I går mediterte jeg over ordene fra Markus 10,15: "Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det."
Da jeg hadde lest disse ordene kom jeg til å tenke på Serafim av Sarov, født i 1754 i Kursk i Russland, en russisk-ortodoks munk, beder og Kristusmystiker, som døde i de djupe Sarov-skogene i 1833. Han regne fremdeles som en av de mest betydningsfulle åndelige skikkelsene gjennom tidene i Russland, hvor tusenvis av mennesker oppsøkte den enkle munken for åndelig veiledning. Men han har hatt en veldig innflytelse langt utenfor Russlands grenser, ja, helt opp til vår egen tid.
En av den ærverdige munkens gaver var hans evne til å få kontakt med små barn. En gang, etter å ha møtt ham, bemerket et barn: «Serafim ser bare gammel ut, men han er virkelig et barn som oss.» Ifølge hans livshistorie ble denne munken noen ganger lei av menneskene og gjemte seg for dem i det høye gresset: «Han har rømt igjen!» Men kloke individer, som visste hvordan de skulle finne ham, sendte barn for å lete etter ham. Barna løp gjennom skogen og ropte på munken, og han, ute av stand til å motstå dem, kom ut av gresset. Han overga seg til kjærligheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar