søndag, mai 31, 2020

Den Hellige Ånds utøselse i enhetens tegn

Jeg er et barn av den karismatiske bevegelsen, hvis kjennetegn var at Den Hellige Ånd ble øst ut over kristne i det vi kaller de historiske kirkesamfunnene, og det på en slik måte at kristne fra alle disse ulike konfesjonene ble bundet sammen i enhetens bånd.

Selv talte jeg i tunger for aller første gang rundt en alterring i Gjøvik kirke, en mandagskveld på 1970-tallet og der, i denne vakre trekirken, hørte jeg 'sang i Ånden' for første gang. Så stillferdig, så harmonisk, så blendende vakkert.

Tungetalen var fulgt meg som bønnespråk mer eller mindre siden. Det har vært tider da jeg ikke har tatt den i bruk. I slike perioder har jeg ofte blitt minnet om de gode rådene den unge Timoteus fikk fra apostelen Paulus: 'Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste.... Derfor minner jeg deg om at du opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse.' (1.Tim 4,14 og 2.Tim 1,6)

Selv opplevde jeg at en venn av meg underviste meg om Den Hellige Ånds gave og la hendene på meg og ba om at måtte få del i en Åndens dåp, dagen før det faktisk skjedde. Forbønnshandlingen skjedde i min barndoms kirke, Hunn kirke, etter gudstjenesten

For å være ærlig forstod jeg ikke så mye av det han sa denne søndagen. Bibelens lære om Den Hellige Ånd var ikke så lett å gripe, og det skjedde da tilsynelatende ingen ting da han la hendene sine og ba for meg. Ikke før jeg, sammen med mange andre ungdommer knelte ned rundt alterringen kvelden etter i Gjøvik kirke. Da var det som om en demning brast, og jeg talte i tunger for aller første gang. Det kom veldig overraskende.

Så mine første erfaringer med Den Hellige Ånd - både den personlige tungetalen og sang i Ånden fikk jeg i Den norske kirke.

Derfor har jeg siden alltid forbundet Den Hellige Ånd med enhet. For under hvelvingen i Gjøvik kirke var det kristne fra forskjellige menigheter og konfesjoner samlet. Ingen spurte meg bekjent  hvor du kom fra. Alt dreide seg om Jesus.

Og det var det som preget den karismatiske bevegelsen først og fremst: kjærligheten til Jesus. Da forsvant skillelinjene. Og kirkepolitikken.

'Turn your eyes upon Jesus', sang vi, 'look full in His wonderful face. And the things of earth will grow strangely dim in the light of His glory and grace.'

Ja, slik er det når man blir opptatt av Jesus!

Nå ber jeg om en ny pinse. Om Åndens dåp og Åndens ild. Det er dette vi trenger, mer enn noe annet. Vi har en arv fra pinsedag i Jerusalem, når Ånden falt, og disiplene ble ikledd kraft fra det høye. Måtte kirken vende tilbake til sin åndelige arv. Herren er rede til å øse sin Ånd ut igjen på nytt og på nytt. Og på nytt.

Profetisk: .Den Hellige Ånds vind

På denne 1.pinsedagen i 2020 kom jeg til å tenke på noe en indianervenn av meg, Brown Eagle, skrev nylig. Det hun skriver passer veldig bra på en dag som denne:

'En ørn svever ikke på grunn av sin kropps fysiske kraft eller sine vinger, men under de varme, termiske strømmene av vind som får den til å se uanstrengt ut.

Den vil sitte å vente på en fjellskrent, inntil vinden er varm nok, og så ganske enkelt lene seg til vinden ... i det den stiger.

Ren og skjær menneskelig styrke, synes å ha en tendens til å gå nedoverbakke, mot forfall og død. Hvor høyt har du sett en kylling fly? Vi må slutte med å arbeide i vår egen styrke og begyne å hvile i Hans. Bruk de varme, termiske strømmene fra Den Helllige Ånd til å løfte deg til nye høyder.'

- Brown Eagle
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

'Det er ingen som Gud, Jesurun! Han farer fram over himmelen ed hjelp for deg, og i sin høyhet på skyene. En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.' 5.Mos 33,26-27a

lørdag, mai 30, 2020

En røkelse av tilbedelse

'Jeg har blitt vekket allerede om natten av en røkelse av tilbedelse brennende i mitt hjerte. Jeg kunne føle det indre nærværet reise seg som en sky av røkelse mot Herren. Det vekket meg i det det var tid for en hellig stund med Herren.'

- Walter Beuttler (bildet),  1904-1974, amerikansk bibelskolelærer.

'Med min sjel lengtet jeg etter deg om natten, og med min ånd søkte jeg deg.' (Jes 26,9 Norsk Bibel)

'Min sjel lengter etter deg om natten, ja, ånden i meg leter etter deg.' (2011-oversettelsen)

Ruts bok - et profetisk bilde på Israel og den kristne forsamlingen i endens tid, del 2

Ruts bok er også historien om Israels forfall og frafall, og følgene av dette frafallet, men også om Guds trofasthet mot sitt folk. Hungersnøden i Betlehem i Juda - i Brødhuset - der hor det skulle være overflod, er et bilde på Israel som tross alle velsignelser og alle gode forutsetninger faller fra, og opplever følgene av frafallet: hungersnød, katastrofer g død.

Dette har vært Israels skjebne ved tre av de fangenskap landet og folket har opplevd:

1. Fangenskapet i Egypt som varte i hele 430 år, fra Josefs tid og til Moses.  Redningsmannen ble Josef som samlet korn i gode år, slik at det var forrådskamre når hungersnøden inntraff. Men de 430 årene var virkelig trengselstider. Det var Moses som skulle bringe jødene ut av fangenskapet, slaveriet og fattigdommen.

2. Det andre fangenskapet og den neste landflyktigheten fant sted under det babylonske riket, og varte i 70 år.

3. Det siste og store fangenskapet og den siste landflyktigheten tar tilk i år 70 e.Kr og varer frem til mai 1948, da den moderne staten Israel opprettes. Denne siste landflyktigheten ble den lengste. Den varte i ca 2000 år.

Elimelek og hans familie som Ruts bok handler om må også dra utenlands på grunn av hungersnød. De var efratitter, leser vi. Det vil si at de kom fra Efrata, som bare er et annet navn for Betlehem med omland. De bryter opp derfra, og drar til Moabs land. Moab ligger øst for Dødehavet, og ikke langt unna Betlehem. Her var det merkelig nok ikke hungersnød, så det er noe djupt symbolsk at Brødhuset - Betlehem - manglet brød. Moabittene var etterkommere av Lot, jfr 1:Mos 19,30-37. Det hebraiske ordet som på norsk oversettes med 'ble der', antyder et midlertidig opphold.

Likevel - det er noe skjebnesvangert over dette: 'De kom nå til Moabs land OG BLE DER.' (Rut 1,2)

Det skulle være et kort opphold, ut fra den hebraiske betydningen av ordet som oversettes med 'og ble der'. Det ble ca 10 år. Det var ikke slik det var tenkt. Slikt er det aldri med frafall. Det står om Lot at han dro sine telt bortom Sodoma. Det skulle føre til at han ble der. Et mindre fall, kan føre til et lengre opphold, uten at vi hadde tenkt at det skulle bli slik.

fortsettes

fredag, mai 29, 2020

George Floyd var en kristen fredsarbeider

Ingen av oss har vel unngått å få med seg det forferdelige drapet på George Floyd i Minneapolis. En hvit politimann som setter kneet på strupehodet til George Flyd, som fortvilet utbryter: 'Jeg får ikke piuste!' En liten stund senere er Floyd erklært død.

Det media ikke forteller er den gripende historien om 'Big Floyd', mannen som ga sitt liv for å hjelpe de som var nederst på rangstigen i samfunnet.

Christianity Today forteller historien om Floyd som i flere tiår var mentor for en generasjon unge menn i Houston, med en brokete bakgrunn. Her var han kjent som 'fredens mann'. Floyd talter ofte om behovet for å bryte vooldsspiralen. Han så med egne øyne volden som bredte seg blant unge mennesker og brukte sin innflytelse til å skaffe tilveie ulike grupper som drev med utadrettet kristen virksomhet og disippeltrening. For George Floyd var en hengitt kristen.

'George Floyd var en fredsskaper som var sendt fra Herren for å hjelpe til med evangelisering i et område hvor jeg aldri har levd,' sier pastoren hans, Patrick PT Ngwolo, i Rescurrection Houston.

Han møtte George Floyd i 2010. Da var George Floyd aktivt med i bibelstudiegrupper og han hjalp til praktisk når noen skulle døpes.

Du kan lese artikkelen i Christianity Today i sin helhet her:

https://www.christianitytoday.com/news/2020/may/george-floyd-ministry-houston-third-ward-church.html?fbclid=IwAR2jRUOC82QtMM3NsWUyznOcEqcFXP57l67CThRsg9R0HWiTNowm7Bmk07c

Radikal overgivelse og etterfølgelse

'Hvis Gud har kalt deg til virkelig å bli lik Jesus i hele din ånd, vil Han dra deg inn i et liv som består av korsfestelse og ydmykelse og legge på deg et slikt krav om lydighet at Han ikke vil tillate deg å følge andre kristne og på mange måter synes det som om Han vil la andre mennesker få gjøre ting som Han ikke vil la deg få gjøre.'

- Hattie Hammond (bildet), 1907-1994, forkynner innen pinsebevegelsen. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bønnesvar: Etter år med tørke øker vannstanden i Genesaretsjøen

En regnfull vinter har sørget for å fylle Genesaretsjøen for første gang på 20 år.

Israelerne ser på regnfullle vintre som en velsignelse. 'Vi er veldig begeistret for dette. Det er godt for alle oss som lever rundt Genesaretsjøen, for jordbruket, for bøndene, for turistene, ja for oss alle', uttaler The Kinneret Urban Union.

Etter fem års tørke har vannstanden økt 5,4 meter i 2019 og 2020.

'Når jeg ser den høye vannstanden og at sjøen er fylt opp, ønsker jeg å synge, jeg ønsker å rope ut i glede, jeg er forundret over denne Guds nåde,' sier turguiden Rachela Dotan.

Dette er svar på manges bønner. La oss takke Gud for bønnesvaret.

'Gud gi deg av himmelens dugg og jordens fruktbarhet - korn og most i overflod.' 1.Mos 27,28.

(Oversatt fra Prayer Alert)

Foto: Wikipedia.

Ruts bok - et profetisk bilde på Israel og den kristne forsamlingen i endens tid, del 1

Pinsen nærmer seg. I år skal jeg følge en jødisk tradisjon. Jeg sk al lese og studere Ruts bok. Den er blitt kalt 'Det gamle testamentes kronjuvel', og ikke uten grunn. Den er et litterært mesterverk, men boken er først og fremst et enestående vitnesbyrd om Guds suverenitet, Hans oppholdende nåde og gir et profetisk bilde av både Israel, og den kristne forsamlingen i endens tid. Den er også en sterk historie om kjærlighet, lojalitet og gjenopprettelse.

Ruts bok, er av av to bøker i Bibelen, som bærer en kvinnes navn. Hvem som har skrevet den er usikkert, men tradisjonelt har profeten Samuel vært identifisert som forfatteren. Noen jødiske rabbinere mener at en av personene i fortellingen, No'omi er forfatteren, men om henvisningene i Rut 4,17-22 er en integrert del av den originale boken, og ikke et senere tillegg, så er ikke boken skrevet av verken Samuel eller No'omi, ettersom begge døde før David var født.  Noen opplysninger i Ruts bok kan tyde på at den ble skrevet i løpet av Davids eller Salomos regjeringstid. Fortelleren må forklare gamle skikker for sine lesere, hvilket kan tyde på at boken ikke er skrevet samtidig med hendelsene.

Bakgrunnsteppet for Ruts bok er dystert: Rut, No'omi og de andre som nevnes i denne gripende fortellingen må ha levd i den såkalte Dommertiden i Israel (1380 til 1050), en tid som har preget av et ekstremt åndelig og moralsk forfall.

Men dette skal jeg etter hvert få komme tilbake til. I skrivende stund vet jeg ikke hvor mange artikler dette kommer til å. bli, men jeg håper du henger med fra starten av.

'I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet. Da dro en mann med sin kone og sine to sønner av sted fra Betlehem i Juda for å slå seg til for en tid i Moabs land...'

Slik begynner historien.

Navn i Bibelen er ikke tilfeldige, Navn har sin spesielle betydning, odte en profetisk betydning. 'Betlehem' betyr 'brødhuset'. Tragedien er fullkommen når 'brødhuset', selve symbolet på Guds omsorg og opprettholdelse er tomt. Mer enn noe annet beskriver dette den åndelige tilstanden i landet. Hungersnøden som har rammet landet, handler ikke bare om fysisk brød, men om åndelig mat.

Profeten Amos beskriver en slik åndelig hungersnød:

'Se, dager kommer, sier Herren Herren, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.' (Amos 8,11)

Alt skulle ligge til rette for familien til Elimelek. Hans navn betyr for øvrig: 'Min Gud er konge', hans hiustrus navn No'omi, betyr 'ynde', mens sønnene Mahlon, som var den eldste og Kiljon, har kanskje fått navn etter deres fysiske tilstand. Deres navn betyr henholdsvis 'den sykelige' og 'den visne'. Men det behøver ikke være slik. Navnene kan jo også være gitt den som en beskrivelse av den åndelige situasjonen de vokste opp under, som nettopp var preget av frafall og forfall.

fortsettes

torsdag, mai 28, 2020

Profetisk:En underlig drøm om sjøløver

I natt drømte jeg om sjøløver. Det har jeg aldri gjort før. Jeg har ikke noe forhold til disse vakre selene. Det finnes ingen ville sjøløver i Norge. De lever i farvannene utenfor Nord-Amerika, Sør-Amerika og i Oseania utenfor Australia og New Zealand. Så hvorfor en av dem skulle havne i hagen vår er et mysterium!

Det eneste jeg kommer på nå etter at jeg har våknet av den underlige drømmen, er at det fortelles at seler av og til svømte rundt kroppene til de keltiske bederne der de sto ute i havet for å be dekket av vann til midjen, for ikke å sovne i våkenettene! Selene lekte, og menneske og dyr var i skjønneste harmoni.

Jeg kommer til å tenke på enheten som finnes i Treenigheten, mellom Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er den kosmiske dansen.

Når sjøløven er i sitt rette element så er de veldig lekne, kreative og de vet hvordan de skal hvile.

Men i drømmen i natt var sjøløvene ikke i sitt rette element. Den, for det var en av dem, befant seg i en hage, langt fra havet. Og den forsøkte å gjemme seg. Men så dukket den opp igjen, som om den kom med en invitasjon til å bli med den. Til havet. Til friheten. Til leken. Til den kosmiske dansen.

Jeg tror at Gud taler gjennom drømmer. Profeten Joel er fremfor alt pinsens profet. I sin profeti om Åndens utøselse i den siste tid, sier han, inspireert av Den Hellige Ånd:

'Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner...' (Joel 3,2)

Hos Job leser vi: 'Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem.' (Job 33,14-16)

Og 4.Mos 12,6: 'Når det gjelder en profet som dere, så gir jeg, Herren, meg til å kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.'

Det skal bli spennende å se hva Herren vil med denne drømmen. Jeg har en viss anelse, men jeg ser ikke hele bildet. Jeg er veldig klar for nye eventyr, for leken og for hvilen.

Enda en gang

'Kom til meg, min Gud, kom til meg enda en gang!

Jeg elsker deg, og om min kjærlighet skulle være for svak må du gi meg mer!

Jeg kan ikke måle hvor mye kjærlighet jeg ennå mangler før hele mitt liv favner deg og aldri mer skilles fra deg - før det er skjult i dine gjemmer.

Jeg vet bare en ting, - jeg er bunnløst fattig uten deg.

Hver rikdom som ikke finnes i deg, min Gud er ikke annet enn skrikende fattigdom.'

- Augustin av Hippo, 354-430, sitert i De første kristnes bønner. Luther forlalg 1990, side 87.

onsdag, mai 27, 2020

Å gjøre eller bli noe

'Det er mye lettere å gjøre noe FOR Gud enn å BLI noe for Gud.'

- John Wright Follette (bildet), 1883-1966.
Norsk oversettelwse: Bjørn Olav Hansen (C)

Vi må lære oss å lytte

'Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.' Ord 8,32

Gud vilsigner den som lytter til den stille, vare stemmen til Den Hellige Ånd. Ofte ignorerer vi Hans stemme, Hans advarsler, ja, til og med når Han vifter med en rød klut foran øynene våre. Årsak? Vi ønsker ikke å høre.

Hvis vi ikke lytter, lærer vi heller ikke noe, og hvis vi ikke kærer, vokser vi ikke. Denne syklusen stopper aldri, og velsignelsen vil heller ikke komme før vi stanser opp med det vi holder på med og begynner og våke, vente, lytte og adlyde.

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, mai 26, 2020

Kyrie eleison, Norge

Det er et ord som er passende for denne dagen i norsk historie: Kyrie eleison!

Norge har med avstemningen i Stortinget åpnet for sorteringssamfunnet. Ikke mange politikere som, når det virkelig gjelder, stiller opp for annerledesheten, det sårbare, men vi som har bedt, har merket oss navnene. De tapte i Stortingssalen, men de har vunnet våre hjerter, fordi de er de røstene som teller når det gjelder.

Mer enn noensinne trenger vi kristne som vil gi støtte, også praktisk, til de som våger å bære frem et barn med Downs eller som har fysiske eller psykiske utfordringer. Foreldre som tror at vi alle er skapt i Guds bilde, og like mye verdt, og som betyr like mye som alle andre. Hvem av oss som er funksjonshemmet er det jo grunn til å spørre seg!

I dag tenker jeg på flere jeg kjenner med Downs. De har beriket mitt liv. Jeg ville ikke ha vært dem foruten. Så mye kjærlighet, så mye nærhet, så mye glede og tilstedeværelse. Takk til deres mødre og deres fedre, som valgte livet! Vi heier på dere.

I dag tenker jeg på ordene fra profeten Joel:

'Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk! Overgi ikke din arv til vanære, så hedningene får herske over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?' Joel 2,17.

Det eneste attråverdige å lengte etter

De rene av hjertet skal se Gud. Det å se Ham vil bli tegnet på at vi er lik Ham, for bare ved å være lik Ham kan vi se Ham som Han er.

Men når vi skal bli i stand til å se inn i Hans ansikr, er det bare Gud som vet.

Det er dette mitt hjerte håper på om dagen, og som jeg drømmer om på natten.

Å skue Jjesu ansikt synes for meg å være det eneste attråverdige å lengte etter.

- Forfatteren George MacDonald
Norsk oversettele: Bjørn Olav Hansen (c)

Det er i dag det gjelder

Så er dagen her, dagen som vil avgjøre om det er en plass for alle i Norge. Dramatikken finner sted i Stortinget, og utfallet er ikke gitt. Frem til i dag har 'sorteringssmfunnet' bare vært et ord, men etter at Fremskrittspartiet inngikk forlik med Arbeiderpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, er det det vi kan få. Nå viser det seg at det bare var en sommerflørt, når Fremskrittspartiet fridde til kristne velgere ved forrige Stortingsvalg, og ville ha dem til gi sin stemme til dem. Det nytter ikke å fri til kristenfolket neste år. Med denne saken har Fremskrittspartiet avslørt at de slett ikke er en garantist for kristne verdier. Da hadde de kjempet for en plass for alle, ikke minst de mest sårbare. Får FrP, Ap og SV det som de vil i dag, er det et tydelig varsel om et kaldere samfunn.

Jeg grøsser når jeg tenker på bildene fra Ukraina for bare noen få dager siden. Fra en surrogatklinikk hvor babyer lå på rekke og rad. Produsert for å bli hentet. Som pakker.

Vi står foran et samfunn hvor far er blitt mer og mer devalueet, enda vi sitter benket rundt TV program som 'Tore på sporet' eller 'Sporløs', og gråter fordi vi blir så beveget over et menneske som leter etter faren sin i et eller annet fremmed land.

Så hva kan vi gjøre i dag?

Vi kan be!

Om at Gud må se i nåde til oss arme syndige mennesker, som har parkert gudfrykten og ærefrykten for livet. La oss folde våre hender i dag, og be om at et mirakel kan skje på Stortinget.

mandag, mai 25, 2020

Profetisk verdenshistorie: Det jødiske Exodus fra Irak til Israel, del 3

Det som skjedde i Irak ble en stor utfordring for Israels statsminister David Ben Gurion (bildet). den israelske regjeringen og ikke minst Jewish Agency var overbevist om at de først måtte sørge for å ta imot de jødiske immigrantene fra Polen og Romania. De fryktet - og frykten var berettiget - for at disse landenes grenser skulle lukkes igjen. Samtidig presset den irakiske statsministeren, Nuri as-Saide på å løse problemene med de manmge jødene som nå hadde frsagt seg sitt irakiske statsborgerskap.

Statsminister Nuri as-Saide gjorde to mislykkede forsøk på å overtale kong Abdullah av Jordan til å gi sitt samtykke til at irakiske jøder kunne 0l å passere jordansk territorium for så å bli skysset over den israelske grensen. Han forsøkte også å få med seg Storbritannia og USA til å løse dilemmaet, men lykkes ikke.

Et attentatforsøk skulle derimot endre det hele. 14. januar 1951 ble det kastet en bombe mot Mas'uda Shemtov-synagogen . Det førte til at Israel ble direkte involvert. Tre dager senere kunngjorde den irakiske regjeringen at deadline var satt for jødenes avreise, nemlig den 31.mai 1951. Den irakiske regjeringen godkjente en direkte flyryte mellom Bagdad og Lydda i Israel. Nå kunne operasjonen som gikk under navnet Ali Baba fullføres. Det ble også brukt andre navn om den, som Operasjon Esra og Nehemja.

Men problemene var ikke løst med dette. Den irakiske regjeringen offentliggjorde en ny lov som frøs alle de nasjonaliserte jødenes eiendommer, og 80.000 jøder ble over natten nødlidende. De ble fratatt alt de eide. Det hører med til historien at mange jøder klarte å smugle verdier ut av landet til en samlet verdi av 10 millioner pund.

Luftbroen mellom Bagdad og Lydda, flyplassen i Tel Aviv, er den største i historien. Den begynte i mai 1950 og varte til august 1951 og fraktet 120.000 jøder Det lovede land.

Billedtekst: Israels statsminister David Ben Gurion. Foto: Wikipedia.

Bønnesvar i Sverige

En reportasje i Søndagsrevyen i går gjorde meg glad og takknemlig. Noe positivt er på gang i Sverige, og det er et bønnesvar. Nå fortsetter jeg å be om at det samme må skje i vårt eget land.

Koronakrisen har de siste månedene ført til at svenskene mer og mer forstår at rike industrisamfunn må kunne ta vare på seg selv under krisetider. Svenskene snakker ikke lenger nedsettende om bonden. Faktisk vil den svenske regjeringen investere milliarder av kroner i landbruket, for å øøke selbforsyningsgrade betraktelig.

For 25 år siden, da Sverige ble medlem av EU, hadde vårt nabland en selvforsyningsgrad på 75-90 prosent. Nå er den under 50, og Sverige kan bare forsyne seg selv med mat i noen få uker, om krisen skulle ramme. Svenskene ha som nordmennene satset på å lgge ne egne gårdsbruk og få maten importert fra utlandet.

 Men nå våkner Sverige. Når skal vi ristes løs fra søvnen?

Vi har en selvforsyningsgrad som slett ikke er noe bedre enn Sveriges.

Den svenske landbruksministeren, Jannie Nilsson, mener at koronakrisen har vist hvor viktig det er med større matproduksjon. Til Søndagsrevyen sier hun:

'Det er viktig at vi identifiserer vår sårbarhet. Vi må analysere denne krisen og lære av den. Hva er det vi produserer? Pproduserer vi riktig? Kan vi enkelt kunne trappe opp matproduksjonen hvis det skulle bli behov for det?'

Den svenske landbruksministeren er opptatt av at svenske gårdsbruk skal være lønnsomme. Bøndene skal kunne leve av dem. Akseptable årsinntekter skal bedre rekrutteringen.

Og så kommer det oppsiktsvekkende: Statsråden forteller for åpen mikrofon at det er et mål for den svenske regjeringen å skape liv i bygder som har opplevd fraflytting. Forlatte gårsbruk skal igjen få lys i vinduene.

- Folk vil ha mat som er produsert i nærmiljøet. Det betyr at vi i større grad må ta i bruk hele landet, sier hun til Søndagsrevyen.

I reportasjen møter vi også ordføreren i Hagfors kommune i Värmland. Der vil politierne i kommunen at maten i butikkene helst skal være produsert innenfor kommunegrensen!

La oss be om at det samme må skje i Norge.

Guds ansikt vendt mot oss

'Hvor vi enn vender oss, der er ansiktet Ditt, Gud. I månelyset og stjernenes gang, i de hellige fjellenes kløfter og i eldgamle lunder, i mektige hav og havdjupenes skapninger.

Hvor vi enn vender oss, der er ansiktet Ditt, Gud. I lyset fra øynene vi elsker, i saltsmaken til tårene vi har smakt, i forvitrede ansikter øst og vest, i barnets mjuke hud over alt

Hvor vi enn vender oss, der er ansiktet Ditt, Gud, der er ansiktet Ditt, i blant oss.'

- John Philip Newell i Celtic Daily Prayer, Volume 2, side 901-902

søndag, mai 24, 2020

Det er nok å be spørsmålene

'Det er nok å be ens spørsmål og hvile stille i mulighetene. Livet mitt er for lite for alle svarene, og livet mitt har vært plaget med et alt for stort behov for sikkerhet.'

- Macrina Wiedekehr i Celtic Daily Prayer. Book 2, side 1486.Norsk oversettelse: Bjørn Olav  Hansen (c)

Profetisk verdenshistorie: Det jødiske Exodus fra Irak til Israel, del 2

Irak ble formelt løsrevet fra Storbritannia i 1934, men allerede to år tidligere startet for alvor trengselstiden for den jødiske befolkningen i landet. Jødene fikk for eksempel ikke lenger lov til å undervise på hebraisk. Jøder i offentlige stillinger mistet jobbene sine, og i 1941 ble det innført en ekstraskatt ene og alene fordi man var født jøde.

Samme år fant det sted et voldelig angrep på den jødiske ghettoen i Bagdad. 175 jøder ble drept, hundrevis såret og 14500 jødiske familier ble frastjålet sine eiendommer. I pinsen samme år ble 180 jøder myrdet under en pogrom.

Og verre skulle det bli. II 1946 og 1947 forsøkte mange jøder å forlate Irak. Det skjedde etter mange voldelige angrep på jøder flere steder i Irak. I 1947 truet Iraks utenriksminister med å hevne seg på landets jøder om staten Israel skulle bli opprettet. Det skjedde på talerstolen i FN.

Forholdende ble for alvor forverret etter at den moderne staten Israel ble opprettet i 1948. Irakiske myndigheter innførte nye restriksjonrer før jøder, som også ble utsatt for diskriminering og undertrykkelse. Ingen jøder kunne nå inneha offentlige stillinger.

I september 1948 ble den jødiske millionæren, Shafiq Ades, hengt. Det vakte internasjonal oppmerksomhet fordi han var offisiell representant for bilfabrikken Ford. Samme måned erklærte irakiske myndigheter Sionismen som en forbrytelse og jødisk innvandring til Israel ble forbudt.

Men dette er slett ikke hele bildet, for i kulissene skjedde det noe. Den sionistiske undergrunnsbevegelsen ble dannet i Irak i juni 1941. Sionistene klarte å bygge opp en effektiv organisasjon med celler over hele landet. De iverksatte en rekke ting, blant annet organiserte de streiker. Et voksende antall jøder klarte også å flykte fra Irak.

Men først og fremst satset sionistene på skolering av sine egne. Målet var klart og tydelig: jødene skulle hjem til Israel.

I mai 1951 kom tilbakeslaget. Irakiske myndigheter avslørte den sionistiske bevegelsen. Da hadde den fått operert i landet i ti år. Avsløringen av våpendepoer førte til at to av bevegelsens medlemmer ble henrettet.

Men året før, nærmere bestemt 8.mars 1950, skjer det noe uventet og svært positivt for den jødiske befolkningen i Irak. Regjeringen til Tawfiq as Suweym vedtok da en lov som gjorde det mulig for irakiske jøder å forlate landet. Haken ved det hele, var at de måtte frasi seg sitt irakiske statsborgerskap, og med det miste alle sie rettigheter og sine eiendommer. I løpet av åtte måneder lot 85.000 jøder seg registrere under den nye loven.

I Israel var det kaos. Etter etableringen av staten Israel i mai 1948 ble landet overstrømmet av jøder som ville bosette seg der. Ikke bare fra Irak, men særlig fra Polen og Romania.

De irakiske myndighetene kunne ikke forsone seg med ar et så stort antall jøder, som frivillig hadde gitt avkall på sitt statsborgerskap, fremdeles oppholdt seg i Irak. Noe måtte gjøres, og det måtte skje raskt. Mer om dette i neste artikkel.

fortsettes

Billedtekst: Irakiske jøder på vei ut av Irak til Israel.

Gud skaper rom for oss i trengselen

Jeg er ikke glad for trange rom, men desto mer i åpne landskap. Et vers fra Salme 4 ble derfor så levende for meg her om dagen:

'I trengsel har du gjort rom for meg.' (Salme 4,2/Norsk Bibel 88/07)

Rom nok for å bevege meg, for tårene, for spørsmålene, for undringen, for å være menneske.

Trengsler kommer vi ikke utenom: 'Vi må gå inn i Guds rike gjennomm mange trengsler.' (Apg 14,22)  Når aposotelen Paulus, sto foran reisen til Jerusalem, hadde han fått et profetisk forvarsel: 'Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg.' (Apg 20,23) Så trengsler og prøvelser hører med til det normale kristenlivet.

Men midt i disse trengslene er Gud. Om vi føler det eller ikke. Og Han skaper rom, plass, for oss. Han tar aldri kvelertak på noen. Det er det en annen som gjør. I trengselen får jeg være meg selv, sårbar, liten, svak. Jeg må ikke spille en rolle av å være noe mer eller annet enn det jeg er. Et menneske.

lørdag, mai 23, 2020

Profetisk verdenshistorie: Det jødiske Exodus fra Irak til Israel, del 1

Onsdag denne uken var det ganske nøyaktig 70 år siden verden var vitne til at profetisk historie ble oppfylt rett foran deres øyne. Vi snakker om et moderne jødisk Exodus, denne gangen fra Irak til Israel. Tilsammen 120.000 jøder vendte hjem, de fleste av dem luftveien.

20.mai 1950 klokken 14.00 var startskuddet på historiens inntil da største luftbro.

Hos profeten Jesaja leser vi: 'Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag? Jo, fjerne kyster venter på meg. Fremst seiler Tarsis-skipene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem - for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør deg.' (Jes 60,8-9)

Dette moderne Exodus gikk under navnet Operasjon Ali Baba. Den jødiske masseutvandringen fra Irak i årene 1949-1951 danner avslutningen på et av de eldste jødiske samfunnene i det som omtales som den jødiske diasporaen. Fra mai 1950 til august 1951 immigrerte mer enn 120.000 irakiske jøder til Løfteslandet. Den irakiske regjeringen insisterte på at El Al-flygningene ikke skulle skje direkte til eller fra Israel, så i begge retninger landet alle flyene på Kypros.

Vi må langt tilbake i tid for virkelig å forstå betydningen av det som skjedde for 70 år siden. Det hele begynner med Nebukadnesars erobring av Jerusalem i år 586 før Kristus. Jødene ble da fordrevet til det landet som i dag går under navnet Irak, men somm på bibelsk tid gikk under navnet Babylon.. Salme 137 beskriver hvordan jødene hadde det i Babylon:

'Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. På vidjene der hengte vi våre harper, for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde av oss at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger! Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord...' (v.1-4)

Da perserkongen Kyrios erobret Babylon i år 539 før Kristus erklærte han året etter at jødene kunne få vende tilbake til Israel og gjenoppbygge Jerusalem. Det var imidlertid bare et mindretall som dro. De fleste ble igjen i Babylon, som skulle bli et av jødenes fremste sentrum. I de følgende århundrer utgjorde jødene en stor befolkningsgruppe i landet mellom Eufrat og Tigris. Det er het den babylonske Talmud blir til, og en hel rekke jødiske høyskoler. Det er kanskje herfra vi har fått den jøsisle tidebønnstradisjonen, med å be Salmenes bok.

Men når den irakiske staten grunnlegges i 1920, skjer det endringer som skulle få store konsekvenser for det jødiske samfunnet landet. Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

Kaster jeg bor tiden min?

Djevelen har det alltid travelt når vi ber. Når vi søker Abba, hviler i Hans nærvær, og det har gått cirka 40 minutter, vil vanligvis fienden hviske til deg: 'Du kaster bort tiden din!'

Du vet selvfølgelig at du ikke gjør det, men når du har nådd dette punktet, undrer du deg over hvorfor ikke noe skjer. Du vet at Hans nærvær er der, men du føler ingen ting, og du begynner å tenke: Kanskje jeg bare kaster bort tiden min.

Men  tro ikke på denne løgnen fra Satan fordi, idet du blir værende og holder rett kurs, tillater du ditt hjerte å løpe etter Ham. Under denne jakten, forvandles du og du vokser enten du ser det eller ikke. Er ikke det forunderlig?

Ingen tid brukt i Hans nærvær er bortkastet!

Sannheten er at det er en veldig god investering. Forsøk å se det på denne måten: Hver gang du soler deg i Hans nærvær, investerer du - hver gang!

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

De første kristnes påske- og pinsefeiring

I forbindelse med min personlige forberedelse til årets pinse, kom jeg over noe veldig interessant i Illustrert Bibelleksikon, som pinsevennen Thoralf Gilbranr var hovedredaktør for. Artikkelen viser at de første kristne begynte å feire påsken tidlig, og den har noe viktig å si oss om det tidlige kristne menighetslivet i tiden mellom påske og pinse. Her er sitatet:

"Pinse i 1.Kor 16,8 og Apg 20,16 vil rimeligvis si den jødiske pinsefest, da en kristen pinsefeiring ennå neppe har begynt. (Derimot synes ifølge 1.Kor 5,6-8 en kristen påskefest allerede å være et faktum) Den nytestamentlige menighet kom imidlertid etter hvert til å feire pinse i takknemlighet for den Hellige Ånds komme.

I den eldste kirke ble med ordet 'pentekoste' beregnet hele den 50 dager lange gledestid som begynte med nattverdgangen påskeaften (Vitnesbyrd om dete fra ca år 150). I denne tidsperiode, som ble ansett som en sammenhengende festdag, jublet de troende over at Jesus var oppstanden og ville skjenke sin kirke Åndens gave.

I denne tid fastet de ikke og ba ikke knelende, men stående.

Hele menighetens blikk var denne tiden rettet fremad.

Katekumenene ble døpt. En ventet at Herren,som i denne tid var faret opp til himmelen, i denne tid også ville komme igjen fra himmelen. Derfor var det en tid da de kristne lillike særlig rettet sine tanker mor oppstandelsen. Pentekoste-tiden ble forstått som forvarsel om himmelrikets gledes- og fredstid.

Først senere fikk den siste dag, den femtiende, selvstendig betydning. Derved blir den, som i jødedommen og NT, igjen forstått som pinsefestens dag, nå som minne om Åndens utgytelse og løst fra sammenhengen med påsken."

(Illustrert bibelleksikon, bind 5, side 272)

fredag, mai 22, 2020

Velkommen hjem!

Jeg ble så glad når jeg så denne tegningen i dag! Det jublet både inni meg og boblet over i kroppen min. Tegningen forteller historien om hvordan den kristne apologeten Ravi Zacharias ble tatt imot av Jesus i himmelen, da han døde tirsdag.

Ja, slik er det! Slik er velkomsten hjemme hos Gud, når sølvsnoren som binder tid og evighet sammen, slites over, og det settes punktum for levd liv på jorda. Da fortsetter det inn i evigheten.

Slik var det for Ravi Zacharias, for Egil Grandhagen, for David Pawson - tre som de siste dagene har kjempet ferdig den gode strid, fullendt løpet og som er hjemme hos Gud.

Vår himmelske Far løper oss i møte.

Å gå fra livet til døden er den store omfavnelsen! For da er ikke døden mer. Da fortsetter livet hos Gud.

Bibellæreren David Pawson forfremmet til herligheten

Den vel ansette bibellæreren David Pawson (bildet), ble forfremmet til herligheten på Kristi himmelfartsdag. Han rakk å bli 90 år gammel.

Jeg var så heldig å få treffe David Pawson personlig tre genger. To ganger i Israel, og en gang i Norge. Han var opprinnelig metodist, men ble baptist på grunn av dåpssynet.

David Pawson var det jeg vil kslle en ordentlig engelskmann. Pertentlig, velkledd, ordentlig på alle måter, grundig og velskolert - og ikke minst vennlig. Han hadde en klippefast tro på at Bibelen var Guds evige, uforanderlige, autoritative ord og levde og forkynte deretter. De som har hatt gleden av å sitte under hans talertol, også digitalt, vitner om en sjelden grundighet og lys over Guds ord. David Pawson kompromisset ikke. I en lengre samtale jeg hadde med ham i  Norge, spurte jeg ham om hans teologi ikke kunne sammenlignes med de tidlige radikale anabaptistenes? Da smilte han godt og sa: 'Du tar meg på kornet!'

David Pawsons forfedre var alle bønder - og metodistpredikanter. Det går en ubrutt linje tilbake til John Pawson, som var venn av John Wesley. Hans far, Henry Cecil Pawson (1897-1978), ledet i sin tid jordbruksutdannelsen ved universitetet i Durham og vise-presidenten for Metodistenes årskonferanse. Det var forventet at sønnen David skulle bli bonde, men Gud ville det annerledes. Gud kalte ham til en fulltidstjeneste i Guds rike.

Sin teologiske utdannelse fikk han ved Wesley House ved universitetet i Cambridge, og ble deretter kapellan i Royal Air Force. Etter å ha avtjent sin militærtjeneste ble han pastor innen Metodistkirken. Men han kjempet med dåpssynet, og kjente en stadig større uro over spebarnsdåpen. Han lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro, og ble baptist. Rett etter dette mottok han et kall om å bli pastor for Good
Hill Baptist Church i Buckinghanshire. Senere skulle han bli pastor for Guildford Baptist Church. Under hans tid som  pastor der, skulle denne menigheten vokse til å bli en av Storbritannias største baptistmenigheter.

I 1979 ble han omreisende predikant. Da begynner for alvor hans tjeneste som en internasjonal bibellærer. Han besøker Asia, Australia, Afrika, Storbritannia, USA og Europa med sine bibelseminarer. Over alt blir han godt tatt imot. Millioner av eksemplarer av hans bibelundervisning på kassetter og CD'er er spredt i mer enn 120 land.

Han hadde en spesiell forkjærlighet for Israel og det profetiske ord, og var ofte en mye benyttet taler på møter i regi av Internasjonale kristne ambassade Jerusalem.

David Pawson trakk seg tilbake fra sin offentlige tjeneste 89 år gammel. Nå er hans sobre røst stille, men undervisningen lever videre i bøker og ikke minst digitalt. Jeg lyser fred over hans gode minne.

Profetisk: Vekk opp, vekk opp den slumrende bruden, del 2

Her er andre og siste del av det profetiske budskapet jeg publiserte første del av onsdag 20.mai:

'Intimitet med Kristus er noe helt vitalt, men er utilskrekkelig uten handling. Intimitet med Kristus vil forårsake problemer med verden når vi bestemmer oss for å komme oss ut av rommene hvor vi slumrer. Jeg ser så mange i kirkene som forsvarer seg selv, og angriper andre i stedet for å jage etter Ham. Dere hellige, dere er ikke helt våkne!

Vi har trodd at så lenge vårt sinn, vår vilje og våre følelser er våkne, så er det alene nok, mens vi har falt i åndelig søvn. Er vi villige til å få sand mellom tærne, og ta på oss vår kledning når Han banker på?  Er vi villige til å våkne og jage etter Hsm mens vi lider i hendene på dem som ikke jager etter Ham? Når vi er fullt ut våkne, jager vi etter Ham, koste hva det koste vil. Vi vil fortelle andre at vi er syk av kjærlighet til Ham, uansett hva som vil måtte komme av angrep fra mennesker eller fra vår fiende. Vi lengter etter at andre skal lære Ham å kjenne slik vi kjenner Ham.

Hver gang Gud taler til oss, er det som en utvidet invitasjon til å lære Ham bedre å kjenne og til å tilbe Ham i ånd og sannhet. Dette kallet krever mer av oss enn vi er villige til å betale mange ganger. Men det er et kall til å våkne opp og ikke miste denne sterke kjærlighetslengselen etter Ham. Rundt oss i våre hverdager finnes det mennesker som er åndelig døde, selv om de har en fysisk puls, de lider av åndelige hjerterytmeforstyrrelser. De har en hjerterytme som ikke er synkron med Faderens hjerterytme. Hva godt er det når hjerterytmen resonerer mer av verden enn med Guds hjerteslag?

Vi må våkne! Vi står foran store utfordringer, og det krever av oss at vi har full oppmerksomhet. Tenk deg ikke om to ganger med å komme deg ut av senga når Han banker på! Ta på deg din kledning, og løp etter Ham! Frykt ikke forfølgelser eller prøvelser fordi du jager etter Kristus og bekjenner deg til Ham. Kompromiss ikke når det gjelder din kjærlighet til Kristus.

Våkne opp, våkne opp, du slumrende brud! Vær ikke fornøyd med å være halvt våken eller slumre, når Han banker på hjertedøren din, idet Han kaller deg til intimitet med Ham og oppholde deg i  Hans nærvær. Ikke kompromiss fordi du vil ha det behagelig.

La oss være våkne!'

torsdag, mai 21, 2020

Høyst personlig til de som er interessert i vår tjeneste

Dette er noe av det mest personlige jeg har skrevet på lenge. Det er nå drøyt tre uker siden bypass-operasjonen, og jeg har vært ute på min tredje rullator-tur. Det går med andre ord sakte fremover! På grunn av at jeg ikke har fått fysioterapi på flere uker har Parkinsons sykdommen utviklet seg en del, og jeg har utfordring med rigiditet, skjelvinger og smerter. Det er også en del smerter etter operasjonen. Det fører til at det er så som så med søvnen.

Hva nå med den tjenesten vi står i? Hvordan skal den fortsette?

Både på grunn av den nåværende korona-krisen og på grunn av min helsesituasjon, har alle møter, seminarer, gudstjenester blitt kansellert etter utsatt . Det har igjen ført til store endringer i vår økonomiske situasjon. Utgiftene er jo de samme. Vi skulle ønske vi kan fortsette å bo der hvor vi bor i lang tid fremover. Det håper vi at vi kan. Så har vår kjære firbeinte venn, Poirot, slitt av korsbåndet i det ene beinet etter at fall i trappa, og må opereres. Heldigvis dekker forsikringen mye av de utgidtene, men det er egenandeler som skal dekkes.Dette er utfordrende. Hunden vår betyr mye i behandlingen av min Parkinson. Den får musklene mine til å slappe av, når jeg får spasmer, og jeg klapper den. Alternativet er at den må avlives.

En ting er i hvert fall sikkert: bønnetjenesten May Sissel og jeg står i fortsetter. Så snart helsesituasjonen er bedre og rekomvalisenttiden er over, vil jeg fortsette med å holde seminarer, møter og gudstjenester til en viss grad. Men jeg arbeider også med en ny digital plattform, hvor folk kan melde seg på et zoom-møte eller webinar og få del i den bønne- og bibelundervisningen jeg gir. Det vil være en form for interaksjon, slik ar deltagerne kan stille spørsmål og samtale sammen. Vi kunne gjerne kalle det en bønneretreat på nett. Planen er også å starte opp med podkast-sendinger fra og med høsten. Dette krever også at vi får inn noen penger, for å kunne realisere dette.

Jeg har undret meg mye over hva Gud sier til oss i den situasjonen vi nå befinner oss i. Jeg husker jeg undret meg mye over Mike Bickle, som i fjor annonserte at han og ledelsen for Det internasjonale bønnehuset i Kansas la ned ONE THING konferansen, som samlet så mange mennesker. Kunne det virkelig være rett? Mike Bickle følte behov for å nullstille alt. Lytte til Gud. Oppgi egen agenda.

Med ett ble verden rystet av noe ingen av oss forutså. og jeg tror Mickle Bicle hørte fra Herren, så underlig det enn hørtes ut som.

Med pandemien har vi fått en sjelden anledning til å stanse opp, søke stillheten, søke Herren for Hans egen skyld. Lytte til Hans stemme. Dette har jeg følt er Herrens spesielle kall for vår tjeneste. Har du tro på en slik tjeneste? En som stillferdig søker Gud for Hans egen skyld? Som ikke er så synlig, men som går bønneveien? Som våger seg på stillheten, og som kan trekke seg tilbake og lytte til Guds stemme? Vårt spesielle kall er å vekke Kristi brud for å høre Brudgommens stemme og bygge bro mellom kristne.

Om du kunne tenke deg å støtte oss og dette arrbeidet og har tro på vår visjon, kan du VIPPSE din gave til:  99621281 eller gi din gave til 1604.04.04345.

onsdag, mai 20, 2020

Svenske helsemyndigheter: Yngre i dårlig forfatning kan prioriteres bort

I dag ble jeg forferdet! Avisen Eskilstunakyrien i Sverige avslører at personer som ikke klarer å utføre hverdagslige gjøremål kan bli nektet behandling på svenske sykehus. Svenske Sosialstyrelsen sier det slik: 'Yngre som er i dårlig forfatning kan prioriteres bort.'

Retningslinjene er kun tenkt å brukes om helsevesenet trenger å prioritere, men i følge Eskilstunakyrien velges pasienter bort hele tiden.

Det er den kristne avisen Världen idag som skriver dette. Denne avisen har tidligere fortalt om leger i Stockholm som har rappotert om at eldre prioriteres bort fra intensivpleie til tross for at det finnes ledige plasser.

Men tilfellene i Stockholm er ikke enestående. I følge svenske medier skal dette ha skjedd en rekke steder i landet.

Dette er skremmende og sier ikke så rent lite om menneskeverdet.

I følge et dokument fra Region Stockholm skal eldre personer som tilhører de mest sårbare gruppene - personer som ikke klarer å spise, lage mat, dusje, handlemed mer - ikke få akutthjelp annet enn ved behov for operasjon, om sykehusene må prioritere.

I følge en lege som ønsker å være anonym, gjelder ikke dette bare eldre pasienter, men også yngre, som trenger ekstra hjelp.

Om samme prioriteringer gjøres i Norge vet jeg ikke.

Forfremmet til herligheten

Den stillfarne forkynneren, sjelsesørgeren og veilederen og tidligere generalsekretæren i Misjonssambandet, Egil Gtandhagen (bildet) er død, 72 år gammel. Med Grandhagens død har kristen-Norge mistet en av sine mest markante skikkelser.  Han stakk seg aldri fram, men gjennom levd liv, bar han med seg en atmosfære som fikk folk rundt ham til å føle seg vel, sett og bekreftet og på en så stillferdig måte bar han med seg vitnesbyrdet om Kristus, korsfestet og oppstanden.

Jeg fikk lære ham å kjenne gjennom tidebønnene på den gamle husmannsplassen Bringen, som lå undersmåbruket han og hans kone hadde kjøpt i Søndre Land. Site gangen jeg feiret gudstjeneste sammen med Solveig og Egil, insisterte han på å hente meg med firehjulingen sin, nede ved veien og kjøre meg til husmannsplassen. Da var han synluig svekket av sykdom, men han synes det var for galt at en Parkinsons-pasient skulle gå veien over jordene. Da gudstjenesten var over, kjørte han meg tilbake til bilen. Vi omfavnet hverandre, takket Gud for hverandre og sa at vi skulle fortsette å be for hverandre. Han kjørte et lite stykke bortover veien, før han snudde seg og vinket. Det er det siste minnet jeg har av denne flotte mannen.

De siste årene var preget av sykdom, og hans helse ble stadig mer svekket. I denne utfordrende situasjonen sto ham frem ærlig og sann med livet, noe som ble til stor hjelp for meg. Her var ingen overåndelighet, men en trygg forvissning om at selv om vi ikke alltid forstår Gud, så er vi elsket. Egil Grandhagen var et overgitt menneske, en lysende skikkelse som alltid pekte på Kristus - både med sine ord, men ikke inst gjennom sitt levde liv. Han vil bli djupt avnet.

Billedtekst: Egil Grandhagen er død. Foto: Fjellhaug skoler.

Profetisk: Vekk opp, vekk opp den slumrende Bruden, del 1

Dette profetiske budskapet ble skrevet ned 11.desember i 2018, av Lovesickscribe, og jeg har oversatt det til norsk fordi jeg opplever det som Herrens tiltale - i hvert fall for mitt vedkommende - til oss i dag. Andre del publiseres i morgen.

'Jeg sover, men hjertet våker. Hør, min kjæreste banker på.' Høy 5,2

Det er noe som haster. noe av særdeles stor viktighet, akkurat nå. Jeg har kjent dette i min ånd over en tid nå, og denne enkle sannheten har skapt en byrde for meg når det gjelder Kristi kropp. Det er rundt oss på alle kanter hver eneste dag, og det er blitt tydeligere for meg idet jeg våknet opp denne morgenen, og Herren minnet meg om Salomos Høysang kapittel 5. Når vi tenker på Salomos Høysang, tenker vi vel umidddelbart på en romanse og djup intimitet representert mellom kongen og hans brud. Men - akkurat dette skriftstedet henledet min oppmerksomhet på den tiden da bruden sov, men hennes hjerte var våkent. Jeg ønsker å oppmuntre med å si at vi trenger å være våkne på alle områder av Kristi kropp. At det finnes et bevis på at det er en puls er ikke nok. Jeg tror Gud kaller oss til å våkne opp av søvnen og bli en aktiv brud.

I Høysangen kapittel fem hører bruden hennes elskede banker, og idet hun hører ham, er det en pause så hun er i stand til å ta på seg sin kledning og vaske sine skitne føtter, en tid for at Bruden kan komme seg ut av sin seng, åpne døren og besvare hans lengsel etter nærhet. Mens jeg selv døset og tenkte over dette, sa Den Hellige Ånd:

'Dette er hva kirken er komfortabel med akkurat nå. Den hører Brudgommens kall, men dens ønske er å fortsette å slumre og ha det godt.'

Dette er er et tankevekkende sktiftsted for mitt vedkommende fordi jeg tror at Kristi brud er tilfreds med å slumre samtidig som hun opprettholder noen bevis for at hun er i live. Det er ikke nok å ha kraftfulle samlinger iblant oss så lenge verden ikke gjenkjenner Hans nærvær når vi er fysisk nærværende blant dem. Når vi leser det femte kapitlet i Høysangen finner vi at Bruden ønsker å stå opp av sengen, og svare på bankingen på døren, bare for å finne at Brudgommen allerede var gått. Hun går da for å lete etter ham, og blir banket opp og får skader etter å ha blitt angrepet av vektere i byen. Bruden proklamerer:

'Jeg ber dere, Jerusalems døtre, om dere finner min kjæreste, fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.' (Høy 5,8)

fortsettes

tirsdag, mai 19, 2020

SISTE: Ravi Zacharias er død

Den verdenskjente kristne apologeten Ravi Zacharias (bildet), døde i dag i sitt hjem i Atlanta, Georgia, USA,  74 år gammel etter en tids kmp mot en sjelden form for kreft.

Ravi Zacharias, opprinnelig fra India, grunnla sin internasjonale tjeneste, RZIM, i 1984. Han var anerkjent i de fleste kristne sammenhenger og ansett for å være an av verdens fremste evangelikale bibellærere.

Skjebnedag for Norge 26.mai

Norske forbedere har akkurat en uke på seg fra og med i dag, til å be om at Gud beskytter vårt land mot å bli et sorteringssamfunn. Tirsdag 26. mai skal Stortinget stemme over om eggdonasjon, assistrert befruktning for enslige og ja til tidlig ultralyd skal bli lovlig.

Forslagene det skal stemmes over er resultatet av et forlik mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. I utgangspunktet har FrP, Ap og SV flertall på Stortinget og kan dermed overkjøre regjeringen i så mange saker de vil, dersom ingen av deres representanter stemmer imot. Tilsammen har de 87 av 169 representanter. De er avhengige av at minst 85 stemmer for å få flertall.

Det jobbes nå hardt i kulisssene med å få noen av stortingsrepresentantene til Fremskrittspartiet til å snu i saken. Men det er også en viss mulighet for at Frp-ere som vil stemme mot bio-forlik kan bli byttet ut.

Bioteknologitådet hadde nylig et ekstraordinært rådsmøte og uttaler at de er kritisk til en såkalt KUB-test til alle gravide, det vil si en tidlig ultralyd kombinert me en blodprøve. Kritiske røster har pekt på at en slik testing først og fremst kan avdekke kromosomavvik som Downs syndrom.

Hans brud hører ham banke og forstår hvorfor Han kommer

'Jeg sover, men hjertet våker. Hør, min kjæreste banker på. Lukk opp for meg, min søster; min elskede, min due, min fullkomne. Mitt hode er dekket av dugg, hårlokkene av nattens dråper.' Høy 5,2

Når du hører noen banker på døren, vet du ikke alltid hvem det er. Du står opp, åpner døren og svarer den som kaller på deg.

Bankingen er ment å skulle fange din oppmerksomhet slik at du vil gi et gjensvar. Hva om du skulle høre noen banke midt på natten? Tenk om det var en varsom banking som fikk hjertet dittt til å hoppe. fordi du visste hvem det var? Ikke bare vissste du hvem det var, men du visste også hvorfor det ble ropt på deg så sent

SE, Brudgommen Jesus, kommer for å ha samfunn med sin elskede Brud"! Han holdet lampen sin i hånden og går så varsomt mot døren. Han håper at Hans brud har gjort seg rede og gjort seg klar for Hans besøk. Hans hjerte lengter etter dette nære fellesskap. Hans hjerte banker for Hans brud. Bruden Hans hører Ham banke og forstår hvorfor Han kommer. Hun kan til og med høre hans milde fottrinn utenfor døren. Hun sover, men hennes hjerte våker.'

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, mai 18, 2020

Menighetsliv blir aldri som før

Avisen Dagen gjengir i dag synspunktene til kristne fremtidsforskere og analytikere i både Storbritannia og USA som mener at pandemien vi nå opplever vil endre kirke- og menighetsliv for alltid.

Det gjenstår å se selvsagt, men det er klokskap i å forberede seg på store endringer. Jeg tror de aller fleste av oss tenker som så, at med det samme vi har fått bukt med viruset, så er vi tilbake i normale rutiner og former.

Men for mange pastorers vedkommende, eksisterer ikke lenger deres virksomhet, og vil kanskje aldri komme til å gjøre det. Hvordan skal vi tenke nytt? Ikke bare om ti år frem i tid, men nå?

Omstillingene er alllerede i gang, ikke minst når det gjelder bruken av sosiale medier. Stadig flere streamer og overfører gudstjenester, og mange er de som har tatt i bruk disse digitale løsningene. Forrige søndag streamet 58.000 kirker sine gudstjenester live bare i Storbritannis. Hvor mange menigheter som gjør dette i Norge vet jeg ikke, men det er mange.

Spørsmålet er om de store menighetenes og de store samlingenes tid er forbi?

Mot slutten av artikkelen peker en av intervjuobjektene på følgende:

'Vi kommer ikke tilbake til den gamle normalen. Den nye normalen kan kreve samlinger på ikke mer enn ti. Og seks fots avstand mellom mennesker.'

Det vil skape store utfordringer. Dette gir meg en fornyet tro på små kommuniteter, hvor troen leves ut i hverdagslivet.

Vi må huske at menigheten aldri har vært en bygning, men mennesker.

Når bekymring vil ta meg fangen

En strofe fra en av salmene til Lina Sandell er noe av det første som møter meg denne vakre mai-dagen:. 'Skulle da bekymring ta meg fangen ...' Bare de ordene.

Men jeg kjenner innholdet av dem så alt for godt. Bekymringer kan virkelig FANGE oss. Gjøre oss forkrøblet, innelåste i oss selv. Og det er nok å bekymre seg for. Mest for det som aldri kommer til å skje. Når det settes punktum for levd liv her på jorda, kommer vi nok til å oppdage at mye av det vi bekymret oss for, aldri fant sted.

'Bykymring er som en motor som går på tomgang,' skriver Corrie ten Boom, og så legger hun til: ''Du forbruker energi, men du kommer ingen steder, det er ingen drivkraft.' (Corrie ten Boom: Gi deg ikke - gi deg over. Ansgar forlag 1979, side 12)

Corrie ten Boom har også sagt:

'Når vi har bekymring bærer vi morgendagens byrde med dagens krefter; vi bærer to dager samtidig. Vi har begynt på morgendagen før tiden.' (side 43)

Jeg bekymrer meg. Akkurat nå fordi smertenivået er ganske høyt, og jeg har problemer med å sove. Det skyldes både operasjonssårene og rigiditeten fra Parkinsons. Det er veldig slitsomme netter. Selv om jeg får tid til å be mye, fordi jeg er våken, blir jeg trett og av og til mismodig. Jeg kjenner meg igjen i Lina Sandells ord om 'min forsakte ånd'.

Men så forsetter Lina Sandell å synge:

'allting hviler i min Faders hånd...'

Der er tryggheten, der er hvilen - i overgivelsen.

Da ber jeg:

'Hjelp meg da og hvile trygt og stille
blott i dine løfter herre kjær
og ei troens rike trøst forspille
som i livets ord meg lovet er.
Hjelp meg Gud å nynne på den sangen
så mitt hjerte mer og mer den kan
blott en dag et øyeblikk om gangen
til jeg når ditt gode land.'

Målet om å be for Sverige 24/7 i 365 dager er nådd

På mindre enn syv måneder har hele Sverige blitt dekket av bønn! Dag og natt.

Bønneinitiativet 'Sverige 365' så dagens lys i september i fjor. Navnet tilsier at det var et meningen at det skulle bes gjennom et helt år, og at man i løpet av dette året skulle dekke hver by, bygd og tettsted med bønn. Det målet har man nådd. Bønneengasjementet i vårt naboland er stort. Det vil si at det er bare seks uker som står udekket pr. dags dato. Disse ukene håper man nå ulike husmenigheter vil ta ansvaret for.

Til sommeren finnes det en plan om å fordele bønnen på fire regioner i Sverige, der nord, sør, øst og vest får ansvaret for hver sin uke.

Det bes på ulike måter: i hjemmene, i ulike forsamlinger som har tatt på deg et bønneansvar, gjennom bønnevandringer i byer og nabolag, bare for å nevne noe.

søndag, mai 17, 2020

På nasjonaldagen: Nasjonene og Det nye Jerusalem

I dag - på Norges nasjonaldag - har jeg tenkt på et forunderlig vers i Åpenbaringsboken, hvor vi leser om Det Nye erusalem. Der kan vi lese: 'Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit.' (Åp 21,24)

Folkeslagenes historie begynner med 1.Mosebok kapittel 10. I vers 5 leser vi: 'Fra dem har folkeslaagene på fjerne kyster bredt seg ut i sine land, hvert med sitt språk, slekt for slekt, folkeslag etter folkeslag.'

Når apostelen Paulus står frem på Areopagos, og taler til grekerne og athenerne, sier han:

'Av ett menneske har han skapt allle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.' (Apg 17,26)

Alle nasjoner og folkeslag er unike. De har alle fått sine særegne gaver og talenter fra Gud. Derfor er hver nasjon en gave, og en dag, når Den nye himmel og Det nye Jerusalem etableres, kommer de som representerer sin nasjon, til å bringe hver unike nasjons gave, inn i Det  Nye Jerusalem. Er ikke det fantastisk.

 Norge har da sin forløsningsgave å gi Kongenes Konge og Herrenes Herre. Hver nasjon kommer en dag til å bøye kne, hver konge, hver statsleder, for Han som alene er verdig vår lov og pris og ære.

I mens er vi borgere av et land, og vi som bor i dette lander - Norge - og hører med til de korsmerkede nasjonene - har uendelig mye å takke Gud for på denne dagen. Vi har fått del i så mange av Guds velsignelser, derfor påhviler det et stort ansvar for verdens fattige, de marginaliserte og undertrykte. En dag kommer Gud tikl å spørre hva vi gjorde med våre ressurser for de fattige, de syke, de fengslede, de nakne og hjemløse.

Gratulerer med 17.mai.

Billedtekst: Det nye Jerusalem som stiger ned fra himmelen.

Min personlige bønn

For tiden ber jeg disse to bønnene daglig:

'Herre Jesus, gjør meg til ett med Ditt offer. Ta mitt liv i Dine hender, og skap av det et drikkoffer for Gud og menneskene. Fyll meg i Ditt beger som vin.

Gjør meg til et brød, som brytes av Dine hender, som Dine hender holder i, som Dine hender gir ut."

- Fader Lev Gillet (bildet), kjent under pseudonymet: En munk fra Østkirken.

'Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø.' 

-Apostelen Paulus i Fil 1,20

lørdag, mai 16, 2020

Unge svenske pinsepastorer orker ikke mer

Både den svenske kristne avisen Dagen og avisen Världen idag viser til en ny undersøkelse som viser at hver andre pinsepastor avslutter tjenesten sin tidlig, og at hel 88 prosent av de som slutter gjør det etter bare et tjenestested.

Det store majorieten som slutter tidlig er i alderen 20-35 år.

Nå settes det inn mottiltak for å hindre denne store pastorflukten. Blant annet et obligatorisk mentorprogram. Samtidig forsterker arbeidet med konfliktløsning og forandringsprosesser i menighetene.

Den jødiske parashah-praksisen, del 2

De historiske kirkene har tatt vare på en nytestamentlig praksis, som er blitt borte eller kanskje aldri har vært der, i de frikirkelige, nemlig praksisen med opplesningen av Skriften.

De historiske kirkene følger kirkeåret, hvor man har lesninger fra Det gamle testamente, evangeliene og brevene. Prekenteksten er som regel hentet fra evangeliene, mens de to andre tekstene er lesetekster som vanligvis ikke kommenteres. I frikirkelige sammenhenger har man gjerne innledning, hvor det leses en bibeltekst, og som man kommenterer, og utgjør en liten preken i seg selv. Bibelteksten får ikke stå alene. Den skal kommenteres.

I sin praktiske undervisning av gudstjenestelivet overfor sin unge medarbeider Timoteus, nevner apostelen Paulus:

"Ta vare på opplesningen av Skriften..." (1.Tim 4,13/Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget)

Det er noe eget når Den Hellige Skrift leses høyt. Det gir rom for tanken og refleksjonen hos den som lytter. Det er et skapende øyeblikk, At alt som leses hele tiden skal kommenteres, er forstyrrende. Da legges menneskelige tanker til det guddommelige Ordet. Bibelordene tåler å bli stående alene. De trenger, strengt talt, ingen utleggelse. I motsetning til våre egne ord, er Skriften innåndet av Den Hellige Ånd.

'Ta deg særlig av skriftlesningen,' heter det i 2011-oversettelsen.

For det moderne mennesket, er det lett å tenke på den personlige lesningen av Skriften, når en leser dette. Men da må vi ikke glemme at dette er skrevet på en tid hvor det ikke fantes personlige Bibler. Guds ord ble lest høyt fra skriftruller i templet, synagoger og i de første kristne huskirkene. Evangeliene ble fortalt for de første kristne. Vi snakker om en muntlig tradisjon, hvor Guds ord gjenfortelles.

Legg merke til hvor sterkt apostelen undertreker betydningen av opplesningen av Skriften: 'Ta vare på' eller 'Ta deg særlig av...'

I frykten av å bli 'for kirkelig' og liturgisk, har dessverre mange frikirker kastet barnet ut med badevannet.

På Jesu tid, som er tiden for Det andre tempelet, var en tre og et halvt år syklus av skriftlesningen i bruk. Den ukentlige Torah-lesningen som stammer fra tiden med Moses, Esra og Nehemja, som også hører med til den tidlige kristne praksisen.

"For Moses har fra uminnelige tider hatt noen som forkynner ham i alle byer, og han blir opplest i synagogene hver sabbat." (Apg 15,21

En annen variant av Jesusbønnen

Jesusbønnen: 'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder', er den bønnen som jeg stadig vender tilbake til. Jeg ber den hver dag, flere ganger om dagen. Den er min livspust.

I går be jeg kjent med en omskrivelse, om jeg synes er så vakker at jeg valgte å oversette den
til norsk. Jeg kommmer til å bruke den også, når jeg bruker mitt bønnereip:

'Herre Jesus Kristus, vidunderlige Guds Sønn, forbarm Deg over meg, Din Elskede.'

fredag, mai 15, 2020

Den jødiske parashah-praksisen, del 1

Jeg har gått rundt i huset og nynnet på en salmetekst: 'Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være.' Det er en salme av Grundtvig fra 1817. Det har sammenheng med at jeg nylig har lest en artikkel om jødenes lange historie om det å studere og granske Guds ord. Er det noe vårt land trenger, så er det en bibelvekkelse.

Guds ord har alltid vært dyrebart for våre jødiske trossøsken. Slik burde det også være for oaa. Torahen De fem Mosebøkene) er spesielt dyrebare, og de fokuserer da også ukentlig på dem gjennom hele året. Faktum er at det jødiske samfunnet leser seg igjennom de fem Mosebøkene, hvert år gjennom en form for stadardisert syklus. De fem Mosebøkene deles opp i ukenrlige porsjoner kjent som 'den ukentlige parashah', og den er vanligvis fire til fem kapitler lang.

Dette gjøres av jøder over hele verden. De leser samme skriftavsnitt, samme skriftdel uke etter uke. Det gir jo en fantastisk mulighet til å samtale om det skriftavsnittet de leser. Og alle involveres. I familiene, studerer de samme skriftavsnitt, tilpasset deres aldersnivå. Barna lærer om innholdet på skolene. På fredag kveld under det ukentlige sabbatsmåltidet, erdet vanlig at far i familien å spørre de som sitter rundt bordet om hva de har lært denne uken fra de skriftavsnittet de har lest. Vanligvis vil han også ha en kort undervisning om det samme, ofte med en praktisk tilnærming.

Når begynte så denne tradisjonen med å lese de 5.Mosebøkene en gang i året? Man daterer den tilbake til den tiden da Moses levde. I 5.Mos 31,9-13 heter det:

'Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar Herrens paktkiste, og til alle de eldste i Israel. Og Moses ga dem dette påbudet: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten, når hele Israel kommer og trer frem for Herren sin Guds ansikt på det stedet han velger seg ut, skal du lese opp denne loven foran hele Israel, slik at de hører det. Kall folket sammen, men, kvinner og barn, og innflytterne som bor i byene dine, slik at de hører og kan lære å frykte Herren deres Gud og trofast følge hvert ord i denne loven. Også barna deres, som ennå ikke kjenner den, så de lærer å frykte Herren deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.'

Ordene fra %.Mos.31 viser oss at Torahen skulle leses for hele nasjonen hvert syvende år under Sukkot - løvhyttefesten. Dette er første gang i Skriften vi finner en befaling om at Guds Ord skulle leses sammen offentlig.

Men dessverre dette budet ble ikke alltid fulgt gjennom Israels historie. I 2.Kong.23, 1-2 lærer vi at mange generasjoner senere, måtte kong Josia (641-610 f.Kr.) måtte gjeninnføre praksisen med den offentlige lesningen av Skriften. Gjennom det babylonske eksilet, som starte i år 586 f.Kr. ble denne praksisen nok en gang forsømt. Når jødene vendte tilbake til Israel rundt 70 år senere - omkring 450 år f.Kr. - leser vi at Esra og Nehemja samlet folket sammen for å lese. Esra begynte å lese fra Torahen tidlig om morgenen og fortsatte å lese til middagstid (Nehemja 8,1-4)

Esra og Nehemja visste at folket trengte å høre Herrens Ord på regulær basis slik at de visste hvordan de skulle tjene ham, men det var umulig for folk flest å ha sine egne kopier av Skriften å lese fra. Håndskrevne Skriftruller var svært kostbart. Dermed ble det etablert et system for offentlig lesning av Skriften, som eksisterer den dag i dag i de fleste ortodokse synagoger, hvor deler av Torahen leses offentlig om morgenen tirsdager og torsdager. Og hver sabbatsdag,leses hele avsnittet av Torahen for inneværende uke.

Hva så med den nytestamentlige forsamlingen? Det skal vi se nærmere på i neste artikkel.

fortsettesD

Så mye vi vet - og likevel ikke vet - om Gud

Når man vandrer med Gud er det en ting som blir tydeligere med årene: man oppdager hvor lite man egentlig har forstått av Guds veier, og hvor mye man har å lære. Til å begynne med tror man at man har forstått det meste. Man har laget seg teologiske systemer og forklaringsmodeller, for å kunne gi svar ofte på de mest kompliserte tingene ved livet.

Men så modnes man.

'Du lille menneske,' skriver Isak Syreren, 'vil du finne livet? Bevar troen og ydmykheten inne i deg; i dem skal du finne Guds barmhjertighet, hans hjelp og de ord han taler i ditt hjerte; du skal finne ham som bevarer deg og er deg synlig og usynlig nær..'

Så legger Isak til:

'Når du kommer til Gud i bønnen, se for deg at du er en maur som kryper på marken, et stammende barn, og tal ikke til ham som om du visste noe, men nærme deg Gud med et barns hjerte.'

Av og til kan ordene bli for mange når vi ber. Av og til kommer de i veien for å kunne kommunisere. Av og til og oftere enn vi tror, er det best å la ordene være få - og heller lytte.

torsdag, mai 14, 2020

Guds kraft gjennom våre bønner, del 2

Eller la oss betrakte den forunderlige forvandlingen som fant sted i Jerusalem under Nehemjas-tid. Helt i begynnelsen er situasjonen særdeles alvorlig:

'De som har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære. Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp.' (Neh 1,3)

Men mot slutten av boken, er muren bygd opp igjen og folket fryder seg i stor glede; '... og de var glade, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Jerusalems glede kunne høres langt borte.' (Neh 12,43) Hva var det som hadde skjedd som forårsaket denne dramatiske endringen av begivenhetenes gang? Det var Guds kraft som ble forløst som et gjensvar på bønnene til Nehemja og de andre, se Neh 1,5-11.

Eller hva med Hanna? Hennes historie starter med elendighet og bitterhet på grunn av årelang ufruktbarhet, inntil hun 'ba til Herren og grått i djup smerte' og utøst sin sjel for Herren. Herren svarte på hennes bønn og ga henne en sønn som fikk navnet Samuel: 'for jeg har bedt Herren om ham.' (1.Sam 1,20)

Hennes djupe fortvilelse ble vendt til stor jubel til Herren, se 1.Sam 2,1-10, og det enda hun ikke ante den fulle betydningen av sine bønner og den rolle Samuel skulle spille som en profet i Israel.

Nok en gang: resultatet at vi ber ligger utenfor rekkevidden av menneskelige muligheter.

fortsettes