Viser innlegg med etiketten Borgerrettighetsbevegelsen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Borgerrettighetsbevegelsen. Vis alle innlegg

mandag, juli 20, 2020

Borgerrettighetsbevegelsen var djupt åndelig

To av de mest markante skikkelsene i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen døde 17.juli. I denne artikkelen fra Sojourners Magazinebeskriver  Susan K. Williams Smith bevegelsens røtter, her i min oversettelse:

Pastor C.T. Vivian (bildet) var en av lederne for borgerrettighetsbevegelsen og en ordinert pastor som aldri sluttet å kjempe for rettferdighet; hele livet trodde han at arbeidet hans var inspirert, veiledet og opprettholdt av Gud.

Da Vivian gikk bort den 17. juli tidlig på morgenen - for å bli fulgt i døden senere den kvelden av andre borgerrettighetsveteran Rep. John Lewis, var det som om jorden stønnet, og det samme gjorde mange mennesker som elsket begge mennene og arbeidet de gjorde.

Mens jeg forsket på C.T. Vivians liv, hadde jeg æren av å sitte med Vivian i timevis, høre om livet og arbeidet hans, inkludert hvordan han trente og organiserte mennesker i direkte ikke-voldelig handling før høyden på borgerrettighetsbevegelsen på 60-tallet. Men det jeg syntes var så slående i historiene han delte med meg, var hans tro på at bevegelsen - og alt han og andre gjorde i den - var åndelig.

"Jeg ser alvorlig på den religiøse siden av dette," sa Vivian, som studerte ved American Baptist College og fungerte som pastor i Historic First Community Church i Nashville.

«Alt vi gjorde i bevegelsen var åndelig; Derfor var det ikke voldelig, ”sa han. "Jeg husker ikke en tid i livet mitt der den religiøse delen av min eksistens ikke spilte noen stor rolle i alt jeg gjorde."

Vivian delte at han som barn elsket å gå i kirken. Han ville gå sammen med bestemoren, men noen ganger ville ikke moren at han skulle dra. Hver gang dette skjedde, husket han, var han veldig trist. Han beskrev en søndag da han hadde kledd seg til kirken, men moren bestemte seg for at han ikke ville dra. Forferdet løp han ut av huset, og sa at han la seg i et hull nær gaten for å "la bilene kjøre over meg." Bestemoren hans så ham ligge der, sendte ham inn i huset og tok ham med seg til kirken. Moren forbød ham aldri å gå i kirken sammen med bestemoren sin.

Han følte alltid Gud med seg, sa han. "Flere ganger var jeg nær døden, men Gud grep inn," sa han og husket hvordan de i en "wade-in" -prestasjon fra 1964 på segregerte strender i St. Augustine, Florida, ble møtt av sinte hvite mobbere. "Før jeg visste ordet av det, var jeg i vannet, og jeg visste at jeg hadde problemer fordi jeg ikke kunne svømme."

Et medlem av mobben kom til ham og dyttet hodet under vannet. Forferdet sa Vivian at han trodde at han kom til å dø den dagen, men "en politibetjent var der og trakk angriperen av meg." Vivian sa at han så offiseren et sekund etter at han klarte å reise seg, men da han så seg rundt, var offiseren borte. "Jeg har aldri sett ham igjen."

Vivian kom fra en familie med mennesker som trodde på Gud og rettferdighet. Han beskrev hvordan oldefaren hans rømte fra plantasjen han hadde jobbet i årevis for å melde seg inn i unionshæren under borgerkrigen. Vivian husket hvordan hans tippoldefar var voldsomt stolt og aldri tok navnet til eieren. "Etter at slaveriet var over plasserte vi oss i verden ved å velge våre egne navn," sa Vivian. De trodde at Gud var med dem da de møtte en viss gjengjeldelse for å gjøre ting på sin måte.

Min venn var en av de opprinnelige “Freedom Riders” fra 1961, og var på bussene gjennom Sørstatene, sang, ba og jobbet for å bore et hull gjennom systemet med hvit overherredømme. På dette tidspunktet hadde sit-in-bevegelsen overtatt landet. Små barn var spente på å delta i Freedom Rides, til tross for volden de garantert ville møte. Vivian sa at det var på den tiden han skjønte at "du ikke kan la vold stoppe bevegelsen."

Men hans følelse av Guds nærvær ble også økt i løpet av den tiden.

Han husket hvordan bussen full av Freedom Riders stoppet i Jackson, Miss., Slik at ungdommen kunne gå på do. Da de gikk av bussen, ble de alle arrestert, inkludert Vivian. De ble ført til fengselet i Jackson City og var der i omtrent en uke før de ble overført til Parchman fengselet. Mens han var i Parchman, ble Vivian slått med et belte som hadde skarpe stålpigger. Vivian husket smertene som fulgte med hvert slag som rev huden hans til det som føltes som for beinet.

Men så, plutselig, stoppet julingen. Vivian, blødende voldsomt, ble ført tilbake til sin celle av en vakt som holdt en pistol mot bakhodet hans. Vivian, som følte noe på baksiden av nakken, snudde seg og stirret vakten i øynene - noe svarte mennesker ikke skulle gjøre. "Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det," sa han, men vakten så ut som om han prøvde å bestemme seg for om han skulle skyte Vivian - og så, plutselig, tok pistolen bort og gikk bort.

En av Freedom Riders, en hvit ungdom, ble løslatt den dagen, men ikke før han så den blodige Vivian og hendelsen med vakten og pistolen. Da han kom ut, kontaktet han bevegelsens ledere som hadde forbindelser til den føderale regjeringen, inkludert president John F. Kennedy. Vaktene hadde brutt en avtale som ble inngått med regjeringen om at ingen av Freedom Riders ville bli slått, og av angst for hvordan publikum ville reagere på denne nyheten om julingen, løslot de dem alle.

"Det er det jeg snakker om," sa Vivian. “Denne bevegelsen var åndelig. Gud var i det fra begynnelsen. Da han og de andre kom tilbake til Nashville, sa Vivian at han holdt en preken med tittelen "Reddet av blodet." Det var blodet hans som hadde lurt regjeringen, men det var Jesu blod som hadde reddet dem alle, sa han.

Under intervjuene våre gjentok Vivian om og om igjen at jeg burde understreke den åndelige kjernen i bevegelsen. "Dette var virkelig en religiøs opplevelse," sa han. "Folk trenger å vite det."

Og så, min kjære venn, jeg vil jobbe for å gjøre nettopp det. Må du hvile i fred og med makt, vugget i armene til den som sendte deg til denne jorden for å hjelpe med å frigjøre fangene.

Billedtekst: Pastor C.T Vivian. Foto: Sojourners.

søndag, mars 29, 2020

Borgerrettighetsforkjemper død

Det tynnes i kretsen av tidsvitner som sto borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr, nær. Fredag døde metodistpresten Joseph Lowery, 98 år gammel. Han er blitt kalt 'borgerrettighetsbevegelsens dekanus'. Lowory fortsatte kampen for grunnleggende menneske- og borgerrettigheter, fred og forsong etter at King ble drept 4.april 1968.

I 20 år - fra 1977 til 1997 - ledet Joseph Lowery (bildet) Southern Christian Leadership Conference - borgerrettighetsorganisasjonen Martin Luther King astiftet i 1957. Lowery var en særs tydelig stemme mange lyttet til, særlig under Golfkrigen i 1991, og som presset amerikansk næringsliv til ikke å drive handel med apartheidregimet i Sør-Afrika.

I 2009 hadde han det ærefulle vervet med å lyse velsignelsen over president Barak Obama under innsettelsesseremonien. Samme år ble han gitt Presidentens frihetsmedalje, den høyeste sivile utmerkelsen en amerikaner kan få.

Joseph Lowery døde av helt naturlige årsaker i sitt hjem.

Foto: YouTube

onsdag, mai 01, 2019

En predikant etter mitt hjerte

Her om dagen kom jeg over en preken av Dr.S.M Lodgeridge (bildet), en for meg til da ukjent person. Men prekenen gjorde et sterkt inntrykk. Her var en mann som kjente sin Bibel, ja, viktigere enn det: Han kjente forfatteren! Han var tydelig preget av gudsfrykt og ærbødighet for det hellige.

Så jeg måtte forsøke å finne ut hvem denne Dr. S.M Lodgeridge var:

Initialene S.M står for Shadrach Meshach. Tenk det! Tenk å ha et så fantastisk fornavn! Han var født 7. mars i 1913 og døde i år 2000, den 4.april, for å være nøyaktig.

Shadrach Meshach Lodgeridge var pastor for Calvary Baptist Church, en altoverveiende afrikansk-amerikansk baptistforsamling i 40 år! Det var i årene 1953 til 1993. Han kom fra Robertson County i Texas, og døde i San Diego, California.

Men det er mer:

Han var den eldste av åtte barn og sønn av en baptistpastor. Shadrach Meshach ble skolelærer, men i 1940 kalte Gud ham til å begynne sin forkynnergjerning. Året etter giftet han seg med Virgil Mae Thompson. I 1942 ble han så pastor for sin første menighet: Fourth Ward Baptist Church i Ennis, Texas. I august 1952 ble han pastor for den menigheten han skulle legge ned mesteparten av sitt liv.

Men Shadrach Mesach var mer enn en pastor for en lokalmenighet. I sin levetid talte han til mer enn 100.000 mennesker. Han talte ved store korstogsmøter, vekkelsesmøter, og i evangeliske konferanser verden over. Og han var en betydelig skikkelse innen den baptistiske bevegelsen på nasjonalt plan i USA.

Han var såkalt moderator for The Progressive Baptist District Association, president for The California Missionary Baptist State Convention, men kanskje mest av alt er han kjent som den første presidenten for The National Missionary Baptist Convention of America, et av flere amerikanske baptistsamfunn.

Men det stopper ikke her:

Shadrach Mesach hadde flere doktorgrader og æresdoktorgrader. Han underviste ved flere teologiske høyskoler og satt i styret blant annet for The Billy Graham School of Evangelism.

Sist, men ikke minst, var han en betydelig skikkelse innen den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Som pastor for Calvary Baptist Church hadde han mange av denne bevegelsens ledere som gjester i kirken, deriblant Martin Luther King jr.

Hvilken tale jeg hørte på?  En med tittelen: The Lordship of Christ, men han er kanskje mest kjent for: That's my King, som er en seks og et halvt minutts beskrivelse av Jesus Kristus, mot slutten av en time-lang preken. Den ligger ute på utallige nettsider og søkemotorer, og har undertitler på flere språk.

Ser du etter solid bibelforkynnelse med Jesus i sentrum er Sadrach Mesach Lodgeridge absolutt verd å høre på!

søndag, februar 04, 2018

Clarence Jordan og Koinonia-kommuniteten, del 2

Her er andre del av artikkelen om Clarence Jordan (bildet). Den første ble publisert torsdag 1. februar:

Som barn hadde Clarence Jordan et someromsvindu som vendte ut mot fengslet i Talbot-fylke. På vei hjem fra skolen pleide han å stanse ved luftegården. Han ble venner med kokken og lenkegjengen som holdt til der. Der fikk han lære om "strekkeren", en ramme hvor man festet fangenes bein i samtidig som hendene ble strukket mot en blokk i taket. Dette var en form for tortur som svarte i all hovedsak ble utsatt for.

Som helt ny i menigheten lyttet Clarence en kveld til en fengselsvakt, som sang bass i menighetskoret. Han ledet forsamlingen i salmen: "He Lifted Me" (Han løftet meg opp). Den natten lå Clarence Jordan og hørte stønnene fra fangene i fengslet. En av biografene til Clarence Jordan har skrevet: "Han kjente ikke bare de som ble utsatt for "strekkeren", men også de som dro i reipene" og forårsaket smerten og torturen, som han som sang salmen denne kvelden i kirken!

"Det rev hjertet mitt i stykker," fortalte Clarence Jordan.

(fortsettes)

torsdag, februar 01, 2018

Clarence Jordan og Koinonia-kommuniteten, del 1

Clarence Jordan (bildet), baptistpastor, kommunitetsleder og borgerrettighetsforkjemper,  er en av mine troshelter. 8.-11. mars arrangerer Koinonia Farm et eget "Clarence Jordan-sympositum" for å markere at det i år er 75 år siden denne kommuniteten ble grunnlagt. Kommuniteten som har tilholdssted på en bondegård, er et veldig spesielt sted. Her bodde og arbeidet svarte og hvite side om side - og det i selve raseskillets USA. Djupt i sørstatene - i Georgia.

Modellen var urkirken i Jerusalem, der de kristne hadde 'alt felles'.

Clarence Jordan ble født 29.juli 1912 i et besteborgerlig hvitt miljø i Tallbotton, Georgia. Sørstatene i Amerika var i ungdomstiden til Clarence Jordan kjent for sin rasemessige segregering og fordommer.

Selv som liten gutt var Clarence Jordan følsom overfor det hevngjerrige hykleriet som fikk seg utslag i urett, særlig når man krysset det såkalte bibelbeltet i sør, i Georgia.

12 år gammel ble Clarence medlem av en menighet tilhørende Sørstatsbaptistene. Det skjedde i forbindelse med en møtekampanje en sommer. Men i forbindelse med søndagsskolen undrer han seg. De sang: 'Jesus elsker alle barna. Alle barna på vår jord. Rød og gul, og hvit og svart, er det samme har Han sagt. Jesus elsker alle barna på jord.' Hvordan kunne det da ha seg at alle de svarte barna i hans nabolag ble behandlet så dårlig?

(fortsettes)

torsdag, februar 04, 2016

Med Rosa Parks som eksempel

I dag er det minnedagen til borgerrettighetsforkjemperen Rosa Parks. Helt riktig - det var damen som nektet å gi fra seg setet i 'den fargede' delen av Buss no 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den 'hvite' delen var full. Rosa Parks var lei av å bli behandlet som annenrangs borger. Sannelig, det finnes noen modige kvinner, for det krevdes virkelig mot til slikt!

Parks ble arrestert. Ikke nok med det. Hun ble dømt og fengslet. Det ble starten på noe stort som skulle få vidtrekkende konsekvenser for mange. Slik små handlinger kan ha! Vi forstår kanskje ikke helt betydningen av dem med det samme. Handlingen setter igang en prosess, som så setter i gang en kjedereaksjon og så er noe stort på gang.

Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet seg. Blant dem var den svarte baptistpastoren Martin Luther King jr. Frem til da en ukjent mann for de fleste. De diskuterte reaksjoner på hendelsen med Parks. Resultatet ble en boikott av bussene i Montgomery som skulle vare i 381 dager. Aksjonen ble avsluttet i desember 1956. Da kom høyesterett i USA frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.

Rosa Parks ikke-voldelige aksjon satte i gang flere protester mot segregeringen i USA.

På bildet ser vi Shane Claiborne, som har hentet inspirasjon fra Rosa Park for sitt engasjement innen den nymonastiske bevegelsen, som ønsker å leve radikalt for Jesus, med Bergprekenen som regel og modell for et autentisk kristenliv. Han ber oss om å utfordres av våre egne bønner om rettferd for de marginaliserte, for fattige og utstøtte, og bli bønnesvaret.

Som i Rosa Park's tilfelle kan også det vi gjør synes lite og uten betydning. Men det kan også være starten på en kjedereaksjon som fører til endring til det bedre for mange.

torsdag, januar 28, 2016

Til minne: Conrad Browne en bauta i kampen mot rasismen

Det er nok ikke mange, om noen, som nikker gjenkjennende til navnet Conrad Browne her i Norge. Men i USA er det mange som forbinder gode ting med ham.

Hans navn er nemlig uløselig knyttet til Koinonia Farm, kommuniteten som ble grunnlagt av Clarence Jordan i 1942, og som mer enn noe annet ble stående som et landemerke når det gjelder forsoning mellom svarte og hvite mens raseskillepolitikken herjet som verst med alle dens tragiske følger i USA.

Conrad Browne, som døde tirsdag denne uken, 97 år gammel, kom rett fra universitetet i Chicago som nyutdannet baptistpastor da han hørte at Clarence Jordan skulle tale om ideen bak Koinoina-kommuniteten på en konferanse. Han ble så grepet av visjonen til Clarence Jordan om at svarte og hvite kunne jobbe side om side og leve ut Bergprekenen, at han fikk overtalt sin kone om at de skulle flytte til Georgia. Det skjedde i 1949. Selv om de ikke visste noen ting om kyllinger eller bondegårdsliv i det hele tatt, ble han og kona medlemmer av kommuniteten.

Conrad - eller Con - som han ble kalt var en av lederne av Koinonia da kommuniteten ble boikottet terrorisert på grunn av deres tro på et brødrefellesskap bestående av både svarte og hvite. Con hadde ansvaret for distribusjonen av egg, og langs kjøreruta så han stadig eksempler på hvordan lokale kjøpmenn boikottet bondegården. Koinonia Farm ble angrepet med såvel bomber som skyting. I Americus - byen hvor bondegården ligger - ble Con en dag angrepet av en mann som slo til ham i ansiktet fordi Con var en del av Koinonia. Når politiet kom så gav de Con bot for en trafikkforseelse. Con tok imot boten blødende og fæl, mens mannen som slo gikk fri. Det sier litt om hvor hatet medlemmene av Koinonia-kommuniteten var.

I 1964 måtte Con og hans kone Cay forlate Koinonia. Det var ikke økonomisk grunnlag for at de kunne fortsette å bo på gården. De økonomiske tidene var tøffe. Con la ikke skjul på at det var en vanskelig tid for dem.

Con tok da jobb som assisterende direktør for The Highlander Center i Tennessee, som er det stedet hvor borgerrettighetsforkjemperen Rosa Parks, fikk opplæring i ikke-volds prinsippene som skulle styre hennes liv.

Vi lyser fred over Conrad Brownes gode minne.

onsdag, april 08, 2015

Hans liv var en preken

Pastor Gardner C. Taylor (bildet), et barnebarn av frigitte slaver, som tok over prekestolen i en baptistmenighet i Brooklyn i 1948, når rasismen definerte mye av amerikansk samfunnsliv, og som ble en innflytelsesrik stemme i borgerrettighetsbevegelsen, døde 1.påskedag i Durham, North Carolina. Han ble 96 år gammel.

Pastor Taylor døde på Duke University Medical Center etter at han hadde deltatt på gudstjenesten påskedag. Hans kone, Phillis Taylor, opplyser at hennes ektefelle døde av et hjerteinfarkt.

I 42 år, helt frem til han ble pensjonist i 1990 var Gardner Taylor hovedpastor i Concord Baptist Church of Christ i Bedford-Stuyvesant i Brooklyn. Men hans innflytelse som taler, forfatter og politisk kraft i byen og i den amerikanske nasjonen, ikke minst hans kamp mot segererte skoler, menigheter og andre institusjoner, nådde langt over over de 10.000 medlemmene av hans menighet.

Han skrev mange bøker, holdt over 2000 prekener og mottok 15 æresdoktorater. Mange vil huske ham for hans store talegaver. Hans prekener inneholdt illustrasjoner som holdt folk trollbundet når han talte, og det gjorde han med masse følelser.

Han talte seg gjerne varm om den positive innflytelsen og arven til de svarte baptistene i USA.

'Et av de største bidragene de svarte menighetene har gitt vårt folk er en følelse av betydning og verdighet i en tid av historien hvor alle krefter ville ta dette fra oss'.

Tidligere president Bill Clinton uttaler om pastor Taylor: 'Hans liv var en preken!'

Taylor var en nær venn av Martin Luther King jr. Selv fikk Taylor nasjonal oppmerksomhet når han støttet Martin Luther King da han brøt med The National Baptist Convention - Amerikas største svarte baptistsamfunn og deres manglende støtte til borgerrettighetsbevegelsen og grunnla The Progressive National Baptist Convention, et baptistsamfunn som spesielt kjempet for sosial rettferd. Gardner Taylor tjente som president for The Progressive National Baptist Convention i årene 1967-1969.

Taylor arrangerte borgerettIighetsmarsjer i New York, og ble arrestert tre ganger. I 1958 utnevnte New Yorks borgermester, Robert F. Wagner jr, Gardner Taylor til den aller første svarte noensinne som har sittet i byens utdannelsesråd.

Gardner Calvin Taylor ble født 18. juni 1918 i Baton Rouge. Hans far, Washington M. Taylor, født i 1870 av frigitte slaver, var også baptistpastor, men han døde da Gardner var 13 år gammel.

torsdag, juli 03, 2014

50 år siden loven om borgerrettigheter i USA

I dag er det nøyaktig 50 år siden president Lyndon B. Johnson satte signaturen sin på et stykke papir som i teorien skulle sørge for at svarte og hvite hadde like rettigheter i USA.

Jeg skriver 'i teorien' for det har vist seg at kampen for at dette skulle settes ut i praksis har vært lang og hard.

Men Borgerrettighetserklæringen var banebrytende. Loven om borgerrettigheter fra 3.juli 1964 sikret følgende: 'Alle personer har krav på full og lik tilgang på varer, tjenester, bekvemmeligheter, privilegier, fordeler og underbringelse på ethvert sted for felles benyttelse, som definert i denne seksjon, uten diskriminering eller skille på bakgrunn av race, farge, religion eller nasjonal opprinnelse.'

Wikipedia skriver følgende: 'Borgerrettigheter skiller seg fra menneskerettigheter og naturlige rettigheter. Borgerrettigheter er rettigheter som er gitt av nasjoner, til borgerne som befinner seg innenfor disses territorialgrenser, mens naturlige- og menneskerettigheter er rettigheter som mange hevder at individet får ved fødselen.'

En viktig side ved både borgerrettighetene og menneskerettighetene er tros- og samvittighetsfriheten. Dette er noe baptister har kjempet for i alle år. Og kampen ser ikke ut til å være avsluttet.

På bildet ser vi president Johnson sammen med representanter for den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Til venstre baptisten og nobelfredsprisvinneren Martin Luther King jr.

tirsdag, mai 20, 2014

'Onkel Vincent' er død

Et levende ikon for rettferd og fred, Dr.Vincent Harding (bildet), døde i går, 19.mai. Han ble 82 år gammel.

På slutten av 1950-tallet - mens Vincent Harding hadde fullført sine historiestudier - la han ut på landeveien sammen med andre mennoniter gjennom hjertet av Sørstatene.

De ble ønsket velkommen i pastorboligen til Dexter Ave Baptist Church. Her bodde selveste Martin Luther King jr. Gjestene ble tatt imot av Coretta King, som kunne fortelle at Martin Luther King var rekonvalesent og de var hjertelig velkommen inn. Etter en god samtale om ikke-vold og kampen for verdighet i Sørstatene, henvendte King seg til Harding og sa: 'Du er mennonite. Da vet du noe om ikke-vold. Vi trenger deg her nede.

Harding og hans kone, Rosemarie, flyttet til Atlanta i 1960, og ble naboer til familien King gjennom de turbulente årene som gjerne går under benevnelsen 'Borgerrettighetsbevegelsen'. Vincent Harding fikk dermed førstehåndskjennskap til kampen for de svartes rettigheter, og har skrevet bok om dette: 'There is a river: The Black Struggle for Freedom In America'.

Motstanden som begynte med slaveskipene som satte segl fra Afrika var en elv med flo og fjære gjennom historiens gang. Harding var en venn å regne med for alle som kjempet.

Når Martin Luther King ble myrdet i forbindelse med attentatet mot ham i 1968, som ba Coretta King naboen om ikke han kunne lede det nyopprettede King-senteret. Og slik ble det. Vincent Harding gav seg helt til arbeidet og ble venn med frihetsbevegelsen og ble dens historieforteller. Når Martin Luther King og Rosa Parker ble ikoner, insisterte Harding på at Amerika ikke kunne feire deres liv uten å fortsette deres arbeid.

Det er på denne tiden folk begynte å kalle Harding for 'Onkel Vincent'. Han ble et stort forbilde for alle som vier sitt liv til kampen for fred, frihet, likhet og rettferd.

Vi lyser fred over hans gode minne.

tirsdag, januar 28, 2014

Pete Seeger er død

Den amerikanske fredsaktivisten, folkesangeren, borgerrettighetsforkjemperen,  protestsangeren, og en venn av den anabaptistiske bevegelsen Bruderhof, Pete Seeger døde i natt, 94 år gammel. Han var aktiv helt til det siste.

Han er kanskje mest kjent for 'Where have all the flowers gone', og 'My rainbow race', som ble en norsk kjempeslager når Lillebjørn Nilsen oversatte den og spilte den inn i 1973 under tittelen 'Barn av regnbuen'.

Udødeliggjort ble han også etter at Bruce Springsteen lanserte albumet 'The Seegers sessions' i 2006.

Det er en av USA's mest innflytelsesrike musikklegender som nå er gått bort. Bildet viser barna i den av Bruderhof-kommunitetene i USA. Pete Seeger likte å være sammen med denne anabaptistiske gruppen, og følte seg beslektet med dem.

onsdag, august 28, 2013

50 år siden 'I have a dream'

På dagen i dag er det 50 år baptistpastoren og borgerrettighetsforkjemperen, Martin Luther King jr, holdt sin berømte 'I have a dream'-tale i Washington DC. Over 250.000 borgerrettighetsforkjempere møtte hverandre ved Lincoln Memorial.

King tok utgangspunkt i den såkalte Emancipation Proclamation, som satte millioner av slaver fri i 1863. '100 år senere, er de svarte fremdeles ikke fri', sa Martin Luther King jr til den begeistrede folkeskaren.

Martin Luther King jr drøm er nok fremdeles ikke gått i oppfyllelse. Det er ikke vanskelig å få øye på rasismen i USA. Det er fremdeles ikke slik at svarte og hvite behandles likt.

Man behøver ikke gå lenger enn til landets hovedstad, til området rundt Det Hvite Hus, hvor elva som deler Washington DC i to også deler den i to. Capitol Hill er i økende grad blitt et fremgangsrikt og blomstrende område, men rett over elva - i det sørøstlige Washington, hvor mer enn 90 prosent av befolkningen er afro-amerikanere er det en annen historie som kan fortelles. For mange hvite er dette et ikke-område.

Tre prosent av de hvite i Washington er arbeidsløse. Tallene for den afro-amerikanske delen av befolkningen er på 22 prosent i følge de offentlige statistikkene. Mange mener tallet er mye høyere.

Drømmen må drømmes igjen! Det er et stykke arbeid å gjøre før den kan gå i oppfyllelse, hvor svarte og hvite i USA har like rettigheter - på ordentlig!

En uke etter at Martin Luther King jr hadde holdt sin berømte tale i Washington talte han på kongressen til Den europeiske baptistføderasjonen. Her finner du en liten videosnutt fra den gangen:

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=iqahJG2u6ww

lørdag, mars 09, 2013

Legenden Peter Seeger besøkte Bruderhof

Folkemusikklegenden og fredsaktivisten Peter Seeger (bildet) besøkte nylig våre venner i den anabaptistiske kommuniteten Bruderhof.

Den nå 93 år gamle Seeger besøkte kommuniteten Mount Community i Esopus i New York, for å feire sammen med Bruderhof at de nå har etablert en ny kommunitet der. I mer enn 50 år har Peter Seeger pleiet vennskap med våre anabaptistiske venner. Han har delt deres sterke engasjement for sosial rettferd og deres glede over sang og musikk.

Høydepunktet for feiringen av den nye kommuniteten var en sangkveld hvor omlag 300 personer deltok. Peter Seeger småpratet innimellom sangene han fikk med seg forsamlingen på å synge. Det var kjente sanger fra borgerrettighetstiden i USA. Peter Seeger var nemlig en nær og god venn med Martin Luther King jr. Og folk sang med i: 'We shall overcome', 'She'll Be Coming Round the Mountain', til utfordrende aktivistsanger som 'Take It From Dr.King'.

Peter Seeger fortalte også gripende fra hans erfaringer med den berømte Montgomery marsjen, og han utfordret ungdommene som var til stede under konserten om å bli med i den ikke-voldelige kanpen for sosial rettferd gjennom å synge.

Seegers kone, Toshi, var ikke i stand til å delta på grunn av sviktende helse. Men Seeger tok med stor takknemlighet imot en stor kurv med hjemmelagede produkter fra Bruderhof-kommuniteten, inkludert hans favoritt: Hjemmelaget lønne-sirup. Gaven ble gitt for at de to snart feirer 70 års bryllupsdag!

Peter Seeger hadde tatt med seg sin nå så berømte banjo, og sang også sin nyeste sang: 'God's Counting on Me, God's Counting on You'.

Her finnes en link så du kan se utdrag fra konserten. Den ble holdt i kommunitetens nye kirke, som er en del av et klosteranlegg som de har kjøpt fra den romersk-katolske kirke:

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=lY2TgSCF8KM

mandag, februar 04, 2013

Rosa Parks: Borgerrettighetsbevegelsens førstedame

I dag feirer vi en av mine favoritter! Det er på dagen 100 år siden Rosa Louise Parks ble født. Denne dama er en helt!

Og det har sammenheng med bildet du ser her: 1.desember 1955, i Montgomery, Alabama, nektet denne dama å gi fra seg setet i den segererte bussen, hvor den bakre delen var for fargede, og den fremste forbeholdt hvite. Når den hvite delen var full krevde en hvit mann hennes plass.

Rosa Parks var lei av forskjellsbehandlingen. Hun følte seg som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt og fengslet. Hendelsen skulle ikke gå upåaktet hen. Heldigvis. Dette ble starten på noe virkelig stort. En høyst berettiget protest mot rasediskrimineringen i USA.

Boikott og Martin Luther King jr
Kvelden etter samlet 50 ledere fra det fargede miljøet seg, og blant dem en som da var heller ukjent: Martin Luther King jr. De diskuterte hvordan de skulle reagere på hendelsen. Resultatet var at det fargede miljøet i Montgomery til en boikott av bussene, som skulle vare hele 381 dager. Fra desember 1955 til desember 1956.

Og segerasjonslovene ble opphevet!

Tenk hva ett menneske kan utrette! Rosa Louise Parks er et lysende eksempel på nettopp det! Hun ble også et stort forbilde for borgerrettighetsbevegelsen. President Bill Clinton gav henne presidentens frihetsmedalje i 1996, og tre år senere fikk hun Kongressens gullmedalje. Begge regnes som USA's høyeste utmerkelser.

Hun døde 92 år gammel, 24.oktober i 2005.

mandag, januar 21, 2013

Vi minnes Martin Luther King og fortsetter der han slapp

I dag feirer vi sammen med våre amerikanske venner Martin Luther King dagen. Den markeres tredje mandagen i januar hvert år. Siden det tragiske attentatet i 1968 kjempet amerikanske fagforeninger for å få gjort fødselsdagen til Martin Luther King jr til nasjonal hellig dag. De lyktes med å få samlet inn hele seks millioner underskrifter!

Det skjedde i 1981 og daværende president Ronald Reagen vedtok at en minnedag skulle opprettes for å minnes Martin Luther King. Den ble første gang feiret 20. januar 1986 og ble for første gang feiret i samtlige stater fra år 2000.

Kampen Martin Luther King kjempet er ikke over. Krenkelse av elementære borgerrettigheter skjer fortsatt i USA. Hatet mot den svarte delen av befolkningen er ikke gravlagt. Det lever fortsatt i visse miljøer. Og kampen King kjempet handlet jo ikke bare om Amerika. Kampen er universell og den omhandler alle undertrykte, alle som lider på grunn av hudfarge eller etnisitet. Det er kampen for verdighet, for menneskerettighetene, for fred.

Martin Luther King hentet inspirasjonen fra Bergprekenen og fra sine anabaptistiske og baptistiske forbilder, hvor nettopp kampen for tros- og samvittighetsfrihet har stått så høyt og hvor man har fremhevet menneskets uendelige verdi.

Vi gratulerer hverandre med dagen, med å brette opp skjorteermene og fortsatte kampen!

Kl. 18.00 inviterer Norges Kristne Råd, Det norske baptistsamfunn og Holtekilen Folkehøyskole til feiring av King-dagen 2013. Fokus for dagen er menneskerettighetene; «Å stå opp for urett, uansett hvordan den rammer, bør være en plikt for oss mennesker.» Blant annet Sturla Stålsett og Anne Sender deltar, i tillegg til elever fra Holtekilen Folkehøyskole. Sted: Holtekilen folkehøgskole

torsdag, oktober 06, 2011

Borgerrettighetsforkjemperen Fred L. Shuttlesworth er død

Baptistpastoren og borgerrettighetsaktivisten, Fred L Shuttlesworth, er død, 89 år gammel. Her ses han på bildet til venstre, sammen med Ralph Abernathy og Dr. Martin Luther King i 1963. Shuttlesworth døde i går på Princeton Baptist Medical Center, Birmingham, Alabama.

Dermed er enda en av de legendariske borgerrettighetsforkjemperne i kretsen rundt Martin Luther King jr. gått bort. Som pastor for Greater New Light Baptist Church, som Shuttlesworth grunnla i 1966, ledet han kampen mot segresjon og andre former for rasisme. Han var medstifter av Southern Christian Leadership Conference, en afrikansk-amerikansk borgerrettighetsorganisasjon som har spilt en avgjørende rolle i bekjempelsen av rasismen i USA. Pastor Shuttlesworh var en av hovedlederne i den såkalte Birmingham kampanjen, som var organisert av Southern Christian Leadership Conference, for å rette fokus mot behandlingen av fargede i Birmingham.

Hele sitt liv kjempet Fred L. Shuttlesworth for de fargedes rettigheter, og var også en utrettelig forkjemper for å skaffe til veie hus for hjemløse. Han utsto slag og spark både verbalt og fysisk, og levde det han preket.

Foto: United Press International.

lørdag, januar 15, 2011

Billy Graham: Drapet på Martin Luther King jr var en av de største tragediene i USA's historie

I et intervju publisert av Billy Graham organisasjonen i dag uttaler Billy Graham at han var i en tilstand av sjokk da jan fikk vite at borgerrettighetsforkjemperen Dr. Martin Luther King jr var blitt myrdet. Billy Graham var i Australia da dette skjedde:

"Ikke bare hadde jeg mistet en venn gjennom et fordervelig og menigsløst drap, men Amerika hadde mistet en sosial leder og en profet, og jeg følte at hans død var en av de største tragediene i vår historie."

I februar 1948, da Martin Luther King var 19 år gammel han ordinert til pastor i Ebenezer Baptist Church i Atlanta. I 1954, mens han fullførte sine studier ved Boston University, aksepterte han et kall fra Dexter Avenue Baptist Church i Montgomery i Alabama.

Det var mens Martin Luther King jr var pastor for denne menigheten at han ble frontfiguren i den nå så legendariske Montgomery Bus Boycott, som ble legendarisk gjennom ikkevoldsaksjonen og arrestasjonen av Rosa Parks. I 1959 sa han opp som pastor for denne menigheten, og flyttet tilbake til Atlanta for å fronte arbeidet gjennom Southern Christian Leadership Conference. Fra 1960 og frem til drapet i 1968 var han også medpastor i Ebenezer Baptist Church, sammen med sin far.

Det var i 1957 at Billy Graham inviterte Martin Luther King jr til å be åpningsbønnen i Billy Grahams kampanje i Madison Square Garden i New York. Samme år ba Billy Graham Martin Luther King jr om å delta på en retreat for Grahams medarbeidere, for å hjelpe dem til å forstå raseproblemene i USA.

Senere sa Martin Luther King jr at "hadde det ikke vært for tjenesten til min gode venn Billy Graham, ville ikke mitt arbeid i borgerrettighetsbevegelsen hatt slik fremgang som det fikk.

Mens arbeidet til borgerrettighetsbevegelsen pågikk preket Graham:

"Jesus var ikke en hvit mann, han var heller ikke svart. Han kom fra den del av verden som berører Afrika, Asia og Europa. Den kristne tro er ikke den hvite manns religion og la ingen noensinne fortelle deg at det er svart eller hvitt. Kristus tilhører alle folk; Han tilhører hele verden."