En drøm om en nasjonal krise

 

En anmodning om forberedelse: Nasjonal krise Vi i Jeg er Norge vil dele videre en profetisk drøm som har gjort sterkt inntrykk på oss. Den ble gitt til Bjørn Olav Hansen natt til 29. juli 2025, og vi deler den nå i samråd med ham:   «Jeg befant meg på Stortinget. Det var en nasjonal krise i Norge. Stortingssalen var full av stortingsrepresentanter. Alle var kledd i sort og alle sto. Statsminister Støre sto på Stortingets talerstol. Han begynner å be og ber om Guds beskyttelse og velsignelse over landet. Jeg ser på klokka. Den viser fem på tolv. Plutselig bryter stortingssalen ut i en spontan sang: "Min Jesus lever, derfor vil jeg leve…" Utenfor Stortinget er det helt stille. Ikke et menneske i gatene. Over hele Norge bes det til Gud for Norge.» Hva betyr det?  Drømmen forteller om en krisesituasjon. Den viser også til at både storting og folket i sin helhet vender seg til Gud.  Vi får også en detalj som er at klokka er fem på tolv.  For å ikke fortolke ut over det som drømmen sier, så ser vi at det kan inntreffe noe som er alvorlig og på nasjonal skala.  Dette er noe vi mange i landet vårt har fått ulike tiltaler om i lengre tid. Ikke minst det siste året har vi i Jeg er Norge mottatt mange henvendelser fra folk som har sett angrep på landet. Vi vet ikke hvilken krise drømmen snakker om, men vi ønsker å ta på alvor de varslene som kommer.  Hva gjør vi?  Det som er viktig er å vende oss til Gud. Ikke i panikk, men i overgivelse og tillit, og i bønn for land og folk.  Det største som kan skje i landet vårt er at ledelsen og hele folket vender seg til Gud! Dette ber vi om at må skje. Mer enn noe annet trenger dette landet å vende tilbake til Jesus.  Tidspunkt Fem på tolv kan bety at det er veldig snart.  Det kan også vise til at det er i lys av endetiden. Vi vet at midnatt er et bilde på tidspunktet Jesus skal komme tilbake (Matt. 25: 6).  Uansett opplever vi at tiden vi lever i er en tid av hast. Ikke av panikk, men av alvor. Av å våke og be. Av å ta tiden til bruk. Av å leve forberedt, og å forberede folk rundt oss.  Det er også grunnen til at vi velger å dele dette nå.  Når man ikke har alle svar ville det være enklere å la være / vente / være stille. Men vi kjenner et rop og en sterk anmodning om å være fokusert nå; innvie seg for Gud, overgi seg til det livet Han kaller oss til og la alt annet falle vekk.  Vårt ønske er ikke å virvle opp frykt. Vårt ønske er å være trofaste mot det profetiske ordet og Guds ledelse. Så må hver og en prøve det innfor Gud og følge Ham helhjertet i denne tiden.

Knelende i bønn til Gud for Norge

Bakteppet kunne ikke vært mørkere når Norge i dag feirer 80 år med fred og frihet, en fred og frihet vi aldri må ta for gitt. Kampen må kjempes på våre knær i inderlig bønn for vårt kjære fedreland og for det norske folk. I takt med tiltagende mørke gleder jeg meg over at Gud er i ferd med å reise opp en bønnehær, menn og kvinner, ungdom og voksne, selv barn stiller seg i gapet til vern for landet. Det er virkelig noe den eldre generasjon bedre kan glede seg over. Ja, det er faktisk et stort takkeemne. 

Jeg gleder meg over at i Den norske kirkes gudstjenester blir det bedt for landet vårt hver eneste søndag. Det er et stykke vei før den samme bevisstheten finner sted i norsk frikirkelighet. Min drøm er at dette løftes fram i alle landets frikirkelige forsamlinger, og at vi får løftet fram igjen Bots - og bededagen som Norges nasjonale bønnedag.

La oss benytte frigjøringsdagen i dag til å takke og be for vår kjære konge og hans hus, storting og regjering og alle styrende organer, for Norges grenser, for politi og militæret, for domstolene, for våre skoler og vårt helsevesen. La oss velsigne Norge. Og la oss aldri, aldri ta friheten og demokratiet og freden for gitt. La oss fortsette å bære Norge fram for Gud knelende.
 

Jeg fryder meg over det Gud gjør i Norge nå

 Jeg er heftig og begeistret - for å si det folkelig og mildt - over det Gud holder på med i Norge i dag. Særlig blant ungdomsgenerasjonen! Mange har bedt i mange år og vi får se bønnesvaret rett foran våre øyne. I siste nummer av magasinet Strek får vi en fantastisk oppsummering av det hele:

"Medlemstall svulmer. Bibelkvelder blir utsolgt. Nidarosdomen blir for liten...Tilstrømmingen merkes på bred front, fra Ungdom i Oppdrag via Misjonssambandet til katolske og ortodokse menigheter. En rekke kristne videregående skoler opplever rekord i antall søkere til kommende skoleår. Ved Lundeneset vgs, nord i Rogaland fylke, har det blitt ny søkerrekord to år på rad...Og under festivalen Impuls i Stavanger i januar fylte 3000 unge møtehallen i IMI-kirken til bristepunktet. Nå vil festivalledelsen doble kapasiteten for å sikre plass til innrykket av 13-18 åringer januar 2026...Trøkket har også vært kraftig rundt førjulsgudstjenesten i Nidarosdomen, arrangert av frivillige i den kristne ungdoms og idrettsorganisasjonen KRIK. Oppslutningen har vært jevnt solid de siste årene, med 1000 deltagere. Men sist desember var de 1300 sitteplassene i Nidarosdomen opptatt allerede 45 minutter før gudstjenesten kl.18.00. Mellom 50 og 100 unge måtte rusle hjem..."

Men det skjer mer. Bibelkveld i Oslo, en kveld i uken, hvor deltagerne er mellom 20-30 år er utsolgte, med rundt 600 deltagere. Konseptet har spredt seg til en rekke byer, og pågår i dag også i Hamar, Follo, Molde, Skien og online. I den ortodokse menigheten Hellige Hallvard pågår en ungdomsvekkelse. I dag har 70 personer Hellige Halvard som sin menighet, 20 flere enn ved utgangen av pandemien. Men det er mer! I Baptistkirken Elim i Tistedal, Halden er den 140 år gamle menigheten arnestedet for en ungdomsvekkelse. På 2 år har 25 ungdommer blitt frelst. Gutter som drev hærverk mot kirken er blitt insidere. 

Jeg anbefaler på det varmeste å skaffe deg siste nummer av magasinet STREK, nr.1 2025, for å få del i det gledelige som nå holder på skje i landet vårt. Dette er et stort takke emne. Jeg tenker på orden i Salme 110,3, som beskriver så godt det vi er vitne til: "Folket ditt møter villig fram den dagen du viser din kraft. Din ungdoms dugg kommer til deg i hellig prakt, fra morgenrødens fang."

Skjebnedøgn for Norge

 Jeg kommer aldri til å glemme noe Emanuel Minos sa til meg personlig for noen år siden. May Sissel og jeg  var bedt hjem til han og hans kone i deres bolig i Oslo. Vekkelsesforkynneren og profeten la sine hender på oss og ba inderlig til Gud for vår tjeneste. Men det var noe Minos sa som jeg ikke glemmer: "Norge er et velsignet land, men det er ikke oljen som har gjort landet vårt rikt, men de bedende misjonskvinnene!"

I morgen tirsdag 3.desember står Norge overfor et skjebnedøgn. Da skal Stortinget vedta forslag til ny abortlov. Barna i mors liv er avhengig av hva vår folkevalgte bestemmer, om de velger å si ja til livet eller å gå dødens vei. Det er valget mellom Guds velsignelse eller Guds forbannelse for vår nasjon. Intet mindre.

Det er de bedende misjonskvinnene som har nedkalt Guds velsignelse over nasjonen. La oss bruke dagen i dag og morgendagen til å be til den tre ganger hellige Gud om nåde, slik at han nok en gang sparer vårt land fra sin dom. Det som skulle være den tryggeste plassen for et barn - å være i mors mage - er blitt den farligste. Men Gud ser. "Mens jeg ennå var et foster så dine øyne meg." Gud holder nøye øye med hva våre folkevalgte velger i morgen. La oss bøye våre knær og be.

Det nye kirkeåret og bønnens hus

 Denne dagen har jeg gledet meg til. Et nytt kirkeår. Konsentrasjon med fokus på Jesus. Dagens evangelietekst er hentet fra Matt 21,10-17 og kunne ikke vært mer tidsaktuell. Den handler om Jesus som velter pengevekslernes bord og duehandlerenes benker, og sier til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule."

Det finnes mange kirker som har blitt omgjort til røverhuler, men så er vi også vitner til at Gud reiser opp menigheten som et bønnens hus for alle nasjoner i dag. Det er svært gledelig. For menighetens føderom er jo et bønnemøte. Vi leser i Apg 1,13-14 at disiplene var samlet på Øvresalen, "hvor de pleide å holde til...Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre." Og senere, i Apg 12 leser vi om Marias hus. Enkelt bibelforskere vil ha det til at Øvresalen og Marias hus var ett og samme hus, men det kan godt ha vært to forskjellige. I Apg 12,12 leser vi: "Da Peter var blitt klar over dette, gikk han til Marias hus. Hun var mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var samlet der og ba."

En av menighetens grunnpilarer er bønnen: "De holdt urokkelig fast ved...bønnene." (Apg 2,42) 

I dag gjenreiser Herren den bedende forsamlingen. Menigheten er betrodd mektige åndelige våpen: "For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor 10,4-5)

Historien tilhører bederne. Bederne utgjør en enorm maktfaktor. Gud hører bønn. og historien formes gjennom bønn. Den uken vi nå starter på er en skjebnetid for Norge. Da skal Stortinget behandle forslaget til ny abortlov. La oss be om at den ondes planer ikke lykkes.

Bønneinitiativ for barnet i mors liv

 Siden vi fikk loven om selvbestemt abort i 1978 er 600.000 menneskeliv gått tapt. Det er fortsatt mulig å snu forslaget om tvillingabort og utvidelse av grensen for selvbestemt abort som skal opp i Stortinget 3. desember! Det står om få stemmer for at forslaget skal bli avvist.

Et barn er Guds skaperverk fra unnfangelsen av og har sin egen verdi. Hver av dem er umistelig og er skapt i Guds bilde. “Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.” Sal. 139.16.

Vi oppfordrer menigheter og bønnegrupper til å bruke de neste ukene til bønn for de ufødte og Stortingets behandling av abortloven. Legg inn bønnestunder i gudstjenestene og smågruppene, så vi sammen kan legge Stortinget under forbønn.

Vi ber særlig for representantene fra partier som er mot en utvidelse av selvbestemt abort, men som har sagt de vil stemme for lovforslaget: Roy Steffensen (Frp), Terje Halleland (Frp), Bengt Rune Strifeldt (Frp), Sivert Bjørnstad (Frp), Himanshu Gulati (Frp), Aleksander Heen (Sp), Siv Mossleth (Sp) og Åslaug Sem Jacobsen (Sp). Be også for Irene Ojala (Pasientfokus) som er usikker på hva hun skal stemme, og andre som ikke har bestemt seg. I tillegg ber vi for partiet Høyre, at de ikke skal fristille sine representanter i denne viktige saken, og om de gjør det, at representantene da må følge Høyres program som de har gått til valg på.

Forslag til bønn:

Gud du som vender kongers hjerte som bekker, vend representantenes hjertene til de ufødte og til deg. Kom over dem med din Ånd, og gjør et under i deres hjerter! Vi ber i Jesu navn om at forslaget om tvillingabort og utvidelse av grensen for selvbestemt abort ikke skal gå gjennom i Stortinget!

Styret i Nasjonalt Bønneråd: Alv Magnus, Bjørn Olav Hansen, Hanne Eliassen, Asbjørn Simonnes, Randi Anne Skårdal, Jon Steinar Kjøllesdal, Øystein Hilleren, Linda Askeland og Tarjei Cyvin.

Tusenårs-bønnen

 Med velvillig tillatelse fra rettighetsinnehaveren gjengir jeg her tusenårs-bønnen til Håvard Sand. Måtte alle bedende menn og kvinner i Norges land begynne å be den trofast. Den kommer i rette tid, for på søndag er det bots-og bededagen, en dag vi har tradisjon for å bøye våre knær i omvendelse og inderlig bønn for vårt kjære fedreland. La oss fortsette med det!

Utroper 2.oktober til nasjonal bønnedag for Norge

 Den siste tiden har det kommet en slik nød innover meg for å be for Norge. 2.oktober - om ganske nøyaktig en måned finner den høytidelige åpningen av det 169.Storting sted. I den nye stortingsperioden skal forslag til ny og mer radikal abortlov vedtas, om ikke lovforslaget forkastes. Flere medier melder at det hele står og faller på fem stemmer. Derfor oppfordrer jeg alle våre bedende venner til å be for Norge den dagen Stortinget kommer sammen. Sett av dagen i kalenderen din og be gjerne sammen med andre, eller benytt dagen innfor Guds trone alene. Be om at de fem stortingsrepresentantene som nå er i tvil om hva de skal velge eller har bestemt seg for å si ja til den nye loven, at de må snu. Så kan vi fortsette å be om dette etter 2.oktober, men det er noe symboltungt å be for Norge den dagen Stortinget kommer sammen etter sommerferien. 

I dag ble det kjent at fungerende KrF-leder Dag Inge Ulstein har henvendt seg til utbryterne fra Senterpartiet og har bedt dem om å stanse forslaget om tvillingabort. Stemmene fra Senterpartiet kan bli avgjørende. I forslaget til ny abortlov heter det at kvinner skal få rett til fostertallsreduksjon , også kalt tvillingabort, fram til uke 18. Forslaget går lenger enn regjeringens eget abortutvalg og praksis i mange av Norges naboland. Senterpartiet er imot å endre abortloven, men lar representantene stemme fritt i Stortinget. Ulstein håper nå at flere av dem som støtter abortgrensen ved uke 18, likevel kan sette foten ned ved tvillingabort. Det er dette vi må be om. Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Venstre og MDG, som til sammen har 80 representanter på Stortinget støtter forslaget til ny abortlov. Hvis fem fra Fremskrittspartiet støtter det, er det tilstrekkelig for å få loven endret.

Det er nå det gjelder. Kristenfolket må se sitt ansvar og be for Norge i en skjebnetid. Nå er tiden der for å våkne. Det gis oss denne muligheten,

Vil du stille deg i gapet til vern for Norge og for barnet i mors liv?

 Det gikk som mange av oss fryktet: Forslaget til ny abortlov som ble presentert i dag kan, om forslaget blir vedtatt i Stortinget, gi oss i Norge en av de mest radikale abortlovene i Europa. Men det gjenstår å se. Slaget er ikke tapt ennå. Flere medier melder at det mangler fem stemmer på å få loven igjennom. Nå må vi mobilisere til bønn! Det skjedde noe i Norge i dag rent åndelig: med lovforslaget har regjeringen åpnet opp for onde åndsmakter, morderånder. Det foregår mer i den usynlige verden enn mange tror. Men nå ligger historien i forbedernes hender. Vi kan stenge for disse onde åndskreftene. 

Ordene fra Esekiel 22,30 gjelder som aldri før: "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen."

Nå håper jeg Herren finner trofaste forbedere som vil stille seg i gapet for Guds åsyn til vern for Norge, og be fram til dagen da Stortinget skal behandle den nye loven. La oss be for politikere som er usikre på hva de skal stemme, at de vil betale prisen for å stå opp for barnet i mors liv. Be også for pastorer og kristne ledere at de ikke feiger ut ved å gå på kompromissets vei ved at de ikke våger å adressere denne saken fra talerstolen.

Det nye lovforslaget innebærer følgende:

- Retten til selvbestemt abort utvides fra dagens uke 12, til uke 18.

- Fosterantallreduksjon, også kjent som 'tvillingabort', skal igjen være selvbestemt fram til uke 18. Det betyr i klartekst at man dreper det ene barnet og lar det andre leve. 

- Helsepersonell får en lovfestet rett til å reservere seg mot aborter. Dette gjelder ikke fastleger. Så er du en kristen fastlege så kommer du til å stå overfor store utfordringer.

- dagens abortnemnder legges ned og erstattes av nye nemnder. De skal lede av en lege og kvinner skal utgjøre et flertall. Det skal også være frivillig for den gravide å møte opp.

Kyrie Eleison, for Norge!

 Dagen i dag  - fredag 23.august - er en tung og mørk skjebnedag for Norge. I dag skal forslaget til ny abortlov legges fram av Støre-regjeringen. Forslaget innebærer en ny utvidelse av abort-grensen til 18.uke, og det vil nå også være mulig å ta abort av tvillingfostre. Det nye forslaget skal senere behandles av Stortinget.

I natt var det vanskelig å få sove. En tyngsel og en nød la seg over meg i går og fulgte meg inn i natten. Dette er en skjebnetid for Norge. Grenser flyttes, og skulle loven gå igjennom trekkes vi alle nærmere Guds dom over landet. I natt kom ordene fra Klagesangene 3,39-54 til meg:

"La hver klage over sin egen synd! La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren! La oss løfte vårt hjerte og våre bønner til Gud i himmelen! Vi har syndet og vært gjenstridige, du har ikke tilgitt. Du innhyllet deg i vrede og forfulgte oss. Du slo i hjel, du sparte ikke. Du innhyllet deg i skyer, så ingen bønn trengte igjennom. Du gjorde oss til skrap og utskudd blant folkene. Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss. Gru og grav har blitt oss til del, ødeleggelse og undergang. Bekker av tårer renner fra mitt øye fordi mitt folks datter har gått til grunne. Mitt øye renner og har ikke ro, det får ingen hvile, for Herrens øye ser ned fra himmelen. Mitt øye volder min sjel smerte på grunn av min bys døtre. Hardt jaget de meg som en fugl, de som var mine fiender uten årsak. De ville gjøre ende på mitt liv. De ville kaste meg i brønnen, og de kastet stein på meg. Vannene strømmet over mitt hode. Jeg sa: Jeg er fortapt! Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn. Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for mitt rop om hjelp!"

I dag må vi ned på våre knær og be for barnet i mors liv! Spar, Herre, de uskyldige små, de kommende generasjoner. Vår fiende har alltid vært ute etter neste generasjon for å hindre Guds planer med den. Vi må slå tilbake den morderiske ånd som nå forsøker å ta kvelertak på landet vårt. Det er ingen tid for passivitet. I dag er dagen for å be og storme himmelens trone med våre inderlige forbønner for land og folk.

Nasjonaldagen og en ny generasjon forbedere

På Norges nasjonaldag avsluttes bønneaksjonen bønnekvinnen Benedicte Mella tok initiativet til: jegernorge. Den blir avsluttet i dag med en tre dagers Ester-faste, initiert av Eirik N.Helgøy.

Det er ingen tvil om at dette var et profetisk og strategisk bønneinitiativ. Jeg kjenner på en djup takknemlighet og glede, over at Gud har reist opp en ny generasjon forbedere og bønnekrigere. Det gir håp for Norges framtid. Jeg minnes ordene fra Salme 127,1: "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves."

Den største gaven Norge kan få er en ny generasjon forbedere.

I den siste tiden har mange forbedere snakket om betydningen av å be for Norges grenser. Det er av avgjørende betydning. Jeg husker for noen år siden at den kristne dagspressen problematiserte at noen kristne følte et sterkt kall til å be for Norges grense mot Russland. Da ble det advart mot å spre krigsfrykt og det hele ble sett på som konspirasjonstenkning. Men så kom Ukraina-krigen og det ble plutselig stuerent og svært aktuelt å be for Norges grenser. Det skyldes ikke minst trusselbildet fra PST. 

Som kristne som er kalt til å stå på murene for landet vårt, er ikke Norges frihet og selvstendighet en selvfølgelighet. Våre oljeinstallasjoner, våre grenser, vår infrastruktur, har en ytre fiende. Onde åndsmakter er også en realitet. Økt kriminalitet skaper frykt og usikkerhet. Midt i alt dette mørket som brer seg reiser Gud opp menn og kvinner med kall til å be for Norge, og flere steder i landet innvies nye bønnehus og bønnealtere. Det er et stort takkeemne.

I dag takker vi Gud for vårt korsmerkede flagg. Gud signe vårt dyre fedreland.

Gratulerer med dagen!
 

I går hendte det noe

I går publiserte jeg på bloggen og Facebook et av de aller viktigste innleggene jeg har gjort noensinne: 'Nødsbønn for Norge'. Umiddelbart etterpå fikk jeg et kraftig angina-anfall, og de kraftige smertene satt i kroppen langt utover dagen. Det var nok ikke tilfeldig. Er det noe den onde ikke vil så er det å se Guds folk forenet på kne i bønn til Gud, og særlig i en tid som vår. Dette er definitivt ikke tiden for å sove, men for å vekkes opp for å våke og be.

Det heter om barna til Issakar: "Av Issakars barn kom det noen menn som forsto seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre." (1.Krøn 12,32) Det gjelder som aldri før å kjenne tiden vi lever i for å kunne be rett inn i den. I går opplevde jeg at Herren ledet meg til å lese fra 1.Mos 49,14-15, hvor vi leser følgende om Issakar: "Issakar er et sterktbygd esel som legger seg ned mellom innhengningene. Han så at hvilen var god og at landet var fagert. Da bøyde han sin rygg for å bære og ble en arbeidspliktig trell."

Dette hadde jeg ikke lagt merke til før, men dette er en god beskrivelse av en forbeders tjeneste: "Da bøyde han sin rygg for å bære..." Dette er vårt kall akkurat nå: å be for det fagre landet vårt, om vekkelse, omvendelse og beskyttelse

Jeg vil gjerne  oppmuntre deg som ber til å bli medlem av og følge de viktige bønneinitiativene til Benedicte Mella: www.jegernorge.no og til Else Resaland Wiik og Nils-Petter Wiik: Bønnedugnad for Norge og landets kommuner.

NØDSBØNN FOR NORGE

Jeg har sjelden følt en slik nød for å be for Norge som i disse dager, og jeg fikk ytterligere bønnenød etter å ha lest det Benedicte Mella og Ragnhild Helena Aadland Høen  skriver på nettstedet jegernorge 

Dag 16: Kampen om Norge

Basunen som lyder (eller med det engelske uttrykket 'Clarion Call') handler om å kalle til en høyst nødvendig og umiddelbar handling.

Vi opplever at det som er høyst nødvendig for oss som Guds folk i Norge akkurat nå, er å søke Gud i nødsbønn for landet vårt. Det innebærer noe vi har fokusert gjennomgående på, omvendelse.

Det er imidlertid en annen side ved basunens funksjon. Ikke en motsetning, men noe som hører med og henger sammen: basunen lyder for å varsle og kalle på folket, til å samles og rustes opp for krigstider.

KAMPEN OM NORGE

Tekst: Ragnhild H. Aadland Høen, Oslo.

Den kristne forfatteren J.R.R. Tolkien har skrevet storverket «Ringenes herre». Den sterkeste scenen i filmatiseringen inntreffer når alt håp ser ut til å være ute for den hvite byen, Minas Tirith, hovedstaden i kongeriket Gondor. Byen har bare 2000 soldater, og er omgitt av 200 000 fiender og et stort mørke. Alt ser ut til å gå under, og det fort.

Akkurat da er det at den lille hobbiten Pippin klatrer opp på byens baune* og setter den i brann. På neste fjelltopp ser de ilden, og de igjen tenner sin baune. Slik flyr vi over ildvardene som tennes på de snøkledte fjelltoppene, til den mektige lyden av Howard Shores episke filmmusikk – en vakker, uforglemmelig musikk som på én og samme tid klarer å formidle stort alvor og stort håp.

Ildvardenes budskap rekker helt fram til naboriket Rohan. Slik gikk det til at da kongeriket Gondor trodde at alt håp var ute – så kom folket i Rohan dem til unnsetning.

«Baunene er antent!» roper forsvarssoldaten i Minas Tirith. «Håpet er tent», sier Gandalv med lys i øynene. Akkurat det er det som må skje i kongeriket Norge nå.

Jeg er Norge-bønnen setter fyr i baunene, så vi skjønner hvilken alvorlig situasjon vi er i, slik at vi samles fra nord og sør, fra øst og vest, og søker Herren sammen, i bønnekamp og i håp for Norge.

«Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.» (Salme 121,1f).

Det er håp for Norge, og håp for Europa! Hvis Norge, et av verdens mest sekulariserte land, vender om, så vil det kunne skje hvor som helst i Europa.

Dette vet jeg: Den virkelige, dypeste kampen om Norge er allerede i gang. Den foregår i det åndelige. Nå.

Dette føler jeg meg så sikker på at jeg tør å si det til deg som er med på Jeg er Norge: Din plass er i første rekke. Nå. Det haster. Finn din plass! Gå i fylking!

Vi lever i en tid med stort alvor og stort håp.

«Jeg er ikke redd. Jeg ble skapt for dette», sa St. Jeanne d'Arc. Du ble skapt for en tid som dette.

«Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham.» (Klag 3,25-26)
Så be på dine knær for Norges omvendelse! Be på vegne av Norge! Du er Norge!

* Vete, vedvarde eller ildvarde (norrønt viti, «tegn, merke, varde», nynorsk vite) eller baun og baune (etter dansk bavn) er et signal- eller varselbål som inngår i et varslingssystem basert på lyssignaler.

