mandag, februar 28, 2022

En estisk bønnekvinnes syn om Ukraina


Mens estiske Külli Kaljulind ba for Ukraina nylig hadde hun et syn. Med hennes tillatelse har jeg oversatt det til norsk. Jeg tror det kan være til oppmuntring til alle norske forbedere som står i den daglige bønnekampen for Ukraina. Jeg minner fortsatt om bønnevaken for Ukraina hver dag kl.12.00, enten privat eller med flere: 

Kjære dere, jeg bor i Estland som også har en grense og en tung historie med Russland. Han har jo kalt oss til å be for våre land. Her kommer ett syn vi så under vårt fellesskap med ham.

Hvor stor er din kjærlighet til oss, Jesus! Mens jeg ba og søkte hva du sier for Ukraina, så jeg en blå-blå himmel og Jesus som tok store skritt fra Asia mot Europa. Det tok bare to skritt for ham å komme seg fra Japans kyster til Sentral-Europa. Hele denne tiden så han intenst ned. Folks bønner fløt til himmelen som ildfluer, og de holdt seg alle til kappen hans som perler, og kappen var som rav, som ild, hele undersiden av den.

Da Jesus nådde Sentral-Europa, satte han seg ned mens han fortsatt så ned på landet Ukraina og omegn. Skikkelen hans var så stor at han nådde fra Østersjøen til Ukraina. Han endret positur, knelte ned og rakte hendene ut foran seg selv, og bønnesjalet han har på skuldrene, det dekket hele Ukraina.

Lukas 13: Hvor ofte har jeg ønsket og lengtet etter å samle dine barn [omkring meg], som en høne [samler] ungene sine under sine vinger.

Ja, amen, Jesus, din kjærlighet og beskyttelse over våre land!"

Hvor går veien videre? Et personlig vitnesbyrd


Dette er historien om hvordan en beder fra midten av 600-tallet, skulle bli meg til stor åndelig hjelp og stake ut en ny kurs for den sesongen jeg går inn i nå. Hans navn er Isak Syreren, og jeg har skrevet om ham flere ganger ved ulike anledninger. Hans liv sammenfaller med noen av historiens mest dramatiske årtider. Men først litt nåtidshistorie:

Lørdag ble det offisielt kjent at jeg slutter som pastor for Brumunddal baptistmenighet. Pastortjenesten lot seg ikke kombinere med en sviktende helse. Dessverre. Etter bønn og nøye overveielser og etter råd fra min fastlege, måtte jeg ta den vanskelige avgjørelsen. Det var på ingen måte enkelt, men riktig, både for meg og menigheten. Tenk at en menighet ville satse på en pastor med Parkinson! Det står et respekt av. Men nå vil ikke kroppen mer. Den sier kraftig fra.

Dette skjer omtrent samtidig med at jeg har avsluttet et engasjement som veileder sammen med den tidligere generalsekretæren i Det Norske Baptistsamfunn, Terje Aadne, for en menighet i krise. Det arbeidet kostet mye krefter, og det var under den prosessen at jeg fikk mitt andre hjerteinfarkt. Nå har jeg ingen flere slike engasjementer, som krever min tid og mine krefter. Det kjennes godt.

Så hva gjør jeg nå når jeg trer inn i denne sesongen av mitt liv? Det er her Isak Syreren kommer meg til hjelp! 

Isak valgte å bryte opp. Etter fem måneder som biskop hadde han fått nok. Han forlot Ninive, dagens Mosul i det nordlige Irak. Trett av alle kirkelige stridigheter, trett av alle administrative oppgaver, trett av alle anklager om vranglære, brøt Isak over tvert og søkte ørkenen, stillheten og Guds ansikt alene. Isak vandret hjemover både i bokstavelig og åndelig betydning og slo seg ned i ørkenområdene i mellom utløpet av Tigris i Den persiske bukten og Zagrosfjellene langt nede i det sørvestlige Iran. 

Når Isak legger ut på sin pilegrimsreise fra Ninive har han personlig opplevd hvordan krigen mellom persere og romere fortsetter med den arabisk-islamske erobringen av den orientalske kristenheten og i det persiske rikets sammenbrudd. Nesten hele sitt aktive liv levde Isak med krig og blodsutgytelser rundt seg. I denne særdeles urolige og utfordrende tiden oppsøkte han sillheten. 

Slik er også innledningen til den nye sesongen jeg går inn i nå. Det er uro og krig rundt oss, det er åndelige stridigheter og teologiske kamper. Jeg har for lenge siden sluttet å ta del i det  offentlige ordskiftet i sosiale medier. Det er å øde krefter på absolutt ingenting. Nå trekker jeg meg også tilbake fra pastortjenesten og andre verv, for å hengi meg til det indre livet og tidebønnens gode rytme. Jeg kommer fortsatt til å tale og undervise, der hvor jeg får forespørsler og når våren kommer og snøen forsvinner er det et mål å ta opp igjen gudstjenestefeiringen i Kristi himmelfartskapellet. 

Underveis i min nye livsfase kommer jeg til å ta med meg Isak, eller kanskje det er omvendt! Kanskje det er Isak som tar med seg meg? Han er som en åndelig far for meg, og er en av de åndelige veilederne jeg gjerne låner øre til. Derfor er det ingen overraskelse om jeg vil nevne ham titt og ofte når jeg skriver her på bloggen.

Stor takk til alle dere som ber for May Sissel og meg. Vi er avhengig av de helliges forbønner.

søndag, februar 27, 2022

Global bønn- og fastedag Askeonsdag for Ukraina


 Pave Frans utlyser Askeonsdag som en felleskristen bønne- og fastedag for Ukraina verden over. Han får støtte av de to erkebiskopene for Den anglikanske kirke, Justin Welby og Stephen Cottrell.

Dette er et godt initiativ som alle kristne uansett kirketilhørighet burde kunne slutte opp om. La oss faste og be førstkommene onsdag og be om fred og opphør i krigshandlingene med umiddelbar virkning.

'Kongene fra Østen' - og Russland og Kina - i profetisk lys


I sine apokalyptiske syner så den profetiske seeren Johannes at den store elven Eufrat faktisk vil tørke opp og forsvinne for å gi en veldig hær fra Østen en tydelig vei til Midtøsten for å angripe Israel: "Den sjette engelen tømte sin skål ut i den store elven Eufrat. Og vannet i den tørket bort, for at det skulle ryddes vei for kongene fra Østen." (Åp 16,12) Dette hører man sjelden tale om i dag. Jeg kan bare huske en profetigransker, Sverre Kornmo, som var forstander for Filadelfia Oslo, som talte om "Kongene fra Østen i profetienes lys". Men profetiene om "kongene fra Østen" er mer tidsaktuelle enn noen sinne.

Hvem er disse kongene fra Østen? Det står om det veldige antall deres hær representerer i Åp 9,16: "Tallet på rytterhæren var to ganger ti tusen ganger ti tusen". Da kan en umulig komme utenom Kina. Og det skjer veldig interessante konstellasjoner mellom Russland, en annen av aktørene i kampen mot Israel i følge de bibelske profetiene, og Kina. For i skyggen av Ukraina-opptrappingen har Russland styrket handelsbåndene med Kina og Kina har støttet Russland i okkupasjonen av Ukraina. 

Går vi bittelitt tilbake i tid, til 4.februar, vil vi se at monumentale endringer i global storpolitikk også kan foregå i det stille og mens noen har sovnet i timen! Mens verden var opptatt av åpniingen av OL i Beijing, finner et viktig møte sted som gikk langt under radaren i hvert fall i Europa, og noe som gjør at sanksjonene mot Russland kanskje blir mindre effektive. 

Mens verdens øyne er rettet mot den da stadig større tilspissede konflkten mellom Russland og Ukraina og ikke minst det kommende OL i Beijing, reiser Russlands president Vladimir Putin til Beijing. Ikke primært for OL's del, men for å treffe Kinas president, Xi Jinping. Hensikten var å snakke om og bli enige om viktige handelsavtaler. En av de to avtalene disse to herrer signert var en omfattende utvidelse av russisk gasseksport til Kina. Avtalen medfører i følge internasjonal presse at Russland om knappe tre år ikke lenger er avhengig av det europeiske markedet.

Men Europa er avhengig av russisk gass! For slik det er pr. i dag står Russland for over 30 prosent a gasseksporten til Europa. Det er her Norge med sin gassproduksjon kan spille en avgjørende rolle. 

I løpet av det siste tiåret har handelen mellom Russland og Kina økt med 167 prosent. I fjor satte de to landene handelsrekord med 147 miliarder dollar, og handelen mellom Russland og Kina er forventet å stige, ikke minst nå når handelen med andre land stenges ute for Russlands del på grunn av sanksjonene. Bare i inneværende år er handelen mellom Russland og Kina forventet å stige med hele 35 prosent. Kina er i ferd med ta over den posisjonen USA har hatt som verdens største økonomiske stormakt. Det er derfor ikke så underlig at Bibelen bruker benevnelsen "Østens konger..." Balansen mellom Vesten og Østen er i ferd med å rokkes på en måte verden ikke har vært vitne til før nå.

Som om dette ikke var nok har Russlands enehersker uttrykt at han støtter den såkalte 'Ett-Kina' politikken, hvilket innebærer at Putin gir Kina rett i at Taiwan er en utbryterprovins avKina, altså ikke ulikt Vladimir Putins argumentasjon om Ukraina. Det er de som frykter at Kina vil gå til angrep på Taiwan i ly av okkupasjonen av Ukraina.

Det er nok å våke over for den som gransker det profetiske ord og ber i disse dager!

Det er ikke alt vi forstår - vi trenger åpenbaring


 Fastelavnssøndag, søndag 27.februar 2022/Prekentekst: Luk 18,31-34

Det er så herlig befriende at de som vandret tett på Jesus i tre år ikke forstod alt, de heller! At de hadde spørsmål, undring: "Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forstod ikke noe av det han sa." (v.34) I noen miljøer blir ikke spørsmål tatt nådig opp. Spørsmål blir sett på som vantro. Men Gud er ikke så hårsår. Han tåler våre spørsmål. Han tåler til og med vår tvil. Noen har sagt at for å bli troende må man gjennom en fase av tvil. Og noen spørsmål finnes det ikke svar på.

Dessuten så er vi som disipler i en læringsfase. "Meningen var skjult for dem," skriver Lukas. På dette tidspunktet forstod ikke disiplene noe av det Jesus talte om når det gjaldt Hans lidelse og død. Det var ikke bare at ikke ville forstå, de ville heller ikke høre noe om det! Evangeliene forteller at hver gang Jesus ville snakke om sin kommende lidelse og død, så avviste de det. Når Jesus taler om sin lidelse og død denne gangen, er det tredje gangen Han gjør det. Likevel sank det ikke inn.

Jesu vei er lidelsens vei. Han ble forkastet av sine egne, hånet, latterligjort, misforstått, slått, mishandlet på det groveste, det ble lagt drapsplaner mot ham, han ble forrådt, og så korsfestet. Er det annerledes for læringene til Mesteren? Apostelen Peter skriver til sine medsøsken troen: "Gled dere jo mer dere får del i Kristi lideelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i herlighet." (1.Pet 4,13)        

Jesu vei er vår vei. Som Mesteren, så lærlingen! 

Skal vi gå Jesu vei må vi leve med urett som begås mot oss, vi må tåle å bli spyttet på, hånet, latterliggjort, sett ned på, slått. "Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere. La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker. Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet." (1.Pet 4,14-16)

Peter er også inne på samme tematikken litt senere i samme brev: "For det er godt om noen finner seg i uforskylte lidelser fordi han har Gud for øyet. Om dere holder ut og blir straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det var dette dere var kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,19-23)

Jeg merker meg at apostelen Peter skriver: "Det var dette dere ble kalt til." Til et liv i Kristi lidelsesfellesskap.

lørdag, februar 26, 2022

Sentrale skikkelser innen det kristne antivaksine- og "Freedom-convoy"-miljøet støtter Putin og invasjonen av Ukraina


Sentrale skikkelser i det kristne antivaksinemiljøet i Norge og talere på 'Freedom-convoy' arrangementer  og legger ut linker til pro-russiske nyhetssider, smykker sine profilbilder på Facebook med russiske flagg og hevder at den amerikanske presidenten og 'hans folk er den største fienden'. Norske medier lager løgnreportasjer om krigen i Ukraina, og de bruker samme retorikk som Putin og beskriver Ukraina som et land styrt av nazister. Narrativet som fortelles er at Putin valgte å gå inn i Ukraina for beskytte russerne. En av dem går så langt som å si at det ikke finnes kristne i Ukraina, 'kun noen få'! Og det skriver han om vekkeleslandet Ukraina, som har noen av de største baptist- og pinsemenighetene i Europa. Og som har levende menighter også innen andre kristne tradisjoner.

Det er interessant å merke seg at det i dette kristne antivaksine- og 'Freedom-convoy'-miljøet finnes flere ihuga Israel-tilhengere. At de støtter Putin av alle er en gåte, når man tenker på de restriksjonene Putin har satt igang mot evangelikale kristne i Russland, samtidig som både den ukrainske presidenten og den tidligere statsministeren, Volodymyr Grojsman, er jøder!

Og påstandene om at Ukrainas politiske ledelse er nazister og et et diktatur hvor holdbar er den? Sammenligner vi Russland og Ukraina har Russland en eneveldig statsleder som har sittet ved makten i 20 år, mens Ukrainas president Volodymyr Zelenskij er Ukrainas sjette president. I motsetning til Russland er det ingen persondyrkelse av den ukrainske presidenten, og hva valg angår og fri presse kan man jo spørre seg hvor fritt det er for oposisjonelle i Russland, hvor de store mediene er statsstyrte og journalister og opposisjonelle fengsles.

Midt i krigens redsler er ukrainske kristne i gang med hjelpearbeidet


Her er et brev jeg har mottatt fra lederen for kirkesamfunnet De mennonittiske brødre i Ukraina, som jeg har oversatt til norsk. Brevet er sendt 24. februar (før invasjonen) fra Roman Rakhuba, leder av Associated Mennonite Brethren Churches i Ukraina, som har sin base i byen Zaporozhye:

"Hilsen fra Ukraina til alle våre brødre og søstre! Tusen takk for at du bryr deg om oss og ber for oss... For øyeblikket er det kaos i Zaporozhye og i andre deler av Ukraina... En liten gruppe kirkemedlemmer samles nå i kirken i Zaporozhye med det mål å utstyre et bombeskjul i kirkekjelleren og finne ut hva jeg skal gjøre videre...

Vårt første og fremste mål nå er ikke å la folk få panikk. Det andre målet er å hjelpe mennesker i nød ved å gi dem mat, medisiner og trygge steder... Per i dag er mer enn tjue mennonittiske kirker og mer enn tjue kirker av andre kirkesamfunn forent i et forsøk på å hjelpe mennesker rundt oss –  vi er rundt 4000 mennesker totalt. Alle disse kirkene påvirker omtrent 100 000 mennesker med deres tjeneste. Vi samarbeider aktivt med bystyret...

I dagens situasjon har vi man ge behov og utgifter. Vi kjøper elektriske generatorer, mat og prøver å fylle opp med drivstoff... Så våre viktigste behov er i bønn for sikkerheten til folket vårt og for økonomen vår.

Vi tror på Guds kraft og at han vil hjelpe oss, vi setter vårt håp til ham om at vi vil overvinne dette og holde oss trygge og i live. Takk for alt du har gjort for oss, det inspirerer oss utrolig! Måtte du og dine familier bli velsignet med vår Frelsers Jesu Kristi kjærlighet.

Med vennlig hilsen Roman Rakhuba."

Beskytt din indre helligdom


Det er en falsk form for ærlighet som antyder at ingenting skal forbli skjult og at alt skal sies, uttrykkes og kommuniseres. Denne ærligheten kan være svært skadelig, og hvis den ikke skader, gjør den i hvert fall forholdet flatt, overfladisk, tomt og ofte veldig kjedelig. Når vi prøver å riste av oss ensomheten ved å skape et miljø uten begrensende grenser, kan vi bli viklet inn i en stagnerende nærhet. Det er vårt kall å forhindre skadelig eksponering av vårt indre fristed, ikke bare for vår egen beskyttelse, men også som en tjeneste for våre medmennesker som vi ønsker å gå inn i et kreativt fellesskap med. Akkurat som ord mister sin kraft når de ikke er født ut av stillhet, mister åpenhet sin mening når det ikke er evne til å være lukket.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, februar 25, 2022

Ukrainsk baptistpastor: Situasjonen er forferdelig - fortsett å be!


Min ukrainske baptistpastor-kollega, som jeg har skrevet om tidligere denne uka, og som kom med den sterke oppfordringen om å be for Ukraina, har latt høre fra seg igjen. Han fortsetter å be inderlig om forbønnsstøtte, og kan fortelle at situasjonen for ham og for Ukraina har gått fra vondt til verre. Ukrainas hovedstad Kyiv er under hardt bombardement, og det er innført krigsrett. Det betyr at menn mellom 18-60 har forbud om å forlate landet. De kan når som helst bli innkalt til å forsvare landet. Det betyr at min kollega ikke har noen muligheter til å ta med seg familien ut av landet. Ikke at han vil det heller. Han kjenner på ansvaret for baptistmenigheten han er pastor for med sine utposter.

"Situasjonen er forferdelig", sier han og sikter til tapene av menneskeliv og den redselen mange kjenner på. I tillegg har prisene på de viktigste forbruksvarene og mat doblet seg, og det er lange køer over alt.

Jeg gjentar derfor hans sterke oppfordring om å be for Ukraina.

25. februar er også en mørk dag i europeisk historie av en annen årsak: 25. februar 1536 ble nemlig anabaptisten Jakob Hutter torturert, pisket og nedsenket i iskaldt vann (for å håne døperbevegelsens dåpspraksis), deretter overøst med konjakk og brent. Kong Ferdinand hadde beordret forfølgelse av alle anabaptister på grunn av noen få voldelige, millennialistiske revolusjonære i Munster, Tyskland - selv om de fleste anabaptister var pasifister og tok avstand fra den munsterittiske opprøreren. Hutter var en fredselskende pastor, som var pasifist av overbevisning og som forkynte evangeliet om Guds rike.

Glem ikke Israel mens du ber for Ukraina


Mens krigen raser i Ukraina er det viktig at vi som ber for Ukraina heller ikke glemmer Israel i våre forbønner, men heller øker bønnetrykket. For mens Russland angrep Ukraina natt til torsdag denne uken, argumenterer Moskvas viseambassadør til FN, Dmitrij Polyanskij, på samme måte mot Israel som Kreml gjorde mot Ukraina.

«Vi er bekymret over Tel Avivs annonserte planer for å utvide bosettingsaktiviteten i de okkuperte Golanhøydene, som er i strid med bestemmelsene i Genève-konvensjonen fra 1949. Russland anerkjenner ikke Israels suverenitet over Golanhøydene som er en del av Syria, tvitret han.

Jeg minner om at Putin har nektet å anerkjenne at republikkene Donetsk og Luhansk tilhører Ukraina, og interessant nok refererer Polyanskij til Israels hovedstad som Tel Aviv i stedet for Jerusalem.

Russland har styrket Syrias president Bashar Assad i Syrias tiår lange borgerkrig. Mange spekulerer, i følge Israel 365 News, i at Russlands siste kommentarer angående Israel er et svar til den israelske utenriksministeren Yair Lapid, som så ut til å stå på Ukrainas side etter å ha kunngjort at Israel vil følge etter hvis Washington vedtar sanksjoner mot Moskva.

Barn er våre gjester


Det hører til det i sentrale i det kristne budskapet at barn ikke er eiendommer å eie og herske over, men gaver å ta vare på. Våre barn er våre viktigste gjester, som går inn i hjemmet vårt, ber om forsiktig oppmerksomhet, blir en stund, og deretter drar for å følge sin egen vei. Barn er fremmede som vi må bli kjent med.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Har jødene en fremtid i Europa?


 Berlin - Et internasjonalt symposium på 80-årsdagen for Wannsee Conference kom ut med en formell erklæring av deres forpliktelse til å bevare og fostre jødisk liv og kultur i Europa, og dermed symbolsk tilbakekalle den beryktede Wannsee-protokollen fra 1942, som foreskrev i detalj planen om å implementere "Den endelige løsningen på det jødiske spørsmålet" og bringe en slutt på jødisk liv i Europa.


Som representant for de jødiske samfunnene i Europa på symposiumet, minnet Gadi Cronich, CEO for Conference of European Rabbis Foundation, delegatene om ikke bare å konsentrere tankene og bidragene sine på fortidens targedier, men også å gjøre en nøyaktig vurdering av de utfordringene europeisk jødedom står overfor i dag. "Åtti år etter Wannsee Conference spør flere og flere jøder seg selv om de fremdeles har en fremtid i Europa. De utfordringene som de jødiske samfunnene står overfor i dag er ikke bare gamle former for antisemittisme, men også ny lovgivning som gir restriksjoner for at jødene skal kunne praktisere religionsfriheten sin. Uten omskjæring og Kosher-slakting så kan det ikke være noe religiøst jødisk liv i Europa", sa han.

Som et gjensvar på denne bønnen fra de jødiske samfunnene, kom deltagerne på symposiumet med er erklæring som uttalte at "kriminalisering av omskjærelse og kosher-slaktning må møte motstand, siden de er helt sentrale i jødisk religiøs praksis, og er beskyttet av religions- og tankefriheten, som er nedfelt i Artikkel 18 i Den universelle menneskerettighetserklæringen".

Erklæringen fortsetter ved å bemerke at: "Holocaust startet ikke med Wannsee Conference, men med en lang serie av lover og påbud som ble satt i verk for å isolere, diskreditere og delegitimere jødisk kultur og religion, og denne erklæringen ber nasjonale myndigheter og kirkesamufunn om å skape forhold hvor jødisk liv kan blomstre".

Kilde: Nyhetsbrev fra Den euopeiske koalisjon for Israel.

torsdag, februar 24, 2022

Salige er de som skaper fred


Så skjedde det mange har fryktet: Russland gikk i morgentimene i dag til angrep  på Ukraina. Manges tanker og ikke minst forbønner er hos det ukrainske folk, både de som opplever krigshandlingene og deres slekt her hjemme i Norge.

I en tid som denne er det vviktigere enn noensinne å løfte frem igjen Bergprekenen, og da særlig ordene: "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9) Det er det viktigste nå! Der andre tyr til vold og krig, søker vi Guds fred og vi ber som Frans av Assisi: 

"Herre gjør meg til redskap for din fred!

La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
AmenRaquote.svg

Vi fortsetter å be kl.12.00 hver dag. Denne gangen om fred. Vi ber spesielt for de som nå er grepet av frykt, for de som har mistet noen, for de psykisk syke, for funksjonshemmede og for barna. 

Bursdager

Bursdager må feires. Jeg tror det er viktigere å feire en bursdag enn en vellykket eksamen, en forfremmelse eller en seier. Fordi å feire en bursdag betyr å si til noen: "Takk for at du er deg." Å feire en bursdag er å opphøye livet og være glad for det. På en bursdag sier vi ikke: "Takk for det du gjorde, sa eller oppnådde." Nei, vi sier: "Takk for at du ble født og er blant oss."

 På bursdager feirer vi gaven. Vi klager ikke på det som har skjedd eller spekulerer i hva som vil skje, men vi løfter noen opp og lar alle si: «Vi elsker deg».

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

onsdag, februar 23, 2022

Ukrainsk baptistpastor: Be! Be! Be!


"Be! Be! Be!" skriver en ukrainsk baptistpastor til meg i dag.  Jeg har holdt kontaakt med ham i flere år. Nå er han djupt fortvilet. Han har pastoralt ansvar for en baptistkirke med flere utposter. Slik situasjonen er nå oppgir jeg ikke hans navn. I dag ble kjent at USA mener at Ukraina kan bli angrepet av Russland i en fullskalakrig innen 48 timer. 

Natt til fredag 18.februar opplevde jeg flere ganger i løpet av natten en sterk tiltale om å be spesielt for den ukrainske byen Mariupol. Jeg skrev om det i en egen bloggartikkel samme dag. Siden den dagen har jeg vært spesielt opptatt av å lese siste nytt fra denne byen, og i dag kan VG fortelle at kystbyen Mariupol er spesielt utsatt og kan havne midt i skuddlinjen om den russiske hæren skulle angripe Ukraina.

Mariupol er en del av Donetsk fylke, og byen ligger ikke langt fra området som prorussiske utbrytere kontrollerer, men i Mariupol har den ukrainske regjeringenshæren kontroll. 

Mange ukrainere opplever stor uro. Det gjelder også ukrainere som bor i Norge,som nå naturligvis er veldig bekymret for sin familie hjemme i Ukraina. La oss også huske dem i våre forbønner. La oss be for våre ukrainske trossøsken, for de eldre, syke og funksjonshemmede.

Bekymring for ubalansen blant mine kjære profetiske venner


Jeg er bekymret for at det blant vennene mine som har sterke profetiske gaver, har vært en trend av ubalanse de siste årene.

Denne ubalansen innebærer ofte et intenst og ensidig syn på komplekse sosiopolitiske situasjoner. Det kan være sterkt for eller imot en politisk figur eller sak. Faktisk er selve fokuset på politikken i seg selv en del av ubalansen.

La oss huske at Yeshua selv levde i en tid under den romerske guvernøren Pilatus, som var representant for et imperialistisk diktatur og kjent for ekstrem grusomhet.

Luk 13,1-3: 

"På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. Han svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileerne var synder fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten."

I dette tilfellet grep Pilatus inn fra hedningenes regjering i en jødisk religiøs praksis; både overskrider hans autoritet og begår drap. Yeshua reagerte ikke på det politiske spørsmålet, og heller ikke ved å ta parti for hvem som var mer rett eller galt. Han ba alle om å omvende seg. Hans syn på moral var at alle hadde syndet og at alle trengte å omvende seg, uavhengig av politisk, etnisk eller religiøs bakgrunn.

I en annen situasjon ble det igjen krevd av Yeshua å ta parti i en svært provoserende politisk krise.

Luk 20,21-25:

"Og de spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt for oss å gi keiseren skatt, eller er det det ikke? Men han merket deres list, og sa til dem: Vis meg en denar! Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De svarte: Keiseren. Han sa da til dem: Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud hva Guds er!"

Hvis Yeshua gikk med på å betale skatt til Cæsar, ville Han ikke bare underkaste seg en ond regjering av "anti-Kristus"-typen, men faktisk støtte den. Fra et profetisk synspunkt ville dette virke åpenbart feil: selvfølgelig betaler vi ikke. Selvfølgelig vil disiplene til den jødiske kong Messias kjempe mot den onde sataniske regjeringen.

Imidlertid bestemte Yeshua seg for å se problemet i et annet perspektiv. Han så «begge sider av mynten». Han støttet ikke Cæsar, men han hadde et annet fokus. Han kom for å forkynne et annet slags rike, en annen agenda, en annen løsning.

Han nektet å være "ensidig" i saken. Han nektet å la politisk aktivisme prioriteres over evangeliet om riket. Hans "balanserte" tilnærming ble avvist av de jødiske radikalene på hans tid som lunken og kompromitterende.

I Israel i dag er det så hard motsetning mellom de forskjellige politiske lederne, at landet blir revet i stykker sosialt, etnisk og religiøst. Pro-Bibi, anti-Bibi; Ashkenazi-Sefardi; religiøs, sekulær; venstre høyre; pro-arabisk; anti. Tonen i dialogen er pinlig voldelig og fornærmende. Bølger av verbal vold sprer seg til skoler, familier, synagoger og media.

Mange har sammenlignet dagens tone i det israelske samfunnet med den interne splittelsen og krigføringen som var tilstede under de store opprørene i 70 og 135 e.Kr., der Israel ble totalt ødelagt. Den interne konflikten var større enn den ytre trusselen.

Jeg bruker det som et eksempel ved å sammenligne med vår åndelige situasjon i Messias legeme. Alle er så sikre på at han har rett i sosiale, politiske, teologiske debatter, at de er villige til å splitte fellesskapet i biter. Spesielt de av oss med "profetiske" gaver ser ut til å være ute av stand til å inngå kompromisser og håndtere kompleksiteten i problemene.

For mine profetisk begavede venner, kan jeg nevne tre advarsler:

1. Evangeliet først – hvis vi fokuserer MER på en sosiopolitisk sak enn frelsesevangeliet i Yeshua, så har vi gått glipp av prioriteringen.

2. Universell omvendelse – hvis vi ber om at den ene siden av en sak skal omvende seg, og hevder at vi har rett og de har feil, har vi allerede gått glipp av poenget. Vi tar alle feil og trenger å omvende oss; og kalle begge sider til å omvende seg.

3. Opprør/stahet – himmelsk visdom er ren, fredelig og lett å forsone seg (Jakob 3:17). Vi er til tider kalt til å være ulydige mot regjeringer, når det involverer religionsfrihet og moralske absolutter. Men vi er også kalt til å underkaste oss styrende myndigheter.

Det er en hårfin balanse her. Peter nektet å adlyde de styrende myndighetene i Apostlenes gjerninger 4, men ba oss likevel underordne oss alle styrende autoriteter i 1. Peter 2. Paulus tilbrakte mye av sin tjeneste i fengsel, men fortalte oss at å motstå regjeringen er å motstå Gud (Rom 13).

Det er interessant å sammenligne Åpenbaringen 13 og Romerne 13. Den første taler om en verdensomspennende regjering ledet av en demonisk skikkelse; den andre snakker om regjeringsarbeidere som Guds tjenere som utfører en gudstjeneste.

Det er en rekke tjenester og gaver i Messias' kropp. De er kalt til å samarbeide i fellesskap, og på den måten utfylle og balansere hverandre fra ekstremistiske synspunkter.

Ef 4,11-13: 

"Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram i enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde."

Det er trygghet i dette teamarbeidet. Profetiske tjenester ble designet for å bli overvåket av noen med apostolisk innsikt. En profetisk begavet person bør være i en lokal menighet med pastoral tilsyn for sine personlige behov og familiebehov; og også bli underkastet et team med apostolisk tilsyn for hans tjenesteledelse.

Når profeter søker å operere utenfor denne teammodellen, er det mer sannsynlig at de blir lurt. Noen 'profeter' i dag tror de har mottatt et ord og løper til sosiale medier for å kunngjøre det. Mange av dem har ingen ansvar i det hele tatt. Den nye pakt fokuserer på Efeserne 4-team som jobber sammen.

Slikt samarbeid bidrar til å forhindre ubalanse og opprør. Det er forskjellige strukturer og stiler som dette teamarbeidet kan foregå i. Jeg promoterer ikke en eller annen form. Imidlertid trenger vi gjensidig underkastelse for å beskytte oss mot ekstremisme og bedrag i disse tider med intens konflikt.

Gjennom bibelhistorien talte profetene til nasjonen, noen ganger i oppmuntring og noen ganger i kritikk. Også i dag trenger vi i stor grad gaven med klar og balansert profetisk skjelneevne i vår midte.

- Asher Intrater - Jerusalem, Israel (bildet) REVIVE ISRAEL | TIKKUN GLOBAL/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Kjærlighetens sanne stemme


Frykt er intimitetens store fiende. Frykt får oss til å løpe fra hverandre eller klamre oss til hverandre, men skaper ikke ekte intimitet. Da Jesus ble arrestert i Getsemane hage, ble disiplene overveldet av frykt og de "forlot ham og flyktet" (Matteus 26:56). . . . Frykt får oss til å bevege oss bort fra hverandre til en "trygg" avstand, eller bevege oss mot hverandre til en "trygg" nærhet, men frykt skaper ikke rommet der ekte intimitet kan eksistere. . . .

Til dem som er torturert av indre eller ytre frykt, og som desperat leter etter kjærlighetens hus hvor de kan finne intimiteten deres hjerter ønsker, sier Jesus: «Du har et hjem . . . Jeg er ditt hjem. . . krev meg som ditt hjem. . . du vil finne at det er det intime stedet hvor jeg har funnet mitt hjem. . . det er akkurat der du er. . . i ditt innerste vesen. . . i hjertet ditt." Jo mer oppmerksomme vi er på slike ord, jo mer innser vi at vi ikke trenger å gå langt for å finne det vi leter etter. Tragedien er at vi er så besatt av frykt at vi ikke stoler på vårt innerste som et intimt sted, men vandrer engstelig rundt i håp om å finne det der vi ikke er. Vi prøver å finne det intime stedet i kunnskap, kompetanse, beryktethet, suksess, venner, sensasjoner, nytelse, drømmer eller kunstig induserte bevissthetstilstander. Dermed blir vi fremmede for oss selv, mennesker som har en adresse, men som aldri er hjemme og derfor ikke kan tiltales av kjærlighetens sanne stemme.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, februar 22, 2022

22.02.22


Det er spesielt godt å løfte frem Jes 22,22 den 22.02.22, særlig med tanke på verdenssituasjonen.

 "Jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Han skal lukke opp og ingen lukke igjen. og lukke igjen og ingen lukke opp." (Jes 22,22)

"Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen." (Matt 16,19)

"Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp." (Åp 3,7)

Bordet - intimitetens sted

Bordet er stedet for intimitet. Rundt bordet oppdager vi hverandre. Det er stedet hvor vi ber. Det er stedet der vi spør: "Hvordan var dagen din?" Det er stedet hvor vi spiser og drikker sammen og sier: «Kom igjen, ta litt mer!» Det er stedet for gamle og nye historier. Det er stedet for smil og tårer. Bordet er også stedet der avstanden føles mest smertefullt. Det er stedet hvor barna føler spenningen mellom foreldrene, hvor brødre og søstre uttrykker sitt sinne og sjalusi, hvor det kommer anklager, og hvor tallerkener og kopper blir voldsinstrumenter. Rundt bordet vet vi om det er vennskap og fellesskap eller hat og splittelse. Nettopp fordi bordet er intimitetens sted for alle medlemmer av husstanden, er det også stedet hvor fraværet av den intimiteten avsløres mest smertefullt.

 - Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, februar 21, 2022

'Fødselshjelper' til "Djerv tro i en etterkristen kultur"


Det er en litt merkelig og samtidig god følelse å holde en ny bok i hånden som du har vært 'fødselshjelperen' til! Boken "Djerv tro i en etterkristen tid" fikk jeg ideen til etter en lengre tidsperiode hvor jeg kjente på at vi trenger god og bibelsk fundert åndelig veiledning i en utydelig og uklar tid som vår. Jeg tok kontakt med Sten Sørensen, og lanserte bokideen for ham, og Sten forstod med det samme behovet for en slik bok. Dermed begynte snøballen å rulle og nå er boken ferdig og publisert, takket være Sten Sørensen og Leif S. Jacobsen som har vært redaktører for denne antologien. Selv har jeg bidratt med et kapittel om forbønnens tjeneste. "Om å stride i bønn" heter det kapitlet.

Forfatterne i denne antologien er forøvrig: Alv J.Magnus, Anne Christiansen, Arnfinn Clementsen, Bernt Torgussen, Dag Martin Østevold, Geir Stormnås, Jan Inge Jenssen, Leif S. Jacobsen, Maria Torgussen Helgerud, Peter Haltorp, Sten Sørensen, Terje Berg og Øyvind Gaarder Andersen.

Boka er på 268 sider med studieplan godkjent av Kristelig Studieforbund og innholder blant annet kapitler som:

• Ekteskap, skilsmisse, gjengifte og samboerskap
• Hvorfor ikke likekjønnede ekteskap?
• Livets to utganger
• Hva kjennetegner tiden vi lever i?
• Livet som kristen i et sekulært samfunn
• Veien mot det etterkristne samfunn

Alv Johan Magnus innleder boken med et svært viktig kapittel om viktigheten av Guds ord. Kapitlet er høyaktuelt!

Boken fåes kjøpt i nærmeste kristne bokhandel eller via Hermon forlag.

Himmelvendt i smerter og uro


I går var det Kristi forklarelsdag, og en setning fra beretningen til Lukas har satt sitt preg på denne søndagen for meg: "Og da røsten lød, var det ingen å se uten Jesus alene." (Luk 9,36) Det er slik jeg ønsker det! Ingenting annet enn Jesus. Det er evig nok. Når alt annet forsvinner, løses opp, blir til intet, er det bare Jesus igjen som holder. Dette er ikke bare fromme tanker. Dette er realiteter. 

Og så ble jeg så begeistret for dette bildet! Selv kattene er himmelvendte på Athos, hvor bildet er tatt. Måtte vi også fokusere på Jesus!

Jeg øver meg i det, selv om smertene er intense og jeg er bekymret og urolig for venstrearmen min. Høyrearmen er på grunn av skjelving og stivhet ubrukelig. Så jeg har bare venstrearmen å klare meg med, og nå begynner jeg å nerke de første tegnene i den, de som førte til at høyrearmen sviktet. Jeg er så lei meg. Uten en fungerende venstrearm vil jeg virkelig bli funksjonshemmet! Da vil jeg få enda større problemer med å kle på meg, spise selv, klare å komme meg ut av senga. Fingrene i venstrehånden begynner å stivne, og det til tross for at jeg bruker den hver dag og trener med den. 

Kan noen be for denne armen, og at jeg slipper å miste funksjonaliteten? Dette går så inn på meg. Uten en fungerende venstrehånd må jeg slutte å skrive.

søndag, februar 20, 2022

Hvorfor blir enkelte kristne så provoserte og sinte av tidebønn?

Hva er det med ordet 'tidebønn' som gjør enkelte kristne så sinte og provoserte? Kan ikke troende få lov til å ha ulike bønnepraksiser? Må alle be slik du ber? 

"Slutt å be skrevne bønner! Be heller Guds ord", skrev en av de mange som kommenterte Facebook-siden til Luther foralg, etter at forlaget presenterte "Tidebønner gjennom året" som forlaget nylig ga ut. Dette er kun en av mange lignende kommentarer, og som viser seg at folk kaster seg over tastaturet uten å ha den ringeste peiling på hva de skriver om! For hva inneholder "Tidebønner gjennom året" annet enn Guds ord? Boken er en samling av alle Bibelens 150 salmer fra Bibelens egen bønnebok: Salmenes bok! Pluss noen tekster fra Det nye testamente, ikke minst de nytestamentlige bønnene. Ordnet slik at man kan be tre ganger om dagen gjennom et helt år. I tillegg kommer noen salmevers fra Salmeboken. 

Så opprøres noen kraftig når noen minner om at Jesus og apostlene ba tidebønner, men glemmer de at jødene har bedt salmene når 'bønnens time' inntraff tre ganger daglig? Var ikke Jesus og apostlene jøder? Har de helt glemt hvor ofte Jesus siterer fra Salmene? Har de glemt at Peter og Johannes gikk opp til Tempelet for å ta del i 'bønnens time' - altså tidebønn?

En av de som skriver kommentarer mener at vi bør lære av Daniel som ba tre ganger om dagen under fangenskapet i Babylon, men han vil ha seg frrabedt at vi ber tidebønner! Hva tror han Daniel ba tre ganger om dagen?

Jeg tror mye av denne paniske motviljen mot å be tidebønner rett og slett skyldes uvitenhet. Enkelte protestanter forbinder dette med en katolsk praksis og dermed er det tommelen ned, selv om de ikke har sjekket innholdet i denne og andre tidebønnsbøker. Å be tidebønner er ikke 'katolsk', det er jødisk og det er bibelsk!

Her hjemme ber May Sissel og jeg tidebønn sammen en gang om dagen. Da kobler vi tidebønn sammen med fri bønn. Det har vært en god praksis. Det er godt å be Guds ord sammen, og få med seg bredden i Salmenes bok. Når man vandrer på høydene, eller er nede i den djupe dalen, når man vil klage sin nød, når man gråter, eller er lykkelig og glad - Salmene inneholder alt. Selv ber jeg flere tidebønner om dagen. Å be Guds eget ord gir meg så mye. 

La oss respektere hverandres bønnepraksis! Noen ber slik, andre slik. Det er opp til den enkelte. Når alt kommer til alt ber vi jo til Faderen, gjennom Sønnen, i Ånden.

Statsminister Naftali Bennett til jøder i Ukraina: 'Kom hjem!'

"Kom hjem!" lyder beskjeden fra Israels statsminister Naftali Bennett (bildet) til Ukrainas jøder. Nettutgaven til The Jerusalem Post har i dag et stort oppslag om den israelske statministerens inderlige oppfording. En rekke eksplosjoner ble hørt i dag, søndag, i sentrum av den separatist-kontrollerte byen Donetsk i det østlige Ukraina. 

Statsminister Naftali Bennett gjentok regjeringens advarsel til israelske borgere i Ukraina, på søndagens regjeringsmøte.

"Dette er ikke tiden for å si 'det vil ordne seg'," sa Bennett. "Det er bedre å bli plaget nå enn å være i reell fare senere. Kom hjem."

Bennett sa at «dette er en følsom tid for verdens stabilitet», men ville ikke forutsi hva som vil skje mellom Russland og Ukraina.

Ukraina stenger midlertidig sjekkpunkt i Donbass på grunn av bombing.

Han pekte på UDs innsats for å hjelpe israelere med å returnere fra Ukraina. Over 3 000 av anslagsvis 12 000 har allerede gjort det.

"Det er fortsatt mange tusen der på et tidspunkt da noen av flyselskapene kansellerer flyvninger," beklaget Bennett.

Lørdag oppfordret Ukrainas president Volodymyr Zelensky Russlands president Vladimir Putin til å møte ham for samtaler for å dempe spenningen ettersom ryktene om en forestående invasjon fortsetter å vokse, rapporterte Associated Press.

Jeg oppfordrer til fortsatt forbønn for den svært spente situasjonen mellom Russland og Ukraina. La oss be for alle som lider, alle de fryktsomme, de psykisk syke, alle som nå evakueres og la oss be for de mange tusen jødene som forsøkerå komme seg på fly til Israel. 

Ikke del alt med alle - om det fortrolige samfunnet med Herren


Kristi forklarelsesdag. søndag 20.februar 2022/Prekentekst: Luk 9.28-36

Jeg er ganske sikker på det: Var det vi som hadde opplevd å få møte Moses og Elia oppe på Tabor-fjellet, hadde vi løpt avgårde og fortalt det til den første vi møtte! Det hadde vært så spektakulært og overveldende at få ville ha klart å tie stille om det, sensasjonslystne som vi er. Ikke slik med de tre disiplene som var vitne til det helt spesielle besøket, røsten som kom himmelen, opplevelsen av Guds herlighetsky og Kristi forklarelse. Om Peter, Johannes og Jakob heter det her hos Lukas: "Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett." (v.36)

Her er det en viktig åndelig lekse å lære! Det er noe som hører en åndelige privatsfæren til som ikke vedkommer andre! Skal du ha Guds fortrolighet må du lære deg til å tie. Apostelen Paulus ventet i 14 år med å fortelle om sine syner og åpenbaringer! Jesus sier ved en anledning at Han ikke lenger kaller oss tjenere, men venner. Vennskap bygger på fortrolighet, og Peter, Johannes og Jakob hørte til den innerste kretsen rundt Jesus, som Han kunne ta med inn i et fortrolig bønnefellesskap som altså kulminerte i Kristi forklarelse. 

Opplevelsen gjorde et så sterkt, ja uutslettelig, inntrykk på apostelen Peter at han år senere omtaler denne hendelsen på denne måten: "... vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, vår Far, den gaang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet. 'Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.' Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,16b-18)

Evangeliet etter Lukas er blitt kalt for 'bønnens evangelium', for ingen av de andre evangelistene gir oss et slikt innblikk i Jesu bønneliv og skriver så mye om bønnen, som legen og historikeren Lukas. Som her i dagens prekentekst: "Omkring åtte dager etter at Jesus hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be." (v.28)

Ved flere anledninger leser vi at Jesus oppsøkte et fjell for å be. Han brukte naturen som bønnerom. Det er et godt sted å be, når man har himmelhvelvingen over seg. Vi vet av andre skriftsteder at Herren tilbrakte tidlige morgener ute i naturen, på øde steder eller i fjellet for å søke sin Far og for å be, ja også netter tilbrakte Herren i bønn. 

Det er mens han ber at underet skjer! "Og mens han ba, ble ansiktet hans helt forandret, og klærne hans ble blendende hvite." (v.29) 

Guds herlighet kommer! Da forandres alt. Ingenting kan sammenlignes med Guds Shekinah - Guds herlighet. Jeg merker meg at Lukas har mye å si om dette: Først i vers 29, så i vers 31 og til slutt i vers 34. Alle tre stedene omtaler Guds herlighet, og i vers 34 heter det: "Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen." Det er den samme herlighetsskyen som fylte Tempelet, og som gjorde at man ikke klarte å bli stående og det er den samme herlighetsskyen som overskygget Maria. Bibelen forteller oss at Gud bor i en lysglans, og denne herligheten følger Ham der hvor han åpenbarer seg. Jeg merker meg at Lukas skriver at de tre disiplene "kom inn i den". Så konkret var dette! Jeg merker meg også at herlighetsskyenen fremmer gudsfrykt og ærbødighet: de tre disiplene blir forferdet.

Så står Moses og Elia frem1 Det må ha vært overveldende - det også! Det er noe sterkt symbolsk som skjer. Moses representerte Loven, Elia profetene. "Sammen representerte de to hele fylden av Guds forberedende frelsesplan i Det gamle testamente", skriver presten, journalisten og tidligere redaktør av Dagen, Odd Sverre Hove i sin tekstgjennomgåelse av søndages prekentekst i Dagen fredag, og legger til: "Den planen Gud der åpenbarte profetisk, er det som nå skal fullbyrdes og fullendes. Og det er åpenbart grunnen til dette strategiske samrådigsmøtet. Matteus sier riktignok ikke hva som de tre snakket om. Men det sier Lukas i vers 31. De snakket om Jesu død, som han skulle fullbyrde kort tid senere i Jerusalem."

Midt oppe i alt dette så sovner de tre disiplene! Er det mulig. "De var tynget av søvn." (v.32) Det viser vel bare hvor menneskelige de var, og de er fullt med når de endelig våkner og aner noe av det som skjer rundt dem. Da er det at Peter tenker på hytter! "Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia." (v.33) Men altså ingen til de tre disiplene. Og hva skulle vel Moses og Elia med en jordisk hytte, de som allerede befant deg i herligheten? Lukas konkluderer med at Peter "visste ikke hva han sa." (v.33)

Midt i dettemøtet får Jesus sin himmelske Fars bekreftelse, stemmen fra himmelen: "Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!" (v.35)

Det er andre gangen dette skjer. Den første himmelske bekreftelsen kom ved Jesu dåp i Jordan,  helt ved innledningen av Jesu tjeneste. Den andre gangen skjer det oppe på dette hellige fjellet, som Peter i sitt brev skulle omtale det som, når Herren Jesus startet på den andre fasen av Hans jordiske tjeneste, Hans lidelsesvei.

lørdag, februar 19, 2022

Behovet for gode gjetere


Dette ikonet gjorde et så sterkt inntrykk på meg i dag. Det er malt av ikonmaleren Anna Baibakova som er født i St.Petersburg, og som nå er bosatt i Balashikha utenfor Moskva. Til tross for den vakre og kalde februardagen med strålende sollys som får snøkrystallene til å glitre utenfor huset vårt, har smerter og noen hendelser de siste dagene, gjort meg litt nedtrykt og motløs. Stor var derfor gleden da jeg oppdaget dette vakre ikonet av det jeg tror må være den hellige Spyridon (ca 270-348), biskop av Trimythous. Se hvordan denne biskopen tar vare på sauene som er betrodd ham! 

Så var han da også gjeter av yrke. Født i landsbyen Askeia på Kypros. Her ble han kjent for sin djupe gudsfrykt. Han giftet seg og ekteparet fikk en datter sammen - Irene. Da hans kone døde trådte Spyridon inn i et kloster og ble altså senere biskop. Som biskop deltok han på det første økumeniske kirkemøtet i Nikea i 325. Her ble han en viktig røst for å bevare den overleverte apostoliske troen mot vranglæreren Arius og hans følgere.

Etter kirkemøtet i Nikea dro Spyridon tilbake til sitt bispedømme og døde fredelig i høy alder.

"Sannelig, sannelig," sier Jesus: "Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene." (Joh 10,1-2)

Måtte Herren se i nåde til sin kirke og gi henne gode gjetere!

Gjestfrihet


 

Gjestfrihet betyr først og fremst opprettelsen av et ledig rom hvor den fremmede kan gå inn og bli en venn i stedet for en fiende. Gjestfrihet er ikke å forandre mennesker, men å tilby dem rom der endring kan finne sted. Det er ikke for å bringe menn og kvinner over på vår side, men for å tilby frihet som ikke forstyrres av skillelinjer. . . . Gjestfrihetens paradoks er at den ønsker å skape tomhet, ikke en fryktinngytende tomhet, men en vennlig tomhet hvor fremmede kan gå inn og oppdage seg selv som skapt frie; fri til å synge sine egne sanger, snakke sine egne språk, danse sine egne danser; fri også til å forlate og følge sine egne kall. Gjestfrihet er ikke en subtil invitasjon til å beundre livsstilen til verten, men en gave til en sjanse for gjesten til å finne sin egen.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, februar 18, 2022

Ble vekket i natt og hørte ordene: "Be for Mariupol!"

Mens jeg ba for Ukraina i natt kom det så sterkt for meg at vi i dag spesielt må be for byen Mariupol. Flere ganger i natt ble jeg vekket med ordene: "Be for Mariupol!" Jeg har bedt om Guds beskyttelse, om at Herren må sende engler til byen og at den ondes planer må avsløres.

Jeg har bare hørt navnet 'Mariupol' i media, men ikke festet meg ved hva slags by dette er. Fra Wikipedia har jeg hentet følgende: 

"Mariupol (ukrainsk: Маріуполь, russisk: Мариуполь) er en by i Donetsk oblast øst i Ukraina med ca. 500 000 innbyggere (2007). Mariupol er en storby i sørlige rand av Donbass, industriområdene i hele det østlige Ukraina. Byen ligger ved Azovhavet og har en viktig havn. Mariupol ble grunnlagt i 1778. Mellom 1948 og 1989 het byen Zjdanov.

I Mariupol finnes tungindustri som jern-, stål- og kjemisk industri.

Selv om nesten halvparten av befolkningen ser seg som etniske ukrainere taler de fleste av dem russisk eller blandingsspråket surzjyk. Byen har også en relativt stor minoritet grekere (drøye 4 %)."

Så herved er bønneoppfordringen gitt videre til dere som står med oss i bønn for Ukraina.

Vis meg hvordan jeg kan elske som Deg!


 I denne sesongen må vi overlate oss selv til Guds vilje, vel vitende om at han har oss i sine hender, ingenting unnslipper ham. Vi stoler på hans integritet, selv om vi føler intens smerte. Vi vet at fienden er kilden, men Far vet best. Jeg har ofte spurt: "Hvorfor vil du tillate dette? Hvorfor ikke gi meg det jeg vil ha? Hvorfor ikke endre ulykken min?» Til syvende og sist går alt gjennom Herrens hender, og han alene kjenner begynnelsen fra slutten. Vi stoler på ham når livet virker urettferdig. Vi får kanskje ikke svaret på "hvorfor" nå, men i fremtiden vil vi forstå. Det er også viktig å merke seg at smerten vår kan brukes som forberedelse til vårt kall. I vår svakhet nærmer han seg. Han nærmer seg de knuste hjerter. Gjennom vår svakhet er han sterk.

- Steve Porter/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, februar 17, 2022

Nå øker vi bønnetrykket for Ukraina


Fra mine bønnekontakter i Ukraina kommer det nå en sterk oppfordring til å be. Vi øker derfor bønnetrykket om en fredelig løsning på denne svært spente situasjonen mellom Russland og Ukraina. Mange av mine lesere står med i bønn klokken 12.00 hver dag, enten privat i deres eget lønnkammer eller sammen med andre. Jeg vil gjerne oppmuntre flere til å bruke telefonen og be sammen med en venn. For dere som er sent oppe, oppfordrer jeg også at vi står sammen i bønn ved midnatt og ber inn i natten. Noen kan våke i bønn om dagen, andre om natten. 

Kallet går nå ut til alle bedere i Norge. Vi ber også for vårt eget lands grenser.

Gjør Guds ubetingede kjærlighet synlig


Når vi, i motsetning til verdens hevngjerrighet, elsker vår fiende, viser vi noe av Guds fullkomne kjærlighet, hvis vilje er å bringe alle mennesker sammen som barn av én Far. Når vi tilgir i stedet for å bli sinte på hverandre, velsigner i stedet for å forbanne hverandre, pleier hverandres sår i stedet for å gni salt inn i dem, oppmuntrer i stedet for å ta motet fra hverandre, gir håp i stedet for å drive hverandre til fortvilelse, klem i stedet for å trakassere hverandre, velkommen i stedet for å gi hverandre kalde skuldre, takk i stedet for å kritisere hverandre, ros i stedet for å baktale hverandre. . . kort sagt, når vi velger for og ikke mot hverandre, gjør vi Guds ubetingede kjærlighet synlig; vi reduserer vold og føder et nytt fellesskap.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

onsdag, februar 16, 2022

Jøder på flukt fra Ukraina tilbys gratis hotelrom i Israel


Israels Aliyah- og integreringsdepartement har lagt planer for en massiv immigrasjonsbølge som kan finne sted som et resultat av et eventuelt russisk angrep på Ukraina. I den forbindelse tilbyr Israel jøder som flykter fra Ukraina gratis ly og to daglige måltider i to uker når de ankommer Israel med muligheter for forlengelse. De skal innlosjeres på hotell og herberger. 

Det er The Jerusalem Post son melder dette i dag.

Som jeg har skrevet tidligere på bloggen er det rundt 75.000 jøder i Ukrainas østlige deler med havnebyen Odessa, Kharkiv og Dnepropetrovsk som har rett til å immigrere til Israel.

Israels Aliyah- og integreringsdepartement har publisert en "utfordring" på tirsdag for å bestille rom på hoteller, herberger og gjestehus "for å være vertskap for innvandrerfamilier for en bestemt periode." Departementet planlegger å bestille hundrevis av rom i tilfelle et russisk angrep på Ukraina.

I utfordringen heter det: "Aliyah- og integreringsdepartementet er interessert i å motta tilbud fra hoteller, vandrerhjem og gjestehus over hele landet som kan tilby minst 20 rom som kan huse enkeltpersoner og familier til innvandrere på halvpensjonsbasis i en periode på to uker til en måned."

Departementet understreker at "firmaet (hoteller osv.) er pålagt å forplikte seg umiddelbart" - siden den russiske hæren potensielt kan angripe Ukraina når som helst nå. "Kontoret vil gi et par dagers varsel til hver side før hver gruppe ankommer."

Kinesisk husmenighetsleder dømt til åtte års fengssel


(Ezhou, Hubei-provinsen – 15. februar 2022) Kinesiske myndigheter har arrestert fru Hao Zhiwei, pastoren i en husmenighet i Ezhou fordi hun nektet å slutte seg til den regjeringssanksjonerte tre-selv-kirken. Den 11. februar, etter mer enn to og et halvt års fengsel, dømte Echeng tingrett henne til 8 år etter siktelsen for "svindel". Hennes advokat Mr. Si Weijiang besøkte henne i fengselet, og hun bestemte seg for å anke.

Årsaken som ble oppgitt av regjeringen for arrestasjonen hennes var mistanke om 'svindel' fordi hun forkynte evangeliet og mottok tilbud uten godkjenning fra 'Komiteen for de protestantiske kirkenes tre-selv-patriotiske bevegelse' og 'Det kristne råd'. For advokat Si Weijiang var saken hennes sannsynligvis det første tilfellet der en husmenighetspastor ble siktet for «svindel.» Etter at hun ble arrestert, arresterte myndighetene flere husmenighetspastorer under samme siktelse. For eksempel eldste Zhang Chunlei fra Guiyang Renai reformerte kirke; Eldste Hao Ming og eldste Wu Jiannan fra Deyang Early Rain Qingcaodi Church. Den 28. november 2021 skrev eldste Li Yingqiang fra Chengdu Early Rain Covenant Church en artikkel med tittelen «Mine tre kommentarer til den kinesiske regjeringens bruk av «svindel»-anklager mot huskirkens predikanter og tilbud». Han skrev:

"Kinesiske husmenigheter mottar kollekter fra sine medlemmer og bruker pengene til å støtte predikanter økonomisk. Kollekter og kirkens støtte til forkynnere er nært knyttet til den kristne kirkes identitet og misjon."

Pastor Hao Zhiwei er 51 år gammel. Hun ble uteksaminert fra Zhongnan Teologiske Seminar i 2001. Fordi hun er en utmerket predikant, ansatte Egangqiao Church henne som sin predikant. Egangqiao Church er en tre-selv kirke i Ezhou. Fordi hun var uenig i måten Religious Affairs Bureau styrte kirken på, prøvde de å stoppe henne fra å forkynne. Hennes søknad om pastorgodkjennelse ble avslått i 2007. Da forbød de lokale myndighetene kirken, så kirken ble en husmenighet. Pastor Hao drev kirken i mer enn 18 år. I henhold til husmenighetstradisjonen inviterte kirken hennes tre pastorer til å ordinere henne som pastor i 2013. Hun oppmuntret også klassekameratene ved Zhongnan Teologiske Seminar til å skille seg fra tre-selv-kirkene.

Kilde: ChinaAid

Et sterkt vitnesbyrd om en muslimsk kvinne som kom til tro på Jesus


I går leste jeg noe Stanley Sjöberg (bildet), (85) fortalte om på sin Facebook-profil som grep meg så sterkt at jeg valgte å oversette det til norsk. Jeg tror det vil glede mange av mine lesere også: 

Avisen Expressen hadde en reportasje over to sider. Det var en begravelse i en muslimsk familie. Den sørgende ektemannen var en skredder fra Rawal Pindi i Pakistan. Kona hans hadde vært syk en stund, men døde uventet. Mannen og sønnene ønsket at det skulle være en kristen begravelse. Det hadde vært hennes ønske. De ville at jeg skulle bli prest.

Den muslimske presten i Skärholmen var opprørt. Familien var bestemt. Pastoren i Tumba var raus og kirken fikk brukes. De fleste av de tilstedeværende var muslimer. Noen kristne venner.

Bakgrunnen var at kona hadde lest Bibelen og Koranen lenge. I hennes ungdom hadde en kristen menighet vist omsorg. 

Jeg skrev min preken på urdu og forberedte meg nøye. Siterte Koranen og leste fra Bibelen. Utenfor kirken samlet muslimer seg og var opprørte.

Da vi gikk ut til gravene, gikk jeg til den muslimske presten og takket ham for at han var der i bakgrunnen. Jeg tilbød ham å lede medlemmene sine i bønn ved graven.

Kvinnen som nå var død hadde personlig møtt Jesus ved flere anledninger. Uken som var hennes siste tid på jorden, kom en lysskikkelse til henne og hun ble fortalt hvilken dag hun ville bli ført til sitt himmelske hjem. Mannen hennes trodde hun innbilte seg det. Men han satt ved siden av sengen hennes i flere dager og de snakket om det hun opplevde i møtet med Jesus.

Den dagen hun forlot sitt jordiske liv, ble rommet fylt av et sterkt lys og i forbindelse med det åndet hun ut for siste gang.

Så ble jeg kontaktet av sønnene. De visste at jeg var i Pakistan, og på den tiden snakket jeg urdu ganske godt. Morens siste ønske var en kristen begravelse.

Etter kirken gikk vi ut til stedet der gravleggingen skulle finne sted. Våre muslimske venner var opprørte og fulgte etter på avstand. Så gikk jeg til presten og takket for at han var der og tilbød ham å ta seg av stunden ute på kirkegården. Han takket ja. Jeg tenkte slik at nå var hun i Guds himmel og det vi gjorde her hadde ingen avgjørende betydning. Hun hadde dødd i tro og kjærlighet med takknemlighet og tilbedelse av Jesus.

Expressen skrev en stor artikkel med bilder i sin reportasje, men ingen kristne aviser trakk frem hendelsen. Jeg kan forstå. Det kan være forstått av noen. Ved neste lignende anledning var det stille og rolig.

Hun hadde lest Bibelen hver dag og samtidig lest Koranen. Ved flere anledninger har jeg omfavnet muslimske brødre i vår bønn. Muslimske kvinner har satt seg i t-banen ved siden av meg for å motta forbønn. Men det var lenge siden. På 60-tallet var det en unik kjærlighet i Rinkeby, mellom oss. En stor kjærlighet og slikt som ikke kan fortelles nå.

tirsdag, februar 15, 2022

Ukrainske kristne ber på sine knær


Ukrainske kristne er kneologer! De tror på bønnens makt. I dag er det bønn- og fastedag. over store deler av Ukraina, hvor de ber om fred. La oss stå sammen med dem i bønn!

Jeg minner samtidig om bønneinitiativet som går ut på å be for den spente situasjonen mellom Russland og Ukraina, klokken 12.00 hver dag.