'De som har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære. Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp.' (Neh 1,3)
Men mot slutten av boken, er muren bygd opp igjen og folket fryder seg i stor glede; '... og de var glade, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Jerusalems glede kunne høres langt borte.' (Neh 12,43) Hva var det som hadde skjedd som forårsaket denne dramatiske endringen av begivenhetenes gang? Det var Guds kraft som ble forløst som et gjensvar på bønnene til Nehemja og de andre, se Neh 1,5-11.
Eller hva med Hanna? Hennes historie starter med elendighet og bitterhet på grunn av årelang ufruktbarhet, inntil hun 'ba til Herren og grått i djup smerte' og utøst sin sjel for Herren. Herren svarte på hennes bønn og ga henne en sønn som fikk navnet Samuel: 'for jeg har bedt Herren om ham.' (1.Sam 1,20)
Hennes djupe fortvilelse ble vendt til stor jubel til Herren, se 1.Sam 2,1-10, og det enda hun ikke ante den fulle betydningen av sine bønner og den rolle Samuel skulle spille som en profet i Israel.
Nok en gang: resultatet at vi ber ligger utenfor rekkevidden av menneskelige muligheter.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar