Om å bli som barn igjen

 I går mediterte jeg over ordene fra Markus 10,15: "Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det." 

Da jeg hadde lest disse ordene kom jeg til å tenke på Serafim av Sarov, født i 1754 i Kursk i Russland, en russisk-ortodoks munk, beder og Kristusmystiker, som døde i de djupe Sarov-skogene i 1833. Han regne fremdeles som en av de mest betydningsfulle åndelige skikkelsene gjennom tidene i Russland, hvor tusenvis av mennesker oppsøkte den enkle munken for åndelig veiledning. Men han har hatt en veldig innflytelse langt utenfor Russlands grenser, ja, helt opp til vår egen tid.

En av den ærverdige munkens gaver var hans evne til å få kontakt med små barn. En gang, etter å ha møtt ham, bemerket et barn: «Serafim ser bare gammel ut, men han er virkelig et barn som oss.» Ifølge hans livshistorie ble denne munken noen ganger lei av menneskene og gjemte seg for dem i det høye gresset: «Han har rømt igjen!» Men kloke individer, som visste hvordan de skulle finne ham, sendte barn for å lete etter ham. Barna løp gjennom skogen og ropte på munken, og han, ute av stand til å motstå dem, kom ut av gresset. Han overga seg til kjærligheten.

Barnets herlige frihet

 Barn kan lære oss en sann bekymringsløshet. Et barn som lever i et miljø der det kan være seg selv, har ingen problemer. Barn bekymrer seg ikke for penger, mat eller klær. De ligner fuglene og liljene som Jesus snakker om. De regner med at de alltid kommer til å få det de trenger. Ingen ting må spares på. Alt brukes eller gis bort. Det kommer alltid til å være nok.

Barn lever i en herlig frihet. For dem  kan en liten, ubetydelig gave føre deg til den høyeste lykke, fordi den tas imot i nuet. Øyeblikkets glede blir ikke formørket av bekymring for en tung fortid eller en truende framtid. Barn lever i nuet, derfor har hvert øyeblikk en gave å gi, og de bruker hver eneste lille grunn til glede. Dette nærværet i nuet gjør også at barn ikke skiller mellom lek og alvor. Selve leken er det høyeste alvor. Barn ser ikke på feil som katastrofer, de regner med tilgivelse like selvfølgelig som de regner med å få mat hver dag.

Denne bekymringsløsheten blir gradvis borte etter som et barn vokser opp og blir voksen. Livet er fullt av 'problemer'. 'Ordet problem' er en moderne variant av de 'bekymringer' som Jesus sa vi ikke trenger å ha. Vår tid er problemenes tid, og kan ikke være annet. Alt blir jo så problematisk når man ikke vet at det finnes en Far som passer på oss.

Men hvis vi vender tilbake til Faderen, vender vi tilbake til barnets herlige frihet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 287

Moske i Pakistan sender kristne barneprogram over høytaleranlegget

Pakistan (MNN) - En muslimsk moske, spesielt i det landlige Pakistan, er det siste stedet du forventer å kringkaste Bibelen. Men ingenting er umulig for Gud!

I en afghansk flyktninglandsby nord i Pakistan var sønnen til stammens overhode kjent som litt av en bråkmaker. Men til slutt ble denne guttens opprørske holdning myknet. Han begynte å vise mer respekt og vennlighet og holdt seg til og med unna problemer!

Da faren spurte hva som endret seg, fortalte gutten ham om en Keys for Kids-forteller han mottok og hadde hørt på. The Storyteller er en solcelledrevet mp3-spiller som inneholder en lydbibel og andakter for barn. Gutten fortalte sin far til høvdingen at han trodde på Jesus.

​Greg Yoder, administrerende direktør for Keys for Kids Ministries forteller: «Den muslimske landsbysjefen sa: 'Hvis dette kan forandre sønnens hjerte, må vi ha flere i denne landsbyen.' Så jeg tror det var rundt 200 av dem som ble levert inn i denne muslimske landsbyen.»

Fra da av begynte enda flere landsbybarn å elske historiefortellerne og andaktene!

Yoder forteller: "Landsbyhøvdingen var bare så overrasket over hva som skjedde i landsbyen hans, at han bestemte seg for at ... sammen med det muslimske bønnoppfordringen, skulle de spille Keys for Kids i lyd over disse høyttalerne fra selve moskeen!"

Kilde: Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Guds tanker for våre barn

 Fader Cyril av Vatopedi (bildet) sier noe slikt som dette:

«Ikke vær trist eller redd for barna dine, for verden de vokser opp i er ikke lenger hva den var.

Gud skapte dem og kalte dem til det rette og presise øyeblikket i deres tid. Livene deres var ingen tilfeldighet.

Reis dem opp og tren dem til å kjenne kraften de vandrer i som Guds barn.

Tren dem opp i Hans Ords autoritet.

Lær dem å vandre i tro og vite at Gud har kontroll.

Gi dem mulighet til å vite at de kan forandre verden.

Ikke lær dem å være redde og motløse av verdens tilstand, men fulle av håp om at de kan gjøre noe med det.

Hver person gjennom historien har blitt plassert i den epoken de var i på grunn av Guds suverene plan.

Han visste at Daniel ville klare seg bra i løvens hule.

Han visste at David ville møte Goliat.

Han visste at Ester ville håndtere Haman.

Han visste at Peter på en triumferende måte kunne beseire forfølgelsen.

Han vet at barnet ditt kan møte enhver utfordring han møter i livet. Gud skapte ham spesielt for dette!

Frykt ikke for barna dine, men gi Gud æree for at Gud har utvalgt deg til å oppdra og utdanne generasjonen som står overfor vår tids største utfordringer.

Ta utfordringen.

Løft opp Moses, Josva, Gideon, Daniel, David, Ester, Peter, Paulus, osv.!

Gud er ikke forvirret over hva han skal gjøre med denne elendige verden.

Han har en hær som Han reiser for å drive ut mørket og gjøre Ham kjent over hele jorden.

Ikke la frykten stjele storheten som Gud har plassert i barna dine. Jeg vet det er vanskelig å forestille seg dem som noe annet enn de søte babyene våre, og vi vil bare beskytte dem mot alt som kan være vanskelig for dem, .'MEN DE BLE FØDT FOR EN TID SOM DENNE!'

​- Susanna Schneider/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Barn, åndelighet og Guds bilde

For noen dager siden var det 40 år siden en av lederne for Bruderhof-bevegelsen døde. Johann Heinrich Arnold (bildet), eller Heini som de fleste kjenner ham som, skrev noe om barn om åndelighet som jeg synes er så bra at jeg har valgt å oversette det til norsk: 

"Guds bilde er bevart mest rent hos barn. Som voksne lever vi ofte veldig smålige liv som veldig smålige sjeler; vår tenkning sentrerer seg bare rundt oss selv og er ikke relatert til Gud. Men vi er skapt for mer enn dette. Jeg tror ikke noen av oss ennå har erfart fullt ut rikdommen av ånd, sjel og hjerte skapt av Gud for oss å nyte. Likevel som hans barn er vi i stand til å oppleve disse tingene som ingen andre skapninger kan. Og han elsker oss så høyt at han sendte sin eneste Sønn for å frelse oss."

Tal ikke til Ham som om du visste noe

Etter en natt med mye kroppslig uro og smerte brukte jeg morgentimene til å dvele ved noen ord fra Kristusmystikeren Julian av Norwich (1342-1423). Hun skrev: "Den beste bønnen er å hvile i Guds godhet - å vite at Hans godhet kan nå helt ned i vår nøds djupeste mørke."

Hvor vi går har vi oss selv med oss - på godt og på vondt. 

Det er en djup erkjennelse og erfaring.

Derfor trenger jeg mer enn noe annet å bli møtt av Guds ømhet. 

Munken Paisios har gitt oss et godt åndelig råd: "Når vi ber skulle vi føle oss som et lite barn i sin mors armer."

Det er som om min åndelige veileder for tiden, Isak Syreren, nikker gjenkjennende til dette og sier:  "Og tal ikke til Ham som om du visste noe, men nærme deg Gud med et barns hjerte."

Barn er våre gjester

Det hører til det i sentrale i det kristne budskapet at barn ikke er eiendommer å eie og herske over, men gaver å ta vare på. Våre barn er våre viktigste gjester, som går inn i hjemmet vårt, ber om forsiktig oppmerksomhet, blir en stund, og deretter drar for å følge sin egen vei. Barn er fremmede som vi må bli kjent med.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Sorg, glede og forventning

2.søndag i adventstiden 2021/Prekentekst: John 16,21-24

Jeg har hatt gleden av å bli far to ganger. To fødsler har jeg vært med på. Det har vært overveldende! Hvilken glede! Men det har også vært et strev. Ikke minst for May Sissel. Rier er ikke til å spøke med. Det har vært tøft å se på. Men smerten til tross: Gleden over å bli mor og far overgår alt annet. 

Det er dette høydepunktet i et ekteskap Jesus tar oss med på når Han eksemplifiserer hvordan sorg og glede vandrer i hope i menneskenes liv. Thomas Kingo er opphavet til dette begrepet. I 1674 skriver han: 

Sorgen og gleden de vandrer til hope,
Lykke og ulykke ganger på rad.
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.
Jorderiks gull
Er prektig muld,
Himlen er ene av salighet full.

Disiplene går gjennom kanskje sitt livs vanskeligste fase akkurat nå når Jesus taler til dem om hvordan gleden og sorgen hører sammen. Flere ganger hadde Han forsøkt å forberede dem på at Han skulle lide og dø. Men disiplene ville ikke høre på det øret. Det er interessant å merke seg at hver gang Jesus talte om sin lidelse og død, førte de samtalen over på noe annet. Det må ha vakt en sorg i Jesu hjerte. Han hadde ingen å dele disse tankene med som virkelig ville lytte til Ham. 

Nok en gang forbereder Han sine følgesvenner på lidelse. Han skal forlate dem. Det er ikke så vanskelig å forestille seg hva som raste gjennom sinnene til disiplene: en følelse av fortvilelse, oppgitthet, redsel. De hadde gått 'all in for Jesus'. Hva skulle det bli av dem?

Håpet ligger i disse ordene: "Men jeg skal se dere igjen..." (v.22)

Dette er også det store gledesemne: "... og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere." 

Jesu gjenkomst er det salige håp, og skjuler en enorm glede. 

Han som kom, kommer!

Kanskje er disse ordene selve inspirasjonskilden til de ordene apostelen Paulus skrev til menigheten i Tessaloniki, når han skriver til dem om Jesu gjenkomst? "Trøst da hverandre med disse ord." (1.Tess 4,18)

Dette håpet om Jesu gjenkomst knytter evangelisten Johannes sammen med Jesu undervisning om bønnens betydning. Bønnen er bindeleddet mellom Jesu himmelfart, hvor Sønnen setter seg på æresplassen ved Faderens høyre hånd og går i forbønn for oss, og gjenkomsten! Det er i bønnen vi pleier det intime forholdet mellom Treenigheten og oss, det er i bønnen vi også våker og venter og fyller våre lamper med olje som kan antennes og brenne.

Om å bli som et lite barn

 Vi har mye å lære av barns spontanitet og frimodighet. Martha Bosquez forteller dette om sin datter, her i min oversettelse:

"Datteren vår Paige ba for mennene våre i blått på en restaurant. Åtte politibetjenter spiste middag sammen den kvelden, og Paige går opp til bordet og spør:" Kan jeg be for dere om at dere skal være trygge, og be om at Gud tar vare av dere? "

"Hver eneste en av politimennene bøyde hodet mens hun ba, og da de var ferdige med å spise, gikk en politimennene bort til bordet vårt for å si" Takk. "

Ikke bli flaue når barn er frimodige på Guds rikes vegne. De kan gjøre ting og nå inn til mennesker som vi som voksne ikke er i stand til. Og vi er neppe så frimodige som denne jenta! 

Jesus sa: "Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det." (Luk 18,17)

Et folk av barn

 Paulus gir uttrykk for stor visdom når han sier: "Vi søkte ikke ære av mennesker, verken av dere eller noen annen, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort vår myndighet gjeldende. Isteden var vi milde mot dere, som når en mor steller med sine barn.2

Et barn er yndig, godhjertet, uskyldig, uten list eller hykleri, kort sagt rett fram i tale og tanke. Barnet personifiserer med andre ord enkelheten.

Barnet har en sårbar sjel. Også vi andre er sårbare. Vi stoler ubetinget på hverandre. Vi gjør det som er rett og godt. Vi avstår fra svik og ond vilje.

Gamle mennesker er ofte ondsinnede og uforsonlige. Det nye folket er et folk som består av barn, elskelige som barn. Paulus gir uttrykk for en side av barnet når han skriver: "Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde."

I det henseende bør vi alltid være barn, alltid sårbare, alltid nyskapte, lik dem som har del i den nye skapelsens Ord.

Alle som er kalt til evig liv bør etterligne Den ubesmittede. Derfor må hele vårt liv ligne våren, må sannheten i vårt indre aldri eldes.

- Klemens av Alexsandria (150-216), gjengitt i boken Kysse Spor av Peter Halldorf. Luther forlag 2002, side 123

La oss bli som barn i desember

I disse dagene mens vi venter på Kristi fødselsfest, er det tid for å hente frem barnet i oss. Det er mitt prosjekt denne adventstiden. Evnen til å forundres, til å vente i spenning, la seg henrykke. Bli berørt.

Voksne er vi altfor mye ellers i året. Alle forpliktelsene, alle engstelsene, irritasjonene, alt ansvaret, alle rollene som skal spilles og fylles.

La oss være barn noen dager i desember!

"De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det. Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem." (Mark 10,13-16)l

Hvordan kan du glede deg over å være Guds barn og ha barnekår hos Gud?
Hva forundrer deg i dag?
Hva gleder du deg over?
Hva gleder du deg til?
Hva har fått deg til å le denne dagen?

Kanskje er livet ditt alt for alvorlig og seriøst?

Råd for barneoppdragelse

Be for dine barn under graviditeten

Slutt med å uopphørlig irettesette dem og gi dem råd, det er bedre å snakke med dem gjennom dine bønner.

Vær et eksempel for dine barn.

Lær dine barn å alltid i enhver situasjon be om Guds hjelp.

Når barna gjør noe galt, så snakk til dem bestemt og seriøst, men uten sinne.

Ikke overbeskytt barna, men lær dem å ta vare på seg selv.

Oppdra dine barn som frie.

Vær hellig, slik at dine barn også kan bli hellige.

Hl. Porphyrios (1906-1991)

Norge på langs

I dag hadde May Sissel og jeg en koselig og morsom opplevelse. Vi møtte pastor Viggo Klausen på sørsiden av Einafjorden. Viggo Klausen er blant annet kjent for sine barne- og ungdomsprogrammer på TV. Jeg har hatt gleden av å se flere av dem, og de er evangelieformidling på en måte som barn- og ungdom forstår. Viggo Klausen er virkelig en evangelist for vår tid. Han er knyttet til Misjonskirken Norge.

Viggo Klausen har satt seg litt av et mål. Han skal gå Norge på langs, med utgangspunkt fra hjemstedet i Kristiansand. Nå har han kommet så langt som til Eina. Vi tilbød ham overnatting på Øvre Strømstad bønnetun, og med mulighet til å tilbringe tid i Kristi himmelfartskapellet. Alt han trenger for reisen finnes i en tralle som han drar på. Den veier 60 kilo. Litt av en bragd!

Velsignet reise videre!

Om du har Instagram er det mulig å følge Klausen der.

Foto: May Sissel Hansen

De uskyldige barna

For to dager siden feiret vi minnet om kirkens første martyr, diakonen Stefanus. Nå, i dag, på fjerde dags jul, er det de uskyldige barna i Betlehem vi minnes. De guttebarna som kong Herodes sørget for å få drept for å hindre at Jesus skulle få vokse opp.

Stefanusdagen er blitt viktigere enn noensinne, med tanke på den kolossale forfølgelsen som rammer kristne så mange steder på jorden. Men minnedagen for de uskyldige barna i Betlehem er ikke blitt mindre viktig.

For barna lider også i dag. Vi har nettopp sett forferdelige bilder fra Syria. Utmagrede barn. Syke barn. Ofre på grunn av voksne menneskers grusomheter.

Det nye testamentes Jesus-bilder av Jesus og barna er ubeskrivelig vakre. Han tar dem i sin favn, Han velsigner dem. Han ber barna komme til Ham, og Han sier til oss voksne at vi ikke skal hindre dem. Barn og Jesus hører uløselig sammen, ja, Han ber oss om å bli som dem.

Barn er barn. Unger er unger. En søleputt er like tiltrekkende for et syrisk barn som et norsk barn. Begge må oppi søleputten med beina for å hoppe!

I dag velsigner vi alle barn, og jeg oppfordrer deg til å være helt konkret. Velsign barna i nabolaget ditt, gjerne med navns nevnelse om du kan. Små og store. Hvite og sorte. Kristne og ikke-kristne. Velsign!

Så husker vi på mødre og fedre og søsken som i år har mistet et av sine kjære barn - la oss tenne et lys for dem.

Og så ber vi for alle barn som har mistet mor eller far, som er redde, som ikke har mat eller husly eller som befinner seg i en stor flyktningeleir.

Og så ber vi for søndagsskolen, barneleire og alt godt kristent barnearbeid.

Dette tar vi oss tid til 4.juledag.

Et profetisk budskap: Krigeren er et barn

Dette er kanskje en underlig tekst å presentere på julaften, men jeg ble så grepet av dette profetiske budskapet at jeg måtte oversette det. Det har kanskje sammenheng med at jeg kjenner meg så igjen i deler av det, blant annet i de valgene jeg selv har gjort etter at jeg ble alvorlig syk. Jeg tror mange vil bli velsignet av dette sterke budskapet:

"Vakre! Jeg har akkurat sittet ute på terrassen min her i London. Det er sent på kvelden. Det er så fredelig. Lovsangsmusikk strømmer ut fra leiligheten min, og jeg føler at Far ønsker jeg skal dele dette:

Elskede barn! Jeg har fulgt med deg som KRIGEREN, vandrende med slik utholdenhet og styrke gjennom dn reisen du har lagt ut på gjennom ørkenen.

Jeg har sett på mens du to der i rustningen din,
som kjempet mot fienden: Jesabel, Leviatan, svik, misforståelse, tap
og JEG KALLER DEG MODIG.

Elskede barn! Vit at selv i ditt svakeste, mest sårbare øyeblikk ...
da du knelte utmattet på den rasende slagmarken
og fremdeles løfter dine hender mot meg
og hvisket i din tretthet og angst:
FAR, JEG ELSKER DEG
og til og med englene så på med ærefrykt da du tilba meg,
KALLER JEG DEG MODIG, MIN DJERVE
og jeg så tårene som strømmet fra ditt sårende hjerte og gjorde puten din våt om natten
OG JEG KALLER DEG MODIG 
FOR KRIGEREN ER ET BARN

Elskede, jeg sier deg: Forbli et barn og kom til Meg.
Men mange i min kirke har sagt at det er en skam å være barn.
Og så har flere og flere av mine sønner og døtre i denne generasjonen skammet seg over å være menneske, når de har vært slitne og har snublet. 
Og slik er en religiøs ferniss blitt skapt,
og et skammens slør lagt over mange i menigheten.
Den religiøse ånden hvisket i deres hjerter:
Hvis du faller, hvis du snubler, hvis du ikke vandrer i seier: SKJUL DINE FEIL!
Og slik så jeg utallinge mengder av mine barns hjerter forherdet sine hjerter mot kirken.
Og deres hjerter ble harde mot meg.
Og de skjulte sine feilsteg, sin svakhet, i skam.

Og en etter en mistet sine evne til å undre seg.
Så i dag kunngjør Jeg at jeg er i ferd med å gjenopprette den barnlige forundringen hos mine sønner og døtre. Forundring! Forundring! Undring over meg.

For, ja, du er en KRIGER, MIN ELSKEDE!
Men når du kommer fra slagmarken og inn i min hage
KOM OG SITT SAMMEN MED MEG I FORUNDRING
Kom, og len deg inn til mitt bryst - i forundring
La mine kjærligsanger skylle over deg
La meg få bære deg som en far i mine armer
vandre hånd i hånd med meg.
Del dine største drømmer med meg.
La meg ha del i din skrøpelighet.
For jeg lengter inderlig å ta del i alle aspekter av ditt liv.

Jeg har mange, mange krigere på jorden.
Men jeg forteller deg at Jeg er i ferd med å gjøre noe helt nytt.
Jeg er i ferd med å FORLØSE BARNET
og HELTENE til den neste bølgen av vekkelse.
Den vil bli kjennetegnet av:
deres gjennomsiktighet
deres autensitet
deres barnlige forundring.

Og de vil ha stor innflytelse over denne dagen som kommer:
på markedsplassen
i palasset
i ghettoen
overfor homofile
til de som ikke føler seg elsket
og et stort rop vil stige opp:
KRIGEREN ER ET BARN.

Og disse, disse heltene vil storligen fornærme den religiøse ånden.
Men Jeg vil bruke dem til rive i stykker fasaden som har holdt mine barn fanget.
Jeg er bokstavelig i ferd med å rive i stykker skammens slør som ligger over min menighet
og de som har gått rundt med en religiøs fasade vil komme til å føle at de er nakne.
Det vil væreet ukomfortabelt sted for dem å være, men det vil samtidig være det sikreste stedet de har vært. Og tusener på tusener vil vandre inn i barnets frihet.

Og gjennom at deres hjertets murer rives ned,
vil en kjærlighet, en slik brennende kjærlighet, 
brenne for andre,
en kjærlighet som ikke kjenner noen grenser,
som ikke har noen begrensninger.

Så løft deres hender, dere mine elskede,
for i det Jeg ser på dere,
ser jeg både KRIGEREN OG BARNET, 
og Jeg forløser forundringen over dere,
jeg forløser Den Hellige Ånds forundring
av Min Elskede Sønn som sitter ved sin Abbas side
og idet jeg forløser forundering
forløser mine himmelske hærskarer 
mirakler, mirakler, mirakler
forundringens mirakler.

Å, Jeg kaller deg min modige elskede kriger,
og mtt elskede, tillitsfulle barn,
kom, sitt sammen med meg i hagen min,
kom, len deg til brystet mitt
idet jeg synger mine kjærlighetsanger over deg,
idet jeg synger over deg, krigeren er et barn.

I kjærliget - din Abba Far."

Wendy Alec Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen, desember 2017.

Jesus, barna og Guds rike

"De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det. Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem." (Mark 10,13-16)

Hvordan oppdra hellige barn

Hellige Ita er kjent som "fostermor til Guds hellige", fordi så mange av barna hun oppdro ble hellige.

Hva gjør man for forme barn til å bli hellige? Hvordan klarte hellige Ita å plante de rette såkorn inn i barnas hjerte på rett tid, på den riktige måten slik at de vokste og brakte frukt og Kristi bilde ble formet i deres liv? Hvordan klarte hun legge det åndelige fundamentet slik at disse barna kunne vokse opp og bli som Brendan Navigatøren?

Jeg visste i mitt hjerte, og nå ble det også klart for mitt sinn, at det viktige er å hjelpe dem til å finne Kristus. Jeg lærte det så tydelig fra hellige Ita at foreldre trenger å rense deres øyne først, slik at vi slipper tak vårt trang etter denne verdens synd og heller fokuserer hele vårt vesen på den hellighet som ligger skjult i denne verden. Når våre åndelige øyne lærer å fokusere (nesten instinktivt) på det som er hellig i verden, i det vi lærer å vende oss mot manifesteringen av Kristi tilstedeværelse i verden (blomsten vender seg alltid mot solen, og reflekterer aldri himmelens mørke) - da, og bare da, kan vi gi visdommen videre til våre barn. 

"Ita" betyr "tørst etter hellighet", for denne hellige tilbrakte livet på å lete etter helligheten, hun tørstet etter å finne den i den skapte verden og i seg selv. Vi vokser alle åndelig gjennom det vi spiser åndelig. Hvis vi mater oss med frykt, bitterhet og en tvang etter å se etter det onde i verden, vil det onde ende opp med å forme hvem vi er. Når vi investerer vår tid og krefter på jakt etter hva som er galt og mørkt rundt oss, er vi blitt slaver av mørket og vi blir en refleksjon av mørket. Vi vil visne bort, som en blomst som glemte å se på solen og alltid vendte seg mot mørket.

Se på verden og forsøk å finne Kristus i den. Se på hver situasjon, se på hvert menneske i enhver sammenheng og prøv hardt, virkelig hardt, å identifisere tegnene på Kristi nærvær. Når du finner dem, pek på dem for barna dine. Lær barna dine å tilbringe sine liv på jakt etter Kristus. Lær dem alltid å vende deres åndelige øyne for å møte Hans lys. Lær dem å tillate Hans tilstedeværelse i verden å forme dem, snarere enn å bli så opptatt av verdens syndighet.

Vik bort fra mørket, vask vekk skitten, la fristelser bekjempe seg selv, og la dem ikke berøre deg - lær barna dine å søke etter Kristus, lær dem å gjenkjenne Ham i alle sammenhenger, og hjelp dem til alltid å følge Ham. Kristus har gjort barna dine fri. Ikke bind dem av frykt for at de skal synde til det punktet hvor de er redd for å åpne sine øyne mot verden. Dine barn er frie, de er elsket og de er umåtelig verdifulle i deres Skapers øyne. Hjelp dem til å finne den kjærlighet Kristus har, og hjelp dem til å holde fast ved såkornet til den kjærligheten i deres hjerter - slik at de senere kan vanne disse såkornene gjennom de valgene de gjør når de vokser opp. Da har du vært med på å skape et hellig menneske.

Father Seraphim, Mull Monastery of All Celtic Saints.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Syv ting du kan be om for ditt barn

Her får du syv skriftsteder som kan hjelpe deg til å be konkret og målrettet for ditt barn.

1. Be om at Jesus kaller dem og at ingen vil hindre dem fra å komme til Ham:

"Så de bar de små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene truet dem. Da sa Jesus: La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til. Og han la sine hender på dem, og dro så bort derfra." (Matt 19,13-15)

2. At de vil respondere i tro på Jesu trofaste, vedvarende kall

"Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." (2.Pet 3,9)

3. At de vil oppleve helliggjørelse gjennom Den Hellige Ånds forvandlende kraft og at de i økende grad vil oppfylle Herrens befalinger.

"Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv." (Matt 22,37-39)

4. At de ikke knytter seg til intime forbindelser utenom ekteskapet.

"Dra i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke?" (2.Kor 6,14)

5. At deres tanker må være rene

"For øvrig brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det." (Fil 4,8)

6. At deres hjerter vil berøres så de gir sjenerøst til Herrens arbeid

"Hver mann og kvinne av Israels barn som kjente at deres hjerte drev dem til å gi noe til det store verket som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, kom med det som en frivillig gave til Herren." (2.Mos 35,29)

7. At når tiden er inne, så vil de GÅ.

"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, døp dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matt 28,18-20)

Etter en ide av Jon Bloom/Desiring God

Kinesiske myndigheter vil bygge aktivitetssentre for å holde barna borte fra søndagsgudstjenesten

I et forsøk på å holde barna borte fra søndagens gudstjenester i kirken setter nå kinesiske myndigheter inn en storoffensiv.

Mange steder settes det opp spesielle hus i lokalsamfunnene som skal huse aktiviteter som skal tiltrekke seg barna og holde dem vekk fra det som skjer i kirkene.

I Wenzhou, som er kjent for å ha mange kristne, går myndighetene mer aggressivt ut. Der vil 1500 ansatte ved det statlige religiøse byrå som skal regulere all kristen aktivitet i området, for å tvinge menighetene til å følge statlige reguleringer.

I følge menneskerettighetsorganisasjonen ChinaAid bygger nå kinesiske myndigheter slike sentre i Zhejiang-provinsen.

La oss be for barna i Kina. Be om at de må få høre om Jesus!

Om å bli gammel

"Å bli gammel er den mest verdifulle delen av livet, den som er nærmest evigheten.

Det finnes to måter å bli gammel på:

Det er de som er fulle av bekymringer og bitre, som lever i fortiden og på illusjoner, som kritiserer alt det som skjer rundt dem.

Men så finnes det også gamle med et barns hjerte, som bruker friheten de har fått fra sin tidligere jobb og ansvaret den medførte til å finne en ny ungdom. De har et barns undring, men også modenhetens visdom."

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 140. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen