Knelende i bønn til Gud for Norge

Bakteppet kunne ikke vært mørkere når Norge i dag feirer 80 år med fred og frihet, en fred og frihet vi aldri må ta for gitt. Kampen må kjempes på våre knær i inderlig bønn for vårt kjære fedreland og for det norske folk. I takt med tiltagende mørke gleder jeg meg over at Gud er i ferd med å reise opp en bønnehær, menn og kvinner, ungdom og voksne, selv barn stiller seg i gapet til vern for landet. Det er virkelig noe den eldre generasjon bedre kan glede seg over. Ja, det er faktisk et stort takkeemne. 

Jeg gleder meg over at i Den norske kirkes gudstjenester blir det bedt for landet vårt hver eneste søndag. Det er et stykke vei før den samme bevisstheten finner sted i norsk frikirkelighet. Min drøm er at dette løftes fram i alle landets frikirkelige forsamlinger, og at vi får løftet fram igjen Bots - og bededagen som Norges nasjonale bønnedag.

La oss benytte frigjøringsdagen i dag til å takke og be for vår kjære konge og hans hus, storting og regjering og alle styrende organer, for Norges grenser, for politi og militæret, for domstolene, for våre skoler og vårt helsevesen. La oss velsigne Norge. Og la oss aldri, aldri ta friheten og demokratiet og freden for gitt. La oss fortsette å bære Norge fram for Gud knelende.
 

Barnets herlige frihet

 Barn kan lære oss en sann bekymringsløshet. Et barn som lever i et miljø der det kan være seg selv, har ingen problemer. Barn bekymrer seg ikke for penger, mat eller klær. De ligner fuglene og liljene som Jesus snakker om. De regner med at de alltid kommer til å få det de trenger. Ingen ting må spares på. Alt brukes eller gis bort. Det kommer alltid til å være nok.

Barn lever i en herlig frihet. For dem  kan en liten, ubetydelig gave føre deg til den høyeste lykke, fordi den tas imot i nuet. Øyeblikkets glede blir ikke formørket av bekymring for en tung fortid eller en truende framtid. Barn lever i nuet, derfor har hvert øyeblikk en gave å gi, og de bruker hver eneste lille grunn til glede. Dette nærværet i nuet gjør også at barn ikke skiller mellom lek og alvor. Selve leken er det høyeste alvor. Barn ser ikke på feil som katastrofer, de regner med tilgivelse like selvfølgelig som de regner med å få mat hver dag.

Denne bekymringsløsheten blir gradvis borte etter som et barn vokser opp og blir voksen. Livet er fullt av 'problemer'. 'Ordet problem' er en moderne variant av de 'bekymringer' som Jesus sa vi ikke trenger å ha. Vår tid er problemenes tid, og kan ikke være annet. Alt blir jo så problematisk når man ikke vet at det finnes en Far som passer på oss.

Men hvis vi vender tilbake til Faderen, vender vi tilbake til barnets herlige frihet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 287

Guds barns frihet

Vi er fryktsomme mennesker. Vi er redde for konflikt, krig, en usikker fremtid, sykdom og mest av alt døden. Denne frykten tar fra oss friheten og gir samfunnet vårt makt til å manipulere oss med trusler og løfter. Når vi kan nå utover vår frykt til Han som elsker oss med en kjærlighet som var der før vi ble født og vil være der etter at vi dør, da vil ikke undertrykkelse, forfølgelse og til og med døden kunne ta vår frihet. Når vi først har kommet til den djupe indre kunnskapen – en kunnskap som handlerr mer om hjertet enn om sinnet – at vi er født av kjærlighet og vil dø inn i kjærlighet, at hver del av vårt vesen er djupt forankret i kjærlighet, og at denne kjærligheten er vår sanne Far og Mor, så mister alle former for ondskap, sykdom og død sin endelige makt over oss og blir smertefulle, men håpefulle påminnelser om vår sanne guddommelige barndom. 

                                                                                                                                                       Apostelen Paulus uttrykte denne opplevelsen av Guds barns fullstendige frihet da han skrev: «Jeg er sikker på dette: verken død eller liv, verken engler eller fyrstedømmer, ingenting som allerede eksisterer og ingenting som skal komme, eller noen makt. , verken høyden eller dypet, eller noe skapt som helst, vil kunne komme mellom oss og Guds kjærlighet, kjent for oss i Kristus Jesus» (Rom 8:38–39).

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Munnkurv på menneskefrykten

Herren kaller menn og kvinner til å bli hans stemme til nasjonene, men stor motstand har funnet sted. Stemmer har blitt stilnet på grunn av frykt for mennesker, og som et resultat går folk til grunne på grunn av mangel på forståelse som bare profetisk sannhet kan tilby.

Da Herren kalte Jeremia til å bli profet, motsto Jeremia først kallet ved å bruke sin alder som en unnskyldning. Jeremias misforståelse av Guds veier var motivert av frykt – en frykt for hva folk ville tenke. «Herren svarte: «Ikke si: 'Jeg er for ung', for du må gå dit jeg sender deg og si hva jeg enn sier til deg. Og vær ikke redd for folket» (Jeremia 1:7-8).

Lydighet og fryktløshet var de to spørsmålene Herren forsterket i sin instruksjon til en motvillig Jeremia. Når disse to problemene ble overvunnet på et personlig nivå, ville Jeremia fortsette å bli en av de mest betydningsfulle og produktive profetene i bibelhistorien.

Paulus måtte håndtere lignende problemer med Timoteus. Timoteus ble bedt om å vekke til live gavene i ham for å tenne troen hans i en tid med personlig utfordring. Gavene hans hadde blitt redusert fra en flamme til bare en glør under påvirkning av frykt. Paulus sa: "For Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt og motløshet, men av kraft, kjærlighet og selvdisiplin" (2. Timoteus 1:7). Selvdisiplin er mer enn bare å leve et rent og hederlig liv. Det er en disiplin som krever at vi stilner fryktens stemme, slik at lydighet kan finne sted.

Herren river murer av frykt og motløshet i sin menighet. Disse murene sto i veien for at Jeremia tok imot kallet hans, og de var en hindring Timoteus måtte overvinne slik at han kunne fullføre godt. Alltid tilstede i vårt kall vil være tilstedeværelsen av frykt i en eller annen form. Det må tas tak i, ellers vil vi gi etter i båndet og gjøre oss til en tjener for dens befalinger.

Vi må stille oss selv flere spørsmål hvis vi skal løsrive oss fra fryktens bånd og bevege oss fritt med Ånden. Hvor har vi vært stille på grunn av frykt? Er frykten vår motivert av økonomisk trygghet, opprettholdelse av aksept i vår nåværende sirkel av fellesskap, eller unngå omveltningen som vil komme når vi taler Herrens ord?

Å gå over terskelen til frykt vil føre oss til stedet for vårt kall. Herren peker på frykt i sin menighet hvor det blir satt munnkurv på sannheten. Forvent at lyden av frihet vil stige i de kommende dagene når stemmer en gang holdt i trelldom til frykten for mennesker begynner å tale Herrens ord fryktløst. Et nytt nivå av klarhet vil komme når menigheten oppdager sin fryktløse stemme og begynner å snakke sannheten i kjærlighet til en forvirret verden holdt som gissel av løgner og bedrag.

- Garris Elkins/oversatt til norsk av:Bjørn Olav Hansen (c)

Kolosserbrevet: Himmelvendt og jordnær, del 18

Kol 2,6-15: "Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud." (v.7b) Den apostoliske troen er en overlevert tro. Apostolisk tro er gitt - en gang for alle - og endres ikke med tiden eller omstendighetene eller skiftende trender. Apostolisk tro er troen på den treenige Gud, som skaper og dommer, og har som sitt sentrum troen på Jesu død og oppstandelse og himmelfart. Apostolisk tro bekjenner af det er bare en vei til Gud, og den går gjennom Jesus. "Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn  som vi kan bli frelst ved." (Apg 4,12)

Denne troen skal vi holde fast ved, skriver apostelen Paulus. Ikke vike av fra. Gjør vi vet er det ingen kristen tro vi bekjenner oss til, men en tro basert på egen overbevisning om at vi har funnet vår sannhet. 

Og vi gjør det med "overstrømmende takk til Gud". Jesus er virkelig himmelens store gledesemne. Den som har funnet Jesus har funnet den største skatt det er mulig å finne. Han er Guds ett og alt. Han er summen av all Guds visdom. Han er sen trum for Guds oppmerksomhet, og noe større enn å bli et Guds barn og være Guds venn finnes ikke. Hvilken rikdom vi eier i Jesus! Vi trenger ikke mer enn Ham.

Vi takker oss glade! 

Å holde fast er en aktiv handling. Det er jo mulig å slippe taket. Det glipper for oss når vi gir noe annet enn Jesus vår oppmerksomhet! 

"Pass på," skriver apostelen. Med andre ord er det mulig å sove i timen, være uoppmerksom, 'slepphent', som vi sier det på min dialekt. Hva er det vi skal passe oss for? Så ingen går "fanget oss". 

Det er ingen tvil om at Paulus hadde noe helt bestemt i tankene når han skrev dette til den kristne forsamlingen i Kolossai, nemlig en form for vranglære som truet den friheten Kristus har vunnet for oss. I selve frihetsbrevet - brevet til Galaterne -  skriver Paulus: "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen." (Gal 5,1) For de kristne i Galatiaområdet var slaveåket lovtrelldommen, for menigheten i Kolossai bestod slaveåket å la seg blende av at Jesus ikke var nok, men at man trengte noe i tillegg. Det er en opplagt fare også i dag. Evangeliet - De gode nyhetene om Jesus - ble for enkelt. Dengang, som nå.

Hva var snaren i Kolossai? Vi vet ikke så mye om akkurat denne vranglæren, men den hadde tydelige islett av gnostisisme. Den kan oppsummeres som en slags "visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus." (Kol 2,8)

Disse vranglærerne forkynte en form for tilleggs-filosofi, jfr. v.8. De hevdet at den enkle sannhet som Jesus forkynte og som en kunne finne i evangeliene, var ikke tilstrekkelig. Den måtte utfylles med et sinnerikt system av filosofiske tanker som var altfor kompliserte for alminnelige mennesker, og som bare de som var intellektuellt utrustet kunne forstå. 

Noen av disse kompliserte tankebanene dreide seg mest sannsynlig om en form for et astrologisk system som handlet om grunnkreftene i verden, det vil si åndsmakter som sto bak stjerner og planeter. Derfor trengtes det spesiell kunnskap utover det Jesus kunne gi, for at de skulle kunne bli befridd fra dem. Derfor ville de i tillegg til omskjærelse innføre asketiske regler som gikk ut på hva man kunne spise eller drikke og hvilke høytidsdager eller fastedager som skulle gjelde. I tillegg til dette ønsket de til og med å innføre en form for engledyrkelse. Dette er ikke ulikt det vi ser innen New Age i dag. Vranglæren besto i at Jesus bare var en av mange mellommenn mellom Gud og mennesket, noe som er klart i strid med den apostoliske overleverte troen.

fortsettes

100 år siden den polsk-jødiske Rosa Luxemburg ble myrdet

15. januar 1919 er en skjebnedag i europeisk historie. Det er dagen da den polsk-jødiske revolusjonslederen Rosa Luxemburg (bildet) ble myrdet sammen med Karl Liebknecht. En av morderne var Leonardo Conti. Under 2.verdenskrig ble han general i det beryktede SS, og ledet 'aktiv-dødshjelp' programmet nazistene iverksatte mot funksjonshemmede.

Conti var ikke alene med å huse slike tanker. Mennene som henrettet Rosa Luxemburg og flere hundre andre såkalte 'samfunnsfiender' i januar 1919 skulle senere danne ryggraden i nazistiske bevegelsen. Otto Runge, en ung soldat, som slo den forsvarsløse kvinnen brutalt i hodet med kolben på geværet sitt, ble tilkjent økonomisk erstatning fra nazistene for den tiden han satt i fengsel for medvirkning på drapet på Rosa Luxemburg.

I dag er det ganske nøyaktig 100 år siden.

Det brutale drapet - Rosa Luxemburg ble mishandlet, skutt og kastet Landwehr-kanalen i Berlin - la veien åpen for både nazismen og stalinismen. For Luxemburg sto for en sosialisme med et menneskelig ansikt. Allerede i 1904 publiserte hun en krass artikkel av den toppstyrte partimodellen til Lenin. Hun avviste at revolusjonen kunne vedtas i noe partiprogram, og pekte på massene som som selve drivkraften til sosial forandring.

Dermed ble hun ikke særlig populær i det som skulle bli Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker. Hun ble et horn i siden på pampeveldet.

"Frihet er alltid frihet for de annerledes tenkende," sa Røde-Rosa.

Hundre år etter Rosa Luxemburgs død marsjerer høyreradikale krefter og nynazister i våre gater. Hatet blusser opp mange steder i mange europeiske land. De som tenner dette hatet er tilbake i nye former, men de representerer gammelt tankegods, deriblant antisemittismen.

Rosa Luxemburg, den polsk-jødiske kvinnen, sto for den sosialisme som er blitt kalt den tredje vei. Hun var ikke alene om disse tankene. Mange jødiske intellektuelle sto for det samme, og utgjorde en sterk kraft i den gryende sosialistiske  bevegelsen. Flere av disse skulle bli toneangivende i forbindelse med gjenopprettelsen av staten Israel.

Når vi danser andres dans - en bønn

Herre, så ofte vi danser etter andres pipe. Vi er så redd for å såre og skuffe, og selv bli såret og skuffet.

Vi danser avhengighetsdansen. Vi tar usikre skritt bortover gulvet. Dansefoten vår er klomsete. Så redde for å tråkke noen på tærne.

Herre, vi er redd for ryktet vårt. Hva folk vil tro om oss, mene om oss, om de fikk se hvem vi er. Virkelig er. Sårbare, redde, tvilende. Så vi beholder maska på. Forsøker så godt vi kan å tekkes andre. Danser deres danser. Gjør dem lykkelige.

Men vi blir ikke lykkelige, Herre.
Freden blir borte.
Livene våre fylles av uro.

Herre, hjelp oss ut av fangenskapet,
og la oss få puste,

Hjelp oss til å gi en god dag i andres meninger.
Være oss, slik DU skapte oss.
Unike. Skapt i DITT bilde.
Gjør oss modige, Herre, til å leve livet.

Herre, la meg danse min dans. For Deg.

Vi kan bli fri

"Ved å åpne oss opp for sannhet og lys oppdager vi gradvis mysteriet som er skjult i vårt indre og som vi har forsøkt å rømme fra.

Om vi, i alt dette, søker lys og kjærlighet, innsikt og det å dele, hvis vi ikke fordømmer oss selv, så vil vi blir fri.

Da vil ikke depresjon ha noen makt over oss. Vi vil være i stand til å ta vår rettmessige plass i verden."

-Jean Vanier (bildet) i Seeing Beyond Depression, side 71. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Et liv uten fordommer

"Noe av det åndelige livets vanskeligste lekse handler om å leve uten fordommer. Vi er nok ikke helt bevisste på hvor djupe fordommene våre sitter. Vi tror kanskje at vi betrakter mennesker med annen hudfarge, religion eller livsstil som likestilt, men i konkrete situasjoner viser ofte våre spontane tanker, usensurerte ord og reflekser at fordommene våre fremdeles finnes der.

Fremmede, mennesker som er annerledes enn oss, vekker frykt, usikkerhet, mistenksomhet og fiendskap. De gjør oss usikre bare ved det å være annerledes. Ikke før vi virkelig innser at Gud elsker oss ubetinget, innser at "de andre", er like elsket, kan vi begynne å oppdage at variasjonsrikdommen blant mennesker er et uttrykk for hvor sløsende rik og stor Gud er. Da kan våre fordommer mot andre så smått forsvinne."

Henri Nouwen, her sammen med en annen av mine troshelter, Jean Vanier. Nouwen til venstre. Oversatt fra boken: Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Frigjørelse

'Hva er 'umulig'? Det er frigjørelse. Å frigjøre mennesker fra fryktens demoner, fra ensomhet, fra hat og egoismen som lenker dem fast.

Å sette mennesker fri slik at også de kan elske, lege, og frigjøre andre.

Jean Vanier i From Brokenness to Community, side 30. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen'. (Gal 5,1)

"Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri'. (Joh 8,36)

Manipulering

'Vi har vokst opp i et teknologisk samfunn hvor vi er blitt hjernevasket. Vi er blitt fortalt at vi må skaffe oss det ene eller det andre om vi skal være frie, slik at vi kan bli lykkelige.

På den måten har ingen erfaring av hva det vil si å være virkelig fri. Vi er alle blitt manipulert av et samfunn som presser oss inn i en verden av materiell suksess og privilegier, men ingen lærer oss om den indre friheten'.

Jean Vanier (bildet) i Man Alive, mars 1992. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Rosa Parks: Borgerrettighetsbevegelsens førstedame

I dag feirer vi en av mine favoritter! Det er på dagen 100 år siden Rosa Louise Parks ble født. Denne dama er en helt!

Og det har sammenheng med bildet du ser her: 1.desember 1955, i Montgomery, Alabama, nektet denne dama å gi fra seg setet i den segererte bussen, hvor den bakre delen var for fargede, og den fremste forbeholdt hvite. Når den hvite delen var full krevde en hvit mann hennes plass.

Rosa Parks var lei av forskjellsbehandlingen. Hun følte seg som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt og fengslet. Hendelsen skulle ikke gå upåaktet hen. Heldigvis. Dette ble starten på noe virkelig stort. En høyst berettiget protest mot rasediskrimineringen i USA.

Boikott og Martin Luther King jr
Kvelden etter samlet 50 ledere fra det fargede miljøet seg, og blant dem en som da var heller ukjent: Martin Luther King jr. De diskuterte hvordan de skulle reagere på hendelsen. Resultatet var at det fargede miljøet i Montgomery til en boikott av bussene, som skulle vare hele 381 dager. Fra desember 1955 til desember 1956.

Og segerasjonslovene ble opphevet!

Tenk hva ett menneske kan utrette! Rosa Louise Parks er et lysende eksempel på nettopp det! Hun ble også et stort forbilde for borgerrettighetsbevegelsen. President Bill Clinton gav henne presidentens frihetsmedalje i 1996, og tre år senere fikk hun Kongressens gullmedalje. Begge regnes som USA's høyeste utmerkelser.

Hun døde 92 år gammel, 24.oktober i 2005.

Det himmelske lyset som frigjør

Denne bønnen har fulgt meg noen dager:

Led meg
fra det som binder, til det som frigjør
fra det som hemmer, til det som skaper
fra det som lyver, til det som taler sant
fra det som forsimpler, til det som foredler
fra det som skjules, til det som feires
fra det som visner til det som varer
(Ray Simpson)

Dette synes jeg er en god bønn å be daglig. Kanskje flere ganger om dagen. Herren Jesus er kommet for å sette oss fri. 'Får da Sønnen frigjort dere, da er dere virkelig fri'. De fleste opplever dette som en prosess. Vi er nok ikke like frie som vi liker å tro. Når Helligånden setter sitt lys på oss, oppdager vi stadig sider ved oss selv som trenger å bli belyst av det himmelske lyset.

Hvordan finner vi friheten?

I dag møtes jeg av disse utfordrende og frigjørende  ordene til Origenes (185-254), en av de tidlige kristne:

'Hvordan kan vi finne friheten, vi som er treller under verden, pengene og det kjødelige begjær? Jeg anklager meg selv, jeg dømmer meg selv, jeg bekjenner mine synder. Måtte de som hører meg, innse sine egne!

Inntil videre sier jeg at jeg ikke er omvendt til Herren så lenge jeg er slave under noe av dette. Jeg har ikke nådd fram til friheten så lenge slike sysler og bekymringer binder meg, for jeg vet at det står skrevet: "Det en ligger under for, er en også slave av".

Måtte jeg ikke styres av kjærlighet til penger. Måtte jeg ikke være bundet av bekymring for eiendeler og rikdom! Jeg vil gjerne ha ros og jager etter menneskelig ære når jeg legger merke til menneskers miner og ord: hva man tenker om meg, hvordan man bedømmer meg, at jeg ikke vekker anstøt, men blir godt likt. Så lenge jeg trakter etter slike ting er jeg slave under dem.

Jeg ville gjerne i det minste gjøre noe for å bli fri, for å kunne legge vekk disse skjendige trelldomsåk og nå frem til friheten slik som apostelen formaner oss: "Dere er kalt til frihet, brødre; så bli ikke treller av mennesker".

Men hvem kan gi meg denne friheten? Hvem kan sette meg fri fra dette skammelige slaveri, om ikke han som som sa: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

I Iraks Kurdistan feirer kristne julen i frihet og trygghet!

Mer enn halvparten av den kristne befolkningen har flyktet fra Irak siden den amerikansk ledede invasjonen i 2003. Flere tusen fant derimot ly i de kurdiske nordområdene. De flyktet fra Baghdad, Basra og Mosul. Nå feirer disse jul i frihet i Kurdistan.

Verdens ledere burde se hen til hvordan kurderne løser spørsmål knyttet til religionsutøvelse. Her lever muslimer og kristne side om side. Iraks kurdiske områder er hjemmet til et av verdens eldste kristne samfunn. Det siste tiåret har man her ønsket forfulgte kristne velkommen. Julen får derfor en ekstra mening når disse som har betalt en så høy pris for sin tro, kan få utøve den i frihet og trygghet. Som denne julen.

Ninos Mishu er prst for den assyriske kirken, Hl.Johannes Døperens kirke i Ainkawa i Erbil. Han forteller at de julaften klokken halv åtte om morgenen feiret Kristi fødsel, og på morgenen 1.juledag kom de sammen på samme tidspunkt for å feire nattverdgudstjeneste.

- Her i Kurdistan er vi fri! Vi kan feire gudstjenester når vi vil, og det gjør vi hele tiden. Her er vi trygge. Vi takker Gud for de styrende myndigheter, vi ber for våre naboer, som alltid er så hjertelige og ønsker oss alt godt, sier Ninos Mishu.

Dette er julens store takkeemne for mitt vedkommende!

Denne presten har sørget for at 15.200 fanger er satt fri!

Blant flere foreslåtte kandidater til Nobels fredspris er er den greks ortodokse presten, Fader Gervasios fra Thessaloniki. Han er nok et ukjent navn for de fleste. Men denne presten alene har klart å få satt fri 15.200 fanger fra over 90 ulike nasjoner de siste 35 årene. Han har også klart å reise 4,1 millioner euro til trengende familier av fanger. De har fått hjelp til de mest basale behov, for eksempel til tannlegebehandling og innkjøp av klær og mat.

Fader Gervasios er en uredd prest, som har tatt Jesu programerklæring på ramme alvor: 'Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet ... for å sette undertrykte fri'. (Luk 4,18)

Bak nominasjonen står en rekke kunstnere og vitenskapsmenn.

Et brev fra Yousef Nardarkhani som takk til alle forbedere

Yousef Nardarkhani har skrevet et brev hvor han takker alle sine forbedere for at han nå er satt fri, og at dødsdommen mot ham ikke opprettholdes. Jeg har oversatt brevet til norsk. Glem ikke å be for ham fortsatt, for når som helst kan noen finne på å ta hans liv, slik det har skjedd med mange andre kristne iranere som er satt fri:

'Ikke oss, Herre, ikke oss, gi heller ditt navn ære, du som er kjærlig og trofast'. (Salme 115,1 Bibelselskapet)

Salaam! (Fred være med deg!)
Jeg fryder meg og gir takk til Herren av hele mitt hjerte. Jeg er takknemlig for alle de velsignelsene Han har gitt meg gjennom hele mitt liv. Jeg er spesielt takknemlig for Hans godhet og guddommelige beskyttelse som kjennetegnet mitt fangenskap.

Jeg ønsker også å uttrykke min takknemlighet overfor dere, som rundt den vide jord, har arbeidet for saken min, eller kanskje jeg skulle si, saken som jeg forsvarer. Jeg ønsker å uttrykke min takknemlighet til alle dere som har støttet meg offentlig, eller i fullstendig hemmelighet. Dere er alle veldig dyrebare for meg. Må Herren velsigne deg og gi deg Hans perfekte og suverene nåde.

Ja, det er virkelig sant at jeg er blitt satt på en prøve, troens prøve, som i følge Skriften er 'mye mer dyrebar enn gull som forgår'. Men jeg har aldri følt meg alene. Jeg var hele tiden klar over at det ikke var en kamp jeg kjempet alene, for jeg har følt jeg har fått masse energi og støtte fra de som har lyttet til sin samvittighet og kjempet for å kunne utøve rettferd og rettighetene til alle mennesker. Takk for alle disse bestrebelsene. Jeg har nå den store gleden av å være sammen med min vidunderlige kone og mine barn. Jeg er takknemlig for disse menneskene som Gud har arbeidet gjennom. Alt dette er veldig oppmuntrende.

Gjennom denne perioden, har jeg hatt anledning til å erfare på en forunderlig måte Skriftens ord: 'For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst'. Han har trøstet min familie og gitt dem det de trengte til for å stå ansikt til ansikt med en slik situasjon. Gjennom sin nåde, sørget Han for deres åndelige og materielle behov, og fjernet en tung byrde fra meg.

Herren har på en forundelig måte sørget for meg under rettsaken, og tillatt meg å stå ansikt til ansikt med de de utfordringer som har stått foran meg. Som Skriften sier: 'Han vil ikke la dere bli fristet over evne'.

Til tross for det faktum at jeg ble funnet skyldig i frafall i følge en viss tolkning av Sharia, er jeg takknemlig for at Han gav lederne i dette landet visdom å bryte den loven og se på andre sider av den samme Sharia lovgivningen. Det er opplagt at forsvarerne av de iranske rettigheter og loveksperter har gjort en stor innsats for å legge makt bak loven og våre rettigheter. Jeg vil takke dem som har kjempet for det som er rett helt til siste slutt.

Jeg er lykkelig over å leve i en tid hvor vi kan ta et kritisk og konstruktivt blikk på fortiden. Dette har tillatt at man kan skrive universelle tekster som har som mål å kjempe for menneskelige rettigheter. I dag er vi disse menneskene en stor takk skyldig som har kjempet for menneskelig verdighet, og som har gitt disse betydnuingsfulle universelle tekstene videre.

Jeg står også i gjeld til de som trofast har gitt Guds ord videre, selve det ordet som gjør oss til Guds arvinger.

Før jeg setter sluttstrek, vil jeg sette ord på en bønn om at en universell fred etableres, slik at Faderens vilje kan skje på jorden som i himmelen. Alt forgår, bare Guds ord, kilden til all fred, består til evig tid.

Må nåden og Guds barmhjertighet mangfoldiggjøres til deg. Amen!

Yousef Nardarkhani
8.september 2012

På bildet ser du Yousef Nardarkhani rett etter at han ble satt fri. Han får blomster av en av sønnene. Kvinnen til venstre, ved siden av mannen i hvit skjorte, er hans kone.

Gode og dårlige vaner

Mange kristne reagerer ganske kraftig når det blir snakket om noe som går ut over deres personlige frihet. Vår tids vestlige kristendom setter nemlig individualismen i høysetet. I vestlig kristendom handler det om hva jeg føler til enhver tid. Føler jeg ikke for å be, delta på en gudstjeneste, lese Bibelen, faste, så lar jeg være - jeg er jo fri, må vite!

Så annerledes nytestamentlig kristendom er! Når hørte du sist noen preke over disse ordene? 'Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig'. (1.Kor 9,26-27) Det er sikkert ikke mange gangene. Men slik så troen ut i de dager da den var ferskvare. Da den var ung og radikal.

Gode vaner er ikke å forakte! Jesus hadde den sedvanen at han sto tidlig opp for å be. Både Jesus og apostlene hadde den vanen at de ba faste tidebønner.

Såkalt frihet (les: å gjøre hva jeg selv vil) kan gjøre deg til trell! Trell på den måten at du styres av ditt eget ego. Som kristen er vi ikke vår egen herre, vi har en Herre: Kristus. Det er for Ham vi lever.

Guds ord sier oss: 'Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare en får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt - de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi for en uforgjengelig'. (1.Kor 9,24-25)

Det er et sterkt språk apostelen bruker:
* Undertvinger mitt legeme
* Holder det i trelldom
* Avholdenhet
* Vinne

Minner lite om dagens forkynnelse.

Når det snakkes om å vinne, er det jo også mulig å tape. 

Uvaner:
Det er mulig å få seg noen uvaner. Blant annet den uvanen som beskrives i Hebr 10,25:

'... og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik som noen har for vane ...'

Det begynte allerede den gangen, men troen kan bare leves i fellesskap.

Organisasjon for å hjelpe Indias kasteløse startet i Sverige

Indias Daliter har fått sitt eget talerør i Sverige. Det er det mange gode grunner for å feire. Denne helgen ble Dalit Freedom Network offisielt stiftet i vårt naboland. Til stede var Kumar Swamy, som reiser verden rundt for å tale dalitenes sak.

I følge FN lever 27 millioner mennesker i verden i moderne slaveri. Av disse finner vi 20 millioner på det indiske subkontinentet. Majoriteten av disse er de såkalte dalitene. Ordet betyr "slått i stykker" eller "knust", og refererer til de som faller utenfor de fire kastene i det hinduistiske kastesystemet. Dalitene ble tidligere kalt "de som man ikke kan røre ved" og har i uminnelige tider blitt diskriminert på det aller groveste.

Dalitenes sårbare sosiale, økonomiske og utdannelsesmessige situasjon gjør dem til enkle offer for utnyttelse og undertrykking, f.eks blir de offer for sexslaveri og tigging.

Organisasjonen som ble stiftet i Sverige denne helgen arbeider for å bedre deres situasjon. Det er på høy tid at det også settes fokus på dette i Norge, og at det etableres en lignende organisasjon her. Her burde norske kristne ta et tak for å få dette til. Den svenske organisasjonen arbeider for at de kasteløse skal få rett til utdannelse av høy kvalitet, grunnleggende helsetjenester, økonomisk utvikling samt juridisk hjelp for å sikre deres lovmessige rettigheter.

Det finnes en egen svensk nettside for den nystartede organisasjonen. Du finner den her:

http://www.dalitfreedom.se/

Se også:

http://www.barnabasbloggen.blogspot.com/

Kristus og den menneskelige frihet

Jeg holder på å lese Fjodor Dostojevskij igjen, og kom til å tenke på noe den russiske religionsfilosofen Nikolaj Berjajev (bildet) skrev om Dostojevskij og dennes forståelse av begrepet frihet. For de av dere som er interessert så finnes det en svært god bok av Berdjajev (1874-1948) på svensk som heter "Om Dostojevskij", utgitt på Artos bokförlag i 1992. Nikolaj Berdjajev var en av de store skikkelsene blant de russiske religionsfilosofene, men ble i 1922 utvist av Russland på grunn av tanker om frihet. I nyere tid har Berdjajev fått en ny rensessanse, og spesielt etter kommunismens fall. Hans bok "Historiens menig" er absolutt verd å lese. Men her er det jeg tenkte på:

"Den ateistiske har alltid bebreidet kristendommen for at den ikke har gjort menneskene lykkelige, for at den ikke har gitt dem fred og mat. Men når kristendommen ikke har gjort menneskene lykkelige, ikke har gitt dem fred eller mat, er det fordi den ikke har ønsket å øve vold mot menneskeåndens frihet, fordi den henvender seg til menneskets frihet og derfra venter oppfyllelse av Kristi ord. Det er ikke kristendommen som er skyld i at menneskeheten ikke har villet oppfylle dette ord og har sviktet det: Skylden ligger hos mennesket, ikke gudmennesket."