Det aller viktigste å be om: den første kjærligheten til Jesus

 Jeg har noen dager nå fulgt en serie med filmer om valdenserne. Nye funn bekrefter at vi kan føre deres trosrøtter helt tilbake til den første kristne tiden, og ikke til Peter Valdes, som man tidligere antok. Fra Italia spredte denne kristne bevegelsen, som hadde Guds ord som sin høyeste - og eneste - autoritet til Frankrike, Sveits og Sør-Tyskland. Valdenserne var på mange måter forløperne til Reformasjonen, og sluttet seg også til den.

Så ble de da også kraftig forfulgt. Særlig av den offisielle kirken, Den romersk-katolske. Valdenserne hørte med blant de mange kristne grupperingene som levde på utsiden av statsreligionen.

Hva var det som gjorde valdenserne til en så livskraftig bevegelse, og hva kan vi lære av dem i dag? Jeg vil trekke fram to ting: troskapen mot Bibelen, og kjærligheten til Kristus!

Det Bibelen omtaler som "den første kjærligheten", var helt avgjørende for at valdenserne holdt ut de grusomme forfølgelsene de ble utsatt for. De ble blant annet kastet utfor høye fjell, og stupte rett i døden.

Hvordan skal vi kunne holde ut i den mørke tiden vi har gått inn i? På samme måte: gjennom troskapen mot Bibelen og gjennom å leve ut den første kjærligheten til Jesus!

"Men dette har jeg imot deg," sier Jesus til de kristne som utgjør menighetsfellesskapet i Efesos, og så forklarer han hva han sikter til: "Du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerningene du gjorde før! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort - hvis du ikke vender om." (Åp 2, 4-5)

Det er bare en ting som er sterkere enn lidelsen, og det er kjærligheten.

Mor Basilea Schlink (1904-2001), grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre, skriver i boken 'Jesus den eneste' (Nomi forlag 1970): "Alle utsagn i Den hellige skrift viser at kjærligheten mellom brudgom og brud her på jorden var en skygge av den kjærlighet som Jesus, den sanne brudgom, møter et menneske med, som også elsker Ham igjen. Stilt overfor denne første sterke, grenseløse kjærligheten til Jesus, blekner all kjærlighet mennesker imellom. Denne første kjærligheten kalles vel også derfor brudekjærlighet fordi den er en udelt kjærlighet, likesom en brud møter sin brudgom med et udelt hjerte, som bare er rettet mot ham. Han er den ene som hun har gitt sitt hjerte til. Den samme udelte kjærlighet gjelder også i forholdet til Jesus. Fordi Jesu gjenkomst er nær forestående, er den første kjærligheten, brudekjærligheten, i dag så viktig. For Jesus som den kommende konge og brudgom, forener seg bare med brudesjeler." (side 12)

69 kristne ledere drept i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina

 "Ikke glem John Bunyan da han ble nektet å forkynne. De satte ham i fengsel og sa til ham: 'Herr Bunyan, du kan komme ut av fengselet når du vil hvis du lover å slutte å forkynne evangeliet.'

Han sa: 'Hvis dere slipper meg ut av fengselet i dag, vil jeg ved Guds nåde, forkynne igjen i morgen.'

'Vel,' sa de 'da kan du bli i fengselet.'

Han svarte: 'Da vil jeg forbli i fengselet, om nødvendig til det gror mose på øyelokkene mine, jeg vil aldri fornekte min Herre'. "

Jeg kom til å tenke på disse ordene Charles Haddon Spurgeon, det den legendariske engelske baptistpastoren skrev om den like legendariske baptistpastoren John Bunyan da jeg leste en nylig utgitt rapport fra Institute for Religious Freedom i Ukraina gjengitt i avisen Dagen på nett i dag. Rapporten avdekker grufulle forhold i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina som har kostet minst 69 kristne ledere livet. Generalsekretæren i Det ukrainske bibelselselskapet, Anatoliy Raychynets opplyser at protestantiske kristne i de russisk-okkuperte områdene som ikke allerede er flyktet, er gått under jorden. Det er rett og slett for farlig å motsette seg okkupasjonsmaktens forsøk på å 'russifisere' kirkene. Rapporten avdekker at russerne arresterer, torturerer og dreper ukrainske prester og pastorer som motsetter seg 'russifiseringen' i de okkuperte områdene. La oss huske dem i våre bønner.

Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 13

 "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere." (Matt 5,10-12)

En setning fra introduksjonen til en nyutkommen bok av den amerikanske teologen Stanley Hauerwas: 'Jesus Changes Everything. A new world made possible', Plough Publishing, har grepet tak i meg, her i min oversettelse: "Veldig få moderate blir torturert og henrettet av Imperier."

Jesus kaller oss til en radikal overgivelse og etterfølgelse. Apostelen Paulus beskriver det normale kristenliv for sin unge disippel og medarbeider, Timoteus: "Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt." (2.Tim 3,12)

Ikke kan, men skal. Jeg minnes Jesu ord i den såkalte Sletteprekenen, Lukas sin versjon av Bergprekenen, i Luk 6,26: "Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene." Når normalen for en Jesu etterfølger er forfølgelse, må vi spørre oss selv om vi lever for bekvemt og ikke radikalt nok? Ordet om korset er fortsatt en dårskap og en anstøtsklippe! 

Peter skildre også det normale kristenliv i sitt første brev, i 1.Pet 4,12-16: "Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del oi Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salige er dere når dere bli spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere. La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andre saker. Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet."

Ingen tid ligner så mye på den første kristne tid som vår. Det gjelder også blant annet antallet forfulgte kristne. Den første kirken ble hardt forfulgt i ulike perioder frem til keiser Konstantin. Tusenvis mistet livet. I føle Åpne Dører sår 310 millioner kristne i dag ansikt til ansikt med forfølgelse verden over. Over 4400 er blitt drept i 2024. I mer enn 50 land pågår det forfølgelse av kristne.

"Salige er de...", sier Jesus! Hvordan kan han si noe slikt? Fordi det venter en himmelsk belønning for de som holder ut! Jesus hilse de hellige i menigheten i Smyrna, dagens Izmir i Tyrkia, med disse ordene: "Jeg vet om de trengsler du må lide...Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel...Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans." (Åp 2,8-11)

Og når apostelen Paulus får sitt kallsbrev er det med disse ordene: "Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære fram mitt navn for hedningefolk og konger og for Israels barn. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyl." (Apg 9,15-16) Jeg tror ingen andre har fått et slikt kallsbrev eller stillingsbeskrivelse noen gang. Når han mot slutten av sitt liv er samlet med de eldste i byen Efesos, sier han: "Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, men Den hellige ånd vitner for meg i by etter by om lenker og forfølgelse som venter meg. Men for meg er liv og død ikke verd å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde." (Apg 20,22-24)

For, det er sant det som står skrevet i Apg 14,22: "De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler."

