Striden i luftrommet

 Jeg tror det var Winston Churchill som sa følgende i forbindelse med krigen mot nazismen og slaget om Storbritannia: 'Hvis slaget skal vinnes på landjorden, må den først vinnes i luftrommet!' Eller noe lignende. Apostelen Paulus skriver følgende i brevet til den kristne forsamlingen i Efesos, en by viden kjent for en sterk territorial åndsmakt, avgudsdyrkelsen av Diana eller Artemis: "...herskeren i luftrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige..." (Ef 2,2) "De ulydige" oversettes med "vantroens barn" i andre oversettelser. I det samme brevet understreker apostelen at "vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

Bibelen beskriver altså en strid mot territoriale åndsmakter, det Paulus beskriver som "makter og åndskrefter", "verdens herskere" og "ondskapens åndehær i himmelrommet", for å sitere oversettelsen fra 2011. Både i Ef 2,2 og i 6,12 ser vi at denne åndskampen utkjempes i himmelrommet. Profeten Daniel avdekker for oss at denne kampen i himmelrommet pågår over geografiske områder.

Daniel var 84 år gammel da han sitter ved elven Tigris, og Herrens ord kommer til ham og han får se et syn. Det må være en av Guds mektige stridsengler han ser: "I den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris. Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! - en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet. Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som glimtet av et lyn, øynene som luer av ild, og armene og føttene var som skinnende bronse. Når han talte, lød stemmen som bruset av en folkemengde. Jeg, Daniel, var den eneste som så synet." (Dan 10,4-7a)

Daniel ber, Gud sender svaret, men svaret forhindres. Daniel får egentlig svar med det samme, for Gud sender en av sine engler, men så oppstår det en strid i himmelrommet og svaret forhindres. Det finnes onde makter, representanter fra mørkets rike, her i form av territorielle åndsfyrster som har innflytelse over spesielle geografiske områder. Daniel nevner: "fyrsten over Persia" og "fyrsten over Javan" eller Hellas.

En engel ble sendt av Herren på grunn av Daniels bønner! Dvel litt ved den tanken!

Daniel forandret ikke Gud med sin bønn, men han beveget Guds arm når han ba. Og Gud handler. Men en av de falne englefyrstene bestemte seg for å gjøre motstand. Dette skjer i himmelrommet, i den usynlige verden. Dette er realiteter! Også i dag.

Daniel ba i 21 dager, og striden i luftrommet varte i 21 dager. Det var en strid som måtte utkjempes i bønn.

For en tid siden opplevde jeg at Herren talte til meg, og sa: 'det vil skje et sceneskifte'. Jeg tror det ordet innebærer flere ting, for meg personlig og for andre som opplever at det orden sanksjonerer i deres liv. Jeg tror også at vi står overfor et regimeskifte i den åndelige verden. Mørket vil bli mørkere, men lyset vil bli kraftigere og den åndelige kampen mer intens. Regimeskiftet går ut på at de mørke kreftene vil detroniseres. Guds rike vil gå fram - og vinne. Vel har mørkets rike makt, men >Gud har all makt. Gud reiser nå opp enkle menn og kvinner til å kjempe i bønn. 

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 3

Den kristne forsamlingen skal være tro mot evangeliet og den profetiske rollen den spiller i verden. Forsamlingen er profetisk når den i sannhet blir det kristne fellesskapet, som åpenbarer Guds rikes natur og Jesu Kristi sinnelag. Når den fortsetter å gjøre Jesu gjerninger, fullfører den Rikets oppgaver. Daniels bok gir oss et godt eksempel, på hvordan en liten jødisk koloni i Babylon ble formet gjennom profeten Daniel og hans tre venner. Det var et sammenvevd fellesskap. De representerte en annen livsstil. De levde i et bønnefellesskap, hvor ulike gaver vokste fram: visdommens gave, tydningens gave. Daniel tydet drømmer. Daniel fikk en profets tjeneste, og hans venner støttet ham i forbønnstjenesten.

Vi kan si at Daniel og hans venner var himmelrikets motkultur i Babylon. Takket være sitt fellesskap og Guds beskyttelse kunne de overleve fangenskapsperioden som seiersvinnere. 

Profeten Daniels bok består av 12 kapitler, og hele Nordens 'bønne-apostel', Kjell Sjöberg, forsøkte i sin tid å finne nøkkelord for hvert av disse kapitlene, ett ord som beskriver denne verdens rike. Så satte han opp det bibelske motstykke:

Kap.1: I stedet for indoktrinering i denne tidsalders vesen tror vi på et åndelig fellesskap, som fostrer oss til åndelig modenhet.

Kap.2: I stedet for oppløsning skal vi leve i gjenopprettelse.

Kap.3: I stedet for avgudsdyrkelse skal vi tilbe den eneste sanne Gud.

Kap.4: I stedet for stolthet skal vår personlighet preges av ydmykhet.

Kap.5: I stedet for bespottelse holder vi Gud for hellig.

Kap.6: I stedet for misunnelse og intriger består Guds rike av kjærlighet og oppmuntring.

Kap.7: I stedet for Villdyrets natur preges Guds rike av Lammets natur.

Kap.8: I stedet for opprør er Guds rike et rike av lydighet og underordning.

Kap.9: I stedet for Guds forbannelse har Guds rike en forbønnstjeneste.

Kap.10: I stedet for åndefyrster i mørkets rike får vi samarbeide med engler i lysets rike.

Kap.11: I stedet for kaosmaktene får vi leve i fredsriket.

Kap.12: I stedet for undergang tror vi på oppstandelse.

fortsettes
 

De som kjenner sin Gud vil stå fast og holde ut

Daniel profeterte om en fremtidig generasjon av sterke åndelige forkjempere som ville kjenne Gud ved å observere og oppleve Ham og vil gjøre mektige gjerninger til Hans ære. Daniel 11,32: "Men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut."

Denne profetiske fremstillingen er veldig kraftig i det hebraiske språket. Det betyr å bli styrket med makt for å seire. Den formidler manifestasjonen av overnaturlige begavelser for å være sterk og modig med et resolutt ansikt.