Bønnen som fødte Norge, del 2

 I gårsdagens artikkel om det som står først i Gulatingsloven, ordene til biskop Grimkjell, som lyder slik: "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst. Og be til den Hellige Krist. Om godt år og at vi må holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans og Gud være venn til oss alle."

Forfatteren Håvard Sand utdyper dette slik: 

1: "Det første vi skal gjøre som nasjon er å bøye oss...Velsignelse over landet er knyttet til ydmykhet, og derfor må alt starte på kne i bønn."

2: "I de første kristnes tradisjon vendte de seg mot øst når de ba i forventning om Jesu andre komme, ut fra Jesu egne ord: "For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer." (Matt 24,27) Dette kom også til uttrykk i gravskikkene i middelalderen, der de døde ble gravlagt med ansiktet mot øst i påvente av Jesu gjenkomst, en tradisjon vi har beholdt til våre dager."

3: "Be til den Hellige Krist: Som nasjon skulle vi vende oss mot Kristus i lovsang og tilbedelse og be om hans velsignelse, slik at jorden skulle være velsignet og gi god grøde.

4: "Landet vårt bygd: Gud gav oss jorden for at vi skulle dyrke, kultivere og utvikle den for at et godt og bærekraftig samfunn kunne vokse fram. Slik kan vi bygge landet som gode forvaltere."

5: "Vi ber for kongen, at han får være frisk og styre vår nasjon godt."

6: "Han får være vår venn og vi hans: I denne bønnen og visjonen er vi en nasjon av venner, fra den høyeste til den laveste. Dette er bare mulig hvis landet er gjennomsyret av den kristne tanken om alle menneskers verdi."

7: "Gud være venn til oss alle: Her ber vi om at nasjonen skal være Guds venn."

Kilde: Håvard Sand: Drømmen om Norge, Prokla Media 2022, side 135-138

Bønnen som fødte Norge, del 1

Jeg tar stadig fram igjen bønnen som fødte Norge, og vil gjerne oppmuntre alle som ber for Norge til å be den i dette jubileumsåret. Kristenretten som stod først i Gulatingsloven begynte slik:

"Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til den Hellige Krist. Om godt år og at vi må holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans. Og Gud være venn til oss alle." 

Min gode venn, Håvard Sand, forfatteren av boken 'Drømmen om Norge', skriver at 'biskop Grimkjell var sikkert arkitekten bak, men kong Olav var sannsynligvis med i utformingen av ordene.' Sitatet er hentet fra Håvard Sand: Drømmen om Norge. Prokla Media 2022, side 135-136, første opplag.

I en ny artikkel som publiseres i morgen, skal vi se nærmere på bønnens innhold og anvendelse.
 

Okkult innflytelse over det danske og norske kongehus

Nå gjelder det at forbederne er våkne for de okkulte strømningene som har fått fotfeste i det norske og danske kongehuset. Den okkulte innflytelsen som sjaman Durek representerer, han som kaller seg selv et reptil, er vel kjent. Det som er mindre kjent er hvilken innflytelse okkulte krefter har over Danmarks nye konge, kong Fredrik X. Kristelig Dagblad skriver i dag at den danske kongen bar et buddhistisk armbånd da han vinket til folket. Den danske produsenten er Shambala Jewels, og firmaet presenterer det som deres "spirituelle og moralske kompass". Shambala-stjernen er et gammelt tibetansk/buddhistisk symbol. I 2012 ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marit hadde lagt sin elsk på smykker med dette motivet. Det er snakk om et perlekjede hvor perlene brukes som en buddhistisk bønnekrans, og brukes for å holde styr på hvor mange ganger man fremsier sitt mantra. Armbåndet her i vest ble introdusert av Dalai Lama.

Dette er slett ikke så uskyldig som det høres ut som. De kongelige representerer jo våre land, og ved at de tar i bruk okkulte symboler er de en døråpner inn for onde åndsmakter. Vi har ikke en krig mot mennesker, men i følge Efeserbrevet: "men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herskere i det herværende mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet". Nå trenger vi for alvor å be for våre lands kongehus og bryte den åndsmakten disse okkulte kreftene har fått over våre land gjennom våre kongehus.

Landet ville han beskytte

 Våre forbønner er den beste og største gaven vi kan gi vårt land og våre ledere!