Det gjelder også i Norge. Ting kan endre seg, og den friheten vi har til å samles og tale fritt er ingen selvfølge.

fortsettes 

Hans ansikt var som en engel

 Det glansede julepapiret har falmet, stemningen er mer dempet, vi rykkes ut av kosen, varmen og inn i realismens verden, 2.juledag. Da feirer kirken minnet om kirkens første martyr, diakonen Stefanus. Hans minnedag er ikke en fjern erindring om forfølgelsen av den tidlige kirken, men en høyst relevant og aktuell nåtidshendelse. Kirken er fremdeles en martyrkirke mange steder i verden. Kristne blir forfulgt og drept i antall som bare kan sammenlignes med de grusomme forfølgelsene i de første kristne tiden. Lenge, altfor lenge, har dette vært fortiet, men nå skriver også de store avisene verden over om vår tids kristenforfølgelse. Det er ikke mulig å tie lenger. 

Den tidlige kirken hadde minnedager for sine martyrer. Diakonen Stefanus, "en mann full av tro og Den Hellige Ånd" (Apgj 6,5), ble kirkens første martyr. Han ble født, sannsynligvis i Jerusalem, omkring Kristi fødsel. Navnet hans betyr "krone". Han var en gresktalende jøde, og nevnes først blant de syv diakonene som velges til denne tjenesten i forsamlingen i Jerusalem. Det sies ikke noe mer enn det, og det faktum at Stefanus var kjent som en troens og Åndens mann. Det var noe folk la merke til. Hvis ikke hadde nok ikke Lukas nevnt det spesielt når han omtaler Stefanus. Anklagene mot ham fra Sanhedrin, det jødiske råd, går på gudsbespottelse.

Forsvarstalen Stefanus holder - gjengitt i Apostlenes gjerninger kapitel 7, bærer preg av en inngående kjennskap til Guds ord. Det er ikke bare en oppramsing av historiske kjennsgjerninger, men også av en dyp åpenbaring av Guds evige hensikt og plan. Han er skarp og djerv, og det er tydelig at hans forkynnelse skaper reaksjoner, salvet som den er av Den Hellige Ånd. Stefanus har også del i Åndens gaver, han ser syner ved Ånden: "Men han var fylt av Den Hellige Ånd, og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd."(Apgj 7,55)

Det er to ting vi spesielt legger merke til ved Stefanus' død. Han etterligner Kristus i Hans død, så totalt lever denne Stefanus med Kristus. Han sier: "Herre Jesus, ta imot min ånd! Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn." (v.59-60)

Stefanus viser stor Kristuslikhet. Han ber for sine overtredere, og han viser stor kjærlighet til det jødiske folk. Han vil ikke at de skal bli straffet fordi de tar hans liv.

En som bifalt og bivånet henrettelsen av Stefanus var Saulus, han som skulle bli Paulus. Henrettelsen av Stefanus skulle skape store traumer for Paulus senere og forvolde ham mye sjelesmerte.

I følge en overlevering fra 400-tallet skal martyriet ha skjedd få skritt fra Damaskus-porten i Jerusalem. Det skjedde syv måneder etter Kristi himmelfart, rundt år 34 eller muligens år 40. Tradisjonen som sier at stedet for martyriet var øst for Jerusalem, nær porten som siden har vært kalt Stefanusporten, oppsto først på 1100-tallet. Etter Stenfanus' død brøt det ut en omfattende forfølgelse av de kristne, og mange flyktet fra Jerusalem. Trolig var de fleste av dem grekere, for apostlene forble med sikkerhet i Jerusalem og ble ikke angrepet.

Minnedagen for Stefanus er svært gammel, den ble innført i år 380. Dessverre blir den nok forbigått mest i stillhet i våre protestantiske sammenhenger. Ikke mange går i kirke 2. juledag. Men kanskje vi kunne bruke denne dagen på nytt til å minnes de tusenvis av kristne som i dag lider for Jesu navns skyld, og som kanskje nettopp denne dagen blir pint og plaget, og kanskje noen også mister livet.

I en av antifonene for denne dagen synger kirken:

"I går ble Kristus født på jorden for at Stefanus i dag skulle bli født i himmelen."

De som var vitne til steiningen av Stefanus la merke til at hans ansikt var som en engels ansikt. Det strålte. Slik vitner martyrene, ikke bare med sine ord, men med sine liv. Det gjør de fremdeles.

 

Kristi sinnelag

"De forfølger oss gjennom undertrykkelse, og vi konfronterer dem gjennom tilgivelse. De styrer oss ved dominans, og vi viser ydmykhet. Vår tro vet at undertrykkelse forsvinner, men tilgivelse varer evig. Den første er en illusjon og den andre er livet, og dør aldri."

- Metropolitt Paul (Yazigi), kidnappet og fortsatt savnet i Syria siden 2013 (bildet)/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
 

Ukrainske baptister fengsles og tortureres i russisk-okkuperte områder

 Mer enn to år inn i krigen mellom Russland og Ukraina, fortsetter evangeliske kristne i Ukraina å bli torturert, få stengt bedehus og oppleve andre grusomheter i hendene på russiske soldater, ifølge et brev ledere innen Sørstatsbaptistene skrev til House Speaker Mike Johnson.

På mandag, Daniel Darling, direktør for Land Center for Cultural Engagement ved Southwestern Baptist Theological Seminary; Richard Land, den tidligere presidenten for Southern Baptist Convention's Ethics and Religious Liberty Commission (ERLC); og ukrainske kirkeledere sendte en uttalelse til Johnson og ba ham "se nærmere på de kristnes situasjon" i det østeuropeiske landet.

"Til tross for russisk innsats for å beskrivee Ukraina som intolerant overfor kristne, er det den russiske regjeringen som aggressivt har skadet fredelige lovlydige trofaste kristne i de okkuperte områdene i Ukraina," heter det i brevet.

Johnson er en tidligere tillitsmann for ERLC, og som nyutnevnt speaker er han under press for en pakke på 95 milliarder dollar, som inkluderer bistand til Ukraina, som ble vedtatt i Senatet i februar, men som fortsatt må godkjennes i huset.

Republikanerne som motsatte seg finansieringspakken har truet med å utløse en avstemning for å fjerne Johnson fra vervet, melder Christianity Today.

"Speaker Johnson har en virkelig vanskelig jobb akkurat nå, kanskje den vanskeligste en speaker noen gang har hatt," sa Darling til Religion News Service. "Jeg tror han i sitt hjerte ønsker å støtte Ukraina."

Baptistlederne ønsker å sette søkelyset på de religiøse frihetene som blir krenket i områder av Ukraina.

"Evangelikale og baptister blir mishandlet i de russisk-okkuperte områdene i betydelig grad, sa Darling.. "Vi har sikkert mistet 300 kirker. Pastorer sliter virkelig der borte, uansett hvor russere har tatt over."

Den 11. september 2022 hadde pastor Mikhaylo Brytsyn fra Grace Evangelical Church søndagsgudstjeneste da væpnede soldater med masker gikk inn, melder PBS.

"De sa: 'Du må stoppe dette. Du må stoppe disse møtene.' Og han sa: 'Jeg er en pastor, jeg kan ikke stoppe folkets vilje.' Og de sa: 'Hvis du ikke vil stoppe, kommer du til å se blodet', sa pastor Mark Sergeev fra New Generation Church.

Tidligere samme år ødela russiske soldater nesten Sergeevs kirke. I følge brevet skrevet til Johnson ble andre medlemmer av kirken hans "forhørt og torturert."

"På dette øyeblikk er det ikke en eneste baptistkirke igjen i Melitopol," forklarer brevet.

Både Sergeev og Brytsyn ledet nå underjordiske kirker i private hjem på grunn av frykt for å irritere det russiske regimet.

"De begynner å fingeravtrykke alle. De kopierte ID-en sin, tar bilder, adresser," forklarte Brytsyn. "Vi ble anklaget for å være en ekstremistisk organisasjon. Vi ble anklaget for å være tyske spioner og deretter amerikanske spioner."

Som CBN News nylig rapporterte, fortsetter det daglige bombardementet av Ukraina mens kirken der står i gapet for sitt folk og nasjon.

"De menneskene som bestemte seg for å bli i denne konfliktsonen, ber om hjelp, og det å være her er ekstremt viktig," sa pastor Andrii Skantsev til CBN News. "Og å bli her er sannsynligvis hva det vil si å være en kristen, å vise Jesus Kristus."

I mellomtiden ber baptistledere Johnson om å tre inn for å hjelpe ukrainske pastorer.

«Vi tror at Gud har satt deg i denne posisjonen «for en tid som denne»», skrev lederne til speakeren.

"Vi ønsker fred. Men mer enn det ønsker vi en fred som er basert på rettferdighetsprinsippene," fortsetter det. "Vår Gud er både fullkommen rettferdig og opphavsmannen til fullkommen fred."

"Vi setter pris på ditt lederskap, ber om din visdom og mot når du vurderer støtte til Ukraina," konkluderte dokumentet.

- CBN News/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Å bare være til for Jesus

Jeg vokste i troen, men opplevde samtidig at jeg ble slukt av en 'kirkekultur' i stedet for å være opptatt av Jesus. Jeg hadde begynt å arbeide for Jesus. Det er ikke feil å arbeide for Jesus, men det blir feil hvis vi ikke har tid til å være sammen med Ham. Jeg arbeidet for Ham, men var Jesus med i det? Jeg kan ikke huske at Han noen gang hadde bedt meg om å arbeide for Ham. Det han hadde bedt om, var at jeg skulle være i Ham og være sammen med Ham. 

Den guden jeg hadde som muslim, forventet at jeg skulle arbeide for ham, drepe, lyge, stjele og bedra på hans vegne. Men Jesus sa aldri at vi skulle arbeide for Ham. Likevel fant jeg at jeg bare arbeidet og aldri hvilte. I Matteus 11,28 står det at Jesus sa: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder. Jeg vil gi dere hvile." Hva var det jeg manglet? Jeg hadde vokst opp med en religion som tvang en til å gjøre sånn og sånn. Jeg var bundet i gammel tankegang. Derfor misforsto jeg det kirken forsøkte å si når den oppmuntrer til tjeneste. Jeg snublet fremover. Min nye tro holdt på å bli en lovreligion.

Når jeg forsøkte å gjøre en tjeneste, var det som om Jesus manglet i den, men jeg følte meg elendig uten Ham. Gleden forsvant, selv om jeg leste Bibelen hver dag, gikk til kirken to ganger i uken og hadde husfellesskap en gang i uken. Hva var problemet? En dag da jeg kom hjem, la jeg meg skuffet og motløs på sengen. Jeg sa ganske enkelt: 'Herre Jesus, jeg savner deg.' Straks etter kom Hans herlighet inn i rommet, og Han spurte: 'Maryama, gjorde du store ting for meg da jeg fant deg?' 'Nei, Herre, da var jeg i dårlig forfatning', svarte jeg. 'Hvorfor prøver du da å imponere meg med dine gode gjerninger nå?' Hjertet mitt sank i meg, og med tårer svarte jeg: 'Herre, jeg trodde du ville elske meg enda mer.'

- Maryama fra Somalia i boken: 'En ny dag gryr i Somalia', av Stig Magne Heitmann, Ventura forlag 2022, side 37-38
 

Som en engels ansikt

 Det glansede julepapiret har falmet, stemningen er mer dempet, vi rykkes ut av kosen, varmen og inn i realismens verden, 2.juledag. Da feirer kirken minnet om kirkens første martyr, diakonen Stefanus. Hans minnedag er ikke en fjern erindring om forfølgelsen av den tidlige kirken, men en høyst relevant og aktuell nåtidshendelse. Kirken er fremdeles en martyrkirke mange steder i verden. Kristne blir forfulgt og drept i antall som bare kan sammenlignes med de grusomme forfølgelsene i de første kristne tiden. Lenge, altfor lenge, har dette vært fortiet, men nå skriver også de store avisene verden over om vår tids kristenforfølgelse. Det er ikke mulig å tie lenger. 

Den tidlige kirken hadde minnedager for sine martyrer. Diakonen Stefanus, "en mann full av tro og Den Hellige Ånd" (Apgj 6,5), ble kirkens første martyr. Han ble født, sannsynligvis i Jerusalem, omkring Kristi fødsel. Navnet hans betyr "krone". Han var en gresktalende jøde, og nevnes først blant de syv diakonene som velges til denne tjenesten i forsamlingen i Jerusalem. Det sies ikke noe mer enn det, og det faktum at Stefanus var kjent som en troens og Åndens mann. Det var noe folk la merke til. Hvis ikke hadde nok ikke Lukas nevnt det spesielt når han omtaler Stefanus. Anklagene mot ham fra Sanhedrin, det jødiske råd, går på gudsbespottelse.

Forsvarstalen Stefanus holder - gjengitt i Apostlenes gjerninger kapitel 7, bærer preg av en inngående kjennskap til Guds ord. Det er ikke bare en oppramsing av historiske kjennsgjerninger, men også av en dyp åpenbaring av Guds evige hensikt og plan. Han er skarp og djerv, og det er tydelig at hans forkynnelse skaper reaksjoner, salvet som den er av Den Hellige Ånd. Stefanus har også del i Åndens gaver, han ser syner ved Ånden: "Men han var fylt av Den Hellige Ånd, og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd."(Apgj 7,55)

Det er to ting vi spesielt legger merke til ved Stefanus' død. Han etterligner Kristus i Hans død, så totalt lever denne Stefanus med Kristus. Han sier: "Herre Jesus, ta imot min ånd! Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn." (v.59-60)

Stefanus viser stor Kristuslikhet. Han ber for sine overtredere, og han viser stor kjærlighet til det jødiske folk. Han vil ikke at de skal bli straffet fordi de tar hans liv.

