mandag, november 20, 2017

Hver femte pinsevenn i Europa tilhører rom-folket

En ny undersøkelse viser at hver femte pinsevenn i Europa er fra rom-folket. Man regner med at det finnes fem millioner pinsevenner i Europa, og 800.000 av disse er rom-folk.

Undersøkelsen presenteres denne uken i Newsweek Magazine.

Det er flere årsaker til dette. Den svenske avisen Dagen peker på følgende:

1. Pinseforsamlingene er åpne for dem.

2. Pinsebevegelsen har ikke noen belastet fortid når det gjelder rom-folket. De har ikke vært med på å undertrykke dem, slik som de statlige kirkene i flere europeiske land har gjort.

3. Pinsebevegelsen har verdsatt rom-folket og de reisendes kultur og satt pris på musikken og den muntlige fortellertradisjonen.

4. Pinsebevegelsen er organisert i frie forsamlinger, noe som gjør at rom-folket kan beholde det man vil i form av slektsforhold og hierarkier i gruppen.

5. I den romerske pinsevekkelsen er det en vanlig oppfatning at rom-folket er et slags eskatologisk tegn - noe som har med de siste tider å gjøre. Enkelte mener at rom-folket representerer en av Israels 12 tapte stemmer. Andre er opptatt av at de representerer de fattige og marginaliserte gruppene som Jesus innbød til selskap.

6. Pinsebevegelsen har et sterkt sosialt arbeid og mange av rom-folket er fattige og får hjelp fra pinsevenner.

Her er artikkelen i svenske Dagen:

http://www.dagen.se/dokument/var-femte-pingstvan-i-europa-ar-rom-1.1057543

Tålmodig venting

Hvordan venter vi på Gud? Vi venter i tålmodighet. Men det innebærer ikke passivitet. Å vente tålmodig er ikke som å vente på at bussen skal komme, at det skal slutte å regne eller at solen skal stå opp. Det er en aktiv venting da vi lever helt og fullt i nuet for å finne spor av Ham vi venter på. 

På latin er ordet for tålmodighet beslektet med et verb som betyr 'lide'. Å vente tålmodig er å lide seg gjennom nuet - en lidelse som man får smake helt og fullt - og la de frøene som såes i den jord vi står på gro så de vokser og blir sterke planter.

Å vokse tålmodig innebærer alltid å være oppmerksom på hva som skjer foran våre øyne og der få oppdage det første glimtet av Guds herlige ankomst.

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

søndag, november 19, 2017

Gode nyheter fra Irak: Det skal bygges en kristen grunnskole i Basra

For første gang siden 1970-tallet har en kirke i det sørlige Irak fått tillatelse til å bygge og drive en kristen grunnskole. Det er meningen at den skal stå ferdig i september 2018.

Hit skal gå muslimske barn få komme for å få skoleundervisning.

At skolen nå blir en realitet er svært betydningsfullt på mange måter, og det er oppsiktsvekkende at den skal bygges i et område hvor det finnes få kristne. Mange av de kristne som befinner seg i dette området av Irak har bakgrunn som muslimer, men er kommet til tro på Jesus. Skolen skal bygges i Basra, på grensen mellom Kuwait og Iran. Et svært utfordrende sted å være en bekjennende kristen.

Det er Asia News som skriver om dette og de siterer den khaldeiske biskopen, Alhava Habib Jajou, som er biskop i Basra. Han sier at hensikten med skolen er 'å proklamere Guds rike'. Skolen skal bygges i et område av Basra som heter Tuwaisah. Seks lærere vil få heldagsjobb her.

Jeg håper mange av bloggens lesere vil føre denne skolen opp på bønnelisten sin.

Gjenvisitt i Skien frikirke

May Sissel og jeg befinner oss i Skien, nærmere bestemt i vakre Skien frikirke. Vi trives så godt blant våre lutherske venner. Det er to og et halvt år siden vi var her første gangen. I går ettermiddag holdt jeg et seminar som handler om å kjenne Gud, om å leve i Guds nærvær. Det ble godt mottatt.

I dag skal jeg tale i forbindelse med søndagens gudstjeneste kl.11.00, og jeg vil tale om kraften som utløses når vi lyser Herrens velsignelse over et menneske eller et sted. Akkurat dette budskapet har jeg delt i mange menigheter dette året, og vi har sett at det forløser noe i den åndelige verden. Velsignelse er ikke et tomt rituale, men virkekraftige ord som formidler Guds favør til menneskene. Jeg gleder meg virkelig til gudstjenesten.

Dette er siste overnattingsturen for i år. Vi har fortsatt noen gudstjenester igjen i 2017:

3. desember taler jeg i Råde frikirke kl.11,00
10. desember i Brumunddal baptistkirke kl.11.00.

Du er hjertelig velkommen om du er i nærheten.

lørdag, november 18, 2017

Endelig gode nyheter for kristne koptere i Egypt

Endelig gode nyheter fra Egypt! Guvernøren i Minya vurderer nå å gi tillatelse til å bygge en kirke til ære for ofrene buss-massakren i mai hvoe 28 koptiske kristne så brutalt fra frarøvet livet.

Som om ikke det var nå har også koptisk kloster, også dette beliggende i Minya, endelig fått tillatelse til å bygge en beskyttelsesmur rundt sin eiendom. Behovet er prekært. I 2011 ble dette klosteret utsatt for et væpnet angrep. Det er snakk om Abu Fana klosteret som ligger utenfor landsbyen Qasr Hur, omlag 250 sør for Kairo. Klosterkirken er fra det 6-århundre.

Det er World Watch Monitor som melder dette.

Tegn og undergjerninger

Vekkelse og under og tegn fulgte i sporene til han som skulle få tilnavnet 'thaumatourgós' - undergjøreren, hvis minnedag vi feiret i går. Når Gregor ble biskop i Neocaesarea i Pontos, som ligger på sørkysten av Svartehavet i dagens Tyrkia,  på 200 tallet var det bare 17 troende i den byen. I de årene han fikk være biskop her fikk han være med på en vekkelse som førte til at en stor del av befolkningen kom til tro. Men forfølgelse og pest gjorde sitt til at når Gregor gikk av som biskop var det nøyaktig det samme antallet som når han begynte.

Gregor hadde en stor kjærlighet til Bibelen. Det skyldes ikke minst et møte med Origenes. Gregor ble født omkring år 213 inn i en velstående familie, men foreldrene var ikke kristne. Hans far dør når Gregor er bare en ung gutt. 14 år gammel blir han introdusert for den kristne tro. Fortellingen om Jesus griper ham sterkt. Ca år 233 reiser han sammen med sin bror, Athenodorus, og en søster de til det daværende Palestina. Til Cæsarea, hvor søsteren skulle møte sin mann som var stasjonert der. Da oppdaget de at Origenes, som var leder for et teologisk seminar i Aleksandria, bodde her. Det var gjennom å studere livet til Origenes og lytte til hans undervisning at Gregor og broren, ble grunnfestet i sin tro og overbevisning.

Gregor skriver om Origenes: "Han brant av en flammende kjærlighet til Guds ord, en kjærlighet han tente i oss alle som lyttet til ham."

Ilden som ble tent i Gregor førte til at han forfattet flere bøker. Han skrev blant annet et verk om Treenigheten og en trosbekjennelse. Dessuten var han opptatt av å ta vare på minnet om de som hadde gitt sine liv for Jesus og endt som martyrer. Deres minnedager måtte feires!

Gregor av Nyssa som skrev en biografi om Gregor Undergjøreren gjør rede for de mange under og tegn som skjedde ved denne mannens tjeneste. Han brant etter å vinne mennesker for Jesus. Blant annet ble minnedagene for martyrene brukt til slik utadrettet virksomhet, da disse tiltrakk seg manges nysgjerrighet. Undergjerningene førte også mange til tro på Jesus.

fredag, november 17, 2017

Løsningen på et merkelig skriftsted

Jeg holder på å lese profeten Jeremia for tiden. I dag var jeg kommet til kapittel 32, og den siste delen av vers 35 fanget min oppmerksomhet. Jeg synes det var så merkelig. I 2011-oversettelsen lyder det slik: "... det har aldri vært i mine tanker at de skulle gjøre noe så avskyelig og slik få Juda til å synde..."

Ser du for deg at en allmektig Gud skulle si: "Det der så jeg ikke komme ..."?  Det gjør ikke jeg. Da ville Han jo ikke være en allmektig, allestedsnærværende Gud.

Så hva menes med disse ordene? Jeg fant frem den hebraiske teksten og konsulterte flere bibeloversettelser, og ble ikke særlig klokere. Flere av de kjente bibeloversettelsene på engelsk: NASB, NIV, KJV, NKJV, RSV bruker ordet "mind", altså "sinn". Jeg slo også opp i flere bibelkommentarer uten at jeg kunne finne at noen av disse solide verkene hadde behandlet spørsmålet.

Men så gjorde jeg en liten oppdagelse, som ble meg til hjelp.

Septuaginta, den greske oversettelsen av det hebraiske Gamle testamente, bruker ordet "kardia", altså "hjerte". Da blir det ikke så vanskelig å forstå. Både Norsk Bibel 88 og Bibelen Guds Ord bruker det samme uttrykket - hjerte.

Det forstås i den sammenheng ordet brukes i Jer 32,35 som at det ikke var Guds intensjon, Guds opprinnelige tanke, at folket ikke skulle gjøre noe slikt. At de gjorde det forutså Gud, men det var ikke slik Han ville det. Han er med andre ord ikke uvitende, heller ikke uforutseende.

Når man har dette i bakhodet, er ikke oversettelsen til Bibelselskapet så dum. Da kan man forstå at det slett ikke var Guds tanke at det skulle gå som det gjorde for de denne teksten er rettet mot. Ikke at Gud ikke hadde forutsett dette.

Norsk Bibel 88/07 gjengir ordet slik: "... og det var ikke oppkommet i mitt hjerte at de skulle gjøre denne vemmelige gjerning ..."

Bibelen Guds Ord, revidert 2017, gjengir det slik: "Det kom ikke opp i Mitt hjerte at de skulle gjøre denne avskyeligheten ..."

Reinhard Bonnke avslutter sin tjeneste som evangelist i Afrika

Alt har sin slutt. 12. november talte Reinhard Bonnke på sitt aller siste møte i Afrika, og avsluttet på den måten sin offentlige evangelisttjeneste med massemøter. Siden 1960-tallet har den tyske evangelisten, med sitt store motto: Afrika skal bli frelst, trålet dette kontinentet og andre verdensdeler, og sett store antall mennesker komme til tro. Folk som skal ha rede på slikt snakker om millioner.

Og det kom folk til det siste store korstoget også! To millioner! Fra Ghana, Kamerun, Togo, Benin, Mali og selvsagt Nigeria. Bonnke elsker Nigeria, det er her han har sett flest komme til tro på Jesus i sine møter.

77 åringen skulle nå gi stafettpinnen videre. På sin entusiastiske måte talte han om betydningen av at foreldre leder barna sine til Jesus.

- Se til at barna dine ikke følger deg når du synder. Vi har ikke bare bortkomne sønner, men bortkomne foreldre også, sa Boonke.

Stafettpinnen ble for noen år siden overrakt en ung evangelist, Daniel Kolenda, en femte-generasjons forkynner, fra USA. Om Bonnke ikke skal tale mer? Det skal han nok, men de store massemøtene for hans vedkommende er det nå satt punktum for.


Evangelist Reinhard Bonnke har levd for 'å plyndre helvete og befolke himmelen'. Det gjorde han blant annet gjennom verdens aller største telt. Når det ble for lite tok han i bruk store arenaer som kunne komme hundretusener av mennesker. Ved et korstog år 2000 samlet han seks millioner - 6 - i Lagos, Nigeria. For mange unge evangeliser er han det store forbildet.

Noen tanker etter en ukes opptrening

Mestringsfølelse - jeg har smakt på det ordet denne uka. Jeg har føyd til et ord foran: manglende. Altså: manglende mestringsfølelse. Slik kan den første uka på opptrening for Parkinsons pasienter oppsummeres. Og deretter kan det settes punktum. Et foreløpig endelig punktum.

For det blir ikke mer opptrening for meg nå. Opplegget er altfor ambisiøst på det stadiet jeg befinner meg i sykdommen. Masse trening innendørs i høyt tempo. Skulle nesten tro vi var på spinning. Onsdag, en tre og en halv times tur opp på en topp, og uteaktiviteter etterpå! Det ble ingen opptur for meg, for å si det sånn. Heller en kraftig nedtur. Opplegget onsdag var riktignok frivillig, men du får ingen mestringsfølelse av slikt. En tur på 20 minutter er mer enn nok for meg. Da blir jeg helt kjørt. Svimmel. Uvel. Man blir faktisk ganske motløs av å lese dagsprogrammet! Jeg har også hjerte- og lungeproblemer. Tirsdag serverte de like så godt salat til lunsj. Litt lettere å få i seg en suppe, men likevel utfordrende. Onsdag ble jeg heller hjemme.

Høyrehånda er ikke med på samme måte som før. Det skaper problemer når jeg for eksempel skal fylle bensin. Har ikke krefter nok til å klemme inn håndtaket på bensinslangen. Å løfte en flaske med ketchup for å ha ketchupen på en pølse går heller ikke. Den er altfor tung, for meg. Dette er bare to av mange hverdagsutfordringer. Tårene kommer ofte. Man blir fortvilet innimellom over at man ikke klarer så enkle ting.

Ergoterapeuten fortalte meg at NAV sponser med hele 2000 kroner hvert fjerde år til hjelpemidler jeg kan komme til å trenge. Da må jeg skrive under på at de tingene jeg skaffer meg for de pengene er NAV's eiendom og må leveres tilbake når jeg ikke trenger dem. I say no more.

I går snakket jeg med fysioterapeuten og fastlegen min samt kursstedet. Vi er enige om at dette opplegget ikke passer for meg. Kursstedet tilbyr et spesialtilpasset opplegg på dagtid 2-3 dager i uken. Et lavterskel tilbud for sånne som meg. Det er jeg glad for, men det blir kanskje senere. Akkurat nå er jeg bare sliten, mestringsfølelsen er borte. Jeg skal snakke med dem i dag, så får vi se hva det blir.

Jeg er glad May Sissel og jeg skal til Skien frikirke lørdag og søndag hvor jeg skal ha seminar lørdag og tale i forbindelse med gudstjenesten søndag. Jeg kjenner stor glede over at Herren ikke har trukket kallet tilbake og at det å undervise og tale fortsatt gir meg krefter og glede. Selv om jeg skjelver. Jeg tør ikke tenke på hva som vil skje om det også skulle tas fra meg. Hurra for menigheter som forsatt kan bruke et skrøpelig kar.

torsdag, november 16, 2017

Reisen til Julestjernen ribbet for kristent innhold og språk

Jeg undrer meg på om ikke folk i fremtiden vil riste oppgitt på hodet over det angstbiterske, nesten traumatiske forholdet til kristen tro som kom til uttrykk på begynnelsen av 2000 tallet i Norge. Hva er det man er så redd for? Handler det hele om en helt misforstått oppfatning av begrepet toleranse, hvor man i frykt for å krenke noen ribber det man skal vise fram for alt som smaker av kristen tro? Er det muslimene man er redd for å støte? Da har man virkelig bommet. Mange av dem har ikke noe imot Jesusbarnet eller andre uttrykk for kristen tro brukt i kunstneriske uttrykk.

Også i år setter Nasjonalteateret opp "Reisen til julestjernen" i regi av Kjersti Horn. Hun presenterer en forestilling ribbet for religiøse referanser. Stykket er så omarbeidet at det bør stilles spørsmål åndsverksrettigheter og historieforfalskning. Er virkelig Horn så redd for de religiøse uttrykkene at hun må støvsuge forestillingen for dem?

Reisen til julestjernen - som ble skrevet av dramatikeren Sverre Brandt, og ble første gang vist 2. juledag i 1924. Etter det har generasjoner vokst opp med den koselige fortellingen. Med alt hva den har inneholdt av tydelige og mindre tydelige referanser for kristen tro. Ingen, absolutt ingen, har tatt skade av det. Vi har kost oss alle sammen som barn, som foreldre, og besteforeldre.

Nå skal "moderne" barn skånes for slikt. En forestilling må ha vokst frem om barn kan komme til skade ved å få høre noe om "himmelkongen". Vi husker jo Sonja som lytter til kirkeklokkene som ringer julen inn og utbryter:

"De taler om himmelgjesten, om krybben i Betlehem."

Slikt finnes ikke i Horn's utgave. Barna må bli spart for slikt. Ikke får du høre juleevangeliet gjengitt i sangen Glade jul, heller. I stedet synges vers fra Stille natt.

I et stort oppslag i Klassekampen i dag, skrevet av forfatteren Anne Helgelsen, som jeg anbefaler på det varmeste, uttaler Horn at hun "vil slå et slag for humaniteten". Da er det en veldig fattig humanitet hun presenterer.

Mange er redd for å ta stilling og våger ikke stå for sannheten

Vel vitende om at Rick Joyner (bildet) er en kontroversiell person, har jeg valgt å forsøke å oversette utdrag av noe han nylig snakket om i en videoblogg, henvendt til sine forbedere. Jeg synes han har noe svært viktig på hjertet for vår tid:

"Kirken er blitt like liberal som samfunnet rundt den. Alle er redd for å ta stilling. Herren tilgir ikke unnskyldninger, Han tilgir synd som blir bekjent. I dag vet flesteparten ikke hva synd er. Undersøkelser viser at så mange som 90 prosent av ungdommene og tenåringene i sterke evangeliske bibeltroende menigheter vet ikke at før-ekteskapelig sex er synd. Det er virkelig sjokkerende. Vi må bli tydelige når det gjelder moralske spørsmål.

Vi trenger å vite hva vi tror på, og vi trenger og bli djerve nok til å stå for det! Vi trenger ikke å unnskylde det som står i Guds ord. Vi trenger ikke å unnskylde oss for hva vi tror. Det eneste håpet for en som ikke tror, slik at han kan omvende seg, er at noen våger å snakke om synd.

Abort bringer forbannelse over en nasjon. Det er utøselse av uskyldig blod. Hva er mer uskyldig enn et ufødt barn.

Ønsket om å bli akseptert av alle, elsket av alle, ikke være kontroversiell, skaper forferdelige tilstander i verden. Det er ikke klarhet, ingen standard, som holdes opp. Derfor forstår ikke folk hva synd er for noe, og vender om fra sine onde veier. Det er snart like mange innenfor kirkene som tar abort som folk utenfor.

Jeg tror Babylon i Bibelen er et bilde på falsk kirke. Det er Horekirken. Selve kontrasten til den rene Kristi brud som ikke har noen flekker som Herren kommer tilbake til. Horekirken er forførerisk.

Babylon betyr 'forvirring', og forvirring kommer fra mangel på klarhet. For noe å stå for. Noen sa for noen tiår siden at det sikre beviset for at noen er utfridd fra det babylonske systemet er klar tale. Men det blir ingen klar tale om vi ikke er tydelige på hva vi tror, og ha mot nok til å stå for hva vi tror.

Når Herren talte om de prøvelser som vil komme over jorden før Han kommer igjen ga Han oss beskjed om tre ting. Hvis du tror at vi skal bli rykket opp før Den store trengsel, så er det helt greit. Men Jesus snakker også om veene i forkant av den, og de viser at det kommer til å være mange prøvelser og vanskelige tider, så vi må være forberedt. Og Han gav oss tre ting vi måtte gjøre:

Stå opp
Se opp
Gled deg

Å stå opp betyr at vi står opp for vår overbevisning, vi står opp for sannheten, vi feiger ikke ut overfor sannhetens og korsets fiender. Vi vil aldri kompromisse når det gjelder vår overbevisning. Vi må våge å være modige, være heltemodige overfor rettferdigheten.

Skal vi bli stående må vi se opp. Vi fester blikket på Herren Jesus. Han er over alt, over makter og herskere og alskens oppfatninger. Hans mening er det eneste som teller... Apostelen Paulus skriver: 'Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener." (Gal 1,10) Vi må ikke la oss styre av menneskefrykt..."

I dag begynner den 40 dager lange fasten før inkarnasjonsfesten

Mens julebordene bugner av den ene feite retten etter den andre inviterer våre keltiske venner til en 40 dagers julefaste - eller den store fasten før inkarnasjonsfesten. Den begynner i dag, og er egentlig en stor gave. Fasten er en konsentrasjon om det som er julens egentlige mening - at Gud i Kristus blir menneske.

Dagene før Kristi fødselsfest kan bli - om vi velger det - sakte-dager hvor tiden blir en velsignelse, ikke fylt av jag og stress. Dager vi spiser enklere, og kan glede oss til festen - i stedet for å spise festmaten før tiden, og bli lei alt sammen før tiden.

Den kommersielle jula begynner stadig tidligere. Julefasten kan bli vår stillferdige protest mot at de kommersielle kreftene tar fra oss det som er en av kirkens største høytider.

Igjen kan vi fordjupe oss i Bibelen, i løftene om Frelseren og med lengsel vente på Kristi fødselsfest og dvele ved frelsesunderet. Vi har 40 dager på oss. Det er ganske raust.

onsdag, november 15, 2017

Nytt seminar-tilbud

"Be ut fra din personlighet." Herren har skapt oss forskjellig. Vi er alle originaler. Derfor ber vi også forskjellig! Dette seminaret hjelper deg til å be ut fra hvilken personlighetstype du er. Det kan hjelpe deg til å finne bønnens hvile.
Seminaret er delt i fire deler med pauser og tar fire timer. Det tilbys menigheter, foreninger, husfellesskap. Kan legges til lørdager og kombineres med gudstjeneste søndag, og også til en kveld i uka - med unntak av torsdager.
Book nå for våren og høsten 2018. Kontakt Bjørn Olav via bjornolav58@gmail.com eller sms til 90525875

Stor framgang for bibeloversetterarbeidet

Helt nye tall fra Wycliffe bibeloversettere viser at Bibelen finnes på 3300 språk rundt om i verden.

Hele Bibelen finnes i dag tilgjengelig på 670 språk, ytterligere 1521 har Det nye testamente på sitt språk og 1121 har bibeldeler.

Tross de store fremskrittene finnes det minst 1,5 milliarder mennesker som ikke har hele Bibelen på sitt morsmål. Over 652 av disse har likevel Det nye testamente, andre har bibeldeler.

Det pågår oversettelsesarbeid eller språklig utviklingarbeide på 2584 språk i mer enn 70 land.

Den såkalte YouVersion - som er en digital Bibel - finnes nå i 1100 språk, mens Jesusfilmen finnes på 1500 språk.

Dette er virkelig dagens store takke- og gledeemne.

Til minne om Jesus og de hellige

"Å tilhøre de helliges samfunn handler om å ha bånd til alle mennesker som forvandles av Jesu Ånd. Disse bånd er djupe og inderlige. De som har levd som Jesu brødre og søstre fortsetter å leve i oss selv om de døde, akkurat som Jesus fortsetter å leve i oss selv om Han døde.

Vi lever våre liv til minne om Jesus og de hellige, og dette minnet er levende. Jesus og Hans hellige finnes med i vår aller djupeste kunnskap om Gud. De inspirerer oss, viser oss veien og gir oss håp. De er med i den stadige forvandlingen vi lever i. Ja, vi bærer dem i våre hjerter,  holder dem levende og lar dem være med i det vi gjør."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

tirsdag, november 14, 2017

Selvmordsepidemi rammer Iran - fører til at mange blir kristne

Det er nå så mange som begår selvmord at iranske myndigheter snakker om en epidemi. Svært mange av de som tar livet sitt er kvinner og ungdommer. Det islamske regimet har skapt tøffe omgivelser hvor lykke handler om promiskuitet, noe som driver mange inn i depresjon.

Et tema som går igjen i de mange vitnesbyrdene fra iranere som kommer til tro på Jesus, er at de var svært nedtrykte når de kom til tro på Jesus, og hadde vurdert selvmord som en vei ut av depresjonen. Da kom Jesus.

Men det er mange iranere som ikke har hørt om Jesus, og som blir forhindret på grunn av myndighetenes strenge forbud mot kristen innflytelse.

La oss fortsette å be for Iran om at mange må komme til tro på Jesus, og finne en vei ut av fortvilelsen.

Fornektelse, løgn og ærlighet

Det er lengre mellom hver gang nå, men jeg møter de fortsatt. Sist var det en kvinne etter et møte hvor jeg hadde undervist. Jeg hadde snakket om det å være åpen og ærlig med eget levd liv. Hun stanset meg i en gang rett etter møtet og sa bebreidende: "Du sa du var bærer av noe. Du er ikke bærer av noe som helst. Sier du det da kommer du til å få det. Nekt å ta det imot og da får du det ikke."

Jeg orket ikke å ta diskusjonen der og da, men hva var det damen sa? At jeg skulle lyve? Hun ville jeg skulle leve med en løgn.

Dessuten var hun overtroisk! Hennes tro handler jo om at man kan få noe om man ikke sier de rette tingene!

Hva ville hun jeg skulle gjøre? Hoppe opp og ned og si: Jeg har ikke Parkinsons! Jeg har ikke Parkinsons! Jeg har ikke Parkinsons!

Denne læren var utbredt i 'trosbevegelsen'. Da fikk man høre at "vi er en ånd, som har en sjel, og vi bor i en kropp." Denne læren har sin rot i en gresk tankegang, i gnostisismen, som er den kristne tro fremmed. Den kristne tro har ikke greske, men jødiske røtter og den kristne tro er kanskje den mest kroppslige av alle. Vi tror at Gud ble inkarnert, ble kjød, ble menneske.

Hva slags gudsbilde skaper det om Gud skulle være slik at Han er ute etter at vi sier de rette ordene, før Han hjelper oss? Jeg satt aldri å ventet på at mine barn sa de rette tingene før jeg gav dem det de trengte. Skulle Gud, som er Far, være annerledes? "Når dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres himmelske Far gi  ...", sier Jesus.

Jeg har tro på ærlighet, derfor forteller jeg Gud hvordan jeg har det. Jeg forteller om min sorg, min smerte, mine følelser.

Joda, jeg tror Gud kan helbrede. Nå mens jeg kroppslig sett er svakere enn noen gang, har jeg aldri sett så mange mennesker bli helbredet, når vi ber for dem. Men jeg har aldri vært så syk.

Jeg orker ikke å spille en rolle, være en annen enn den jeg er. Jeg er et uregelmessig verb og slik har Gud skapt meg. Jeg sier det som det er. Også til Gud. Han kjenner meg best, det er Han som har skrudd meg sammen. Og jeg har lært at det er galt å lyve. Gud kaller det synd.

mandag, november 13, 2017

Lær å be av bederne

Hva er den beste måten å lære å be på? Å be med de som ber. Å slå seg i lag med bederne.

Bønn er noe man kan lære fra noen som allerede ber. På samme måte som et barn lærer ved å imitere andre, trenger vi forbilder. Forbilder som ber.

Vi lever i en så sterk individualistisk tid og vår protestantiske bakgrunn bygger jo også oppunder denne individualismen.

Vi er kalt til å 'gjøre disipler' og disiplene lærte å be ved å være sammen med Jesus. De så hvordan Han ba. Apostlene fikk disipler, og de så hvordan apostlene ba. Og vi ser den samme tradisjonen i den monastiske livet. Helt fra dens begynnelse ser vi at en ny monastisk bror eller søster oppsøker et hellig menneske og de bygger en munkecelle i nærheten, for å se og lære av den hellige mannen eller kvinnen. De imiterer.

De brukte ikke tid på å diskutere teologi. Tankespråkene til Ørkenfedrene er fulle av eksempler på menn og kvinner som besøkte en eller annen Abba for å spørre etter et ord år imellom. Novisene tok da dette ordet, som vanligvis var ekstremt kort og praktisk, og så gikk de tilbake til det stedet hvor de bodde og så levde de på og av dette ordet - for noens vedkommende i årevis - inntil ordet slo rot og produserte frukt. Bare da ville novisen reise tilbake til sin Abba for å få et nytt ord.

Sammenlign gjerne dette med det store antall bøker og undervisningsmateriale som finnes i dag. Hvor er fruktene i våre liv?

Vi lever i høyt tempo. Alt skal skje så fort. Også vårt åndelige liv.

Men om du vil leve lenge må du leve langsomt.

Det blir klarere og klarere for meg at mennesker i vår tid trenger åndelig veiledere og åndelig veiledning. Vi trenger å slå ned på tempoet. Se at ordet slår rot.

Det kan bli for mange ord, og for lite frukt.

For høye bekjennelser, og for lite levd liv.

Billedtekst: Vi trenger åndelig veiledning. Søk hjelp hos en moden åndelig veileder.

Guds folks veldige nettverk

"De hellige er Guds hellige folk. Apostelen Paulus taler om alle de som tilhører Kristus som 'de hellige'. Han henvender seg i sine brev til 'dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige' (1.Kor 1,2, se også Ef 1,1). Denne hellighet er Jesu Ånds verk. Paulus sier også:

'Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.' (2.Kor 3,18)

Som hellige inngår vi i det store nettverk av Guds folk som stråler som utallige stjerner på universets mørke himmel."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Billedtekst: Fra graven til Henri Nouwen. Han døde 21. september 1996.

søndag, november 12, 2017

Stort gjennomslag for evangeliet under Håpets festival også i kveld

Minst like stor respons på Franklin Grahams sterke appell om å ta et standpunkt for Jesus i  Oslo Spektrum i kveld, som i går. Det enkle evangeliet fungerer. Alle negative spådommer i forkant av Håpets Festival er brakt til skamme. Jeg kan ikke huske et slikt gjennomslag for evangeliet i Norges hovedstad siden Jesusvekkelsen på 1970 tallet. Disse to kveldene har kanskje så mange som 500-600 mennesker tatt et standpunkt for Jesus.

Det er ingen tvil om at det var stor glede himmelen i går over det som skjedde da, og det er ingen tvil om at det er stor glede og fryd i himmelen nå over alle de som i kveld har overgitt sine liv til Jesus.

Foruten Franlin Grahams sterke og enkle evangelieforkynnelse i kveld, med utgangspunkt i historien om Sakkeus, var det sterke personlige vitnesbyrd fra flere gjester som delte historien om hvordan de var kommet til tro på Jesus.

De to festivaldagene har vist at det er mulig å nå ut til en sekulær befolkning med evangeliet gjennom stormøter også i vår tid. Gjennomsnittsalderen har ligget på 30-35 år, og arrangørene har skutt blink med sitt musikkvalg og artister som har deltatt.

Jeg tror de aller, aller fleste nå gleder seg over det positive resultatet disse to dagene har gitt oss. Det har vært en stor glede å stå i ledelsen for bønneinnsatsen rundt festivalen. Takk til alle dere som har stått med i bønn.

Billedtekst: Fra gårsdagens møte. Foto: May Sissel Hansen

En bønn på farsdagen: La meg ikke bli en gretten, gammel gubbe

Gud, la meg ikke bli en gretten, gammel gubbe, som tror at alt var så mye bedre før. At jeg har rett og alle andre tar feil. Men gjør meg smidig, lærevillig, øm og raus. La meg lytte mer enn jeg snakker.

Herre, la meg ikke irritere meg over bagateller, men glede meg over å se at du faktisk er større enn det jeg i min villeste fantasi ville ha klart å tenke meg - og mye rausere enn meg. Heldigvis. Lær meg å se med dine øyne, og kjenne på den medlidenheten DU har for alle.

Herre, la meg aldri slutte å undre meg over deg, og gi meg et hjerte som banker for Ditt rike - ikke min snevre forståelse av hvem som hører Deg til.

Herre, la meg aldri slutte å lære noe nytt.

Herre, lov meg en ting: Om jeg er i ferd med å bli en surpomp, snu meg rundt og la meg fanges av Din kjærlighet.

Farsdagen, 12. november 2017
Bjørn Olav Hansen
(sign)

Produsenter av gresk yoghurt fjerner korset fra pakningen

Matvaregiganter som Lidl, Nestles og nå også Arla, lokker sine kunder med gresk yoghurt med illustrasjoner pittoreske og blendende vakre greske middelhavs landsbyer. Men det er en hake ved det hele: korset er fjernet fra de greske kikene!

