Bønn som forandrer

 Da jeg skrev boken «Bønner fra Guds trone», ga Herren meg den viktigste ingrediensen for bønnene våre. Denne ingrediensen var å først forstå Guds hjerte før vi begynner å be. Uten den forståelsen vil vi ikke be om Guds vilje. Vi vil be av frykt eller mangel på forståelse av hva vi ber om.

Denne typen bønn ytres fra vår himmelske posisjon i Kristus, hvor vi nå sitter med Jesus på hans trone ved Faderens høyre hånd i himmelen.

«For han oppreiste oss fra de døde med Kristus og satte oss med ham i himmelen, fordi vi er forent med Kristus Jesus» (Efeserne 2:6). Våre jordiske bønner må begynne fra vår oppstandne posisjon i Kristus, ellers vil bekymring og frykt skape bønner som har liten innvirkning.

Å forstå Guds hjerte vil lede oss til det andre elementet i bønner fra Guds trone, som vil avgjøre Guds hjerte mot de tingene som står i veien for å oppfylle hans vilje. Det tredje elementet er å profetere om en åpenbaring i øyeblikket som vil komme for de som har oppdaget Guds hjerte og har skreddersydd bønnene sine rundt denne forståelsen.

Menigheten berr mange forskjellige typer bønner, men få ber ut fra en forståelse av Guds hjerte. Uten å forstå det første og mest kritiske trinnet, vil vi be ut fra begrensningene i våre udisiplinerte følelser.

Å forstå Guds hjerte er det under som venter på å bli åpenbart. Å forstå hans hjerte vil gi menigheten motet som trengs til å bestemme uante utfall og profetere ting inn i øyeblikket som ikke er vurdert eller forestilt av de som ikke har klart å oppdage Guds hjerte.

- Garris Elkins. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Striden i luftrommet

 Jeg tror det var Winston Churchill som sa følgende i forbindelse med krigen mot nazismen og slaget om Storbritannia: 'Hvis slaget skal vinnes på landjorden, må den først vinnes i luftrommet!' Eller noe lignende. Apostelen Paulus skriver følgende i brevet til den kristne forsamlingen i Efesos, en by viden kjent for en sterk territorial åndsmakt, avgudsdyrkelsen av Diana eller Artemis: "...herskeren i luftrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige..." (Ef 2,2) "De ulydige" oversettes med "vantroens barn" i andre oversettelser. I det samme brevet understreker apostelen at "vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

Bibelen beskriver altså en strid mot territoriale åndsmakter, det Paulus beskriver som "makter og åndskrefter", "verdens herskere" og "ondskapens åndehær i himmelrommet", for å sitere oversettelsen fra 2011. Både i Ef 2,2 og i 6,12 ser vi at denne åndskampen utkjempes i himmelrommet. Profeten Daniel avdekker for oss at denne kampen i himmelrommet pågår over geografiske områder.

Daniel var 84 år gammel da han sitter ved elven Tigris, og Herrens ord kommer til ham og han får se et syn. Det må være en av Guds mektige stridsengler han ser: "I den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris. Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! - en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet. Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som glimtet av et lyn, øynene som luer av ild, og armene og føttene var som skinnende bronse. Når han talte, lød stemmen som bruset av en folkemengde. Jeg, Daniel, var den eneste som så synet." (Dan 10,4-7a)

Daniel ber, Gud sender svaret, men svaret forhindres. Daniel får egentlig svar med det samme, for Gud sender en av sine engler, men så oppstår det en strid i himmelrommet og svaret forhindres. Det finnes onde makter, representanter fra mørkets rike, her i form av territorielle åndsfyrster som har innflytelse over spesielle geografiske områder. Daniel nevner: "fyrsten over Persia" og "fyrsten over Javan" eller Hellas.

En engel ble sendt av Herren på grunn av Daniels bønner! Dvel litt ved den tanken!

Daniel forandret ikke Gud med sin bønn, men han beveget Guds arm når han ba. Og Gud handler. Men en av de falne englefyrstene bestemte seg for å gjøre motstand. Dette skjer i himmelrommet, i den usynlige verden. Dette er realiteter! Også i dag.

Daniel ba i 21 dager, og striden i luftrommet varte i 21 dager. Det var en strid som måtte utkjempes i bønn.

For en tid siden opplevde jeg at Herren talte til meg, og sa: 'det vil skje et sceneskifte'. Jeg tror det ordet innebærer flere ting, for meg personlig og for andre som opplever at det orden sanksjonerer i deres liv. Jeg tror også at vi står overfor et regimeskifte i den åndelige verden. Mørket vil bli mørkere, men lyset vil bli kraftigere og den åndelige kampen mer intens. Regimeskiftet går ut på at de mørke kreftene vil detroniseres. Guds rike vil gå fram - og vinne. Vel har mørkets rike makt, men >Gud har all makt. Gud reiser nå opp enkle menn og kvinner til å kjempe i bønn. 

Englenes og forbederens rolle i endetiden, del 1

 Hvilken forbindelse er det mellom englene og forbønnens tjeneste? Og hvilken rolle spiller englene i vår tid, nå når vi nærmer oss raskt Jesu gjenkomst? Disse spørsmålene opptar meg veldig for tiden.

Og i natt drømte jeg på nytt om engler. En mektig engel sto over huset der jeg befant meg. Hebreerbrevets forfatter skriver følgende om englene i det første kapittelet av sitt brev: "Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild...Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?" (Hebr 1,7 og v.14) 

Jeg merker meg ordene "Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste..." Hebreerbrevets forfatter understreker følgende: De er i Guds tjeneste! Bibelen viser en klar sammenheng mellom de troendes bønner og englenes tjeneste. Ikke slik å forstå at de lytter til bønnene våre og skrider til handling. Det er Gud som lytter til bønnene våre og som griper inn når vi ber. Englene handler bare etter ordre fra Herren, og både englers og menneskers høyeste oppgave er å tilbe Herren Jesus Kristus og ingen annen. Bibelen advarer sterkt mot engledyrkelse - mot å søke hjelp direkte hos dem eller tilbe dem: "La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelig tanker, og holder ikke fast ved ham som er hodet." (Kol 2,18-19) Da apostelen Johannes befant seg på klippeøya Patmos fikk han besøk av en engel som skulle vise ham hva som skulle skje, ble han så fylt av ærefrykt at han falt ned for engelens føtter for å tilbe ham: "Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham. Men han sa til meg: Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken profetene og de som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!" (Åp 22,8-9) I en serie artikler skal vi se nærmere på englenes og forbederens rolle i endetidsdramaet. Jesus beskriver englenes aktivitet i Joh 1,51: "Så sa han: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen." Englene befinner seg vekselsvis  omkring Guds trone i tilbedelse, på strategiske oppdrag i himmelrommet og på jorden for å virkeliggjøre Guds plan og vilje. Når de stiger ned, er det etter ordre fra Guds trone, noe som ofte utløses av de troendes bønner. Når de stiger opp, er det jordiske oppdraget utført, og de kan igjen stige ned, når nye befalinger går ut fra Guds trone. 

fortsettes

Knelende i bønn til Gud for Norge

Bakteppet kunne ikke vært mørkere når Norge i dag feirer 80 år med fred og frihet, en fred og frihet vi aldri må ta for gitt. Kampen må kjempes på våre knær i inderlig bønn for vårt kjære fedreland og for det norske folk. I takt med tiltagende mørke gleder jeg meg over at Gud er i ferd med å reise opp en bønnehær, menn og kvinner, ungdom og voksne, selv barn stiller seg i gapet til vern for landet. Det er virkelig noe den eldre generasjon bedre kan glede seg over. Ja, det er faktisk et stort takkeemne. 

Jeg gleder meg over at i Den norske kirkes gudstjenester blir det bedt for landet vårt hver eneste søndag. Det er et stykke vei før den samme bevisstheten finner sted i norsk frikirkelighet. Min drøm er at dette løftes fram i alle landets frikirkelige forsamlinger, og at vi får løftet fram igjen Bots - og bededagen som Norges nasjonale bønnedag.

La oss benytte frigjøringsdagen i dag til å takke og be for vår kjære konge og hans hus, storting og regjering og alle styrende organer, for Norges grenser, for politi og militæret, for domstolene, for våre skoler og vårt helsevesen. La oss velsigne Norge. Og la oss aldri, aldri ta friheten og demokratiet og freden for gitt. La oss fortsette å bære Norge fram for Gud knelende.
 

Betraktninger i påsketiden - de siste valfartssalmene, del 7

 Da har vi kommet til den aller siste valfartssalmen, som er Salme 134, den femtende i rekken, og et spørsmål melder seg umiddelbart: Skal vi velsigne Gud? Er det ikke han som velsigner oss?

Versene 1-2 lyder slik: "Velsign Herren, alle Herrens tjenere, dere som står i Herrens Hus om nettene. Løft hendene mot det hellige og velsign Herren."

Hva vil det si å velsigne Gud? Hvordan ser det ut i praksis? Jo, jeg uttaler med min munn og hele meg, at jeg vil og lengter etter at Herren skal lykkes i alt han gjør, at alt det Gud er og gjør skal gå i oppfyllelse og lykkes. Velsignelse betyr å gi kraft til å lykkes. Sagt det litt enkelt: Jeg 'heier' på Herren! 

Herren tilhører døgnet! Tempeltjenesten var delt inn i ulike vaktskifter. Her omtales nattevakten. Noen må våke i verdens natt. Det gjelder ikke minst i vår egen tid, som er så mørk. Jeg har gjort det til en god vane at jeg i stedet for å ergre meg når jeg våkner om natten, at jeg heller bruker tiden til å takke Herren og be både for meg selv og andre jeg har på bønnelista mi. Jeg gir tipset videre. Men av og til kalles vi også til "å stå i Herrens Hus om nettene!" Da kalles vi på en spesiell måte til nattevake for Herren. Da trenger han oss i forbønnens tjeneste. Da kalles vi til "å løfte hendene mot det hellige og velsigne Herren!"

De femten valfartssalmene avsluttes med Herrens velsignelse: "Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord!" (v.3)

Takk for reisen!

Herren reiser opp et kongelig presteskap - forbedere som tar ansvar for nasjonene, del 1

 I flere måneder nå har Den Hellige Ånd minnet meg på ordene fra Åpenbaringen 1,6: "...og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far - ham være æren og makten i all evighet. Amen." I denne finaleetappen før Jesus kommer igjen understrekes betydningen av et kongelig presteskap, menn og kvinner som hører hva Ånden sier til menighetene og som påtar seg et forbønnsansvar for nasjonene. Dette er mennesker som er kalt av Gud og som har en prioritet foran noe annet: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling..." (1.Tim 2,1-2)

Legg merke til ordene: "FREMFOR ALLE TING."

Det gamle testamente avsluttes med ordene: "Se, jeg sender dere Elia, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann." (Mal 4,5-6) 

I sin tale til det israelittiske folket sier apostelen Peter om dem: "Dere er barn av profetene..." (Apg 3,25) I endens tid reiser Gud opp en generasjon av bedere i Elias' ånd. Dette er profetiske røster for nasjonene. Profeten Elia akslet et profetansvar for sitt folk og sin nasjon. Det gjorde han til en forbeder for nasjonen: "Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde." (Jakob 5,17-18) Elias kjempet mot nasjonens åndelige fiender. I sin ånd registrerte han folkets åndelige tilstand. Han var en vekter, som slo alarm når farene truet: "Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg." (Esek 33,7) På Karmel var han en veiviser for folket, han kalte dem til omvendelse. Han var som en hel forsvarsarme.

Elia var Guds talsmann og fikk si til folket og deres ledere et: "Så sier Herren." Hans ansvar for nasjonen førte ham til nasjonens lederskap. Han bar fram veiledning, advarsel og dom til kongene. Han avsatte dem og innsatte konger. På fjellet Horeb fikk han oppdraget å salve to personer til konger. (1.Kong 19,15-17) Han fikk også oppdraget med å utføre dommen over Jesabel og Ahabs hus. Jeg har merket meg at de forbederne Herren reiser opp i endens tid har et spesielt bønneansvar for å be "for konger og for alle som er i høy stilling..." I kallsbrevet apostelen Paulus fikk etter sin omvendelse, leser vi i Apg 9,15: "Men Herren sa til ham: Gå avsted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn."

fortsettes

Bønneinitiativ for barnet i mors liv

 Siden vi fikk loven om selvbestemt abort i 1978 er 600.000 menneskeliv gått tapt. Det er fortsatt mulig å snu forslaget om tvillingabort og utvidelse av grensen for selvbestemt abort som skal opp i Stortinget 3. desember! Det står om få stemmer for at forslaget skal bli avvist.

Et barn er Guds skaperverk fra unnfangelsen av og har sin egen verdi. Hver av dem er umistelig og er skapt i Guds bilde. “Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.” Sal. 139.16.

Vi oppfordrer menigheter og bønnegrupper til å bruke de neste ukene til bønn for de ufødte og Stortingets behandling av abortloven. Legg inn bønnestunder i gudstjenestene og smågruppene, så vi sammen kan legge Stortinget under forbønn.

Vi ber særlig for representantene fra partier som er mot en utvidelse av selvbestemt abort, men som har sagt de vil stemme for lovforslaget: Roy Steffensen (Frp), Terje Halleland (Frp), Bengt Rune Strifeldt (Frp), Sivert Bjørnstad (Frp), Himanshu Gulati (Frp), Aleksander Heen (Sp), Siv Mossleth (Sp) og Åslaug Sem Jacobsen (Sp). Be også for Irene Ojala (Pasientfokus) som er usikker på hva hun skal stemme, og andre som ikke har bestemt seg. I tillegg ber vi for partiet Høyre, at de ikke skal fristille sine representanter i denne viktige saken, og om de gjør det, at representantene da må følge Høyres program som de har gått til valg på.

Forslag til bønn:

Gud du som vender kongers hjerte som bekker, vend representantenes hjertene til de ufødte og til deg. Kom over dem med din Ånd, og gjør et under i deres hjerter! Vi ber i Jesu navn om at forslaget om tvillingabort og utvidelse av grensen for selvbestemt abort ikke skal gå gjennom i Stortinget!

Styret i Nasjonalt Bønneråd: Alv Magnus, Bjørn Olav Hansen, Hanne Eliassen, Asbjørn Simonnes, Randi Anne Skårdal, Jon Steinar Kjøllesdal, Øystein Hilleren, Linda Askeland og Tarjei Cyvin.

Proklamer disse profetiske ordene når du ber for Libanon

 Når jeg leste disse profetiske ordene fra profeten Jesaja i går tenkte jeg umiddelbart på hvor dagsaktuelle de er, og jeg vil derfor foreslå for alle mine bedende venner at vi bruker dem når vi ber for Libanon i dette for dem skjebnesvangre dager de opplever nå. Landet står overfor store omveltninger, og kan endelig bli fri fra Hizbollahs terrorvelde. La oss derfor proklamere disse ordene over Libanon:

"Om bare en liten stund skal Libanon bli en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog. Den dagen skal de døve høre skrevne ord, og selv i skumring og mørke skal blinde øynes se. Igjen skal de hjelpeløse glede seg i Herren, de fattigste blant mennesker skal juble over Israels Hellige. For det er ute med voldsmannen, borte er spotteren, utryddet er alle ondskapens voktere, de som med sitt ord dømte folk skyldige, la snarer for den som hevder retten i byporten, og med tomme ord drev rettferdige bort." (Jes 29,17-21)

Kyrie Eleison, for Norge!

 Dagen i dag  - fredag 23.august - er en tung og mørk skjebnedag for Norge. I dag skal forslaget til ny abortlov legges fram av Støre-regjeringen. Forslaget innebærer en ny utvidelse av abort-grensen til 18.uke, og det vil nå også være mulig å ta abort av tvillingfostre. Det nye forslaget skal senere behandles av Stortinget.

I natt var det vanskelig å få sove. En tyngsel og en nød la seg over meg i går og fulgte meg inn i natten. Dette er en skjebnetid for Norge. Grenser flyttes, og skulle loven gå igjennom trekkes vi alle nærmere Guds dom over landet. I natt kom ordene fra Klagesangene 3,39-54 til meg:

"La hver klage over sin egen synd! La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren! La oss løfte vårt hjerte og våre bønner til Gud i himmelen! Vi har syndet og vært gjenstridige, du har ikke tilgitt. Du innhyllet deg i vrede og forfulgte oss. Du slo i hjel, du sparte ikke. Du innhyllet deg i skyer, så ingen bønn trengte igjennom. Du gjorde oss til skrap og utskudd blant folkene. Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss. Gru og grav har blitt oss til del, ødeleggelse og undergang. Bekker av tårer renner fra mitt øye fordi mitt folks datter har gått til grunne. Mitt øye renner og har ikke ro, det får ingen hvile, for Herrens øye ser ned fra himmelen. Mitt øye volder min sjel smerte på grunn av min bys døtre. Hardt jaget de meg som en fugl, de som var mine fiender uten årsak. De ville gjøre ende på mitt liv. De ville kaste meg i brønnen, og de kastet stein på meg. Vannene strømmet over mitt hode. Jeg sa: Jeg er fortapt! Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn. Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for mitt rop om hjelp!"

I dag må vi ned på våre knær og be for barnet i mors liv! Spar, Herre, de uskyldige små, de kommende generasjoner. Vår fiende har alltid vært ute etter neste generasjon for å hindre Guds planer med den. Vi må slå tilbake den morderiske ånd som nå forsøker å ta kvelertak på landet vårt. Det er ingen tid for passivitet. I dag er dagen for å be og storme himmelens trone med våre inderlige forbønner for land og folk.

Bønn forandrer det åndelige klimaet i Norden

 Organisert kriminalitet, der barn blir brukt til alvorlige voldsforbrytelser, har spredt seg fra Sverige til Danmark og Norge. Denne uken holdt justisministeren i Sverige en pressebriefing sammen med politiet og SÄPO om sikkerhetssituasjonen.

MEN i Järva i Stockholm (som inkluderer forsteder som Rinkeby og Tensta) har volden MINSKET BETYDLIG de siste årene. Politimesteren ble tidligere år tildelt en pris for det vellykkede politiarbeidet. Men det var også – og kanskje i hovedsak – noe annet som snudde trenden – nemlig BØNN!

Siden 3-4 år har en gruppe fra forskjellige kirker samlet seg daglig for å be for Järva-området. 4 morgener i uken ber man over internett, de andre dagene møtes man fysisk til bønn. Patricia Ask, som leder arbeidet «Håp for Järva» forteller at det er mellom 3 og 10 personer i den daglige bønnen; "Det skal ikke så mange til, men engasjementet og utholdenheten gjør en forskjell."

Antall alvorlige voldsforbrytelser som skyting og eksplosjoner har i løpet av årene med andakt for bønn gått ned fra 12 per år til ingen eller enkelthendelser!!

I tillegg til å be iherdig, deler nettverket ut matposer sammen med Frelsesarmeen og evangeliserer. Nettopp de evangeliske innslagene skal utvides i løpet av høsten.

Guds folk har løsninger for en ødelagt verden og bønn gjør en virkelig forskjell!

Hvordan ser det ut der du bor?

Kanskje det er et område nær deg der Gud kaller deg til å gjøre en forskjell gjennom vedvarende bønn?

Og han sa til sine disipler: "Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere til sin høst."

Jesus kalte sine tolv disipler til seg og ga dem makt til å drive ut urene ånder og helbrede alle slags sykdommer og plager. Matt. 9:37-10:1

La oss be - og være forberedt på at vi selv kan bli bønnesvaret!

Det er på tide å se et forvandlet Sverige!!

- fra Sverigebönen/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Rapport fra 70 timers bønn og lovsang i Litauen

 21.-24.juni i år var lovsangere og forbedere samlet til 70 timers non-stop bønn, faste og lovsang i Litauen. Den litauiske forbederen Algaude Sivileviciene har skrevet en rapport fra samlingen, som jeg har valgt å oversette deler av. Jeg tror mine lesere vil finne den svært interessant. Algaude forteller at før hun deltok i samlingen hadde hun fått et ord fra Herren, fra Salme 110,3: "Folket ditt møter villig fram den dagen du viser din kraft. Din ungdoms dugg kommer til deg i hellig prakt, fra morgenrødens fang." 

"Jeg tok del fra morgenen av den 22.juni. Vi var ikke så mange, 20-30 stykker, men vi var alle fokusert på Jesus. Vi øste våre hjerter ut for ham, vår hengivenhet og kjærlighet, lik Den elskede fra Høysangen. Atmosfæren var fylt med fred og kjærlighet. En ungdomsgruppe fra en av forsamlingene fra Vilnius ledet oss i lovsang. Det var som om ansiktene deres skinte. Jeg så renhet i ansiktene deres.

Vi ble alle fylt med glede da en bror med et barnlig hjerte øste ut sin kjærlighet til Herren gjennom en egen sang. Så deltok et team fra Ungdom i Oppdrag fra Latvia. Teamet besto i hovedsak av ungdommer fra Brasil og India. Jeg tenkte: slik ser en arme tilhørende Løven av Juda ut. Vi var fremdeles ganske få, men det føltes som om vi var mange. Kanskje var det engler i rommet?

Lovsangen og musikken stanset opp ved midnatt, og deltagerne gikk inn i en våkenatt i bønn.

Neste morgen delte en søster ved navn Loreta et syn hun hadde hatt. Synet handlet om en arme som var stilt opp. Hver og en av dem var kalt. Jesus var i fronten av dem på en hvit hest. Foran dem igjen var mørkets arme stilt opp. Jesu hær begynte å bevege seg i lovsang, og et sterkt lys kom over dem og mørket måtte trekke seg tilbake. Loreta tolket dette slik at Jesu hær var klar for kamp, men de trengte ikke å kjempe fordi lyset skapte frykt hos mørket. Mot slutten av den andre dagen kom det flere for å delta og salen ble nesten full av lovsangere og forbedere som frimodig deklarerte, profeterte og ba for ulike områder i Litauen, hvor de så det trengtes forandring.

På den tredje dagen under morgenbønnen bar en av deltagerne fram en profeti som ble talt over Litauen - at Gud ville bruke denne baltiske nasjonen som lille David mot kjempen Goliat. Litauen er strategisk viktig i planene for hans kongedømme for dager som kommer. 

Samlingene disse tre dagene ble avsluttet med nattverd, vitnesbyrd og det ble blåst i shofarer. To tyske forbedere, mann og kone, slo lag med oss den siste dagen, og de blåste begge i shofarer. 

Fra 25.-29.juni fant det sted en annen viktig åndelig begivenhet i Litauen: hele Bibelen ble lest ved det geografiske sentrum av Europa, som ligger i nærheten av Vilnius. Dette ble organisert av Hebron Europe og Europeans United in Prayer i samarbeid med Agape Litauen, den kristne radiostasjonen Xfm og Good News Center, samt det litauiske Bibelselskapet. Mange av mine venner dro dit og leste fra Bibelen, både dag og natt. Guds Ord ble proklamert for hele Europa fra sitt geografiske sentrum."

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 10

Når Elia bygget opp igjen alteret på Karmel som var revet ned, gjenopprettet han respekten for en hellig Gud. Elia visste, at kong Akab hadde gjort mer for å få Gud vred enn noen annen før ham: "Akab, Omris sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, enda mer enn noen av dem som hadde vært før ham. Og som om det var for lite at han vandret i Jeroboams, Nebads sønns synder, tok han Jesabel, datter av sidoniernes konge Etba'al til kone, og ga seg til å dyrke Ba'al og tilbe ham. Han reiste et alter for Ba'al i det Ba'al-templet han hadde bygd i Samaria. Akab laget også et Astarte-bilde. Han gjorde enda mer for å vekke Herrens, Israels Guds harme. Han bar seg verre at enn noen av dem som hadde vært konger i Israel før ham." (1.Kong 16,29-33) 

Alteret var i ruiner. Det betydde, at ikke noe syndoffer hadde blitt båret fram for Israels skyld. Elia bygget opp igjen alteret og ofret syndofferet for å vende Guds vrede bort fra folket. Når han ba om ild, så visste han, at Guds hellighet er som en fortærende ild: "For vår Gud er en fortærende ild." (Hebr 12,29) Det må heller ikke vi glemme som lever i dag hvor mesteparten av hellighetsforkynnelsen har forstummet. Ilden, som falt på Karmel, var ikke en ufarlig åpenbaring av Guds herlighet. Guds hellighetsild kan både skape glede blant folket, fordi den demonstrerte Guds herlighet, men den kunne også drepe dem som var under Guds dom. Det hadde hendt tidligere i Israels historie: "Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem. Så steg han ned, etter at han hadde ofret syndeofferet og brennofferet og fredsofferet. Deretter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt. Og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket. Det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Og hele folket så det, og de ropte høyt av glede og falt ned på sitt ansikt. Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sin ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem. Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem og de døde for Herrens åsyn." (3.Mos 9,22-24 og 10,1-2)

Den som skal utføre en Elia-tjeneste må forstå at Gud kan bli vred. Vi har fått en forkynnelse i dag som utelukker at Gud kan bli vred i Den nye pakt, men det stemmer ikke med Guds ord. I Romerbrevet skriver apostelen Paulus følgende: "For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet."(Rom 1,18) Han gjentar det samme når han skriver til forsamlingen i Efesos: "Også dere har han gjort levende, dere som var døde i deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre." (Ef 2,1-3) Vi ser av disse to skriftstedene at Guds vrede er reell, og at alle mennesker er "vredens barn", før de omvender seg og blir frelst. Da blir de Guds barn.

Det er her forbønnstjenesten kommer inn, for å vende Guds vrede bort fra folket. Den skal vi se nærmere på i neste artikkel.

fortsettes
 

70-timers bønneinitiativ med profetisk betydning for Litauen

 I lengre tid nå har jeg følt en spesiell bønnebyrde for de baltiske nasjonene: Estland, Latvia og Litauen - og da særlig Litauen. Jeg tror faktisk ikke vi kan overdrive betydningen av å be for Litauen akkurat nå. Vi trenger å dekke dette landet i bønn, og dets grenser. Det er strategisk og målrettet i den helt spesielle tiden vi lever i.

Stor ble derfor gleden da jeg fikk vite om at litauiske kristne har tatt initiativet til en helt spesiell bønneaksjon i slutten av denne måneden. Sytti timers bønn og lovsang vil pågå i tiden 22.-24.juni, og jeg vil gjerne oppfordre norske forbedere til å avsette tid til å be sammen med våre litauiske trossøsken. Kanskje noen kan reise dit også? 

En bønn og lovsangsleder, Tadas - vi kjenner bare fornavnet hans - forteller at litauiske forbedere i fjor møttes på grensen til Belarus og Polen. Der blåste de i shofarer og ba om beskyttelse for grensene.

Datoen for det sytti timer lange bønneinitiativet er ikke tilfeldig. I disse dagene i 1941 startet Operasjon Barbarossa, Nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen og Holocaust i Litauen. Minst 95 % av landets 210.000 jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i litauisk historie. I Litauen og i nabolandet Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Litauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn.

Datoen for det sytti timers lange bønneinitiativet sammenfaller også med den største okkulte festivalen i landet.

Å be for Litauen er også strategisk av en annen grunn. Her finnes den såkalte Suwalki-korridoren. Korridoren ligger der avstanden mellom den russiske eksklaven Kaliningrad ( der den russiske Østersjøflåten har base ) og grensen til Belarus er på sitt korteste, ca.65 km. Grensen mellom Litauen og Polen er eneste forbindelse over land mellom de baltiske landene og resten av NATO. Forbindelse sjøveien går over Østersjøen der Russland har marinebaser rett nord og rett sør for de baltiske landene. Denne korridoren antas å være det mest sannsynlige stedet for en eventuell konfrontasjon mellom NATO og Russland. Grunnet de nære bånd Belarus har til Russland er området av stor militær betydning. Suwalki-korridoren har fått sitt navn etter den polske byen Suwalki.

Ikke på min vakt - om den bibelske vektertjenesten, del 2

 Jesaja 62 er et av flere skriftsteder som omhandler den bibelske vektertjenesten, og som beskriver hva den inneholder og innebærer: "For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går fram som en stråleglans, og hennes frelse som et brennende bluss...På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!" (Jes 62,1+v.6-7) 

En av oppgavene som beskrives her består i å minne Herren om hans ord. Hva betyr det? Er han glemsk, siden vi må minne ham om det? Selvsagt ikke, i hvert fall ikke glemsk på den måten. Han er glemsk med hensyn til våre synder. Han kommer dem ikke lenger i hu. Da snakker jeg om bekjente synder. Men en vekter eller vaktmann for Herren ber og taler med Gud på grunnlag av hva han har sagt i sitt Ord.

Den sikreste måten på å be i henhold til Guds hjerte er å be i følge hans skrevne Ord - med andre ord, å minne Gud om hans løfter. Jesus summerer dette opp i Joh 15,7, hvor det heter: "Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det." 

En beder som hadde djup innsikt i dette var den sør-afrikanske pastoren Andrew Murray. Han skriver i boken: 'Med Kristus i bønnens skole', som for øvrig er en av de beste bøkene jeg har lest om det personlige bønnelivet, følgende: "Den vitale forbindelsen mellom Ordet og bønnen er en av de enkleste og tidligste leksjonene vi lærer i det kristne livet. Som en nyomvendt sa det: 'Jeg ber - jeg taler til min Far; jeg leser - min Far taler til meg.' Før jeg ber, styrker Guds Ord meg med å gi meg tro...Når jeg ber, forbereder Ordet meg ved å åpenbare for hva Faderen vil at jeg skal be om. Etter å ha bedt gir Ordet meg svaret, for det er Ånden som tillater meg å høre Faderens stemme."

"Hvis hans Ord blir i dere,..." Det er hemmeligheten! En vekter er en som gjør djupdykk i Guds Ord, bruker mye tid med å lese, studere og granske Guds Ord. Både for å bli i Ordet, be ut fra Ordet og la seg forvandle av Guds Ord. 

"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter." (2.Pet 1,19)

"...idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til..." (1.Pet 1,11)

fortsettes

Ikke på min vakt - om den bibelske vektertjenesten, del 1

Dette er første del av en helt ny artikkelserie om den bibelske vektertjenesten. Serien vil bli publisert med ujevne mellomrom, og jeg kommer til å dele personlige erfaringer jeg har gjort meg. Den handle først og fremst om et intimt vennskap med Gud, hvor vi mottar Hans hjerte, får del i Hans strategier og blir Hans vektere. Tenk hvilken ære det er å bli i stand til å tre fram for nådens trone og være i stand til å se med åndelige øyne på hva Gud gjør, idet Han avdekker dette for oss og gjør oss i stand til å be i følge Hans egne planer. Den bibelske vektertjenesten handler om å våke med Vekteren.

Utgangspunktet for det jeg nå skal skrive er hentet fra 2.Sam 18,24-27: 

"Imidlertid satt David mellom begge portene, og vekteren gikk på taket over porten, bort på muren, og så utover. Da fikk han se en mann som kom løpende alene. Vokteren ropte og meldte det til kongen. Da sa kongen: Er han alene, så er det et gledelig budskap i hans munn. Og han kom nærmere og nærmere. Da så vokteren en annen mann som kom springende, og vekteren ropte til portneren og sa: Se, det kommer en mann springende alene. Kongen sa: Han kommer også med et gledelig budskap. Vekteren sa: Jeg synes den første løper så likt Akima'as, Sadoks sønn. Kongen sa: Det er en god mann, han kommer med et godt budskap."

Dette er en god beskrivelse av vekterens rolle. Den bibelske vekteren våker og vokter, og melder fra til sine overordnede. 

En vekter er en mann eller kvinne som har gitt gjensvar til Guds invitasjon om å gå i forbønn for ulike behov. En vekter, oppholder seg ikke bare på muren, men lever også et tilbaketrukket liv med Gud i bønn. Bare Gud alene ser alle de nettene han eller hun tilbringer i våkende bønn, og det er bare andre vektere som vet å verdsette deres oppofrende innsats helt og fullt. 

Det er tre ord som beskriver en forbeders rolle. Det er: Intimitet, det vil si at man lever nært Gud. For det andre er det oppofrelse og personlig offer. Og for det tredje handler det om innvielse.

fortsettes

Her er oppropet til faste og bønn fra messianske og arabiske troende i Israel 25-27.februar

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

ET OPPROP TIL MESSIAS' KROPP I ISRAEL OM TRE DAGER MED OMVENDELSE, FASTE OG BØNN FOR VÅR NASJON, 25.-27. FEBRUAR

Å, at mitt hode var vann og mine øyne en kilde med tårer, så jeg kan gråte dag og natt over de drepte av mitt folks datter.

For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt Meg, kilden med levende vann, og hogd seg ut brønner, knuste brønner som ikke kan holde vann.

Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og gjør kjød til sin styrke. Salig er den mann som setter sin lit til Herren, og hvis håp er til Herren. (Jeremia 9:1, 2:13, 17:5,7)

Vår nasjon går gjennom, hva som kan være, den mest kritiske timen vi har møtt i vår historie siden vår etablering som en moderne stat i 1948.

Vi blir konfrontert med krig på flere fronter, innenfor og uten Israels nåværende grenser. Vi har kjempet en krig i Gaza i flere måneder og har lidd store tap og tap, enten det er dødsfall og alvorlig såring av mange av våre sivile og soldater eller dødsfall og umenneskelige ydmykelser til mange av gislene våre.

Den uventede invasjonen av Hamas på Shemini Atzeret og invasjonen av vår ubeskyttede sikkerhetsbarriere av tusenvis av terrorister resulterte i det første marerittaktige holocaust på Israels jord. Dette skjedde, ikke ved en tilfeldighet, en dag etter 50-årsjubileet for Yom Kippur-krigen i 1973, som også overrumplet Israel.

Den ubeskyttede sørlige grensen til Israel var en refleksjon av en illevarslende åndelig virkelighet at våre åndelige porter var åpne og ubeskyttede slik at Satan bittert kunne angripe oss på grunn av synd i vårt land.

Vi står overfor en desperat situasjon som utfordrer oss som aldri før i vår moderne historie. Alle menneskelige løsninger er svake i møte med de mange dilemmaene og dilemmaene som møter oss angående interne og eksterne kamper som truer vår eksistens som nasjon.

Det skumle presset og kravene fra USA og andre nasjoner som tynger Israel, hvis de innrømmes, er sikre garantier for fremtidig katastrofe. Hvis vi ikke underordner oss dette presset utenfra, kan vi godt finne oss selv fullstendig isolert fra verdenssamfunnet av nasjoner.

Foran oss, forbli de uløste spørsmålene om krig med Hizbollah i Libanon og en stadig økende mulig fremtidig atomkrig med Iran og hennes fullmektiger i nasjonene som omgir oss.

Hvis det noen gang har vært en tid da vi, det innfødte Messias-legemet i Israel, trengte å ta vår plass som et prestedømme foran Guds trone på vegne av vår nasjon, så er det nå! Det har vært flere oppfordringer til bønn i Israel fra det religiøse etablissementet, men vi som et organ har ennå ikke samlet oss for å ydmyke oss for himmelen på vegne av vår nasjon, og bønnfalle Gud om at hans barmhjertighet, tilgivelse, beskyttelse og guddommelig inngripen skal utvides. to oss.

Det har vært bønn i de enkelte menighetene, men vi har mislyktes som et legeme i å være forent som én stemme før himmelen, i faste og bønn som et prestedømme på vegne av vårt folk. Det var ett felles Zoom-bønnemøte i begynnelsen av krigen og et annet møte med omtrent 100 ledere, jøder og arabere, som ba og omvendte seg for Herren.

Synden i landet har åpnet åndelige porter for at denne nåværende katastrofen kan komme over vårt land og folk. Splittelsen og fiendskapen i nasjonen og dens ledelse, hat uten grunn, utgyting av uskyldig blod gjennom aborter, talsmann for umoral og seksuell perversjon, avgudsdyrkelse og stolthet, og den store synden med å avvise suvereniteten til Abrahams Gud , Isak og Jakob over dette landet og dets folk - har alle arbeidet for å fjerne Guds dekke av velsignelse og en stor grad av hans beskyttelse fra oss.

Nova-festen, der ungdommene våre danset rundt en stor statue av Shiva, minnet om gullkalvens synd og en klar advarsel om konsekvensene. Vi sørger med alle de som har lidd og mistet sine kjære på denne begivenheten.

Vi har virkelig mislyktes som et legeme i å bønnfalle Herren i enhet og unison om hans barmhjertighet for Israel og å stå i gapet foran ham når vi ber ham om å tilgi oss for våre mange synder mot ham og hverandre. Før vi effektivt kan stå i bekjennelse og ydmykelse av våre hjerter for Gud for Israel, må vi først begynne med oss ​​selv. Vi, undertegnede, tror i dyp enighet og overbevisning i hjertet at det er på tide å søke Herren og kalle Messias' legeme i landet til tre dager med faste og bønn med hovedvekt på omvendelse.

Følgende er vår forståelse av hvordan vi skal søke Herren i løpet av disse tre dagene, fra 25. til 27. februar:

      Den første dagen av den 25. skal være en dag for personlig omvendelse for hver enkelt troende, for synder mot Herren og hverandre. Omvendelse må først begynne med hvert enkelt menneskehjerte foran Gud. Den andre dagen av den 26. skal være en dag for omvendelse og bønn for Messias' legeme i landet. Vi har vært kriminelle i prestedømmet vårt, slik det klart ble avslørt i perioden med koronaviruspandemien da vi ikke kunne møtes som et legeme i bønn og omvendelse for Gud for våre synder og vårt folks synder.

Det er hardhet i hjertet i kroppen, uløste og uomvendte problemer mellom brødre som inkluderer utilgivelse, splittelse, mangel på syndsbekjennelse og fattigdom av nåde og kjærlighet. Dette viser til uavklarte saker innad i de ulike menighetene, uavklarte saker mellom ulike menigheter, og uavklarte saker mellom ledelsen i ulike menigheter. Dommen begynner i Guds hus, og derfor må vi ydmyke oss for disse sakene og andre alvorlige saker i kroppen.

Den tredje dagen av den 27. skal være en dag hvor vi står foran Gud sammen for de mange synder i vår nasjon som nevnt ovenfor, i henhold til kallet til Joel 2:12-19. Vi ber Gud om å vise barmhjertighet og tilgi vårt folk våre synder, at vi vender oss til kjødets arm i stedet for til ham, Israels levende Gud. Vi vil bringe nasjonens synder frem for ham og minne ham om hans paktsløfter til Israel og be om at hans navn må bli æret og hans herlighet åpenbart blant oss.

Det er vår forståelse at ledelsen i hver menighet som samtykker i å forplikte seg til dette kallet, bør lede sitt folk i løpet av disse tre dagene slik Herren vil lede dem. I stedet for å innkalle til felles møter på Zoom, ville det være bedre for ledelsen i hver kongregasjon å samle sine folk og hjelpe menighetene deres til å forholde seg til disse spesifikke spørsmålene sammen. Menighetsledere bør orientere sin forkynnelse av Ordet før disse dager, for å forberede hjertene til sine menigheter for denne tiden med omvendelse, faste og bønn.

Herren har lenge ventet på at vi skal komme foran ham sammen, og han er trofast til å gjøre en dyp gjerning i våre hjerter når vi ydmyker oss for ham. Hvis vi kommer til ham i en holdning av sørgende og oppriktig tro, vil han helt sikkert høre våre bønner for Israel og svare på vårt rop om nåde på vegne av vårt folk. Vårt eneste sanne håp, legitimitet og skjebne som nasjon er i Herren Yeshua og Hans Ord. Vår eneste tillit er at når vi ærer, opphøyer og troner vår Konge gjennom våre liv som hans Kehilah i hans land, i tro og i ydmykhet i hjertet, vil Herren forbarme seg over sitt folk, vil svare oss og være nidkjær for Hans land (Joel 2:18).

I det sanne bånd av hans fellesskap, kjærlighet og tro, dine brødre

  Avi og Chaya Mizrachi - Tel Aviv

Reuven og Benjamin Berger - Jerusalem

Tony Sperandeo - Kfar Sava

Evan Thomas - Netanya

Rick og Patti Ridings - Jerusalem

Eitan Shishkoff - Haifa

Claude Ezagouri - Tiberias

Shmuel Birnbaum – Bat Yam

Dani Sayag - Haifa

Karen Davis - Haifa

Beni Mugas - Haifa

Najib Attieh - Haifa

Nizar Touma - Nasaret

Saleem Shalash - Nasaret

Ariel Blumenthal - Jerusalem

Michael og Dina Beener - Sderot

Victor BahBah - Ramley

Eehab Ashkar – Shefa-'Amr

Daniel Matiash - Haifa

Gil Afriat - Tel Aviv

Alexsey Raikhstad - Tel Aviv

Michael Yaron - Rishon Letzion

Howard Bass - Beer Sheva

Chad Holland - Jerusalem

Guy Cohen - Akko

Jonathan Moore - Jerusalem

Marcel Rebiai – Jerusalem

Simcha Davidov - Ashdod

David Injiashvili - Rishon Letzion

Daniel Rozen - Tel Aviv

Argaw Andargachew - Tel Aviv

Lev Guller - Neytanya

Gennadiy Shykhotvsov – Haifa

Eli Dorfman - Jerusalem

 

La oss fortsette å be for Ukraina

 Natt til 18. februar var det to år siden Herren vekket meg og ba meg om å be for den ukrainske byen Mariupol. Her er hva jeg skrev og offentliggjorde på bloggen min 18,februar 2022 med tittelen: "Ble vekket natt og hørte ordene: Be for Mariupol!" "Mens jeg ba for Ukraina i natt kom det så sterkt for meg at vi i dag spesielt må be for byen Mariupol. Flere ganger i natt ble jeg vekket med ordene: "Be for Mariupol!" Jeg har bedt om Guds beskyttelse, om at Herren må sende engler til byen og at den ondes planer må avsløres."

Seks dager senere rullet russiske militærkjøretøyer over grensen til Ukraina. Samtidig lyste missiler opp himmelen over de fleste av Ukrainas store byer, inkludert hovedstaden Kyiv. Den russiske fullskalainvasjonen var i gang. Det tok ikke lang tid før russiske tanks nærmet seg Ukraina hovedstad, men de ble stanset og drevet tilbake. Nå står kampene langs en om lag 1000 kilometer lang frontlinje øst i Ukraina. Etter blodige slag tok Russland over Mariupol og kontrollerer nå hele kystlinjen langs Azovhavet til Krym. Tusenvis av menneskeliv har gått tapt på både russisk og ukrainsk side. Viktig infrastruktur er ødelagt, og store flyktningestrømmer har vandret gjennom Europa. Bare i lille Norge finnes det nå over 70.000 ukrainske flyktninger. 

Krigen i Ukraina pågår ikke i et europeisk utkantland eller i en russisk bakgård. Det er i selve sentrum av Europa at krigen pågår. Derfor er krigen eksistensiell for Europa og Europas framtid. I januar i år uttalte Russlands president at han aldri vil gi avkall på 'erobrede ukrainske territorier'. Ekspresident og nåværende nestleder i Russlands sikkerhetsråd Dimitrij Medvedev skrev nylig på sosiale medier: "Tilstedeværelsen av en uavhengig ukrainsk stat i de historiske russiske territorier vil nå være konstant årsak til fiendskap..." 

Det ser ut til at Russland fortsatt har råd til denne krigen, både hva tap av menneskeliv angår og rent økonomisk. Nesten 30 % av statsbudsjettet, om ikke mer går med til militæret. Ukraina må vinne denne krigen. Det handler ikke bare om Ukraina, men om Europas skjebne. Det er grunn til å minne om ordene til Winston Churchill, som han uttalte 18.juni 1940: "Hva er vårt mål, spør du? Jeg kan svare med et ord: seier. Seier for enhver pris, seier til tross for all redsel, seier, uansett hvor lang og vanskelig veien kan være. For uten seier blir det ikke noe liv."

La oss fortsatt omslutte Ukraina i våre forbønner. Jeg er full av beundring for landets kristne befolkning som fortsetter å samles til gudstjenester og driver hjelpearbeid midt under krigens redsler. Jeg takker også Gud for den bistand de får fra europeiske kristne og deres misjonsorganisasjoner, flere av dem norske. La oss ta godt imot og ta vare på sårbare ukrainske flyktninger som har kommet til landet vårt.

Slava Ukraini

Unikt: Messianske jøder og kristne arabere forenes i bønneopprop for Israel

 Et stort antall ledere for den messianske bevegelsen og den kristne arabiske bevegelsen i Israel har blitt enige om tre dager med bønn og faste for landet sitt, med start denne søndagen.

«Israels ubeskyttede sørgrense var en refleksjon av en illevarslende åndelig virkelighet», skriver pastorene i appellen, der de oppfordrer alle Jesus-troende til å delta.

Over 35 israelske pastorer, både messianske jøder og kristne arabere, har startet tre dager med omvendelse, bønn og faste for landet sitt, 25. til 27. februar. I et brev oppfordrer de alle Jesus-troende i Israel til å komme sammen for Gud i ydmykhet og be for situasjonen i landet.

Lederne konstaterer at situasjonen er desperat og at staten Israel går gjennom det som kan være den mest kritiske tiden i sin historie siden opprettelsen i 1948, med angrepet fra Hamas 7. oktober i fjor, med krig på flere fronter og alvorlig press og krav fra USA og andre land.

«Israels ubeskyttede sørgrense var en refleksjon av en illevarslende åndelig virkelighet, at våre åndelige porter var åpne og ubeskyttede slik at Satan bittert kunne angripe oss på grunn av synd i vårt land», skriver pastorene i oppropet.

Pastorene mener at noen av årsakene til at Israel har mistet en del av Guds beskyttelse er splittelse og fiendskap innad i landet, aborter, seksuell umoral, stolthet, en form for avgudsdyrkelse med nyåndelige elementer og avvisning av Guds suverenitet.

Den første dagen med faste og bønn vil bli viet til personlig omvendelse, den andre dagen til omvendelse og bønn for de Jesus-troende i landet. Ifølge initiativtakerne til kallet handler det om utilgivelse, splittelse og mangel på syndsbekjennelse innenfor og mellom messianske menigheter, samt mellom ledere.

På den tredje dagen vil de troende stå sammen for Gud og be om tilgivelse for Israels folks synder.

En av pastorene som signerte appellen er Avi Mizrachi, pastor i den messianske kongregasjonen Adonai Roi i Tel Aviv og administrerende direktør for Dugit Outreach Center i byen. Han forteller verden i dag at han er en del av en gruppe lokale israelske pastorer som har bedt for landet deres en gang i måneden i åtte år.

Fra den gruppen har bønneinitiativet 25. til 27. februar vokst. Og hver dag kommer flere pastorer til som ønsker å være en del av dette.

- Dette er veldig viktig. Jeg tror vi lever i en profetisk tid, sier han, og snakker om oppfyllelsen av Guds løfte om å bringe sitt folk tilbake til landet.

Fra 600 000 jøder i Israel i 1948, har antallet vokst til mer enn syv millioner i dag.

Trinn to i Guds plan er å utgyte sin Hellige Ånd over Israels folk og gi dem et nytt hjerte, sier Mizrachi. Det er det de bedende pastorene ønsker å se skje enda mer, også blant arabere.

Kristi kropp i Israel har vokst mye de siste 30 årene, fra noen hundre troende til mer enn 20 000 og rundt 500 menigheter, forklarer han.

– Yeshua (Jesus) er vårt eneste håp. Vi beveger oss mot endetiden og vi vet at verden vil bli mørkere, med flere og flere kriger i Midtøsten. Men Gud kaller oss som troende i Israel til å la sitt lys skinne og vise veien til sitt folk.

- Fra Världen idag/journalist Ingrid Byström/norsk oversettelse Bjørn Olav Hansen (c)

Skjebnetid for Norge og for barnet i mors liv

 Kun fem stemmer avgjør om Norge skal få en ny abortlov! Det er nå det gjelder! Vi må kalle til målrettet og fokusert forbønn for Norge og for fosteret i mors liv. 

VG kunne fredag fortelle at Fremskrittspartiet er på vippen i det som må karakteriseres som en skjebnetid for Norge. Det er ventet at regjeringen vil legge fram et forslag om å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18 uker i løpet av våren. Hvis Norge skal få en ny abortlov, må to ting skje ifølge VG: 

1. Arbeiderpartiets helseminister Ingvild Kjerkol må få gjennomslag i regjeringen for å foreslå en ny lov - selv om regjeringspartner Senterpartiet er imot. Det er i så fall ventet at et forslag vil bli sendt fra regjeringen til Stortinget denne våren

2. Forslaget må få flertall på Stortinget. Det vil si at minst 85 av de 169 representantene må stemme for. Partiene som er for å utvide abortloven til 18 uker - eller lenger - har 80 representanter på Stortinget.

Noen partier har i enkelte avstemninger om verdispørsmål, fristilt sine representanter. Hvis dette skjer i denne saken, kan flertallet sikres ved hjelp av utbrytere fra de andre partiene - for eksempel fra Senterpartiet, Høyre eller Fremskrittspartiet. Det står altså om fem stemmer. 

Be derfor for Sivert Bjørnstad, fra Frp som stemte for 18 uker da Venstre foreslo det i Stortinget i 2022. For Terje Halleland, også han fra Frp som er for utvidelse. Det samme med Morten Wold, som foreslo 14 ukers grense som en mellomløsning, men som ikke er fremmed for å gå for 18 uker. Frp nestor, Carl I. Hagen stemte ja for å utvide abortgrensen sist det ble behandlet i Stortinget. Han vil ikke svare hva han vil stemme nå. Silje Hjemdal, har ikke bestemt seg ennå, mens Stortingets 2. visepresident Himanshu Gulati går inn for å utvide abortgrensen til 18 uker. Be om at alle disse fem representantene fra Fremskrittspartiet bestemmer seg for å stemme for å beskytte barnet i mors liv og gå imot utvidelsen av abortloven.

"Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dit han vil..." (Ordspr 21,1)

Landet ville han beskytte

 Våre forbønner er den beste og største gaven vi kan gi vårt land og våre ledere!

Som kristne er vi kalt til å be for øvrighet. Faktisk er det vår første prioritet. Vi kan være rykende uenig i hva politikken angår, men kallet vårt er likevel å be for vår land og vårt folk: "Jeg formaner da fremfor alt at det holdes bønner og påkallelser, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og for alle i høye stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og sømmelighet. Dette er godt og tekkelig for Gud, vår Frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhetserkjennelse." (1.Tim 2,1-4)

Kristne har lett for å kritisere, det må vi bare erkjenne, men følger vi den apostoliske formaningen, om å be og velsigne landet vårt? Ha det som en prioritert oppgave: "...Fremfor alt..."? Har vi rett til å kritisere når vi ikke ber?

De første kristne levde under en forferdelig okkupasjonsmakt, likevel formaner Guds ord dem til å gi kongen - keiseren ære. Formaningen gis både i Romerbrever og i 1.Peters brev, hvor det tales om hvilke holdninger vi skal ha til øvrigheten. Det finnes lover en kristen ikke kan bøye seg for. Da må man lyde Gud mer enn mennesker, men generelt sagt, er en kristen kalt til å være en god samfunnsborger som lyder landets lover. Vi er kalt til å velsigne, ikke forbanne. Til å tale vel om, og fremsnakke.

Ved årets begynnelse vil jeg gjerne anbefale Facebook-siden: Bønnedugnad for Norge og landets kommuner. Der kan du sammen med over 600 andre løfte fram Norge i bønn hver dag, og har du ikke lest Håvard Sands bok: 'Drømmen om Norge', så anbefales den på det aller varmeste. Boken er Norges historie sett med profetiske øyne.