Herren strider for å vinne oss tilbake til seg selv

Herren strider for deg! Du har en Gud som kjemper for deg, med en sjalu kjærlighet, så oppslukende, at Han gjør alt for å få oss til å vende om og få oss hjem. Og det gjør oss ikke alltid like fornøyd og glade.

Han er ikke så opptatt av vårt gode navn og rykte eller vårt velvære som av en evighet som skiller deg fra Ham. 

Så måten Hann bruker for å få deg tilbake, er til tider ganske mild og øm. Andre ganger får Han deg på rettkjøl på en mer bestemt måte, men den er fremdeles vennlig. Noen ganger setter Han noe i gang som er ganske omfattende, og det er smertefullt, men det er fremdeles vennlig. 

Når alt kommer til alt vil Han gjøre hva som helst for å vinne deg tilbake til Ham selv. Så det er ikke til å undres over at Han strider og kjemper for deg, at Han kommer med dom, sender sitt folk i eksil, slik vi leser om i Israelfolkets historie, slik at vi sønderriver våre hjerter, ikke bare våre klær, slik profeten Joel beskriver. 

Noen ganger ydmykes vi, så mye at vi bøyer våre knær fordi det er den eneste måten vi kan vende om og komme tilbake. Hensikten med alt dette som skjer er å få oss til å løpe inn i armene til en lidenskapelig Gud som elsker oss. Han vet at det er det beste, att vender tilbake for at Han kan velsigne oss.

Profetis budskap formidlet av Global Prophetic Alliance. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
 

Alexander Men's profetiske ord om en falsk kristendom

De nærmest profetiske ordene til den russisk-ortodokse presten og martyren, med jødiske røtter, Alexander Men (bildet), er kanskje mer tidsaktuelle enn da de ble uttalt - hør bare!

"Kristendom kaan være autentisk og den kan være falsk. Den falske versjonen er alltid mest bekvem. Den passer oss best, og dagens religiøse liv kjennetegnes av den falske kirkeligheten som får mennesker til å foretrekke det som er bekvemt, rolig og behagelig, det som gir trøst og lykke, alt ifølge deres egne forestillinger."

Jeg husker ennå dagen som om den var i går: 9.sepember 1990. Jeg arbeidet da som redaktør for Ropet fra Øst, organ for Misjon bak Jerteppet, eller Norsk Misjon i Øst - nåværende Stefanusalliansen. Dagen ble med ett annerledes da vi mottok den forferdelige nyheten: Alexander Men var drept. Jeg skrev om saken, men valgte ikke å publisere bildene. 9. september 1990 var Alexander Men på vei til kirken for å feire 'den guddommelige liturgien', og på veien dit ble han angrepet av en voldsmann som tok livet av den 55 år gamle presten, med jødiske aner, med øks.

Alexander Men var en røst i tiden, en av de modige ortodokse prestene under kommunisttiden, og en av fornyerne av kirken etter Sovjetunionens fall. Han var kritisk til mye av det han så i sin egen kirke. Hør bare:

"Det vi oppfatter som ortodoksi, eller annen kristen bekjennelse, fungerer ikke sjelden som opium for folket. Det er en form for åndelig bedøvelsesmiddel som hjelper mennesker til å tilpasse seg verden omkring og som man kunne henge denne parolen over: Salige er de som tror det er trivelig i verden."

Aleksander Men måtte døpes i all hemmelighet og mistet senere sitt prestembete på grunn av sitt engasjement for sitt engasjement blant unge intellektuelle kristne. Det engasjementet likte de kommunistiske myndighetene svært dårlig. Alexander Men var høyt elsket blant unge mennesker. Det hører med til historien at når fader Alexander Men ble ordinert til prest i 1960 måtte han, på grunn av situasjonen i Russland, hvor de fleste presteseminarer var nedlagt, tilegne seg teologiske kunnskaper på egenhånd.

Alexander Men var viden kjent for to ting: Hans kjærlighet til Bibelen og hans bønneliv, Fader Men var det vi kaller en beder. For ham var kristentro LIV.

Gjentatte ganger ble han innbrakt til harde avhør hos KGB, men de klarte aldri å knekke ham.

Det er ennå usikkert hva som gjorde at Alexander Men ble drept. Det kan skyldes flere ting;

* Han var frittalende og kritisk.
* Han var av jødisk ætt
* Hans bibelundervisning tiltrakk seg mange mennesker

Og det kan være en kombinasjon av alle tre. Torsdag dnne uken feiret vihans minne i Kristi himmelfartskapellet.

Babylon - men ikke babylonsk

En for meg ukjent farget kvinne bar frem følgende budsskap via sosiale medier. og jeg synes det er så viktig at jeg har valgt å oveersette det til norsk:

"Dette landet er ikke lenger et kristent land., Du forstår at i Babylon avvises ikke bare den kristne tro. Den er blitt anstøtelig. Har du lagt merke til det? Ja, vi lever virkelig i Babylon - men vet du, jeg har virkelig gode nyheter for dere: Vi er i Babylon, men vi er ikke babylonere! Vi er barn av Den Høyeste Gud! Og jeg priser Gud for det.

Derfor, når vi ikke er babylonere, har vi ingen ting å gjøre med å oppføre oss som dem. Det finnes steder i Babylon hvor vi ikke kan oppholde oss. Vi kan ikke kle oss som dem, eller spise den  maten de spisr. Vi kan ikke synge deres sanger eller lytte til deres musikk. Vi er "en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom., for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalt dere fra mørket til sitt underfulle lys." (1.Peter 2,9)

Er det ikke vidunderlig å vite at Gud har utvalgt oss til å være Hans egne og vi er blitt kalt til å representere Ham i Babylon. Av den grunn kan vi ikke bli lik babylonerne og leve etter deres standard."

Profetisk: Glede midt i store omveltninger

For noen dager siden hørte jeg kakklingen fra en flokk kanadiske gjess som flyr sørover for vinteren. Jeg stoppet det jeg holdt på med og så opp. Jeg så dem krysse himmelen til de var ute av syne og lyd. Hvert år er gjessene mitt første signal om at høsten nærmer seg.

Da gjessene fløy over hodet, kjente jeg at Herren talte til meg ved å bruke gjessene for å få oppmerksomheten min. Herren sa at dette vil bli en annen årstid i vår verden. Det uventede vil komme og fange mange ut av balanse og på vakt. Mens Herren talte, følte jeg at han ba meg om å være forberedt på det som kommer ved å styrke min tro på ham og sørge for at ingenting ble tillatt i hjertet mitt som ikke var i tråd med hans vilje.

Jeg skriver dette for å oppmuntre hver enkelt av oss til å se rundt oss og se indikatorene på en kommende endring i åndelige årstider. 2024 vil ikke være et typisk år. Det vil bli et år med dramatiske endringer på den globale scenen og i Mmenigheten. Styrken som kommer fra vår evne til å oppleve glede midt i uroen, vil bli vårt vitne om Guds nærvær i en forvirret og redd verden.

Da gjessene fløy over hjemmet vårt, kjente jeg glede over lyden av kakklingen deres. For å se indikatorene på en kommende endring i vår verden på områder som politikk, økonomi eller personlige forhold, vil vår evne til å oppleve glede midt i det som kommer være det mest nøyaktige målet på vår åndelige helse.

«For Herrens glede er din styrke» (Nehemja 8:10).

- Garris Elkins/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

​

Når Gud talte gjennom en hest - om profetiske symboler som kaller til forbønn

I går ble jeg gjort kjent med en utrolig historie. Den handler mye om hvordan Gud taler gjennom symboler og bilder, og gir oss profetiske forvarsler til ting som skal skje i den  hensikt at vi som bedere skal be inn i situasjonen. Men nå foregriper jeg den forunderlige historien, som handler om kronprins Hassan av Jordan og hans hest! Historien begynner slik: 

Den jordanske prinsens hest var helt ute av kontroll. Den spant og sparket, og slo seg helt vrang. Nektet plent å lystre. Jo mer kronprins Hassan forsøkte å kontrollere sin stabshest, jo her hissig ble den. Den steilet , og med støvskyen virvlende rundt seg, brøt den seg løs fra de som forsøkte å stagge den og for rakt ut i Rødehavet.

Nå la den på svøm rett mot en krigsone! Mildest talt en underlig oppførsel. Den letteste veien for å komme seg løs fra de som forsøkte å holde den igjen, hadde vært å løpe ut i det vide og brede ørkenlandskapet! Hvorfor da legge utt på en hasardiøs svømmetur?

Men det var det den gjorde. Den svømte vekk vekk fra sin arabiske eier to hele kilometer inntil den nåddeden israelske byen Eliat på den andre bredden. En israelsk politibåt ldsaget den arabiske hesten de sistre metrene inn mot land. Kommet vel i havn tillot hesten seg å bli ledet fredfullt av sine nye venner, mennesker som et øyeblikk tidligere var svorne fiender.  

Som Israels statsminister, Yitzhak Rabin, sa det den gangen: "Hester kjenner ikke til noen grenser...   Vi ser ingen grunn til hvorfor vi ikke skulle følge i fotstegene til den jordanske hesten som søkte vennskap med de israelske hestene."

Denne frunderlige historien fant sted i april 1992. Det var en isfront i forholdet mellom Jordan og Israel på den tiden. De to statene hadde erklært krig mot hverandre, og anerkjnte heller ikke hverandre. Det førte til at hesten ble levert tilbake via en FN soldat! Så spent var det mellom de to landene. 

Men det folk flest ikke visste var at det pågikk svært hemmelige fredsforhandlinger mellom Jordan og Israel på denne tiden. Ytre sett var spenning mellom de to landene på bristepunktet, og ingen hadde  noen tro på at forholdet skulle endres til det bedre. Men noe skjdde i det usynlige! 

Jeg tror at Den Allmektige Gud sendte denne hesten over til den andre siden for å gi forbederne et forvarsel på at noe var i ferd med å skje som trengte bønnestøtte, for å kunne få gjennomslag. 

La oss være årvåkne etter å se etter slik forvarsler, håpstegn, på at noe er i ferd med å endres, noe som Herren oppmuntrer oss til å be for - stride i bønn for - til gjennombruddet kommer i en grufulle krigen mellom Russland og Ukraina.

For: "Herren, Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene." (Amos 3,7)

Jordan skulle bli den andre arabiske najonen som anerkjente staten Israel.

Profetisk: I et syn så jeg Løven av Juda brøle fra Jerusalems østre port

Under vårt ukentlige forbedermøte ba vi for situasjonen i landet og spesielt for regjeringen og reformasjonskrisen for rettsvesenet. Så ble jeg ført i et syn til Jerusalems murer. Jeg så løven fra Judas stamme stå på veggen til Jerusalems østlige, gylne port.

Han begynte å brøle over Jerusalem fra den østlige porten, og da han gjorde det, så jeg porten åpne i ånden, og en elv med tykk gylden olje begynte å strømme fra den østlige porten, men ikke bare dette, jeg så oljen begynne å brenne med ild i det øyeblikket den ble sluppet løs.

Denne elven av tykk gylden olje blandet med ild begynte å strømme fra den østlige gyldne port inn i gatene og dalene i byen. Den begynte å vaske og brenne bort alt som sto i veien for strømmen, og mens den brente tornene, fjernet den også steinene som blokkerte strømmen i byens stier.

"Og det skal skje: Den som er tilbake på Sion og som blir spart i Jerusalem, skal kalles hellig - hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem - når Herren får vasket bort Sions døtres urenhet, og når han får skylt bort Jerusalems blodskyld fra hennes midte ved doms ånd og renselsens ånd." (Jes 4, 3-4) 

"Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd vei for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene! Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din Frelser kommer! Se, hans lønn er med hem, og hans gjengjeldelse går foran ham. Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste. Og du selv skal kalles den søkte, den by som ikke er forlatt." (Jes 62,10-12)

- Av Rania Sayegh. arabisk-israelsk forbeder fra Nasaret/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profeti i baksetet på en bil

Jeg har aldri profetert i drømme før - før nå! Jeg satte meg ned og sovnet der jeg satt i stolen i dag formiddag. Så begynte jeg å drømme. Jeg befant meg i en norsk by. Så ser jeg bilen til noen jeg kjenner, som har arbeidet som misjonær i mange år. Bilen står ulåst, og av en eller annen grunn får jeg en tilsyndelse om å sette meg i baksetet. Der sovner jeg, og våkner ikke før bilen er underveis med kvinnen ved rattet. Jeg lurer på hvordan jeg skal få sagt at jeg befinner meg i baksetet på bilen hennes, mens hun kjører, og ikke skremmer henne?

Så hører jeg meg selv si - med rolig stemme: "... (kvinnens navn): Jeg har en hilen fra Herren til deg!"

Kvinnen skvetter ikke, rolig kjører hun bilen til side og sier: 

"Jeg er blakk!"                                                                                                                                          

Jeg forstod med det ssamme hva hun mente. Hun var tom, manglet frimodighet, følte seg liten.

Da hører jeg meg selv si:

"Det er ikke over, (og så kvinnens navn), Herren har fremdeles bruk for deg!"

Så våkner jeg. 

Da bestemmer jeeg meg for å ringe henne dette gjaldt. Hun ble oppmuntret, denne kalde 1.maidagen, med snø i lufta. 

Det nye jødiske året innevarsler en ny sesong - seglene brytes

Herren har i dette året 2023, da vi krysset over grensen den første dagen av det bibelske nyttåret den 23. mars, sagt at det er en ny høstsesong etter mange år med såing. Ikke som vi har hørt en ny sesong mange ganger før, ikke bare i erklæringen, men denne påsken i 2023 er tiden for besittelse. Å gå gjennom portene til Jesaja 62:10 inn i løven av Judas tid.

Åpenbaringen 5 og 6 er porten som er åpen... Den som er verdig, Lammet som så ut som om det var slaktet, har åpnet seglene. Det samme slaktede Lammet kommer nå som Løven av Juda.

Vi trenger ikke lenger gråte over sesongene og tidene for drepte lam i våre egne liv, familier, tjenester og nasjoner.

Men tiden er NÅ for disse årstidene og tidene, for å bli stålsatte når vi går gjennom portene, i kraften og nærværet til løven av Juda.

Løft opp banneret, fjern steinene ... seglene brytes, portene åpnes på vidt gap."

David Damian, Watchmen for the Nations. Global zoom-samtale mandag 23.4.2023. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk tiltale til alle landets hyrder: 'Dere står ved et veikryss!'

"Hvis dere ikke bøyer dere ned, dere hyrder som ikke hører på meg, vil jeg ta hyrdestaven fra dere i ydmykelse."

Slik lød deler av det skarpe profetiske budskapet som ble fremført i menigheten Livets ord i Uppsala søndag, og som allerede har fått mye oppmerksomhet.

Det var en av menighetens medlemmer, Leif Boström, som delte budskapet han følte han hadde fått fra Gud og som var rettet spesielt mot «landets hyrder» – noe som vanligvis er rettet mot pastorer og kirkeledere.

– Du står ved et veiskille. Det er en sti der du kan gå med meg, fremover i en tid med seier, av gjennombrudd, av glede, sa Leif Boström.

– Men du må først gå gjennom en port i Ånden. Den porten har et navn, det kalles ydmykhet, fortsatte han.

I den profetiske tiltalen understrekes det at det ikke handler om ytre ydmykhet, men om hjertets ydmykhet.

– Ekte ydmykhet er lydighet mot meg, den hellige Gud og mine ord. Ja, se, jeg sender mine tjenere profetene. Jeg vil reise dem opp sted for sted. De bøyer seg ikke for denne verdens fyrste, som mange av dine hyrder, sier Herren, er så lette å høre på.

Budskapet fortsatte med at profetene lyttet til Herren og ikke fryktet annet enn ham.

– De vil si mine ord. Ja, de vil ikke bli godt mottatt overalt. Nei, sier Herren, de vil bli anklaget for å splitte kirker. De vil bli anklaget for å forstyrre freden, som ikke er noen ekte fred.

De vil til og med bli hatet av noen, fortsatte Leif Boström.

– Fordi de vil avsløre mørket. Men, sier Herren, min Ånd vil hvile over dem, og jeg vil beskytte dem.

I budskapet henvendte seg så igjen til landets hyrder:

- Jeg gir deg et valg om å bøye deg for meg. Jeg elsker deg og vil at folket mitt skal ledes fremover. Men hvis du ikke bøyer deg, sier Herren, da skal steder ligge øde. Ja, ikke bare steder for frafall, men bli steder for påvirkning av onde ånder.

Folk vil da gå forbi disse stedene, ifølge det profetiske budskapet, og lure på hvordan det kunne skje.

– Ja, sier Herren, for de bøyde seg ikke for meg. Ja, sier Herren, hvis dere ikke bøyer dere ned, dere hyrder som ikke hører på meg, da vil jeg ta hyrdestaven fra dere i ydmykelse.

I stedet bør hyrdestaven plasseres hos dem som ydmyker seg for Herren, sa Leif Boström.

– Så hør på mine ord, for de skal gå i oppfyllelse, sier Herren.

Kilde: Världen idag/Matthias Backlund/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Det profetiske budskapet i sin helhet: 

Ja, säger Herren, jag har ett ord till mitt folk i det här landet. Inte minst, säger Herren, till mina herdar: Ni står vid ett vägval. Det finns en väg där ni kan gå med mig, framåt in i en tid av seger, av genombrott, av glädje, men ni måste gå genom en port först iAnden. Den porten har ett namn, den heter ödmjukhet. Ni säger: ”Har vi inte ödmjukat oss, har vi inte böjt våra knän”, säger Herren. Jo, visst har ni det. Jag talar inte om yttre ödmjukhet, jag talar om hjärtats ödmjukhet. Sann ödmjukhet är lydnad för mig, den helige Guden och mina ord. Jag ska sända mina tjänare, profeterna. Jag ska resa upp dem på plats efter plats. De böjer sig inte, säger Herren, för denna världens furste, som många av er herdar, säger Herren, har så lätt att lyssna till. Mina profeter lyssnar till mig. De fruktar ingenting utom mig. De kommer att tala mina ord.

De kommer inte att bli väl mottagna överallt. Nej, säger Herren, de kommer bli anklagade för att splittra församlingar. De kommer att bli anklagade för att störa friden, som inte är någon äkta frid. Ja, säger Herren, de kommer till och med bli hatade av vissa för att de kommer att avslöja mörkret. Men, säger Herren, min Ande ska vila över dem och jag ska beskydda dem.Så nu talar jag till er, inte minst ni herdar, säger Herren: Jag ger er ett val att böja er, för jag älskar er och jag vill att mitt folk ska ledas framåt. Men om ni inte böjer er, säger Herren, så kommer platser att stå öde. Ja, inte bara öde, utan bli platser för onda andars inflytande. Människor kommer att gå förbi dessa platser och säga: ”Hur kunde det här hända? Hur var det möjligt?” Jo, säger Herren, för att man inte böjde sig inför mig.

Om ni inte böjer er, ni herdar som inte böjer er, inte lyssnar till mig, så kommer jag att ta herdestaven ifrån er i förödmjukelse. Jag kommer att sätta herdestaven hos dem som ödmjukar sig och är värdiga att föra mitt folk framåt, säger Herren. Så lyssna till mina ord, för de kommer att gå i uppfyllelse, säger Herren.

Profeti fra 1986 om bedende kvinners rolle, del 2

Av Bjørn Olav Hansen (c)

I går publiserte jeg en oversettelse av en profeti fra 1911 som forutså både 1.og 2.verdenskrig, kommunismens maktovertagelse i Russland, det britiske imperiets fall og oppløsning og bedende kvinners rolle i å redde Storbritannnia. I dag har jeg oversatt et profetisk budskap gitt på Karmelfjellet på en bønnekonferanse 1986, gitt av en asiatisk mann. Først en innledende forklaring: 

På Karmelfjellet, mars 1986, delte en asiatisk mann en profetisk innsikt med en kvinne fra Storbritannia. Han hadde besøkt Storbritannia bare ved den ene anledningen av sin reise til Israel for Karmel-samlingen, og visste lite eller ingenting om kirkens tilstand. Da han gikk over terskelen til konferansesenteret på Karmelfjellet, var han klar over en sterk salvelse fra Gud og fikk en visjon om Storbritannia.

PROFETIEN FRA 1986 

Han så en stor kirke med en rekke mennesker i den. Mens han så på, så han at mennene sov på benkene sine - og spredt rundt i kirken sto kvinner med løftede armer og ropte til Gud.

Han spurte Herren: 'Hva er dette?'

Gud sa 'Jeg viser deg den sanne situasjonen i kirken i Storbritannia. Mennene sover og er ikke klar over hva som skjer, men jeg har mine tjenerinner som søker mitt ansikt og som forstår mitt hjerte, og jeg bruker mine tjenerinner for nasjonen.'

Deretter ba han Herren om et skriftsted for å bekrefte synet og tolkningen og ble umiddelbart gitt Dommerne 4:4: Situasjonen i Israel på den tiden var dårlig og Gud valgte en kvinne, Deborah, til å dømme Israel. Hun kjente Guds veier og mottok budskap til folket. Så, da hun så at tiden for konfrontasjon var inne, ba hun etter mannen som var øverstkommanderende for hæren (hun respekterte ham og æret Guds ordre). Han ville ikke gå uten henne, så hun gikk med ham og på grunn av dette ville seieren være Herrens, men æren skulle gå til kvinnene. Jaal hamret på spikeren som drepte Sisera, kaptein for fiendtlige styrker. Gud brukte kvinner som både kjente hans veier og førte krigføring og vant den endelige seieren.

Guds kall kommer til hans tjenerinner i Storbritannia om å stå sterkt, søke hans ansikt, kjenne hans veier og føre krigføring. Han sier 'Jeg er med deg, vær sterk og ha godt mot.' De vil bli forfulgt innenfra menighetene, men tiden vil komme da de samme menneskene vil komme og be dem vise dem veien i kampen og gå med dem. Herren vil seire gjennom kirken, men æren vil gå til hans tjenerinner. 'Når mitt folk tar et fast standpunkt, vil jeg åpenbare min herlighet gjennom dem'.

Sakarja 4:7 – fjellene skal bli en slette – vi har ingenting å frykte.

Billedtekst: Utsikt fra Karmelfjellet i Israel.

Profetisk: Dvel ved Guds godhet

Dette er en tid for å reflektere over Herrens godhet i livet ditt. Tenk på det Han har gjort fordi Han er trofast.

Han har vært god mot deg og Han vil være god mot deg. Det kommer nye ting. Det er en frisk vind som er i ferd med å blåse inn over livet ditt.

- Darren Canning
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

'Men han sa: La meg få sec din herlighet! Og han sa: Jeg vil la all min GODHET gå forbli ditt åsyn. For jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og miskunne meg over den jeg miskunner meg over.' 2.Mos 33,19

'Hvor stor din GODHET er, som du har beholdt for dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for øynene på menneskenes barn.' Salme 31,20.

'Men da Guds, vår frelsers GODHET og kjærlighet til menneskene ble åpenbart.' Tit 3,4

Profetisk: Døren til Guds hjerte, del 2

For sammenhengens skyld tar jeg med noen setninger fra avslutningen av gårsdagens artikkel:

Takk far, men jeg ønsker noe djupere og nærmere hjertet. ”

“Nærmere mitt hjerte, sønn? Vel, la oss gå videre.” Da vi gikk lenger ned i korridoren, la jeg merke til to ting. Først ble lyset noe svakere og for det andre kunne jeg høre en svak dunk i det fjerne. Det hørtes ut som en tromme, og selv om jeg lurte på det, forholdt jeg meg rolig.

Neste bord var laget av lyspolert messing. På den la en fint laget trompet. Over døren ble skrevet "EVANGELISERING" med bokstaver nesten like lyse som solen. Vi stoppet foran bordet, og jeg ventet stille på at far skulle forklare denne tjenesten for meg. Han begynte å snakke. “Evangeliseringsavdelingen er veldig spesielt i riket. Messingbordet representerer Min dom mot synd. Trompeten innvarsler den gode nyheten at min sønn, Jesus, bar dommen på vegne av menneskeheten. Den strålende bokstaven er et glimt av det himmelske rike.”

Jeg funderte på disse tingene stille et øyeblikk. Det ville være en slik spenning å lede andre til nytt liv i Jesus. Det er så mange lidende mennesker som trenger den gode nyheten. Herren Jesus og Faderen fortjener å ha flere mennesker samlet rundt tronen i tilbedelse og tilbedelse. Gleder ikke hele himmelen seg hver gang en synder omvender seg? Jeg visste at denne tjenesten ville gi Faderen stor glede, men uroen i hjertet mitt ble sterkere.

“Å far, dette ville være fantastisk, men jeg føler at du fortsatt har noe mer for meg. Far, kan vi fortsette? ”

“Ja, sønn. Valget er ditt. La oss gå til neste bord. ”

Vi gikk lenger ned i korridoren, og kom til et bord laget av ren hvit albaster. På den var et stykke skifer og kritt. Over døren ble skrevet "LÆRING."

“Sønn, dette er også en veldig spesiell tjeneste for kongeriket. Det er så mange som har stort behov for riktig undervisning i Mitt sanne Ord; Ordet slik det er nedtegnet i Skriften og det som blir skjenket ut dag etter dag fra tronen. Det hvite bordet representerer renheten i det ordentlig lærte Ordet. Skifer og kritt representerer instrumentene til en instruktør for Guds ting. ”

Dette er det, tenkte jeg. “Det var dette jeg kom til bibelskolen for. Jeg vet at Herren har gitt et kall til undervisning på hjertet mitt. Og som far sa, det er sårt behov i Kristi legeme.”Jeg var akkurat i ferd med å fortelle far at dette var den jeg ønsket meg, da jeg følte at uroen ble enda sterkere i hjertet mitt. Jeg så nedover korridoren. Det var mørkt, men det virket som trommeslagene kom fra den retningen. Det ville ikke skade å se hva annet far hadde tilgjengelig.

“Far, dette er den jeg trodde var for meg, men nå er jeg ikke så sikker. Kan vi gå litt lenger? ”
"Selvfølgelig, min sønn."

Da vi gikk videre, la jeg merke til at lyset ble svakere og trommeslagene var mer tydelig. Jeg spurte far om det.

“Sønn, lysene blir svakere her når vi stiger lenger bort fra de mer åpne og offentlige departementene. Når det gjelder trommeslag, synes jeg det er best hvis du oppdager kilden til det selv. ”
Vi gikk lenger ned i korridoren og kom til enden. Tre bord var satt der; en på hver side, og en på enden. Vi stoppet foran bordet til høyre. Den var laget av rent sølv og skimret, selv i svakt lys. På det var et lite trekors. Over døren, skrevet med blodrøde bokstaver, var ordet "KJÆRLIGHET."

“Dette er en avdeling med djubder min sønn. Få kommer så langt. Sølvet representerer en ren reflekterende overflate for Min kjærlighet å skinne på. Korset er et symbol på Jesu offer, ved å demonstrere den ultimate kjærligheten til verden. De blodfargede bokstavene er et minnesmerke over blodet som ble utøst der. ”

"Kjærlighet?" Hvisket jeg. “Det er det denne sårende verden trenger så utrolig. Det er så få som virkelig elsker Guds sanne kjærlighet. Det ville være et enormt privilegium å bære Hans kjærlighet dit han ber oss om.” Likevel var lengselen i hjertet mitt fremdeles ikke tilfreds.
Vi snudde oss rundt for å se bordet på venstre vegg. Den var laget av svart ibenholt. På den var en enkel matte. Ordet "FORBØNN" var skrevet over døren. På selve døren sto dette spørsmålet; "Hvem vil stå i gapet?"

Faderen snakket stille. ”Den svarte representerer mørket og dybden av forbønn. Det er mørkt i lønnkammeret, og en forbeder må være villig til å gå ned i syndens djup for å redde den fortapte ved bønn. Lønnkammeret er det enkle verktøyet til forbederen. Det er så få forbedere, sønn. De færreste vil gjøre seg så tilgjengelige for Meg at de ikke vil forakte et verk som ikke ser ut til å være noe mens de i virkeligheten beveger hele universet. ”

“Å far, tenk å  få være en sann forbeder. Å representere mennesket foran deg og representere deg foran mennesket. Jeg vil så gjerne kunne stå i kløften og be dine byrder for verden. Jeg vet at jeg ville fått lite jordisk anerkjennelse. Jeg ville være fornøyd med å vite at jeg var en del av berøringen din i denne verden. Men hva er den endelige avdelingen? ”

Vi gikk et lite stykke for å stå foran finalebordet og døren. Det var veldig lite lys og trommeslagene var ganske høy. Bordet var laget av rent gull og skinnet med et indre lys. På bordet lå et lite gyldent alter med røkelse brennende. Over døråpningen ble skrevet, med gullbokstaver, "Å VÆRE TIL FOR HERREN".

Far snakket veldig stille, knapt hørbar over trommeslagene. “Sønn, dette er en avdeling som veldig, veldig få velger. Gullet representerer guddommelighet. Alteret er et som står i det himmelske tabernakel og brenner duftende røkelse for meg. Denne avdeling vil ikke tjene for jordisk anerkjennelse. Verden og de fleste innen kirken tror kanskje du roter bort tiden din. Det er tjeneste for meg, ikke for å oppnå noe eller påvirke verden, men bare for å være min tilbeder, ledsager og venn. ”
Far sto der og så stille på døren. Jeg kunne ikke se ansiktet hans i det svake lyset. Jeg spurte ham:

"Far, hva er ditt ønske?"
"Sønn, du kan velge hvilken som helst, jeg gleder meg over all tro tjeneste."

Så jeg sto der stille og tenkte. Hva ville jeg egentlig gjøre med livet mitt? Det er så mange behov i verden, og i kirken. Så få var virkelig trofaste. Jeg visste at arbeiderne var få. Og likevel kunne jeg ikke riste det økende ønsket i mitt hjerte. Å tjene Herren? Ingenting annet; bare for å tjene ham. Hvor mange andre ville det være med meg? Ville familien forstå det? Hva med min kirke?
Da jeg grublet på alt dette, begynte jeg å tenke på hvor verdig Faderen var å bli tilbedt og elsket. Nettopp denne oppgaven ville være vår himmelske aktivitet, ifølge åpenbaringens bok. Kunne noen få av oss starte, nå? Da tenkte jeg på alt det Jesus hadde gjort for meg på korset.

Fantes det noe større jeg kunne jeg gjøre med livet mitt, likevel?
"Far, jeg velger denne døren, denne veien." "Er du sikker, sønnen min?" "Ja far, ganske sikker." "Godt, sønn, tre inn."

Da far snudde seg mot meg, kunne jeg se tårer strømme nedover ansiktet hans. Jeg stoppet i forbauselse. Før jeg kunne tenke på det, rakte jeg hånden opp og tørket tårene hans. Jeg skjønte da hva jeg hadde gjort.

"Far, tilgi meg. Jeg mente ikke å være så ufravikelig. ” Han rakte ned og klemte meg. “Sønn, vær aldri lei deg for det. Du har tørket tårene mine, og du vil gjøre det mange ganger igjen i denne tjenesten. Det er så mye i verden som bringer meg til sorgs tårer. Bare noen få får meg til glede!”

Med det åpnet far døren for meg og ba meg komme inn. Da jeg gikk inn, var det første som slo meg var trommeslagerne.  Det var roligere i rommet. Jeg innså at det ikke var en trommeslager i det hele tatt, men hjertet hans som slo. Deretter så jeg noen komme til å omfavne meg. Jeg visste bare ved å se på ham at han var Jesus.

Hjertelig sa han, “Det er fantastisk å se deg her. Så du har valgt å tjene Faderen sammen med meg selv og de andre store menneskene i dette rommet. ” Sakte snudde jeg hodet. Enok, Abraham, Moses, Josva og mange andre stirret på meg med innbydende uttrykk.

"Med deg? Alle dere?" Spurte jeg forvirret. "Selvfølgelig! Hva tror du jeg gjorde i all evighet før det var noen skapelse? Jeg tjente Faderen. Og nå er jeg så glad for at du blir med oss ​​i denne fantastiske plikten og alliansen.”

Jesus snudde seg deretter mot meg, hans uttrykk mer alvorlig. "Det er på tide at jeg gir deg denne dyrebare gaven." I hans hånd var en vakker utsmykket gylden nøkkel. Jeg ble forundret.
Så sa han, “Dette er nøkkelen til Guds hjerte. Det gjør at du til enhver tid har tilgang til Ham. Du forstår, dette er en hovednøkkel. I huset hans vil det passe til alle dørene du gikk forbi.”

"Fordi du velger ham og tjener til ham, vil du få forbønn, undervisning, evangelisering, kjærlighet og alle de andre departementene, for alle de mindre finnes i de større!"

Nå kom en dyp indre tilfredshet, dypt inne i meg, og jeg visste at jeg hadde tatt det riktige valget. Nå skal jeg jobbe med ham, i stedet for med ham.

Så hørte jeg Jesus si til meg:

"Kom min elskede! La oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene! La oss gå tidlig til vingårdene. La oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomster! Der vil jeg gi deg min kjærlighet." Høys 7,11-12

- Gabriel Hoffman.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c) Hentet fra Endtime Handmaidens and Servants quarterly Magazine.

Profetisk: Døren til Guds hjerte, del 1

La meg få dele et profetisk ord gitt av Gabriel Hoffman. Det begeistrer meg så mye at jeg har oversatt det til norsk. På grunn av lengden er det delt i to deler. Andre del publiseres i morgen.

Jeg så Herren Jesus komme til meg. Han sa: "Kom, far har noe spesielt for deg." Spent fulgte jeg min herre og frelser til tronrommet. Gud Fader var der i all sin majestetiske herlighet. Han hilste på meg med et smil. "Sønn," sa han, "det er på tide at du velger ditt liv og din tjeneste."

"Virkelig?" Jeg svarte med glede og forundring. “Å, far! Dette er dagen jeg har ventet, forberedt og bedt for. Er det virkelig på tide? ”

“Ja, sønnen min. Det er på tide, men du må velge med omhu, for dette vil være ditt livsverk. ”

Så husket jeg at han var "Herren" i livet mitt. "Men far, hva er din vilje for meg?" Han smilte. “Sønn, jeg har forberedt deg på å tjene meg i et hvilket som helst antall valgmuligheter. Valget er ditt. Sannelig, jeg gir deg friheten til å velge fra det alternativet som jeg har forberedt deg. Noen av disse vil glede meg, så lenge du er tro på hvordan du utfører dem. Forstår du?"

"Ja far." Jeg svarte, fremdeles for lamslått til å si noe mer. Far tok meg deretter til en flott gylden dør og førte meg gjennom. Det åpnet seg mot en korridor som svinger forsiktig nedover og til venstre. I korridoren sto et antall bord, hver med en gjenstand på seg. Ved siden av hvert bord var en dør som gikk ut av gangen.

“Min kjære sønn,” sa far, “Vi vil gå til hvert bord og jeg vil forklare ministergaven og ringe at du kan velge. Jeg vil svare på spørsmål du har. Når som helst kan du velge et alternativ og gå gjennom den aktuelle døren inn i tjenesten din, og Min lykke. ”

"Ja far, jeg er klar til å begynne." Det første bordet var dekket av lysegrønn fløyel og holdt en flaske olje. Over døråpningen var innskrevet, "HELSE." Jeg så spørrende på Faderen. “Dette er helbredelsesavdelingen. Det grønne bordet representerer helse og liv. Flasken er Den Hellige Ånds helbredende olje. I denne avdelingen vil du ha makt til å berøre mennesker i ånd, sjel og kropp, og bringe min helbredelse for mange. ”

Jeg tenkte med meg selv, “Dette ville være flott! Å de verkende hjerter og ødelagte kropper jeg kunne ta på. Herligheten som ville bli brakt til Jesus av dette! ” Likevel trakk noe i hjertet på meg. "Far! Dette ville være fantastisk, men…. ”

"Men jeg føler at du har noe enda viktigere for meg." Han smilte og førte meg til neste bord. Da vi gikk til neste bord, la jeg merke til hvordan teppet så slitt ut foran døra til Helbredelse. Jeg spurte far om dette. “Mange har valgt denne døren. De som var trofaste brakte kongeriket stor ære og glede for meg. De som misbrukte gaven brakte skam over oss og seg selv. ”

Neste bord var asurblått. På den lå en trestav. Over døråpningen var sto det skrevet "MIRAKLER" med lysende bokstaver. Da vi stoppet foran bordet, snakket far. “Det blå representerer min kraft. På bordet er staven til Elias. Med den kan du ha enorm kraft med mennesket og naturen. Du kan gjøre overnaturlige handlinger for meg. ”

Elias stav! Jeg hadde lenge beundret kraften hans og de mektige under han utrettet for Gud. Og likevel var ikke lengselen i hjertet mitt tilfredsstilt. "Dette ville være enormt, Herre, men på en eller annen måte lengter mitt hjerte etter noe djupere og mer varig." Jeg trodde jeg fikk et glimt av godkjenning på fars ansikt da han sa: "Vel, skal vi fortsette?"

Jeg nikket. Vi gikk rundt den buede korridoren til jeg ikke lenger kunne se døren som vi gikk inn i. Deretter kom vi til et bord med svart marmor skutt gjennom med hvitt. Over døråpningen ble "PROFETI" skrevet med dristige blokkbokstaver på en hvit bakgrunn. På bordet lå et slitt par sandaler. Da vi stoppet foran bordet, snakket far igjen.

”Fargene representerer profetiens natur. Profeten viser tydelig sannhetens lys i en verden mørklagt av løgner. Sandalene tilhørte døperen Johannes. I detne avdelingen ville du være mitt orakel for verden. "

“Profeti?!” Jeg tenkte for meg selv. “Det ville være enestående. Jeg har alltid lengtet etter å fremsi Guds ord. Det er så mange løgner som går rundt i verden og til og med i kirken. Det er et desperat behov for sanne profeter i disse siste dager."

Likevel avtok ikke hjertebanken. Faktisk vokste den seg sterkere. Far smilte igjen godkjennende.

“Sønn, det er lurt å være gjennomtenkt når det gjelder disse gavene. De er veldig kraftige og kan være ganske farlige hvis de jages etter med et feil hjerte, som å føre en stor elektrisk strøm gjennom en korrodert ledning. Mange har brukt disse gavene godt, og har gått inn i min glede, men for mange andre har ødelagt seg selv og de rundt dem i sitt misbruk av disse gavene. Du står fritt til å velge disse, og jeg vil samarbeide med og i deg for riktig bruk av dem. ”

"Takk far, men jeg ønsker noe dypere og nærmere hjertet."

fortsettes

Hva ville i lldprofeten fra Judeas ødemarker sagt til Donald Trump?

I dag skal mange av oss feire St.Hans. Jeg vil tro de færreste forbinder dagen med en ruffsete og langhåret mann i kamelhårskappe, og de griller heller ikke gresshopper, selv om andre vil spise det andre som nevnes på denne profetens besynderlige meny, villhonning.

Tro hva denne 'røsten fra villmarken' ville ha ropt til Donald Trump, eller en annen av verdens statsledere, om han hadde hatt sitt virke i dag? Til datidens mektige var han konfronterende: 'Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den kommende vrede?' (Matt 3,7) Døperen la ingen ting imellom! Han snakket tydelig om synd: 'Men da han refset landsfyrsten Herodes fordi han levde sammen med sin brors kone Herodias og gjorde mye annet ondt, føyde Herodes en ny misgjerning til alle de andre: Han kastet Johannes i fengsel.' (Luk 3,19-20).

Så jeg undres på hva den siste profeten i det vi kaller Den gamle pakt, ville ha sagt til president Trump eller til en annen av verdens mektige?

Selve feiringen av fødselsdagen til døperen Johannes er i morgen, på Johannesdagen, 24.juni. Dagen er feiret siden 300-tallet. Det er bare tre personer hvis fødselsdager som feires i kirkeåret: Jesus, Marias og døperen Johannes.

Hans fødsel skjer på mirakuløst vis, da hans mor ikke kunne få barn, og han var utvalgt fra mors liv som profet og han ble fostret, som alle andre Guds profeter, i ødemarkens, stillhetens og lidelsens skole. Han virket for en gitt tid, som forløperen for Messias, så var hans tid over, han trådte til side for Guds lam.

'Han skal vokse, jeg skal avta' eller 'svinne bort', var hans livsregel.

Hans budskap: Omvend dere, for himlenes rike har kommet nær.

Det er det samme budskapet som gjelder i dag.

Det gjelder alle.

"Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
    11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. 12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.» (Matt 3,10-12)

Profetisk: Jeg hørte Herren si: Gå ikke glipp av omdefineringen!

Her kommer et nytt profetisk ord, som gode venner delte med meg i går, og som samsvarer med de siste profetiske ordene jeg har delt med dere de siste ukene. Jeg tror dette er Herrens tiltale til oss nå. La oss prøve det på Guds ord og innfor Herrens ansikt:

De siste ukene har jeg hørt Herren gjentagende ganger snakke om 'redefinisjon'.

REDEFINISJON: er en handling eller en prosess hvor man definerer på nytt eller annerledes
SYNONYMER: revurdere, reformulere, reevaluere, reinvestere, gi nytt navn, gjennomtenke på nytt, gjenvisit, spesifisere.

Det finner sted en redefinisjon akkurat nå fra Herrens hånd. Han redefinerer noen ting. Han definerer noen nye ting og Han flytter på sitt folk inn i ting som ser annerledes ut enn det som har vært og var.

Jeg hørte Herren si:

'Gå ikke glipp av redefineringen!'

Akkurat nå er det virkelig viktig å lytte til hva Guds Ånd sier og til den defininering og redefineringen av det som finner sted gjennom Hans Ånd.

Jeg hørte Herren si: 'Jeg DEFINERER OG REDEFINERER TIDER OG STUNDER.'

Gjennom flere år nå har Herren talt til meg gjennom Jes 43,19:'Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.'

Vi er på dette stedet nå der Gud gjør en ny ting, vi er i en ny tid.

I denne defineringen om omdefineringen som finner sted nå, og det skjer gjennom Guds Ånd, krever det en oppgivelse, en oppgivelse av kjødet, en oppgivelse av tankesett, meninger, agendaer, men jeg så i denne definerende og omdefineringen som foregår at det er en slik tyngde av Hans tilstedeværelse, et det slikt liv som vil bli funnet ved å la Ham forme tiden.

Jeg har hørt Herren tale til Kristi kropp “KJENN SESONGEN”. Det er så viktig at vi, i likhet med Isakars sønner (1. Krønikebok 12:32), kjenner tidene og årstidene og har kunnskap fra Herren om hva vi skal gjøre i løpet av den sesongen vi opplever nå.

Ikke kjemp mot denne sesongen ved å prøve å klamre deg til det som var eller det som er behagelig på grunn av frykt eller usikkerhet. Ta Herrens hånd og stole på ham, for de som gir etter, omfavner og adlyder, er det en strålende ny dag. Fruktbarheten og salvelsen som finner sted denne tiden med å definere og omdefinere, når den blir omfavnet av Hans overgivne mennesker, vil virkelig være som ingen annen tid vi har opplevd.

Ting forandrer seg, og ting forandrer seg raskt, og Herren kaller sitt folk til å komme nær, nært, til det stedet hvor ydmykhet og overgivelse er, for å høre hva Ånden sier om DEFINERING og OMDEFINERING.

Han omskifter ting og endrer ting på en måte som er så betydelig, så djupt og så uventet på noen måter, men de som hører, de som adlyder, de som omfavner det definerende og omdefinerende, vil se et trekk fra Gud som er enestående.

Klarheten og bekreftelsen som Gud gir og vil fortsette å frigjøre er og vil være forbløffende. De nye vinsekkene er kommet og den nye vinen er strålende. Det krever omfavnelse av det uventede, vandre i en djup forening og lydighet mot Hans vilje for å se Hans ære manifestere.

- Lana Vawser (bildet)
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk: Noen tanker om tiden vi lever i akkurat nå

Det er en veldig spesiell tid vi lever i. Det tror jeg de aller fleste av oss er enige om. Ikke bare på grunn av koronaepidemien, men det skjer omskiftinger og rystelser mange steder. Flere av de tingene vi opplever har kommet svært overraskende over oss.

Hva sier Herren inn i denne situasjonen? Det har vært mitt, og mange med meg, sitt påtrengende bønnemne en god stund nå. La meg få dele noen refleksjoner med deg: Når land etter land - også vårt eget - stengte ned, hvordan reagerte kirkene da? Noe av det første vi tenkte på, var: hvordan kan vi kommunisere? Ikke: la oss bruke dette usedvanlige og merkelige at en hel verden stenger ned, til en pause, til å lytte, til å spørre Gud: hva nå?

Nå er det født mange gode initiativ. Gudstjenester er blitt strømmet, mange er blitt nådd med Guds ord, jeg sier ikke noe galt om dette. Bønnemøter på zoom er blitt holdt, også konferanser via nettet, nasjonale lovsangsdugnader. Ikke noe galt i dette heller.

Men jeg er sikker på en ting: hadde verden åpnet opp raskere, hadde kirkene vært tilbake i sitt vante leie, sine aktiviteter som før, som om ingen ting hadde hendt. Hva hadde vi tapt da?

Det er noen ord fra profeten Daniel som er blitt så levende for meg de siste ukene: 'Velsignet er Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og styrken er hans. Han lar år og tider skifte, avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand. Han åpenbarer det dype og det skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham har lyset sin bolig.' Dan 2,20-22

Ingenting kommer overraskende på Gud. Han kjenner den ondes planer: 'han vet hva som er i mørket'.

Dette året kommer til å forme vår framtid på så mange måter. Derfor er dette ikke en tid for å sove i timen, men en tid for å våke og be. En tid for edruelighet. Jeg tror Herren har minnet meg på disse ordene fra Efeserbrevet:

'Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.' (Ef 5,10-17)

Vi må være forberedt på nye rystelser - for alt skal rystes - på nye overraskelser. Det skjulte skal avsløres, all synd og alle fordekte ting, som ikke er bekjent og tilgitt.

Gud omskifter tider. Alt vil ikke forbli som før.

Den som har med Gud å gjøre må være forberedt på det uventede.

'Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: enda en gang. Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå. Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud. For vår Gud er en fortærende ild.' Hebr 12,26-29

Konger vil bli avsatt og Gud vil innsette nye, ikke bare i nasjonene, men Gud kommer også til å avsette 'konger' i sin forsamling, som har tilranet seg en makt de ikke har. Også på det området vil dette året og årene fremover by på flere overraskelser.

Gud vil gi de som søker visdom og ber om den, visdom.
Han vil  åpenbare det det dype og det skjulte - for dem som søker Ham.

Derfor er dette først og fremst en tid for å søke Herren av hele vårt hjerte - og være stille. Herren er i sitt hellige tempel.

Profetisk syn avdekker et stort frafall

Noen gode venner av meg delte dette profetiske ordet med meg i går, og jeg ble så berørt av det at jeg måtte få oversatt det og delt det med bloggens lesere. Jeg blir stadig påminnet om alvoret i tiden vi lever i akkurat nå. Dette er ingen tid for å sove, men for å våke:

"Jeg hadde et syn mens jeg ba: jeg så en vei i ånden - en sti. Idet jeg fortsatte med å se la jeg merke til noe bemerkelsesverdig. Det lå en mengde kors på bakken. Det ene etter det andre - jeg så kors strødd langs den smale stien.

Akkkurat da ga Den Hellige Ånd meg en tydning av det jeg så. Disse korsene var forlatt/overgitt. Troende som en gang var i brann for Gud lot korsene sine ligge igjen når presset med å bli likedannet ble Kristi bilde ble for stort. Isteden for å klynge seg til Ham og kaste sine bekymringer på Ham, kastet de fra seg korset og vendte tilbake til nominell kristendom - eller til ingen kristen tro i det hele tatt.

Jeg ble sjokkert over det jeg så. Jeg så kors etter kors etter kors. Det så nærmest ut som en kirkegård., men i stedet for selvlivets død, representerte disse overgitte korsene de som døde på grunn av deres høyeste kall. Disse korsene tilhørte de som startet på selvfornektelsens vei. Disse korsene tilhørte de som startet på den vei som fører til virkelig å kjenne Den hellige. Disse korsene tilhørte mennesker som startet på livsreisen - den smale stien som innsnevres av at vi blir presset - og når det presset ble for stort - overga de sine kors.

Jeg ble minnet om Kristi ord i Matt 16,24-27:

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 26 Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort. 28 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.»

Du kan ikke omfavne Gud på høyeste nivå om du ikke omfavner det verket korset representerer - og ditt eget kors. De gode nyhetene er at om du har latt korset ditt liggende igjen langs den smale stien, kan du ta det opp igjen og følge Kristus på nyttt."

- Jennifer LaClaire (bildet).
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk: En underlig drøm om en hest

I natt hadde jeg en underlig drøm. Jeg sto midt oppe i forberedelsene til et møte i en stor møtesal, hvor jeg skulle tale. Alt var i sin skjønneste orden. Folk var i ferd med å fylle salen. Alle var sløvet ned. De gikk så bedagelig inn for å finne sin plass. Ingen hadde det travelt. Det virket som alle hadde all verdens av tid. I en del av salen begynner det å sive vann inn. Ingen lar seg affisere av dette. Vannet stiger og etter at vannet hadde steget til et visst nivå, så jeg det. På bunnen lå det et hest.

Jeg tenker: vi må få det hesten opp av vannet, hvis ikke drukner det. Men hvordan skal det gå til? Ingen av oss har slike krefter. Da hører jeg en stemme si: Les Salme 76. I det jeg våkner tenker jeg: hesten er død.

I våken tilstand tenker jeg at det var en underlig drøm, og det står sikkert ikke noe om hester i denne salmen, men så slår jeg opp og leser:

'Modige menn blir plyndret. Hver kriger var falt i søvn, ingen kunne løfte en hånd. Hest og rytter ble slått i svime da du truet, Jakobs Gud. Du er den som alle må frykte...' v.6-8a

Her står jo nøyaktig beskrevet det jeg så i drømmen!

De som kom inn i denne salen var blitt plyndret. De hadde vært modige, men nå var motet borte. Som drømmende gikk de rundt. Det var som hver av disse var sovende. Og når de så hesten, var de som apatiske. Den kunne de ikke hjelpe!

Hva er dette?

Den manglende gudsfrykten i forsamlingen. Apatien. Vi har en gang vært modige krigere, men er blitt plyndret. Vi har vært krigere, men er utslåtte. Vi har falt i søvn. Vi klarer ikke løfte en hånd. Vi er slått i svime.

Akkurat nå lyder denne sangen i mitt indre:

Reis deg, Guds menighet! Natten er omme,
solkledd står dagen med kall fra din Gud.
Frihet han kjøpte deg, han som snart skal komme,
kast dine bånd, du er Kristi brud.

Måtte Herren vekke sin brud!
Løven av Juda brøler, hører vi brølet?

Profetisk: Hvor er vår tids Esekiel?

Sjelden har et profetisk ord gjort så sterkt inntrykk på meg som dette:

"Jeg hørte Faderen spurte: Hvor er mine Esekiel'er? Og jeg ser et par briller med sprukne glass. Fienden forsøker å stjele fra deg ditt overnaturlige syn. Men Gud er i ferd med å reise deg opp, Guds barn, for at du skal SE klarere. Han øser ut sin øvesalve og balsam fra Gilead for å helbrede ikke bare ditt overnaturlige syn men alle dine sanser. Og jeg hørte et mektig BRØL i himlene, og dette brølet førte til at slle ting ble justert i oss for en tid som denne.

'Elskede, jeg kaller mine Esekiel'er til å stå frem. Jeg kaller mine SEERE til å stå frem. Du er ikke bare mine profetiske øyne, men du er hele hodet, mine Elskede.

Alle fem overnaturlige sanser skal forøkes av Min Ånd. Som Esekiel var i Babylons land når han var kalt, slik er du blitt født i denne tiden for å SE og høre og føle og smake og lukte i en tid som denne. Ja, Mitt barn, Jeg berører hele hodet ditt med Min hånd. Alle dine sanser skal bli LEVENDE og sensitiv når Min Ånd beveger seg. Du skal smake og kjenne at Herren er god. For Jeg har kalt deg, adskilt deg og salvet deg for akkurat denne tiden hvor stort mørke dekker jorden. Ikke tenk at du ikke er verdig fordi Lammets blod har gjort deg verdig. Jeg har behov for deg, elskede. For Jjeg gjør ikke noe uten at Jeg har gjort Mine planer kjent for Mine tjenere, profetene. Jeg har satt deg i 'dalen med de tørre benene', Mitt barn, og du skal tale LIV gjennom Sønnen, og Min Ånd skal ta opp Mitt folk  og få dem til å stå på sine føtter, ved selve åndepustet til Jahve som er i dem, en enorm lysets arme som skal beseire mørkets overnaturlige rike i disse siste dager. Frykt ikke, Elskede. Løven brøler og fienden frykter. Jahve har talt, hvem vil ikke da profetere?'

----

Navnet 'Esekiel' betyr 'Gud styrker':

'Esekiel skal være et tegn for dere. Nøyaktig som han har gjort, skal dere gjøre.  Når det kommer, skal dere kjenne at jeg er Herren Herren.' (esek 24,24)

Les:

Esek 37,1-14
Amos 3,7
Åp 3,18
Jer 8,22
Jes 29,10
Salme 25,18."

- Deborah Waldron Fry, 3.juni 2020
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Ruts bok - et profetisk bilde på Israel og den kristne forsamlingen i endens tid, del 2

Ruts bok er også historien om Israels forfall og frafall, og følgene av dette frafallet, men også om Guds trofasthet mot sitt folk. Hungersnøden i Betlehem i Juda - i Brødhuset - der hor det skulle være overflod, er et bilde på Israel som tross alle velsignelser og alle gode forutsetninger faller fra, og opplever følgene av frafallet: hungersnød, katastrofer g død.

Dette har vært Israels skjebne ved tre av de fangenskap landet og folket har opplevd:

1. Fangenskapet i Egypt som varte i hele 430 år, fra Josefs tid og til Moses.  Redningsmannen ble Josef som samlet korn i gode år, slik at det var forrådskamre når hungersnøden inntraff. Men de 430 årene var virkelig trengselstider. Det var Moses som skulle bringe jødene ut av fangenskapet, slaveriet og fattigdommen.

2. Det andre fangenskapet og den neste landflyktigheten fant sted under det babylonske riket, og varte i 70 år.

3. Det siste og store fangenskapet og den siste landflyktigheten tar tilk i år 70 e.Kr og varer frem til mai 1948, da den moderne staten Israel opprettes. Denne siste landflyktigheten ble den lengste. Den varte i ca 2000 år.

Elimelek og hans familie som Ruts bok handler om må også dra utenlands på grunn av hungersnød. De var efratitter, leser vi. Det vil si at de kom fra Efrata, som bare er et annet navn for Betlehem med omland. De bryter opp derfra, og drar til Moabs land. Moab ligger øst for Dødehavet, og ikke langt unna Betlehem. Her var det merkelig nok ikke hungersnød, så det er noe djupt symbolsk at Brødhuset - Betlehem - manglet brød. Moabittene var etterkommere av Lot, jfr 1:Mos 19,30-37. Det hebraiske ordet som på norsk oversettes med 'ble der', antyder et midlertidig opphold.

Likevel - det er noe skjebnesvangert over dette: 'De kom nå til Moabs land OG BLE DER.' (Rut 1,2)

Det skulle være et kort opphold, ut fra den hebraiske betydningen av ordet som oversettes med 'og ble der'. Det ble ca 10 år. Det var ikke slik det var tenkt. Slikt er det aldri med frafall. Det står om Lot at han dro sine telt bortom Sodoma. Det skulle føre til at han ble der. Et mindre fall, kan føre til et lengre opphold, uten at vi hadde tenkt at det skulle bli slik.

fortsettes