tirsdag, juni 30, 2020

Jeg vil takke for livet

Herre, takk for vinden som har skurt himmelen rein, og for sollyset som svøper landskkapet i mildt forsonende lys. Takk for den varsomme summingen av bier, som flyr med gjennomsiktige vinger. Takk for gresshoppenes mollstemte lovsang.

Takk for angen fra blomsterenga, for blåfiol og forglemmegei, fra blåklokker, som, om du lytter, ringer daggryet inn.

Takk for trillende toner fra lovsangskoret ditt i skogen, som fyller rommet, og fordriver nattens demoner. Takk for en bleknende måne, som tar farvel med de slumrende nattens timer.

Takk for bekkesilderet og florlett spindelnett.
Takk for svalende vind.

Takk for at jeg med,
med ømhet, kan kysse henne jeg elsker,
og ønske henne velkommen til dagen.

Herre, takk for livet.
Det evige.

Takk for din rause nåde,
for alle velsignelsene du strør om deg.
Du sparer ikke, du sløser
og har alltid nok
- og litt mer.
Mitt beger flyter over.

En sommermorgen mot slutten av juni 2020.
Bjørn Olav Hansen (c)

Spør Jesus: hva ligger på ditt hjerte?

En kveld, for mange år siden, var jeg alene på soverommet mitt da jeg plutselig forsto hvor selvsentrert bønnene mine hadde blitt. Jeg hadde brukt mange timer på å kaste bekymringene mine over Jesus, og det er ingenting galt med det, for han ber oss om å  komme og har alltid trofast tørket tårene og beroliget oss midt oppe i bekymringene våre. Uansett hvilken tid på dagen eller natten, står han der med armene åpne og venter på å høre de djupeste lengselene våre hjerter rommer. Hans kjærlige berøring bringer oss fred og glede.

Det gir stor trøst og glede å vite at vi har noen å henvende seg til når verden vender ryggen til oss. På denne sommerkvelden på begynnelsen av 90-tallet visste jeg imidlertid at jeg hadde mistet en flott mulighet. Jeg tenkte med meg selv, når var sist jeg spurte Jesus hva som lå på hans hjerte? Samfunn er foreningen av venner som deler lignende interesser eller problemer. Å lide er å føle smerte eller nød fra en annen. Kan jeg spørre min Herre hva som berører hans hjerte? Hvorfor ikke prøve?

Jeg hvisket: "Hva ligger på hjertet ditt  i natt, Jesus? Hva belaster deg mest? La meg føle hva du føler ..." Jeg ble overveldet av en enorm byrde med det samme. Jeg begynte å gråte ukontrollert da Herren sa: "Mishandling av barn gjør vondt i hjertet mitt. Barneporno gjør meg vondt, og abort gjør meg vondt." Plutselig ble hjertet mitt overveldet av hans byrde, og forbønnens ånd grep meg. Jeg sto på stedet til en annen slik at jeg kjempet og stred i bønn i mer enn to timer. Hikstende lå på gulvet til den plutselige byrden løftet seg, og jeg følte ubeskrivelig glede og full av herlighet.

Jeg visste øyeblikkelig at jeg hadde bedt gjennom en byrde som lå tung på hjertet hans. Mange glemmer den hellige treenighet kan bli fylt av sorg, Ånden kan slukne og bli såret. Vil vi slutte å snakke lenge nok til å høre vår fars hjerte? Jeg er sikker på at ingen mennesker fullt ut kan forstå alle hans lidelser, og faktisk er de svake forsøkene våre svært begrensede, men Gud gleder seg stort over dem som bryr seg nok til å spørre ham, "Hvordan har du det? Hva har du i hjertet akkurat nå? " Hvilken nær intimitet denne typen kjærlighetsutveksling kan tilby.

Bønnelivet mitt har endret seg enormt siden jeg begynte å spørre Herren om hva som ligger på hans hjerte. Jeg tar fortsatt tid til å bringe mine behov og bekymringer til Gud, men jeg stopper også opp og spør ham om hva som ligger i hans hjerte. Mange stiller ham aldri det spørsmålet, men de som gjør det gir ham stor glede og trøst.

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, juni 29, 2020

Alle burde lese kirkehistorie

Mange vegrer seg nok for å gi seg i kast med en bok om kirkens historie. Tungt og kjedelig stoff, konkluderer man, før man i det hele tatt har tatt i boka. Dessverre, får jeg si, da vet de ikke hva de går glipp av!

Ikke minst går de glipp av en spennende historie, men først og fremst taper de muligheten til å forstå, ikke bare hvorfor det ble som det ble med mangt og mye, men de mangler et redskap til å forstå sin egen samtid og dermed sine egne liv. I en forvirret tid som vår med så mange retninger, former, lære, trenger vi derfor å lese og studere kirkehistorie.

Geir Lie gjør det lettvint for deg som vil prøve. På en lettfattelig og oversktlig måte tar han leseren med på en spennende reise til den første kristne tiden og frem til våre dager. På 189 sider inkludert registeret. Helt overkommelig. Stor plass er også viet vekkelseshistorien og han gir også plass for historikken til kirkesamfunn i Norge.

Geir Lie, som er lektorutdannet med kristendom hovedfag fra Det teologiske Menighetsfakultetet i Oslo, er en kunnskapsrik mann, med en djup forankring i kristen tro. Boken: 'Tro og tanke før og nå'skisma 1054
, er utgitt på Akademia forlag. Men la deg ikke skremme! Selv om boken holder mål faglig sett så det holder, er dette en bok for alle som vil vite litt mer og få oversikt om hva som skjedde etter Apostlenes gjerninger.

Jeg savner en ting, som jeg gjør med svært mye av det som skrives av kirkehistorie fra protestantisk hold: kirkehistorien sett fra ståstedet til Østkirken. Lie er innom, men jeg savner denne siden av kirkens historie. Som kjent ble kirken delt ved det store skismaet i 1054, i Vestkirken og Østkirken. Europeiske kirkehistorikere, og da særlig protestantiske, har da lett for å gå sporene etter den vestlige delen av kristenheten, og glemme at det finnes et østlig spor.

Men kanskje vi er så heldige at Geir Lie tråkker opp igjen det sporet for oss i en senere bok? Det ville vært veldig spennende.

Pastor ber om presidentskifte

Pastor Jose Chicas (bildet) både ber om og håper på presidentskifte i USA. Han og familien flyktet i sin tid fra borgerkrigen i El Salvador. Om Trump skulle bli gjenvalgt frykter både han og kona og de deres fire barn å bli tvangssendt tilbake til hjemlandet.

For tre år siden flyttet pastor Chicas fra Raleigh til Philadephia for å ta del i The School of Conversion, et tverrkirkelig fellesskap som har en egen bygning, et lite lysegult hus i Onslow Street i Durham. En av de hovedansvarlige for denne skolen er fredaktivisten og baptistpastoren Jonathan Wilson-Hartgrove.

Det var egentlig meningen at han skulle være i Durham i tre måneder, men det er blitt tre år. Lørdag var omlag 30 mennesker samlet til en bønnevake for å markere at de har sittet tre år i det vi vil kalle et kirkeasyl.

55 årige Chicas er pastor for Iglesia Evangelica i Raleigh. De tre årene han har vært borte fra menigheten og familien, har vært veldig vanskelige. Det vanskeligste av alt har vært å være borte fra kona og barna, og ikke kunne preke på søndagens gudstjenester.

Han har fått brev fra amerikanske myndigheter om at han og familien er uønsket i USA, og vil bli tvangssendt tilbake til El Salvador, et mest voldelige og farligste land å leve i.

Nå håper og ber han om andre tider.

Frisk olje i våre lamper

"Jeg kan huske at jeg gikk lange turer om natten og snakket med Herren. Da jeg gikk forbi hvert hus, ba Herren meg be om at den familien ville gi plass for ham. Han snakket med meg om behovet for klargjøring, behovet for å ha olje i lampen min.                                                                   
Han sa: "Steve, verdsetter du salvelsen? Vil du virkelig ha den? Jo større forberedelse jo større salvelse."           

Han snakket med meg om verdien av å tilbringe kvalitetstid i hans nærvær, hvile i sin herlighet og være tilfreds med å bare være sammen med ham. Han sa at jeg skulle forberede seg, for nå er det tid, da favør hviler på de som forbereder seg!"

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

søndag, juni 28, 2020

Miraklet Gud gjør i Israel og Midt-Østen akkurat nå

Jeg har latt tårene renne og kjent en slik hellig ærefrykt for Gud, som aldri før, for det forunderlige Herren gjør i Midt-Østen i disse dager. Dette er ikke noe som fortelles i norske medier, og det vekker sikkert negative reaksjoner hos noen som hater det Gud gjør.

Midt oppe i dette mirakel - for der er hva det er - står en god og kjær venn,  den arabiske bønnekvinnen, Rania Seyegh (bildet), som driver et bønnehus i Nasaret. I flere år har hun stått ansvarlig for en kvinnekonferanse i Israel, hvor forsoning og tilgivelse, har vært hovedtema. Til disse konferansene kommer arabiske-, israelske-, jordanske-, egyptiske- og libanesiske kvinner. De lytter til undervisning fra Guds ord, spiser sammen, deler livserfaringer på godt og vondt, ber sammen og så gjør Gud under i form av forsoning.

Dette er en bokstavelig oppfyllelse av de forunderlige profetiske ordene i Jes 19,24-25. Finn frem Bibelen og les dem.

Nå har Rania og noen andre kvinner, både jøder og arabere og kristne fra andre land, laget en serie med små filmer, som forteller om deres livsreise. Dette er en moderne utgave av Ruts bok i Bibelen. Ta deg tid til å se dem, men finn frem et lokketørkle. Det du kommer til å være vitne til er intet mindre enn et Guds under. Bare Gud kan gjøre dette: bringe jøder og arabere sammen i troen på Jesus.

Det er spilt inn 10 episoder - de er korte, så ikke vær redd, hvoran ni er lagt ut på You Tube:

https://www.youtube.com/watch?v=h44Nm7h2Abc&feature=youtu.be&fbclid=IwAR0xrZRWFp1IBQto688OvL7flky1Ueyl2Vzwk0-aCGhSm6TDAHwuRaHSQ5g

https://www.youtube.com/watch?v=yCI8U3xDWMg&feature=youtu.be&fbclid=IwAR3o8JGh2kVE13ijAg4Hv-l3ZjkSHYiCZv1e3pFFW6aeCCH1xBbZ9GjqlFk

https://www.youtube.com/watch?v=ZIK-POAzpIg&feature=youtu.be&fbclid=IwAR1JmSM9gN7_YQvmeSuQcEViepRGNTJPFTrv5ECFIqV-OADeKp7OVjEugJ4

https://www.youtube.com/watch?v=7se19QAjqqo&feature=youtu.be&fbclid=IwAR3SE4cFfTXrzC9WcUMXiq8dZwYEIE7k887wQQqVk5C8lX8T_4sesJiZ5Q0

https://www.youtube.com/watch?v=rYzUmkbEiqs&feature=youtu.be&fbclid=IwAR2M3fsoZBI4g55JHJGaS_ll5_tNNjPfIenZd-qnMwANO5QS5WAJMFmCxBg

https://www.youtube.com/watch?v=Y-jpeI0PnaA&feature=youtu.be&fbclid=IwAR1_le95MthGpyJMmiX-NS21GFMNm2ZJTme8ujdxTsRZDTyMl1QccU002U8

https://www.youtube.com/watch?v=UuTX0PiiNxg&feature=youtu.be&fbclid=IwAR34wUwnKtUC5A3HaA6lJxnRyPPe7UaLnHIvJy9MatYvS1AQRt1LxQP6meE

Nr 8 er blitt fjernet av en eller annen grunn.

https://www.youtube.com/watch?v=w5m09GjxNs0&feature=youtu.be&fbclid=IwAR1t3c3IWf4aZxD04foKc1DVDZRDTLZo1WVlj93YK8NUi3_lj9FoJw4OXHI

En ny fase?

Jeg får ikke helt bestemt meg om jeg liker det, men jeg skal prøve litt til! Som pasjonert tea-drikker, og ikke en hvilken som helst tea, så er det en prøvelse å drikke kaffe. Men jeg har fått anbefalt å drikke Cappuccino, fordi den har kanel som strø på toppen, og kanel demper kvalme. Og det gjør den. Det sier vel noe om kaffen. Og kanelen. Dufter godt gjør det.

Intens kvalme har jeg slitt med i månedsvis nå. På grunn av Parkinsons kan jeg ikke bruke kvalmestillne legemidler, da det ikke lar seg kombinere med medsinen jeg tar mot Parkisons. Det vil si: det finnes et legemiddel som atår igjen, som en mulighet, men den har en vanlig bivirkning, de som bruker den har lett for å besvime! Vel, da lever jeg med kvalmen.

De siste ukene har jeg opplevd en forverring av min Parkinson. Jeg er redd den er i ferd med å bevege seg inn i en ny fase med mer skjelvinger. Det er i høyre side av kroppen som jeg merker det mest. I tillegg til skjelvingene i høyre arm, begynner jeg å merke det i muskulaturen i samme arm. Den visner bort. Til tider er det slitsomt. I går fikk jeg også tilbake smertene i venstre hånd. De kan være bokså intense. Sårhelingen etter bypassoperasjonen går heldigvis rette veien.

Hva skal jeg så gjøre? Hva kan jeg gjøre? Med Parkinson: ingen ting.

Men jeg kan gjøre noe med mitt sinn!

Det som gir meg håp og inspirasjon i disse hverdagene er:

* morgenlyset
* fuglesangen
* hverdagsvennlighet
* familien min
* venner
* hunden vår

Men først og fremst gleder jeg over dette: Guds nærvær. Det stillferdige nærværet.

Og så øver jeg meg på å leve i lyset av den strålende påskedagen. Lyset fra den tomme graven. Det er særlig et ord jeg lever av og på:

'Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.' Apg 2,24

Jeg kjenner på en djup takknemlighet over å få være i live.

lørdag, juni 27, 2020

Amish-jente sporløst borte

18 år gamle Linda Stoltzfoos, som tilhører et Amish-samfunn i Lancaster County i Pennsylvania, har vært savnet siden søndag. Politiet frykter at hun har vært utsatt for en kriminell handling. Det pågår nå en massiv leteaksjon, og hver kveld samles Amish-samfunnet og andre kristne seg til et utendørs bønnemøte, hvor de ber om at Linda blir funnet.

18 åringen forsvant etter en gudstjeneste søndag. Hun ble sist sett utenfor en en bondegård på Stumptown Road i selve hjertet av Amish-land i Pennsylvania. Da var hun på vei hjem. Siden har ingen sett henne. Det er ingen ting som tyder på at hun har stukket hjemmefra. Linda Stoltzfoos karakteriseres som en stillferdig og snill tenåringsjente, som var glad i hjemmet sitt.

Jeg vil gjerne oppfordre mine lesere til å ta henne, familien hennes og hele dette Amish-samfunnet med i deres bønner.

La oss be for Kina

Våre kinesiske venner er virkelig blitt prøvet disse dagene! Eugene Bach i Back til Jerusalem forteller: 'Ekstremvær som vi aldri har sett maken til rir Kina som en mare denne uka.'

Det er svære tornadoer i nord, monsunregn i sør, verste oversvømmelser på hundre år i vest, jordskjelv i Xinjiang og i går - fredag - haglestormer over Beijing i form av nye utbrudd av korona-viruset.

Og midt oppe i alt dette fortsetter forfølgelsen av våre trossøsken mec uforminsket styrke.

La oss huske Kina i våre forbønner.

Foto: Back to Jerusalem

I Tyrkia blir de kristne beskyldt for Korona-pandemien

Tyrkiske kristne får unngjelde for korona-krisen i Tyrkia. Angrep på kirker i landet har hatt en særdeles bratt kurve under denne pandemien i det mange anklager de kristne for å stå bak krisen.

Det er det kristne satelitt-nettverket SAT-7 som melder dette. SAT-7 kringkaster kristne program til Midt-Østen og det nordlige Afrika. De kan fortelle at sinte mennesker har gått til angrep på kirker. Det har vær tilfeller av ildspåsettelser og kors er blitt fjernet fra enkelte kirkebygg.

Tidlig i mai ble det gjort forsøk på å tenne på hovedinngangen til den armenske kirken Dznunt Surp Asdvadzadzin i Istanbul. Ingen ble skadet. Politiet skal ha arrestert en person for denne hendelsen.

Denne uken ble en tyrkisk borger ved navn Mazlum Serin dømt til fire år og fire måneder i fengsel etter at han hadde blitt fanget opp av et overvåkningskamera idet han ødela et kors, tilhørende den armenske kirken Surp Krikor Lusavoric i Istanbul, 23.mai.

Tyrkiske medier fortier det som skjer, samtidig som tyrkiske medier angriper de kristne i landet.

ICC, en amerikansk advokatgruppe, kan fortelle at i mai i år publiserte det tyrkiske magasinet Gercek Hayat en spessialutgave på 176 sider hvor de angriper nøkkelpersoner innen den tyrkiske kristenheten. Blant annet den økumeniske patriarken i Konstantinopel, Bartholomeus, og anser han for å være en del av en terrororganisasjon. Her anklages patriarken for å lede ann i statskuppet mot Erdogan. Slike beskyldninger kan på sikt vise seg på være svært farlige for den kristne befolkningen i Tyrkia.

Tyrkia ser nemlig etter en syndebukk for, ikke bare COVID-19 krisen, men for alt det andre negative som skjer i landet, og da kan de kristne peke seg ut. Tyrkia har minst 191.000 tilfeller av koronaviruset og 5000 døde som en følge av det. Selv før pandemien opplevde Tyrkia betydelige økonomidke problemer og ikke minst økende arbeidsledighet.

Proklamer Guds ord

I går, i forbindelse med artikkelserien om forbønnens tjeneste, siterte jeg den anerkjente bibellæreren Derek Prince,  her sammen med sin jødiske kone Ruth. Selv hadde jeg den store gleden av møte Derek Prince i Jerusalem i 2002. En av de tingene som gjorde et så sterkt inntrykk med ekteparet Prince, var deres store kjærlighet til Guds ord og til hverandre.

Vi så dem gjerne hånd i hånd, og før Derek skulle preke kom Ruth gjerne frem til talerstolen og så proklmerte de Guds ord høyt.

'Gud lærte oss å starte på denne måten, og vi oppdaget at proklamasjon av Ordet i tro ved begynnelsen av et møte, utgjør en enprm forskjell på den åndelige atmosfæren i møtet og på salvelsen av talen.' (Derek Pince: Guds kraft gjennom proklamasjon, side 7).

En av disse proklamasjonene de ofte benyttet er hentet fra Jes 55,10-11:

'For som regnet kommer ned og snøen kommer fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å spire og skyte knopp, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som spiser. Så skal Mitt ord være, det som går ut fra Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfører det Jeg har velbehag i, og det skal lykkes i det Jeg sendte det til.'

'Ordet 'proklamere' kommer fra et latinsk ord som betyr å kope ut,' skriver Derek Prince, og legger til:
'Det er et kraftig ord. I det nytestamentlige språket som er beslektet med, det er 'bekjenne'. Bekjennelse betyr 'å si det samme som'. For oss som tror på Bibelen, betyr bekjennelse at vi sier det samme med vår munn som Gud allerede har sagt i sitt ord. Vi lar ordene fra vår munn stemme overems med Guds ord.' (side 8).

fredag, juni 26, 2020

Dystre dager i verdenshistorien

Kontrastene kunne ikke vært større: Her jeg sitter er det strålende sol, varmt og fredfullt. Likevel er disse dagene noen av de mest forferdelige i europeisk historie. For 79 år siden ble den daværende Sovjetunionen angrepet av Nazi-Tyskland. Før dette hadde de to vært i en allianse med hverandre. Dagen i dag innledet en ny, og svært blodig, fase av 2.verdenskrig. Ikke minst hva angår sivile tap, og for jødene i særdeleshet. For der hvor nazistene for fram og vant fotfeste, der ble jødene drept i store antall.

Selve angrepet ble innledet 22.juni 1941.

Angrepet på Sovjetunionen var et lynangrep og er en av de største militæroperasjoner i moderne historie. Samtidig markerte dette begynnelsen på nazistenes 'endelige løsning' på det såkalte jødespørsmålet.

Nazistene satte inn det som ble kalt 'innsatsgrupper'. Dette var brutale drapsmenn, som hadde en målgruppe: først og fremst jøder, deretter funksjonshemmede, sigøynere og homofile. Og selvsagt: russere. Disse de sporet opp, identifisert og drept, ofte på mest utspekulerte og bestialske måte.

De først ni månedene av Operasjon Barbarossa ble en halv million mennesker drept, flesteparten av dem jøder.

Om å bli stående - om forbønnen som åndelig våpen, del 5

Den tredje bønneformen som nevnes i 1.Tim 2,1 er:

3. FORBØNNER

En av de aller beste bøkene som er skrevet om forbønnens tjeneste er ført i pennen av bibellæreren, Derek Prince (bildet). Jeg leste den for mange år siden i en dansk oversettelse, men nå er den endelig kommet på norsk med tittelen: 'Historien formes gjennom bønn og faste'. Boken har min varmeste anbefalning, og den burde leses av alle bedende kristne.

Derek Prince er overbevist om at kristne kan forandre verdensbegivenheter! 'De kristne har forandret historiens og regjeringers kurs ved å anvende de bibelske metoder for bønn og faste,' sier han.

I denne boken forteller Prince fra sin egen personlige erfaring hvordan historien ble formet gjennom faste og bønn under 2.verdenskrig i Nord-Afrika, ved fødselen til staten Israel, for avslutningen av Stalin-tiden og i Kenyas kamp for uavhengighet.

Prince innleder boken med å ta utgangspunkt i Jesu ord i Bergprekenen, om at vi er 'jordens salt', og Prince skriver: 'Vårt nærvær overgir verden til Guds nåde. Uten oss ville det ikke vært noe som kunne gjøre denne verden akseptabel for Gud. Men fordi vi er her, fortsetter Gud å handle med nåde med nåde og miskunn fremfor vrede og dom. Det er vårt nærvær som utgjør den store forskjellen.'

Dette er kanskje ukjent kost for beskjedne nordmenn, men likefullt i stor bibelsk sannhet. Som kristne forbedere utgjør vi den store forskjellen. Derek Prince bruker fortellingen om Avrahams forbønn for Sodoma som eksempel på dette. Historien finnes beskrevet i 1.Mos 18,16-33. Prince skriver:

'Herren hadde fortalt Abraham at han er på vei til Sodoma for å underske om byens ondskap hadde nådd et punkt hvor Herrens dom ikke kunne holdes tilbake. Abraham går da sammen med Herren på vei til Sodoma og diskuterer med ham vedrørende prinsippene for hans dom. Først fastslår Abraham et prinsipp som er basis for alt som følger deretter: Det har aldri vært Guds vilje at dommen som rammer de onde skal komme over de rettferdige...

Herren gjør det klart i den påfølgende samtalen at han godtar prinsippet som Abraham har framført. Hvor viktig det er at alle troende forstår dette!! Dersom vi har blitt gjort rettferdige gjennom troen på Kristus, og dersom vi lever et liv som avspeiler denne tro. er det aldri Herrens hensikt å inkludere oss i den dommen som han vil rette mot all ondskapen...

På den ene siden finnes det forfølgelse for rettferdighets skyld. På den andre side har vi Guds dom over de onde... Forfølgelse kommer fra de onde mot de rettferdige, men dommeb kommer fra Gud, som er rettferdig, mot de onde. Således har fortfølgelse av de rettferdige og dom over de onde et helr annet utgangspunkt, både hva angår hensikt og resultat.'

fortsettes

Profetisk: En åndelig strid større enn årets krise, del 2

Den 1 av denne artikkelen ble publisert i går:

5. BEGRENS EN VERDENSKRIG VED Å BEGRENSE REGIONALE KRIGER I MIDT-ØSTEN

I et syn jeg (Rick) hadde nylig følte jeg at Herren viste meg, at vi i de rystelsene vi nå opplever, så er vi kalt til å 'begrense' det som Satan vil fremme forut for dem tiden i hvilken det vil bli tillatt av Gud.

6. LOVPRISNING ER NØKKELEN TIL Å SE SPLITTELSE BLANT GUDS FIENDER OG HANS HENSIKTER

Jeg (Rick) følte i november i fjor at 2.Krøn 20 er et nøkkkelord for 2020. I dag, 20.juni 2020, føler jeg at tiden er inne for å forløse mer lovprisning, og til å deklarere at Gud reiser seg og at Hans fiender vil bli spredd. Mer spesifikt: vi har behov for å proklamere splittelse den ånd som ligger bak, og de folkene som ligger under for, undertrykkelsen til Sunni- og Sjia-Islam, mellom elite-familiene i Kina som kontrollerer velstanden og makten; og mellom lederne for den 'globale-eliten' og 'deep state'. (Se 2.Krøn 20,20-23)

7. NOK ET NØKKELOMRÅDE ER TILBEDELSE PÅ JORDEN SOM I HIMMELEN

Det betyr tilbedelse på en slik måte at den er Gud-sentrert og proklamerer Hans herredømme, i stedet for å fokusere på vårt eget og våre behov.

I Åpenbaringen sees tilstander med rystelser som beveger seg frem- og tilbake og tilbedelsen i himmelen. Jeg (Patrica) hadde nylig et syn om de som setter sin lit til Herren og tilber Ham midt i hjertet av stormen. Mens verden rundt oss er midt inne i ødeleggelser og usikkerhet, så er vi trygge på dette sted, i det vi tilber Den Ene som aldri forandrer seg.

Denne tiden av nye rystelser er en tid hvor vi trenger å bli stående i stormens og tilbe Hans storhet og allmakt. Fra et utgangspunkt i hvile er vi kalt til åndelig krigføring i det vi proklamerer Hans vilje fra den tredje og høyeste himmelen skal skje.

 Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, juni 25, 2020

Joe Biden vil skrote Trumps abortrestriksjoner

Planned Parenthood, som blant annet driver mange av abortklinikkene i USA, har nå offisielt gitt sin støtte til Demokratenes presidentkandidat Joe Biden (bildet). I følge tidsskriftet Forbes har Planned Parenthood lovet å bidra til Joe Bidens valgkampanje med 45 millioner dollar, hvilket er tre ganger så mye som man spanderte i 2016.

Dette viser hvilket enormt dillemma amerikanske kristne velgere er i, når valget står mellom Trump og Biden.

For Joe Biden får ikke disse pengene uten at de får noe tilbake.

- Vi kommer til å beskytte kvinners forfatningsmessige rett til å velge abort, sier Joe Biden i en video som Planned Parenthood har lagt ut på Internett.

I denne videoen legger ikke Biden skjul på at han kommer til å kjempe for å gjenopprette internasjonal bistand til organisasjoner som arbeider med abort. Biden vil også skrote de restriksjonene mot abort som president Donald Trumps administrasjon har innført.

Joe Biden har endret politisk overbevisning gjennom årenes løp. Han begynte sin karriere i Senatet som abortmotstander, og han var imot samkjønnede ekteskap både på 1990-tallet og i 2012. Dette har han nå skiftet mening om.

Profetisk: En åndelig strid større enn årets krise, del 1

Her er et nytt profetisk ord fra ekteparet, Patricia og Rick Ridings, som driver bønnehuset 'Succat Hallel' i Jerusalem. Dette er så viktig at jeg har oversatt det til norsk. På grunn av lengen kommer det i to deler:

Det er vår overbevisning at akkurat nå er forbedere kalt til en kamp av 'episke dimensjoner', en kamp som er mye større enn den kampen vi kjemper mot COVID-19 viruset. Det er en tid hvis fokus alene på COVID-19 kan til og med avlede oss. Det er en episk strid for en 'en milliard sjeler innhøstning' og for at nasjoner skal endres til å bli 'saue'-nasjoner mens det ennå er tid.

1. EN ÅNDELIG KAMP FOR NASJONENE

Dette er en tid for å fokusere på 4.Mos 23,23 når det gjelder nøkkelnasjoner og deres Kyrios-type ledere. Vi opplever at Gud setter søkelyset på Israel, Hong Kong, Taiwan, Sør-Korea, Australia, Indiia, Storbritannia, Uganda, Kenya, Nigeria, de sunni-arabiske nasjonene, Bolivia, Brasil, Guatemala, Honduras og USA. Proklamer over Israel, og over nasjonene som enten begynner eller fortsetter å stå med Israel følgende:

For det finnes ikke trolldom i Jakob, ikke spådomskunster i Israel. Når tiden er inne, blir det sagt til Jakob og til Israel hva Gud vil gjøre.' 4.Mos 23,23.

For noen få dager siden la jeg (Patricia) merke til tallene 23,23 på telefonen min. Jeg følte at Hherren ville ha min oppmerksomhet og jeg undret meg på hva det kunne være. Hva betydde tallet 23 og hvorfor synes 23,23 å leve sitt eget liv foran meg?

Senere, ba jeg for noen som gikk gjennom et angrep fra fienden, og jeg følte at jeg skulle proklamere over henne ordene fra 4.Mos 23,23. Når jeg slo opp dette skriftstedet så jeg at 4.Mos 23,23 stemte med de tallene jeg hadde sett på klokken min: 23,23.

Dette var det Herren forsøkte å fortelle meg, hvor avgjørende viktig og relevant dette skriftstedet er for akkurat disse dagene.

2. ET KALL TIL FASTE

Fordi trolldom er involvert i denne striden, kaller vi forbederne til å spørre Herren hvorvidt dette er  en tid hvor deres stridende bønn skulle styrkes gjennom faste? Vi har allerede startet en utvidet faste, hvor vi bare tar til oss væske, og ber om at Herren skal vise deg om du skal faste, og hvis så er tilfelle hva slags faste og hvor lenge den skal vare.

3. FOKUSER PÅ Å AVSLØRE OG RYKKE OPP ONDSKAPENS SYSTEMER

Vennligst se nærmere på synet som Herren ga Rick om 'ondskapens systemer' som er som edderkoppnett og onde herskere som edderkopper. Vi føler at de neste månedene er spiller en nøkkelrolle for å fjerne mange spindelnett og edderkopper. Proklamer Job 8,11-15:

'Vokser sivet opp der det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann? Ennå står det friskt og grønt og blir ikke skåret - da visner det før alt gress. Slik går det også med dem som glemmer Gud. Den gudløses håp går til grunne. Skrøpelig er det han stoler på, og det han trøster seg til, er spindelvev. Han støtter seg på sitt hus, men det står ikke. Han holder fast i det, men det står ikke fast.'

4. BEGRENS EN VERDENSKRIG VED EN BEGRENSET KRIG I 'DE ØSTLIGE VANN' OG SØR FOR KINA

Jeg (Rick) har allerede offentlig uttalt for flere år siden at når tiden er inne for en stor innhøstning, at Satan vil forsøke å forhindre den gjennom en verdenskrig, som han gjorde forsøk på når han forsøkte å avskjære Azuza Street vekkelen og en verdensomspennde pinsevekkelse gjennom 1.verdenskrig og Spanskesyken.

Før nedstegningen her i Israel 23.mars , ba jeg (Patricia) sammen med et israelsk ektepar for den israelske regjerigen. I det vi ba fikk jeg i et syn se en høy mur plutselig kollapse og ble knust til bittesmå biter. Jeg kom til å tenke på Jes 30,12-13:

'Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere har forkastet dette ordet og satt deres lit til vold og krokveier og støttet dere på sllikt, derfor skal denne misgjerningen bli for dere som et falleferdig stykke av en høy mur som skyver seg mer og mer fram. inntil muren med ett, i et øyeblikk, styrter sammen og knuses...' 

Tre dager senere så vi overskriften: 'Partiet Blått og Hvitt kollapset plutselig', de samme ordene som hentet fra Jes 30,12-13.

I det vi frydet oss over dette bønnesvaret, hørte jeg Herren si at vi skulle be om at korrupsjonens mur skulle falle i Kina og be om at det kinesiske folket skulle befris. Etter dette begynte vi å lese rapporter på rapporter om korrupsjon som hadde blitt avslørt og om nasjoner som holdt Kina ansvarlig for sin urettferdige handelspraksis, etc.

Herren bekreftet dette for meg mens jeg leste Jes 26,20-27,1:

'Mitt folk kom inn i dine kamre, og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk , inntil vreden går over! For se, Herren går ut av sin bolig for å hjemsøke dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen, og ikke mer dekke sine døde. På den tiden, skal Herren med sitt sverd, det harde og store og sterke, hjemsøke Leviatan, den raske dragen, og Leviatan, den bukende dragen, og han skal drepe uhyret som er i havet.'

Vi hadde bedt for havene sør og øst for Kina og for Kinas naboland, så dette var en oppmuntrende bekreftelse at gjennom denne tiden med pandemi, som kom fra Kina, vil Herren ta seg av drageånden som har holdt Kinas befolkning i slaveri så lenge!

Takk Gud, dragen flykter! Måtte alle Herrens fiender flykte fra Ham, Israels Mektige.

fortsettes

Åndelige råd

En åndelig veileder pleide å si at isolasjon er den mest utmerkede av de åndelige dyder.

En annen åndelig veileder sa til en besøkende: 'De neste fem årene viøl du få et hardt liv.'
'Og etter det', ville gjesten vite? 'Da vender du deg til det,' lød svaret.

Gud kan forvandle den verste lidelse til et oppkomme av velsignelser.

- Fra Orthodox Gladness
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

onsdag, juni 24, 2020

Hvorfor jeg stiller ubehagelige spørsmål om Donald Trump

Lite skulle jeg ane på begynnelsen av 1970-årene at akkurat denne mannen - Eberhard Arnold (bildet) - skulle få en slik avgjørende innflytelse på mitt liv og min teologiske tenkning. Her i Norge er han relativt ukjent, i europeisk sammenheng betydelig undervurdert, men er i ferd med å gjenoppdages.

Eberhard Arnold, født 26.juli 1883 i Königsberg i Tyskland og død  22.november 1935 i Darmstadt, Tyskland, var teolog, filosof, forfatter og grunnlegger av Bruderhof-bevegelsen. Et svensk tidsskrift som for lengst har gått inn, kom med en reportasje om Bruderhof, som gjorde meg nysgjerrig, og jeg skrev til dem til en adresse i Storbritannia, og fikk tilsendt et eksemplar av deres tidsskrift, The Plough (Plogen), og siden har jeg vært abonnent.

Det var Eberhard Arnold som inspirerte meg til å gjøre djupdykk i Bergprekenen, urkirkens og senere døperbevegelsens historie og som forsterket mitt engasjement for de fattige, undertrykte, marginaliserte, og som hjalp meg til å se ar dette var en integrert del av 'Evangeliet om Guds rike', som Jesus kom for å forkynne.

Senere skulle en annen person, Leonard Verduin, hjelpe meg til å forstå de kolossale endringene som fant sted med kirken etter at keiser Konstatin ble kirkens verdslige overhode. Boken til Verduin: 'The Anatomy of a Hybrid', med undertittelen 'A Study in Church-State Relationships', skulle få avgjørende betydning for meg.

Både Eberhard Arnold og Leonard Verduin har vært premissleverandører for at jeg i dag stiller brysomme spørsmål om evangelikale kristnes støtte til president Donald Trump.

For både Eberhard Arnold og Leonard Verduin, løfter frem igjen Jesu radikale ord om at 'ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.' (Matt 6,24)

Ja, ikke bare det, disse to, løftet også frem igjen et annet ord fra Bergprekenen, som handler om edsavleggelse: 'Dere skal ikke sverge i det hele tatt...' (Matt 5,34)

I den første kristne tiden måtte man sverge sin lojalitet til keiseren. Det kunne ikke de kristne gjøre. Deres lojalitet sto til Kristus. Han var Herre! Det var en av årsakene til at de ble forfulgt og forfulgt ble de, men de vokste, og ingen av de romerske keiserne klarte å overvinne dem. Bortsett fra keiser Konstantin. Han fridde til dem og spilte på lag med dem. Forfølgelsen opphørte, men til hvilken pris? Kirken fikk nå keiseren som sekulært overhode, og kirke og stat fløt sammen i en vanhellig allianse. Nå ble det plutselig mulig å avlegge ed til keiseren og til Kristus samtidig. Før keiser Koonstatin var det umulig for en kristen å bære våpen - man kunne ikke bli døpt om man gjorde det og man fikk ikke del i nattverden. Etter Konstatin var  det en ære for en kristen å bære våpen, og så begynte også forfølgelsen av kristne som ikke ville bøye kne for keiseren eller bli en del av en kirke som hadde keiseren som sitt overhode.

Historien som følger kjenner vi. Kristne underlegger seg servilt den keiserlige makt, og kirken dreper andre kristne, som ikke tenker som dem. Vi får kristne land og stat og kirke sauses sammen, og kristne står mot kristne med våpen i hånd for å kjempe om et stykke jord. De dreper hverandre for geografiens og maktens skyld.

Så fjernt fra opprinnelsen, fra urkirken, som hadde andre våpen, ikke-voldelige våpen, først og fremst bønnen.

Dette har fulgt oss helt frem til vår egen tid. Kristne står mot kristne på grunn av politikk og makt, og noen bøyer kne for moderne keisere, og tjener to herrer.

Jeg tror anerikanske kristne var oppriktige da de så seg om etter en presidentkandidat de kunne gi sin stemme til. Så tror jeg den moderne keiseren kom med et forlokkende tilbud: stemmer dere på meg skal jeg gi dere alt dere vil ha! Jeg flytter den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, min administrasjon vil helhjertede støtte Israel, vi vil omgjøre abortlovgivningen, sørge for religiøs frihet, arbeidsplasser, konservative høyesterettsdommere etc.

Tilbudet var ikke ulikt det de første kristne fikk. Da skulle forfølgelsen opphøre, de skulle få muligheten til å få sine egne forsamlingslokaler etc.

Men når et tilbud er for godt til å være sant, er det nettopp det. Alt har sin pris. Det koster lojalitet. Innerst inne koster det friheten og selvstendigheten.

Israels konger hadde hoffprofeter, profeter som snakket kongen etter munnen, ga han dem støtte han trengte, med et 'så sier Herren'. Trump har også sine profeter. Daglig i flere måneder nå har jeg hørt på en av dem, og ganske ofte en annen. Det jeg hører er politikk, politikk, politikk, i form av en helt ukritisk støtte til Trump. Ingenting om Jesus. Ingenting om korset. Ingen ting om hva sann etterfølgese koster. Bare Trump, Trump, Trump.

De visste at de måtte overse Trumps umoral, hans overdrivelser, direkte løgner, hans nedrige syn på kvinner, hans hybris og narsissme fordi de fikk så mye av det de virkelig ville se, men til hvilken pris? Hvem sin herre har de nå? Kristus eller Mammon? Kan de virkelig tjene to herrer?

Da må Jesu ord omskrives.

Den tredje himmel

Denne mannens troverdige himmelhistorie har grepet meg sterkt. Så mye at jeg måtte oversette den til norsk:

'Jeg vet om et menneske i Kristus, som for fjorten år siden ble rukket bort til den tredje himmel: om han var i kroppen, eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.  Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis - om han var i kroppen, eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det - og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale. Dette mennesket kan jeg skryte av. Men meg selv vil jeg ikke skryte av, i så fall bare av mine svakheter.' (2.Kor 12,2-5)

Tanken på at noen faktisk har vært i den tredje himmel og så forteller om den, gjør en helt svimmel. Dette er ikke bare en tilfeldig historie som man hører og så snart glemmer. Nei, svaret vårt er vanligvis, "fortell meg mer, jeg trenger flere detaljer, det er sikkert mer i denne historien enn hva du har delt."

Når Paulus forteller denne historien, etterlater den en med flere spørsmål enn svar. Vi kan til og med lure på om han brukte denne historien til å fremheve svakheten hans. Men så sier vi vent litt, jeg vil gå tilbake til den tredje himmelhistorien ... vi kan snakke om svakheten din senere.

Det var ikke før jeg hadde hjertekirurgi og lå på operasjonsbordet i ni og en halv time at jeg begynte å forstå hvorfor Paulus sa så lite om sin tredje himmelopplevelse. I løpet av de ni og en halv timene gikk jeg til et eller annet sted i himmelen og så og hørte ting jeg ikke kan forklare mer enn Paulus kunne. Jeg kan bare si at det ikke var noen forskjell mellom syn og lyd, det hele var en bevegelse. Effekten av det jeg så og hørte kom ikke inn i øynene og ørene mine, hele vesenet mitt absorberte alle omgivelsene mine, lys, lyd, kraft og autoritet. Alt om meg hadde gått til et annet nivå, og det er grunnen til at folk senere reagerte på meg slik de gjorde.

Som et resultat av den opplevelsen ble livet mitt forandret for alltid.

Da jeg endelig ble tatt med tilbake til rommet mitt og fremdeles følte denne uvanlige kraften og autoriteten, begynte jeg å komme med forespørsler som jeg sannsynligvis ikke ville ha kommet med. Da en sykepleier og en hjelpepleier kom inn på rommet mitt for å sjekke meg, spurte jeg hjelpepleieren hva han het. Hjelpepleieren var en veldig stor sterk svart mann med en ekstremt lav stemme. I sin lave basestemme, da han sto ved foten av sengen min, sa han "Rodney".

Samtalen vår gikk slik. Jeg sa: 'Rodney, kjenner du Herren?'  'Ja sir.' 'Hvor går du i kirken?' Jeg var musikkansvarlig i mamma og pappas kirke i New Orleans før stormen kom og ødela alt. 'Rodney, jeg ønsker at du skal synge en sang for meg.'  'Hva vil du at jeg skal synge?'  'Amazing Grace'. Han sa ikke et ord, han bare trakk frem mobilen og begynte å bla til han kom til bakgrunnsmusikken til Amazing Grace. Deretter begynte han å synge Amazing Grace i sin veldig dype New Orleans 'Cajun-stemme: O, nåde stor og underfull som fant meg i min synd. Så svak jeg var, men ved Guds ord, jeg ser som før var blind.…' Jeg sa 'vent litt Rodney, vent litt, det er det, jeg kan se, jeg kan se, jeg kan se det jeg aldri har sett før, og jeg kan høre det jeg aldri har hørt før. Syng det igjen Rodney', og det gjorde han, men denne gangen var han ved sengehodet med de store armene rundt hodet mitt og klemte meg og gråt mens han sang.

Det ingen av oss innså før da (fordi vi var så fanget opp i ånden), var at rommet hadde blitt fylt opp med flere leger og sykepleiere… og alle gråt mens Rodney-sang Amazing Grace igjen.

Jeg så aldri Rodney igjen ... men den dagen brukte Gud denne unge, svarte Cajun-bassangeren fra New Orleans til å tjene meg og berøre hjertet til alle legene og sykepleiererne i rommet.

Kanskje Paulus ble forandret i selve sitt vesen som meg, og det var derfor han ikke kunne ytre de tingene han hadde sett og hørt mer enn jeg kunne.

- John L.Dean (bildet), San Antonio, Texas, USA.
Oversatt til norsk i forståelse med forfatteren av Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, juni 23, 2020

Hva ville i lldprofeten fra Judeas ødemarker sagt til Donald Trump?

I dag skal mange av oss feire St.Hans. Jeg vil tro de færreste forbinder dagen med en ruffsete og langhåret mann i kamelhårskappe, og de griller heller ikke gresshopper, selv om andre vil spise det andre som nevnes på denne profetens besynderlige meny, villhonning.

Tro hva denne 'røsten fra villmarken' ville ha ropt til Donald Trump, eller en annen av verdens statsledere, om han hadde hatt sitt virke i dag? Til datidens mektige var han konfronterende: 'Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den kommende vrede?' (Matt 3,7) Døperen la ingen ting imellom! Han snakket tydelig om synd: 'Men da han refset landsfyrsten Herodes fordi han levde sammen med sin brors kone Herodias og gjorde mye annet ondt, føyde Herodes en ny misgjerning til alle de andre: Han kastet Johannes i fengsel.' (Luk 3,19-20).

Så jeg undres på hva den siste profeten i det vi kaller Den gamle pakt, ville ha sagt til president Trump eller til en annen av verdens mektige?

Selve feiringen av fødselsdagen til døperen Johannes er i morgen, på Johannesdagen, 24.juni. Dagen er feiret siden 300-tallet. Det er bare tre personer hvis fødselsdager som feires i kirkeåret: Jesus, Marias og døperen Johannes.

Hans fødsel skjer på mirakuløst vis, da hans mor ikke kunne få barn, og han var utvalgt fra mors liv som profet og han ble fostret, som alle andre Guds profeter, i ødemarkens, stillhetens og lidelsens skole. Han virket for en gitt tid, som forløperen for Messias, så var hans tid over, han trådte til side for Guds lam.

'Han skal vokse, jeg skal avta' eller 'svinne bort', var hans livsregel.

Hans budskap: Omvend dere, for himlenes rike har kommet nær.

Det er det samme budskapet som gjelder i dag.

Det gjelder alle.

"Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
    11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. 12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.» (Matt 3,10-12)

Profetisk: Jeg hørte Herren si: Gå ikke glipp av omdefineringen!

Her kommer et nytt profetisk ord, som gode venner delte med meg i går, og som samsvarer med de siste profetiske ordene jeg har delt med dere de siste ukene. Jeg tror dette er Herrens tiltale til oss nå. La oss prøve det på Guds ord og innfor Herrens ansikt:

De siste ukene har jeg hørt Herren gjentagende ganger snakke om 'redefinisjon'.

REDEFINISJON: er en handling eller en prosess hvor man definerer på nytt eller annerledes
SYNONYMER: revurdere, reformulere, reevaluere, reinvestere, gi nytt navn, gjennomtenke på nytt, gjenvisit, spesifisere.

Det finner sted en redefinisjon akkurat nå fra Herrens hånd. Han redefinerer noen ting. Han definerer noen nye ting og Han flytter på sitt folk inn i ting som ser annerledes ut enn det som har vært og var.

Jeg hørte Herren si:

'Gå ikke glipp av redefineringen!'

Akkurat nå er det virkelig viktig å lytte til hva Guds Ånd sier og til den defininering og redefineringen av det som finner sted gjennom Hans Ånd.

Jeg hørte Herren si: 'Jeg DEFINERER OG REDEFINERER TIDER OG STUNDER.'

Gjennom flere år nå har Herren talt til meg gjennom Jes 43,19:'Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.'

Vi er på dette stedet nå der Gud gjør en ny ting, vi er i en ny tid.

I denne defineringen om omdefineringen som finner sted nå, og det skjer gjennom Guds Ånd, krever det en oppgivelse, en oppgivelse av kjødet, en oppgivelse av tankesett, meninger, agendaer, men jeg så i denne definerende og omdefineringen som foregår at det er en slik tyngde av Hans tilstedeværelse, et det slikt liv som vil bli funnet ved å la Ham forme tiden.

Jeg har hørt Herren tale til Kristi kropp “KJENN SESONGEN”. Det er så viktig at vi, i likhet med Isakars sønner (1. Krønikebok 12:32), kjenner tidene og årstidene og har kunnskap fra Herren om hva vi skal gjøre i løpet av den sesongen vi opplever nå.

Ikke kjemp mot denne sesongen ved å prøve å klamre deg til det som var eller det som er behagelig på grunn av frykt eller usikkerhet. Ta Herrens hånd og stole på ham, for de som gir etter, omfavner og adlyder, er det en strålende ny dag. Fruktbarheten og salvelsen som finner sted denne tiden med å definere og omdefinere, når den blir omfavnet av Hans overgivne mennesker, vil virkelig være som ingen annen tid vi har opplevd.

Ting forandrer seg, og ting forandrer seg raskt, og Herren kaller sitt folk til å komme nær, nært, til det stedet hvor ydmykhet og overgivelse er, for å høre hva Ånden sier om DEFINERING og OMDEFINERING.

Han omskifter ting og endrer ting på en måte som er så betydelig, så djupt og så uventet på noen måter, men de som hører, de som adlyder, de som omfavner det definerende og omdefinerende, vil se et trekk fra Gud som er enestående.

Klarheten og bekreftelsen som Gud gir og vil fortsette å frigjøre er og vil være forbløffende. De nye vinsekkene er kommet og den nye vinen er strålende. Det krever omfavnelse av det uventede, vandre i en djup forening og lydighet mot Hans vilje for å se Hans ære manifestere.

- Lana Vawser (bildet)
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, juni 22, 2020

Dansen før skapelsens morgengry

Herre, dans med meg!
Varsomt.
Hold meg ømt,
tett inntil deg.

Du danser vals med meg.

Bevegelsene mine er klomsete,
stive, urytmiske,
men du svinger meg,
lekende lett.

Jeg blir som et barn igjen.

En yrende glede.

'Alt er ikke alvor,'
hvisker du i ørene mine.

'Livet er også lek.

Rytme,
latter,'

Du skapte det.

En dag, før skapelsens morgengry,
lekte du for Guds ansikt.

Og Faderen - og Ånden -
frydet seg sammen
med Sønnen.

Gjøvik natt til 22.juni 2020
Bjørn Olav Hansen (c)

Å være på de fattiges side er naturlig for troen

Jeg hadde ikke vært kristen lenge før jeg lot meg gripe av Jesu undervisning i Bergprekenen. Tidlig på 1970-tallet kom jeg over en bok på biblioteket. Den var utgitt på norsk i 1889 og var skrevet av ingen ringere enn den russiske forfatteren Leo Tolstoj (bildet). Boken, med tittelen 'Hvori bestaar min tro', var et studium av Guds rikes lover og prinsipper, slik vi finner dem beskrevet i Evangeliet etter Mattetus, kapittel 5, 6 og 7 - altså >Bergprekenen.

Boken er som samtidsdokument et kraftig og radikalt oppgjør med den institusjonaliserte kirken, og et like kraftig og radikalt forsvar for inkarnert, kroppsliggjort tro. Troen er som kjent død uteb gjerninger.

Leo Tolstoj ble en veiviser til en tro som jeg kjente igjen, fra de idealene jeg fikk med meg hjemmefra. Jeg er vokst opp i et enkelt arbeiderhjem, med en far som var skomaker, senere industriarbeider og en mor som var avisbud. Den russiske adelsmannen, han var greve, brøt med overklasselivet, og fant sine idealer i Bergprekenen og tok den på ramme alvor, og fremhevet blant annet enkelheten. Den enkle, russiske bonden som dyrket jorden, og levde i pakt med naturen, ble det store forbildet til Tolstoj.

Jeg har aldri forstått de kristne som mener at Bergprekenen tilhører et fremtidig tusenårsrike. Det riket skal som kjent være et fredsrike, hvor det ikke forekommer noen kriger. I Bergprekenen saliggjør Jesus de som skaper fred. Da spør jeg: Om Bergprekenen tilhører dette tusenårsrikey, og det er et fredsrike, hva skal man da med fredsarbeidere?

Nei, Bergprekenen tilhører oss her og nå!

Og den skal leves ut.

Med dette starter mitt engasjement som kristen mot sosial urett, fordi jeg ser at Jesus er på parti med de undertrykte, de fattige, de fremmede  i landet, enkene og de foreldreløse. Det er ikke noe som har kommet nå, men har vært tilstede hele veien siden jeg ble en kristen i 1972. Ja, fra tiden før det. Det var Vietnamkrigens uhyrligheter som vekket meg.

Et engasjement mot urett er den mest naturlige konsekvens av den kristne tro. En kristen som er på jag med myndighetenes utnyttelse av de fattige, fremmedarbeidere og som undertrykker andre, er selvmotsigelse.

søndag, juni 21, 2020

Magnus Malm: Kirken sitter fast i et amerikansk fangenskap

'Den som så minnegudstjenesten etter George Floyd fikk en real dose av en større virkelighet, en sannere kristendom enn slaveeiernes og hvit-makt bevegelsen.

Å spore opp den kirken handler ikke bare om å få et mer rettferdig bilde av USA. For oss som kristne i Sverige handler det også om å ta et oppgjør med våre egne forbilder, og forsøke å skille ut det som stemmer med Jesus fra Nasaret og velge hvillken kirke vi selv vil være.'

- Magnus Malm (bildet) i en kronikk i svenske Dagen i dag. 
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Bønnevandring på Öland

Vakre Öland (bildet), en øy i Kalmar län i det sørøstlige Sverige, skal bønnevandres i tiden 1.-3.juli. Initiatvitageren er en kvinne ved navn Sofia Svensson, og hun fikk ideen i fjor høst. Tanken er å starte bønnevandringen ved Ölands søndre nesog iløpet av tre dager vandre til øyas nordlige nes, en strekning som i luftlinje måler drøyt 13 mil.

Öland er kalt 'solskinnsøya' i Småland, og er Sveriges nest største øy. Den befinner seg i Østersjøen like øst for byen Kalmar. Øya har 30 mil kystlinje og mer enn 75 naturreservater.

Visjonen for bønnevandringen er å be for de som bor på øya, besøkende og de de kristne forsamlingene som finnes der.

Nei, jeg kommer ikke til å tie stille!

Jeg er blitt bedt om å tie stille. Flere ganger i det siste. Om å la være å ytre meg. 'Hold deg til teologien og kirkehistorien', skriver de, eller, 'skriv om Jesus, det er det du er best på og overlat til andre å skrive om politikk'.

Skomaker bli ved din lest!

Det er særlig når jeg stiller brysomme spørsmål rundt president Donald Trump eller fokuserer på fargede menneskers opplevelser av hverdagsrasismen de opplever fra hvite, at jeg får de 'faderlige' rådene, om å la være å skrive om dette. Selv har de alle rettigheter til å uttale seg om både Jesus og politikk, som den mest selvsagte ting i verden. Men det er vel å merke fordi de selv har de rette meningene.

Senest i går når jeg på Facebook skrev at 'black lives matter', ble det bråk og jeg fikk passet mitt påskrevet. I stedet for å sette seg ned og virkelig lytte til fargede menneskers opplevelser og erfaringer av den hvite hverdagsrasismen, har man satt igang en kampanje om at 'all lives matter', for dermed å henlede oppmerksomheten bort fra de ubehagelige faktum at det finnes rasisme i Norge. Selvsagt er alle liv like mye verdt, men kunne vi ikke for en gangs sette oss rolig ned for å lytte?? Lytte til de som har vonde historier å fortelle? Lytte til historiene om forbigåelser når det gjelder jobb, mobbingen, trakasseringen, de fysiske angrepene. Også fra trossøsken.

Nei, jeg kommer ikke til å tie.

Ikke om uretten som begås.

Jeg kommer alltid til å stå på de undertryktes side, de fattiges, de marginalisertes, på enkenes og de foreldreløses side, de forfulgtes side. Dette er idealer jeg er vokst opp med fra barndomshjemmet mitt, og jeg ble selv politisk bevisst i svært ung alder. Jeg holdt min aller første tale mens jeg gikk på barneskolen, mot Vietnam-krigen.

Som 14 åring leste jeg Det nye testamente gjennom på en uke, og ble så grepet av Jesus og ikke minst hans radikale undervisning om prinsippene og lovene for Guds rike, slik vi finner dem beskrevet i Bergprekenen.

Derfor kan jeg ikke tie.

En kristen kan ikke tie om urett.

På 1970-tallet stiftet jeg også bekjentskap med Leo Tolstoj og hans undervisning om Bergprekenen, og mennesker som levde ut Bergprekenen i praksis, Bruderhof-bevegelsen, som er en gren av den foraktede 'gjendøperbevegelsen' - anabaptistene, som igjen er en del av de såkalte 'fredskirkene'. Dette er mine røtter. Derfor kan jeg ikke tie. Mitt engasjement er en del av denne arven.

Profetene i den gamle pakt trosset konger og myndigheter, og kongens hoffprofeter, og talte mot uretten. De tok parti med de svake, enkene, de foreldreløse, de fremmede i landet.

Jeg blir redd når kristne hyller statsledere, og overser urett. Jeg blir redd når kristne blir så opptatt av en statsldeder, at de unnskylder og bagatelliserer hans eller hennes åpenbare feil og synder. En dag skal Antikrist stå frem, og faren for å bli grundig lurt er da til stede. Tyske kristne hyllet en viss mann fordi han snakket varmt om arbeidsplasser - og skaffet dem, om familieverdier og om nasjonen.

Kristne har ført og fremst et hjemland: himmelen.
En Herre, Jesus Kristus.
En lojalitet: Guds ord.

Så, nei, jeg kommer ikke til å tie.

Selv om det koster. Det er interessant å merke seg på Facebook, at selv om jeg legger ut mye oppbyggelig på bloggen og Facebook, finnes det de som aldri har noe positivt å si om det, så dukker de uten unntak opp hver gang jeg stiller brysomme spørsmål v,ed Trump eller hverdagsrasismen, for å arrestere mine meninger. De har som regel aldri noe positivt å si. Bare passe på så ingen skriver noe galt om Trump.

De ukjente forbederne og vekterne på muren

Han er en 'vekter på muren'. For oss nordmenn helt ukjent. Men kjent og elsket av Gud. Kjent som munken Josef, som lever sitt liv på øya Athos, i cellen til den hellige Mina, som er knyttet til klosteret Store Lavra.

Greske skipsførere kjenner godt til munken Josef. Han står ofte oppe på en mur med det greske flagget, for å hilse skipene som seilte fordi.

Som munk er hans kall å be og tilbe. Alene, under gudstjenesten, under tidebønnenes gode rytme, i liturgien.

Så godt at det finnes slike: de ukjente forbederne. En dag vil himmelen åpenbare hvilken innflytelse og påvirkning disse stillferdige menneskene hadde i sin levetid. Jeg er så glad for at jeg kjente og kjenner noen av dem, selv om munken Josef ikke var blant dem.

Vi må aldri forakte de 'stillferdige' i landet! De som ikke sier så mye, som ikke gjør så mye ut av seg, som ikke tar så stor plass. De er kjent i himmelen, de stormer himmelen, og river himmelriket til seg. De har makt med Gud, selv om de ikke forteller deg eller andre, om hvilke bønnesvar de har sett eller hva de har opplevd med Gud.

Men en dag vil vi høre deres historier. Evigheten kommer til å fylles med dem.


lørdag, juni 20, 2020

Profetisk: Gjenreisningen av et nasjonalt bønnealter i Trondheim

I morgen er det akkurat et år siden bønneinitiativet 'European Wells' fant sted. Tanken bak det hele var å be på steder som hadde blitt berørt av sterke vekkelser i tidligere tider, og be Gud åpne disse 'vekkelsesbrønnene' på nytt. Et sted som pekte seg naturlig ut her i Norge var Trondheim, og jeg tror Gud ga meg et profetisk ord om at 'Trondheim skal gjenreises som et nasjonalt bønnealter'. Det tror jeg fremdeles av hele mitt hjerte. Men ikke bate Trondheim, men også Selja.

I bønneinitiativet 'European Wells' deltok 110 bønnegrupper, i mange europeiske land. Noen av gruppene var store med 20-30 deltagere, andre var små med 2-3 bedere. May Sissel og jeg deltok på en bønnekonferanse i Trondheim misjonskirke. Denne bønnekonferansen var en del av dette bønneinitiativet. Da hadde Gud i lengre tid lagt Trondheim på mitt hjerte, og May Sissel og jeg hadde bestemt oss for å dra til Trondheim en eller annen gang i 2019 for å be. Det var en god stund før jeg fikk invitasjonen til å tale på bønnekonferansen i Misjonskirken.

Bønnenøden for Trondheim er ikke blitt mindre.etter bønnekonferansen. Hvordan den praktisk skal få utløp vet jeg ikke ennå, men jeg ser ikke bort fra at det blir en bønnereise til Trondheim igjen. Gud har noe på gang i denne byen.

I denne sammenheng ber jeg over ordene fra 1.Mos 26,18-22:

18 Siden vendte Isak tilbake og gravde opp brønnene som de hadde gravd mens faren, Abraham, levde, og som filisterne hadde tettet igjen etter at Abraham var død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem. 19 Da slavene til Isak holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann. 20 Men gjeterne fra Gerar trettet med gjeterne til Isak og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek fordi de trettet med ham. 21 Siden gravde de en annen brønn, men det ble strid om den også, så han kalte den Sitna. 22 Så dro han derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ingen strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss nok rom, så vi kan være fruktbare i landet.»


Blir du med meg i bønn for et nasjonalt bønnealter i Trondheim?

Virkelige verdier

En troende kristen tilbød tre arbeidere en dags jobb i hjemmet sitt. Da arbeiderne var ferdige, ropte han på dem for å belønne dem.

Han la foran dem tre gullmynter og tre åndelige bøker og ba dem velge, enten gullmynten eller enbok.

To av arbeiderne tok straks hver sin gullmynt og sa:

"Vi vil kjøpe tre til vinteren med det."

Den tredje arbeideren tok boken foran seg og sa: ”Jeg har min blinde mor hjemme. Jeg vil lese for henne hver natt, noe fra denne boken. "

Den fromme kristne smilte til ham og sa:

"Åpne boka på første side og les hva som er skrevet. Så snart arbeideren åpnet boken, ble han overrasket over å se tre gullmynter festet på første side !!!".

Og da sier den kristne til de tre arbeiderne:

"Så hør her. Jordiske goder er gode, men evige skatter er enda bedre. Vit at den som ønsker evige verdier, ikke blir fratatt jordiske ting. For Kristus sa:" Søk først Guds rike og hans rettferdighet; så skal dere få alt det andre i tillegg. ”(Matt 3:33)

Oversatt fra Orthodox Parables and Stories
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, juni 19, 2020

Profetisk: Noen tanker om tiden vi lever i akkurat nå

Det er en veldig spesiell tid vi lever i. Det tror jeg de aller fleste av oss er enige om. Ikke bare på grunn av koronaepidemien, men det skjer omskiftinger og rystelser mange steder. Flere av de tingene vi opplever har kommet svært overraskende over oss.

Hva sier Herren inn i denne situasjonen? Det har vært mitt, og mange med meg, sitt påtrengende bønnemne en god stund nå. La meg få dele noen refleksjoner med deg: Når land etter land - også vårt eget - stengte ned, hvordan reagerte kirkene da? Noe av det første vi tenkte på, var: hvordan kan vi kommunisere? Ikke: la oss bruke dette usedvanlige og merkelige at en hel verden stenger ned, til en pause, til å lytte, til å spørre Gud: hva nå?

Nå er det født mange gode initiativ. Gudstjenester er blitt strømmet, mange er blitt nådd med Guds ord, jeg sier ikke noe galt om dette. Bønnemøter på zoom er blitt holdt, også konferanser via nettet, nasjonale lovsangsdugnader. Ikke noe galt i dette heller.

Men jeg er sikker på en ting: hadde verden åpnet opp raskere, hadde kirkene vært tilbake i sitt vante leie, sine aktiviteter som før, som om ingen ting hadde hendt. Hva hadde vi tapt da?

Det er noen ord fra profeten Daniel som er blitt så levende for meg de siste ukene: 'Velsignet er Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og styrken er hans. Han lar år og tider skifte, avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand. Han åpenbarer det dype og det skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham har lyset sin bolig.' Dan 2,20-22

Ingenting kommer overraskende på Gud. Han kjenner den ondes planer: 'han vet hva som er i mørket'.

Dette året kommer til å forme vår framtid på så mange måter. Derfor er dette ikke en tid for å sove i timen, men en tid for å våke og be. En tid for edruelighet. Jeg tror Herren har minnet meg på disse ordene fra Efeserbrevet:

'Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.' (Ef 5,10-17)

Vi må være forberedt på nye rystelser - for alt skal rystes - på nye overraskelser. Det skjulte skal avsløres, all synd og alle fordekte ting, som ikke er bekjent og tilgitt.

Gud omskifter tider. Alt vil ikke forbli som før.

Den som har med Gud å gjøre må være forberedt på det uventede.

'Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: enda en gang. Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå. Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud. For vår Gud er en fortærende ild.' Hebr 12,26-29

Konger vil bli avsatt og Gud vil innsette nye, ikke bare i nasjonene, men Gud kommer også til å avsette 'konger' i sin forsamling, som har tilranet seg en makt de ikke har. Også på det området vil dette året og årene fremover by på flere overraskelser.

Gud vil gi de som søker visdom og ber om den, visdom.
Han vil  åpenbare det det dype og det skjulte - for dem som søker Ham.

Derfor er dette først og fremst en tid for å søke Herren av hele vårt hjerte - og være stille. Herren er i sitt hellige tempel.

Jesus - bare Jesus!

"Jesus! Det er ikke noe vakrere enn han. Det er ikke noe mer herlig enn han er. Det er ingenting som er større enn han. Når du eier ham, er det ingenting mer du kan eie,

Og hvis du vil eie Jesus, er alt du trenger å gjøre å gi deg selv til ham. Bare lukk øynene og gi deg selv "

Dette bildet av Lillesøster Magdeleine ble tatt i 1989, bare en liten stund før Jesus tok henne til seg selv i evighet. Førti år før, da hun lå i en sykehusseng i Tougourt og led av utmattelse, skrev hun disse ordene for Jesu lillesøstre.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, juni 18, 2020

Profetisk syn avdekker et stort frafall

Noen gode venner av meg delte dette profetiske ordet med meg i går, og jeg ble så berørt av det at jeg måtte få oversatt det og delt det med bloggens lesere. Jeg blir stadig påminnet om alvoret i tiden vi lever i akkurat nå. Dette er ingen tid for å sove, men for å våke:

"Jeg hadde et syn mens jeg ba: jeg så en vei i ånden - en sti. Idet jeg fortsatte med å se la jeg merke til noe bemerkelsesverdig. Det lå en mengde kors på bakken. Det ene etter det andre - jeg så kors strødd langs den smale stien.

Akkkurat da ga Den Hellige Ånd meg en tydning av det jeg så. Disse korsene var forlatt/overgitt. Troende som en gang var i brann for Gud lot korsene sine ligge igjen når presset med å bli likedannet ble Kristi bilde ble for stort. Isteden for å klynge seg til Ham og kaste sine bekymringer på Ham, kastet de fra seg korset og vendte tilbake til nominell kristendom - eller til ingen kristen tro i det hele tatt.

Jeg ble sjokkert over det jeg så. Jeg så kors etter kors etter kors. Det så nærmest ut som en kirkegård., men i stedet for selvlivets død, representerte disse overgitte korsene de som døde på grunn av deres høyeste kall. Disse korsene tilhørte de som startet på selvfornektelsens vei. Disse korsene tilhørte de som startet på den vei som fører til virkelig å kjenne Den hellige. Disse korsene tilhørte mennesker som startet på livsreisen - den smale stien som innsnevres av at vi blir presset - og når det presset ble for stort - overga de sine kors.

Jeg ble minnet om Kristi ord i Matt 16,24-27:

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 26 Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort. 28 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.»

Du kan ikke omfavne Gud på høyeste nivå om du ikke omfavner det verket korset representerer - og ditt eget kors. De gode nyhetene er at om du har latt korset ditt liggende igjen langs den smale stien, kan du ta det opp igjen og følge Kristus på nyttt."

- Jennifer LaClaire (bildet).
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)