onsdag, februar 19, 2020

To hverdagsbønner

To bønner skrevet av Martin Lönnebo følger med meg i mine hverdager for tiden. Kanskje du kan be dem sammen med meg?

Se på meg, Kristus 
og velsign meg.

Se på meg, Kristus
og styrk meg.

Se på meg, Kristus 
og gi meg fred.

Den andre bønnen lyder slik:

Mitt hjerte slår, 
Gud er her
nå råder stillheten.

tirsdag, februar 18, 2020

Francis Chan: - Det er crazy: alle jeg berørte ble helbredet

"Hver eneste person jeg berørte ble helbredet. Jeg har aldri noensinne erfart noe lignende på mine 52 år."

Det er Francis Chan (bildet) som forteller dette til Relevant Magazine.

Det var mens forfatteren, forkynneren, grunnleggeren av Crazy Love Ministries og tidligere Mega-church pastoren, talte til studentene ved Moody Bible Institute at han fortalte om sine forunderlige opplevelser i en avsidesliggende landsby i Myanmar.

I talen samtalte han med tilhørerne om sitt syn på tro og det overnaturlige. Det synet har vært under utvikling. Selv om han har vokst opp med en usikkerhet når det gjelder moderne mirakelhistorier, har han ganske nylig begynt å be for folk om at de må bli helbredet.

'De siste få årene har jeg trodd - trodd på mirakler', sa han i talen sin. 'Når jeg møter syke ber jeg for dem og har tro for at de skal bli helbredet. Og jeg er sjokkert, fordi hver gang jeg ber, skjer absolutt ingenting. Det er svært nedslående.'

Men så - ganske nylig, mens Francis Chan var i Myanmar for å forkynne evangeliet i en avsidesliggende landsby, skjedde det noe.

'Vær så snill Gud,' ba jeg, 'vær så snill, hør min bønn.'

Chan forteller:

'Folk stilte seg opp for å bli bedt for. Hver eneste person jeg berørte, ble helbredet. Det var fullstendig crazy.'

To av de som kom for å bli bedt for var en liten gutt og en liten jente som var døve.

'Dette var fullstendig utenfor min komfortsone. Dette er ting jeg bare har lest om. Men, det skjedde! Jeg har trodd jeg har hatt tro, men dette var tro på et annet nivå.'

Chan har ganske nylig flyttet fra USA  til Asia sammen med familien sin for å bli misjonærer på fulltid. Francis Chan vil forkynne blant unådde.

mandag, februar 17, 2020

En gratulasjon på dagen

På hans 84 års dag vil jeg så gjerne få benytte anledningen til å takke Stanley Sjöberg (bildet), for hans troskap mot Guds ord og den kristne forsamlingen. Som årene går får jeg bare større og større respekt for denne kristne åndshøvdingen. Det er snakk om åndelig rakryggethet. Stanley Sjöberg er hel ved.

Det var hans bror, Kjell Sjöberg, Nordens bønneapostel jeg har hatt mest å gjøre med, gjennom mange år. Stanley Sjöberg har jeg truffet to ganger. Den ene gangen hørte jeg ham tale i Citykyrkan i Stockholm, hvor jeg tror han var pastor. Den andre gangen var i Baltikum. Jeg tror det var i Riga, men det jan også ha vært i Tallinn. Gudfeldigheter ville ha det til at jeg bodde på samme hotell som  Stanley Sjöberg, og når jeg så at han satt ved frokostbordet i restauranten tok jeg mot til meg og fikk en god personlig samtale. Det var oppmuntrende for en ung predikant, og satte spor hva angår tjenesten i Guds rike.

Stanley Sjöberg er født i Brooklyn 17.februaar i 1936. Foreldrene var svenske pionermisjonærer. En tid var han andrepastor i Filadelfiakyrkan i Stockholm og arbeidet side om side med selveste Lewi Pethrus.

Stanley og broren Kjell var bare tenåringsgutter da de reiste ut som evangelister. Sammen med faren Tage dro Stanley til Tyrkia, og språkmektig som han er lærte Stenley seg tyrkisk på kort tid. Den som har hørt Stanley tale engelsk vet hvor utrolig dyktig og korrekt han taler. Man skulle knapt tro at han er svensk. Stanley Sjöberg virket også i Pakistan og snakker flytende urdu.

Stanley Sjöberg grunnla også Centrumkyrkan i Sundyberg, og som er økumenisk. Den er ikke en del av pinsebevegelsen. Sjöberg var også formann for den komiteen som sto bak den første store Jesusmarsjen i 2008 som samlet 12.000-15.000 mennesker i Stockholm.

Året etter startet han Webkyrkan som han drev frem til 2015. Fremdeles legger han ut bibelundervisning på nett.

Stanley Sjöberg er en fremragende apologet, en hjertevarm evangelist og en mann med sine meningers mot. Det har stått strid rundt ham, men hans radikale forkynnelse har også ført mange mange mennesker til tro.

Gratulerer med dagen, Stanley Sjöberg. Måtte Herren på en spesiell måte velsigne den og måtte Herren gi deg mange gode år.

Vardetenning og forfølgelse i de nordlige italienske alper

Natten til 16.februar hvert år tennes det bål på fjellene i det nordlige Italia. Dagen derpå holdes det gudstjenester og gledesfylte festivaler. Det er valdenserne som feirer og de har all grunn for å feire 17.februar 1858. Denne dagen fikk de endelig garanti for sine sivile og religiøse rettigheter, etter århundres forfølgelse fra Den romersk-katolske kirke.

Valdenserne, som går under forskjellige navn, er en kristen frimenighetsbevegelse som man antar startet i Lyon i Frankrike og som spredte seg til de franske og italienske alpene på slutten av 1170-årene. I dag finner vi valdensere i det sørlige Frankrike og i regionen Piedmont i det nordlige Italia, men du vil også finne små fellesskap av valdensere i det sørlige Italia, Argentina, Tyskland, Uruguay og USA.

Bevegelsen hadde sin opprinnelse på slutten av det 12 århundre, som 'De fattige av Lyon', en gruppe som ble organisert av en mann ved navn Peter Waldo. Han var en rik handelsmann som i 1173 ga vekk hele sin formue, og som grepet av Bergprekenen og Jesu liv, forkynte apostolisk fattigdom og radikal etterfølgelse av Jesus. Ettersom de stadig vokste og ble flere kom valdenserne ganske raskt i konflikt med Den romersk-katolske kirke. I 1215 ble de erklært som kjettere. og ble gjenstand for en intens forfølgelse. På 1700-tallet var valdenserne i ferd med å bli helt utryddet. I årene som fulgte ble den siste resten som var igjen utsatt for organisert og generell diskriminering.

På 1600-tallet omfavnet valdenserne den protestantiske Reformasjonen og slo seg sammen med ulike lokale og regionale protestantiske grupper. Så tidlig som i 1631 begynte protestantiske forskere - og valdensiske teologer - å se på valdenserne som tidlige forløpere til Reformasjonen og bærere av den apostoliske troen. Dagens valdensere deler tro med refomerte protestanter i synet på det alminnelige presteskap, og i synet på dåp og nattverd.

Valdenserne er kjent for å ha forkynt:

* Kristi stedfortredende død og rettferdiggjørelse gjennom tro på Kristus
* En treenig Gud
* Menneskets fall
* Inkarnasjonen

De fornektet:

* Læren om skjærsilden og kalte den 'Antikrists oppfinnelse'
* Det romersk-katolske synet på nattverden.

De mente også at forkynnere av evangeliet ikke samtidig skulle ha offentlige og statlige oppgaver, at relikvier ikke var noe annet en beinrester i forråtnelse, og som man ikke visste hvem de hadde tilhørt, at såkalt 'hellig vann' ikke hadde noen større betydning enn regnvann, og at bønn likesåvel kunne bes på låven som i kirken. De anså også Den romersk-katolske kirken å være 'Den store horen' som omtales i Åpenbaringsboken.

Et karakteristisk trekk ved valdenserne var deres legpredikanter, deres frivillige fattigdom og deres tro på Bibelen som Guds ord. Mellom 1175 og 1185 tok Peter Waldo initiativet til å få oversatt Det nye testamente til en lokal fransk diaalekt.

Takk for trofasthet

Jeg slutter ikke med å la meg forundre og kjenne på en djup takknemlighet overfor mennesker som uke etter uke, måned etter måned, år etter år er trofaste mot sin menighet. De kommer til gudstjenestene, bønnemøtene, menighetsmøtene og årsmøtene. De gir tid, de åpner sine lommmebøker og gir penger. De stiller opp for å ordne med kirkekaffe, vasker kirkebygget, er møteverter eller spiller til fellessangene. De sitter i festkomiteer, og de stiller på dugnad.

De er helt vanlige medlemmer. Uten noen titler. Uten disse ville det ikke vært noen menighet. Ingen gudstjenester.

De fortjener en stor og inderlig takk.

Vi har møtt dem i vår egen menighet, og i menigheter på sm og store steder i landet vårt og i de landene hvor vi har reist for å forkynne Guds ord. De trofaste. De du alltid kan regne med. De som ikke gjør noe nummer ut av seg.

Takk!
Igjen sier jeg: takk!
På vegne av Guds rike: hjertelig takk!

søndag, februar 16, 2020

Ikke lett å være baptist eller pinsevenn i Russland

I går kunne jeg dele nyheten som alle russiske baptister og pinsevenner og alle evangelikale kristne i Russland kan glede seg over: Konstitusjonsdomstolen har slått fast at trossamfunn og organisasjoner har rett til å samles i private hjem.

Men hvordan har tiden etter at den såkalte antimisjonsloven, som er en del av anti-terrorloven fortont seg for våre russiske trosfeller? Denne reportasjen fra Matthew Luxmoore, som skriver for Radio Free Europe, gir oss et lite innsyn. Her i min oversettelse:

I Verkhnebakanskij, en by utenfor Novorossiisk på Russlands Svartehavs-kyst, samles baptister i et lite hus med et korsformet vindu. Deres nærvær går 110 år tilbake i tid. De siste 25 siden Sovjetunionens kollaps - etter en tid med religiøs frihet - har deres trosutøvelse blitt undertrykket nok en gang.

Det kom som et sjokk når forsamlingen feiret Kristi bebudelsesdag 7. april i fjor - de var omlag 50 stykker - at agenter fra myndighetenes lovavdeling stormet inn og avbrøt gudstjenesten.

Ifølge presbyteren Jevgeij Kokora var menighetskoret i ferd med å synge: 'Kristus er mitt fyrlys', da dette skjedde. Menighetens pastor forsøkte å snakke med disse representantene for myndighetene. De på sin side skrev en rapport og forlot så huset.

Dagen etter dro Kokora sammen med den 71 år gamle Yury Korniyenko, som er menighetens pastor, til aktors kontor i Novorossiisk, for å legge inn en klage. De ble fortalt at aktor ikke kunne ta i mot besøkende de neste tre ukene. Den lokale avdelingen av Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB) forhørte så de to baptistene.

9.april mottok Korniyenko et brev fra retten hvor det sto at han var enasjert i ulovlig misjonsarbeid.

Den russiske grunnloven garanterer religionsfrihet for Ortodoks kristendom, Islam, Jødedom og Buddhisme. Mindre trossamfunn, som for eksempel baptister har vært utsatt for økende granskning de senere årene.

Dette har ført til at baptistkirker i Russland har holdt en lav profil, enda de anslås å telle mer enn 250 000 mennesker.

I november i fjor ble en baptistpastor i Tartarstan bøtelagt for å ha organisert en dåpshandling i Kamaelven uten tillatelse. Det kostet ham 20.000 rubler eller ca.3100 norske kroner.

I mars ble pinsevennenes forsamlingshus i Novorosiisk revet fordi myndighetene mente at det var oppført ulovlig.

Billedtekst: 71-årige Yury Korniyenko, i grå skjorte med slips fra venstre, baptistpastor sammen med noen av menighetens medlemmer.

Kilder, fjell og åpenbaring

"Gjennom århundrene har det alltid vært noen som har drukket av de samme kildene, vandret samme veier og til sist nådd frem til det samme vidstrakte landet."

- Ulrika Ljungman

"Vi må tro de som har oppdaget den usynlige verdens fjelltopper, når de forteller oss at de har vært der og at de har funnet det de søkte. Men de kunne ikke gi oss noen tilforlatelig redegjørelse for hva de har funnet. Om vi vil se hva de har sett, må vi gå der de har gått. Dette er ikke mulig for alle, ja, ikke ens for flertallet mennesker."

- Domprost Ralph Inge (1924).

Begge oversettelser hentet fra forordet til Hjalmar Ekström: Den fördolda verkstaden. Artos 1988, side 5. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Gå inn gjennom den trsnge porten! For vid er porten og bred erveien som fører til fortapelsen, og mange er de som går den. Men trang  er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den." (Matt 7,13-14)

lørdag, februar 15, 2020

Gudstjenester i helgen og nasjonal bønnekonferanse

I morgen - søndag 16.februar - taler jeg to steder. Først i Brumunddal baptistkirke (bildet) kl.11.00 og så i Filadelfia, Lena kl.17.00. Er du i nærheten hadde det vært koselig å få hilse på deg.
Minner om Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud neste helg. Der skal jeg ha et seminar fredag med tittelen 'Guds hjerte for de marginaliserte - et profetisk kall - en introduksjon til svakhetens teologi'. Søndag taler jeg i avslutningsmøtet. Øvrige talere er Alv Magnus, Håkon Fagervik og Rhonda Mathisen.

Gode nyheter for russiske baptister og pinsevenner

Endelig noen gode nyheter fra Russland hva angår russiske baptister og pinsevenner. 14.november i fjor slo Russlands konstitusjonsdomstol fast at trossamfunn og religiøse organisasjoner har rett til å holde møter i private hjem. Det ble kjent gjennom et innlegg fra Stefanusalliansen i avisen Dagen i går.

Denne gledelige dommen, som er endelig, har ikke kommet uten kamp. Her har Stefanusalliansen spilt en helt avgjørende rolle.

Jeg har ved flere anledninger - jeg tror jeg var den første som på norsk - skrevet om den nye såkalte anti-misjonsloven i Russland, og hvilke store følger den har fått og vil kunne få for blant annet evangeliske kristne i landet.

Russiske myndigheter må ta respektere trossamfunnenes rett til å kunne møtes i private hjem. Før denne dommen kom har mang huseiere blitt bøtelagt fordi boligen deres er blitt brukt til religiøse formål uten å ha vært regulert til det. Bøtene har vært høye, for å virke avskrekkene. Dette har ført til at særlig baptister og pinsevenner har fått store problemer med å kunne drive sin virksomhet fordi de ikke har godkjente forsamlingslokaler.

Stefanusalliansen har engasjert advokater og gitt rettshjelp for å kjempe mot trosfrihetsbrudd gjennom rettssystemet. Nå har de lykkes. Det er det all grunn til å takke dem for og glede seg over.

Men kampen er slett ikke over. Antimisjonsloven kan fremdeles brukes mot russiske baptister og pinsevenner på flere områder, siden helt normalt kirkeliv er plassert utenfor loven. Det var i 2016 at president Vladimir Putin signerte denne loven, som er en del av et lovverk mot terrorisme. Dermed har man endt opp med å kriminalisere religiøse uttrykk som ikke godkjennes av staten.

I dødsskyggens dal

Denne historien grep meg så sterkt at jeg måtte oversette den til norsk. Den er skrevet av Donald Warner Parker. Han arbeider ved et Hospice, et hjem for døende:

"En av de samtalene jeg liker mest med de pasientene jeg besøker handler om de syner de ser. Her om dagen snakket jeg med en gentlemsn som delte med meg at han hadde sett mennesker i rommet, for det meste menn. Han var ikke redd for dem. Det synes som om de hjalp ham til å føle seg mindre alene.

Jeg spurte om han snakket med dem, men han sa at han ikke visste hva han skulle snakke med dem om. Så vi samtalte om hva han kunne spørre dem om. Han spurte om dette betydde at han skulle dø snart. Jeg svarte at 'ja, han var døende, men jeg trodde ikke at de han så representerte noen tidsramme.' Jeg la til at det å være så nær døden tillot ham å være mer bevisst deres nærvær og at de visste det, hvilket var grunnen til at de var der. Det synes å være et akseptabelt svar for ham.

Jeg så ham igjen neste dag
, og han fortalte at han hadde begynt å snakke med dem. De, på sin side, sa ikke et ord, men han følte deres svar. Et av dem var at han var trygg og ikke skulle være redd, noe han takket dem for. så fortsatte han med å fortelle meg at de to hundene hans, som nå var døde, også hadde kommet for å se til ham.

Da rant en tåre nedover hans kinn. Han kunne fortelle at de hadde hoppet opp i senga hans og kroet seg ved siden av ham.

Jeg liker tanken på at når døden nærmer seg vil hunden min Jack kroe seg ved siden av meg."

fredag, februar 14, 2020

Finsk prest i politiavhør mistenkt for hat mot folkegruppe

Den finsk-lutherske presten Johana Pohjola (bildet) er mistenkt for hat mot en folkegruppe på grunn av et 15 (!) år gammelt hefte som behandler homoseksuelle relasjoner. Ifølge Det evangelisk-lutherske misjonsstiftet i Finlad må Pohjola innfinne seg hos politiet i Helsinki denne uken.

Den finsk-lutherske presten skal ikke stå som forfatter av heftet, men skal ha distribuert det. Det har han gjort i egenskap av å være sjefredaktør og nettansvarlig for publikasjoner utgitt av finske Lutherstiftelsen.

Heftet det er snakk om ble i sin tid forfattet av den finske politikeren Päivi Räsänen, som tidligere har vært finsk innenriksminister og leder for Kristdemokraterna i Finland. Heftet, med tittelen  'Til mann og kvinne skapte han dem', inneholder det klassiske synet på ekteskapet. Räsänen har også fått store problemer på grunn av heftet og er nå under politietterforskning for hat mot en folkegruppe.

Så langt har det altså kommet i Finland, at prester og pastorer som står for kirkens tradisjonelle syn på ekteskapet, kan anklages for hat mot en folkegruppe.

La oss be for Kina på Valentinesdagen

Ingen av oss kan vel virkelig forestille oss hva våre kinesiske trossøsken går igjennom disse dager. Innestengt i byer hvor et virus herjer. På selveste Valentinesdagen vil jeg derfor løfte frem Kina og situasjonen rundt Koronaviruset som vårt bønneemne. Hvorfor denne dagen? Jo. fordi Valentine var en prest eller biskop som spesielt dro omsorg for forfulgte kristne i Romerriket. Han ble selv martyr og ligger begravet på en kristen gravlund i den nordlige delen av Roma.

En god venn av meg med gode kontakter i den kinesiske husmenighetsbevegelsen, forteller at mange kristne møtes i hjem mellom kl.11.11 og 12.12 hver dag for å be og feire nattverd sammen. De har funnet en fred midt oppe i frykten som overgår all forstand. Mange av dem hjelper til med å gjøre innkjøp i butikkene for de som er blitt syke.

La oss be for Kina.
Verdens helseorganisasjon
De som forsker på en vaksine.
For alle som lever med frykt.

Gamle Pamvo - en bønn

Du bærer lyset med deg, fader Pamvo, et mildt lys. Leppene dine former ordene til en bønn, men det er hjertet ditt som ber. Øynene dine har sett Frelseren.

Kroppen din er bøyd av elde, men sjelen er ung som morgengryet.

Kyrie eleison.
Kriste eleison.

Varsomt flytter du fingrene på bønnesnoren din. Du ser ikke menneskene rundt deg, enser dem ikke. Du er foran tronen, og kjenner duften av Paradiset. Serafer og kjeruber omgir deg.

Slik står du. Time etter time.
Du har dratt himmelen ned over deg.
Det er en flenge i den.
En himmelstige er reist.
Fra ditt Betel.

Djupe furer i ansiktet ditt.
Levd liv har satt spor.
Men Herrens åsyn er vendt mot deg.

Abba, Fader.
I himmelen.

Gjøvik, en sen kveldstime i februar 2020.
Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, februar 13, 2020

The Dunkers - et symbol på fred, del 2

22.febraur 1851 solgte Samuel og Elizabeth Mumma, som levde i nærheten av Sharpsburg, en liten del av gården de eide til menigheten de tilhørte fo 10 dollars i den hensikt å bygge sitt eget forsamlingslokale. Brødrene som fantes i området hadde en tid kommet sammen i private hjem og i låver. Neste år begynte selve byggingen, og forsamlingslokalet skulle komme til å bli kjent som 'Dunker Church' - eller 'Mummas Church' (bildet). Forsamlinglokalet stod ferdig i 1853.

Bygningsmaterialet var hvitvaskede murstein, og hadde inngang både på sør- og østveggen. To jernovner sørget for oppvarmingen. Huset var ikke stort. Inne var det plass til 22 trebenker og et bord hvor predikanten satt når han preket.

Den eneste utsmykningen var en stor engelsk Bibel som hadde blitt donert til forsamlingen to år tidligere av svigerfar til Samuel Mumma, Daniel Miller.

I flere tiår hadde det vært strid om å holde mennesker som slaver. Folk i sørstatene så valget av Abraham Lincoln som ny president for De forente stater i 1860 som en stor ulykke. South Carolina og ti andre stater brøt ut fra De forente stater og dannet sin egen regjering - De amerikanske konføderasjonsstatene. Disse ti statene tillot slaveriet og skulle bli kjent som 'slavestatene'. Staten Maryland var også en 'slavenasjon', men ble ikke en del av konføderasjonen.

De to sidene kom ikke overens på fredelig vis, så de skaffet seg hver sin arme og besluttet å gå til krig.

14.september 1862 forberedte Unionshæren seg, under ledelse av general George B. McClellan med sine 85.000 mann og Sørstatshæren av Nordlige Virginia, med sine 45.000 menn under ledelse av general Robert E. Lee, på krig. Slaget skulle stå ved Antietam Creek.

Mye sto på spill. Begge parter håpet på en stor seier og at krigen ville være raskt overstått. I stedet skulle de to hæravdelingene bli utsatt for et forferdelig blodbad som få andre, og det på eiendommen eid av en ikke-volds bevegelse som Dunkers.

fortsettes

Det er noe jeg ikke forstår

Det er noe jeg ikke riktig forstår! I går fikk jeg Magasinet stefanus i posten - jeg var redaktør i fire år for forgjengeren 'Ropet fra Øst. I årets første nr har nåværende redaktør Johannes Morken en sværr interessant reportasje fra en pastorkone-konferanse i Sentral-Asia.

Det er noe på slutten av artikkelen som skaper undring hos meg. Den anonyme pastorkona han intervjuer sier: 'Men eg kan ikkje fortelja kyrkjelydnår eg er trøytt, fordi folk forventar at eg alltid skal vera sterk og leia...Når mannen min har det vanskeleg, kan eg ikkje dela det med kyrkjelyden...'

Det kan være et kulturellt svar på dette, men jeg har møtt samme holdninger i flere kristne menigheter i Norge også. Dette krampaktige at pastorer og pastorkoner skal fremstå så sterke. Så modige.

Så umenneskelig. Så misforstått. Og så ubibelsk.

Så langt unna tjeneridealet til en som skal lede Kristi forsamling. Apostelen Paulus fremsto ekte med sin frykt, sin understrekning av betydningen av å være svak, for det er når han er svak at han er sterk.

Det er når man fremstår sterk at man blir utilgjengelig for folk flest. Der er når man fremstår sterk at man skaper avstand til folks hverdager.

Det er når man våger å vise sårbarhet at man blir ekte mennesker.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om dette? Jo, det er blitt mye bedre de siste årene, men fremdeles møter jeg pastorer og ledere som fremstår sterke ikke minst på talerstolen. Nårde da frem med sitt budskap til dem som skal høre på dem?

onsdag, februar 12, 2020

En nedtur

Sammen med 'Kompis', kosehunden til Poirot, tok vår Wheaten Terrier, oppgaven med å passe huset vårt på ramme alvor da vi dro til Lillehammer sykehus for å møte min Parkinsons-sykepleier i dag. Jeg har fått en forklaring på de økte og sterke smertene jeg opplever for tiden. Det kan skyldes dystoni, som er smertefulle kramper. De kan derimot ikke helt utelukke angina, som jeg også har, og skal derfor utredes nærmere for det. Jeg skal forsøke å øke mengden medisin jeg tar for Parkinsons, i håp at det kan lette på smertene. Om det skyldes angina, må jeg kanskje blokke på nytt. Jeg har gjort det åtte ganger.

Dessverre kan jeg ikke ta i bruk en annen type Parkinsons-medisn i tillegg til den jeg tar. Det var en nedtur.

Derfor er jeg takknemlig for fortsatt forbønn. Jeg pleier å si at jeg lever av forbønn. Det er ingen tvil i min sjel at jeg holdes oppe av de helliges forbønner.

Etter endt oppdrag med å passe huset, la Poirot og Kompis seg ned igjen for å ta middagsluren. Når man er 13 år så har man lov til å ta seg en blund, selv om man vokter huset aldri så mye!


The Dunkers - et symbol på fred, del 1

Der sto forsamlingslokalet, med tydelige arr fra artilleriild og geværkuler, bordet nær døren hvor predikanten satt, tomme benker, halm på gulvet og blod over alt. Forsamlingslokalet til The Dunkers sto nå stille og forlatt. Skrikene og stønnene fra lidende og døende soldater var forstummet. Vi skriver 17.september 1862. Bibelen var borte.

Slik begynner Andrew V. Ste. Marie sin dramatiske historie, som jeg har valgt å oversette til norsk. Dette er første del i en artikkelserie.

Utenfor en uhyggelig stillhet. Borte var drønnene fra kanonene, den konstante geværilden, og alle ropene og røyken fra slagmarken. En trykkende stillhet. De døde hestene og vognene ga ingen lyd fra seg. Det gjorde heller ikke de døde soldatene i grå uniformer. De tomme benkene sto der andektig under de store eiketrærne. Ingenting beveget seg.

Når røyken og lydene fra slagmarken hadde forsvunnet, sto forsamlingslokalet til The Dunkers der oppe på høydedraget, som et symbol på fred og håp midt i håpløshet og død i verden rundt den.


Menneskene som bygget denne kirken i 1853 var fredens mennesker helt fra starten av. De var influert av både pietismen og anabaptismen. Denne Brødrebevegelsen hadde sin opprinnelse i Schwarzenau i Tyskland i 1708. De praktiserte troendes dåp, ikke-vold, de nektet å avlegge ed og de var lidenskapelig til å evangelisere. Hele denne bevegelsen emmigrerte til Amerika på 1700-tallet for å unnslippe relligiøs undertrykkelse. De henga seg til å lyde Jesu bud.

I Amerika kom disse menneskene tilå gå under navnet German Baptist (tyske baptister) eller Dunkers (Dypperne), fordi de d.øpte med full neddykkelse.

De første slo seg ned ved Antietam Creek i nærheten av Sharpsburg i Maryland omkring år 1740. Flere kirkebygg ble reist av brødrene i dette området. I 1782 fattet The German Baptist Brethren et vedtak hvor de forbød sine medlemmer å holde slaver. Rundt 1790 var det omlag 1.500 tysktalende medlemmer i Amerika, men mange av dem snakket også engelsk.

fortsettes

Billedtekst: Et autentisk bilde av de falne utenfor Antietam Dunker Church.

Billedteskt: Agape-måltid i The Dunker Church

Truer med å utslette Tel Aviv

Iran fortsetter med å true med å uslette Israel. Trusselen er høyst reell, og det er skremmende å se hvor lite verdenssamfunnet tar denne trusselen på alvor.  Mohsen Rezael (bildet), den tidligere lederen for Irans beryktede Revolusjonsgarde, i dag en høytstående iransk politiker, sier det rett ut:

"Vi venter bare på et påskudd til å jevne Tel Aviv med jorden."

Ifølge The Times of Israel, skal Mohsen Rezael ha kommet med denne utilslørte trusselen i et intervju med en Hizbollah-tilknyttet TV-stasjon. På spørsmål om Iran kom til å følge opp truslene om å angripe Israel i tilfelle landet havner i en væpnet konflikt med USA svarer han:

"Det trenger du ikke tvile på. Vi kommer garantert til å jevne Tel Aviv med jorden."

Det er heller ikke første gangen Mohsen Rezael kommer med disse truslene. Han fremsatte også lignende trusler i fjor .

Selv om Rezael ikke lenger er leder for Revolusjon00sgarden er han rådgiver for Irans øverste leder Ayatolla Ali Khamenei.

Til alle mine bedende venner: Dette er et viktig bønneemne å løfte opp til Israels vokter!

'Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.' (Salme 121,4)

Jesus - Guds alt

"Alt som i himmelen og på jord er fagert, låner hele sin glans fra deg

Herligste Jesus, alle herrers Herre, Guds og jomfru Marias sønn. Deg vil jeg elske, Deg vil jeg ære, du er mitt liv, min krone så skjønn."

- Paul Gerhardt

tirsdag, februar 11, 2020

Under og tegn i John Wesley's liv og tjeneste, del 2

Her følger nok et lite glimt fra John Wesleys liv og tjeneste. Fra han dagbok:

'Mandag 1.januar 1739 var Mr.Hall, Kinchin, Ingham, Whitefield, Hutchins og broren min Charles til stede på kjærlighetsfesten i Fetter Lane (bildet), sammen med rundt 60n andre brødre.

Klokken tre om morgenen mens vi fortsatt ba, falt Guds kraft over oss på mektig vis. Mange ropte ut av glede, og andre falt i bakken. Så snart vi hadde summet oss den sterke ærefrykten og forundringen over Guds nærvær vi hadde opplevd, stemte vi i med en stemme:

Vi priser deg, O Gud, vi erkjenner at Du er Herre.'

fortsettes

Et slikt hus ber jeg om, Herre

Måtte huset mitt være åpent, gjestfritt, med plass til alle som streifer omkring langs livets landevei. For høy og lav, for mørk og lys, for syke og friske. 

Måtte det være et sted for latter og glede, og gi plass for sørgende. For den gode, lange samtalen, for dovenhet og slumring, for den gode omfavnelsen.  Måtte det være et sted for troende og tvilende og spørrende.

Måtte huset mitt aldri være trangt, begrensende. Måtte det være takhøyde. Pusterom.

Måtte det alltid ha plass til en til rundt spisebordet, nok mat på bordet - til den lyttende samtalen.
Til bekreftelser og oppmuntringer.
Og medfølelse.

Måtte det være trangt om plassen for sladder,
og baktalelser.

Men alltid plass for fremsnakking.

Måtte huset mitt bli slik, Herre.
Alltid.

Gjøvik den 10.februar 2020
Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, februar 10, 2020

Bjørn Bjørnø foreslått som ny generalsekretær i Det norske baptistsamfunn

Hovedstyret i Det Norske Baptistsamfunn har enestemmig innstilt pastor Bjørn Bjørnø (bildet) til ny generalsekretær etter Terje Aadne. Bjørnø kommmer fra pinsebevegelsen, og har blant annet arbeidet som generalsekretær for Pinsevennenes Ytremisjon, næværene Pinsemisjonen.

Forutsatt at Landsmøtet i Det Norske Baptistsamfunn velger Bjørnø på Landsmøtet i Ålesund i juni, vil Bjørn Bjørnø begynne i den nye stillingen etter sommerferien.

Baptistsamfunnet "har ønket at generalsekretæren til være en åndelig leder, i det ligger det tydelighet basert på en konservativ og troverdig holdning i teologiske spørsmål," heter det i pressemeldingen fra Baptistsamfunnet.

Billedteks: Bjørn Bjørnø. Foto: Pinsemisjonen

Det begynner å nærme seg retreatdagen med Peter Halldorf

Jeg håper du har satt av Kristi himmelfartsdag til å delta på retreatdagen i Kristi himmelfartskapellet!

Hit kommer Peter Halldorf, Anne Kristin og Sven Aasmundtveit og Bjørn Olav Hansen og skal medvirke på ulike måter. Vi skal også markere 100 års dagen for Edin Løvås' fødsel.

Det foreløpige programmet ser slik ut:

Peter Halldorf (bildet) skal ha to foredrag:

1. I sin forsamling har Gud satt noen til profeter.

2. I sin skapelse har Gud gjort alle til prester.

Første delen av dagen holdes i Toten frikirke på Raufoss. Vi avslutter med gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet. Programmet begynner kl.11.00.

Detaljer om programmet kommer senere.

Påmelding: send en sms til 90525875 eller 99621281.

Det er ingen grunn til å vente med påmeldingen om du vil sikre deg plass!

Fra en stille stund med Jesus

Dette er dager med hvile i Herrens nærvær. Dager med omfavnelse og ømhet. Dager hvor jeg lar meg elske. Som jeg er. Med alle mine feil og mangler, med all min tilkortkommenhet. Ingenting overgår Din kjærlighet, Herre. Ikke noe eller noen kan måle seg med den. Bølger, på bølger av nåde og barmhjertighet, jeg lar dem skylle over meg.

Jeg lar Trøsteren holde meg.

Jeg danser for Ditt åsyn.
Grasiøst er det ikke.
Det er en skjelvende kropp.

Men mest sitter jeg med hender formet som en skål foran meg, i stille tilbedelse.

Du er nok, Jesus.

Det er bare Deg jeg trenger.

Hos deg er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede.

Har jeg Deg, har jeg alt.

Bare Du kan tilfredsstille fullt ut. Bare Du kan lege.

(Notater fra en tid i lønnkammeret, søndag 9.februar 2020. (C) Bjørn Olav Hansen)

søndag, februar 09, 2020

Ord fra en ukjent profet

Jeg må nok medgi at det er sjeldent jeg leser profeten Nahum. Vi vet jo heller ikke noe særlig om ham, annet enn de tre kapitlene i bokan som bærer hans navn. Som profeten Jona var han kalt til å profetere om Ninive.

Men i dag stanset jeg opp ved noen ord av Nahum, som jeg gjerne vil dele med mine lesere. Ordene har sammenheng med noe jeg preket om i Toten frikirke denne søndagen, om livets stormer og Frelsernavnet. Jeg leste disse ordene for meg selv i etterkant av min preken, så de var ikke med i den.

Ordene er disse:

"I virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter." (Nah 1,3b)

"Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham." (1,7)

Vi opplever alle stormer i livet. Da er det godt å søke tilflukt hos Herren, Frelseren, Han som berger.

Gå dit hvor du verdsettes

"En far som lå på det siste sa til sin sønn: 'Dette er klokken din bestefar ga til meg. Den er mer enn 200 år gammel. Men før jeg gir deg den, gå til urmakeren og fortell ham at jeg vil selge den. Hør hvor mye han vil gi for den?'

Gutten gikk til urmakeren og kom tilbake til faren sin og sa: 'Urmakeren vil gi fem dollar for den fordi den er så gammel.'

Da sa faren: 'Gå til butikken som selger kaffe, og hør hva de vil gi for den?' Sønnen gikk, kom så tilbake og sa: 'Der tilbød de meg tre dollar.'

Da sa faren: 'Gå til museet og vis dem klokken, og spør hva de kan tilby.' Da sønnen kom tilbake kunne han begeisret fortelle faren: 'De tilbød en million dollar.'

Da sa faren: 'Glem aldri dette: det rette stedet verdsetter deg på rett måte! Du må ikke befinne deg på feil sted og bli sint fordi de ikke verdsetter deg. De som kjenner din verdi er de som også vil forstå å sette pris på deg. Ikke bli værende på et sted hvor ingen verdsetter deg."

- Brian Tunstall
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (C)

lørdag, februar 08, 2020

Planter menighet i belastet bydel i Göteborg

I dag har jeg latt meg inspirere av en gruppe unge mennesker som er i ferd med å plante en ny menighet i et belastet bostedsområde ved navn  Biskopsgården i Göteborg i Sverige. Samtidig som den lille forsamlingen kom sammen for å feire gudstjeneste i en leilighet ble en mann skutt ihjel på parkeringsplassen utenfor boligblokken.
Ungdommene tror stedet kan forvandles gjennom bønn og evangelisering.

Det gjør meg både glad og full av håp!

Bydelen Bishopsgården har 25.000 innbyggere. Stedet har lenge vært preget av mye kriminalitet. Ulike gjenger har bekjempet hverandre med mange døde som en følge av all volden. Her er arbeidsledigheten høy. Mange sliter med sykdom og psykiske utforderinger. Folk med utdannelse flytter ut.

Planene om å starte en menighet her har pågått siden 2018. Arbeidet ledes av Simon Lundgren fra Equmeniakyrkan. Menighetsplanterteamet har kontakt med omlag 20 personer. De kommer fra Tyrkia, Syria, Pakistan og Aserbajdsjan. Til gudstjenestene og møtene er alle velkomne.

Du kan lese om menighetsplantingen her:

https://www.sandaren.se/forsamlingsliv/unga-bygger-forsamling-i-tufft-omrade

La oss omslutte dette arbeidet i vår forbønn.

Billedtekst: Biskopgården i Göteborg. Foto: Wikipedia

Høyst personlig

På forsatsbladet i en av mine Bibler finnes denne enkle strektegningen. Den illustrerer den holdningen jeg vil innta i denne fasen av mitt liv: overgivelsen og tilbedelsen. Jeg vet ikke hvem som har tegnet den, men jeg fant den på en nettside for mange år siden.

De sterke smertene de siste ukene, har gjort at dagene mine ikke har vært så fulle av aktiviteter som tidligere. Jeg har brukt mye tid på å hvile. Jeg har rett og slett ikke hatt krefter. May Sissel var ute på kafe med en god venninne i går og gjorde noen nødvendige ærender i byen. Da fyltes stua vår med lovsangsmusikk, mens jeg hvilte i hvilestolen min. Det er ikke så ofte jeg hører på musikk, men i går ble stua vår som en katedral fylt med stille lovsangsmusikk. Jeg tror til og med hunden vår likte det.

Jeg kom til å tenke på en prest som ble budsendt til en mann som lå for døden. Datteren hans var så bekymret for faren. Da presten kom til sykehuset, fant han faren liggende i en seng, med en stol tett inntil. Presten ville sette seg der, men mannen protesterte.

'Ser du ikke at stolen er opptatt,' sa mannen.

Og den døende mannen fortalte presten at han var redd for å dø, men fant hvile i at Jesus satt ved siden av ham. De to fikk en god prat før presten gikk igjen.

Noen dager senere ringte dattern for å fortelle at nå var far død. Men det var noe datteren undret seg over. Da hun kom til rommet hvor faren var, lå han med hodet på stolsetet. 'Det var merkelig,' sa datteren. Men da kunne presten fortelle at hennes far hadde sovnet inn i fanget til Jesus!

Slik hviler jeg om dagen: med hodet mitt i fanget til Jesus, Han som kalles 'smertenes mann'. I de tilstanden jeg befinner meg nå vil jeg tilbe. Ære Ham som har overvunnet døden. Det er ikke den onde som har nøklene til døden og dødsriket. Det er Jesus.

I overgivelsen, som jeg stadig øver meg på, lar jeg meg elske av Ham med alt hva jeg er.

fredag, februar 07, 2020

Det skjer noe forunderlig i Saudi-Arabia

Saudi-Arabia, en nasjon i selve hjertet av Midt-Østen, er i ferd med å implementere en ambisiøs plan om å forvandle landet fra en økonomi basert på oljeindustri til et land som baserer seg på forretninginvesteringer, teknlogi og ikke minst turisme.

Som en del av denne planen, åpner dette ultra-konservative muslimske kongedømmet, opp sine dører og vil tillate turister for aller første gang fra 49 forhåndsgodkjente land.

Dette gir uante muligheter for evangelisering1

Saudi-Arabia er nærmest vært hermetisk lukket for utlendinger, hvis de da ikke har kommet hit i forretningsøyemed med spesielt visum eller de er på muslimsk pilegrimsreise. Islam er fremdeles den eneste anerkjente og tillatte religionen, og majoritetene av saudiene har aldri møtt en kristen.

Høsten 1993 var den svenske forbønnspioneren Kjell Sjöberg i Mekka og Medinia i Saudi-Arabia på en bønnereise, sammen med Gunnar Olson og Gordon Kerr. Kjell og hans team var en av dagene bare 100 meter fra den moskeen der Muhammed ligger begravet. Egentlig skulle dette være umulig i menneskelige øyne, siden Mekka og Medina er stengt for ikke-muslimer.

I hovedstaden Riyad fikk Kjell Sjöberg treffe et 20-talls kristne ledere i et hjem. De var for det meste gjestearbeidere i landet. Hver fredag etter den muslimske fredagsbønnen skjer det henrettelser på torget her. Sent en fredagskveld kom teamet sammen på henrettelsesstedet for å be. Nøyaktig på der stedet hvor Islams sverrd åpenbarte seg, sang de Moses og Lammets sang etter ordene i Åpenbaringen 15. De sang i tunger, på svensk og på engelsk og forberedte veien for at de som hyller Jesus en dag skal kunne lovsynge Ham i frihet på torget i hjertet av Riyad. Når de lovpriste Jesus der opplevde de et sterkt Gudsnærvær og kraft på torget.

Saudi-Arabia står på 13 på Åpne Dørers Word Watch List over de 50 landene der troen på Jesus koster mest.

Nå er det en tid for å be strategisk og målrettet for Saudi-Arabia.

Hva jeg vil bruke livet mitt til

Jeg visste ikke at slike smerter fantes. Men de gjør det. Smerter som tar pusten fra deg. De siste ukene har vært veldig utfordrende. Da er det at noen ting blir viktigere, og andre ting mindre viktig. Nå er det tid for prioritering. Fokus. Hva vil jeg bruke dagene jeg har fått til? Hva kan jeg og bør jeg slippe tak i? Jeg ber ordene fra Salme 31:

"I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud... I din hånd er mine tider." (v.6 og 16)

Jeg dreier fokus mot det som er mitt kall: bønn, stillhet, kontemplasjon, forkynnelse og undervisning.  Jeg vil prioritere den personlige samtalen, bringe mennesker sammen, hjelpe mennesker til å se sin nådegave, oppmuntre og støtte. Være en medvandrer, særlig for ledere.

Min bønn er å få bære noe av Guds herlighet med meg i et skrøpelig kar. Få ære Gud med livet mitt, også i sykdommen.

Jeg vil fortsatt ta på meg prekeoppdrag, seminarer og holde retreater. Om det er menigheter som vil ha besøk av May Sissel og meg høsten 2020 eller våren 2021 ville vi bli veldig glad om dere tar kontakt. Da er dere med på å hjelpe meg til å fullføre kallet mitt og hjelpe meg til å holde meg oppe. Jeg ønsker ikke å bli sittende stille, da blir jeg bare dårligere. Jeg fremmer ikke et bestemt kirkesamfunn, men ønsker å dele noe av rikdommen som finnes i den store familien som utgjør Kkristi kropp.

Jeg kommer ikke til å ta del i debatter i sosiale medier, eller diskusjoner om stridsspørsmål, men forsøke å arbeide for enhet, forsoning og fred. Alt som stjeler min egen fred fra meg, slipper jeg tak i. For min egen helse og sjelefreds skyld.

torsdag, februar 06, 2020

Trofast kjærlighet - en bønn

Himmelranda di rødmer, Herre. Den farger lerrettet ditt. Det gryr av dag. Mjukt begynner den. Du vekker oss til live med ditt åndepust. Varsomt.

Gjennom natten har du holdt oss i hendene dine. Bysset oss i søvn og sunget dine kjærlighetssanger over oss.

Trofast kjærlighet, er ditt navn.
Du er uten svik.

Takk at du ikke slipper taket,
når grepet glipper for meg.

Gjøvik den 6.februar 2020
Bjørn Olav Hansen (c)



Under og tegn i John Wesley's liv og tjeneste, del 1

Jeg leser om John Wesley og de ekstraordinære manifestasjonene som fulgte hans liv og tjeneste for tiden. Det er sammenheng om den underlige drømmen jeg hadde natt til 26.september i fjor. Jeg skal ikke gjengi den drømmen her og nå, men vil komme tilbake til den senere. Alt jeg vil si nå er at jeg tror den drømmen var profetisk, kanskje mer profetisk enn noen av de andre drømmene jeg har hatt. Jeg linker til den nederst i denne artikkelen, om du ikke har lest den.

I dag vil jeg bare fortelle deg om noe som skjedde i Wesley's tjeneste 29.mars 192, som når jeg leste det grep meg så sterkt.

Det er John Wesley selv som forteller:

"Jeg prekte både morgen og ettermiddag , og vi forrettet nattverd til omlag 1300 mennesker. Mens vi forrettet nattverden, hørte jeg en dyp, stille og høytidelig lyd, nesten som fra en harpe. Den fortsatte i fem eller seks minutter, og mange ble så berørt at de ikke klarte å holde tårene tilbake. Deretter stilnet den gradvis og ble borte....

Om ettermiddagen talte jeg innendørs. Da kom den igjen, den harmonien som ingen kunstart kan imitere..."

Hva kunne dette ha vært annet enn engler som spilte? Jeg tror det var det.

fortsettes

Her er linken til artikkelen om drømmen:

http://bjornolav.blogspot.com/2019/09/en-underlig-drm_26.html

onsdag, februar 05, 2020

Endelig!

Endelig kunne vi feire gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Føreforholdene har gjort det umulig i flere uker nå. Skogsvei med speilblank is er ikke de beste kjøreforholdene, men det lille snøfallet de siste dagene, skapte gode kjøreforhold.

Så godt å kjenne på stillheten i kapellet, se kjære gudstjenestebesøkende igjen og dekke til Herrens måltid.

Nå håper og ber vi om at føreforholdene skal holde seg slik resten av vinteren. Vær gjerne med å be om det.

Kom gjerne å besøk oss og bli med i gudstjenestefellesskapet onsdager kl.18.00. Du er hjertelig velkommen!

Bildet er tatt nå i kveld.

Påkalte hinduistisk gud i svensk kirke

I seks år har Markuskyrkan i Stockholm (bildet) hatt yoga-klasser i sine lokaler. Dagen i Sverige kan nå avsløre at man har sunget sanger til den hindistiske guden Shiva og at man bruker mantraer fra den hinduistiske religionen. Nå flyttes virksomheten til et annet leid lokale.

Ifølge Stockholm Direkt har et hundretalls mennesker oppsøkt Markuskyrkan disse årene for å utøve Yoga en gang i måneden.

Til Dagen uttrykker kyrkoherde Maria Berg at hun er lei seg for at kirken ikke lenger kan ha yoga-klassen i sitt kirkerom. Virksomheten avsluttes etter at det i følge presten skal ha kommet trusler mot virksomheten.

Ifølge Dagen har to kvinner forsøkt å avbryte yoga-øvelsen med bønn:

'Vi hørte de sang og tilba Shiva. Vi tenkte: er dette sant? Hender dette virkelig i kirken?'

Dagens kommentator Elisabeth Sandlund sier i en kommenar at 'yoga og østerlandsk religion ikke hører hjemme i kirken.'

Yoga-praksisen i Markuskyrkan har vært ledet av Johan Hedström, som er medlem av Svenska Kyrkan, og samtidig ele av en zenbuddhistisk mester.

Billedtekst: Markuskyrkan i Stockholm. Wikipedia.

Brutalt angrep på jødisk kvinne i Sverige

Fredag ble en jødisk kvinne i 60-årene angrepet av en mann i Nybro i Sverige. Mannen rev av henne halssmykket med Davidsstjernen, og sjikanerte henne grovt for hennes jødiske tro.  Det antisemittiske angrepet vekker sterke reaksjoner i Sverige og Israel.

Kvinnen hadde nettopp tatt ut penger i en minibank, og var på vei til bilen sin da hun ble angrepet av tre menn i 25-30 års alderen. Angrepet skjedde fredag ettermiddag. Gjerningsmennene forsøkte først å rive fra henne vesken hennes, men klarte ikke dette. Det var da en av mennene tok tak i halssmykket med Davidsstjernen, og rev det av den jødiske kvinnen. Samtidig ropte han antisemttiske og djupt krenkende ord mot henne.

Kvinnen ble skadet i angrepet.

Til å begynne med meldte svenske medier at angrepet var religiøst motiveert, men ikke et ord om at kvinnen var jøde og at angrepet var antisemittisk. Dette har nå Expressen og Dagens Nyheter rettet opp. Politiet skal først ikke ha oppgitt at kvinnen var jødisk.

John Wesley:. Jeg gir meg helt til deg

"Jeg gir meg helt og fullt i Dine hender. Gjør hva Du vil med meg. Før meg sammen med den Du vil; gi meg oppgaver, la meg lide, la meg få arbeide for Deg eller bli satt til side for Deg, opphøyd for Deg eller tråkket under fot for Deg, la meg være full, la meg være tom, la meg ha alt eller mangle alt, jeg gir frivillig og inderlig avkall på alt for å være til Din glede og disposisjon."

- John Wesley (bildet) 1703-1791 gjengtt i boken 'Evige øyeblikk' av Bill Johnson. Hermon forlag 2017, side 19

tirsdag, februar 04, 2020

PST og forbønn for Norge

Trusselvurderingen fra PST  som ble offentliggjort i dag må tas på alvor av alle som ber for Norge. Den konkluderer med at det er like sannsynlig at Norge kan rammes av et terrorangrep fra ekstreme islamister, som fra høyreekstereme. For første gang sidestiller PST trusselen fra høyreekstreme og islamister.  Ifølge PST er det mulig at det finnes noen i begge disse miljøene som vil prøve å gjennomføre et terrorangrep mot Norge i 2020.

I trusselvurderingen heter det at det i 2019 var flere i Norge som uttrykte støtte til høyreeksteme terrororganisasjoner og terrorister enn i 2018. Det fremgår også av vurderingen at høyreekstreme viser i økende grad vilje til å bruke terror for å nå sine mål.

Dette burde være et stort tankekors for de som videreformidler artikler fra høyreekstreme miljøer i sosiale medier, fordi disse artiklene fremmer kritikk mot Islam. Samtidig kommer disse artiklene fra nettsider som fremmer antisemittisme, rasisme og jødehat. Senest denne uken la en mann som  karaktererserer seg selv som Israels-venn, ut en artikkel på sin Facebook-side som presenterer en konspirasjonsteori om Heiberg-familien. Kilden til artikkelen kommer fra en nettside, som fornekter både Holocaust og at Jesus var jøde. Dette ee ikke første gangen denne mannen sprer slike ting. Han har tidligere gitt uttrykk for forståelse for en viss massemorder.

Vi trenger å be for Norge:
* For Kongehuset
* For Stortinget
* For Fylkesmennene
* For sykehuse, politi og brannvesen
* For PST
* For skolene
* For alle steder hvor det samles mye vennesker.

Om beskyttelse og vern for mennesker, hus og hjem. La oss velsigne alle med ansvar. La oss be om at onde planer avsløres

La oss be for de som er rammet av gresshoppesvermene

Kenya, Etiopia, Somalia, Jemen, Oman og Pakistan opplever en gresshopeinvasjon av historiske dimensjoner. Bønder som har overlevd den enorme tørken, har nå endelig fått regn, bare for å få avlingene sine ødelagt av svære gresshoppesvermer.

La oss sammen med våre bedende venner i Fflald y Brenin. som har tatt dette bønneinitiativet, be til Gud for dem, for lindring, beskyttelse og for forsørgelse.

Måtte Herren gjenopprette det som gresshoppene har stjålet, og måtte kirken i disse landene få kraft og mot til å bli Jesu hender og føtter. (Joel 2,25-27)

Profetisk: Jeg vil lede deg

"Hør Herrens ord Mitt barn: Ser du Meg stå der med en lykt i Mine hender rede til å lede deg ut? Jeg vil være den som lyser opp din sti og være en lampe for din fot. Jeg er ditt lys! Jeg er håpets stråle for deg1 Legg hånden din i Min, og la Meg lede deg til å hvile sammen med Meg ved siden av rislende bekker, i grønne enger, hvor Mitt nærvær er.

Jeg vil lede deg ut dødskyggens dal inn i min kjærlighets beskyttende ly. Jeg er ditt ly og din styrke - og når du skjuler deg i Meg, vil Min Ånd lede deg til et sted hvor du finner trøst og hvile.

Ingen er så forferdelig fortapt at ikke Jeg, Herren, kan led dem ut av mørket og inn i lyset. Ingen har gått så langt at ikke Jeg kan redde dem, selv nå ser Jeg hvor du er og Jeg drar dem vennlig inn i Mine armer.

Så kall på Meg, for Jeg vil aldri svikte når du roper og Jeg vil svare. Du er Min, og Jeg vil aldri slippe deg."

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, februar 03, 2020

La oss takke Gud for internasjonale forbedere som ber for Norge

I dag har jeg kjent på en slik takknemlighet for mennesker i ulike land som ber for Norge. Noen har ta tatt den lange veien fra sitt hjemland, enten det er fra Afrika, Asia, USA eller Europa for å komme til Norge for å be eller overbringe en profetisk hilsen, for egen regning. Jeg har møtt flere av dem gjennom årenes løp.

Flere av dem forteller om forunderlige opplevelser med Gud, hvor Gud har minnet dem på å be for Norge. Noen av dem har ikke visst noe om landet vårt, knaåt nok hørt om Norge. De har betalt dyre flybilletter og overnatting. De har kommet i lydighert mot en profetisk tiltale. Tenk så fantastisk! Tenk at noen er villig til å følge et slikt kall.

Så har vi andre som ikke legger ut på den lange reisen, fordi de ikke kan, av ulike årsaker, men som har fått Norge lagt på deres hjerter. Og som ber og faster.

Selv har en en peresonlig forbeder i Kongo, ja, det er mange av dem i ulike land.

Jeg ber inderlig til Gud om at Han skal velsigne alle disse kvinner og menn - og barn - som ber for Noroge. Måtte Han svare på deres bønner og måtte de profetiske ord de har kommet med, gå i oppfyllelse. Måtte Han lønne dem rikelig tilbake.

Blir du med på å takke Gud for disse trofaste bederne?

Det uskapte lyset

"En natt jeg var i munkecellen min og fremsa Jesusbønnen, ble jeg overveldet av en himmelsk glede. Den mørke cellen var bare opplyst av et enslig stearinlys, begynte gradvis å bli fylt opp av det mest vidunderlige blå-hvite lyset. Til å begynne med var dette lyset veldig intenst. Så ble mine øyne mer vant med dets skinn. Det var Det uskapte lyset som manifesterte seg selv.

Jeg oppholdt meg i denne tilstanden i flere timer, og hadde mistet en hver følelse for det dennesidige. Jeg levde i en annerledes, åndelig verden, svært annerledes enn denne verdens kjødelighet. I denne tilstanden fikk jeg himmelske syner og ekstraordinære erfaringer. Uten at jeg hadde merket meg det hadde det gått flere timer.

Så trakk Det uskapte lyset seg tilbake og jeg vendte tilbake til min tidligere tilstand. Jeg ble sulten og spiste et stykke tørt brød. Jeg var tørst, og drakk litt vann. Jeg var sliten og satte meg ned for å hvile. Jeg følte meg som et dyr beklaget overfor meg selv for at jeg ikke var annerledes enn villdyrene. Denne naturlige ydmykheten ble født inne i meg som en konsekvens av at jeg hadde endret min tilstand.

Fra den åndelige tilstanden jeg var i, hadde jeg trådt inn i denne, og i det jeg oppfattet forskjellen, var det bare fordømmelse og forakt for meg selv igjen. Når jeg gikk utendørs tenkre jeg at det fremdeles var natt og det var fullmåne. Ikke langt fra der hvor jeg bodde det en annen broder på hans eneboersted. Jjeg gikk over til ham og spurte om hvor mange klokken var.

Det uskapte lyset var så intenst at jeg trodde lyset av dag var lik natten og at solen var lik månen."

Hl.Paisios av Athos (bildet)
Oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

søndag, februar 02, 2020

Med hjerte for de hjemløse

'The National Alliance to End Homlessness in America rapporterte at det fantes omlag 500.000 mennesker som var hjemløse i fjor, Det er en nedgang fra de siste årene, men likevel er som en pest i vår nasjon,' sier Liz Biscevic til nettstedet Buzz Worthy.

En av de som vil gjøre noe med dette er Veronika Scott. For seks år siden, mens hun gikk på Detroit's College for Creative Studies, utfordret en professor ved skolen til å gjøre noe kreativt som kunne avhjelpe nøden for de trengende i Detroit. For en som ville bli designer var dette en utfodrende og spennende oppgave. Scott fant imspirasjon blant den store hjemløse befolkningen i byen.

Scott begynte å arbeide for å finne ut hva som var de virkelige utfodringene til en gruppe mennesker som søkte ly hos noen av de som arbeidet blant de hjemløse.

Fem måneder senere hadde hun designet en jakke, som tålte vann, og som med enkle grep kunne omgjøres til en varm sovepose!


Når prosjektet var over, fortsatte Veronika Scott, å være sammen med de hjemløse. Hun ønsket å forbedre jakken, og en dag kom en av de hjemløse kvinnene til henne og sa: 'Vi trenger ikke jakker, vi trenger arbeid!'

Og dermed var et nytt prosjekt i gang. Hjemløse kvinner begynte å sy, og til nå har de produsert og distribuert 15.000 jakker/soveposer aldeles gratis, noe som er blitt til stor hjelp og velsignelse for de hjemløse.

Når liv og lære ikke henger på greip

En kvinne fra utlandet skrev til meg og fortalte at hun var nær ved å miste troen, selv om begge hennes foreldre var teologer. Hvorfor? Fordi det de sa var fullstendig forskjeelig fra det de demonstrerte ved sin oppførsel. De sa en ting men gjorde noe helt annet. Denne inkonsekvensen, denne selvmotsigelsen, er ikke den beste prekenen vårt samfunn kan få. Når alt kommer til alt, er ikke poenget hva du sier, men hva livet ditt publiserer, hva du gjør. Det er ikke de gode ordene som berører andre, men hvordan du oppfører deg og det livet du lever, dine erfaringer og din aroma. Ikke en rådyr parfyme, men velduften fra din sjel.

Hvis det du publiserer er nerver, spenninger, sinne, misunnelse osv, så vil den andre ikke motta noen åndelige velsignelser fra deg. Da vil han si til seg selv:

'Hvorfor skulle jeg gå til kirken hvis hun går der, men forblir den samme, og ikke gjør noen fremgang i det hele tatt?'

Og nå sier sønnen til seg selv: 'Mor har gått i kirken siden hun var ung, og nå er hun snart 60, men jeg vil ikke bli som henne.'

Enhet, sinnets fred, kjærlighet i ditt hjem viser at det går bra med oss åndelig. Og dette er den beste preken.

- Arkimandrit Andrew (Konanos) (bildet)
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, februar 01, 2020

Vi hadde ikke klart oss uten kvinnene i Guds rike

Det er godt å begynne februar måned med å feire en av Herrens tjenerinner! Hva skulle vi vel gjort uten kvinnene i Guds rike! Og det er mange gode grunner til å feire hellige Brigid av Kildare. Hun er blitt kalt 'helbrederen', og ikke uten grunn. Det gjaldt ikke bare mennesker, men hun skapte også forsoning mellom mennesker.

Hellige Brigid (451-525) er en av Irlands tre skytshelgener, De to andre er hellige Patrick og hellige Columba. I den keltiske kalenderen feires hun 1.februar. Det meste vi vet om henne tilskrives en biografi som en munk ved navn Cogitosus skrev. Den ble skrevet i den andre halvdelen av det syvende århundre. Han beskriver de helbredelsene som fant sted når Brigid ba for folk, hennes nære forhold til dyr, og hennes bemerkelsesverdige omsorg og gjestfrihet overfor de undertrykte og marginaliserte i samfunnet.

Allerede som barn hadde Brigid en helt spesiell kjærlighet for de fattige. En gang ga hun bort hele sin mors beholdning av smør, og ved en annen anledning var hun i følge med sin far, og måtte passe på hesten og vognen. En fattig mann kom og ba om en almisse. Brigid ble fylt med medlidenhet og begynte å lete etter noe hun kunne gi mannen. Da hun i sin fortvilelse ikke fant noe, grep hun farens dyrt utsmykkede sverd og gv det til den fattige mannen. Da faren kom tilbake og oppdaget det som hadde skjedd, ble han rasende. Da svarte Brigid:

"Om jeg eide all din rikdom så ville jeg gi den til de fattige, for å gi til de fattige er å gi til universets Herre."

Ved et annet tilfelle var Brigid gjest i et hus, da noen spedalske kom for å tigge om mat. Han fant en liten gutt og spurte ham om nøkkelen til kjøkkenet. Han visste hvor den lå, og sammen fant de mat til de fattige spedalske tiggerne.

Det er de som mener at hellige Patrick var den som førte Brigid til tro på Herren Jesus. >Hun ble tydeligvis døpt tidlig i sin barndom.

Brigid ble leder for en gruppe kvinner som ville bli nonner. Hun spurte en biskop ved navn Mel om å velsigne dette initiativet. Brigid fikk ja. Biskop Mel hadde sett hvordan Guds Ånd hadde kommet over henne, og sa: "Jeg har ingen makt til å bestemme dette. Gud har allerede orinert Brigid."

Dermed ble det første kloster for kvinner i Irland en realitet, og et av de aller første i Europa i det hele tatt. På grunn av sin store generøsitet mot de fattige slet nonnene selv med å få endene til å møtes.


Ryktet om denne hellige kvinnen spredte seg og det vokste opp flere slike kommuniteter og klostre på den grønne øya. En mann fra hennes hjembygd ba nonnene om å komme hjem, for å grunnlegge en kommunitet der. Her fikk hun en eiendom av folket, og fikk bygget en kirke i skyggen av et stort eiketre. Det er fra denne eika navnet hennes kommer fra: Cill Dara - kirken ved eika.

Her døde hun, 86 år gammel.

Bedere jubler over at Uganda planlegger å flytte ambassade til Jerusalem

Ugandas bedere gleder seg over at landets president nå vurderer å flytte Ugandas ambassade til Jerusalem. Det var under fjorårets nasjonale bønnefrokost at man ba om at landet skulle flytte sin ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Arrangørene av den nasjonale bønnefrokosten fikk deretter audiens hos president Yowen Museveni, og i samtalene oppfordret de ham til å flytte ambassaden.

The Jerusalem Post skriver at kilder som står president Museveni nært oppgir at Uganda kommer til å offentliggjøre flyttingen av ambassaden allerede i neste uke. Samtidig rapporterer samme avis at Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, vil besøke Uganda til uken.

Til The Jerusalem Post sier pastor Drake Kanaabo i den evangeliske kirken Makere i Kampala, at 'de kristne i landet ikke lenger står på ett bein for Israel, men to - i bønn og handling.'

USA og Guatemala har allerede flyttet sine ambassader til Jerusalem, og Brasil planlegger å gjøre det.

Fortid og fremtid med Kristus

Vi har alle gjort feil i fortiden. Vi er ikke i stand til å forandre vår historie, men vi er i stand til å gjøre de nødvendige endringer og korreksjoner i det vi jager fremover.

Det finnes mennesker som ikke glemmer vår fortid. Når de besøker vår fortid, vil de ikke være i stand til å finne oss der, for vi lever ikke der lenger. Disse menneskene som stadig besøker vår fortid, kan hindre de av oss som jager etter å gripe Kristus. Gud ber oss om tilgi og gripe det som ligger foran. Disse folkene kan enten lede an, følge etter eller tre til siden for de som går på den smale veien med Kristus, hjemover mot himmelen.

Hold ut. Jag mot målet. Kjemp den gode troens strid. Legg fra deg det som distraherer, bli i Den Hellige Ånd.

I Hans kjærlighet
- Brown Eagle
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)