Afrikanske ledere med krav om at Russland åpner Svartehavet for korntransport

Toppmøtet med de afrikanske ledere nylig ble ingen suksess for Russlands eneveldige hersker, Vladimir Putin. Færre enn 20 av Afrikas 54 statsoverhoder og regjeringssjefer var tilstede. Mang av landene valgte nemlig å sende representanter med lavere rang enn i landenes toppledelse. Dessuten fikk Putin motbør når det gjelder måten han vil løse kornproblemet på. 

Under det to dager lange toppmøtet i St.Petersburg i helgen ga Putin løfte om at Burkina Faso, Zimbabwe, Mali, Somalia, Eritrea og Den sentralafrikanske republikk skulle få mellom 25.000 og 50.000 tonn gratis korn de neste tre til fire månedene. 

Selv om dette høres veldig generøst ut er det imidlertid langt mindre enn de 725.000 tonnene med korn som FNs matvareprogram har sendt til fattige land, deriblant afrikanske, som følge av kornavtalen mellom Ukraina og Russland. Denne viktige avtalen sikret at Ukraina kunne eksportere korn via Svartehavet uten at skipene risikerte å bli angrepet av Russland. Imens bomber Russland ukrainske havner hvor det ukrainske kornet skipes ut fra.

De afrikanske lederne ville derimot ha en ordning som kom alle de fattige landene til gode. Lederne fra Egypt og Sør-Afrika var blant politikerne som var mest direkte i sine kav om at kornavtalen måtte fornyes: 

- Vi vil at svartehavsinitiativet blir iverksatt, og at Svartehavet åpnes, sa Sør-Afrikas president  Cyril Ramaphosa.

La oss fortsette å be inn i dette. Be Herren gi deg visdom til hvorddan du kan be.

Disippelgjør nye kristne mens de blir forfulgt

I den pågående borgerkrigen i Den sentralafrikanske republikk (CAR) lider bibeltroende kristne brutale angrep fra både militante islamske opprørere og motstridende militsgrupper som identifiserer seg som kristne. Og i økende grad blir våre brødre og søstre i Kristus fordrevet fra sine hjem eller til og med drept.

Siden kampene startet har mer enn 1,2 millioner mennesker i CAR blitt fordrevet på grunn av vold. Rundt 600 000 flyktninger bor utenfor landet, mens ytterligere 600 000 bor i leire for internt fordrevne i CAR.

I sørøst, tidligere en majoritetskristen region, har så mange som 70 000 kristne flyktet fra hjemmene sine og søkt ly i leirer for fordrevne. Mange av hjemmene deres har siden blitt okkupert av muslimer, og hindret de kristne i å vende tilbake.

Voice og the Martyrs betjener mer enn 45 000 kristne som bor i disse internt fordrevne-leirene, og gir dem mat, medisiner og presenninger som husly.

Etter mer enn ni år med borgerkrig i landet, sier frontlinjearbeidere som nylig møtte lokale pastorer at de er håpefulle for fremtiden til kirken i CAR.

"En av deres største bekymringer midt i konflikten er den neste generasjonen av kirken," sa Jeremy Malkin, VOMs regionale leder for Vest- og Sentral-Afrika. «Hvem er de unge mennene og kvinnene som skal ta over? Hvem er de fremtidige pastorene som skal lede menigheten når det ikke er mye disippelskap? Så mange mennesker er bare bekymret for hva de skal spise den dagen, enn si å gjøre disipler.»

Men Gud forsørger. I en by disipplgjør en gruppe pastorer ungdom for å hjelpe til med å utvikle fremtidige kirkeledere. Siden områdets ensomme bibelskole ble stengt under konflikten, har mennene begynt å møtes i et forlatt hjem for misjonærer.

"Det faktum at målet deres er å gjøre disipler ... er en slik oppmuntring at [kirken] ikke kommer til å bli presset ut," sa Malkin. "Den presser seg tilbake, og evangeliet kommer til å fortsette å bevege seg fremover."

Opprettes det et islamistisk kalifat i Mosambik?

Noe er på gang i Mosambik. Noe ondt. Det er særlig i den nordlige delen av landet det foregår. Islamister brenner ned landsbyer og dreper mennesker som ikke kan fremsi muslimske bønner.

Det franske nyhetsbyrået AFP har i en nylig publisert artikkel beskrevet hvordan islamister har herjet i den nordøstlige provinsen Cabo Delgado, i over to år nå. Organisasjonen Leger uten grenser, opplyser at så mange som 700 mennesker er blitt drept, ogi følge den lokale katolske biskopen Dom Luiz Fernando skal minst 200.000 mennesker være drevet på flukt. Man frykter nå for at det vi bli opprettert et islamistisk kalifat i området.

De siste månedene har islamistene tatt over offentlige bygninger, ranet banker, blokkert veier og over alt vaier det svarte flagg.

Svenske pinsemisjonærer som arbeider i Mosambik uttaler til Världen idag at de er svært urolige over det som nå skjer i Mosambik. Republikken Mosambik er en stat i den østllge delen av det sørlige Afrika, og har rundt 29 milllioner innbyggere. Landet grenser til blant andre Sør-Afrika, Zimbabwe, Zambia, Malavi og Tanzania.

Svensk pinsemisjon forsøker nå så godt de kan å hjelpe de som er berørt av den svært spente situasjionen i landet, særlig de som er på flukt, med vann og mat og tak over hodet.

La oss be for det som skjer i Mosambik.

Reinhard Bonnke avslutter sin tjeneste som evangelist i Afrika

Alt har sin slutt. 12. november talte Reinhard Bonnke på sitt aller siste møte i Afrika, og avsluttet på den måten sin offentlige evangelisttjeneste med massemøter. Siden 1960-tallet har den tyske evangelisten, med sitt store motto: Afrika skal bli frelst, trålet dette kontinentet og andre verdensdeler, og sett store antall mennesker komme til tro. Folk som skal ha rede på slikt snakker om millioner.

Og det kom folk til det siste store korstoget også! To millioner! Fra Ghana, Kamerun, Togo, Benin, Mali og selvsagt Nigeria. Bonnke elsker Nigeria, det er her han har sett flest komme til tro på Jesus i sine møter.

77 åringen skulle nå gi stafettpinnen videre. På sin entusiastiske måte talte han om betydningen av at foreldre leder barna sine til Jesus.

- Se til at barna dine ikke følger deg når du synder. Vi har ikke bare bortkomne sønner, men bortkomne foreldre også, sa Boonke.

Stafettpinnen ble for noen år siden overrakt en ung evangelist, Daniel Kolenda, en femte-generasjons forkynner, fra USA. Om Bonnke ikke skal tale mer? Det skal han nok, men de store massemøtene for hans vedkommende er det nå satt punktum for.

Evangelist Reinhard Bonnke har levd for 'å plyndre helvete og befolke himmelen'. Det gjorde han blant annet gjennom verdens aller største telt. Når det ble for lite tok han i bruk store arenaer som kunne komme hundretusener av mennesker. Ved et korstog år 2000 samlet han seks millioner - 6 - i Lagos, Nigeria. For mange unge evangeliser er han det store forbildet.

Han trodde han var fullstendig mislykket - ble åndelig far til hundrevis av kongolesere

Historien jeg er i ferd med å fortelle deg har grepet meg så sterkt. Jeg tror den vil gjøre noe med deg også!

Det er historien om legemisjonæren William Leslie (bildet), som trodde han hadde mislykket fullstendig i sitt arbeid. 84 år etter hans død viser det seg at det finnes oppegående menigheter skjult i jungelen. Det minner meg om ordene fra 1.Kor 3,6-7: "Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst."

Dr William Leslie dro til Den demokratiske republikken Kongo i 1912 for å leve og arbeide blant et stammefolk i en svært avsidesliggende del av landet. Etter 17 år vendte han nedbrutt hjem til USA. Han trodde han hadde mislykkes helt som et Kristi vitne. Ingen hadde tatt noe valg for Jesus, og blitt en kristen. Ni år etter at han kom hjem døde han. Som en nedbrutt mann.

Men i 2010 skjedde det noe forunderlig. Et team fra Tom Fox Ministries, under ledelse av Eric Ramsey, gjorde en sensasjonell oppdagelse. I det samme området hvor William Leslie hadde arbeidet oppdaget de et nettverk av menigheter gjemt som glitrende diamanter i den tette jungelen ved Vanga og Kwilu elven.

Det var med hjelp en av flygerne til Mission Avilation Fellowship at Eric Ramsey og hans team fikk muligheten til å ta seg fra Kinshasa til Vanga. Det er en flytur på to og en halv time. Etter å ha nådd frem til Vanga tok de seg derfra med bil til Kwilu elven, og derfra et godt stykke i kanoer før de la ut på en mange kilometer lang marsj frem til området hvor dr William Leslie hadde arbeidet.

Det var her de fant nettverket av svært så oppegående menigheter inne i jungelen. Hver landsby hadde sitt eget "gospelkor", selv om de ikke kalte det det. De skrev sine sanger, og ofte begynte man å synge i en landsby før neste tok over og så neste deretter, slik at hele jungelen ble fylt av lovsang til Gud! Ramsey og hans team fant også en kirke med sitteplasser til 1000 mennesker.

Når dr William Leslie kom hit fantes det ingen Bibel på stammespråket i dette området. Han brukte derfor en fransk Bibel. Han startet opp med det første organiserte forsøket på å lære folket å lese og skrive. Det er fra dette arbeidet at evangeliet fikk slå rot, og selv om ikke resultatene kom i hans levetid, bærer det svært rik frukt i dag.

Dr William Leslie ble født i Ontario, Canada. Han ble omvendt til Gud i 1888 og flyttet så til Chicago. Han ble utdannet som lege og reiste ut som misjonær for American Baptist Missionary Union, misjonsselskapet som ble stiftet av Adoniram Judson, som er blitt kalt "Burmas apostel". Dr William Leslie ble bare kalt "baptisten" blant stammefolket i Kongo.

5000 kristne har rømt inn i skogen på grunn av forfølgelsene i Kongo

Volden mot kristne i Den demokratiske republikken Kongo øker i intensitet. I forrige måned ble Michael J. Sharp, en amerikansk mennonite og medarbeider i et fredsbevarende team utsendt av FN drept. Nå har 5000 kongolesiske mennoniter gjemt seg i et forsøk på å unngå volden og forfølgelsene.

Det finnes tre mennonitiske kirkesamfunn i Den demokratiske republikken Kongo. Visepresidenten for det ene, Communaute Mennonite au Congo, Joly Birakara, ber nå om forbønn i den svært spente situasjonen. Forfølgelsen har ført til at 30 menigheter med til sammen 4000 medlemmer har søkt tilflukt i skogene. Situasjonen er fortvilet. Dette kirkesamfunnet består av medlemmer fra minst seks forskjellige etniske grupper, som er blitt forsonet med hverandre gjennom troen på Jesus som sin Frelser og Herre.

Bercy Mundedi, som er direktør for Bibel-instituttet i Kalonda, hvor dette kirkesamfunnets pastorer får sin opplæring, er fortvilet og lurer på hva som er riktig å gjøre: skal hun sende 36 studenter hjem? Opprørsstyrker befinner seg i noen åser bare omlag fem kilometer unna Tshikapa, hvor kamper pågår. Noen av disse studentene skal uteksamineres i juli.

Jean-Felix Cimbalanga, som er president for et annet mennonitisk kirkesamfunn i landet, Communaute Evangelique Mennonite, rapporterer at 1000 av dette dette kirkesamfunnets medlemmer, fra åtte menigheter, har rømt inn i skogene.

La oss be for våre forfulgte trossøsken i denne spente og forferdelige situasjonen de nå opplever.

209 bibelstudiegrupper startet langs Swahilikysten

Gode nyheter fra IBRA Radio! Siden 2015 har IBRA vært med på å starte 209 studiegrupper de har kalt  "Oppdag Bibelen" langs Swahilikysten. Swahilikysten strekker seg fra den nordlige delen av Mosambik i sør, til Tanzania, Kenya og den sørlige delen av Somalia i nord. Swahlikysten inkluderer også øyene Zansibar, Pemba og en rekke mindre øyer. Området er merket med rødt på kartet.

Swahlikysten er på mange måter et unådd område. I flere hundre år har hele dette området vært sterkt dominert av Islam. Selv om Øst-Afrika har vært gjenstand for kristen misjon i lang tid, så er Swahlikysten vært neglisjert, nettopp på grunn av Islam. Men radiobølgene når igjennom, og nå har radiosendingene altså ført til at man har etablert hele 209 bibelstudiegrupper. Det er virkelig et stort takkeemne.

I områder hvor det pågår forfølgelse følger man opp nye kristne over telefon, chat og gjennom internett-kirker. Og IBRA Radio sender daglig radioprogrammer hovedsakelig på swahili og somalisk. I tillegg sender de på en rekke stammespråk. Totalt har de 21 ulike programserier som fokuserer på å nå de unådde muslimene langs kysten.

Strategisk menighetsplanting i Tsjad i Afrika

Her er dagens gladmelding! En ny menighet er i ferd med å etableres i Tsjad og nye mennesker vil få høre om Jesus. Det er det grunn til å glede seg over denne lørdagen, som ellers bringer så mange dårlige nyheter.

Republikken Tsjad, er ikke et land vi hører veldig mye fra hva angår kristen tro. Dette er en av innlandsstatene i Sentral-Afrika, med grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentral-afrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. Den nordlige delen av landet ligger i Sahara-ørkenen.

Primus-motor i arbeidet er Dr.Andre Talla (bildet), som arbeider som evangelist og menighetsplanter gjennom World Evangelism and Missions Institute (WEMI). Han kommer opprinnelig fra Kamerun. Her han ledet et pionerarbeid gjennom Life in Christ Bible Church, som har generert mer enn 100 menighetsplantinger. WEMI har sørget for den nødvendige opplæringen av menighetsplantere. Menigheter er blitt plantet både i Kamerun, Den sentral-afrikanske republikk, og nå står Tsjad for tur.

Og dette skjer samtidig med krisen som har oppstått gjennom ekstremistisk islam i det som kalles Sub-Sahara i Afrika. Den sentral-afrikanske republikk, som er en altoverveiende kristen nasjon, er blitt invadert av en muslimsk arme, og landets regjering er styrtet.

Tsjad med sin befolkning på 13,3 millioner mennesker har mer enn 72 unådde folkegrupper! 35,8 prosent av landets befolkning er kristne, mens 54,6 prosent er muslimer. Dette er et svært strategisk land med hensyn til beliggenheten.

La oss be for dette pionerarbeidet. Det er planlagt en stor pastorkonferanse i N'Djamena som er landets hovedstad i januar 2015.

Kristne i Niger frykter islamister som står bak fire terrorangrep

Fire terrorangrep på tre uker i det nordlige Niger begått av radikale islamistiske sekter med base i Mali, har skapt frykt blant landets kristne. Terroristene har kommet seg inn i landet via det sørlige Libya.

Det siste angrepet skjedde tirsdag da uidentifiserte bevæpnede menn angrep en leir for paramilitære styrker utenfor Niamey, som er hovedstaden i Niger.

23.mai angrep selvmordsbombere en militærbase i Agadez, som ligger nord i landet. Også en urangruve i Arlit, som blir drevet av franskmenn, ble angrepet. 1.juni rømte mer enn 20 fanger fra en interneringsleir i Niamey. Blant de som flyktet var Cheibane Ould Hama, en islamist leder som siden 2009 har sonet en dom på 20 års fengsel for å ha myrdet fire menn fra Saudi Arabia.

La oss be for våre trossøsken i Niger i dag!

Minst 2.000 fengslede kristne i Afrikas 'Nord-Korea'

Eritrea har fått et nytt navn: Afrikas Nord-Korea. Og det er virkelig sant når det kommer til situasjonen for landets kristne befolkning. Eritrea er Afrikas mest undertrykkende land.

Mer enn 2.000 kristne holdes fengslet i Eritrea i dag - mange av dem lider under forferdelige forhold. Det er ikke uvanlig å holde folk innelåst i gloheite stålcontainere. Disse containerne fylles gjerne med mennesker, og så låser man dem inne mens sola steiker utenfor og gjør oppholdet der inne grusomt. Her er ingen mulighet til vann eller toalettbesøk, og det er gjerne helt mørkt. Langsomt pines mange til døde.

Etter omlag 30 års krig med Etiopia ble Eritrea et fritt land i 1993. Siden uavhengigheten har landet vært styrt med jernhånd av president Isaias Afwerki, den tidligere lederen for uavhengighetsbevegelsen. Presidenten er blitt paranoid  og har lagt bånd på alt som kan true hans autoritære skrekkregime.

Det finnes fire godkjente kirkesamfunn i landet, og myndighetene har total kontroll over disse.

La oss be for våre lidende trossøsken i Eritrea!

Heksedoktor og sjeik kom til tro på Jesus

På Afrikas horn kom nylig en heksedoktor og en muslimsk sjeik til tro på Jesus!

Det pleide å være et bordell, huset hvor to misjonærer vi av sikkerhetsmessige grunner ikke kan oppgi navnt på, nå oppdrar barna sine, et sted på det som kalles Afrikas horn. Når de kom hit var det første de gjorde å omgjøre stedet til en bolig. Det andre de gjorde var å lære seg språket, slik at de kunne invitere folk til deres hjem.

'Jeg kan ikke fortelle folk hvordan de skal bake brød, men jeg kan fortelle dem hvordan de kan finne stedet hvor vi bor, og når de har kommet hjem til oss, så kan vi fortelle dem om Jesus,' sier misjonæren, og så legger han til: 'Vi har ikke lært å snakke språket her perfekt, men vi har lært så mye at vi klarer å formidle hva evangeliet om Jesus innebærer'.

De to siste årene har de fått dele evangeliet med mange av de som tilhører de unådde folkegruppene som er bosatt her. De deler evangeliet, for så å lære opp nye som kan bringe evangeliet videre, og så lære nye. 25 mennesker har på denne måten kommet til tro på Jesus gjennom disse to årene, er blitt døpt og lagt til den lille menigheten som har vokst frem. Deriblant en heksedoktor og en sjeik!

Det skjer ikke uten motstand, men interessen for å høre om Jesus er stor. La oss huske dette viktige arbeidet i våre bønner.

Det finnes en egen nettside med bønnemner for en måned, for de som vil være med på å be for dette strategiske misjonsarbeidet på Afrikas horn:

http://prayforthehorn.com/

John Mulinde - en bønnens mann fra Afrika

Navnet John Mulinde (bildet) er ikke så godt kjent her i Norge. Men i Afrika er han en svært etterspurt taler. Så også i internasjonale bønneforumer. Han er en av de bønnens menn som Gud har reist opp, ikke bare for det afrikanske kontinentet, men han har også et hjerte for Europa - og ikke å forglemme, for Israel.

John Mulinde leder World Trumpet Mission, som er en vekkelses-orientert misjonsorganisasjon med hovedkvarter i Kampala i Uganda. Han er en av Ugandas toppledere som har spilt en nøkkelrolle i kampen mot AIDS i landet, og for å endre samfunnet i kristen retning.

John er også grunnleggeren av Alle nasjoners bønnefjell, et stort retreatsenter som ligger på en åsrygg i nærheten av Kampala. Dette stedet har en hensikt: å be og faste for vekkelse i verden nasjoner! Den årlige AfriCamp samler tusenvis troende fra hele verden. Mulinde driver også Timothy Camp, som årlig samler tusenvis av ungdommer fra hele verden til en intensiv treningsuke. Trumpet Aid driver humanitært arbeid blant fattige barn, og familier som er rammet av AIDS.

Du kan lese mer om John Mulinde's arbeid her:

http://www.worldtrumpet.com/

http://www.unitedcaribbean.com/africaprayermountain.html

Be for familien Cherry som har mistet sin sønn i Benin

Eric og Martha Cherry (bildet), har betalt den høyeste prisen for å nå andre med evangeliet. Deres eneste sønn, Christopher, døde en av de siste dagene av cerebral malaria. Familien Cherry er utsendinger fra Grace Christian Fellowship, en anabaptistisk menighet i Bainbridge, New York til Benin i Vest-Afrika. De kom til Benin i 2007.

Etter en kort periode i Parakou, følte de Herrens kall til å begynne et pionerarbeid blant Dendi-folket i den nordligste delen av Benin. Dette er en folkegruppe som Cherry-familien opplevde at Gud la på deres hjerte for syv år siden. De flyttet derfor til landsbyen Karimama, som ligger langs Niger-elven, omkring fem til åtte timers kjøring - avhengig av årstiden - fra Parakou. Fra stuevinduet kan de se de lave fjellene i Niger, som ligger mindre enn tre kilometer lenger nord.

Navnet 'Dendi' betyr 'de som følger elven'. Det er den tredje største elva på dette svære og mørke kontinentet, og har sin opprinnelse langt unna i Sierra Leone og passerer gjennom Sahara ørkenen og Timbuktu. Dendo-folket og sine nære slektninger Zemas-folket, er spredt rundt omkring i det nordlige Benin og det sørlige Niger. Familien Cherry er også omgitt av folkegrupper som Gourmanchema, Xanga, Hausa og Fulani. Dendi-folket er følger strengt islamsk tro og skikker, men dette er også hovedkvarteret for voodoo-praksisen, som har en sterk tilhengerskare her.

Jeg oppfordrer bloggens lesere til å be for familien Cherry i deres sorg og nød. Be om beskyttelse for resten av familien mot denne sykdommen.

Nye medlemskirker opptatt og fredsprisutdeling på årsmøtet til Baptistenes Verdensallianse

Wati Aier mottok Menneskerettighetsprisen fra Baptistenes Verdensallianse for 2011, på årsmøtet til verdensalliansen 9. juli.

Wati Aier, som er rektor for Oriental Theological Seminary i Dimapur, og tidligere visepresident for Asia Pacific Baptist Federation og nåværende medlem av Baptistenes Verdensallianses kommisjon for fred, har drevet et forsonings- og fredarbeid blant stridende fraksjoner i den nordøstlige indiske staten Nagaland. Mer enn 2300 dødsfall er rapportert i årene 1992-2009 på grunn av denne konflikten. Sikkerhetsoppbudet i områdene har ført til at det har vært ytterst vanskelig å reise der. Nå har Aier lykkes med arbeidet og det er fred i området.

I forbindelse med årsmøtet ble også fire nye baptistsamfunn i Afrika tatt opp som medlemmer av Baptistenes Verdensallianse, to av dem er fra Den demokratiske republikken Kongo. Det dreier seg om The Association of Evangelical Baptist Churches i Congo. Dette er en sammenslutning av 3,021 medlemmer i 36 menigheter. Sammenslutningen ble etablert i 1994 og har sitt hovedkontor i den østlige byen Goma. Den andre sammenslutningen er The Baptist Churches Union Community of Congo, som ble etablert i 1964. Den består av 46,321 medlemmer i 372 menigheter og har sitt hovedkontor i Kikwit i den sørvestlige delen av landet. Dermed er det 10 ulike baptistsamfunn representert i Den demokratiske republikken Kongo, som er et av de største landene i Afrika.

The Baptist Convention of Sudan ble startet i flyktningeleire i Kenya i 1996. Den består nå av 18 menigheter og 32 som er i ferd med å bli etablert, med et samlet medlemskap på 13.500. Hovedkontoret ligger i Malakai i det nyetablerte landet Sør-Sudan.

Det fjerde afrikanske baptistsamfunnet som ble tatt opp som medlem i år er The Free Evangelical Baptist Church of the Central African Republic. Denne gruppen har 57.000 medlemmer i 250 menigheter. Hovedkontoret ligger i Berbérati, den tredje største byen i denne fransktalende nasjonen. t

Årsmøtet tok også opp The Council of Baptist Churches in Northeast India –- en gruppe menigheter i det nordøstlige India som representerer mer enn en million medlemmer i 6,000 menigheter som assosierte medlemmer.

Baptistenes Verdensallianse består nå av 222 baptistsamfunn i 120 land.

Ungdommer samlet inn 1,2 millioner til bibeloversettelse i Mali

College studenter som deltok på The Passion Conference i Fort Worth i helgen gav 227.000 USD eller drøyt 1,2 millioner norske kroner til et fond som skal sikre oversettelsen av Bibelen til Mali i Vest-Afrika! Det kaller jeg et skikkelig offer for en veldig god sak!

Folkegruppen som nå skal få Guds ord på sitt eget språk har ikke tidligere hatt denne muligheten, men takket være den enorme pengegaven vil denne folkegruppen på 500.000 mennesker få muligheten til å lese 90 bibelhistorier på deres eget språk i løpet av de neste fem årene.

The Passion Conference arrangeres av 52 år gamle Louie Giglio (bildet). Han startet The Passion Movement som et direkte kall fra Gud etter sin fars død. Louie Giglio er uteksaminert ved Southwestern Baptist Theological Seminary. The Passion Movement arbeider blant studenter i USA og har til nå samlet nærmere en million universitetsstudenter til konferanser og seminarer. Et av målene med disse arrangementene er å øke misjonsbevisstheten blant unge mennesker.

Målet var å samle inn 220.350 USD til prosjektet i Mali. Det klarte man med god margin. Når alle pengene var talt opp var det kommet inn 227.418 USD.

Ved tidligere konferanser har man samlet inn penger til mikrofinansieringlån for fattige i Afghanistan, mat for ett år for barn i Sør-Afrika, hus for jordskjelvrammede i Haiti og hjelp til barn med vannhoder i Uganda.

Be om en arv for Jesus blant Afrikas 926 unådde folkegrupper

Floyd McClung skriver i en av sine siste eposter at det finnes 926 unådde folkegrupper i Afrika.

Han skriver:

"Vi ber om en arv i Afrika blant de unådde folkegruppene på dette enorme kontinentet med over en milliard mennesker. Flesteparten av disse unådde folkegruppene er muslimer, eller stammefolk som lever i fiendtlige omgivelser. Det er årsaker til at de er unådde.

Men ...

Jesus døde for dem og lengter etter å motta deres tilbedelse. Om ikke for noen annen årsak enn at Lammet er verdig, vil du gå?"

Det er litt av en utfordring. Hva gjør vi med dette? Lar det bare ligge? Eller kjenner vi på byrden for de 926 unådde folkegruppene som går en evig fortapelse i møte uten Jesus?

La oss be sammen med Floyd McClung ut fra ordene i Salme 2:

"Be (begjær) Meg, og Jeg skal gi Deg folkeslagene som arv, og jordens ender til Din eiendom." (v.8)

Et pionerarbeid for misjon blant forfulgte kristne, del 1

Det er en glede å kunne presentere for mine lesere Frontline Fellowship - en misjonsorganisasjon som har støttet forfulgte kristne i Afrika siden 1982.

Organisasjonen ledes av Peter Hammond, som sees her sammen med sin familie. Frontline Fellowship er en bibelbasert misjonsorganisasjon som driver med pionerarbeide på negliserte misjonsfelt og områder hvor det er aktiv motstand mot den kristne tro. Siden 1982 har misjonærer fra denne organisasjonen reist hundretusener av kilometer til fots, eller ved hjelp av motorsykler, kanoer, lastebiler og fly for å forkynne evangeliet. De har forkynt om Jesus for geriljaledere, motstandsbevegelser og sivilister i noen av de tøffeste områdene av verden hvor blodige kamper utkjempes hver dag.

Frontline Fellowship har spesialisert seg på tre områder:

1. Evangelisering i krigssoner.
2. Hjelpe forfulgte kristne
3. Arbeide for reformasjon og vekkelse i Afrika.

Grunnleggeren, Peter Hammond, har selv reist inn i krigssonene mer enn 100 ganger. Han har holdt over 10.000 prekener, bibelstudier og undervisningstimer i mer enn 27 forskjellige land. Mange av misjonærene som arbeider for denne organisasjonen har vært utsatt for bakholdsagrep, vært under artilleriild, vært utsatt for bombeangrep, stukket ned, banket opp, skutt på, arrestert og fengslet. Men de gir ikke opp!

Frontline Fellowship utgir en mengde forskjellig undervisningsmateriell, og bøker og hefter om vekkelse og bønn. De holder gjennomsnittlig 20 seminarer og konferanser hvert år.

I neste artikkel skal du få høre hvordan denne organisasjonen ble født i bønn.

(fortsettes)

Sørstatsbaptistene vil nå 25 millioner berbere med evangeliet

Lenge før araberne invaderte Nord-Afrika bodde berberne (bildet) her. De bodde langs strendene ved Middelhavet. Nå må du opp i avsidesliggende landsbyer i Atlasfjellene, gjerne veiløse områder som gjør det svært vanskelig å nå dem med evangeliet. Men i den tidlige kristne tiden var det en blomstrende kristen virksomhet lands Middelhavets strender. Så kom araberne. De invaderte både landområdet og livene til de som bodde her.

Det er antatt at det bor 25 millioner berbere i området som kalles "Berber-land", et område med mye fjell kalt Maghreb, som betyr soloppgang på arabisk. Vi snakker om den vestlige delen av Nord-Afrika. Det finnes flere hovedgrupper blant berberne, som har sine særtrekk skapt av geografi, kultur og språk. Å komme inn i dette området er en historie for seg selv. Som sagt: veiløst for det meste. Her finnes ingen bensinstasjon, ikke noe elektrisitet, mange av dem snakker kun sin egen spesielle dialekt. Mange er analfabeter, og den eneste måten å nå dem med evangeliet på er gjennom en muntlig overlevering. Ikke på et eneste et av de språkene berberne snakker finnes det en hel Bibel. Bare noen få evangeliedeler.

Nå satser misjonærer fra Sørstatsbaptistene å nå dem med evangeliet. Her kan ingen moderne hjelpemidler brukes. Fordi det ikke finnes elektrisitet kan man ikke forsyne dem med kassetter eller dvd'er, heller ikke vise dem for eksempel Jesusfilmen. Her er det bare mulig å nå en og en gjennom samtaler, eller forsøke å samle grupper. Men så kommer språkproblemene. Det å finne en god tolk er nesten umulig.

Men berberne ble nådd i den første kristne tiden. Så det må være mulig å gjøre det i dag også. La oss be for disse djerve og uredde misjonærene som nå går i gang med denne store oppgaven.

Misjonærpionerene i Afrika ofret alt - også sitt liv

Afrika er blitt kalt "misjonærenes kirkegård." Det kom til et punkt hvor situasjonen var så ille at styret for Baptist Mission sluttet å be om nye medarbeidere til dette kontinentet. William Crocker forteller at han telte hele 20 misjonærgraver, mange av disse misjonærene var omkommet bare måneder etter sin ankomst.

William Crocker var født 10.februar i 1805, i Newburyport, Massachusetts. Lik Timoteus kjente han Skriftene siden barndommen. 20 år gammel tar han imot Jesus som sin personlige Frelser og Herre og blir medlem av First Baptist Church i Newburyport. Ikke lenge etter kjenner han et kall til å forkynne evangeliet. For å gjøre seg rede til tjeneste begynner han å studere ved Newton Theological Seminary, og det er mens han er her at han for alvor vurderer å reise ut som misjonær. Først føler han seg dratt mot Burma, men Afrika med sine store behov fanger hans oppmerksomhet. Hans foreldre svarer på hans ønske om å reise til "det mørke kontinent" med tårer og sorg. De forsøker å overtale ham til å la være og heller bli i Amerika. Men selv ikke hans foreldres tårer klarer å forandre hans mening. Gud hadde kalt ham til tjeneste, og ikke adlyde kallet var utenkelig.

I 1834 melder han seg for styret for Baptist Mission og presenterer sitt ønske om å reise til Afrika. Styret var veldig avventende. Så mange av de misjonærene de hadde sendt ut var døde der ute i Afrika. De bad William om å vente et år, og hvis han fremdeles kjente kall til å reise ut ville de støtte ham.

Så endelig, 11.juli 1835, satte han kursen for Afrika. William Crocker reiser sammen med William og Elisabeth Milne, og de ankommer Afrika midten av august. Iløpet av en måned rammer tragedien. Elisabeth Milne rammes av det de kaller "Afrika-feber", og 10 dager etter at hun får denne sykdommen dør hun. Men misjonærenes prøvelser stanser ikke her.

I 1839 ankommer Miss Rizpah Warren fra Amerika, og kort tid etter gifter hun seg med William Crocker. William blir svært syk, og mens Rizpah pleier ham smittes hun av den samme "Afrika feberen" og dør etter noen få dager, den 18.august 1840.

I desember samme år kan William Crocker glede seg over at de får hjelp i arbeidet. Joseph og Maria Fielding kommer fra Amerika. Men gleden blir til sorg. Innen en måned er begge disse misjonærene døde. Maria dødr 3.januar 1841, hennes mann Joseph 13 dager senere.

Kort tid etter ekteparet Fieldings død skriver William Crocker i dagboken sin: "Disse hendelser skaper kanskje mismot hos våre venner, men ikke hos meg. Til vi har bevis for at Herren har forlatt oss, vil vi ikke bli mismodige."

Selv fikk William Crocker 10 år i Afrika før han dør. Men hans tjeneste bærer rik frukt. En skole han starter opp frembringer noen av Afrikas største forkynnere. Han skrev en bok i gramatikk for Bassa-språket, og oversatte også Matteus og Markus til dette språket.

Hva som bodde i denne mannen gir følgende dagboknotat et godt uttrykk for:

"I dag er jeg blitt 33 år gammel, omtrent like gammel som vår Frelser var da Han gikk omkring på jorda. Hvor lite jeg har gjort for Ham som har gjort så mye for meg. Hvor lite selvfornektelse jeg har praktisert, så få offer jeg har gjort. Å Gud, vær nådig mot en synder som meg!"

Enkelte vil kanskje si at William Crockers liv var bortkastet. Men slik apostelen Paulus, så satte han ikke sitt liv høyere enn Guds vilje og har etterlatt oss et eksempel til etterfølgelse. Når jeg leser om disse pionermisjonærene så tenker jeg: Hva er jeg villig til å oppgi for å følge Jesus.

Men ikke alle skal reise ut som misjonærer, sier du. Da spør jeg: Hvor står det i Skriften? Kapitel og vers, please, for å sitere C.H. Spurgeon.

Mizpah, Kenya - hvor bønner rettes mot himmelen for Norge, del 1

Visste du at kenyanske kristne har fått lagt Norge spesielt på sitt hjerte, og fra bønnesenteret Mizpah Gospel Prayer Center stiger det hver eneste dag opp bønner for Nådens trone om vekkelse i vårt kjære fedreland?

Det var i årene mellom 1980-1990 at Gud brakte en gruppe brødre i Kenya sammen. Den Hellige Ånd bandt dem sammen for å be, gå i forbønn og drive misjonsarbeid. I løpet av denne 10 års perioden tok Den Hellige Ånd dem igjennom et trenings- og forberedelsesprogram. Og det er i løpet av denne perioden at Gud kaller dem inn i en spesiell forbønnstjeneste for nasjonene. I 1994 kaller Gud Jesse Karanja til å bygge opp et bønnesenter. Året etter klarte de å reise den nødvendige kapitalen, for å kjøpe et landområde. Selv før bygningen som skulle huse bønnesenteret var reist, begynte de troende å komme. Bønnesamlinger ble holdt utendørs. Så det ble bygget små bønnehytter. 1. juni 1996 kunne den første bønneretreaten holdes.

Siden den gang har bønnefolket i Kenya bygget en hall som rommer 300 mennesker. Nå drømmer de om å utvide kapasiteten til 1000! Tusenvis av mennesker har kommet til bønnesenteret fra USA, Canada, Den demokratiske republikken Congo, Zimbambwe, Tanzania, Uganda, Sudan, Etiopia, Sør-Afrika og Norge.

Jeg skal i en serie artikler presentere bønnesenteret og arbeidet som pågår her. Jeg fryder meg og takker Gud for at Han reiser opp en forbønnshær i Afrika for å be for Europa og for Norge. Dette er virkelig dagens takkemne!