Den stillfarne forkynneren, sjelsesørgeren og veilederen og tidligere generalsekretæren i Misjonssambandet, Egil Gtandhagen (bildet) er død, 72 år gammel. Med Grandhagens død har kristen-Norge mistet en av sine mest markante skikkelser. Han stakk seg aldri fram, men gjennom levd liv, bar han med seg en atmosfære som fikk folk rundt ham til å føle seg vel, sett og bekreftet og på en så stillferdig måte bar han med seg vitnesbyrdet om Kristus, korsfestet og oppstanden.
Jeg fikk lære ham å kjenne gjennom tidebønnene på den gamle husmannsplassen Bringen, som lå undersmåbruket han og hans kone hadde kjøpt i Søndre Land. Site gangen jeg feiret gudstjeneste sammen med Solveig og Egil, insisterte han på å hente meg med firehjulingen sin, nede ved veien og kjøre meg til husmannsplassen. Da var han synluig svekket av sykdom, men han synes det var for galt at en Parkinsons-pasient skulle gå veien over jordene. Da gudstjenesten var over, kjørte han meg tilbake til bilen. Vi omfavnet hverandre, takket Gud for hverandre og sa at vi skulle fortsette å be for hverandre. Han kjørte et lite stykke bortover veien, før han snudde seg og vinket. Det er det siste minnet jeg har av denne flotte mannen.
De siste årene var preget av sykdom, og hans helse ble stadig mer svekket. I denne utfordrende situasjonen sto ham frem ærlig og sann med livet, noe som ble til stor hjelp for meg. Her var ingen overåndelighet, men en trygg forvissning om at selv om vi ikke alltid forstår Gud, så er vi elsket. Egil Grandhagen var et overgitt menneske, en lysende skikkelse som alltid pekte på Kristus - både med sine ord, men ikke inst gjennom sitt levde liv. Han vil bli djupt avnet.
Billedtekst: Egil Grandhagen er død. Foto: Fjellhaug skoler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar