Fastebetraktninger - Sanger ved festreisene, del 3

 Jeg klarer visst ikke helt å slippe tak i ordene fra Filipperbrevet kapittel 3 i denne innledningen til disse betraktningene over de 15 salmene som utgjør 'sanger ved festreisene'

Denne gangen stanser jeg ved vers 12: "Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det..."

Vi må passe oss så vi ikke utvikler en holdning av at vi har ankommet målet allerede. Hvis vi har denne mentaliteten, vil vi ganske raskt oppdage at vi står stille i vår åndelige utvikling. Det kan til og med hende at vi går bakover, når vi egentlig skulle gå framover. I følge apostelen Paulus skal vi alltid jage mot målet, vi er alltid på vei oppover.

Veldig ofte mens vi avanserer framover gjør vi ofte følgende erfaring: vi finner oss selv isolerte og alene. Hvorfor? Fordi åndelig erfaring er personlig, faktisk veldig personlig. Men det er likevel en side av dette vi ikke må glemme: den kristne livsreisen har også en annen dimensjon med seg: vi reiser sammen med andre. Det er en felles reise. Du går ikke gjennom det du går gjennom alene. På den ene siden er det det din opplevelse at du står helt alene, og alt det som skjer er intenst personlig, og du gjør som vi leser om i den første sangen ved festreisene, nemlig Salme 120,1: "Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg." Men etter hvert vil du oppdage at mange andre har gjort samme erfaring som deg. Og dette er årsaken til at innholdet i disse 15 valfartssalmene har felles troserfaringer.

fortsettes

Fastebetraktninger - sanger ved festreisene, del 2

 'Sanger ved festreisene', kan også oversettes med: 'sanger ved oppstigning', for man går alltid opp til Jerusalem, som ligger på et høydedrag. Oppstigning i betydning steg, klatre oppover, stige opp. Noen mener å se at i disse 15 salmene finnes en gradvis oppstigning i selve strukturen. Et vers legger fundamentet for det neste som en stige. Andre har notert seg at mellom disse 15 salmene bygger den ene salmen på den andre slik at man gradvis stiger oppover, inntil toppen nås.

Er ikke vårt åndelige liv å ligne med en slik oppstigning. De åndelige erfaringer vi gjør med Herren kan beskrives som forskjellige nivåer, som en serie med steg, på varierende nivåer. Vi når ikke målet med det samme. Fra første dagen vi lærte Herren å kjenne har vi gått gradvis oppover, og det fortsetter vi med livet ut. Det kristne livet er en kontinuerlig vandring framover og oppover. Vi tar pauser, men blir ikke stående stille. For hvis vi blir stående stille i en erfaring eller på et nivå, vil vi finne at vårt åndelige liv lider og vi blir frustrerte. Vi skulle derfor alltid strekke oss framover. Akkurat slik Paulus oppfordrer oss til i Fil 3,13-14: "Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men en ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som ligger foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus."

Vi merker oss ordene: 'strekker meg etter' og 'jager fram mot målet'. Her er ingen passivitet å spore.

Jeg tror vi i disse 15 salmene finner prinsipper og steg videre på veien. Fra det øyeblikket vi bestemte oss for å følge Jesus begynte vi å bevege oss framover og oppover inntil vi en dag er hjemme hos Gud.

Et godt eksempel på dette er historien om israelsfolket, hvordan de etter å ha opplevd hvordan Gud reddet dem ut av Egypt, la ut på en vandring. De forlot Egypt som Herren av hærskarenes hær og marsjerte framover. De dro ut uten å vite hvor de skulle. Men fra Guds side var det annerledes. Når Gud førte dem ut av Egypt hadde han i tankene et land, Kanaan, som selve Løfteslandet. Israelsfolkets historie er en historie om hvordan de slo leir og brøt opp fra leiren. Hvis du leser 3.Mos 33 nøye, vil du finne ut at det er en opptegnelse av stadige oppbrudd. Fra utgangen av Egypt og fram til de kom fram til grensene av Kanaan, er det ganske nøyaktig 40 oppbrudd fra der hvor de slo leir. De fikk ikke Guds tillatelse til å være på et sted lenge. Noen ganger dreide det seg om noen få dager, andre ganger noen uker eller noen få måneder, før Gud ba dem om å bryte opp. Slik er det også med oss.

fortsettes

Hellighet og menneskelighet

 De helligste bønnene blir ytret i skyggene av uklarhet, hvisket for bare vinden å høre. Jesus lærer oss å faste diskret, og dyrke et kjærlig ønske om den ukjente Gud i de skjulte fordjupningene i vår kropp og sjel.

- Justin Coutts/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Den store fasten

Den store fasten før påske begynner å nærme seg raskt. I år begynner denne store gaven Kirken har gitt oss 14.februar. 40 dager hvor fordjupning og sentrering om Jesus er det essensielle og viktige. 

Det er noen øyeblikk i livet som fester seg i ens sinn, og som man ikke glemmer. Et slikt, jeg vil kalle det et hellig øyeblikk, en gudfeldighet, da jeg sto med boken til en ortodoks munk i hendene, fotr første gang. Bokens ytre, formatet og den særdeles enkle layouten, i brunt, skal vi si, innpakningspapir, tiltalte meg. Her var det ikke noe forsøk på å selge en bok på glorete papir. Tittelen: 'Jesus - enkle betraktninger over vår Frelsers skikkelse.' Bokens forfatter: En munk fra Østkirken. Ikke noe mer. At den var dansk skremte meg ikke. Det var noe med denne bokens enkle ytre, som tiltalte meg. Så har den også fulgt meg, gjerne som en del av den åndelige nistepakka mi, som jeg alltid har med meg i ryggsekken min. Jeg har måtte lappe den sammen etter mange års flittig bruk.

Vi skriver tidlig 1970-tall. Boken er senere kommet på norsk, med et forord av biskop Per Lønning. Han skriver at ingen vet hvem denne munken var, men der tok godeste Lønning feil. Det har lenge vært kjent at bak pseudonymet 'en munk fra Østkirken', står fader Lev Gillet (1893-1980). Han skrev en rekke bøker under dette pseudonymet, som skulle bli allemannseie i mange kristne miljøer. Det passer i grunnen veldig bra, fordi Lev Gillet var en pilegrim som på så mange måter kroppsliggjorde kirkens enhet og evangelienes grensesprengende kjærlighet. I løpet av sitt lange liv - han ble 87 år - levde han i kloster både i vest og øst, blant emigranter og hjemløse i Paris og senere i London, Beirut og Geneve.

Munken fra Østkirken ble født i Frankrike på Kristi forklarelsesdag 6.august 1893. Han studerte filosofi og psykologi, samtidig som det var vakt en djup lengsel i ham etter Gud. Han ble dratt mot den ortodokse tradisjonen, og levde en tid i det som vi vel må kalle en eksperimentell monastisk kommunitet i Ukraina, for deretter å vende tilbake til Frankrike. Etter en tid i et katolsk kloster, fant han at det var ortodoks han var, men hele livet forsøkte han å bygge broer og forsone ulike kristne grupper og tradisjoner.

25.mai 1928 ble han vigslet til prest i Den ortodokse kirken, og tjente først i Europa, så Midt-Østen. Han arbeidet både som prest, omreisende predikant, retreatleder, åndelig far og sjelesørger for andre prester og biskoper.

For meg personlig er fader Lev Gillet et stort forbilde.

Profetisk opprop til å faste og be

Dette er et profetisk budskap fra min greske venn, George E. Markakis, som jeg har kjent i mange år som inneholder elementer av hans undervisning som de fleste av hans budskap til Kristi kropp. Han er en pastor og internasjonal foredragsholder fra Hella. Dette er et profetisk budskap i den forstand at det er et kall fra Herren til sitt folk på denne tiden.

Mens mørket ser ut til å bli mørkere rundt omkring og ting ser ut til å bli verre på alle fronter på global skala, sender Herren ut til sitt folk det samme kallet som han talte gjennom profeten Joel til folket i Israel på den tiden.

Joel 2:15 Blås i basunen på Sion, hellig faste, kall til en hellig forsamling

Som Han sa til dem, slik sier Han til oss i dag: STOPP uansett hva dere gjør, og kom til Meg gjennom FASTEN, som åpenbart er for hensikten med innvielse og BØNN.

Imidlertid ikke hvilken som helst bønn; spesielt ikke den typen bønn der folk forteller Gud all frykt, bekymringer, så vel som ønsker og behov. Hva slags bønn som er på sin plass i denne tiden er oppsummert i ordene i Salme 24:6: "Dette er Jakob, slekten til dem som søker ham, som søker ditt åsyn. Sela".

Selah faktisk - som betyr, PAUSE - men ikke bare pause, men ta en pause med det formål å refleksjon, beundring, opphøyelse av Herren, mens vi tenker på hans godhet så vel som hans kraft til å få hans lys til å skinne klart i våre liv til tross for alle Mørke som brer seg rundt.

Dette er en tid da Guds kall går ut på samme måte som gjennom ordene til Jakob, som kalte Guds folk i sine dager til å nærme seg Gud, slik at Gud kunne nærme seg dem. La oss lese:

Jakobs bok 4:8-10: "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, syndere, rens hjertene, tvesinnede! Klag og sørg og gråt, vend latteren til sorg og gleden til mismot. Ydmyk dere for Herren, så skal han løfte dere opp."

Nå, det minner oss om ordene til Joel, som sa; la oss lese fra vers 15 som er oppfordringen til dette budskapet:

Joel 2:15-18: "Blås i bukkehorn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! Kall folket sammen, innvi en forsamling, la de gamle komme, kall sammen småbarn, diebarn ved brystet. La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer. Mellom forhall og alter skal prestene stå. Herrens tjenere skal si: Ha medynk, Herre, med ditt folk, gjør ikke din eiendom til spott så folkene holder dem for narr. Hvorfor skal det sies blant folk: Hvor er deres Gud? Og Herren ble fylt av iver for sitt land, og han fikk medynk med sitt folk."

Når vi svarer på Herrens kall om å STOPPE våre aktiviteter og travle liv, for å ta oss tid til å FASTE, til å BE, slik at vi kan NÆRME oss Gud, da vil Herren helt sikkert være nidkjær og ha medlidenhet med sitt folk .

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Gjort klar for tjeneste

 I dag skal Jan og jeg avslutte en flerdagers faste. Det er en faste som den jeg gikk inn etter at Herren først kom til meg i en opplevelse på Damaskusveien midt på natten for 45 år siden. I det møtet kalte han meg til å tjene ham. Den originale fasten satte kursen for livet mitt og forberedte meg på det som skulle komme. Jan og jeg følte at denne siste fasten var den samme. Det var en forberedelse for å gjøre oss klare for det som skulle komme.

Ordet "forberedt" er definert som "gjort klar til bruk." Med andre ord, vi forbereder åndelig livene våre for neste sesong, en sesong av livet som ingen av oss ennå innser dens betydning og virkning.

Vår faste var en forberedelse i Ånden slik at «dere skal kunne stå fast mot djevelens planer» (Efeserne 6:11). Vår invitasjon til å faste kom fra Herren. Det var et spesifikt krav om at en bestemt sesong skulle forberedes og gjøres klar til bruk. 2024 er den årstiden – en årstid hvor Kirken må forberedes og gjøres klar til å bli brukt av Gud til Hans formål.

- Garris Elkins/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c)

Et glimt av bønnelivet til døperen Johannes

I dag, på St.Hans aften og den derpå følgende St.Hansdagen, minnes vi døperen Johannes. Vi trenger nok mer enn noensinne å minnes denne ildprofeten og botspredikanten, forløperen for Kristus. I år har jeg vært opptatt av en side av hans liv og tjeneste, vi sjelden hører noe om, nemlig hans bønneliv.

Når en av Jesu disipler kommer til Jesus og sier:

"Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine," (Luk 11,1)

så må jo det bety at døperen Johannes satte en standard, han var selv et levende eksempel på hva et liv i bønn betydde. Døperen Johannes ba, og mennesker som oppholdt seg i hans omgivelser ble så grepet av det de sa at de ville lære av hans måte å leve på, og gjøre det på!

Jesu disipler hadde sett et bønneliv kroppsliggjort! Vi trenger rollemodeller, og vi lærer best å be ved å omgås mennesker som ber, som har gjort seg erfaringer med  Gud. Det er ikke slik at vi kan lese oss til alt i Guds rike. Vi må gjøre oss våre  egne erfaringer.

Men det var ikke bare på bønnens område døperen var et eksempel. Han var også et eksempel når det gjelder en annen av de åndelige disiplinene, nemlig faste. Det er veldig interessant det eksemplet som gis om dette i Luk 5,33:

"De sa til ham: Johannes' disipler faster ofte og holder bønner. Det samme gjør fariseernes disipler...."

Med andre ord: Johannes og hans følgesvenner de levde i bønn og faste, og deres liv ble et eksempel for andre.

Vi trenger også tydelige læremestere når det gjelder det å be. Dessverre er dette for enkelte nærmest en uhørt tanke, for be, ja, det kan de! Men Jesu disipler var ydmyke nok til å si: "Herre, lær oss å be!" Vi må gå i bønnens skole, og noen har gått noen klassetrinn over oss!

Heldigvis er det slik at denne bønnetradisjonen er i ferd med å bli gjenoppdaget i vår tid. Den tidlige kirken overtok denne tradisjonen, som går ut på at man ber Salmenes Bok, fra kirkens eldste bror, jødene. Det er jo også denne tradisjonen som døperen Johannes sto i. Både døperen Johannes, Jesus og hans disipler ba de gammeltestamentlige bønnene fra Salmenes bok. Det nye testamente vitner om hvordan de første kristne, i fellesskap eller hver for seg, ba ved bestemte tider. Bare la meg nevne disse eksemplene her:

"Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende." (Apgj 3,1)

"Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be. Det var omkring den sjette time." (Apgj 10,9)

"Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud..." (Apgj 16,25)

Johannes dro ut i ødemarken for å be, og faste. Der - i ødemarken - skapte han en form for en kommunitet. Her samlet han sine disipler og lærte dem bønnens og fastens disipliner. Så er da også døperen Johannes, og Jesus selv, de fremste eksempler for de første kristne som dro ut i den egyptiske ørken for å gjøre som sine store forbilder.

Bildet viser en russisk poustinia, et tilbaketrukket sted for bønn. 

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 5

 "Åndens tid kommer til å være profetisk," skrev den svenske forbederen Kjell Sjöberg (billdet) i sin banebrytende bok: 'Den profetiska församlingen', utgitt av forlaget Salt & Ljus i 1982. Boken er også utgitt på engelsk, og innholdet er godt kjent og verdsatt blant både nordiske og europeiske forbedere. Sjöberg, som jeg var så heldig å treffe flere ganger personlig, var et stort forbilde for meg. Han skriver videre: "Årsaken er at så mye av det profetiske fra Guds ord kommer til å gå i oppfyllelse. Forsamlingen trenger å være profetisk slik at en kan orientere seg i en tid av kaos. I oppbrudds og pilegrimsstadiet blir profetrøstene spesielt viktige."

"Den profetiske forsamlingen studerer det profetiske ordet for å kunne orientere seg i den dystre villmark, som den nåværende tidsalderen utgjør, og for å ha målet om Guds rike klart i sikte," skriver Sjöberg før  han gir fire kjennetegn på den profetiske forsamlingen:

1. Forsamlingen er profetisk, når den skaper og opprettholder en forsonet og forsonende fellesskap av troende.

2. Forsamlingen er profetisk når den gjenkjenner, og utpeker en virkelige fienden.

3. Forsamlingen er profetisk når den fornekter verdens definisjon av makt og utøvelse av makt

4. Forsamlingen er profetisk når den arbeider for rettferdighet i samfunnet,

fortsettes

Ved fastetidens begynnelse

Med Askeonsdag begynner Kirken på veistykket opp til Jerusalem. De 40 dagene er gitt oss i gave av Kirken til å leve mer konsentrert, radikalt, avsondret og i tydeligere etterfølgelse. På engelsk heter fastetiden "lent", og den opprinnelige betydningen av dette ordet var "hellig vår". Det passer jo veldig godt! For våren i denne betydningen handler om Kristi oppstandelse.

Tidlig i den kristne kirkes historie får fastetiden forut for påsken en viktig betydning som forberedelse til denne viktigste av alle Kirkens høytider: påskedagen. Fastetiden var en forberedelsestid, en åndelig vårrengjøring, om du vil. Dette var tiden da katekumenene forberedte seg til dåp. 1.påskedag var i den tidlige Kirken den store dåpshøytideligheten. Slik er det fremdeles mange steder.

Henri Nouwen har ved en anledning beskrevet fastetiden som en årstid ved hvilken vinter og vår kjemper om oppmerksomhet og dominans. Da tenkte han også dette i åndelig betydning. Fastetiden er en tid hvor vi konfronteres med våre egne demoner, hvor lys og mørke kjemper om plassen. Det er en tid for selvransakelse og omvendelse, hvor man blir klar over sin egen synd, og man inviteres til å bekjenne den.

Disse dagene kunne kanskje brukes til å oppsøke en man kan skrifte for? Det er jo en praksis som nesten har gått ut på dato i protestantiske sammenhenger, men som er livsnødvendig for ens åndelige sjelehelse. Når er siste gang du gikk til skrifte?

Jeg husker Edin Løvås fortalte at etter en slikt skriftemål kjente han seg så glad som et lite barn. En byrde han bar var tatt av hans skuldre.

Aske er et av de viktigste fastesymbolene i Det gamle testamente. I Ninive kledde folk seg i sekk og aske da de fastet. Profeten Daniel strødde aske over seg da han ropte til Herren om nåde.

Den unge kirken videreførte denne tradisjonen, ved at begynnelsen på fastetiden ble en tid for omvendelse og bot. Det har vi også godt av! I dag feirer mange kirker her i Vest fastetidens begynnelse med en gudstjeneste hvor et askekors tegnes i pannen på de som deltar.

Peter Halldorf, skriver innsiktsfullt og vakkert om dette i boken 'Hellig år':

"Askekorset minner oss om vårt misbruk av friheten vår. Gresset bøyer seg for vinden, og dyrene handler i overensstemmelse med sin natur. Men mennesket, Guds eget bilde, har frihet til å velge hvilken vei det skal gå. Vi har alltid muligheten til å handle annerledes enn det vi faktisk gjør. Da menneskene begynte å gjøre valg som førte til liv og død og utslettelse, ble de fordrevet fra paradiset og tvunget til å vende tilbake til støvet. Asken minner oss om vår forgjengelighet. Men Gud ga menneskene et løfte om en frihetens dag. Derfor er askekorset også et tegn fullt av håp: 'Guds nådegave er evig liv i Kristus, Jesus, vår Herre'. Korset er det hemmelighetsfulle tegnet på seieren over døden. Ved Kristi kors skaper Gud nytt liv der alt liv er svunnet hen. Når askekorset tegnes på pannene våre, og vi hører ordene som blir sagt: - Kom i hu, menneske, at du er støv, og til støvet skal du vende tilbake! Omvend deg og tro evangeliet! - blir vi ikke bare minnet på alvoret i synden og konsekvensene av den, men først og fremst om Guds vedvarende og hengivne kjærlighet til sin menneskehet, den kjærlighet som sammenfattes i Jesu Kristi kors". (Peter Halldorf: Hellig år. Luther forlag, 2012, side 96-97)

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 4

Gud har en annen regjeringsform enn vi er vant med. Herrens regjeringsform er konger og prester i hellig skrud, med løftede hender som tilber, velsigner og som går i forbønn! 

Gud vil ha et eiendomsfolk på jorden gjennom hvilken Han kan utøve sin innflytelse. Det kallet ble gitt til det jødiske folket og dette kallet ble formulert slik: "Dere skal være et kongerike av prester for meg og et helllig folk." (2.Mos 19,6) Kristi forsamling er utvalgt og utskilt til å væte en del av dette kallet: "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalt dere fra mørket til sitt underfulle lys Dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk..." (1.Pet 2,9-10a) V finner de samme tankene hos Johannes: "... som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far ..." (Åp 1,6)

Gud styrer ikke sitt kongerike gjennom verdslig makt eller våpen, men gjennom et kongelig og hellig presteskap bestående av blodkjøpte, bedende kvinner og menn og barn. Selv fra spebarn og diebarn kommer det lovsang, som er mektig til å rive ned åndelige festningsverker.

Dette hellige, kongelige presteskapet utruster Han til å stride for seg og vinne kamper for Guds rike. Hør bare: "For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke strid på kjødeig vis. For våre våpen er ikke kjødelige, men de e mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og  enhver høyde som reiser mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tamke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor 10,3-5)

Det er, ikke minst i en indidualistisk tid som vår, også i kristen samenheng, viktig å poengere at det er den forente Kristi menighet som utkjemper denne kampen. Vi merker oss ordene fra Ef 3,10-11:

"Slik skulle Guds manfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og mynighetene i himmelen. Dette var hans forsett fra evige tider, som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre."

fortsettes

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 3

"Faste fostrer profeter og styrker sterke menn. Faste gjør lovgivere vise, den er sjelens vern, kroppens betrodde venn, krigerens rustning og atletens trening."

Ordene tilhører en av de mest markante lederskikkelsene i den tidlige kirken, biskop Basileios av Cæsarea (350-379), og viser hvilken vekt de første kristne generasjonene la vekt på fasten, ikke bare som en åndelig øvelse, men også som et åndelig våpen i den åndelige striden. Apostelen Paulus, var en mann som forstod dette og praktiserte det: "... ofte i faste..." (2.Kor 11,27)

Under og etter det babylonske fangenskapet faster våre jødiske trossøsken fire ganger i året. Det er profeten Sakarja som skriver om dette: "Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, og i den femte og i den sjuende og i den tiende måneden skal bli til fryd og glede og til glade høytider for Judas hus. Elsk sannhet og fred!" (Sak 6,19) Det var gode grunner for dette: I den fjerde måneden mintes man kaldeernes første invasjon og Jerusalems erobring ved Nebukadnesar med faste. I den femte måneden byens og tempelets ødeleggelse, i den syvende måneden mordet på Gedalja, i den tiende måned at Jerusalems beleiring ble innledet nettopp i denne måneden. Senere fastet man også i måneden Adar, som tilsvarer måneden Mars hos oss. Dette er den såkalte Purimfasten, til minne om Guds inngripen og hjelp på dronning Esters tid.

Men jødene fastet også når nasjonale ulykker fant sted. Da samlet folket seg for Guds ansikt til faste og bønn, jfr Dom 20,26 flg. Et annet eksempel er når nasjonen Israel blir truet av katastrofer ved fienders angrep eller annet, jfr 2.Krøn 20,3; Ester 4,3; Joel 1,13-14. Når folket skulle gjøre bot, skjedde det ved faste, jfr 1.Sam 7,6; Neh 9,1; Jer 36,9. Likeså fastet man som uttrykk for landesorg, jfr 1.Sam 25,1; 31,13; 2.Sam 3,35. Når folket trengte Guds hjelp, ledelse og beskyttelse, ba man under faste, jfr Ester 8,21-23.

Men det var ikke bare den kollektive fasten det handlet om. Jødene fastet også individuelt. For eksempel når de var i sorg, jfr 1.Sam 20,34; 2.Sam 12,16 flg; Nehemja 1,4, men også i medfølelse med andres nød, jfr Salme 35,13. Man fastet også i forbindelse med bønn og forbønn, jfr 2.Sam 12,16-23; Esra 10,6; Ester 4,16; Daniel 9,3, når man sto i en spesiell åndelig nød og kamp, jfr Daniel 10,3 og når man skulle gjøre bot, jfr 1.Kong 21,27. Sist men ikke minst fastet man også i forbindelse med inngåelse av visse løfter, jfr 4.Mos 30. 

Faste og bønn hører sammen: Salme 109,24; Dan 9,3; Joel 1,14; 2,12; Neh 1,4; Jer 14,12. Vi leser også i Det nye testamente at Anna, som var en profetinne, tjente Gud med faste og bønn dag og natt, jfr Luk 2,37.

fortsettes 

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 2

De første kristne fastet to ganger i uken. Ifølge Didache eller De 12 apostlers lære - en gudstjenestehåndbok fra ca år 90-100, fastet de på onsdager og fredager. Og i gudstjenestene var forbønn for styresmakter og øvrighet et fast ledd i gudstjenestefeiringen. Det siste fremgår av de forskrifter apostelen Paulus gir for gudstjenestefeiiringen til sin unge medarbeider Timoteus: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår Frelser..." (1.Tim 2,1-3)

Her svikter mange frimenigheter, hvor det er mer tilfeldig enn vanlig at man br for Kongen og hans hus, Storting og Regjerning, lokal øvrighet. Legg merke til at det er for lokalsamfunnets og landets beste at det bes for dem! Forutsetningen for at vi kan leve stille, rolig og i gudsfrykt og ærbarhet, er at menigheten som det bønnens hus den er, ber for det samfunnet den  er satt til å tjene. Vi må derfor bli vårt ansvar bevisst! Vi kan ikke klage over at samfunnet blitt er blitt som det er blitt, om vi ikke regelmessig ber og velsigner det samfunnet vi bor i. Det er vårt ansvar som den bedende forsamlingen på stedet hvor vi bor.

Når jødene blir bortført til Babylon, får de følggende beskjed av Herren: "Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel." (Jer 29,7)

Jesus taler om fasten ved flere anledninger, Jeg har merket meg at Han ikke sier 'om dere faster' men "når dere faster" (Matt 6,16), og Apg 13,1-2 viser oss fastens regularitet som en del av gudstjenestelivet i Antiokia. Det er gode grunner for å tro at det gjaldt alle de første kristne forsamlingene. Ved en anledning kobler Jesus bønn og faste sammen: "Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn alene." (Matt 17,21) Bønn alene var altså ikke nok. Overfor visse åndsmakter må faste til før disse åndelige festningsverkene faller.

fortsettes

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 1

Et uttrykk fra Esekiel lever sitt eget liv i meg disse dagene: 'til vern for landet'. I en urovekkende tid for Israel var det at Herren taler til profeten Esekiel og sier: "Prestene der gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ingen forskjell mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke folk å skjelne mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget midt iblant dem. Stormennene iblant dem er lik ulver, som raner og røver. De utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning. Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren - enda Herren ikke har talt. Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver. Den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett. Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." (Esek 22,26-30)

Situasjonsbeskrivelsen kunne likegjerne vært en beskrivelse av 2023, både hva prester, profeter og ugjerningsmenn angår! Mange prester og pastorer vanhelliger helligdommen, profetene spår lykke og framgang og urett begås mot både fattige og fremmede. 

Herren hadde et botemiddel mot en slik utvikling: en som skulle verne landet mot Guds dom. En som skulle stille seg i tapet for Herrens åsyn. 

Men det skjebnesvangre var at en slik person ikke fantes i Israel på denne tiden. Det er dramatisk, dette. 

Tidligere i Esekielboken får vi vite hvem som har ansvaret for dette i Israels land: profetene! De har sviktet i dette viktige samfunnsoppdraget! De har vært opptatt med å spå lykke og fremgang: "Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Profeter mot Israels profeter, som gir seg av med å spå, og si til dem som spår etter sitt eget hjerte: Hør Herrens ord! Så sier Herren Herren: Ve over de dårlige profeter, som følger sin egen ånd og syner som de ikke har sett! Som rever blant ruiner er dine profeter, Israel! Dere er ikke steget opp i murbruddene og har ikke bygd noen mur om Israels hus, så de kunne holde stand i striden på Herrens dag." (Esek 13,1-5)

Profetene på Esekiels tid hadde ikke gjort som profeten Moses gjorde i sin tid: "Han sa at han ville ødelegge dem, men Moses, hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem." (Salme 106,23)

Dagens profeter har også forsømtt seg! 

I en serie artikler, som begynner med denne, skal vi se nærmre på vekterens rolle som forsvar for landet vårt, og hvordan historien vår formes gjennom bønn og faste.

fortsettes

Om du vil kan du bli en flamme

  ~Abba Lot gikk for å se Abba Josef og sa til ham: “Abba, så langt jeg kan si mine tidebønner. Jeg faster litt. Jeg ber. jeg mediterer. Jeg lever i fred og så langt jeg kan renser jeg tankene mine. Hva annet skal jeg gjøre?"

"Hva annet," sier Abba Lot, "kan jeg gjøre?" Da reiste den gamle seg, strakte hendene mot himmelen, og fingrene hans ble som ti ildlamper, og han sa til ham: "Om du vil, kan du bli en flamme."~

- Munken Anastasios. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Om å vise seg fram når man faster

Det var en mann som levde et asketisk liv og ikke spiste brød. Han dro for å besøke en gammel mann. Det hendte at pilegrimer også stakk innom, og den gamle mannen ordnet et beskjedent måltid til dem. Da de satt sammen for å spise, tok broren som fastet opp en enkel gjennomvåt ert og tygget den. Da de reiste seg fra bordet, tok den gamle mannen broren til side og sa:                                                  

 «Broder, når du drar på besøk et sted, vis ikke din livsstil, men hvis du vil holde deg til den, bli i cellen din og aldri kom ut." Han tok imot det den gamle mannen sa, og oppførte seg etter det som de andre hver gang han møtte dem. Vi blir her minnet om at faste må skje i det skjulte, ikke foran andre, som Herren har sagt: «Men du, når du faster, salv ditt hode og vask ditt ansikt; at du ikke viser deg for mennesker for å faste, men for din Far som er i det skjulte, og din Far som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst." – Matteus 6:17-18

- Munken Athanasios/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Purim, bønnevekterens rolle og forbønn for Israel

Kjære bedende venner av Israel! Jeg skriver for å minne dere om at vi nærmer oss Purim. I år starter feiringen av Purim på kvelden 16.mars og fortsetter til solnedgang neste dag. Dagen er til minne om hvordan Gud reddet jødene fra den onde Hamans planer om å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, spedbarn og kvinner, på en dag. For å redde sitt folk reiste Herren opp en Mordekai og en Ester. Slik vil Gud reise opp i dag en Mordekai og en Ester, til å 'stille seg i gapet' for Israels redning fra vår tids Haman - alle de som truer Israels eksistens, blant annet Iran og Hamas.

Jeg oppfordrer derfor til at vi bruker årets Purim den 16.-17. mars til en spesiell faste- og bønnedag for Israel. 

Herren reiser opp vektere til å 'stille seg i gapet til vern for landet', jfr Esek 22,30: "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." Måtte Gud finne mange våkne vektere i dag! 

Vektertjenesten beskrives slik hos profeten Jesaja: "På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden." (Jes 62,6-7) 

Hva er vekterens oppgave? 

1. Han eller hun minner Herren om Hans løfter til Israels land og folk. La oss bruke denne dagen til å proklamere høyt Guds planer for Israel. Finn fram enkelte av de mange løftene i Bibelen vedrørende Israel og Jerusalem og bruk dem aktivt når du ber.

2. En vekter er også årvåken for fiendens planer. Herren vil gi sine vektere visdom slik at de kan forstå tiden vi lever i. "Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel priste himmelens Gud. Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken  hører ham til. Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstadige forstand. Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset. Jeg takker og priser deg, mine fedres Gud, fordi du har gittt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba deg om, det kongen vil vite har du kunngjort oss..." (Dan 2,19-23)                                                                                                                

Gud vil gi sine vektere kunnskap om fiendens planer, slik at de skal vite hvordan de kan be, hvordan vi kan beskytte og dekke Israel i bønn. 

I den åndelige verden er vi plassert på Jerusalems murer. Fra murens høyde får vi bedre oversikt. Vi kan se tingene ovenfra. Det er viktig å ha det rette perspektivet når man ber. Et himmelsk perspektiv, Vi er satt med Kristus i himmelen, 

En dag i sekk og aske

Askeonsdag i 2022 kunne ikke ha passet bedre inn! Det er mørke og onde dager i Europa. Det er ikke første gang. Europas historie er blodig og fæl. Nå står vi midt oppe i det på nytt. Denne onsdagen, før 'Den store fasten' tar til, som ender med den strålende påskedagen, gir kirken oss en gave: en dag hvor vi blir gjort oppmerksom på våre egne synder, en dag for personlig bot og omvendelse. Ingen som har lært seg selv å kjenne kan si at vi ikke trenger en slik dag! 

Askeonsdag er på en særlig måte dagen da vi ser oss selv i speilet. På de andre dagene i kirkeåret – og da fremfor alt festdagene – feirer vi hva Gud har gjort for oss. På Askeonsdag inviteres vi til å besinne oss på hvorfor Gud har handlet og handler som han gjør. Vi konfronteres med hvor Guds Sønn måtte dø på korset. Dette fordrer ærlig og selvinnsikt fra vår side.

Fastetiden er for meg en spesiell tid av kirkeåret, som etter hvert som tiden går, betyr mer og mer for meg. Den er en tid for selvforsakelse og øvelse i å legge sitt liv i Guds hender. Det er en tid for åndelig konsentrasjon, bønn og selvransakelse. Som diabetiker kan jeg dessverre ikke gå inn i en fullstendig faste i form av total avholdenhet fra mat, men det finnes mange andre måter å faste på. Både i form av delfaster, som kan vare en bestemt tid av dagen, eller delvis faste fra ulik mat, slik at man spiser enklere. Men faste handler om mye mer enn faste fra mat. Den handler også om å leve et enklere liv, om å gi almisser m.m. I "Gammel norsk homiliebok", som er en samling med prekener holdt i Norge på 1100-1200 tallet, finnes det også en preken for Askeonsdag. Hvem som har holdt denne prekenen er det ingen som vet, men det er en preken om fastens nødvendighet. Det er tydelig at predikanten er påvirket av den hellige Gregor av Nyssa, og Basilios av Caesarea. Talen er lang, så den lar seg ikke gjengi i sin helhet på bloggen, men jeg vil gjerne dele en setning med bloggens lesere, som fanget min oppmerksomhet, da jeg leste den i går. Her heter det: "Den gamle fiende seiret over ham som spiste, men ble selv beseiret av Ham som fastet." Det siktes til Adams fall, og til Kristus som seiret over satan i ørkenen. Jeg synes den setningen sier så mye, at jeg velger å la den stå som en overskrift over min personlige fastetid i 2022.

I dag samles kristne over hele verden for å be om en slutt på krigføringen i Ukraina. Jeg slår følge med dem.

Global bønn- og fastedag Askeonsdag for Ukraina

 Pave Frans utlyser Askeonsdag som en felleskristen bønne- og fastedag for Ukraina verden over. Han får støtte av de to erkebiskopene for Den anglikanske kirke, Justin Welby og Stephen Cottrell.

Dette er et godt initiativ som alle kristne uansett kirketilhørighet burde kunne slutte opp om. La oss faste og be førstkommene onsdag og be om fred og opphør i krigshandlingene med umiddelbar virkning.

Et tidssensitivt kall til bønn og faste for Iran og Israel

Et strategisk Ester-kall til 44 dager med bønn og faste for den økende trusselen fra Iran mot Israel og nasjonene, fra den arabiske bønnekvinnen Rania Sayegh:

I november i fjor begynte Herren å tale til meg under en tid med bønn på bønnehuset HOPE der vi våket over Iran og den økende krisen mellom Iran, Israel og nasjonene.

Den 8. november mens jeg ba for Iran, mottok jeg et syn der jeg så en enorm loddsnor falle ned over Irans land. Da loddsnoren rørte landet, inntraff et jordskjelv. Så jeg begynte å be og erklære at Herren vil ryste alt som kan rokkes, spesielt de onde systemene i den iranske regjeringen, slik at det urokkelige kan forbli og hans rike vil gå frem på mektige måter.

Noen dager etter denne bønnevakten så jeg i nyhetene at det var et kraftig jordskjelv som rammet Iran med en styrke på 6,4 på Richters skala i den sørlige Hormozgan-provinsen:

(https://www.tehrantimes.com/news/467037/Powerful-6-4-magnitude-earthquake-strikes-southern-Iran)

Da jeg så nyhetene og at jordskjelvet hadde en styrke på 6,4, talte Den Hellige Ånd øyeblikkelig til meg fra Jesaja 64:1-3:

"Gid du ville sønderrive himmelen og fare ned, så fjellene skalv for ditt åsyn, som når ilden setter tørre gnister i brann og får vannet til å koke - for å kunngjøre ditt navn for dine motstandere, så folkene skalv for ditt åsyn, når du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet, når du for ned, og fjellene skalv for ditt åsyn! Fra gammel tid har jo ingen spurt eller hørt, og intet øye har sett noen annen gud enn deg gjøre slikt for dem som venter på ham."

Gud ga oss et tegn på at Han hadde hørt våre dekreter og rystet den indre strukturen i Iran, Han vil dømme over det onde som finner sted i det undertrykkende regimet i den islamske republikken Iran!

Mens vi fortsatte å våke over nasjonen Iran i løpet av desember 2021, talte Gud til meg gjennom et foredrag av en kjent jødisk historiker ved navn Dr. Mordechai Kidar med tittelen: "Vil Irans regime kollapse i 2022?" Jeg ble tiltrukket av dette foredraget på hele 41 minutter som jeg hørte på. Han forklarte hvordan antropologien til Iran består av så mange folkegrupper som betyr at flertallet ikke er persere. Disse gruppene støtter ikke det nåværende iranske regimet. De har ventet på et mulighetsvindu for å starte en ny revolusjon innenfra nasjonen, snu opp ned på regimet igjen og felle den islamske regjeringen.

Den forventede timingen for denne mulige revolusjonen er i løpet av uken frem mot feiringen av det iranske nyttåret, «Noroz». Grunnen til dette tidspunktet er at onsdagen før det iranske året kalles «Char Chambi Sori» på farsi, som betyr «ildens onsdag».

På kvelden på "ildens onsdag" kommer alle ut på gatene og tenner bål. Dagen er kjent for kaos! Derfor vil disse gruppene mest sannsynlig velge en slik dag for å gjøre en organisert innsats for å komme ut på gatene i et forsøk på å motarbeide regjeringen. I år faller «Ildens onsdag» på 16. mars.

Da jeg hørte datoen for «Ildens onsdag», følte jeg umiddelbart at Den Hellige Ånd berørte hjertet mitt til å sjekke datoen Purim faller på i 2022! Til min forbauselse var datoen også 16. mars!

Da jeg så dette, visste jeg at Den Hellige Ånd talte tydelig til meg om at Han planlegger noe for denne kommende Purim, for å bringe dom over Haman-ånden som har virket i Iran, og for en mulig revolusjon som kan tennes på innsiden av nasjonen for å felle fyrster og fyrstedømmer.

Mens jeg fortsatte å be inn i dette, spurte jeg Den Hellige Ånd hva han ville at hans vektere skulle gjøre på denne tiden. Jeg hørte tallet 44 i min ånd og innså at det var knyttet til 22x2 fra dette året, 2022. Jeg følte at Herren ledet meg til å starte et presserende kall til bønn og faste i 44 dager. Dette vil begynne 2/2/2022, som vil føre frem til Purim 16. mars, som i seg selv faller på "ildens onsdag" i Iran i år!

Etter å ha søkt mer på tallene jeg mottok, 44 dager med faste og bønn, så jeg for å se hvor mange år Irans islamske republikk har vært ved makten. Datoen for opprettelsen av regjeringen etter revolusjonen var 11. februar 1979. Det betyr at den 11. februar 2022 vil Irans islamske regjering ha vart i 43 år og gå inn i sitt 44. år!

Jeg visste at Herren talte til meg, at vi skulle be Ham sønderrive himmelen og komme ned over Iran og ryste regimet og gi folket i Iran mot og tro til å reise seg og stå mot denne onde strukturen som har truet hele Midtøsten og spesielt Israels eksistens.

Etter å ha mottatt denne åpenbaringen fra Herren, spurte jeg ham hva han ville at vi skulle gjøre. Han viste meg at Han vil at forbederne skal forene seg globalt og begynne å brøle Hans dekreter over Iran og tale befrielse til hennes folk. Løven av Judas stamme er i ferd med å brøle fra Sion og bringe hevn over Haman-ånden som beveger seg i landet. Nok er nok, Aslan er på farten!

Dette er dekretet som skal utgis på Purim 16/3/2022!

"Herren skal brøle fra Sion, han lar sin røst høre fra Jerusalem. Himmel og jord skal skjelve. Men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn." (Joel 3,21)

Jeg tror vi er kalt til et nytt Ester-øyeblikk i historien for å reise seg som Ester over hele verden og frigi våre dommer og dekreter over Irans land for utfrielse fra Haman-ånden.

Vil du slutte deg til Herrens bord som han har dekket for våre fiender, på samme måte som Ester skapte et gjestebud og inviterte kongen sammen med sin fiende "Haman?" Der ble kampen vunnet! La oss lage et bord foran våre fiender og ta del i Herrens bord, brødet og vinen, og forene oss for en felles frigjøring fra Sion og fra nasjonene i brølet til løven av Judas stamme!

Vi oppfordrer deg til å bli med oss ​​daglig i løpet av disse 44 dagene og ta del i Herrens bord med brød og vin!

Les: Ester 5,6

Ester 4,14

Jer 49,32-39

For Hans ære

- Rania Sayegh/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Palestinere kaster steiner på sørgende jøder på nasjonal fastedag

 I dag er det faste- og sørgedag i Israel. På Tisha B'Av markerer jødene minnet om ødeleggelsen av Det første og Det andre Tempelet i Jerusalem. På denne sorgens dag kommer terrororganisasjonen Hamas med utilslørte trusler om nye voldshandlinger mot Israel. I dag tidlig, søndag 18.juli, var det sammenstøt mellom muslimer og politiet da jøder tok seg opp på Tempelhøyden i Jerusalem for å sørge over ødeleggelsen av de to templene.                                                                       

The Jerusalem Post skriver i sin nettutgave i dag, her i min oversettelse: "Statsminister Naftali Bennett beordret politiet til å fortsette å la jødene gå opp på Tempelhøyden på søndag, fastedagen til Tisha B'Av, selv om muslimer var i sammenstøt med politiet på det hellige stedet. 

Bennett møtte sikkerhetsminister Omer Bar Lev og politikommisjonær Yaakov Shabtai etter at politiet kom inn i området for å hindre at stein kastes fra al-Aqsa-moskeen.  Tempelhøyden er jødedommens helligste sted, der de to templene sto. Tisha B’Av markerer deres ødeleggelse i 586 f.Kr. og 70 e.Kr. Religiøse ledere fra øst-Jerusalem oppfordret arabiske israelere til å komme til Tempelhøyden søndag og mandag, rapporterte Ynet.

Røde halvmåne rapporterte at en rekke palestinere ble skadet i sammenstøt med politiet. I følge organisasjonen ble flertallet av de skadene behandlet på stedet. Etter at demonstrantene ble ryddet fra området av politiet, begynte jødene å gå til Tempelhøyden søndag morgen for å be der på Tisha Be'Av.

Hamas advarte fredag om at Israel "lekte med ilden" ved å la jødene besøke Tempelhøyden og marsjere i gamlebyen, som de har gjort i de fleste årene.

Terrorgruppen ba Gazanere om å "holde fingrene på avtrekkeren" for å forsvare Jerusalem.