En som bifalt og bivånet henrettelsen av Stefanus var Saulus, han som skulle bli Paulus. Henrettelsen av Stefanus skulle skape store traumer for Paulus senere og forvolde ham mye sjelesmerte.

I følge en overlevering fra 400-tallet skal martyriet ha skjedd få skritt fra Damaskus-porten i Jerusalem. Det skjedde syv måneder etter Kristi himmelfart, rundt år 34 eller muligens år 40. Tradisjonen som sier at stedet for martyriet var øst for Jerusalem, nær porten som siden har vært kalt Stefanusporten, oppsto først på 1100-tallet. Etter Stenfanus' død brøt det ut en omfattende forfølgelse av de kristne, og mange flyktet fra Jerusalem. Trolig var de fleste av dem grekere, for apostlene forble med sikkerhet i Jerusalem og ble ikke angrepet.

Minnedagen for Stefanus er svært gammel, den ble innført i år 380. Dessverre blir den nok forbigått mest i stillhet i våre protestantiske sammenhenger. Ikke mange går i kirke 2. juledag. Men kanskje vi kunne bruke denne dagen på nytt til å minnes de tusenvis av kristne som i dag lider for Jesu navns skyld, og som kanskje nettopp denne dagen blir pint og plaget, og kanskje noen også mister livet.

I en av antifonene for denne dagen synger kirken:

"I går ble Kristus født på jorden for at Stefanus i dag skulle bli født i himmelen."

De som var vitne til steiningen av Stefanus la merke til at hans ansikt var som en engels ansikt. Det strålte. Slik vitner martyrene, ikke bare med sine ord, men med sine liv. Det gjør de fremdeles.

Om å være føre var - også i Norge

 I går lyttet jeg til en tale av Corrie ten Boom (bildet), hvis familie reddet så mange jøder under 2.verdenskrig og som selv satt fanget i den beryktede konsentrasjonsleiren Ravensbrück under forferdelige forhold. Det var noe hun sa som gjorde slikt inntrykk på meg at jeg bestemte meg for å oversette det til norsk.

Corrie  ten Boom forteller om en afrikansk pastor som kom for å takke henne:

"Han var så takknemlig for at jeg kom il Rwanda for fem år siden. Du fortalte oss om hvordan Gud sørget for deg mens du satt fengslet. Vi likte budskapet du kom med, men det var så fjernt for vår virkelighet. Vi hadde ingen erfaring med å sitte i fengsel. Men så kom borgerkrigen. Jeg har vært i fengsel i to år, og mange av medlemmene i menigheten vår. Og alt du fortalte oss for fem år siden har hjulpet oss."

Dett slo meg: Dette er fjernt for vår virkelighet her i Norge, men kan plutselig bli en virkelighet også her. Det koster å følge Jesus.

Kjennetegn på endetidens Antikrist, del 7

7. Antikrist vil forfølge de sanne kristne.

Det pågår en forfølgelse av kristne i verden i dag uten sidestykke i historien. Vi må helt tilbake til den første kristne tiden for å finne noe å sammenligne oss med. Det blir ikke noe mindre trykk mot de bibeltroende under den tiden Antikrist fremstår. Jesus sier det slik: "Det kommer en tid da hver den som slår deere ihjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse." (Joh 16,2) Dette er den tiden som profeten Daniel omtaler i Dan 7,25: "... og undertrykke Den Høyestes hellige..."

Normalen er en kristen synes å være forfølgelse! Apostelen Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus: "Alle som vvil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt." (2.Tim 3,12) Jeg merker meg at Paulus ikke 'kan', men 'SKAL.' Forfølgelse er uunngåelig for alle som vil leve et liv som er Gud til ære ved at de holder seg til Guds ord og forblir trofaste mot Guds ord. Jesus advarte oss gjennom disse ordene: "Ve dere når alle menneskene taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profetene." (Luk 7,26) Når vi vanner ut Guds ord, tilpasser det tiden vi lever i, er vi blitt verdens venn, men samtidig Guds fiende, og du kan være trygg på at du er blitt en ufarlig kristen, som djevelen ikke trenger å bry seg med og du slipper å bli forfulgt. Men om du velger å gå motstrøms, og vil holde fast ved Guds ord, kommer du til å bli djevelens fiende, og da kan du ikke unngå forfølgelse verken nå, og særlig ikke når Antikrist står fram. 

Det sistnevnte ser vi klart fra ordene i Åp 12: "Dragen ble vred på kvinnen, og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, MOT DEM SOM HOLDER FAST PÅ GUDS BUD OG HAR JESU VITNESBYRD..." (v.17)

Jeg vet ikke hva som er størst: å bli frelst eler å bli bevart? Det er mulig det ikke går ann å sette dette opp mot hverandre, og at frelse og bevarelse er uløselig knyttet sammen - mn jeg ber i hvert fall om å bli bevart og at Herren finner meg tro når midnattsropet lyder: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte.

Herved avsluttes denne serien om Antikrist. Jeg vil nok komme tilbake til tematikken ved en senere anledning. 

Disippelgjør nye kristne mens de blir forfulgt

I den pågående borgerkrigen i Den sentralafrikanske republikk (CAR) lider bibeltroende kristne brutale angrep fra både militante islamske opprørere og motstridende militsgrupper som identifiserer seg som kristne. Og i økende grad blir våre brødre og søstre i Kristus fordrevet fra sine hjem eller til og med drept.

Siden kampene startet har mer enn 1,2 millioner mennesker i CAR blitt fordrevet på grunn av vold. Rundt 600 000 flyktninger bor utenfor landet, mens ytterligere 600 000 bor i leire for internt fordrevne i CAR.

I sørøst, tidligere en majoritetskristen region, har så mange som 70 000 kristne flyktet fra hjemmene sine og søkt ly i leirer for fordrevne. Mange av hjemmene deres har siden blitt okkupert av muslimer, og hindret de kristne i å vende tilbake.

Voice og the Martyrs betjener mer enn 45 000 kristne som bor i disse internt fordrevne-leirene, og gir dem mat, medisiner og presenninger som husly.

Etter mer enn ni år med borgerkrig i landet, sier frontlinjearbeidere som nylig møtte lokale pastorer at de er håpefulle for fremtiden til kirken i CAR.

