På nasjonaldagen hedrer vi våre forbedere

Her vi bor kunne ikke rammen rundt nasjonaldagen vært vakrere. Skyfri himmel, strålende sol, hvitveisbelter, lauv på ranke bjørker - det korsmerkede flagget som vaier i maivinden. Det er festpyntede, glade barn og voksne.  Vi skriver det Herrens år 2022. Vi er en fri demokratisk nasjon. Det er ingen selvfølgelighet. Vi må ikke ta denne friheten for gitt. For bakteppet er mørkt, med Russlands blodige angrep på Ukraina og med alle redsler en krig fører med seg. 

"Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg," heter det i det femte budet. Vi tenker vel da naturlig nok på vår far og mor, våre besteforeldre, men vi har også åndelige foreldre. Denne 17.mai vil jeg derfor hedre alle forbedere - både de som lever nå, og alle de som har gått foran oss. De som har foldet hendene sine, alle som har bøyd sine knær, alle som har løftet hellige hender og som har fastet og bedt for Norge. Som har bedt og som ber i hytter og slott, i klostre, bønnekoier, bønnehus og som sørger for at velsignelsen fremdeles hviler over Norge. Forbederne er Norges virkelige rikdom, ikke oljen! Disse forbederne - kvinner, menn og barn, bærer Norge og Norges fremtid. La oss takke Gud for dem i dag. 

Sverige bruker sin nasjonaldag som en nasjonal bønnedag. Oppslutningen om den nasjonale bønnedagen har økt for hvert år siden starten. Nå samles tusenvis svensker for å be for Sverige. Vi har ikke noe tilsvarende i Norge. I flere år har jeg forsøkt å gjenreise Bots- og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. I fjor fikk vi endelig gjennomslag - i Trondheim. Nasjonalt bønneråd, som jeg tok initiativ til sammen med Alv Johan Magnus, gikk sammen med Misjonskirken i Trondheim inn for å arrangere nettopp det - en nasjonal bønnedag denne dagen. Nå håper vi å gjenta det i 2022, i Trondheim, som er nasjonens bønnealter! Så er det min bønn og mitt håp at menigheter og bønnegrupper og bønnehus over hele dagen gjenreiser Bots-og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. Norge trenger det, om vi fortsatt skal kunne beholde Norge som en fri og demokratisk nasjon. Da er vi i behov av Guds nåde, Hans velsignelse.

Gledelig når noen ber Guds ord

For første gang siden Reformasjonen har katolikker og lutheranere bedt tidebønner i Nidarosdomen. Det er gledelig at kristne fra ulike konfesjoner kommer sammen for å be GUDS ORD! For det er det dette handler om. Dette skjedde tirsdag denne uken. At fordommene og bombastiske og til dels også hatefulle uttalelsene kommer til uttrykk i kommentarfeltet i avisen Dagen, er ikke uventet. Men trist er det. Kanskje det rett og slett skyldes uvitenhet?

Tidebønn er å be Guds ord, slik våre eldste trossøsken, jødene har gjort, i flere tusen år, og da i all hovedsak salmene fra Salmenes bok. Når det blir et problem kan man saktens undre seg på hva slags tro man representerer. Å be Guds ord blir aldri feil. Da er det verre med ordene vi formulerer se. De kan man saktens stille spørsmålstegn ved. Guddommelige er de ikke alltid. I hvert fall ikke mange av de som publiseres i Dagens kommentarfelt.

Jeg har tro på at Gud skal gjenreise Trondheim som et nasjonalt bønnealter. Derfor kjenner jeg stor glede over å ha fått privilegiet ved å tale på den årlige bønneuka for Trodheim ved flere anledninger. Og jeg håper helsa holder til en ny Trondheimstur en gang i løpet av 2021-2022.

Billedtekst: Bildet er tatt utenfor Nidarosdomen i forbindelse med en av bønneukene i Trondheim hvor jeg var en av talerne. (Foto: May Sissel Hansen)

Erik Varden vigsles til biskop 3.oktober

Erik Varden (bildet), som er utnevnt til biskop av Trondheim, vil bli vigslet i Nidarosdomen 3.oktober i år.

Det var i fjor høst at pave Frans utnevnte den daværende abbeden for cistersienser-klosteret Mount St.Bernard Abbey, til biskop av Trondheim. Men så ble pater Erik syk. Etter en lengre hvileperiode er han nå klar for å bekle dette embretet.

Pater Erik Varden er 46 år og kommer opprinnelig fra Degernes i Østfold. Han har nettopp kommet med boken: 'Lengsel er mitt vesen'. på St.Olav forlag.

Profetisk: Gjenreisningen av et nasjonalt bønnealter i Trondheim

I morgen er det akkurat et år siden bønneinitiativet 'European Wells' fant sted. Tanken bak det hele var å be på steder som hadde blitt berørt av sterke vekkelser i tidligere tider, og be Gud åpne disse 'vekkelsesbrønnene' på nytt. Et sted som pekte seg naturlig ut her i Norge var Trondheim, og jeg tror Gud ga meg et profetisk ord om at 'Trondheim skal gjenreises som et nasjonalt bønnealter'. Det tror jeg fremdeles av hele mitt hjerte. Men ikke bate Trondheim, men også Selja.

I bønneinitiativet 'European Wells' deltok 110 bønnegrupper, i mange europeiske land. Noen av gruppene var store med 20-30 deltagere, andre var små med 2-3 bedere. May Sissel og jeg deltok på en bønnekonferanse i Trondheim misjonskirke. Denne bønnekonferansen var en del av dette bønneinitiativet. Da hadde Gud i lengre tid lagt Trondheim på mitt hjerte, og May Sissel og jeg hadde bestemt oss for å dra til Trondheim en eller annen gang i 2019 for å be. Det var en god stund før jeg fikk invitasjonen til å tale på bønnekonferansen i Misjonskirken.

Bønnenøden for Trondheim er ikke blitt mindre.etter bønnekonferansen. Hvordan den praktisk skal få utløp vet jeg ikke ennå, men jeg ser ikke bort fra at det blir en bønnereise til Trondheim igjen. Gud har noe på gang i denne byen.

I denne sammenheng ber jeg over ordene fra 1.Mos 26,18-22:

18 Siden vendte Isak tilbake og gravde opp brønnene som de hadde gravd mens faren, Abraham, levde, og som filisterne hadde tettet igjen etter at Abraham var død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem. 19 Da slavene til Isak holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann. 20 Men gjeterne fra Gerar trettet med gjeterne til Isak og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek fordi de trettet med ham. 21 Siden gravde de en annen brønn, men det ble strid om den også, så han kalte den Sitna. 22 Så dro han derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ingen strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss nok rom, så vi kan være fruktbare i landet.»


Blir du med meg i bønn for et nasjonalt bønnealter i Trondheim?

Strømmer av nåde i Trondheim - Herren skal gjenreise et nasjonalt bønnealter i byen

Norges hjerte er Nidaros blitt kalt. Andre omtaler byen som Norges åndelige hovedstad. Hit kom, og hit kommer pilegrimer, ikke bare fra Europa, men fra de fire verdenshjørnene. Et sted for helbredelse. Et sted for barmhjertighet. Her tok munker og nonner seg av de syke, skaffet husly til de forkomne, tok seg av enker og foreldreløse barn.

Hvilken arv!

Jeg hadde en sterk og forunderlig opplevelse ved Nidarosdomen i forbindelse med bønnekonferansen 'Europe's wells', denne helgen. Det var som om jeg så pilegrimsskaren komme gjennom århundrene. Det var alle slags mennesker. Leg og lærd. Fattig og rik. Store og små. Forkomne mennesker. Jeg hørte alle slags tungemål.

Men jeg så også at de kom nå.

Vekkelsesbrønnen som var her i hjertet av Norge, skal gjenåpnes.

Hit skal mennesker komme: de blinde, de lamme, de elendige og finne en kilde til helbredelse. Vannet skal strømme fram, til legedom og frelse. Vi merket at det allerede har begynt å piple fram under helgens bønnekonferanse!

Herren begynner nå med å gjenreise et bønnealter i Trondheim, et nasjonalt bønnealter.
Hit vil alle slags tungemål høres i et bønnens hus for nasjonen og nasjonene.

Dette vil jeg være en del av!

Nå forstår jeg mer av hvorfor Herren har lagt Trondheim så sterkt på mitt hjerte i flere år, og spesielt den siste tiden. Uavhengig av helgens bønnekonferanse, har jeg kjent på at jeg bare måtte til Trondheim for å be dette året.

May Sissel tok dette bildet av meg utenfor Nidarosdomen etter at helgens bønnekonferanse var over. Det var et forunderlig Gudsnærvær her.

Trondheim og den profetiske forsamlingen

Når May Sissel og jeg ankom Trondheim fredag ettermiddag, hvor vi skal delta på bønneinitiativet Europe's Wells, kom ordene til Kjell Sjöberg så klart for meg: "Åndens tid kommer til å være profetisk, fordi så mye av profetiene fra Guds Ord kommer til å gå i oppfyllelse. Forsamlingen må være profetisk for å kunne orientere seg i en tid av kaos. I oppbrudds-og pilgrimsstadiet blir profetrøstene spesielt viktige.

Jeg tror på en gjenopprettet og en triumferende forsamling i endens tid. Jeg tror på profettjenesten i endens tid. Jeg tror på den profetiske forsamlingen før Jesu gjenkomst. Med den profetiske forsamling mener jeg en forsamling, som sammen får handle som profetene i Det gamle testamente fikk gjøre. I dag kommer ikke Herren til å anvende profetskikkelser skilt fra Kristi kropp. Jeg tror på enkeltindivider som profetrøster, men de opererer sammen med hele forsamlingen, slik at forsamlingen blir delaktig i det profetiske som skjer."

May Sissel og jeg gleder oss til å delta på bønnekonferansen i Trondheim. Vi tror Gud er mektig til å gjøre noe stort disse to dagene.

Trondheim, Kragerø og litt til

I går talte jeg om 'Når Guds vennskap hvilte over mitt telt,' i pinsemenigheten på Lena. Det var en god opplevelse. Så godt å tale der. Åpent. Til helgen reiser vi til Trondheim, hvor vi skal delta i 'Sammen for Hans ansikt', som er en del av et europeisk bønneinitiativ, som har fått navner: 'Europe's Wells.' Tanken bak det hele er å be Gud gjenåpne de gamle vekkelsesbrønnene, og i norsk kristenhistorie er jo Trondheim Norges 'kristenhovedstad'. May Sissel og jeg gleder oss veldig til å være med på dette i Trondheim. Gud har lagt Trondheim på mitt lenge, og jeg har kjent på at May Sissel og jeg skulle til Trondheim i år for å be, lenge før jeg fikk en invitasjon til å tale på avslutningsgudstjenesten i Trondheim misjonskirke søndag.

Bak arrangementet i Trondheim står Bønneuka i Trondheim, 24/7 Trondheim, kirker i byen, i samarbeide med Nasjonalt bønneråd, Nordic Harvest Mission og Ungdom i oppdrag. Det er samlinger i Trondheim misjonskirke lørdag kl.12.-16. og 19, og søndag kl.11. Møtene er åpne for alle som vil være med å be.

Etter Trondheim går May Sissel og jeg inn i en stille periode hva møter angår. Det neste større møtearrangmentet er ikke før enn 24.-25 august i Kragerø. Der har alle menighetene gått sammen om å arrangere seminar og gudstjeneste, hvor jeg skal tale og undervise begge dagene. Jeg kjenner på en slik glede og takknemlighet over at hele Guds familie kommer sammen og at vi får være med på dette.

Ellers er ikke dagene så gode for tiden. Mr. Parkinsons er en nådeløs herre. Nå sliter jeg mye med kvalme og sterke smerter på grunn av at nakken blir så stiv innimellom, og på grunn av parkinsonsmedisiner, kan jeg ikke ta kvalmedempende medisiner. Jeg innrømmer at jeg blir motløs innimellom, og at det er mye tårer nå. Livet  er rett og slett slitsomt i perioder.

Men jeg tjener ikke herr Parkinsons. Jeg har Jesus som Herre. Han er større enn Parkisons.

Takk til alle dere som ber for May Sissel og meg. Be gjerne for nakken og at Gud bevarer meg for motløsheten. Og ta snille May Sissel med dere i deres bønner. Jeg klarer meg ikke uten henne. Da stanser denne tjenesten opp.

Foto: Harald Willard/Fine Art

Djupt takknemlig for Trondheims-turen

Drøye 10 timers kjøring sitter fremdeles i kroppen. Men det gjør også takknemligheten over å få være sammen med trossøsken i Frelsesarmeen i Trondheim. Jeg var invitert til å tale over emnet: Bønnerytmer i vanskelige tider.

Takket være enestående hjelp fra min gode kurdiske venn, Salah Ibrahimi, kom jeg meg avgårde. May Sissel var blitt syk, så hun kunne ikke bli med og jeg kan ikke kjøre så langt alene på grunn av sykdom. Salah er et godt reisefølge og en god og trygg sjåfør.

Det var godt og åpent å snakke til de som hadde funnet veien til Frelsesarmeens lokaler i Trondheim denne kvelden. Jeg satte veldig stor pris på at pastorkollegaer fra både Frikirken og Baptistkirken var sammen med oss, og det var godt å få hilse på Kjell-Arne Falla, som leder Frelsesarmeens korps i trønder-hovedstaden. Kjenner på en djup takknemlighet for kvelden vi fikk sammen. Mange gode tilbakemeldinger etterpå. Kjente meg så velkommen hos Frelsesarmeen!

Det gikk helt greit å kjøre Gjøvik/Trondheim tur-retur samme dag, når jeg fikk så god hjelp fra min kurdiske venn. Vi har vært gode venner helt siden han og kona kom til Norge på slutten av 1990-tallet.

Billedtekst: Salah og jeg kom for sent til å få se Nidarosdomen innvending, men det ble tid til å ta noen bilder utenfor. Her fra Erkebiskopgården.  Det må derfor bli en tur senere hvor vi kan få se denne flotte katedralen sammen! Det gleder jeg meg til. (Foto: Salah Ibrahimi)