Guds ansikt

Jeg ble visst ikke helt ferdig med bibelverset jeg delte i går: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er." (Joh 1,18)

Det uutgrunnelige mysteriet vi kaller Gud, Skaperen og Dommeren, Opprettholderen av alt liv, Den Veldige, som bor i et lys der ingen kan nå, har fått et ansikt i Jesus fra Nasaret!

De menneskelige ordene er begrenset når vi står overfor Ham som er ubegrenset og uendelig. Gud overskrider alle våre forestillinger. Han er per definisjon 'alltid større'. Han er både maskulin og feminin. Han er alt livs kilde og opphav.

Bare Jesus kan vitne om hvem Gud Faderen er. For Han kjenner Ham. 

Når Jesus omtaler Gud som Far, er det fordi Sønnen utgår fra Gud. Gud er kilden til Ordet eller Visdommen som utgår fra Gud. Han er født av Gud, ikke skapt av Gud. Når Jesus snakker om sin Far, snakker han om livets uendelige kilde, som Sønnen utgår fra. Gjennom Sønnen dras vi nær Faderen.

Dette gir meg stor trøst og hvile. Jesus gjør Gud mindre skremmende! For slik Jesus er, slik er Gud. Derfor ser jeg inn i Jesu ansikt når jeg skal bli sett av Gud.

Da jeg ble en kristen i 1972 hadde jeg et anstrengt bilde av Gud. Det var før jeg hadde møtt Jesus. Jeg opplevde det slik at det var Gud som hadde tatt faren min og gjort meg farløs. Gud var for meg noe skremmende som tok livet av folk! Som Job beskrev det når han hadde mistet alt, kone, barn og gods: "Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!" (Job 1,21)

Men så fikk jeg møte Jesus, og med det møtet fikk jeg et helt nytt gudsbilde: "...men den enbårne...har vist oss hvem han er." Det er et stort takkeemne.
 

Sett av Jesus

 I går, etter å ha kommet hjem fra en vellykket behandling på øyeavdelingen på Lillehammer sykehus, satte jeg meg i hvilestolen min i stua. Jeg hadde fått beskjed om å hvile øynene, så jeg lukket dem og så for mitt indre blikk Natanael, disippelen vi leser om i Evangeliet etter Johannes.

Det er en setning fra beretningen som finnes i Joh 1,45-51, som har fanget min oppmerksomhet:

"Jeg så deg..."

Tenk å bli sett av Jesus! Lagt merke til. Elsket. 

Større blir det ikke. 

Jeg vil bli sett av Jesus. Kjent av ham. Elsket av ham. Da vil mine øyne også åpnes for å "se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og ned over Menneskesønnen." (v.51)

Han ser meg som jeg er, og som jeg en dag skal bli. Og han elsker meg, til tross for mine synder, mine skrøpeligheter, mine tilkortkommenheter. Han har sett alt - likevel elsker han meg. For det, er jeg ham evig takknemlig.

Hvilende i Guds fang

 Bønnen er veldig enkel hos meg for tiden. Av og til og oftere enn før hvisker jeg bare navnet Jesus - igjen og igjen. Jeg minnes den hellige Birgitta av Vadstenas ord: 'Jo mer jeg oppholder meg i Guds nærvær, jo enklere blir jeg.' Det gjelder også bønnen. Jeg dras mer og mer mot stillheten og det kontemplative.

Med smertene jeg opplever nå er det ikke så mye jeg orker å formulere med leppene mine. Men navnet Jesus flyter så lett for hvert åndedrag. Ofte ber jeg også Gudsnavnet Jahve, som jeg har skrevet om tidligere. Da deler jeg Jahve i to deler, og uttaler det på inn og ut-pust. Det gir meg ro og smertelindring.

Men navnet Jesus - Frelserens navn, er kommet til meg som en gave. Det er blitt så dyrebart for meg. Jeg griper rundt gripekorset mitt og hvisker dette navnet igjen og igjen. Da hender det jeg sovner, og jeg våkner hvilende i Guds fang.

Jesus er utstrålingen av Guds herlighet

 Det er sider ved Gud som er skremmende og uforståelig, blant annet hans hellighet, renhet og hans vrede. Noen ord fra Hebreerbrevet har blitt til stor hjelp for meg den siste tiden: "Mange gange og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Han har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds heerlighet og bildet av hans vesen..." (Hebr 1,1-3a) 

Gud har fått et ansikt i Kristus. Slik Jesus er, slik er Gud. Eller som Hebreerbrevets forfatter sier: "Han er utstrålingen av Guds herlighet og bilde av hans vesen." Dette gir trygghet og hvile. 

Men Hebreerbrevets forfatter skriver også at: "For ved ham skapte han verden." Kardinal Anders Aborelius skriver om dette i sin nye bok 'Hverdagsmystikk', utgitt på St.Olavs forlag: "På en skjult måte forblir Skaperen nærværende i det Han skaper. Alt som finnes, gjenspeiler Ham på en eller annen måte, Likesom en kunstner legger sjelen sin i det han gjør, legger Gud ned noe av seg selv i det han skaper. I alt finnes det et spor, en likhet, et Nærvær. Derfor kan alt det skapte tale og synge om Skaperen - ikke påtrengende og overtydelig, men diskre og skjult." 

Verden lengter etter å se levende tro

 "Vår verden tørster etter å se en levende tro i personen Jesus Kristus; ikke bare høre om den, men leve den. Så mange bøker forteller om Kristus, så mange predikanter snakker om Kristus; men få mennesker lever og snakker med Kristus." 

Ordene tilhører fader Matta El-Meskeen eller Matteus den fattige, selve fornyeren av det monastiske livet i den koptiske kirken i Egypt.

Og Matteus den fattige har aldeles rett: vår tro på Kristus vil for alltid bli kraftløs inntil vi møter ham ansikt til ansikt. Jeg tenker mye på det møtet apostelen Johannes hadde med Jesus på klippeøya Patmos i Egeerhavet, hvor han var forvist under forfølgelsen av de kristne under keiser Domitian. Vi leser fra Åp 1,9-10: "Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun." Når Johannes snur seg for å se hvem som taler til ham, får han se Jesus. Møtet med Jesus forandrer ham for alltid, og han beskriver erfaringen slik: "Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans..." (v.17) 

Hvert møte med Kristus er en bønn av fornyelse. Hver bønn er en erfaring av tro. Hver erfaring av tro er evig liv. 

Et blikk på Jesus

«Lær mye om Herren Jesus. For hvert blikk på deg selv, ta ti blikk på Kristus. Han er helt nydelig. Slik uendelig majestet, og likevel slik saktmodighet og nåde, og alt for syndere, til og med den største av syndere! Lev mye i Guds smil. Sol deg i strålene hans»                                                                      

- Robert Mecheyne. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen
 

Slutt aldri å spørre

 Vi kan ikke få interessante svar hvis vi stille uinteressante spørsmål. Det er viktig for vårt liv at vi stiller de riktige spørsmålene, til oss selv, til hverandre og til Gud. 

I Markusevangeliet spør Jesus disiplene: "Hvem sier dere at jeg er?" (Mark 8,29). Dette er livets viktigste spørsmål: Hvem er Jesus for meg?

Peter svarer på Jesu spørsmål: "Du er Messias." Svaret er riktig. Disiplene har begynt å forstå hvem Jesus er. Men han forbyr dem strengt å fortelle noen at han er Messias. 

Hvor dette hemmelighetskremmeriet? Hvorfor dette forbudet som vi møter igjen og igjen hos Markus? Skal ikke sannheten forkynnes? 

Det som Markus vil fremheve, er at det ikke er nok med en definisjon, hvor riktig den er i seg selv. Peter forstår egentlig ikke hva svaret hans betyr. Hva hjelper det å vite at Jesus er Messias, når man ikke vet hvem Messias er? Hva hjelper det å kunne trosbekjennelsen utenat hvis det bare er ord, ord uten liv? Vi skal ikke nøye oss med det vi nå tror at vi vet om Jesus. Han er alltid mer.

Disiplene har fått en viss innsikt i Jesu person, men denne innsikten er langt fra tydelig: 'Ti stille',sier Jesus, 'det dere nå vet om meg er altfor lite til at der skal gå og utbasunere det allerede nå. Jeg er annerledes enn dere tror.'

Så må vi stadig revidere vår oppfatning av Jesus, og stadig still dypere spørsmål. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 228

Den radikale Jesus

 Jeg leser for tiden opp igjen Oskar Skarsaune: "Etterlyst: Bergprekenens Jesus", og lar meg igjen utforde av radikaliteten i Skarsaunes ord. Skarsaune er professor emeritus i kirkehistorie ved Det teologiske menighetsfakultetet. Han er i innledning av boken opptatt av de ulike Jesus-bilder vi lever med, og skriver følgende:

"Jeg har undret meg over det bildet av Jesus som jeg ofte møter blant folk: En grei, tolerant, overbærende mann, som gikk rundt og bekreftet folk på at de var gode nok som de var alle sammen...Da undres jeg på: I hvilket av evangeliene har de funnet dette bildet? Har du i det hele tatt lest ett eneste av dem i sammenheng? Jeg tror det forholder seg stikk motsatt: Det bildet av Jesus som folk holder opp mot kirkens Jesus-bilde, stammer ikke fra evangeliene, men paradoksalt nok nettopp fra dagens forkynnelse i den moderniserte folkekirken."

Skarsaune siterer også Bjørn Stærk, som skriver om noe han kaller for Jesus-butikken: "Et litt avsides sted, der det tilbys et rikt utvalg av Jesuser. De fleste vil ha en moderne, oppdatert Jesus, et stykke moderne Jesus, takk, slik han kanskje ville ha vært hvis han levde i dag...Jeg vil ha en Jesus som er litt som meg og ikke liker de jeg ikke liker. En slik Jesus er å få kjøpt i Jesus-butikken."

Skarsaune nevner for øvrig det såkalte Jesus-seminaret i USA, som er en gruppe forskere, som har fjernet all endetidsforkynnelse fra den historiske Jesus. Deres Jesus ligner påfallende på en moderne, progressiv, lett liberal amerikansk universitetsprofessor - som de selv er, de fleste av dem.  

Han som bevarer og fullender

I går skrev jeg om å fullføre tjenesten og løpet. Viktigere enn det er å skrive om Han som er "troens opphavsmann OG FULLENDER." Det er JESUS, og det er Han som Hebreerbrevets forfatter oppfordrer oss til å ha blikket vårt festet på - jfr Hebr 12,1-2.

Jesus er både troens begynnelse og dens endemål, og vi må ikke glemme Skriftens ord om at "Han som begynte en god gjerning", også er den som skal SLUTTFØRE den, før Kristus kommer tilbake. Jesus sier det slik i sin yppersteprestelige bønn: "Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde."

Judas stiler brevet sitt til "dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og BEVART FOR Jesus Kristus."

Dvel litt ved de ordene: BEVART FOR JESUS!

Det er JESUS som fullfører og bevarer oss i troen - ikke oss selv.

Jesus er døren

 

Jesus er ikke bare veien med stor V, Han er også døren inn til Guds hjerte og Guds mysterier. Vi må banke på den døra, for at den skal lukkes opp for oss, og så med frimodighet trå over dørterskelen. Det er bare gjennom Jesus vi får og har adgang til Faderen. I en så forvirret tid som vår, hvor også prester i Den norske kike vil prøve psykedeliske midler for å få åndelige opplevelser, er det visdom å hente i disse enkle bibelske sannhetene.

Det er mer land å innta - men da er det viktig at vi søker der hvor Gud er å finne!

Jesus er døren inn til herligheten.

"Jeg er grinden, den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, ja, han skal gå inn og ut og finne beite." (Joh 10,9/Pollestads oversettelse)

'Amen' fullbyrder alt

 Alt i Det gamle testamente peker fram mot Jesus og blir oppfylt i ham. Hvis du ikke ser dette, kan du ikke forstå noe. Da leser du i en interessant, gammel bok, men ikke i Guds ord. Hvis du gjør et utvalg i den gamle loven og avviser det som ikke passer deg, ser du ikke på Det gamle testamente slik Jesus gjør. Han velger ikke ut. Han har en uendelig respekt for Faderens verk. Hvis noen av forskriftene ikke gjelder lenger, er det ikke fordi de har opphørt, men fordi de er fullendt i den nye pakt.

Når Jesus begynner å forkynne det glade budskapet, innleder han med et ettertrykkelig amen. Han sier amen til alt Faderen har gjort hittil. Jesus erkjenner med glede at Faderen har åpenbart seg for verden helt fra begynnelsen av. Han vet at ikke alt begynner med ham selv. Faderen har mange ganger og på mange måter talt til verden gjennom profetene (Hebr 1,1).

Jesus sier ja til Faderens ord og bekrefter dem. Ikke et eneste ett av dem går tapt. Han vet også at det er først nå disse ordene avslører sin egentlige mening. Jesus er selv det endelige Ordet, bare i ham blir det klart hva alle tidligere ord betydde.

Kan ikke du også si et amen til alt det som Gud hittil har gjort i livet ditt? Hvis du sier ja til alt istedet for å gjøre opprør, kan alt få sin rette mening og bli fullbyrdet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 269

Sønnen og livet

Noen ord av den aldrende Johannes, disippelen Jesus elsket, kommer til meg denne morgenen. De kommer i form av et personlig vitnesbyrd: "Den som har Sønnen, har livet." (1.Joh 5,12a) Bare den som har gjort seg personlige, dyrkjøpte erfaringer med Kristus, kan si noe slikt. Ellers blir det en klisje. For Johannes var Kristus alt, absolutt alt.

Jeg blir sittende stille og tenke på dikt av lyrikeren Edin Holme, som skriver:

"Den som Han har sett kan intet friste, ringe synes alt han ser. Den som eier Ham, kan allting miste - han begjærer intet mer."

Og jeg ber:

"Herre, hold meg nær til Ditt hjerte, slik at jeg ser tingene mer og mer fra Din synsvinkel."

"Her er min bønn, min sang, min lengsel: Kom bli mitt liv, min pust, mitt lys og min ro. Vær du min vei blant alle veier, og vær du det sted hvor min sjel kan finne ro."

Mysteriene som ble åpenbart, del 2

Apostelen Paulus bærer på en djup lengsel overfor den kristne forsamlingen i Kolossæ: "... at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium, som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." (Kol 2,2-3)

'Kristus er Guds ett og alt', skrev den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee, og la til at når Gud svarer på våre bønner, gir Han oss ikke en ting, men Han gir oss Kristus - alltid mer av Kristus!

Den kristne forsamlingen i Kolossæ, som var en by i Frygia ved elven Lykos, hadde mange utfordringer. Den var sannsynligvis grunnlagt av forbederen Epafras, som muligens var blitt omvendt i den tiden Paulus virket i storbyen Efesos. Epafras har senere vedt tilbake til hjembyen, og vært med på å grunnlegge en menighet der. Kanskje var han menighetens første forstander. Det fantes en vranglære i denne forsamlingen, som handlet om engledyrkelse. Vranglæren fikk ut på at man trengte å søke  englene i himmelrommet for å erfare Guds fylde, og gikk under navn av å være visdom: "Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjonr, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus." (Kol 2,8) 

Paulus advarer mot denne visdomslæren, denne engledyrkelsen, som han ville ha gjort det i dag mot New Age: "La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn..." (Kol 2,18)

Denne vranglæren hadde altså en form for utvendig fromhet. De som forfektet den bar preg av ydmykhet, og de snakket om sine syner. Kristne i Kolossæ som leflet med dette, som sikkert ble sett på som ganske så uskyldig, var i stor fare for å bli forført. Den himmelske seiersprisen kunne bli frarøvet dem! Intet mindre!

Svaret på denne utfodringen var at de kristne i Kolossæ fikk åpenbart for dem hvem Guds mysterium er: KRISTUS! Han er svaret på alle dere drømmer, alle deres lengsler: 

"For i ham bor hele guddommens fylde legemlig." (Kol 2,9)

Du trenger ikke noe mer enn Kristus!

Guds mysterium avdekkes med inkarnasjonen - når Gud kler seg i menneskelig kjød, og blir menneske, et lite, sårbart barn: "Dette mysteriet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er blitt åpenbart for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet." (Kol 1,26-27)

Du trenger ikke noe i tillegg til Kristus!

Alt du trenger, alt du trenger, er MER AV KRISTUS! Det er svaret på all din lengsel, alle dine bønner! Jesus Kristus uttrykker Gud fullt ut! "Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning... Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham." (Kol 1,15-17)

Kristus er Guds eikon - Guds bilde. Guds mysterium, fra før verdens grunnvoll ble lagt, er åpenbart i Sønnen!

fortsettes

Alt i Jesus

 Du har ingen ting før Han er alt du har.

Se på Jesus!

FØLER DU DEG MOTLØS , DEPRIMERT ELLER FORTVILET? Helen Howarth Lemmel (bildet) opplevde det samme da hun ble rammet av en sykdom som gjorde at hun ble blind og som et resultat ble forlatt av mannen sin. Midt i sin situasjon vendte hun seg til Jesus og skrev over 500 lovsanger og lovsang! Denne elskede salmen kom ut i 1922: "Turn your eyes upon Jesus, look full in His wonderful face and the things of earth will grow strangely dim in the light of His glory and grace."

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 34

Et møte med Jesus forandrer alt. For Paulus var det er før og et etter den skjellsettende dagen da han var på vei til Damaskus i Syria, for å fengsle kristne. Det er på vei dit han får sitt livsforvandlende møte med Frelseren. Kristenforfølgeren Saulus blir misjonæren Paulus. Plutselig betyr ikke 'skrytelista' noe mer! Alt det som talte til hans fordel. Alt det han kunne se tilbake på og peke på når han ble spurt. Borte er det alt sammen.

Overveldet av Kristi kjærlighet og bunnløse nåde skriver han til filipperne: "Men alt det som var en vinning for meg, det regner jeg som tap for Kristi skyld." (Fil 3,7)

Det er sterke ord, men han stopper ikke der. Han skriver: "Ja, som visst regner jeg alt som tap, sammenlignet med det som er så mye mer verd, kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre. På grunn av Ham har jeg lidd tap tap på alt, og jeg regner det som søppel, for at jeg kan vinne Kristus." (v.8)

'Skrap' bruker enkelte norske oversettelser. 'Søppel' bruker den reviderte oversettelsen av 2017 av Bibelen Guds Ord. Det sier ikke så rent lite.

Det greske ordet er 'skybalon'. Dette ordet har to betydninger: I vanlig gresk språk kan en si at det var avledet fra uttrykket 'kusi allomena' som betyr 'det som er kastet til hundene'. Går man til en medisinsk ordbok betyr ordet 'ekskrementer'.  Ifølge 'Innsikt' som er en studieutgave til Det nye testamente utgitt av Norsk Bibel kan 'skybalon' oversettes med: 'skitt', 'møkk', 'skrap', 'skrot', 'verdiløse og foraktelige ting'. (Innsikt, side 990)

Å miste alt og likevel vinne Kristus. Det er hva det handler om. Ingenting annet kan sammenlignes med Ham. Slik oppleve Paulus det. Han skrotet alt annet. Dette er ikke en teoretisk tro. Slik kan bare et menneske skrive som virkelig har opplevd Kristus. Da blekner alt annet. 

Paulus hadde oppdaget at et rett forhold til Gud er basert, ikke på Loven, men på troen på Jesus Kristus. Det er ikke noe som et menneske kan prestere, men det er en gave fra Gud. Det er ikke noe som blir vunnet ved innsats, men noe som en tar imot i tillit. 

Selve grunntanken i dette avsnittet fra Filipperbrevet er at Loven er til ingen hjelp, men det eneste som duger er å kjenne Kristus, og ta imot Guds nåde. Selve språket som Paulus bruker for å beskrive Loven - som 'skrap' eller 'søppel' - står i forhold til Kristus. Han sammenligner de to, og da vinner Kristus overlegent. Dette viser bare hvordan hans egne anstrengelser for å leve etter Loven var forgjeves. Og den gleden som stråler fram gjennom hele avsnittet viser at han har opplevdat nåden fra Gud som finnes i Jesus Kristus er fullt ut tilstrekkelig.

fortsettes

Den Jesus jeg tror på

I går leste jeg et forord Pete Grieg (bildet), grunnleggeren av bønneinitiativet 24/7 skrev til en bok forfattet av nå nylig avdøde Floyd McClung. som grep meg så sterkt at jeg bare måtte få oversatt det til norsk. Det vil si, de delene hvor Pete Grieg forteller om sitt forhold til Jesus: 

"Jeg var 17 og slet med å få noe ut av troen min. Jeg vil tro jeg var på jakt etter et uttrykk for en kristen tro som var hakket farligere enn den Volvo-kjørende utgaven jeg levde med, søndag etter søndag, for å finne plassen min på de gamle benkeradene i min lokale sognekirke. Jeg søkte etter noe jeg kunne leve for og jeg hadde en sterk fornemmelse at det hadde noe med Jesus å gjøre. 

Jeg ønsket å finne den Jesus som trosset religiøs trangsynthet med morsomme relevante historier, som hang ute med folk med heller tvilsom bakgrunn, som om han ikke brydde seg om sitt gode navn og rykte, som hadde tre år på seg til å redde planeten og som likevel fant tid til å gå i selskap. Jeg var tiltrukket av den hysteriske ideen om Skaperguden hvis første mirakel som menneske var å lage mye vin. Jeg var imponert av pasifisten som gikk til tempelet og skapte bråk. 

Jeg var på jakt etter en revolusjonær rabbiner fra Nasaret, som (de beste bibelske forskere kan forsikre oss om) ikke kjørte Volvo. Jeg bestemte meg for, at om det var mulig å finne denne Jesus, så ville jeg følge ham. 

Men om jeg ikke fant ham, hvis kristendommen viste seg å være en form for 'moralistisk, terapeutisk deisme', som en forfatter beskrev dn som, planla jeg hemmelig å gi opp hele kirka og heller ha det morsomt.

Gud hørte mitt rop ..."

Denne Jesus tror jeg også på!

Jesus vil helbrede sårene våre

Livet er en reise, langs forskjellige veier, forskjellige stier, som setter sitt preg på oss. Vi vet i tro at Jesus oppsøker oss. Han vil helbrede sårene våre, berolige føttene som gjør vondt av å reise alene, å vaske hver av oss rene for støvet fra reisen.

Pave Frans (1936-

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Vaksiner, påske og Jesus

I morgen får jeg første dose med Pfizer. Det blir fint. Når neste dose settes i mai måned kan jeg være mer mobil igjen. Det ser jeg veldig frem til. Gradvis kan livet vende tilbake til mer normale tider. Jeg kommer til å bli raus med klemmene når det blir mulig å klemme igjen! Da kommer jeg til å dele ut bamseklemmer til alle som vil ha.

Men midt oppe i glden over å få korona-baksinen kjenner jeg på en tristhet og oppgitthet over kristne trossøsken som bagatelliserer Covid-19. For noen av dem eksisterer ikke sykdommen i drt hele tatt. Hva skal jeg da svare til de etterlatte til pastorkollegaer og misjonærer som er døde av nettopp Covid-19? At de døde av en innbilninng? Hva vil de svare den kristne sangeren Ronald Utbult som så vidt overlevde ettter å ha vært dødssyk av korona? 

Noen av mine kristne venner har brukt kirkens største høytid - påsken - til å bombadere veggen sin på Facebbok med artikler og viedoer om for farlig vaksinen er og gi uttrykk for deres vaksinskepsis og vaksinemotstand. Men ikke et eneste ord om påsken eller om Jesus koster de på seg! Tenk påsken som er så full av muligheter til å spre evangeliet! Alt handler om vaksiner og motstanden mot dem.

Det er så trist, så uendelig trist. 

Foto: Pixabuy

Jesus ble grepet av angst

I forbindelse med Vesper-bønnen i dag hentet jeg den nytestamentlige lesningen fra Evangeliet etter Markus, og siden det er Skjærtorsdag var det naturlig stanse ved beretningen som omhandler det som skjedde i Getsemane. Det er spesielt disse ordene jeg stanset opp for: "Han ble grepet av angst og gru, og han sa til dem: Min sjel er tynget til døden av sorg. (Mark 14,33-34)

Jeg grunnet på disse ordene i kveld. 

Det gjør inntrykk å lese dette. Angst og gru var ikke ukjent for Jesus. Det er en del av Hans lidelseshistorie. Det viser at Han ikke bare var 100 prosent guddommelig, men også 100 prosent menneskelig.

Angsten har jeg som hjerte- og Parkinsons-pasient smakt på. 

Jeg er et menneske.

Å vite at også Jesus smakte på angst er til hjelp.