Sørstatsbaptistene beklager sin slave-fortid - men burde gått lenger

Sørstatsbaptistene offentliggjorde nylig en rapport hvor de innrømmer sin fortid med støtte til slavehold, og hvor de beklager den. Jonathan Wilson-Hartgrove (bildet), en av de mest markante lederne innen den nymonastiske bevegelsen, er født og oppvokst blant sørstatsbaptister. Han er glad for beklagelsen, men synes ikke rapporten går langt nok i å berøre og avdekke teologien bak forsvaret for slavehold.

I en større artikkel i The Washington Post 13. desember, utfordrer han Sørstatsbaptistene, som er det største protestantiske kirkesamfunnet i USA, til å stille spørsmålstegn ved den rollen arven med slavehold og rasisme spiller hos Sørstatsbaptistenes altoverveiennde støtte til dagens 'hvite overlegenhet' i det amerikanske samfunnet.

Jonathan Wilson-Hartgrove utfordrer dagens Sørstatsbaptister til å engasjere seg i spørsmål som handler om migrantene fra Sør-Amerika. Ikke bare gi dem Bibler, men også hjelpe dem praktisk. Han stiller også spørsmålstegn ved de hvites overlegenhet i forhold til marginaliserte grupper, når den førstnevnte gruppen understreker sitt kall 'om å ta Amerika tilbake.' Hvem hadde det først? Han problematiserer også de som setter skille mellom religiøs frihet og evig sikkerhet, fra behovene for sosial rettferdighet.

Dessverre er artikkelen for lang til at den kan oversettes for denne bloggen. Dessverre ligger den bak en betalingsmur. Jeg har lest den.

50.000 døpt på 38 år

Saddleback Church, hvor Rich Warren er hovedpastor, har passert en milepæl. Siden starten av menigheten for 38 år siden har 50.000 mennesker kommet til tro og latt seg døpe. Det skjedde forrige søndag.

Pastor Warren forteller at de gjennomsnittlig har døpt fire mennesker hver eneste dag. Det er litt av et mirakel.

Saddleback er en del av Sørstatsbaptistene. Dåpstallene for dette kirkesamfunnet er derimot ikke like hyggelige. Der har de flere år på rad opplevd nedgang i antall døpte. I fjor ble 254.122 døpt, hvilket er en nedgang på 26,5 prosent fra 2007. Selv om en kvart million mennesker er et anseelig tall, så opplever mange sørstatsbaptister dette som en stor sorg. Derfor er det ekstra oppmuntrende at Saddleback stadig ser nye mennesker komme til tro, og at disse lar seg døpe.

Profilert sørstatsbaptist måtte trekke seg etter Me-too avsløringer

En av de mest profilerte skikkelsene hos Sørstatsbaptistene, Paige Patterson (bildet), president for Sørstatsbaptistenes største teologiske seminar, Southwesteran Baptist Theological Seminary i Forth Worth, Texas, er blitt tvunget til å trekke seg fra sin stilling. Årsaken er kommentarer han har kommet med både om og til kvinner. I et tilfelle skal han ha rådet en kvinne med en voldelig ektemann til underordne seg sin mann i alt. I et annet tilfelle skal Patterson ha bedt en kvinne om ikke å anmelde en voldtekt. Han skal ha bedt kvinnen om å tilgi voldtektsmannen.

Etter at dette ble kjent har kritikken mot Paige Patterson vært massiv. Mer enn 3.200 kvinner tilhørende Sørstatsbaptistene har skrevet under på et brev hvor de ber om at Paige Patterson blir fjernet fra sin stilling. Det har nå skjedd. Så langt har ikke Paige Patterson kommentert saken offentlig.

Clarence Jordan og Koinonia-kommuniteten, del 2

Her er andre del av artikkelen om Clarence Jordan (bildet). Den første ble publisert torsdag 1. februar:

Som barn hadde Clarence Jordan et someromsvindu som vendte ut mot fengslet i Talbot-fylke. På vei hjem fra skolen pleide han å stanse ved luftegården. Han ble venner med kokken og lenkegjengen som holdt til der. Der fikk han lære om "strekkeren", en ramme hvor man festet fangenes bein i samtidig som hendene ble strukket mot en blokk i taket. Dette var en form for tortur som svarte i all hovedsak ble utsatt for.

Som helt ny i menigheten lyttet Clarence en kveld til en fengselsvakt, som sang bass i menighetskoret. Han ledet forsamlingen i salmen: "He Lifted Me" (Han løftet meg opp). Den natten lå Clarence Jordan og hørte stønnene fra fangene i fengslet. En av biografene til Clarence Jordan har skrevet: "Han kjente ikke bare de som ble utsatt for "strekkeren", men også de som dro i reipene" og forårsaket smerten og torturen, som han som sang salmen denne kvelden i kirken!

"Det rev hjertet mitt i stykker," fortalte Clarence Jordan.

(fortsettes)

Clarence Jordan og Koinonia-kommuniteten, del 1

Clarence Jordan (bildet), baptistpastor, kommunitetsleder og borgerrettighetsforkjemper,  er en av mine troshelter. 8.-11. mars arrangerer Koinonia Farm et eget "Clarence Jordan-sympositum" for å markere at det i år er 75 år siden denne kommuniteten ble grunnlagt. Kommuniteten som har tilholdssted på en bondegård, er et veldig spesielt sted. Her bodde og arbeidet svarte og hvite side om side - og det i selve raseskillets USA. Djupt i sørstatene - i Georgia.

Modellen var urkirken i Jerusalem, der de kristne hadde 'alt felles'.

Clarence Jordan ble født 29.juli 1912 i et besteborgerlig hvitt miljø i Tallbotton, Georgia. Sørstatene i Amerika var i ungdomstiden til Clarence Jordan kjent for sin rasemessige segregering og fordommer.

Selv som liten gutt var Clarence Jordan følsom overfor det hevngjerrige hykleriet som fikk seg utslag i urett, særlig når man krysset det såkalte bibelbeltet i sør, i Georgia.

12 år gammel ble Clarence medlem av en menighet tilhørende Sørstatsbaptistene. Det skjedde i forbindelse med en møtekampanje en sommer. Men i forbindelse med søndagsskolen undrer han seg. De sang: 'Jesus elsker alle barna. Alle barna på vår jord. Rød og gul, og hvit og svart, er det samme har Han sagt. Jesus elsker alle barna på jord.' Hvordan kunne det da ha seg at alle de svarte barna i hans nabolag ble behandlet så dårlig?

(fortsettes)

Eugene Peterson - forfatteren av The Message - endrer syn på det bibelske ekteskapet

Det er sorg i den evangelikale verden etterat det ble kjent at Eugene Peterson (bildet), har gitt sin støtte til samkjønnede ekteskap. Om 84-åringen i dag hadde blitt spurt om han ville forrette i en slik vielse, ville han svart ja.

Eugene Peterson, som er presbyterianer, er mest kjent for sin svært populære parafrase av Det nye testamente, med tittelen: The Message.

Det er i et intervju med Jonathan Merritt i Religion News Service i går at disse opplysningene kommer fram.

Forfatteren av mer enn 30 bøker, sier at han kjenner mange homofile og lesbiske, "som synes å ha like godt åndelig liv som meg" og at han mener debatten om homoseksualitet "er over".  "De som ikke liker det, kan jo bare gå til en annen kirke," sier Peterson.

Men for dem som har fulgt litt med kommer ikke uttalelsene til Peterson helt overraskende. Parafrasen av Det Nye testamente, som Peterson har gjort, The Message, bruker ikke ordet "homoseksuell" eller "homoseksualitet" i det hele tatt. Dessuten har det kirkesamfunnet Eugene Peterson tilhører, inntatt en svært liberal holdning til Bibelens syn på ekteskapet.

Men forkjempere for det bibelske ekteskapet fortviler og sørger over uttalelsene til Eugene Peterson.

Russel Moore, president for kommisjonen for etikk og religionsfrihet hos Sørstatsbaptistene, sier på Twitter at Petersons uttalelse er "svært skuffende". Mens faren til han som gjør intervjuet, den kjente sørstatsbaptistpastoren, James Merritt, som har vært president for Sørstatsbaptistene, kommer med følgende uttalelse: "Jeg vil endre mening når Gud endrer mening. Hans meninger er det eneste som virkelig betyr noe."

Foto: Wikipedia.

Toneangivende sørstatsbaptister tar oppgjør med ny-calvinismen

Presidenten for Southwestern Theological Seminary, Paige Patterson, (bildet) tar et kraftig oppgjør med calvinismen:

"Jeg vet at det er et ganske anseelig antall av dere som tenker om dere selv at dere er calvinister, men dere bør forstå at det er et kirkesamfunn som representerer dette synet, og det er presbyterianerne," sa Paige Patterson i en kommentar i forbindelse med en samling i kapellet til Southwestern Theological Seminary siste uken av november. Han la til:

"Jeg har stor respekt for dem. Mange av dem, ja, det store antallet av dem er brødre i Kristus, og jeg gir dem ære for deres standpunkt, men om jeg skulle ha et slikt standpunkt ville jeg ha blitt presbyterianer. Da hadde jeg ikke værende baptist, for baptistenes standpunkt i disse spørsmålene helt fra anabaptistenes dager, ja, egentlig helt fra Det nye testamentes tid, er veldig forskjellig.

Dette fremkommer i en reportasje fra Baptist News International.

Patterson var ikke alene om å markere forskjellen mellom calvinismen og baptismen. Taleren denne dagen var Rick Patrick. Rick Patrick er eksekutiv direktør for en gruppe som kalles Connect316. Denne gruppen ble grunnlagt i 2013 for å møte utfordringene som den nye calvinistiske bevegelsen representerer. Den har også noen få representanter i Norge.

Rick Patrick kaller den nye calvinistiske bevegelsen for en trojansk hest. For, i følge Patrick, handler ikke bare calvinismen eller ny-calvinismen om synet på frelsen eller på utvelgelsen, men på en rekke andre ting  Parrick, som er hovedpastor for First Baptist Church i Sylacauga, Alabama, sier det slik:

"Hvis vi ikke er forsiktige vil en myriade av beslektet tro og praksis tre inn i vår leir, gjemt inne i den trojanske hesten som calvinismen utgjør."

"Jeg glemmer aldri," sa Rick Patrick, "første gangen en calvinist så rett inn i øynene og sa at Gud elsker ikke alle mennesker. Jeg ble stum, og det skjer ikke ofte."

Heksedoktorer i Mosambik blir konfrontert med evangeliet

En troende som reiser med båt og benytter anledningen til å dele evangeliet med andre! I Apostlenes gjerninger leser vi om apostelen Paulus som gjorde det ute på Middelhavet. I det nordlige Mosambik i dag bruker misjonær Brian Harrell sin lille trebåt til det samme.

Han og familien, som er utsendinger fra Sørstatsbaptistene, bor bokstavelig talt langs vannkanten i kystbyen Nacala for å nå de rundt 300.000 menneskene fra Makhuwa Nahara-folket med evangeliet. Og den beste måten å nå dette unådde folkeslaget på er med båt. Med den når de rundt til landsbyene hvor de snakker med heksedoktorer, eller kvinner som sitter i en sirkel for å lage filleryer.

Som regel er en av de nasjonale arbeiderne sammen med dem under disse fremstøtene. Andre ganger er det kona Becky og deres fire barn: Andrew, Dillion, Janna Kate og Micha. Båten sin kalles "Oromela" blant folk flest. Det betyr 'håp'.

Familien Harrell har vært i Mosambik siden 2004. Da var det første barnet deres bare et år gammel. De ville begynne helt fra begynnelsen, dit ingen andre hadde gått før dem. Arabiske handelsmenn som kom hit til denne kystlinjen hadde tatt med seg Islam. Nå var det på tide de også fikk evangeliet. Her finnes det nemlig bare 200 kristne.

Dette er et mørkt område med veldig mye overtro. Ikke minst har heksedoktorene stor makt. Ikke minst frykter kvinnene de onde åndene, og er spesielt redde for barna sine. Derfor må de gå gjennom ulike seremonier for å beskytte dem mot disse onde åndene. Men evangeliet er alltid sterkere enn heksedoktorene!

Som tilfellet var med Adelina. Hun åpnet hjemmet sitt for at familien Harrell kunne dele evangeliet med lokalbefolkningen! Hit kom mennesker sammen hver uke, og familien Harrell gikk inn i en bønnekamp for Adelina. Men selv om Adelina hørte på bibelundervisningen hver uke, fortsatte hun som virksomhet som heksedoktor. Men en dag sa hun til hele gruppen etter at de hadde bedt sammen:

"Jeg trenger hjelp fra dere. Jeg vet at jeg har gjort noe galt". Så ba hun gruppen som kom til hennes hjem om å hjelpe henne til å kvitte seg med alle gjenstandene hun hadde brukt for å drive med sin svarte magi. Neste søndag kom så hele gruppen sammen for å lage et stort bål utenfor hytten hennes og brenne alt sammen! Og Adelina ga sitt liv til Jesus.

80 evangeliske pastorer og ledere tar avstand fra Donald Trump

Det har lenge vært skapt et bilde av at evangeliske kristne slutter helhjertet opp om Donald Trump som USA's neste president. Så er heldigvis ikke tilfelle.

Nå har 80 profilerte pastorer og evangeliske ledere som representerer et mangfold av amerikanske menigheter og kirkesamfunn sammen forfattet et brev hvor de tar avstand fra Donald Trump. De ønsker ikke at evangeliske kristne skal assosieres med denne mannens brautende fremtreden, hans kvinnediskriminering, hans rasisme, hans løgner, hans mobbing av funksjonshemmede.

Og som om ikke dette var nok, har Russel Moore, som leder Sørstatsbaptistenes råd for politikk og etikk vært en tydelig røst mot Trump. Donald Trump, sier han:

"står imot alt  evangeliske kristne tror."

Det er en sterk uttalelse fra kanskje det mest konservative kirkesamfunnet i USA.

Blant de som har undertegnet brev som nylig ble offentliggjort finner vi Tony Campolo, Shane Claiborne, Lisa Sharon Harper, Jim Wallis.

Brevet med navnene på de som har signert finner du her:

https://www.change.org/p/donald-trump-a-declaration-by-american-evangelicals-concerning-donald-trump

Billedtekst: Her ber en gruppe kristne ledere for Donald Trump.

Død mann vekket til live i landsby i Sørøst-Asia

David Platt (bildet) - kjent for sin bok Radikal - som her i Norge er utgitt av Lunde forlag - fortalte medlemmene av eksekutivkomiteen til Sørstatsbaptistene om en mann som ble vekket opp igjen fra de døde i Sørøst-Asia nylig.

Underet fant sted i en svært avsidesliggende landsby i Sørøst-Asia. Høvdingen i denne landsbyen døde. Så ble han vekket til live igjen, noe som førte til en vekkelse i denne landsbyen.

David Platt, som er president for Sørstatsbaptistenes misjonsstyre, delte historien da eksekutivkomiteen til Sørstatsbaptistene møttes i Nashville 19. september. Han hadde fått høre den via en av misjonærene til dette kirkesamfunnet.

En kristen fra Sørøst-Asia, trenet av misjonærer fra Sørstatsbaptistene, tok med seg noen venner og begynte å dele evangeliet i en landsby. Dette var en såkalt unådd landsby hvor evangeliet aldri tidligere er blitt forkynt før. Landsbyens innbyggere responderte med stor åpenhet. Det ble startet opp med bibelstudier, og mange av dem kom til tro.

I det de kom til tro kom de også med avguder, kjeder og amuletter som er blitt brukt i hedenske seremonier, og brakte det til sentrum av landsbyen for å brenne dem. Men plutselig begynte noen av dem å hente noen av disse okkulte gjenstandene. Det viste seg nemlig at landsbyens høvding var død, og noen av dem som fortsatt holdt seg til denne overtroen mente at hans død var forårsaket av onde ånder som var rasende fordi disse okkulte gjenstandene var blitt ødelagt.

Mismodige over dette tilbakeslaget gikk de kristne til høvdingens hjem for å kondolere. Det var likvake over høvdingen i dette hjemmet. Mens de sto ved den døde kroppen begynte de å be om at Gud skulle vise sin nåde mot folket i landsbyen, og at Gud skulle vise sin herlighet og kjærlighet til dette folket som hadde vært så nær ham.

Da skjedde det noe forunderlig! Mannen som lå død på senga hostet! Da ble alle som var i rommet helt stille. Mannen hostet enda en gang!

De som var i rommet styret bort til senga i det mannen begynte å puste igjen. Folk hjalp ham og så over på de kristne. Hva i all verden var det som skjedde?

De kristne på sin side fant at dette var en glimrende anledning til å dele evangeliet, og flere kom til en levende tro og de brente sine avguder i dagene som kom.

Sørstatsbaptister går sammen med Det internasjonale bønnehuset i Kansas City

Ronnie Floyd (bildet), president for Sørstatsbaptistene, er en av hovedtalerne på 'One Thing' konferansen i International House of Prayer i Kansas City, 28.-31. desember i år.

'One thing' er en ungdomskonferanse om bønn, som samler 20.000 ungdommer hvert år. Ved siden av store bønne- og lovsangsmøter får også ungdommene del i solid bibelundervisning. Blant talerne i år finner vi ved siden av Ronnie Floyd, Micke Bickle, som er grunnleggeren av Det internasjonale bønnehuset, Reinhard Bonnke, Francis Chan, Daniel Kolenda og Allen Hood. Blant lovsangerne finner vi navn som Misty Edwards, Steffany Gretzinger, Amanda Cook, bare for å nevne noen.

Men det vekker oppsikt at både presidenten for Sørstatsbaptistene og den høyt profilerte Francis Chan, også han sørstatsbaptist, deltar på denne i altoverveiende pinsekarismariske bønnekonferansen. Det ville vært umulig for noen år siden, men viser at noe er på gang hva angår enhet blant bibeltroende over hele verden. Og bønn knytter kristne sammen på tvers av skillelinjene.

Om konferansen sier Ronnie Floyd:

'Det finnes ikke en stor bevegelse av Gud noensinne som ikke har begynt med ekstraordinær bønn blant Guds folk. Tiden er nå kommet for at vi må komme sammen for Gud med en klarhet og med enighet, en synlig enhet og i ekstraordinær bønn for en ny stor vekkelse og for at verden skal nås for Kristus'.

La oss huske dette store arrangementet i våre forbønner.

Sørstatsbaptistene sater på økt evangelisering og fokus på dåp etter elendig årsresultat

Hvor er det blitt av evangeliseringsiveren blant Sørstatsbaptistene? Antall døpte har ikke vært lavere enn siden 1947.

'Hva har skjedd? Og hvordan kunne dette skje?', spør Ronnie Floyd (bildet), nåværende president for Sørstatsbaptistene og hovedpastor for Cross Church i det nordvestlige Arkansas.

Sørstatsbaptistene består av 51,094 menigheter. I tillegg til de lave dåpstallene har kirkesamfunnet mistet mer enn 236.464 medlemmer i 2013-2014. Det er den største nedgangen på 130 år. Og det er ikke et engangstilfelle. Siden 2003 har Sørstatsbaptistene mistet 800.000 medlemmer og har nå 15,5 millioner medlemmer.

Det eneste lyspunktet er at Sørstatsbaptistene startet 985 nye menigheter i 2014, hvilket er en økning på fem prosent fra tidligere år. Tallene for 2014 viser at 5,3 prosent av den amerikanske befolkningen er sørstatsbaptister. Gjennomsnittsalderen er økende. Fra 49 år i 2007 til 54 i 2014. Omlag en tredjedel av dem går i kirken på søndagene.

Og hva dåpstallene angår: 305.301 ble døpt på bekjennelsen av sin tro i 2014. Det laveste antall siden 1947. Kirkesamfunnet brukte 1,2 milliarder amerikanske dollars på misjon av de 11,1 milliardene som kom inn i offer/kollekter. Det er en nedgang på fem prosent siden 2013.

Ledelsen i kirkesamfunnet, med president Floyd i spissen, står nå foran store utfordringer. De ønsker nå å satse mer på evangelisering og en økt fokusering på betydningen av å la seg døpe, og at dette løftes fram i forbindelse med gudstjenestene.

Ronnie Floyd forteller at hans menighet gjorde dette nylig, noe som resulterte i at 74 mennesker kom til tro og ble døpt. Det skjedde som et resultat av at det ble løftet frem i en eneste gudstjeneste.

Rumenske baptister avviser ordinasjon av homofile og samkjønnede ekteskap

Det er kommet mange reaksjoner på nyheten om avgjørelsen som er blitt tatt i First Baptist Church i Greenville, South Carolina, om å tillate samkjønnede ekteskap og ordinasjon av homofile til tjeneste som pastor. Menigheten har også forlatt Sørstatsbaptistene. Det skjedde allerede i 1999.

En av dem er Franklin Graham, sønn til Billy Graham. Han uttrykker stor skuffelse over vedtaket som menigheten har fattet:

'I følge Guds ord er dette synd', sier Franklin Graham, som også siterer Jes 5,20:

'Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!'

Nå får han følge av rumenske baptister. I en uttalelse fra pastor Samy Tutac (bildet), som er president for sammenslutningen av baptister i Timisoara, får Franklin Graham støtte. De øst-europeiske baptistene er samstemte i det tradisjonelle synet på ekteskapet, som en livslang pakt mellom en mann og en kvinne.

Her er uttalelsen fra de rumenske baptistene:

'Vi, trofaste baptister fra Romania, er ufravikelige i vår beslutning om å være forankret i Guds ords lære, og vi avviser denne tilnærming som ubibelsk, syndig og som noe som berører Guds ære og selve naturen til Kristi forsamling. Vi støtter ikke og kommer aldri til å støtte ordinasjon av homofile eller homofile ekteskap. Hvis de statlige myndighetene skulle tvinge dette på oss, vil vi velge å lyde Herren Jesus Kristus, uansett hvilke konsekvenser det måtte få. Vi støtter evangelist Franklin Graham i hans uttalelse, og vi tror at denne menigheten i Sør-Carolina åpenbart har veket av fra Skriftens lære og har kastet over bord baptistiske prinsipper'.

Og baptistene i Romania står heller ikke alene. Nylig kom det en uttalelse fra husmenighetsnettverkene i Kina. Samtlige av dem avviser selv tanken om samkjønnede ekteskap og ordinasjon av homofile. For dem er dette en ikke-sak. De beskriver dette med et ord: synd.

Hva som kreves av oss i en tid som vår. Del 2

Her følger andre og siste del av artikkelen til Ronnie Floyd (bildet), presidenten for Sørstatsbaptistene. Første del ble publisert i går. De fire ordene han tar for seg gjelder ikke bare Sørstatsbaptister, men alle bibeltroende i en tid som vår:

3. Fremtid
Når vi er forankret i Skriften, og vi lever og leder med mot, så kan vi ikke lede med å skue bakover. Vi må ha blikket rettet mot fremtiden. Hva har Gud for deg i din fremtid? Hva har Gud for din menighet i tiden som ligger foran?

Jeg kan ikke male noe perfekt bilde av hvordan min fremtid eller menighetens fremtid vil se ut. Hva jeg dog vet er hvor jeg befinner meg i livet mitt, tjenesten, menigheten og lederskapet, hvilket leder meg inn i en daglig ransakelsens og overgivelsens bønn: 'Herre, jeg er Din, villig og tilgjengelig for Deg til å gjøre hva som helst Du ønsker av meg, i livet mitt, tjenesten, menigheten og blant lederskapet. Uansett hva det er, så vil jeg svare ja'. Jeg vil forsøke å lede menigheten min på denne måten hver dag.

Lær av fortiden. Fokuser på fremtiden.

4. Familien
Det er i denne sammenhengen jeg nå taler til den familien som kalles Sørstatsbaptistene. Vi er forankret i Skriften, vi lever og leder med mot, og vi fester blikket på fremtiden - da er det at vi trenger hverandre mer enn noensinne.

Som pastor eller leder av en kristen institusjon eller tjeneste, så vil jeg ikke drive noen form for solo-virksomhet i en tid som denne. Jeg ville være del av et sterkt kirkesamfunn eller nettverk som holder seg til Skriften med sterk overbevisning. Dette er årsaken til at jeg har bedt om at vi må ta opp igjen, at vi må posisjonere oss slik som kirkesamfunn at vi er rede til å motta menigheter som er enige med oss fullt og helt når det gjelder lære og misjonsvirksomhet, inn i vårt fellesskap. Tusenvis av sterke, evangeliske, bibeltroende menigheter trenger en menighetsfamilie som vår.

Sørstatsbaptister! Vi trenger hverandre og vi trenger menigheter og tjenester, som har en bibelsk lære som oss, og som tenker på misjon som oss og som trenger samarbeide. Oppgaven vår er mye større enn oss selv. Vi må finne måter å nå ut med evangeliet om Jesus Kristus på til hver person i verden og gjøre disipler av dem.

Vi kan ikke gjøre dette alene. Vi trenger familien.

Hva som kreves av oss i en tid som vår. Del 1

Ronnie Floyd (bildet), president for Sørstatsbaptistene og hovedpastor for Cross Church, beliggende i det nordlige Arkansas utfordrer kristne enkeltpersoner og menigheter til å leve etter fire ord i en kritisk tid som vår.

Jeg har valgt å oversette den artikkelen fordi den på en forbilledlig måte setter ord på det vi alle står overfor i vår tid, uansett hvilken kirkesamfunn vi tilhører.

1) Sannhet
I en tid hvor mennesker ønsker å definere deres egen tro, er det min overbevisning at vi må forankre våre liv og vår tjeneste i Guds sannhet. Jeg snakker om den sannhet som alltid har vært sannhet er sannhet, og for evig vil være sannhet. Våre menigheter, ledere, statlige og nasjonale kongresser, våre statlige og nasjonale foretok trenger å være forankret i Guds sannhet.

Hvis vi ikke er forankret i Guds sannhet, vil vi drive vekk fra den. Våre folk og våre menigheter er utfordret mer enn noen gang på dette området. Å holde fast ved Skriftens ord er den eneste veien som finnes hvis vi skal unngå å ende opp i en grøft eller drives vekk fra Guds sannhet.

Jeg er forankret i Bibelen. Jeg tror at Bibelen er ufeilbarlig. Jeg tror Gud har inspirert Skriften - derfor er den helt og holdent sann, autoritativ og til å stole på. Den er Guds sannhet uten feil. Du må ikke anta at dine folk tror eller retter seg etter dette. Ja, dette er vårt håp, men vi må hele tiden løfte opp Guds sannhet. Vær så snill å gjør alt du kan for å løfte opp Guds ord. Det Han sier, det mener Han. Gud har alltid det siste ordet.

2) Mot
Mer enn noensinne trenger vi mot. Det er så mye som står på spill for vår nasjon og for verden. Pastorer, menigheter og kongresser må utvise mot, men alltid i kjærlighet.

Vi trenger modige pastorer, ledere, menigheter og kongresser. Behovet for mot vil bare vokse i dagene som kommer. Jeg kan illustrere dette for dere ved to eksempler fra den siste uken:

Union University, beliggende i Jackson, Tennessee, har annonsert at de vil trekke seg fra Council of Christian Colleges and Universities fordi to medlemsinstitusjoner har akseptert samkjønnede ekteskap. Det var det mot som president Samuel W. Oliver og styret for forstanderkapet ved Union viste igjen viste mot i denne situasjonen. Jeg applauderer Dr.Oliver og forstanderskapet. Må Gud bevare Union University for alltid i Skriften.

Siden 1985, har Dr.Barry McCarty, tjent som hovedleder for sekretariatet for Sørstatsbaptistenes årskongress. Mot slutten av forrige uke, ble det annonsert at Dr. McCarty og hans søte kone Pat blir en del av en menighet tilhørende Sørstatsbaptistene og blir Sørstatsbaptister. Hvorfor? Jeg vil sammenfatte hva han sa:

* Sørstatsbaptister er forpliktet på Guds ord og vår troserklæring.

* Sørstatsbaptister taler med klarhet og integritet i moralske spørsmål

* Sørstatsbaptister er opptatt av de fortapte

Det krevde mot av Barry og hans kone å ta den avgjørelsen. Vi elsker Barry og Pat. Selv om det føltes som om de var en del av familien allerede, ønsket vi dem formelt velkommen, og fryder oss over deres framtid ikke bare som Sørstatsbaptister, men også som en del av fakultetet ved Southwestern Theological Seminary.

Jeg kaller på oss alle i dag til å leve ydmykt og med mot.

(fortsettes)

Her er en tale Ronnie Floyd har holdt om samkjønnede ekteskap nylig:

https://www.youtube.com/watch?v=nEtw0gA39eU

'Sørstatsbaptistene har størst bibelsk integritet i dagens moralske spørsmål'

29 landsmøter for Sørstatsbaptistene har han styrt med sikker hånd, som hovedleder for sekretariatet, uten å være en del av dette trossamfunnet. Men nå har han selv blitt sørstatsbaptist - av overbevisningsgrunner.

Vi snakker om Barry McCarty (bildet). Søndag 16. august ble han tatt opp som medlem av Sørstatsbaptistene. Han ble også fakultetsmedlem for Sørstatsbaptistenes teologiske seminar. Han har tjent under 16 av Sørstatsbaptistenes presidenter. Han begynte mens Charles Stanley var president, men har altså ikke selv vært en del av dette trossamfunnet. På grunn av hans dyktighet har han vært 'innleid' til å inneha det utfordrende vervet som hovedleder for sekretariatet, og har dermed hatt styringen med alle forhandlingene på de årlige landsmøtene.

Frem til nå har Barry McCarty vært pastor innen trossamfunnet Disciples of Christ, og har vært tidligere president for Cincinnati Christian University. Siden 2010 har han vært pastor for Peachtree Christian Church i Atlanta, Georgia.

Til Baptist Press forteller han:

'Jeg leste baptist-historie og oppdaget at ønsket om å gjenoppdage nytestamentlig kristen tro også var det anabaptistene strebet etter under den protestantiske reformasjonen'.

I forbindelse med det siste landsmøtet til Sørstatsbaptistene var det en av delegatene som spurte Barry McCarty: 'Barry, når skal du bli sørstatsbaptist?'

Til dette svarten McCarty: 'Vel, det kan bli snarere enn du tror'.

Gjennom årene har Barry McCarty opplevd en voksende kjærlighet til Sørstatsbaptistene. Det begynte med en voksende takknemlighet for 'The Baptist Faith and Message', som en bekjennelse av sunn bibelsk lære.

'Det hele begynte for 15 år siden når Sørstatsbaptistene antok denne bekjennelsen som sitt trosdokument. Jeg hadde mange samtaler med Paige Patterson, som var president den gangen, om hvordan det skulle presenteres for delegatene som den den gangen kom sammen i Orlando', forteller Barry McCarty, som selv har en sterk tro på Bibelens ufeilbarlighet.

Selv tok han seg tid til å lese denne troserklæringen grundig. Han synes den oppsummerer den kristne tro på en forbilledlig måte. Han gir uttrykk for at han spesielt verdsetter de klare uttalelsene om 'frelse av nåde gjennom tro alene', noe som også bekrefter troende dåp som et bibelsk vitnesbyrd om frelsende tro som en del av Kristi gjerning.

McCarty er også opptatt av at 'akkurat nå er det ingen som taler til vår kultur om moralske spørsmål så klart og med en slik bibelsk integritet som Sørstatsbaptistene'. Heller ikke er så mange opptatt av de fortapte i denne verden, som Sørstatsbaptistene.

Søndag 16. august ble Barry McCarty og hans kone Pat døpt og lagt til menigheten: Sherwood Baptist Church i Albany, Georgia.

Kraftig reaksjon fra Sørstatsbaptistene mot Jimmy Carters forslag om å anerkjenne Hamas

Albert Mohler (bildet), president for Sørstatsbaptistenes teologiske seminar, tar et kraftig oppgjør med USA's tidligere president, Jimmy Carter, som de siste dagene har kommet med et forslag om å anerkjenne terroriistorganisasjonen Hamas.

President Jimmy Carter, som har vært baptist hele sitt liv, vil anerkjenne Hamas 'som en legitim politisk aktør'. Carter har slått seg i lag med Irlands tidligere president, Mary Robinson, og krevd at FN's sikkerhetsråd trekker tilbake den syv år lange blokaden og sanksjonene som isolerer de 1,8 millioner innbyggerne på Gaza.

I denne forbindelsen vil eks-president Carter ha USA og EU med seg på å 'anerkjenne Hamas ikke bare som en militærmakt, men også politisk'.

Dette har fått Albert Mohler til å reagere kraftig. Og med rette. Hamas har ett mål: utryddelsen av staten Israel og den jødiske befolkningen. Det fremgår av denne terrororganisasjonens charter.

Albert Mohler sier dette om forslaget til Carter:

'Dette er et absolutt moralsk forkastelig argument'. 

Han legger til:

'Noe har gått forferdelig galt når to tidligere presidenter i to vestlige land - nasjoner som USA og Irland - foreslår at en terroristorganisasjon som Hamas skal bli anerkjent som "en legitim politisk aktør. Det i seg selv er en skandale'.

Små menigheter er Sørstatsbaptistenes ryggsøyle

Philippi Baptist Church - etablert i 1814 - i den lille landsbyen Johnston i South Carolina, med sine 2.400 innbyggere, hører med blant alle de mange småmenighetene som utgjør ryggraden i det nettverket av menigheter som tilhører Sørstatsbaptistene - verdens største baptistsamfunn med 16 millioner døpte medlemmer.

Menigheten - som i år kan feire sitt 200 års jubileum - er en del av Ridge Baptist Association som er blant de eldste i Edefield County. Menigheten ble organisert med 25 hvite og svarte medlemmer, blant dem tre slaver. Etter Borgerkrigen forlot de svarte menigheten for å danne sin egen baptistmenighet.

I dag ledes menigheten av 33 år gamle Josh McClendon, og samler rundt 150 mennesker til gudstjeneste en søndag formiddag.

'Vi ønsker å bygge en menighet av disipler, som tjener dette lokalsamfunnet', sier Josh McClendon.

13 prosent av menighetens budsjett er avsatt til misjon utenfor USA's grenser. De har et eget program for studenter, hvor hver eneste student får sitt eget fødselsdagskort og cup-cakes fra menigheten, og mange av menighetens medlemmer er involvert i Shephards hands, som hjelper fattige og trengende i dette lille lokalsamfunnet.

Manglende bibelkunnskap i lokale forsamlinger i Peru skaper utfordringer

Misjon i Peru byr på mange utfordringer. Det handler ikke bare om infrastruktur og store høyder, men det handler vel så mye om manglende kunnskap om hva Bibelen sier.

Familien Murphrees arbeider i den avsidesliggende Huànuco regionen. Her er katolisismen gjerne blandet opp med tradisjonell folketro. Evangelikale kristne er vanskelig å finne, og de man finner sliter med å forstå Bibelen, siden mange av dem ikke kan lese. Dermed oppstår det mye underlig lære.

Baptistmisjonærer kom til dette området av Peru for 20 år siden. De kom inn i det ulendte området ved hjelp av hester. Flere kom til tro. Det finnes fem frie menigheter i hele dette området som har klart å unngå å bli offer for vranglære. Resten har falt for ulike lærdomsvær. Hovedårsaken er manglende bibelkunnskap, som igjen skyldes analfabetisme.

La oss huske det viktige misjonarbeidet Sørstatsbaptistene gjør i dette området av Peru i våre forbønner. de reiser inn, forkynner evangeliet og driver med bibelundervisning. Og man ser gode resultater av dette.

Nyplantet menighet har døpt mer enn 100 personer på to år

De siste to årene har mer enn 100 personer blitt døpt i City Life Church, i Wichita, Kansas. City Life Church er et menighetsplantingsprosjekt blant Sørstatsbaptistene.

'Visjonen bak City Life Church er å se evangeliet forvandle alt - oss selv, menigheten, byen vår, og hele verden', står det å lese på menighetens web-side.

Men det hele begynner i Wichita, en by med mer enn 600.000 innbyggere i det indre bykjernen. 'Vi tror menighetsplantingen kan nå de mørkeste krokene av byen vår. City Life Church er hengitt til sende ut evangelie-bevisste, byfokuserte medlemmer å kunngjøre og demonstrere evangeliet til byens innbyggere', heter det videre i presentasjonen av menigheten.

Medlemmene har involvert seg i ulike oppgaver, blant annet for å nå familier i krise.

Menigheten holder til i det historiske Orpheum Theater i sentrum av Wichita, en by som har vokst med 12 prosent siden år 2000. Omlag 400-500 mennesker deltar på gudstjenestene og et ukentlig bibelstudium.

På bildet ser du pastor Casey Casamento i City Life Church, som her døper en av de mange som er kommet til tro på Jesus.