Nå snur den svenske matvaregiganten Arla og vil slutte med bildemanipuleringen. Årsaken er sterke reaksjoner fra forbrukerne, som har tatt ibruk Facebook for å få oppmerksomhet rundt saken.

For det underlige er - eller kanskje det ikke er så underlig når alt kommer til alt - Arlas tyrkiske yoghurt er illustrert med et bilde av minareter. På dette produktet har man ikke gjort noe forsøk på å manipulere bildet.

Det ligger en tydelig filosofi bak et slik tiltak: korset vekker et slikt anstøt at det må bort! Dette er ikke bare det eneste eksemplet. I Norge forsøkte man å fjerne korset fra den norske riksvåpenet.

Ingen produsenter av gresk yoghurt i Norge, det være seg Tine eller Synnøve Finden, har gjort noe tilsvarende.


200-300 gav respons på Franklin Grahams innbydelse

Det var gripende å se 200-300 mennesker gi til kjenne at de ville høre Jesus til (bildet) som en respons på Franklin Grahams innbydelse i Oslo Spektrum i går kveld. Alle disse blir nå fulgt opp av veiledere.

5000 mennesker i salen. Fullt trøkk med artister både fra Norge og USA, og en evangelist av det "gode gamle slaget". Med det mener jeg klassisk evangelieforkynnelse - men radikal til å være i vår egen tid. Franklin Graham snakket nemlig om synd - helt konkret. Uten noen innpakning. Og om nåde. Og frelse.

Utgangspunktet var lignelsen om den bortkomne sønnen. Og det var tydelig at det traff. Evangeliet fungerer! Det fikk vi virkelig se i Oslo Spektrum i går kveld. Så enkelt, så virkningsfullt.

Det er tydelige likhetspunkter mellom Franklin og faren Billy Graham. Ikke bare utseendemessig. Begge forkynner evangeliet og har tro at det holder.



Jeg håper virkelig Oslo Spektrum i dag kl.16.00. Dette er en fantastisk anledning til å invitere med seg en venn og på den måten introdusere dem for Jesus.


Franklin Graham ble glimrende tolket av en god venn, pastor Erik Jensen.

Alle bilder: May Sissel Hansen

lørdag, november 11, 2017

Nygammel tidebønnsbok

Mer og mer finner jeg hvile i tidebønnenes gode rytme. Det litt heseblesende tempo i enkelte møtesammenhenger tiltaler meg ikke lenger. Kjenner jeg blir sliten før jeg nesten har begynt. Ikke minst av alle morsomhetene som serveres. Men det er helt sikkert ok for andre.

Tidebønnene gir meg noe med marg. Noe å tygge på! Årsaken er jo at det hele tiden dreier seg om Guds ord, som bølger frem og tilbake, fra liturgen til de som deltar, og tilbake igjen.  Men mesteparten av tiden ber jeg dem alene. Drømmen jeg bærer på er en dag å be dem sammen med noen i en kommunitet her på hjemstedet mitt.

Nå er det kommet en ny tidebønn-bok. Det vil si den er gammel, men kommet i nytt format og i ny språkdrakt. Den gamle var forlengst gått ut på dato. Nå ligger også den nye bibeloversettelsen til grunn. Og det finnes noter til enkelte av bønnene, som de kan synges. Formatet gjør boken også mer brukervennlig. Teksten er lettere å lese.

Men jeg synes det er litt dumt at utgiverne har valgt å beholde det nokså kompliserte systemet med å bla seg tilbake til innledningsbønnene hver gang man skal bruke dem. Riktignok finnes det lesebånd i ulike farger, slik det også var i den forrige utgaven, som het Norsk Tidebønn, men systemet er litt for vanskelig for nybegynnere. Men når du lærer deg å bruke det er det helt greit. Jeg ville nok likevel ha foretrukket at disse innledningsbønnene kunne ha stått i selve teksten, så slapp man å bla frem og tilbake. Tidebønnsboken til Bjärka Säby har med de innledende bønnene i tekstene for hver dag. Den første av i alt fire deler er utgitt på norsk, det andre kommer etter etter hvert.

Det er med vemod jeg nevner at det er Kirkelig Fornyelse som står som utgiver. Dette flotte fellesskapet er som kjent lagt ned i 2017. Men det er litt av en arv de har etterlatt seg med denne boken!

For det sier mange av oss: tusen hjertelig takk!

Måtte denne tidebønnsboken bli til hjelp og inspirasjon for manges bønneliv.

Boken kan bestilles her:
Cantando Musikkforlag
order@musikkforlaget.no
Tlf 51869000

De hellige som dør unge

"Når vi ser så mange dø ved ung alder, gjennom krig, sult, AIDS, gatevold eller fysisk og psykisk utarming, undrer vi ofte hvilken verdi deres korte liv har. Det synes som om deres reise er blitt avbrutt før de har kunnet oppnå noe mål, virkeliggjøre noen drømmer eller utføre noen oppgaver. Men selv om deres liv ble kort tilhører de den veldige skaren av hellige fra alle tider og steder som står rundt Lammets trone, kledd i hvite klær, og forkynner den korsfestede Kristus og hans seier (Åp 7,10).

Fortellingen om de uskyldige barna som ble myrdet av kong Herodes i hans forsøk å få tilintetgjøre Jesus (se Matt2,13-18) minner oss om at det ikke bare er de som lever lenge og arbeider hardt som blir hellige. Disse barna, og mange andre som dør unge, er like mye Jesu vitner som de som utfører heltedåd."

- Henri Nouwen (bildet) i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

fredag, november 10, 2017

Klippe, la meg skjule meg i deg

"La  meg skjule meg i deg", er en god bønn å be når livet blir vanskelig. Den gamle av dage, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, Jesu Kristi Far, er et sikkert skjulested - og hvilested.

Jeg oppholder meg i Salme 91,1 disse dagene:

"Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen hos Den veldige ..."

For meg er det mer enn ord. Det er en realitet.

Og så synger jeg med Augustus Montaque Toplady (1776)

Ved hvert flyktig åndedrag
og i dødens favnetak, 
når til ukjent land jeg går, 
og jeg for din domstol står, 
klippe, du som brast for meg, 
la meg gjemme meg i deg!

De hellige - mennesker som oss

"Gjennom dåpen får vi tilhøre en slekt som er mye større enn vår biologiske. Vi er en familie av mennesker som Gud har adskilt til å være lys i mørket. De kalles de hellige.

Vi tenker oss kanskje de hellige som rene og fromme, med glorie rundt hodet og brennende blikk. Men virkelige helgener står oss mye nærmere. De er menn og kvinner som vi, som lever som vanlige mennesker og kjemper med vanlige problem. Det som gjør dem hellige er at de holder blikket festet på Gud og på Guds folk. Iblant lever de annerledes liv, men de fleste lever omtrent som vi andre.

De hellige er brødre og søstre hvis forbilde maner oss til etterfølgelse"



- Henri Nouwen (bildet) i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

torsdag, november 09, 2017

Kristne i Kasakhstan bøtelegges og blir truet av myndighetene

Til tross for at Kasakhstan garanterer religionsfrihet i sin grunnlov ble Yuri Bekker, som er baptist, arrestert og bøtelagt for å ha delt ut kristen litteratur på en markedsplass. Det skjedde i 2015. Deler av boten inkluderte også betalingen for en 'ekspertuttalelse" i forbindelse med gjennomgangen av den kristne litteraturen politiet hadde konfiskert. Yuri Bekker har aldri bedt om en slik uttalelse.

Siden Yuri Bekker ikke betalte boten han var ilagt, ble han stilt for retten 13. oktober i år, anklaget både for å ha distribuert religiøs litteratur og for å ha unnlatt å betale boten.

Men det stopper ikke her: Yuri Bekker er også dømt til å holde seg unna alle offentlige plasser og myndighetene har tatt beslag i huset han eier. Det innebærer at om Yuri Bekker ikke betaler boten, vil myndighetene konfiskere hans hjem.

Det er Forum 18 som skriver om dette.

Yuri Bekker fikk dommen opplest 31. oktober ved en distrikts domstol i Akmola, som tilhører den nordlige delen av Kasakhstan. La oss huske ham i våre forbønner. Myndighetene i Kasakhstan har den siste tiden strammet grepet om kristen virksomhet og gjør det vanskelig for kristne å praktisere deres tro. Dette har særlig godt ut over baptister.

onsdag, november 08, 2017

Barnehjem i Nord-Korea er som arbeidsleire

Grace Jo, en avhopper fra Nord-Korea, som klarte å flykte fra det despotiske regimet i 2006 forteller nå sin grufulle historie om hvordan det var å arbeide for Kim's regime som barn.

Hennes far, to brødre og en bestemor sultet ihjel på grunn av mangel på mat. Selv ble hun ført til et barnehjem, som mer lignet en arbeidsleir. Hun ble aldri utsatt for direkte tortur, men barnehjems barn i Nord-Korea blir satt til hardt kroppsarbeid og må arbeide lange dager i fjellene eller på bondegårder. Opptil 50 barn må sove i ett og samme rom og det er svært vanskelig å få sove.

Nå skal Grace Jo dele sin historie på en bønnedag for Den forfulgte kirke i en kinesisk kirke i Washington 18.november. Hun er i dag 26 år gammel, og kom til USA sammen med sin mor og en søster i 2008. Hun arbeider nå for en organisasjon som hjelper traumatiserte ofre fra regimet i Nord-Korea.

La oss huske de foreldreløse barna i Nord-Korea i våre forbønner.

Den internasjonale baptistmenigheten i Sandvika rammet av eksplosjonsartet brann

Lokalene til Den internasjonale baptistkirken i Sandvika utenfor Oslo ble skadet i brann i går kveld. Hvor omfattende skadene er vet man ikke i skrivende stund, men det ser stygt ut.

Den eksplosjonsartede brannen startet i et næringsbygg som ligger vegg i vegg med kirken, og det brenner fremdeles i bygget når jeg skriver disse linjene like før midnatt. Heldigvis er det ingen personskader. I næringsbygget ble det oppbevart både gassflasker og store menger White Sprit. Det forårsaket at brannen fikk skikkelig tak.

Det internasjonale baptistkirken i Sandvika er i vekst, og opplever en god tid med den nye pastoren, Joseph Simon. Dette er en menighet jeg har hatt en lang og svært god relasjon til, fra den tiden Jack Slough var pastor. Faktisk ble jeg i sin tid spurt om å bli menighetens nye pastor etter ham, men slik ble det ikke.

Det var ganske underlig at jeg satt sammen med pastor Joseph Simons og ledende diakon Ian Spink og snakket sammen i Kristi himmelfartskapellet i går, og da snakket vi blant annet om at menigheten har sett seg om etter et annet sted hvor de kan holde sine gudstjenester. På en dramatisk måte blir dette nå svært aktualisert. Det er vanskelig å finne frem til dagens lokale for de som ikke er kjent, men det er ikke lett å finne noe egnet lokale i Oslo-området som er stort nok for denne menighetens behov. Kjenner noen av bloggens lesere et ledig lokale eller en kirke som kunne tenke seg å dele den med en internasjonal menighet, så er jeg glad for å få tips som jeg kan videreformidle. Det haster.

Heldigvis er det ikke bygningen som er menigheten - det er det menneskene som er. Men de trenger tak over hodet. La oss huske vennene i Sandvika i våre forbønner.

Når jeg tenker på denne tragiske brannen blir jeg minnet om det siste verset i "Vår Gud han er så fast en borg":
Og tok de enn vårt liv,
gods, ære, barn og viv,
la fare hen, la gå!
De kan ei mere få.
Guds rike vi beholder.

tirsdag, november 07, 2017

Revolusjon og martyrtid

I dag er det på dagen 100 år siden den russiske revolusjonen og bolsjevikenes maktovertagelse. Tsarens undertrykkende regime falt i grus, men opp av ruinene vokste det frem et skrekkens regime og en svært mørk tid for den kristne kirke. Martyrenes antall de 70 årene dette fryktes regime fikk holde på vet bare Gud alene, men vi snakker om tusener på tusener av våre trossøsken som enten døde av et nakkeskudd, ble torturert til døde eller omkom under grusomme forhold i rene utryddelsesleire.

I tillegg kommer alle barna som mistet sine foreldre, eller som ble frarøvet dem deres utdannelse ene og alene fordi de selv eller deres pårørende var kristne. Kirker ble stengt eller omgjort til lagerlokaler, det samme ble klostre og kirkelige institusjoner. Mange kristne mistet også deres jobber, noen måtte tåle å bli hengt ut og latterliggjort i aviser og på fjernsyn.

Mange kristne måtte gå under jorda. De kom sammen i huler og ute i skogene. Mange ble døpt i djupeste hemmelighet en sen nattetime. Noen ganger måtte man hugge hull på isen for å få døpt de som var kommet til tro. Bibler var mangelvare. Noen skrev dem av for hånd. Mange fikk bibelundervisning takket være radiosendinger fra Vesten. Andre fikk Bibler smuglet inn. Sangbøker var mangelvare. Også sangbøker ble skrevet av.

Det sterke vitnesbyrdet fra Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker er dette: troen på Gud overlevde det ateistiske idealsamfunnet. Man klarte ikke å knekke den.

Det er virkelig det eneste som kan feires denne dagen.

Noen praktiske opplysninger



I tidsrommet 9.-30. november blir det vanskelig å få tak i meg på telefon på dagtid. Jeg er da på et kursopplegg for Parkinsons-pasienter. Ring heller May Sissel så formidler hun eventuelle beskjeder.
Bloggen og Facebook vil oppdateres som vanlig. Jeg vil også delta fast på gudstjenestene i Kristi himmelfartskapellet i samme tidsrom
Møteplanen for November ser slik ut:
Søndag 12: Gudstjeneste i Brumunddal baptistkirke kl.11.00
Lørdag 18: Seminar i Skien frikirke
Søndag 19: Gudstjeneste Skien frikirke kl.11.00
Desember:
Søndag 3. Gudstjeneste Råde frikirke
Søndag 10: Gudstjeneste Brumunddal baptistkirke kl.11.00
Takk til alle dere som ber for May Sissel og meg.

Økende angrep fra islamister mot kristne i Mali

En romersk-katolsk prest fra Mali, pater Edmund Dembele, som også er generalsekretær for bispesynoden i Mali, kan fortelle at kristne fellesskap i Mali opplever i økende grad terrorangrep fra islamister.

I en uttalelse nevner han flere kirker som er blitt truet eller angrepet av islamister i år. Islamistene har sendt ut en melding som ikke er til å misforstå: kristne er ikke velkomne i Mali.

Det har også vært flere kidnappinger. En nonne, som ble kidnappet i februar, har ennå ikke kommet til rette. Volden som rammer Mali smitter også over til nabolandene Burkina Faso, Senegal og Niger.

Disse opplysningene fremkommer i den siste utgaven av L'Osservatore Romano.

La oss huske våre trossøken i Mali i våre forbønner.

Billy Graham 99 år i dag

I dag fyller Billy Graham 99 år. Han er hel ved tvers igjennom. Jeg kjenner ingen evangelist med en slik integritet, uangripelig når det gjelder moral og vandel og økonomi.

Men det jeg beundrer mest er hans klippefaste overbevisning om at Bibelen er Guds evige, uforanderlige, guddommelige inspirerte ord. Billy Graham var bare en ung mann når han bestemte seg for at han ville tro at Bibelen var Guds ord. Så har Gud velsignet denne hans overbevisning. Billy Graham har sett hvordan Gud har stadfestet sitt ord ved at millioner av mennesker har kommet til tro på Jesus.

Det er også et annet sterkt vitnesbyrd som må nevnes i denne sammenhengen: Til tross for alvorlig sykdom og alderens svekkelse, så er Billy Graham like overgitt til Gud som han alltid har vært. For tusenvis av mennesker er han et sterkt vitnesbyrd om Guds uendelige nåde og trofasthet.

Til helgen kommer hans sønn, Franklin, til Oslo Spektrum. Oslos storstue vil fylles av mennesker som vil få evangeliet presentert, akkurat slik som far, så sønn. Den beste måten vi kan hedre Billy Graham på 99 års dagen er å be for Håpets festival og be om at mange må komme til en levende tro på Jesus, førstkommende lørdag og søndag.

mandag, november 06, 2017

Egyptiske myndigheter stenger stadig flere kirker

Det tetter seg til for våre koptiske trossøsken i Egypt. Stengte kirkebygg ser ut til å bli mer og mer vanlig. Særlig i Minya-provinsen blir stadig flere koptere nektet adgang til bygninger hvor de kan holde gudstjeneste. Det stanser ikke der. Selv ordinære reparasjoner på allerede eksisterende kirkebygg er det svært vanskelig å få tillatelse til å utføre.

Egyptiske myndigheter ser ut til å benytte enhver anledning til å få stengt kirkebygg. Påskuddet er sikkerhetsproblematikken. Så det er mye som gjenstår før religionsfriheten er sikret i Egypt.

Det koptisk-ortodokse bispedømmet i Minya kan fortelle at to av deres kirker i den sørlige delen av denne provinsen er nylig blitt stengt, og nå er også et tredje kirkebygg stengt på grunn av sikkerheten.

Islamister forsøkte å angripe en av disse kirkene på fredag. En koptisk kvinne ble skadet i angrepet. På kvelden samme dag ble hjemmene til flere koptiske kristne angrepet.

Det koptisk-ortodokse bispedømmet sier i en uttalelse at de lenge har forholdt seg tause om det som skjer i Egypt, men nå er situasjonen blitt så alvorlig at de må fortelle om det som holder på å skje.

La oss huske våre koptiske trossøsken i våre forbønner.

Ny CD-perm med bibelundervisning

Nå er en ny CD-perm med bibelundervisning klar:"Å kjenne Den hellige." 4-CD'er til kr 100,- + porto
CD-permen inneholder følgende undervisning holdt i Sannhetens Ord Bibelsenter, 4.-5. november
1. Guds hellige nærvær
2. Lyden av skjør stillhet
3. Om å vekke morgenrøden
4. Guds ild
skriv til: bjornolav58@gmail.com
så sender jeg den.
Det er fortsatt mulig å få kjøpt CD-permene:
Å LEVE FOR GUDS ANSIKT i Gudsfrykt, ydmykhet og tilbedelse
+
VÅRT SKJULTE LIV MED GUD
Disse to permene inneholder også fire CD'er hver og koster 100 kr pr perm pluss porto

Gode møter i Sannhetens ord

Det er med djup takknemlighet May Sissel og jeg ser tilbake på den flotte helgen vi har hatt i Sannhetens Ord Bibelsenter på Slemmestad. Både lørdag og søndag var det en slik åpenhet for å dele det Gud hadde lagt på mitt hjerte for disse to dagene. Møtesalen var nesten fullsatt lørdag, og helt fullsatt søndag. Det var så godt å se gode venner igjen. Gjennom årene har det vokst fram et vennskap mellom oss og medlemmene av Sannhetens Ord. Det er vi så glade for, og det er et vennskap vi vil beholde.

"Å kjenne Den Hellige" var overskriften på begge disse dagene. Lørdag talte jeg om 'Guds nærvær' og 'Lyden av skjør stillhet', og søndag om 'Jeg vil vekke morgenrøden' og om 'Guds ild'. Jeg delte mitt hjerte. Seminaret er tatt opp på CD og det er laget en egen samleperm. Jeg vil lage en egen sak til bloggen om hvordan du kan bestille dem, om du skulle ønske det.

Det er tredje året på rad at jeg holder et seminar i Sannhetens Ord, og vi håper det skal bli en anledning neste år også. Takk til alle vennene vi har der for forbønn, og den varme og rause måten vi blir tatt imot på hver gang.

Foto: May Sissel Hansen

søndag, november 05, 2017

Døden og det evige liv

Vi lever i en tid hvor det meste er jordvendt. Livet vårt dreier seg om det dennesidige. Men i dag - om noen dag - er mange av oss himmelvendte. På Allehelgensdag får vi et litt annet perspektiv. Vi blir minnet om at det finnes noe hinsides død og grav - et evig liv.

Før snakket man mye om himmelen, så mye at man kunne bli livsfjerne. I dag er det motsatt. Det snakkes ikke mye om himmelen. Vi lever her og nå, og det er noe som en gang kommer. Helst lenge til.

Dessverre.

For da går vi glipp av himmelgleden og perspektiv over livet.

For det evige liv begynner nå!

I Joh 17,3 sier Jesus: "Dette er det evige livet, at de kjenner Deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt."

Det gir mening. Det evige livet er å kjenne Faderen, og Sønnen og Den Hellige Ånd.

Jeg er blitt så glad i ordene fra Peters pinsepreken i Apg 2,24: "Men Gud løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast."

Tenk det! Dødens makt er brutt. Jesus vant og jeg har vunnet.

For å si det med våre ortodokse venner: Med døden trampet Han ned døden!

Døden er ikke den samme etter Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. Hver dag burde vi leve i oppstandelsens lys.

Vårt skjulte liv med Gud

"Det er ikke bare evangeliet som oppfordrer oss til å skjule vårt indre liv for fremmedes blikk. Også vår naturlige åndelige innsikt forbyr oss, som et slags 'kategorisk imperativ', og blotte sjelens hemmelige liv med Gud.

Angerens bønn innfor Den Aller Høyeste skjer i sjelens aller innerste rom. Dette føder et ønske om å trekke seg tilbake slik at ingen verken ser eller hører oss, slik at sjelen blir ensom med Gud alene."

- Arkimandrit Sofrony (bildet), 1896-1993.

lørdag, november 04, 2017

India: Myndighetene strenger husmenigheter

Myndighetene i delstaten Tamil Nadu, helt på sørspissen av India, har gitt ordre om å stenge 10 husmenigheter. Det stanser ikke med dette. De planlegger også å stanse virksomheten til 20 husmenigheter til. Bakgrunnen er at myndighetene krever at disse menighetene registreres, men flere hevder at dette er bare et påskudd om å fjerne de kristne fra stedet. India har blitt mer og mer nasjonalistisk, og hindu religionen har fortrinnsrett på alle områder i samfunnet.

La oss huske våre forfulgte trossøsken i India i våre forbønner.

Pakistan: 17 åring kristen jente trakasseres seksuelt av muslimsk mann

En kristen organisasjon har anklaget politiet i Pakistan for fullstendig å neglisjere oppgaven sin med å beskytte en 17 år gammel kristen jente. I flere år har hun vært utsatt for seksuell trakassering fra en muslimsk mann.

Organisasjonen - Bevegelsen for Fred og Solidaritet i Pakistan - har ført bevis for at den muslimske mannen har fulgt etter den unge jenta og ved flere anledninger trakassert henne seksuelt. Dette har pågått over et ord og jenta har verken fått mulighet til å gå på skole eller jobb. Når 17 åringen avviste hans tilnærmelser, truet den muslimske mannen med å kaste syre på henne.

Kristne pakistanske kvinner blir ofte utsatt for seksuell trakassering fra muslimske menn. De er svært sårbare fordi de tilhører en religiøs minoritet, og pakistanske myndigheter gjør lite eller ingenting for å beskytte dem.

Jenta, Samina Iqba, kommer fra byen Rawalpindi. Den muslimske mannen er 10 år eldre enn henne.

Munken som ble til hjelp for tusenvis av mennesker

I dag feirer vi minnet om en mann som har satt djupe spor etter seg - både i nabolandet vårt, og i Hellas. Tusener er de som søkte hjelp hos den milde, vennlige munken med det ømme hjertet. Han ble i ordets rette forstand en starets, en åndelig veileder med karismatiske gaver.

Stergios Vittis (bildet) kom til Sverige midt på 1960-tallet. Han kom fra Hellas som utdannet teolog. Han kom via Frankrike. I Paris hadde han arbeidet sammen med Abbe Pierre og hans skraphandlere, og et sosialt arbeid blant samfunnets marginaliserte. Han kom til Uppsala for teologiske studier, men den store arbeidsinnvandringen fra Hellas til Sverige aktualiserte et stort behov for både sjelesorgsamtaler og gudstjenester blant de nyankomne grekerne. I Algutsboga i Småland startet Stergios opp.

Senere ble han viet til munk og fikk navnet Eusebius Vittis. Etter en tid trakk fader Eusebius seg tilbake til Dalane, hvor han hadde kommet i kontakt med stiftelsen Berget i Rättvik. Her ble han vaktmester. I 1973 kjøpte han et gammelt hus inne i skogene noen kilometer fra Rättvik. Her fikk han sitt eget stillhetens hus med kapell og bibliotek. Og hver dag gikk han den lange veien frem og tilbake til Berget og St.Davidsgården.

I huset i skogen forfattet han sine bøker, under pseudonymet Helladius Siljanis - grekeren fra Siljan. Og her svarte han på brev. Hundrevis av dem. De fant veien fra Hellas til munken i dalaskogene.

I 1980 vendte han tilbake til Hellas. Han bosatte seg i et kloster nord i landet, og en uopphørlig strøm av mennesker oppsøkte ham for å få del i hans åndelige veiledning. Kontakten med Sverige beholdt han hele livet.

Jeg skulle ønske at jeg hadde fått møte ham. Livet til fader Eusebius viser at selv om man lever et tilbaketrukket liv inne i en skog, så kan man bli til hjelp for tusenvis av mennesker. Gjennom levd liv, gjennom bønn og gjennom gjestfrihet.

Fader Eusebios døde 4. november 2009, 82 år gammel.

Foto: Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby

fredag, november 03, 2017

6000 forhåndspåmeldte til Håpets Festival med Franklin Graham

Det begynner å løsne, takket være alle som står med i bønn. Snart er det 6000 påmeldte til Håpets Festival med evangelist Franklin Graham i Oslo Spektrum, 11.-12 november. Og det er fremdeles en uke igjen.

La oss be om at Norges storstue fylles, men viktigere enn det: at mange mennesker kommer til en levende tro på Herren Jesus.

For første gang på mange år er det kommet i stand en storstilt kampanje som har forkynnelsen av evangeliet for ufrelste som siktemål. Det er det virkelig grunn til å glede seg over. La oss gjøre en innsats alle sammen for å be med oss noen til disse møtene, som ikke bekjenner troen og la oss be for møtene.

Du kan bestille gratis billetter her: www.ticketmaster.no

Martyrene og de døde i Herren

Vi går nå inn i en helt spesiell helg for mange av oss. Søndag er det Allehelgens dag. En gave gitt oss av kirken for å minnes våre døde. Alle de som har gått foran oss. Vi feirer deres liv og minnes dem med takknemlighet. Noen av oss oppsøker deres graver for å tenne lys, eller vi gjør det hjemme. Dette er en av årets sårbare dager. Det gleder meg at en del frikirker også begynner å markere denne dagen. Jeg kjenner til tilfeller hvor medlemmer av en frikirker har valgt å gå i en av menighetene tilhørende Den norske kirke denne dagen, fordi deres egen menighet ikke gir dem rom for å sørge over sine døde og minnes dem. Det er trist.

Noen av oss har allerede feiret Allehelgensdag. Det gjorde vi på onsdag. Årsaken er som følger: På 200-tallet fikk kirken så mange nye martyrer at det ikke lenger var plass til dem i martyr-almanakken. Selv ikke i de lokale synaxariene. Man trengte derfor en dag i året hvor man kunne minnes alle martyrene. Etter hvert omfattet denne dagen også andre trosvitner som hadde gått hjem til Herren. Så fikk man Alle sjelers dag, en dag hvor man kunne minnes alle de som var døde i Herren. Denne nye dagen, Alle sjelers dag, begynte man å feire i år 998, etter initiativ fra klosteret i Cluny i Frankrike. Den ble lagt til 2.november.

Så kom Reformasjonen og som med så mye annet ble det også endringer i markeringen av matyrene og de døde. Alle sjelers dag ble strøket, mens man beholdt Allehelgensdagen. Denne dagen har mistet noe vesentlig. Dagen er nå i de flestes bevissthet en dag hvor man minnes alle døde. Martyrene blir glemt. I hvert fall i evangeliske frikirker. Men vi har også våre martyrer. De må ikke glemmes.

Jeg har tenkt mye på dette: det finnes en jordisk menighet, og det finnes en menighet hjemme i himmelen hos Gud. I en av lesetekstene for denne søndagen får vi se et lite glimt inn i den himmelske virkeligheten, hvor vi ser de himmelske hærskarene og martyrene. Den jordiske- og den himmelske forsamlingen er ikke to forskjellige ting. Bibelen understreker at vi er en kropp. Vi hører sammen. Noen har gått foran. De er hjemme hos Gud. En dag skal vi forenes. Den dagen har også fått sitt navn: Lammets bryllupsmåltid.

Den himmelske forsamlingen venter på den dagen da menigheten er fulltallig.

Takk til jødene for Guds ord

Noen uker nå har jeg gått rundt med en slik glede og takknemlighet for de mange jødene som har sørget for at Guds ord ble bevart. Det er ingen selvfølge. Jeg takker Gud for Loven, Profetene og Skriftene og jeg ønsker å tilkjennegi min djupe respekt og ærbødighet overfor de bøkene som utgjør det vi kaller Det gamle testamente. Jeg ønsker også å tilkjennegi at jeg anser dem for å være Guds ubetingede ord - evig og uforanderlig.

En av årsakene til at jeg sier det jeg gjør at det i den siste tiden har stått frem bibellærere og pastorer innen "Den nye nådebevegelsen" som avviser at de skriftene som utgjør Det gamle testamente er Guds ord. De påstår frekt at disse skriftene inneholder feil, motsigelser, ja, sågar et falskt Gudsbilde.

Den Gud jeg tror på er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, det er Han som er Jesu Kristi Far.

Han talte gjennom Loven, Profetene og Skriftene. De skriftene som utgjør Det gamle testamente ble helt og fullt anerkjent av vår Frelser og Herre, Jesus Kristus, og Hans apostler og er et lys som skinner på et mørkt sted.

"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter!" (2.Tim 1,19)

I en tid hvor mange påstår at alt er relativt, finnes det noe som er fast, som aldri endres, som er evig og urokkelig - det skrevne ordet, gitt oss av Gud. Alltid til å stole på. Helt annerledes enn alt annet. Et kompass som viser rett vei.

Selv om andre nå tråkker dette ned i søla, og påstår at de har fått nye åpenbaringer, og står for en ny reformasjon, har jeg - og mange med meg - valgt å holde fast ved at de skriftene som utgjør vår Bibel - både Det gamle og Det nye testamente - er Guds evige, autoritative ord, gyldig for alle tider, og eneste faste norm for liv og lære.

Takk for de skriftlærde, for fariseerne, for alle de som tok vare på det Gud hadde gitt befaling om skulle skrives ned. Vi er jødene evig takknemlige.

torsdag, november 02, 2017

1000 sørkoreanske misjonærer bortvist fra Kina

Kinesiske myndigheters hat mot kristne er velkjent. De anser dem som en trussel mot landets idealer. Derfor forsøker de med alle midler å få stanset veksten i antall husmenigheter, og de er for tiden spesielt opptatt med å ta til fange kristne nord-koreanske avhoppere for å sende dem tilbake til terrorregimet i Nord-Korea.

Men det gjelder ikke bare nord-koreanske avhoppere.

Ifølge The Korean Herald har myndighetene i den nord-østlige delen av Kina sendt over 1000 sør-koreanske misjonærer tilbake til Sør-Korea. Samtidig skal flere hundre nord-koreanske kristne ha blitt sendt tilbake til Nord-Korea. Dette har skjedd over en periode på omlag ett og halvt år.

Områdene det gjelder er de kinesiske provinsene Liaoning, Jilin og Heilonggjiang. Kinesiske myndigheter har ikke oppgitt noen grunn for at sør-koreanske borgere er blitt bortvist fra Kina. Flere av disse har ledet husmenigheter langs den nord-koreanske grensen, og alle disse menighetene skal nå være stengt av kinesiske myndigheter.

La oss huske våre lidende trossøsken i forbønn.