Som kristne er vi kalt til å be for øvrighet. Faktisk er det vår første prioritet. Vi kan være rykende uenig i hva politikken angår, men kallet vårt er likevel å be for vår land og vårt folk: "Jeg formaner da fremfor alt at det holdes bønner og påkallelser, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og for alle i høye stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og sømmelighet. Dette er godt og tekkelig for Gud, vår Frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhetserkjennelse." (1.Tim 2,1-4)

Kristne har lett for å kritisere, det må vi bare erkjenne, men følger vi den apostoliske formaningen, om å be og velsigne landet vårt? Ha det som en prioritert oppgave: "...Fremfor alt..."? Har vi rett til å kritisere når vi ikke ber?

De første kristne levde under en forferdelig okkupasjonsmakt, likevel formaner Guds ord dem til å gi kongen - keiseren ære. Formaningen gis både i Romerbrever og i 1.Peters brev, hvor det tales om hvilke holdninger vi skal ha til øvrigheten. Det finnes lover en kristen ikke kan bøye seg for. Da må man lyde Gud mer enn mennesker, men generelt sagt, er en kristen kalt til å være en god samfunnsborger som lyder landets lover. Vi er kalt til å velsigne, ikke forbanne. Til å tale vel om, og fremsnakke.

Ved årets begynnelse vil jeg gjerne anbefale Facebook-siden: Bønnedugnad for Norge og landets kommuner. Der kan du sammen med over 600 andre løfte fram Norge i bønn hver dag, og har du ikke lest Håvard Sands bok: 'Drømmen om Norge', så anbefales den på det aller varmeste. Boken er Norges historie sett med profetiske øyne.

Djup takknemlighet

De siste ti årene har jeg ved ulike anledninger møtt mennesker fra utlandet som har et spesielt kall til å be for Norge. Nylig hørte jeg om et nederlandsk ektepar som har satt av 90 dager, for å be strategisk og målrettet for fedrelandet vårt. Tidvis med faste. Disse forbederne er en gave - gitt av Gud - til oss.

Jeg kjenner bare på en uendelig takknemlighet for at noen, helt uten røtter til landet vårt, får ett slikt kall. og avsetter av sin dyrebare tid til å løfte hellige hender til Gud og kjempe og stride for vårt kjære fedreland. Og samtidig forundrer det meg over at lille Norge blir gjenstand for slik forbønn. Gud må ha store planer for Norge og elske oss høyt.

La oss takke Herren vår Gud for alle de forbederne Han reiser opp og å be for Norge.

Bønnesvar: Endelig kom gjennombruddet - Norge får kornlagre

Endelig kom gjennombruddet - og bønnesvaret! For første gang på 20 år skal Norge fylle beredskapslagre med korn. Det er NTB som melder dette. Pandemi, krig i Europa og klimaendringer gjør dette nøvendig, mener regjeringen. Det er snakk om 15.000 korn som skal lagres neste år. Så skal det fram til 2028-2029 bygges opp et lager år for år slik at Norge har et beredsskapslager for tre måneder.  

I forslaget til statsbudsjett for neste år er det satt av 63 millioner kroner til beredskapslagring. Mot slutten av tiåret skal 82.500 tonn mathvete være i hus. Beredskapslagrene skal plasseres flere steder i landet. 

Årets avlinger her til lands er anslått å være 22 prosent lavere enn i fjor, noe som betyr at Norge ifølge Felleskjøpet trolig må importere hele 115.000 tonn mathvete - altså mer enn det regjeringen vil ha i et nasjonalt kornlager.

Norge har hatt kornlagre i lange tider, men det ble faset ut i 2003.

 

Be for Norge: PST har stanset flere terrorangrep mot Norge de siste måneden

VG Nett melder nå lørdag ettermiddag at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har stanset flere terrorangrep mot Norge de siste månedene. Dette kommer som en følge av kontakt med hemmelige tjenester i andre land. Truslene mot Norge i dag har nesten alltid en internasjonal dimensjon, og i følge PST kommer truslene fra tre hold høyreekstremister, venstreekstremister og fra ekstreme islamister.

Når jeg leste dette nå nettopp takker jeg Gud for de mange som ber for landet vårt, og for landets grenser. Fortsett med det! Dette viser at det er viktig og at det nytter. Det er et økende bønnetrykk i Norge for tiden, og avsløringer som dette er en del av bønnesvaret.

Fortsett å be for Norge, PST, Kongen og hans hus, Storinget og Regjeringen.