"En av deres største bekymringer midt i konflikten er den neste generasjonen av kirken," sa Jeremy Malkin, VOMs regionale leder for Vest- og Sentral-Afrika. «Hvem er de unge mennene og kvinnene som skal ta over? Hvem er de fremtidige pastorene som skal lede menigheten når det ikke er mye disippelskap? Så mange mennesker er bare bekymret for hva de skal spise den dagen, enn si å gjøre disipler.»

Men Gud forsørger. I en by disipplgjør en gruppe pastorer ungdom for å hjelpe til med å utvikle fremtidige kirkeledere. Siden områdets ensomme bibelskole ble stengt under konflikten, har mennene begynt å møtes i et forlatt hjem for misjonærer.

"Det faktum at målet deres er å gjøre disipler ... er en slik oppmuntring at [kirken] ikke kommer til å bli presset ut," sa Malkin. "Den presser seg tilbake, og evangeliet kommer til å fortsette å bevege seg fremover."

Iransk politi raider kristne hjem - vil ha kristne ut av landet

Iran (MNN) – Protestene i Iran har skapt store overskrifter siden september. Men den økende forfølgelsen av iranske kristne har stort sett gått ubemerket hen. 

Det er med vilje, sier Nazanin Baghestani. Hun jobber med Heart4Irans Mohabat TV. "Vi har hørt fra innsiden av landet hvordan regjeringen bare raider hus. De finner troende, og de kommer uventet inn i husene og konfiskerer alt, eiendelene deres, møblene.»

Etter razziaene advarer politiet kristne om å ikke fortelle det til noen og straffe dem hardere hvis ordet kommer ut. De vil ikke se dårlig ut i internasjonale medier.

Politiet ser på kristendommen som en trussel mot stabiliteten i den islamske republikken. Baghestani sier: "De sier at du ikke er verdt noe. Du er en tigger, du er søppel, fordi du er en kristen. Du fortjener ikke å ha disse tingene."

Det endelige målet? Å få kristne til å forlate Iran. Baghestani sier: «De sier til dem: ‘Forlat landet, ellers vil vi fengsle dere i 10 år.’ De sier at kristne vil ha en dårlig innflytelse på sine naboer. De skal «kristne» familien sin eller «kristne» nabolaget og samfunnet. Så de vil ikke ha dem der."

For å unngå fengsel har mange kristne allerede forlatt landet. Baghestani sier: «Noen blir advart om at myndighetene har raidet husene deres. Så de forlater landet stille.»

Takk Gud for trofastheten til iranske kristne. Be Gud om å styrke dem mens de møter voldsom forfølgelse. Baghestani sier: "Vi må være klar over forfølgelse i Iran, i familier og til og med avsidesliggende landsbyer."

- Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Algeriske kristne takker Gud for forfølgelse

Algerie (MNN) — Enda en kirke i Algerie stenger dørene etter økende statsstøttet forfølgelse. Bare 11 kirker er fortsatt åpne i hele landet. 

Pastoren i en protestantisk kirke i Aït-Atelli stengte dørene etter intenst press fra styrende myndigheter.

«Siste uke stengte de en annen kirke i Kabyle-området. Regjeringen sendte politiet, og de snakket med pastoren, sier pastor Riadh (ikke hans egentlige navn) til Voice of the Martyrs Canada.

Kirken tilhørte EPA, en offisielt anerkjent paraplyorganisasjon for protestantiske kirker. Troende dannet EPA i 2006 for å beskytte deres rett til å eksistere.

Fra og med "2006, under EPA, har alle disse kirkene aktivitet og ingen problemer," sier pastor Riadh.

"I 2017, da den nye regjeringen kom til makten, startet de denne forfølgelsen."

STATSMINANSIERT FORFØLGELSE 

Algeries regjering har stengt over 20 kirker de siste fire årene. De fleste av disse kirkene tilhørte EPA. "De (offentlige tjenestemenn) er ikke åpne" for religionsfrihet, sier pastor Riadh.

"Regjeringen [sier], 'Å, vi er [et] muslimsk land. Vi ønsker ikke at noen annen religion eller tro skal praktiseres enn islam.»

Likevel består håpet. Algeriske kirkeledere sier til pastor Riadh: "'vi er glade når vi ser forfølgelse komme i landet vårt.' Folk er tørste etter å vite mer om troen når de ikke ser noe håp," sier han.

"Noen pastorer og ledere sa: 'Vi takker Gud for at kirkene våre stengte. Vi ser flere troende fordi vi begynte å plante underjordiske kirker, [som er utenfor] kontroll fra myndighetene.»

Be om enhet blant kirkeledere. "Be om at våre brødre og søstre ikke skal være redde for å dele håpet de har i deres hjerte," ber pastor Riadh.

"Gud har åpnet mange muligheter for evangeliet."

- Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Undergrunnskirken i Kina forbereder seg på nye trengselstider

Paul Hattaway, som leder misjonsorganisasjonen Asia Harvest, forteller i sitt siste nyhetsbrev om de strukturelle forbedelsene kinesiske trossøsken har gjort i den senere tid for å forberede seg på de vanskelige tidene som ligger foran: "Mange kinesiske kirkeledere har slått av mobbiltelefonene og datamaskinene sine og har tatt en lav profil. De fleste kirker som pleide å ha hundrevis eller tusenvis av medlemmer har med vilje brutt opp i små celler med tre eller fire troende, som møtes i hemmelighet for bønn og fellesskap. Historien gjentar seg igjen i Kina."

Fra årets siste nyhetsbrev har jeg oversatt følgende: 

Fra Asia Harvest nr 185/November 2022/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"I Asia har de siste årene vært brutale for mange av de kristne vi er privilegert å tjene. Kristi disipler har imidlertid holdt seg til ham, og Herren fører dem gjennom stormene. Hvis du har lest nyhetsbrevene våre en stund, vil du vite at vi i 2016 begynte å slå alarm om at noe veldig stort og uhyggelig var i ferd med å bygge seg opp i Kina. Noen mennesker hånet oss, men året etter fortalte husmenighetsledere oss at forfølgelsen i deres områder var den mest alvorlige siden kulturrevolusjonen 40 år tidligere.

Selv om utenlandske misjonærer ikke har vært tillatt i Kina på generasjoner, har hundretusener av utenlandske kristne tjent der i forskjellige posisjoner, som lærere, studenter, forskere og forretningsmenn. De har vært salt og lys for det kinesiske folket, og mange har spilt nøkkelroller i å tjene den kinesiske kirken mens de evangeliserer og gjør disippel til landet sitt.

I 2017 begynte titusenvis av utenlandske kristne å bli systematisk utvist fra Kina, da president Xi Jinping innførte nye lover designet for å kontrollere og til slutt eliminere kristendommen. I løpet av en kort periode på noen uker ble tusenvis av familier utvist fra Kina, noe som forårsaket massiv hjertesorg og smerte. Flyplasser på steder som Hong Kong og Thailand var fylt med forvirrede familier som hadde fått 48 timer til å pakke sammen eiendelene sine og forlate Kina.

Vi kjenner noen som hadde jobbet lovlig i Kina i flere tiår, drevet bedrifter og ansatt lokalbefolkningen. De hadde aldri blitt anklaget for å bryte noen lover, og ble høyt elsket og respektert av det kinesiske folket.

I noen tilfeller eide familier leiligheter og kjøretøy i Kina, og barna deres hadde nettopp begynt på en ny skoleperiode. Kina var deres hjem og landet de elsket og planla å bli resten av livet. Noen venner av oss ble til og med satt i håndjern og ført til nærmeste flyplass og plassert på det første flyet ut av Kina. De fikk ikke lov til å låse hjemmene sine, ta ut sparepengene fra bankkontoene sine eller si farvel til vennene sine. De ble plassert på svartelister og kan nå ikke komme inn i Kina. Mange har slitt med å ta tak i hvordan deres tjenester og gudgitte kall ble brått lagt ned.

Fjerningen av fremmede troende fra Kina har vært så grundig at vi knapt vet om en eneste utenlandsk kristen som fortsatt er der, og de vi snakker med i andre misjonorganisasjoner har opplevd det samme. Mange misjonsorganisasjoner har blitt totalt ødelagt.

Hvis du har lest noen av våre China Chronicles-bøker, vil du vite at Kina har fulgt det samme mønsteret flere ganger i historien. På begynnelsen av 1950-tallet ble for eksempel alle utenlandske misjonærer tvangsutvist fra Kina. Kommunistene ønsket å fjerne dem først før de startet en massiv forfølgelse av kinesiske kristne.

Ved å kutte av sine utenlandske forbindelser visste myndighetene at alle proteststemmer ville bli stilnet, og resten av verden ville ikke få vite om deres mørke gjerninger.

Det samme har skjedd i Kina de siste årene, da «president for life» Xi prøver å skape sin ateistiske marxistiske utopi. Som med forgjengeren Mao Zedong, er det ikke rom for konkurrerende ideologier i Xis planer - spesielt kristendommen, som avskys av de som krever fullstendig troskap til sitt eget rike.

Hos Asia Harvest elsker vi ingenting mer enn å dele vitnesbyrd fra den kinesiske kirken for å oppmuntre Guds folk over hele verden. Historier om vekkelse, tro, mot og ekstraordinær kirkevekst har vært hovedtemaene i våre nyhetsbrev og bøker siden 1980-tallet.

Ikke bli motløs av utviklingen i Kina! Etter at Mao prøvde å utslette Guds barn i løpet av et kvart århundre med brutal forfølgelse, erklærte den levende Gud: "Nok!" Jiang Qing, den fjerde kona til styreformann Mao, sa en gang arrogant til en gruppe utenlandske diplomater: "Kristendommen har blitt overført til museets historiedel."

Uten at hun visste det, hadde Den Hellige Ånd blåst liv i Guds barn, og med årene skjøt antallet kristne i Kina i været fra under én million da kommunistpartiet tok makten i 1949 til godt over 100 millioner i dag.

Halleluja! All ære til den levende Gud!

Billedtekst: Den kinesiske husmenighetslederen Zheng Haoru og hans kone, som nå er hos Herren. Bror Zheng, tilbrakte mer enn 20 år i fengsel for evangeliet.

Et ubrukelig evangelium

En kirke som ikke fremprovoserer noen kriser, et evangelium som ikke uroer, et Guds ord som ikke kommer under huden på noen, et Guds ord som ikke berører den virkelige synden i samfunnet den er i. blir forkynt – hvilket evangelium er det? Forkynnere som unngår enhver vanskelig sak for ikke å bli trakassert, for ikke å ha konflikter og vanskeligheter, lyser ikke opp verden de lever i.

— Oscar Romero (bildet), erkebiskop i El Salvador, martyr.

To baptistpastorer fengslet i Belarus for å ha bedt offentlig for Ukraina

To baptistpastorer sitter fengslet i Belarus (Hvite-Russland) med en straff på fem og seks års fengsel for å ha bedt for Ukraina i en gudstjeneste! De andre troende tar seg av familiene deres så godt de kan.

Det er 'Lys i Øst' som melder dette. 'Lys i Øst'er et nyhetsmagasin fra Pinsebevegelsens arbeid i Eurasia. 

Etter samtaler med lederne for pinseunionen i landet beskrives situasjomen i Belarus nå beskrives som verre enn i Sovjet-tiden. For første gang er antallet medlemmer hos pinsevennene i Belarus gått tilbake. Hele 50 prosent av medlemmene er blitt borte på grunn av Covid-19 mens andre har reist fra landet. Landets protestantiske menigheter er under streng overvåkning av myndighetene.

Sanksjonene fra Vesten merkes godt. Det er fortsatt mat i butikkene, men varelagrene blir stadig mindre, og importerte varer er snart borte. Prisene stiger og er nå på samme nivå som Norge. 

La oss huske våre trossøsken i våre forbønner!

Russiske okkupasjonsmyndigheter raider kirkebygg og pastorer blir fengslet

Russiske okkupasjonsmyndigheter stengte Grace Baptist Church i Melitopol søndag 11. september under kirkens gudstjeneste. Ifølge Voice of the Martyrs Korea har okkupasjonsmyndighetene nå stengt byens tre største evangeliske protestantiske kirker de siste to månedene.

I mellomtiden har Voice of the Martyrs Korea fått vite at i den nærliggende landsbyen Chkalovo i Melitopol-distriktet kom russiske føderasjonssoldater til kirkens kveldsgudstjeneste onsdag 21. september og forbød samlingen og sa: "Dine føtter vil ikke være her etter kl. folkeavstemning. Vi har bare én tro: Ortodoksi.» Kirken hadde holdt gudstjenester hver dag siden krigen begynte.

Voice of the Martyrs Korea har også bekreftet at i Mariupol stengte okkupasjonsmyndighetene Kurchatov-kirken denne måneden og holder for tiden kirkelederen og hans kone på et ukjent sted, etter først å ha gitt etter for medlemmenes appeller om å løslate lederen og tillate kirken. å forbli åpen.

"Ved Grace Church i Melitopol søndag 11. september gikk væpnede menn inn i kirken mens forsamlingen sang en salme," sier Voice of the Martyrs Korea-representant Hyun Sook Foley. "De stanset gudstjenesten, registrerte navnene på alle de tilstedeværende og arresterte flere menighetstjenere." Foley sier at Grace Churchs pastor, Mikhail Britsyn, ble beordret til å forlate byen innen 48 timer.

Ifølge Foley ble gudstjenesten sendt direkte, så  de som fulgte gudstjenesten på nett ble vitne til hendelsene. Videoen av gudstjenesten har siden blitt tatt ned, selv om Voice of the Martyrs Korea har fått tak i flere skjermbilder.

Voice of the Martyrs Korea driver «Голос Мучеников – Корея», en russiskspråklig utgave av sin populære Facebook-side om kristenforfølgelse. Representant Foley sier at organisasjonen fortsatt er i kontakt med kristne og kirker som for tiden er i deler av Ukraina nå under kontroll av pro-russiske styrker, inkludert Melitopol-distriktet og Mariupol.

Grace Church, Word of Life Church og Melitopol Church er de tre største protestantiske menighetene i Melitopol, ifølge representanten Foley.

Hun sier at Voice of the Martyrs Korea har bekreftet rapporter om at bygningen til Word of Life Church ble beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene i august. Kirkens pastor, Dmitrij Bodiu, ble arrestert og internert i flere dager i mars før han ble løslatt og deretter forlatt byen. Representanten Foley forteller at gudstjenestene fortsatte i kirken til august, da de offisielt ble stanset.

Representant Foley sier at Voice of the Martyrs Korea også har bekreftet rapporter om at bygningen til Melitopol Christian Church ble beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene i august, etter at trakassering av kirken og dens pastor Viktor Sergeev begynte i mars. "MCC var den største kirken i byen," sier representanten Foley. "Det var en karismatisk kirke, kjent for sin store campus med et auditorium med tusen seter, en fontene, palmer og et treningsstudio." Hun sier øyenvitner bekreftet overfor Voice of the Martyrs Korea at kirkens kors er fjernet og kirken forvandlet til et "kulturelt-sports-underholdningskompleks".

Konfiskering av kirkebygninger og internering av pastorer forekommer også i andre Russland-okkuperte byer som Mauripol, sier Foley.

"I Mariupol denne måneden ba militære tjenestemenn Kurchatov-kirken om å åpne bedehuset deres for å organisere en folkeavstemning, men kirkemedlemmene avslo," sier representanten Foley. Hun forteller at myndighetene kom i løpet av uken og forseglet bedehuset. Men kirkemedlemmer gjenåpnet bedehuset for sitt vanlige søndagsmøte.

«Da kirken holdt på å feire gudstjeneste, kom militæret og fjernetkirkeleder Leonid Ponomarev, som presiderte,» sier Foley. «Så etter at gudstjenesten var avsluttet, dro brødrene til militærkontoret med dokumenter som beviste at huset var privat eiendom. Selv i henhold til deres forskrifter, bør folkeavstemningen holdes i en administrativ bygning, ikke i et privat hjem.»

Ifølge Foley endret holdningen til myndighetene i utgangspunktet. "De begynte til og med å snakke høflig med kirkens medlemmer," sier hun. Myndighetene så gjennom dokumentene og løslot menighetslederen.

Men så snudde myndighetene kursen.

– De har nå konfiskert bygningen med den hensikt å holde folkeavstemningen der, og Leonid Ponomarev og hans kone Tatyana Nikolaevna blir arrestert på et ukjent sted, sier Foley. «Vi følger nøye meldinger om at han er siktet for å ha deltatt i ekstremistiske aktiviteter. På dette grunnlaget utstedte myndighetene en arrestordre om å ransake bedehuset i Kurchatov-gaten for ekstremistisk litteratur.»

Foley sier at selv om kirkebygningene er blitt beslaglagt og kirkeledere har blitt arrestert i Melitopol-distriktet og Mariupol, fortsetter menighetene å operere. "Ukraina har en tradisjon med underjordiske kirker, som strekker seg tilbake til sovjettiden," sier Foley. «Den nåværende situasjonen kan ikke stoppe Kristi verk. Menighetene der fortsetter trofast å vitne om Kristus. De stoler ikke på pastorer eller bygninger, men på Herren Jesus alene.»

Billedtekst: Kurchatov-kirken i Mariupol. Okkupasjonsmyndighetene stengte Kurchatov-kirken denne måneden og holder for tiden kirkelederen og hans kone på et ukjent sted

Kristusmystikeren Wurmbrand: Lengselen etter Gud alene

Den jødisk-lutherske presten Richard Wurmbrand (bildet) satt fengslet i mange år for sin tro på Jesus, flere av dem i fullstendig isolasjon fra omverdenen. Takket være Den norske Israelsmisjon og Hebrew Christian Alliance ble han kjøpt fri for 50.000 norske kroner fra det despotiske kommunistiske regimet i hjemlandet Romania. Jeg kommer aldri å glemme de timene jeg hadde privilegiet sammen med ham under hans Norgesbesøk i 1990, det siste før han døde i 2001, 91 år gammel.  Det satte spor etter seg for ressten av mitt liv.

Jeg tenker stadig på ham, og i den siste tiden har jeg tenkt mye på ham som Kristusmystiker. Wurmbrand tilbrakte som nevnt flere år i isolat-celle. Tre år, for å være nøyaktig. Isolat-cellen lå under bakkenivå, og han hørte ingen lyder. For å bevare sitt sinn fra å bli gal holdt han prekener for seg selv. På grunn av hans ekstraordinære hukommelse, var Wurmbrand i stand til å huske mer enn 300 av disse talene. 100 av dem ble senere utgitt i bokform. Jeg har en signert utgave jeg fikk avWurmbrand selv.

Men det er en annen bok av Wurmbrand som har fanget min interesse den siste tiden, den han skrev om Høysangen: "The Sweetest Song". Min utgave er fra utgivelsesåret 1988. Der skriver Wurmbrand om forfatteren av Høysangen, kong Salomo, som Wurmbrand kaller 'en mystiker'. Det er svært interessant å lese denne kommentaren til Høysangen, fordi Wurmbrand skriver sin kommentar ut fra et jødisk-kristent perspektiv og med erfaringen til en som har delt Kristi lidelsessamfunn. 

"Salomos Høysang tilhører dem," skriver Wurmbrand "som har gjort den største forsakelsen av dem alle: forsakelsen av dem selv. For dem er det bare en ting som teller, Den elskede selv."

Høysangen innledes med bønn så full av lengsel: "Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! Din kjærlighet er bedre enn vin." (Høy 1,2) 

Wurmbrand siterer et jødisk skrift hvor det heter om denne teksten fra Høysangen, her i min oversettelse: "Ingen annen kjærlighet er som det øyeblikks ekstase når ånd smelter sammen med ånd i et kyss på munnen, dette kildevell ... når munn møter munn, ånd forener seg med den andre og blir en - en kjærllighet."

Så skriver Wurmbrand: "La oss sammenligne disse ordene med de kjedelige, prosaiske og irriterende bønnene som vi vanligvis fremfører og vi vil måtte erkjenne at det er en forskjell på oss og den sjel som er forelsket i Gud - en sjel med en brennende kjærlighet lik en brud. Hun kjenner ingen fred. ingen hvile, før hun finner Gud selv. Alt annet, alle ting, forøker bare hennes lengsel; hennes tørst er å se bare ham. Hun har drukket nok av denne verdens vann og er fremdeles tørst..."

Slik skriver bare en Kristusmystiker - en som selv har drukket djupt av Ånden.

Baptist fengslet for sin tro i Russland

I september 2020 kom 28 år gamle Vyacheslav Koldiaev - et tidligere medlem av baptistmenigheten i Arkhangelsk, Russland før han flyttet til en annen by - tilbake for å støtte menigheten som var under en rettskjennelse om riving av en omstridt del av kirkebygget.

Den lille baptistmenigheten hadde stått overfor store problemer siden 2016 da private utbyggere og bystyret startet rettssaker for å kreve land som en del av kirkebygningen lå på. Kirkens bygning var omgitt av falleferdige hus, men byen hadde planer om høyhusleiligheter og et kommersielt senter i området. Gjennom domstolene erklærte de flere av boligene og bygningene som ulovlig konstruksjon, inkludert en del av kirkens bygning. I løpet av de neste tre årene gjorde rivningsmannskaper gjentatte forsøk på å rive den omstridte delen, men hver gang de kom, samlet kirkemedlemmer seg og forhindret rivingen. Kirkens medlemmer reagerte alltid fredelig og insisterte på at bygningen deres hadde de nødvendige godkjennelser fra myndighetene.

Da et rivningsmannskap ankom 24. september 2020 med rettskjennelsen i hånden, dannet kirkemedlemmer en menneskelig kjede rundt kirkebygningen. En øvrighetsperson brøt da den menneskelige lenken ved å trekke først diakon Koldiaev og deretter andre menighetsmedlemmer ut av køen og ta dem med til politistasjonen. Senere påsto namsmannen at diakon Koldiaev hadde gått ut av kjeden og overfalt ham. Diakonen ble siktet for «livs- eller helsefarlig vold mot en representant for myndighetene», en forbrytelse som kan straffes med inntil ti års fengsel.

Under rettssaken viste forsvaret video av hendelsen som klart fritok diakon Koldiaev. Til tross for den videoen, til tross for eventuelle vitner til støtte for namsmannens påstand, og selv til tross for at namsmannen gjentatte ganger endret sitt vitnesbyrd, ble diakon Koldiaev dømt 13. mai 2021 og dømt til to års fengsel.

For å gjøre vondt verre falt diakon Koldiaevs spedbarnssønn og slo hodet ti dager før rettssaken startet, og pådro seg en traumatisk hjerneskade. Hans kone Anna var ikke i stand til å være sammen med ham selv for å se ham i fengsel fordi hun var på sykehuset med barnet deres.

Hun forteller til Voice of the Martyrs i Korea at parets sønn, nå ett år gammel, er i stadig bedring. Paret har også nå en tre år gammel sønn. «Ikke vær for trist for familien vår», sier hun i bemerkninger til International Union of Churches of Evangelical Christian Baptists. "Dette er bare en liten del av sorgen til Guds barn." Fru. Koldiaeva sier hun mottar barnetrygd og materiell støtte fra venner. «Takk Gud, det er nok til alt», legger hun til.

Voice of the Martyrs Korea gjennomfører en brevskrivingskampanje for å oppmuntre diakon Koldiaev, hvis fengselsstraff er planlagt avsluttet 3. mars 2023.

Diakon Koldiaev anbefaler at folk i tillegg til brev som sendes til ham personlig, også inkluderer noen ekstra postkort med et skriftsteder eller åndelig oppbyggelse som han kan gi til ikke-kristne som sitter i samme fengsel med ham.

Du kan skrive til ham på følgende adresse:

Koldiaev Vyacheslav Igorevitch

IK-14 UFSIN ROSSII
Spetsgorodok, d.1 A
D. Gorka-Muravevskaya
Arkhangelskaya oblast, Velskiy rayon
165115, Russia

Billedtekst: Den 4. juli hadde bror Vyacheslav Koldyaev fra Severodvinsk, Russland en prøveløslatelse. Medlemmer av baptistmenigheten samlet seg nær domstolen i Arkhangelsk. Dessverre ble han nektet prøveløslatelse og må sone sin periode.

Laos: 45 år gammel enke i husarrest for å ha vitnet om Jesus

Laos (MNN/CAM) – En 45 år gammel enke fra Laos delte evangeliet om Jesus med landsbyen sin – og betalte for det med sin frihet.

Christian Aid Mission forteller at Rina (fiktivt navn) begynte å følge Kristus etter at politiet kom til Prai-stammelandsbyen hennes og kunngjorde på høyttalere at de hadde forbud mot å tilbe den kristne Gud. Prai-folket i Laos er animister og tilber naturguder. 

Rina var fascinert og ønsket å vite mer, så hun oppsøkte to lokale misjonærer hjemme hos dem. Misjonærene delte evangeliet med Rina. Da hun ba om å få følge Jesus, ble hun også helbredet fra en kronisk bakteriell sykdom!

Fra det øyeblikket begynte Rina å dele sin nye tro med landsbyen sin, og mange andre omfavnet Kristus som sin Frelser.

En distriktstjenestemann hørte etter hvert om vekkelsen i denne landsbyen. Han kom med soldater og politi og beordret alle troende til å gi avkall på sin tro. Hver person nektet.

Tjenestemannen krevde da å få vite hvem den første personen var som ble kristen. En lokal departementsleder forteller at Rina kom frem og at hun ble satt i husarrest. Det var åtte måneder siden. Rina sitter fortsatt i husarrest i dag.

I Laos gir et dekret fra 2016 innenriksdepartementet fullmakt til å stoppe enhver religiøs virksomhet i strid med landets politikk, «tradisjonelle skikker», lover eller forskrifter. Imidlertid utføres mye forfølgelse av kristne i Laos av lokale tjenestemenn som handler utenfor loven og grunnloven, som garanterer religionsfrihet.

Omtrent 60 prosent av Laos’ befolkning er buddhister og 32 prosent animister, med animisme som også finner veien inn i buddhistenes tro og praksis. 2,6 prosent av landets syv millioner innbyggere er evangeliske kristne. 

Til tross for kulturell og offisiell motstand, forteller Christian Aid Mission at arbeidere med en innfødt tjeneste plantet 16 husmenigheter i løpet av de siste seks måneder, og 1213 mennesker kom til tro på Kristus.

Mange av disse menneskene kom til tro som svar på levende evangeliske meldinger på Facebook, innspilte meldinger på MP3-spillere, seminarer og evangeliseringstiltak i både byer og landlige områder.

Lokale misjonærer gjør disipler og hjelper de forfulgte over hele landet. 

Be om Rinas åndelige oppmuntring og frihet. Be Herren bruke hennes vitnesbyrd til å lede mange flere mennesker i Laos til Kristus.

Oversatt fra Mission Network News av Bjørn Olav Hansen (c)