I oss selv har vi ikke disse egenskapene. Guds modige og krigerske egenskaper kommer ved åndelig formidling, gjennom å tilbringe tid med ham i personlig fellesskap.

​Vi er unikt skapt for å møte utfordringene til vår generasjon. Spesielle begavelser, gaver og evner formidles sammen med overnaturlige ønsker som motiverer oss til å svare på behovene og skjebnen som er forordnet for vår generasjon. Bare Kristus i oss er midlet for dilemmaene vi står overfor.

- Paul Keith Davis (bildet). Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Når Gud overgir oss til fienden

Et eneste ord fra profeten Daniel har overveldet meg de siste dagene. Det er ordet "overgav" som har brakt meg på mine knær. Sjeldent har et eneste ord skapt en slik sterk følelsesmessig reaksjon. Hele setningen lyder slik: "Herren overga Judas kong Jojakim i hans (den babylonske kongen, Nebukadnesar) hånd..." Konsekvensen er svært dramatiske. Det betyr at Guds favør og velsignelse og beskyttelse ble trukket tilbake, og folket i Juda ble ført i lenker til Babylon, mens det praktfulle tempelet i Jerusalem ble lagt i grus. Dette er historien om at synd får konskvenser. Det betydde 70 år i fangenskap, før Herren forbarmet seg over dem på nytt.

For det er et bakteppe her!

Det finner vi hos profeten Jeremia 7,30-31: "For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine styggedommer i det huset som er kalt ved mitt navn, og gjort det urent. Det er bygd Tofet-haugene i Hinnoms sønns dal for å brenne sine sønner og sine døtre i ilden,noe som jeg ikke har pålagt dem, og som ikke er oppkommet i mitt hjerte." 

Gud hadde sendt profeter som profeten Jeremia for å advare Juda mot forfallet og frafallet i nasjonen, men de lyttet ikke til Gud og ga etter for avgudsdyrkelsens forførelser. Da er det at Gud overgir dem til sin fiende, og beskyttelsen Gud gir fjernes. Synden får konsekvenser.

I Romerbrevet beskriver Paulus hvordan Gud også overgir andre generasjoner fordi de ikke lyder Hans ord: "For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. Istedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av er forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. Derfor (altså på grunn av dette) overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen." (Rom 1,21-25) 

Men Gud har en rest igjen som ikke har "sølt til klærne sine" (Åp 3,4) 

Vi trenger virkelig å be for vårt land, slik at Gud ikke trekker sin hånd tilbake fra Norge. Også vi gir etter for avgudsdyrkelse og vi tillater drap av barn.

Billedtekst; Profeten Daniel i Babylon

Daniel og vår profetiske tid

Daniel gir en profetisk skildring av Guds hellige allianse som vil være motgiften til fiendens planer og innretninger i denne nåværende tiden. Konsolideringen av guddommelig åpenbaring sammen med forbønn/profetisk forkynnelse vil gi den kraften som skyver tilbake riker av lovløshet som slippes løs i dag. Disse vil være vekterne på muren som det er profetert om i Jesaja 62:6-7.

Daniel fokuserte sin oppmerksomhet på himmelen gjennom bønn og faste for å forstå den åndelige konflikten som raser i den himmelske sfæren. Ved å gjøre det posisjonerte han ham for et besøk fra himmelen som svar på hans hengivenhet.

De edle egenskapene vi leser om som involverer Daniels karakter og forpliktelse til sannhet, gir stor innsikt for denne oppgaven. Det som vil bli født gjennom denne åndelige dynamikken er ikke å bli berørt av menneskehender (menneskets oppfatninger, tradisjoner og formler), men i stedet Åndssponset og Åndsledet.

"Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."  (Matt 11,12)

De som virkelig hungrer etter å se Guds åndelige regjering fødes og fungere, må innta sin stilling som vektere og få Herrens autoritet gjennom bønn, faste og profetisk forkynnelse i samsvar med himmelen. Dette er en strategi for denne sesongen.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 3

"Mens verdens skikkelse i hast forgår..." Og: "mens verdensriker stiger og de synker..." synger vi med den norske forfatteren og salmedikteren Ronald Fangen, og bekrefter mye av det Bibelens profetiske verdenshistorie handler om: Riker og imperier grunnlegges og går til grunne. Herskere støtes ned fra pidestaller og høyder. Det skjedde i eldgammel tid og det skjer i dag. Jeg bare minner om Sovjetunionens fall, og rivingen av Lenin-statuene. Det er bare et rike som ikke kan rokkes, og det er Guds rike.

Kongeriket Babylon banet veien for det store medisk-periske imperiet, og når det riket falt så verden fremveksten av det gresk-makedoniske riket. Den mektige krigeren Alexander den store ledet an i militære slag tvers over Europa og Asia, gjennom hvilket det ble etableert et dusintalls byer som ble kalt 'Alexandria' til hans ære. Alexandria i Egypt tjente som hovedstad i Det egyptiske kongedømmet nær 1000 år før den islamske erobringen år 641 etter Kristus. Så står Romerriket frem, og byen Rom når verdensberømmelse med sin keisere og senere sine paver regjerende fra byen med sine berømmte syv høyder.

Hvilken betydning har disse imperiene og verdensrikene? Blant annet dette at Gud er historienes herre, Bibelen omtaler flere av dem, noen profetisk lenge før de fremstod. Det er Daniels bok et godt eksempel på.

Profeten Daniel forutså en hel rekke verdensriker og beskrev en mystisk skikkelse: "Konge, du så i synet en veldig billedstøtte. Det var en meget stor billedstøtte, og den skinte med strålende glans. Den sto like foran deg og vvar et fryktinngytende syn.  Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av bobber, benene av jern, dels av leire. Mens du sto og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste den. Da knustes på en gang, både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden." (Dan 2,31-35) Så kommer tydningen av drømmen i versene 36-45. Jeg foreslår at du finner frem din Bibel og leser dem!

Vi leser også om et ti-hornet dyr som representerer verdensriker i Dan 7.                                   

Apostelen Johannes profeterer om et dyr som skal stå frem i endens tid som vil styre hele verden fra en verdensby. Dette er Dyret med stor D - Antikrist. Hvor mektig dens innflytelse vil bli leser vi om i Åp 13,7: "Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt ovr hver stamme og hvert folk, og hvert tungemål og hvert folkeslag" (Åp 13,7)

Men de gode nyhetene er at Jesus Kristus, Han som er kongernes konge og herrenes Herre, vil beseire og ødelegge Dyrets makt og innflytelse: "De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i en time sammen med dyret. Disse har en tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge - seire sammen med dem som er sammen med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste." (Åp 17,12-14)

Bibelen forutsier altså et ti-statsforbund i endens tid som går i ledetog med Dyret, som er Antikrist, og dette ti-statsforbundet, gir all sin kraft og makt til Antikrist, som så går til krig mot Lammet. Jeg merker meg at de ti kongene er samstemte - de har en tanke, og ett sinn. Denne konspirasjonen profeterer Salme 2 om! "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og hans Salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss." (v.2-3)

Men hvor vil Kristus etablere sin regjering, og hvor vil Han styre fra? Hvilken by vil bli en viktigste når Tusenårsriket etableres. Svaret er Jerusalem! "Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem." (Jes 2,2-3)

fortsettes

Profetisk: Er de ti kongene i Daniel og Åpenbaringen ti oligarker?

"De ti hornene betyr at det av dette riket skal oppstå ti konger..." (Dan 7,23)

Flere av de som gransker Bibelens profetiske ord i disse dager, undrer seg over hvilken rolle de ti kongene profeten Daniel omtaler skal spille i forhold til at Antikrist en dag skal stå frem på verdensarenaen. De ti kongene skal ifølge Bibelen fremstå først.

En av de som undrer seg er Gary Stearman (bildet), som ofte medvirker i TV-programet 'Prophecy Watchers, et program han forøvrig lenge var vert for, før han ble pensjonist. Gary Stearman er av den oppfatning at disse ti kongene kan være ti oligarker. Oligarkene er i en konstant konkurranse om verdensherredømme, og de gamle politiske båndene fra det tjuende århundre blir stadig endret for å passe til en "ny verdensorden." Det er et gammelt begrep, men nå støttes det av digital teknologi på høyt nivå som bare var en drøm for et tiår siden.

Nå er det er ganske forskjellige meninger om rollen og naturen til disse ti kongene. Jeg nevner her noen av de mest sentrale versene fra profeten Daniel: 

"Da ville jeg gjerne vite hva det fjerde dyret skulle bety, det som var annerledes enn alle de andre, et fryktelig dyr med tenner av jern, og klør av kobber, og som åt og knuste, og det som ble til overs, tråkket det ned med føttene. Jeg ønsket også å få rede på de ti hornene som dyret hadde på hodet, og det nye hornet som skjøt opp og voldte at tre av de andre hornene falt av - det hornet som hadde øyne og en stortalende munn, det som var større enn alle de andre." (Dan 7,19-20)

"De ti hornene betyr at det av dette riket skal oppstå ti konger. Og etter dem skal det oppstå en annen konge, som skal være annerledes enn de foregående. Han skal underkue tre konger." (Dan 7,24)

Disse kongene omtales også i Åpenbaringsboken: "De ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i en time sammen med dyret. Disse har en tanke, og sin kraaft og sin makt gir de til dyret." (Åp 17,12-13)

Jeg merker meg at disse ti kongene har en tanke i hodet, og at den myndighet de representerer gir de til en kommende Antikrist - Dyret eller Villdyret som han også omtales som.

Ifølge disse skriftstedene er det flere ting som kjennetegner disse ti kongene: 

1. Den første er at det greske ordet for konge (basileus) i Åpenbaringen 17:12 kan ha en bredere nyanse enn akkurat det vi under i ordet «konge». Et av de beste greske leksikonene (BDAG) har følgende som sin andre oppføring: en som besitter uvanlig eller transcendent kraft. Denne betydningen ser ut til å samsvare med Åpenbaringen 17:12 hvor vi blir fortalt at disse 10 figurene ikke har et rike ennå, men vil motta autoritet til å regjere som konger i den siste "timen" av antikrists (dyrets) regjeringstid i den syv år lange trengselstiden. Vi kan kalle dem DE TI INFLUENSERNE fordi de har et verdifullt nivå av autoritet og makt som Antikrist ville forsøke å utnytte (Åp 17:13). Med andre ord, de viser "uvanlig makt" eller innflytelse.

2. De er ikke pålagt å være i statlige eller regjerende posisjoner på tidspunktet for deres avtale med Antikrist.

3. I tillegg, når tiden kommer, vil de gi sin betydelige innflytelse eller makt over til dyret og til gjengjeld gis muligheten til å regjere med ham i en kort periode i hans endelige rike (Åp 17:13).

4. Tre av disse ti influenserne blir fjernet (dempet) av det 11. hornet (Daniel 7:20). Det 11. hornet sies å være en person med stor munn og skryt og har større innflytelse enn de andre. Interessant nok skriver Daniel i synet at det 11. hornet var «større i utseende enn hans medarbeidere». Det arameiske ordet for medarbeidere er chav’rah og er roten til det moderne hebraiske ordet for venn (chaver). Noen versjoner oversetter dette ordet som medmennesker, ledsagere eller medarbeidere. Disse arameiske ordene vises bare her i hele Det gamle testamente.

5. Teksten tilsier at det 11. hornet (Antikrist) har lignende forbindelser som de andre 10 hornene. Dette blir relevant når man tar i betraktning mulige egenskaper til de ti påvirkerne og til slutt Antikrist. Kan det også tenkes at Antikrist oppstår fra en lignende innflytelsessfære?

Tilbake til profetigranskeren Gary Stearman. Han hevder at disse ti kongene eller oligarkene er støttet av teknologi på høyt nivå. Hvilke ikke-statlige skikkelser får autoritet, makt og innflytelse som en dag kan bli overlevert til den kommende Antikrist i bytte mot en del i hans autokratiske styre over hele verden?

Jeg skal ikke begi meg ut på spekulasjoner, men overlater til leseren å tenke selv, ikke annet enn å si at det finnes eksempler på oligarkenes innflytelse over verden allerede nå. Vi er vitne til i vår tid at de superrike ikke ofte holder seg til den ene industrien som gjorde dem velstående, men i stedet sprer rikdommen sin inn i noen ganger helt forskjellige teknologier eller forskningsfelt.

Videre er det ikke rakettvitenskap å erkjenne at de samme menneskene, med svimlende mengder penger, er i stand til å påvirke i verdensomspennende skala. Dette kan absolutt inkludere å forme det politiske landskapet gjennom direkte bestikkelser eller gjennom det politiske lobbysystemet. Dette nivået av indirekte, men gjennomgripende og massiv innvirkning, krever ikke at de er de som har faktisk makt eller statlige posisjoner. I stedet utøver de sin innflytelse gjennom fullmektiger som har blitt kjøpt gjennom politikernes grådighet for å beholde makten.

Daniel - endetidens profet

"for synet sikter til endens tid." (Dan 8,17

"for synet sikter til den tiden som er fastsatt for enden." (Dan 8,19)

"Men gjem du synet, for det sikter til en fjern framtid." (Dan 8,26)

"Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende." (Dan 10,14)

"...for ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne." (Dan 11,27)

"For ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne." (Dan 11,35)

"I endens tid skal..." (Dan 11,40)

"...forsegl boken inntil endens tid." (Dan 12,4)

"Hvor lenge varer det før disse underfulle tingene er til ende?" (Dan 12,6)

"For disse ordene skal være skjult og forseglet inntil endens tid." (Dan 12,9)

Etter en ide av Phil Norcom

Profeten Daniel og vår egen tid

Hva gjorde profeten Daniel til en som Gud forfremmet og som Gud ga så mange profetiske åpenbaringer til?

1. Han viste lydighet overfor autoriteter som ble utnevnt av Gud når lydighet krevdes, men beholdt sin moralske samvittighet gjennom mye bønn i tråd med Guds ord.

2. Han forsto Guds planer og var spent på å se hvordan de ble oppfylt i hans levetid! Han kjempet aldri mot det jødiske eksilet til Babylon, men gledet seg heller over det profetiske løftet om at det nærmer seg slutten!

Jeg håper vi alle kan lære av livet til denne ekstraordinære gudsmannen som i en alder av 15 år var en del av en nasjon som var forankret i hjemlandet og som brutalt ble utsatt for et 70 år langt eksil. I sine egne livserfaringer mottok han et ekstremt aggressive forsøk på å hjernevaske ham til å tilbe babylonske guder, som inkluderte en endring av navnet hans og navnene på hans nære venner. 

Daniel forsto nøyaktig når og hvor han skulle trekke den røde linjen. Det burde vi også!

- Amir Tsarfati/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Våg å stå som Daniel i 2020

Det er et bilde som har grepet meg spå sterkt i det siste, og det er dette maleriet av profeten Daniel i løvehulen. Skulle ønske jeg hadde hatt en kopi til å henge på veggen hjemme i stua.

Det forteller om en ro, en fred, en beherskelse midt i fiendens leir!

Jeg tenker med det samme på ordene fra Salme 23: "Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne." (v.5)

Historien om Daniel i løvehulen hører med til historiene fra søndagsskolen. Den er full av dramatikk. Vi finner den i Dan 6,1-24. Kan jeg foreslå at du leser den på nytt - som voksen? Jeg tror den så absolutt har noe å si inn i den tiden hvor vi lever nå, hvor det vil kreve av oss at vi er modige, om vi skal stå og bli stående i en tid hvor den overleverte troen angripes fra så mange kanter.

Jeg merker meg bønnerytmen hos Daniel - på knær tre ganger om dagen. Daniel lever med den jødiske tidebønnsrytmen. Daniel våger å stå for noe, selv om det koster. Det kunne ha kostet ham livet, men han viker ikke en tomme.

Er din tro verd å dø for?

Kanskje burde vi også finne frem igjen denne gamle sangen, jeg tror dens innhold er profetisk.

VÅG Å STÅ SOM DANIEL

Sett deg for et hellig mål,
åpent det bekjenn!
Stå i rekken fast som stål
og kjemp som Daniels menn.

Kor: Våg å stå som Daniel,
hjelp fra himlen vent!
Fatt som han et hellig forsett,
gjør det fritt bekjent.

Feige sjeler mistet har
håp om himmelen.
De ei korsets banner bar
og stred som Daniels menn.

Stolte kjemper styrtet om,
falt i døden hen
om dem rett i møte kom
en flokk av Daniels menn.

Tross da Satan og hans makt,
løft ditt banner venn!
Seirens krone er henlagt
til alle Daniels menn.

Sang og melodi av Philip Paul Bliss (1873). Oversatt til norsk to år senere.

Seeren Johannes og seeren Daniel

Som jeg har fortalt i et tidligere blogginnlegg publisert for noen uker siden, er det en gammel kirkelig tradisjon at man leser Åpenbaringsboken mot slutten av kirkeåret. Jeg har ligget litt etter så jeg ble ikke helt ferdig før i dag, et par dager inn i det nye kirkeåret.

Det har vært veldig interessant å lese denne boken igjen. Det er jo den eneste boken hvor leseren prises salig for å lese den! Selvsagt er det alltid interessant å lese Guds inspirerte ord, som hele Bibelen er, men om Åpenbaringsboken heter det: "Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som står skrevet. For tiden er nær." (Åp 1,3)

Vel, det gjelder jo ikke bare Åpenbaringen, men 'det profetiske ord', og Bibelen er full av profetier som ennå ikke har gått i oppfyllelse. Så selve studiet av 'det profetiske ord' er salig! Derfor har jeg også lest profeten Daniel parallelt med Åpenbaringen. En har sagt at profeten Daniel er 'grunnlaget og nøkkelen til Åpenbaringen." Det tror jeg er sant.

Jeg skal ikke påstå at jeg forstår alt eller har den hele og fulle oversikten, men likevel er det spennende å lese disse to apokalyptiske bøkene. Med sine syner og visjoner, sitt rike billedspråk, sine historiske realiteter. Jesus selv satte sitt godkjentstempel på profeten Daniel, selv om mange liberale teologer har forsøkt å diskvalifisere den, og noen ville sågar ikke ha med Åpenbaringen i Bibelen.

En luthersk prest, George N.H. Peters (1907), var en ivrig student av nettopp det profetiske ord. Han har sagt følgende, her i min oversettelse:

"Jo lenger det andre advent er utsatt, jo nærmere er vi at det skjer, og derfor skulle vi være djupt interessert i hver uttalelse i Skriften som handler om dette. Jo mer vi ser tegnene som er forutsagt om de siste tider skje i vår egen samtid, jo mer observante og våkende skulle vi være."

Egypter kom til tro på Jesus - ble reddet fra døden som Daniel i løvehulen

En moderne versjon av historien om Daniel i løvehulen fant for en tid tilbake sted i Egypt.

En egypter som kom til tro på Jesus ble på mirakuløst vis reddet av Herren når topptrenede angrepshunder ble sendt mot ham.

En jus-student ved navn El Shafie ble kastet i fengsel etter at han kom til tro på Jesus som sin Frelser og Herre. Han ble først torturert av politiet, for så å bli kastet i det beryktede Abut Zaabel fengselet i Kairo.

En dag sendte fengselsvaktene disse topptrenede angrepshundene mot El Shafie.

"Disse hundene er trenet til å lyde sine herrer," forteller han og legger til: "Men det finnes en høyere Herre enn disse herrer, nemlig Jesus Kristus."

Hundene ble sendt mot ham ene og alene for å skade og drepe ham. Dette skjedde tredje dagen etter at han ble arrestert. Den eneste forbrytelsen El Shafie hadde gjort var at han var blitt en kristen. I over et år hadde han lest Bibelen ved siden av Koranen for å sammenligne dem. På denne måten var han kommet til tro på Jesus.

Men hundene satte seg bare ved hans side og nektet å angripe ham. Hundene ble sendt inn i cellen hans. Vaktene forundret seg over dette, og valgte å sende en ny gruppe med hunder inn i cellen til El Shafie. Disse var om mulig enda mer blodtørstige. Men det samme skjedde. Hundene satte seg ned ved siden av El Shafie og nektet å lystre ordre fra fangevokterne.

Vaktene sa at dette var et mirakel.

Den fjerde dagen ble El Shafie ført til en forhørsleder som tilbød ham alt han ville ha - et stort hus, penger, kvinner - om han bare ville røpe sine samarbeidspartnere. El Shafie takket ja til dette, og ble så servert et gedigent måltid. Da sa han: "Jeg husker ikke noen navn, men jeg kan fortelle dere hva lederen vår heter. Om dere klarer å fange ham, så vil Han fortelle dere navnene på alle medlemmene."

Forhørslederen ba da om navnet på denne lederen og El Shafie svarte: "Han heter Jesus Kristus. Om du klarer å fange Ham, så fang Ham."

Forhørslederen slo ham en rekke ganger, og kalte på vaktene som så mishandlet ham før de hang ham opp på et tre kors. Der hang El Shafie i to og en halv dag. De skar til og med en stor flenge i den ene skulderen hans og gnidde salt i det.

El Shafie våknet igjen på et sykehus. Han kom seg igjen etter en uke, ble så stilt for retten og dømt til døden. Men på mirakuløst vis klarte han å flykte, kom seg til Israel og derfra til Canada, hvor han har fått canadisk statsborgerskap.

Å stride i bønn, del 1

Dette bildet inspirerer meg! Vi er ikke alene. Til forsamlingen i Korint, skriver apostelen Paulus:

'Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig'. (2.Kor 4,18)

Jeg har tenkt mye på dette i forbindelse med den undervisningen apostelen Paulus gir oss i Efeserbrevet. Der avslører Paulus at vi ikke har noen kamp mot mennesker.

'For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet...' (Ef 6,12)

Det skjer mer bak ryggen vår, enn foran øynene våre. Det pågår en åndelig kamp i himmelrommet. Hos profeten Daniel finner vi en god beskrivelse av dette. I kapittel 10 forteller Daniel oss om et syn han får mens han oppholder seg ved Tigris.

'Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia'. (Dan 10,13)

Det profeten Daniel taler om her er de samme åndskreftene som apostelen Paulus beskriver. Perserrikets fyrste og kongene av Persia - legg merke til at de er flere enn en - er onde åndsmakter. Det er åndsmakter som har ansvar for spesielle geografiske områder. De representerer åndelige festningsverk. Enda en slik ond åndsmakt er beskrevet i vers 19:

'Nå må jeg (altså Mikael) vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg har gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste'. 

Her er enda en demonisk makt, denne er blitt gitt Hellas.

Ser vi disse versene i den konteksten de står i vil vi se at dette har sammenheng med at profeten Daniel ber. Disse åndsmaktene hindrer bønnesvaret. Det er noe å tenke på når bønnesvar uteblir.

Men det vi også må huske at i denne kampen som utkjempes i den usynlige verden finnes også englene! Som kjemper sammen med den som ber! Det ser vi jo tydelig her hos profeten Daniel. I noen artikler fremover skal vi se nærmere på det som skjer i den åndelige verden når vi ber.

Hva kan vi lære av jødenes bønneliv? Del 3

Det begynner å danne seg et mønster: Daniel ba tre ganger om dagen: 'Da Daniel fikk vite at dette skrivet var blitt undertegnet, gikk han til huset sitt. I salen ovenpå, med vinduene åpne mot Jerusalem, bøyde han seg ned på sine knær tre ganger om dagen og ba og lovpriste framfor sin Gud, slik han også hadde gjort før dette'. (Dan 6,11)

Den skriftlærde, Esra, innførte daglig bønn, etterfulgt av opplesning av Skriften.

En annen interessant ting når det gjelder daglig bønn, finner vi hos profeten Jeremia (bildet). Der ser vi at det vokser fram en gruppe av prester og levitter som gjør tjeneste i Tempelet, men som ikke bodde der fast. Disse 'ekstraprestene' ble kalt for 'stående poster', og de var spredt over hele Israel.

Etter landflyktigheten - etter Esras tid - ble prestene og levittene delt inn i 24 grupper som skulle bytte på å gjøre tjeneste i Tempelet. En slik gruppe dro så til Jerusalem for sin ukelange tjeneste, ble et tilsvarende antall legprester igjen hjemme. De som ble igjen, samlet seg i synagogene for å lese Skriften og be. Dermed ble gudstjenestelivet spredt ut over hele Israel.

Og på denne måten ble daglige bønner bedt side om side med det som skjedde i Tempelet i Jerusalem. I løpet av de 400 årene som går fra Esras tid og frem til Jesu tid, ble det vanlig at alle jøder ba tre ganger om dagen - enten det skjedde i Tempelet, synagogen eller hjemme. De ba blant annet de 18 velsignelsene i forbindelse med opplesningen av Torahen.

Dette er veldig interessant fordi: Josef, Jesu jordiske far, Jesus selv, Hans disipler - alle disse vokste opp med denne bønnetradisjonen. De ba tre ganger om dagen. Paulus, var som fariseer, gjennomsyret av dette jødiske bønnemønsteret, og det er denne bønnekulturen den første kristne forsamlingen fødes inn i.

(fortsettes)

Hva kan vi lære av jødenes bønneliv? Del 2

I den første delen av denne serien så vi nærmere på Daniels bønneliv. Han ba regelmessig tre ganger om dagen.

I del to skal vi se nærmere på Esra, som var prest, 'skriftlærd i Herrens buds ord'. (Esra 7,11). Han ledet den andre av de tre gruppene som vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon. Han var en gudfryktig mann, som la Loven til grunn for sin tro.

Under Serubabels ledelse begynte nemlig de jødene som hadde levd i fangenskap i Babylon, å komme tilbake til Løftets land. Vi skriver år 539 f.Kr. I hundrevis av år hadde profetene oppmuntret jødene til å holde fast ved Guds ord, 'elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din makt' (5.Mos 6,5), holde tempeltjenesten i gang og ikke svikte de forpliktelsene de hadde med hensyn til Loven.

Men vi kjenner historien. Folket ville ikke høre på Gud, og dommen falt. De ble ført bort i fangenskap i det fryktede Babylonske riket. Så - i sin store nåde - ser Gud til sitt utvalgte folk igjen, og fører dem tilbake til Israel. Underlig nok - vel hjemme igjen mister de raskt interessen for det vi var kommet tilbake til, nemlig å gjenreise Tempelet.

Det er i slike krisetider at Gud oppreiser en mann. I dette tilfellet den skriftlærde Esra. Når han ser tilstanden i Jerusalem - Guds by - blir han forferdet. Hvordan reagerer han?

Ved å gjøre bot. Han går inn i faste og bønn. Resultat: Folkevekkelse!

Esra innfører daglig bønn, etterfulgt av opplesninger fra de fem Mosebøkene. Denne bønnepraksisen ble med tid og stund normen for jødenes bønneliv.

Den jødiske eksperten George Robinson skriver i sin bok: 'Essentiasl Judaism, New York, Pocket Books, 2000:

'Jødedommens offentlige fellesbønn skriver seg trolig fra det andre tempelets tidlige dager, det vil si rundt 400 f.Kr. Disse tidlige bønnemøtene, som ble holdt i tillegg til og muligens i forbindelse med ofringene, tror man omfatter Shema (den jødiske trosbekjennelsen), noen Salmer og noen ganger opplesning fra Torah (de 5.Mosebøkene) i stedet for offer. Mye av praksisen vi forbinder med jødisk gudstjeneste i dag, skriver seg fra lenge før denne perioden. Man tror at det var Esra som begynte med opplesning av Torahen på torget i Jerusalem før år 400 f.Kr. Jevnlige opplesninger fant sted på mandager og torsdager, markedsdagene da menn og kvinner samlet seg for å kjøpe og selge. Morgenmøtene på hverdagene der Torahen blir lest, finner fortsatt sted på mandager og torsdager. Mange av bønnene som vi fortsatt leser i dag, skriver seg fra denne perioden'. (side 53)

(fortsettes)

Kildematerialet til serien om Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen

Noen har etterspurt kildematerialet jeg benytter meg av når det gjelder serien 'Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen'. Jeg skal forsøke å redegjøre for dette:

Først og fremst benytter jeg meg av hovedkilden: Daniels bok slik den er gjengitt i Bibelen Guds Ord 1997/2007

Aschehougs Verdenshistorie, bind 5, side 29-53.

Kari Vogt: Islams hus: Verdensreligion på frammarsj. 1993.

Knut S. Vikør: Ei verd bygd på islam. Oversikt over Midt-Austens historie. Samlaget 2004

Norman L. Geisler: Answering Islam. The Crescent in Light of the Cross. Baker Books 1993/2002

John Holen: Daniels bok. Profetisk perspektiv. Ansgar 1980

John Holen: Daniel og kritikerne. Filadelfiaforlaget 1973

Ron Cantrell: The Final Kingdom/Jerusalem 2000

John F. Walvoord: Israel in Prophecy, Zondervan Publishing House 1974

John F. Walvoord: The Nations in Prophecy. Zondervan 1975

Sist, men ikke minst, har jeg hatt gleden av å lese 'Dyret fra Midt-Østen' skrevet av Joel Richardson. Den er utgitt av Perleporten.org Dette er kanskje den beste boken som tar for seg denne fortolkningen av Daniels bok. Det er flere ting i denne boken jeg ikke deler synspunktene på, men boken er altoverveiende så god, velskrevet og faktaorientert at den bør studeres nøye av alle som er interessert i det profetiske ord.

Forsøk å les den uten de vanlige brillene du bruker. Det kan hende du blir overrasket, ja, provosert av forfatterens konklusjoner, men prøv dem på Guds Ord og historien! Denne boken inneholder langt mer dokumentasjon enn det min artikkelserie gjør. Min artikkelserie er ment å skape interesse for det profetiske ord, problematisere fastlåste konklusjoner og vekke til større bevissthet om Jesu snarlige komme.

Nå har ikke jeg for vane å lese politiske thrillere, men om du er interessert i slikt har Hermon utgitt en bok i denne genre, skrevet av Joel C. Rosenberg: Den tolvte imam. Jeg må innrømme at jeg synes den var veldig spennende, og i roman form forteller den samtidshistorie og avdekker noe av det vi står overfor i årene fremover.

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 10

Det syvende kapitlet hos profeten Daniel, åpner slik, fra vers 2:

'Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt nattlige syn, og se: himmelens fire vinder pisket opp Det Store Havet. Fire store dyr kom opp fra havet, hvert av dem forskjellig fra de andre ...'

I forrige del av denne artikkelserien så vi nærmere på disse fire dyrene, og hvilke riker de representerer. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Det fjerde dyret med de 10 hornene som omtales i dette kapitlet. Vi blir fortalt at disse 10 hornene står for 10 konger eller 10 kongeriker. Tilsammen til disse utgjøre riket til den kommende Antikrist:

'Det fjerde dyret skal være et fjerde riket på jorden, et som skal være forskjellig fra alle andre riker. Det skal fortære hele jorden, trampe den ned og knuse den. De ti hornene er ti konger som skal oppstå fra dette riket'. (v.23-24a)

Etter å ha sett dette synet ser profeten Daniel enda et horn vokse fram fra de 10 hornene. Vi kan lese om dette i vers 8:

'Jeg la nøye merke til hornene, og se, det var enda et horn, et lite et som kom opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp for å slippe dette fram. Og de, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord'.

Vi får senere forklart (v.19-22) at dette 'lille hornet' førte krig mot de hellige. Dette kan ikke være noen annen enn Antikrist. Om Antikrist heter det i vers 26:

'Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov. Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid'.

Det fjerde riket som omtales her - som det riket som Antikrist skal stige frem av - stemmer det med Romerriket?

Det er et historisk faktum at det var Romerriket som ødela og knuste Jerusalem i år 70 e.Kr. Dette imperiet var brutalt. I kjølvannet av Jerusalems ødeleggelse ble jøder drept i hopetall, og resten av dem fordrevet til jordens ender, slik Jesus forutsa.

Men så lenge de jødiske provinsene betalte sin skatt og anerkjente keiseren, ble de ikke knust. Det er viktig også å understreke at de årene den jødiske nasjonen var under det romerske imperiet, levde jødene ikke i undertrykkelse hva deres religiøse tros utfoldelse angikk. De kunne fritt tilbe Gud. Vi kan heller ikke si at den kristne tro ble utryddet under Romerriket. Det er heller tvert om. Menighetene - til tross for tidvis hard forfølgelse - vokste fenomenalt.

Ser vi derimot på Islams imperium, enten vi nå taler om Babylon, Media-Persia eller Grekenland, ble det jødiske folk og den kristne kirke knust, ja, tråkket bokstavelig talt ned.

En av innvendingene som kommer mot det jeg har skrevet så langt i denne artikkelserien, kommer fra de som mener at Antikrist vil fremstå fra et gjenopprettet Romerike. Jeg forstår deres argumentasjon veldig godt. De mener at Antikrist vil komme fra det folket som invaderte Jerusalem og ødela det jødiske Tempelet. 'For,' som de sier: 'Det var ikke muslimene som invaderte Jerusalem'.

Det siste er sant, men likevel: Kan det være at vi likevel har tatt feil?

I neste del av denne serien skal vi se nærmere på 'folket til fyrsten som kommer', og se nærmere på dette.

(fortsettes) 

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 9

I forrige artikkel tok vi for oss det første av de fire dyrene som omtales i Daniel kapitel 7: Løven med vinger.

Det neste dyret som omtales er en bjørn: 'Og se, et annet dyr - det andre: Det var likt en bjørn og reiste seg på den ene siden'. (v.5)

Denne bjørnen representerer det media-persiske riket. Andre oversettelser omtaler denne bjørnen som skjev. Det er ganske betegnende for dette riket, da den persiske delen var mye sterkere enn den mediske delen.

Så har vi den firehodede leoparden:

'Deretter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard. Den hadde fire fuglevinger på ryggen, og fire hoder, og det fikk stor makt'. (v.6)

Aleksander den Store avled ved døden i 325 f.Kr. Etter hans død ble hans veldige imperium delt mellom hans generaler og familie. Følgende av dette ble 50 år med krig og elendighet.

Når vi så nærmer oss slutten av det tredje århundre var Aleksander den stores rike i stor grad kontrollert av fire dynastier. Dette samsvarer veldig godt med Daniels bok, som beskriver leoparden med 'fire fuglevinger ... og fire hoder'.

Disse dynastiene var:

* Ptolemeerdynastiet som hersket over Egypt.

* Selevkidedynastiet som hersket over områder fra dagens Tyrkia til Afghanistan og Pakistan.

* Lysimakhosdynastiet som hersket over området som tilsvarer dagens Bulgaria

* Kassandrianske dynasti som omfattet Makedonia eller dagens Hellas.

Hva så med det fjerde riket?

I Daniel 2 var et karakteristisk trekk ved dette føtter av jern. Her har det jerntenner:

'Etter dette fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som ble tilbake, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn'. (v.7)

Legg merke til hvilken råskap denne det fjerde dyret representerte:

* Det åt og knuste
* Det tråkket ned

Det beskrives som:

* fryktelig
* forferdelig
* overmåte sterkt

Stemmer disse beskrivelsene med Romerriket?

Visstnok var Romerriket brutalt, men romerne sørget for å bygge en god infrastruktur, innførte orden og et lovverk i alle de landene som ble underlagt dette imperiet.

Kristne ble forfulgt - på det grusomste - i ulike faser. Men menighetene i Jerusalem, Antiokia og senere Aleksandria, var livskraftige menigheter.

Ser vi derimot på det islamske kalifatet passer beskrivelsen i Daniel svært godt. Islam slik denne religionen ble praktisert i kalifatet var 'fryktelig, forferdelig og overmåte sterkt', og 'åt, knuste og tråkket' ned.

Dette kalifatet etterlot seg en knust og ødelagt kirke.

Hva så med de ti hornene Daniel ser? Hva kan de sikte til? Det skal vi se på i neste artikkel.

(fortsettes)

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 8

La meg - før du tar fatt på denne artikkelen - gjengi noe jeg skrev i en kommentar på Facebook i forbindelse med noen spørsmål denne serien har reist:

'Jeg sier ikke at jeg har rett, jeg problematiserer dette for at vi skal tenke, be og våke'.

Jeg utgir meg ikke for å være noen ufeilbarlig forsker av det profetiske ord. Hensikten med denne serien er først og fremst å vekke! Jesu gjenkomst er nær, og med det som bakteppe, bør vi alle gjøre som de kristne i Berøa:

'Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt'. (Apg 17,11)

Et studium av det profetiske ord fordrer også et studium av historien - for den Gud vi tror på handler i historien. Han er historiens Herre. Jeg gjentar derfor det jeg skrev i forrige del: "Og det er her vi må være på vakt! Profetigranskerne har lenge vært opptatt av et gjenreist Romerrike, men om det jeg nå skriver stemmer, så må vi våkne opp, fordi det antikristelige riket er i ferd med å bli dannet rett foran våre øyne, uten at vi er oppmerksomme på det som skjer!"


Daniel 2 og 7
Vi går nå til kapitel 7 i profeten Daniels bok. Mange granskere av det profetiske ord er enige om at det syvende kapitelet i Daniels bok er en gjenfortelling av kapitel 2.


En av disse er John F. Walwood, mangeårig president for det svært anerkjente teologiske seminaret: Dallas Theological Seminary.  Han var en av de mest prominente evangelikale lærde i sin samtid. Hans bøker er solgt i mer enn to millioner eksemplarer og oversatt til 16 språk. Du finner en biografi om hans liv her: http://www.walvoord.com/about

I boken 'The Key to Prophetic Revelation' (Chicago/Moody 1989), skriver Walwood:

'Fortolkere av Daniels bok, enten de er konservative eller liberale, har stort sett vært enige om at kapitel 7 på et vis er en gjenfortelling av kapitel 2, og omhandler de samme fire rikene'. (s.153)

Det er interessant å merke seg at et av det fjerde århundres mest eminente bibeltolkere, Efraim Syreren, også var en gjenfortelling av Nebukadnesars drøm:

'Den drømmen som Daniel hadde, passer perfekt sammen inn sammen med den allerede nevnte Nebukadnesars drøm om en statue, og sammen danner de en enkel profeti'. (Ancient Christian Commentary on the Scriptures, Vol 13. InterVarsity Press 2008, side 223)

I Daniel 2 er det tale om en billedstøtte, i Daniel 7 om fire dyr.

Fire dyr er fire konger
'Disse store dyrene som det er fire av, er fire konger som oppstår fra jorden'. (Dan 7,17)

Hippolytus av Rom (170-235), en av de mest innflytelsesrike teologene i det 3. århundre, diskuterte betydningen av denne profetien:

'Etter som forskjellige dyr ble vist til den velsignede Daniel, og disse var forskjellige fra hverandre, må vi forstå at innholdet i fortellingen ikke handler om visse dyr, men at det under bildet av de forskjellige slags dyr viser de koneriker som har stått frem i denne verden'. (Ancient Christian Commentary, side 222)

Det første dyret som nevnes er 'en løve som hadde ørnevinger'. (v.2) Mens profeten Daniel ser dette dyret, ser han også at vingene 'ble revet av det. Det ble løftet opp fra jorden og satt ned til å stå på to bein, som et menneske'. (v.7)

Mange profetigranskere har ment at denne løven som profeten Daniel ser i sine syner om natten er Babylon.

Hva begrunner de så dette med? Blant annet profeten Jeremia fremstiller kong Nebudkanesar som en løve.

'Se, han stiger opp som en løve fra krattskogen ved Jordan'. (Jer 49,19)

Og, mer enn 120 løver laget av fargerike glasserte keramikkfliser dekorerte paradegaten i Babylon.

(fortsettes)

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 7

Her kommer en ny del av denne artikkelserien. Forrige del ble publisert i går:

Foruten de problemene jeg har nevnt med å identifisere Det fjerde riket med Romerriket, er det forhold som fremkommer i Dan 2,34-35:

'Mens du så på dette, ble en stein slått løs, men ikke av hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem i småbiter. Så ble alt sammen knust, både jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden blåste det bort, så det ikke lenger fantes noe spor etter det. Steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden'.

Messias ødelegger med andre ord Antikrists rike. Men fordi dette skjer blir også Babylon, Media-Persia og Grekenland ødelagt. Daniels bok legger vekt på nettopp dette at 'alt sammen' ødelegges.

Dette er umulig om vi snakker om et gjenreist Romerrike. To tredjedeler av de landområdene Babylon, Media-Persia og Grekenland representerte, ville forbli uberørt.

Hvis derimot det islamske kalifatet ble vekket til live igjen i dag, så stemmer dette med synene i Daniels bok. Det islamske kalifatet oppfyller nemlig kriteriene som denne teksten stiller, men det gjør ikke Romerriket.

Og det er her vi må være på vakt! Profetigranskerne har lenge vært opptatt av et gjenreist Romerrike, men om det jeg nå skriver stemmer, så må vi våkne opp, fordi det antikristelige riket er i ferd med å bli dannet rett foran våre øyne, uten at vi er oppmerksomme på det som skjer!

La oss studere dette nærmere.

Historien bekrefter Guds profetiske ord
Vi vet at Babylon falt for det media-persiske riket. