!

Det sier i grunnen alt.

I en tid med fokus på mobbing sørger statskanalen for at en liten minoritet skal ha det 'litt vondt'.

Nå er lavmålet nådd.

Finnes det ikke noen voksne mennesker igjen på Marienlyst som kan sette foten ned for denne nedrige sjikanen?

En bønn

Herre, Du som våker om natten, og som ikke slumrer om dagen -

vær hos de slitne
de som er redde
velsign de døende
gi hvile
gi ro
gi fred

velsign, for Ditt navns skyld,

- Bjørn Olav Hansen, 18/7-2019 (c)

Nå må vi våkne - jødehets i NRK

Nå gjelder det å være våken og handle! Etter at NRK tillater jødehets i sine programmer bør det bli en storm av reaksjoner mot statskanalen. Skriv til Kringkastingsrådet - bruk skjemaet i linken! Det tar deg noen få minutter. Din stemme gjelder og betyr noe. La jødene i Norge få vite at de har venner.

Saken er som følger:

NRK sin redaksjon Satiriks har produsert en video som viser en ortodoks jøde som spiller Scrabble. Motspilleren har ordet 'jødesvin' men legger ikke ut. Jøden sier: 'Vi er nok på litt ulike nivåer sånn rent mentalt.' Produksjonsselskapet Norske Grønnsaker som NRK har engasjert for å produsere disse filmsnuttene, oppfordrer på sin Facebook-side til å 'tagg en jøde'.

I en tid hvor norske jøder ikke våger å gå med religiøse symboler som kippa og Davidsstjerne av frykt for sjikane og vold, tillater NRK hets mot jøder. Det er ille. Det er krenkende.

Nå håper jeg du reagerer!

Send en melding til Kringkastingsrådet.

La dem på en vennlig måte få vite at dette finner vi oss ikke i. Antisemittismens stygge ansikt viser seg frem over alt. Dette skal vi ikke ha i NRK.

Her er linken:

https://www.nrk.no/informasjon/kringkastingsradet-1.7960576

Hvordan vet vi at vi er ydmyke?

'Hvordan vet vi at vi er ydmyke? Når Gud taler skjelver vi (Jes 66). Gud ser etter hjerter som skjelver ved Hans ord. Slike hjerter vil finne at Guds Ånd hviler over dem; de vil bli et hvilested for Den Allmektige.' 

- Francis Frangipane (bildet) i boken 'Holiness, Truth and the Presence of God.'

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en nedbrutt ånd og er forferdet over mitt ord." (Jes 66,2b)

"... som skjelver for Mitt Ord." (Bibelen Guds Ord)

onsdag, juli 17, 2019

Spiller det noen rolle?

Spiller det egentlig noen rolle hvordan vi sitter når vi kommer sammen for å feire gudstjeneste? Er det greit 'å kjøre buss' og se hverandre i nakken, slik de fleste gjør? Påvirker det vårt syn på hva menigheten er? Sier det noe om vår teologi?                       

Peter Hoover har sett litt nærmere på dette, og jeg oversatt og sammenfattet det til norsk.

På bildet ser vi foreldrene til Peter Hoover, Anson og Sarah Hoover utenfor møtestedet Dettweiler i Roseville, litt sør for byen Kitchener i Ontario, Canada i 2005. Det var siste gangen Peter besøkte sine foreldres hjem. De er nå hjemme hos Herren. Hans mor hadde laget i stand et måltid mat. Skyene på himmelen var blitt mørke, og det tordnet. Bare noen kilometer unna var en tornado på ferde. Etter måltidet dro gjennom Roseville, langs Indian Line, til Rainham.

Interiøret i møtestedet i Dettweiler ser slik ut. Legg merke til hvordan benkene er plassert. Huset er bygget av mennonitiske bosettere i Upper Canada sannsynlgvis på midten av 1800-tallet. Talerstolen er plassert litt på siden, ikke på midten.

Den samme sirkulære formen finner man igjen i den gamle møteplassen Frankonia i Montgomery County i Pennsylvania. Bildet er tatt på 1940-tallet. Legg merke til hattehylla!

Her ser vi Neffsville Dunker Meetinghouse i Lancaster County i Pennsylvania, også dette stedet ordnet sirkulært:

Elijah Hess og Jami Wagoner i Bucher Dunker Meetinghouse i Lebanon County i Pennsylvania. Bordet til predikanten står bak dem.

The Stauffer Meetinnghouse i Snyder County i Pennsylvania bygget av mennonite-familier i området. Her ser vi også at 'predikant-bordet', hvor predikanten satt og hvor han la sin Bibel også står på siden.

Det være seg om du tror det eller ikke: underlig nok, det har betydning hvordan vi sitter, står eller kneler, når vi kommer sammen for å møte Gud.

Og nå - Beachy Amish Meetinghouse - slik det ser ut i dag. Ser du forskjellen? I stedet for å se vennlige ansikter til brødre og søstre, ser man rad på rad av benker og nakken på mennesker.

Fokuserer vi på taleren, på underholdningen, den religiøse aktiviteten - eller fokuserer vi på hele fellesskapet og på Kristi usynlige nærvær i blant oss?

Hvorfor ikke Saligprisningene?

"Av en eller annen grunn, vil de mest høyrøstede blant oss aldri nevne Saligprisningene. Men ofte, med tårer i øynene, vil de kreve at De 10 bud henges opp på offentlige bygninger. Og selvfølgelig, det er Moses, ikke Jesus. 

Jeg har ikke hørt en av dem kreve at Bergprekenen, Saligprisningene, settes opp noe sted. 'Salig er de barmhjertige' i en rettssal og 'Salige er de som skaper fred' i Pentagon?

Jammen sa jeg det!'

- Addison Hodges Hart i boken: Taking Jesus at His Word. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Gjør ikke Den Hellige Ånd sorg

Jeg satt med ryggen inntil en solsvidd vegg med en viss patina av elde, da disse ordene fra Ef 4,30: 'Og gjør ikke Den Hellige Ånd sorg...' kom til meg.

Jeg reiser til dette stedet så ofte jeg kan. Det er et av mine bønnesteder. Her i stillheten ble jeg sittende å tenke på noe av den kritikken som har kommet den siste tiden mot Roy Godwin. Noe av kritikken har gått på noe av det forunderlige som har skjedd på retreatstedet han leder i Wales. På en stillferdig måte har mennesker kommet til tro her, de har bekjent sine synder, de har opplevd helbredelser, fått sine liv forandret, blitt fylt av Den Hellige Ånd. Andre mener å vite at dette er okkult.

Jeg ville aldri ha våget meg på å si noe slikt.

Sammen med Bibelen min hadde jeg i går også med meg en bok om vekkelsen som berørte en avsidesliggende landsby tidlig på 1970-tallet. Den såkalte 'Bario-vekkelsen'. Boken inneholder en rekke øyenvitneskildringer. Et helt samfunn ble forvandler av dette Åndens pinsevær. Vekkelsen går også under navnet 'Sarawak-vekkelsen' i det østlige Malaysia.

En av de som fikk oppleve vekkelsen var Tom Hamblin, en tidligere misjonær for Operasjon Mobilisering. I et forord beskriver han opplevelsen av å komme til Bario. I det han landet med et lite småfly på en øde landingsstripe ble 'umiddelbart klar over Guds hellige nærvær. Selve atmosfæren var ladet med hans guddommelige værelse,' skriver han. Han forteller om et forunderlig møte med en gruppe fra Kelabits-folket som hadde fått møte Jesus. Tom Hamblin forteller at han ble rystet da han mottok et kunnskapsord fra noen av disse. De kunne fortelle at han bar på en liten stein i hjertet sitt som han trengte å kvitte seg med, hvis ikke ville denne steinen vokse og bli til et steinhjerte. De kunne videre fortelle ham at om han skulle oppleve Guds salvelse når han talte måtte han omvende seg. Humblin spurte da om de kunne fortelle ham når, hvor og hvordan denne 'steinen' hadde kommet inn i hans hjerte? Her var han blant helt ukjente, i et land langt utenfor alfarvei og han hadde nettopp møtt dette folket. De kunne på sin side fortelle ham nøyaktig med stor detaljrikdom om noe som hadde skjedd i England mellom Tom Hamblin og et annet menneske for kort tid siden.

Dette var et av kjennetegnene på vekkelsen i Bario, som det er ved vekkelsen på det lille retreatstedet i Wales. Fra vekkelseshistorien finner vi mange eksempler på at Gud har besøkt et sted på en så sterk måte at hele geografiske områder har opplevd Guds kraft, tegn og under og forvandlet menneskene der. Guds nærvær har vært så sterkt til stede at det har vært følbart i lang tid. Under vekkelsen på det lille stedet Lewis på Hebridene kom folk i syndenød mens de gikk gatelangs.

Jeg ville ha vært veldig forsiktig med å sitte bak en PC-skjerm og kritisere noe jeg selv ikke har opplevd. Da kan jeg komme i skade for å gjøre Den Hellige Ånd sorg. Det vil jeg for alt i verden ikke.

I dagene som kommer vil jeg komme tilbake med "smakebiter" av vekkelsen i Bario.

tirsdag, juli 16, 2019

Saktegående kirke

Vi har alle hørt om 'fast food', og for en tid lanserte noen også begrepet 'slow food', kortreist mat som det tar tid å lage og litt tid å spise Ma.n spiser ikke  bare for å bli mett, men man har tid til å nyte måltidet.

Nå har noen også lansert begrepet 'slow church'. Det begrepet passer meg godt!

En kirke som ser de lange linjene, som har tid til å slå røtter, som ser mennesket, kjenner behovene, som ikke er overfladisk, men som lodder djupere!

Som har tid til den langsomme bibellesningen, den gode samtalen, undringen, refleksjonen. Som har tid for å modnes og som har mot til å modnes.

En slik kirke vil jeg gjerne være en del av.

Om Jesus

'Uten en levende tro på at Jesus Kristus har stått opp igjen i sin menneskelige kropp og er blitt forherliget hos Faderen faller den kristne tro platt til marken.

Midt i det vanlige livet vi lever er Guds nåde en kraftkilde, som kan forvandle våre liv til en Kristushymne. Et hvert kristent menneske er kalt til å leve i en så djup fortrolighet med Jesus Kristus at hvert eneste åndedrag påminner henne om hvem hun tilhører. 

Jesus Kristus er kommet for de svake. Han har kommet for å frelse. Han kommer til oss hvert øyeblikk for å ta på seg det vi ikke klarer å bære eller orker å forholde oss til. Men Guds helbredende nåde ligger ofte så djupt at vi ikke klarer å se den.

- Kardinal Anders Arborelius i 'Tanker ur tystnaden'. Cordia 2001, side 31 og 28. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, juli 15, 2019

De kristne rødblyantene

Vranglærestempelet settes ganske så lettvint i disse dager. Det deles ut rødt kort i hytt og pine, og rødblyanten brukes flittig. En av de som har fått stempelet er Roy Godwin. I kronikker og leserinnlegg og ikke minst i sosiale medier.

Men det er ikke i spørsmålet om kristologien Roy Godwin anklages for vranglære, faktisk ikke i noen spørsmål vedrørende våre felles trosbekjennelser, verken den apostoliske eller den nikenske. Nei, det hele koker ned til hans bakgrunn, hans trosutøvelse, til hvilke bøker han har lest og anbefaler, hvem han har hilst på og på mistanke om at mannen skulle ha noe å gjøre med Den romersk-katolske kirke. Anklagene om at Godwin skulle være uklar når det gjelder forsoningen, er syltynn. Det baserer seg på en setning i en bok, ikke om forsoningen, men om velsignelsen. I dag stilles man ikke til ansvar for sin lære foran en lærenemd, men inkvisisjonen har sine talsmenn - og kvinner - i avisspaltene, og ikke minst i sosiale nettverk, hvor man gjerne i lukkede grupper fører sine læresamtaler - det er selvsagt ikke baktalelse, må vite, selv om den man samtaler om aldri får noen mulighet til å forsvare seg! Man har de edleste motiver.

La meg gi deg to eksempler på hva noen av disse rødblyantene tillater seg å skrive. En av dem, en  kvinne som skriver lange utredninger og kronikker i den kristne dagspressen om hva Godwin har skrevet og sagt, skriver på en Facebook-side: 'Han legger ikke ut Guds ord - det tror jeg heller ikke han er i stand til. Se det! Med et pennestrøk har man - uten å kjenne verken Godwin eller hans tjeneste - diskvalisert hans mangeårige tjeneste som evangelist. Når man påstår noe slikt er man ganske høy på seg selv.

Eller ta pinsepredikanten som beskylder Godwin for å 'virke helt ordinær, ikke noe spesielt'. Når ble det er problem? Er ikke det egentlig noe fint? Men pinsepredikanten, som sier han har hørt Godwin to ganger, vet mer. Han vet at talene hans ikke var 'spesielt visjonært eller åndsfylt'. Se det! Men er pinsepredikanten selv spesielt visjonær eller åndsfylt?

Han omtaler også Godwin som 'tilfellet Godwin' - det sier i grunnen ganske mye.

Broderkjærligheten, rausheten, den lyttende holdningen har trange kår i visse deler av norsk kristenhet. Vi sitter på våre tuer, passer våre revirer og blir hardtslående i debatter. Det er VI som har sett det. Det er VI som har rett. Og det er bare VI som går på den smale veien. Og det er bare VI som kjenner andres hjerter og motiver. Egentlig vet VI best hva andre tror, mye bedre enn det de selv vet.

Min bønn er denne:

Herre miskunne deg!

Et bønnealter reist i Ortnevik

Denne helgen har jeg gledet meg stort over reportasjen i Dagen om det unge ekteparet Camilla og Ole Ådland, som flyttet fra urbane Oslo til øde Ortnevik i Sogn, ei bygd med bare 50 innnbyggere. Her har de etablert et bønnehus hvor de lever med tidebønnens gode rytme. Det gjør de sammen med et annet ungt ektepar, som også har flyttet til Ortnevik, Thea Elisabeth og John Eivind Warvik.

For meg er dette et bønnesvar.

Jeg har bedt om at Gud skal reise opp bønnehus over hele Norge, hvor tidebønnene bes og hvor man lever ut troen i hverdagens rammer. Og da spesielt at Gud skal tenne bønnens ild blant unge mennesker! Derfor gleder jeg meg så stort over dette.

Jeg tror nemlig at den fornyelsen kirken så sårt trenger kommer fra små kommuniteter, slik klostrene alltid har fornyet kirken og har bevart bønnens flamme. Når kirken ble mer og mer institusjonalisert og bønnens flamme var i ferd med å slukne, vekket Gud sin drøm i menn og kvinner som søkte stillheten, Guds ord og bønnen.

Når jeg leser om disse to ekteparene kommer jeg til å tenke på den lutherske presten Dietriich Bonhoeffer og hans visjon:

Det var 14. januar 1934 den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer delte sin profetiske visjon med sin bror, Karl Friedrich:

'Kirkens fornyelse vil komme fra en ny form for monastisisme som bare har det til felles med den gamle, at den har en fullstendig mangel på kompromiss i et liv levd i samsvar med Bergprekenen som en Kristi disippel. Jeg tror det er på tide å samle folk sammen for å gjøre dette ...'

Baptistpastoren Jonathan Wilson-Hartgrove og aktivisten Shane Claiborne har vist vei når det gjelder å skape disse nymonastiske kommunitetene. Men ikke de alene. Det er etter hvert blitt mange. Fellestrekk for dem er et liv levd ut i fellesskap med andre, enten i form av bofellesskap eller i hus tett i tett, hvor man ber tidebønner, deler måltidsfellesskap, feirer nattverd, studerer Bibelen sammen og lever ut de man lærer, gjerne i indre bykjerner hvor fattigdommen og de sosiale problemene er store.

Som Bonhoeffer tror jeg dette er kirkens redning i vår tid. Det bringer kirken tilbake til urkildene: Bibelen, bønnen, brodersamfunnet, Brødsbrytelsen. Derfor er det verd å feire denne dagen i dag.

Kristi himmelfartkapellet er en del av den nymonastiske bevegelsen.

søndag, juli 14, 2019

Den glemte forfølgelsen

Forfølgelsen av kristne i de palestinske områdene er det få eller ingen som snakker om. Nylig dokumenterte Dr Edy Cohen, som arbeider ved BESA Center - The Begin-Sadat Center for Strategic Studies - nye overgrep i en rapport:

25. april i år ble den kristne landsbyen Jifna nær Ramallah angrepet av bevæpnede muslimer. Voldsutøvelsen startet ved at kvinne i landsbyen hadde levert inn en anmeldelse til politiet vedrørende sønnen til en prominent FATAH-leder, som hadde angrepet hennes familie. Som en respons på anmeldelsen kom flere ti-talls bevæpnende FATA-medlemmer til landsbyen og avfyrte hundretalls kuler opp i luften, de kastet brannbomber og kom med utilslørte drapstrusler. De forårsaket også betydelig skade på offentlig eiendom. Det var et under at ingen ble skadet eller ble drept.

Flere av beboerne i landsbyen henvendte seg til Den palestinske Autoriteten, men til tross for deres desperate rop om hjelp, grep ikke politiet inn. Angrepet pågikk i flere timer. Ingen er pågrepet, mens de som angrep den kristne landnsbyen krever nå dens innbyggere for 'jizya', en skatt som pålegges ikke-muslimske innbyggere under muslimsk styre!

Det andre tilfellet fant sted natt til13.mai.  Da brøt vandaler seg inn i en kirke tilhørende det marionittiske samfunnet i sentrum av Betlehem, skjendet den og stjalet kostbart utsty tilhørende kirken, blant annet overvåkningkameraer.

Tre dager etter ble en anglikansk kirke utsatt for det samme. Det skjedde i landsbyen Aboud, vest for Ramallah. Vandaler brøt seg gjennom gjerdet, knuste vinduene og kom seg inn i kirken. Her ble også kirken skjendet og kostbart utstyr stjålet.

Ingen er pågrepet i disse to sakene.

I følge deres egen Facebook-side er dette den sjette gangen den marionittiske kirken i Betlehem utsettes for vandalisme og tyveri. I 2015 ble den påtent og brannen førte til store skader. Til tross for  at Mahmoud Abbas deltok ved gjenåpningen 24 desember 2018, skriver ikke palestinsk presse verken om brannen eller vandaliseringen.

Det eneste palestinske myndigheter ser ut til å være interessert i er at disse voldshendelsene og vandaliseringen av kirker ikke skal eksponeres i media. Kristne i de palestinske områdene utsettes for et betydelig press til ikke å rapportere om voldshendelser og vandalisme som de ofte utsettes for. Det kan føre til reaksjoner fra giverlandene.

Når Gud stenger en dør

"Vi skulle være takknemlige når Gud lukker en dør som ingen andre kan åpne. Altfor ofte ser vi etter et åpent vindu etter at Gud har lukket døra. Det verset er ikke i Bibelen.n

Hva Skriften sier - både i Det gamle og Det nye testamente - er at Han åpner en dør som ingen kan stenge og at Han lukker en dør som ingen kan åpne.

Det å se etter et vindu er å se etter en annen vei for noe som Gud vet ikke er til det beste for oss.

Kan jeg få oppmuntre deg i dag? Sett din lit til HERREN Jesus Kristus, Han vet best. Døren sitter ikke fast, eller kilt seg fast. Han har Davids nøkkel, og Han åpner, og ingen kan stenge. Han stenger, og ingen kan åpne. (Åp 3,7-8)

Søk Hans veier over alt annet. Livet dit er ikke som en musikal, det er ikke som Sound of Music, hvor dette ordtaket kommer fra, om at når Gud stenger en dør, åpner Han et vindu.

Kast ikke bort tiden med å åpne en dør Han har stengt - følg Ham.

- Lovesick Scribe
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, juli 13, 2019

Sommerfuglen og evigheten

I natt hadde jeg en engel på besøk. Den hadde klappet igjen vinga sine - kvilte.

På soveromsgardina hang den.

Vi sov sammen denne natta
og drømmene mine var så mjuke
- florlette som vinga dine

Du vekket meg med gryet av dag
sola fikk det til å skinne i vinga dine
de var som en tynn hinne mellom himmel og jord

så fløy du ut vinduet
til en himmel
vaska rein for skyer
- og jeg tenkte med ett
på himmelen
og evigheten

Gjøvik den 13.juli 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

Syv måter å gjøre Benedikts regel til noe som berører hjertet, del 3

4. LEV IKKE PÅ SAMME MÅTE SOM ANDRE MENNESKER; for du har kjærligheten til Kristus på førsteplass. Du slår ikke til i sinne mot noen som har gjort noe galt mot deg, nei du har lært en bedre måte å reagere på i møte med de prøvelser alle møter.             

Bedra ikke deg selv! Når du møter noen med Kristi fred, må du mene det! Ikke unngå noen som trenger å motta Guds kjærlighet gjennom deg. Gi bare løfter som du kan holde. Fortell alltid sannheten til deg selv på samme måte som du er ærlig mot andre.

5. BLI IKKE AVHENGIG AV DITT EGET SELVBILDE eller noe annet som lover billig tilfredsstillelse eller en lettvint måte å komme seg ut av problemene på. Vokt deg for å sove for mye og spise for mye. Vokt deg for latskap (Rom 12,11

Bruk ikke tid på å klage eller å snakke ned andre. Sett ditt håp til Gud alene.

(fortsettes)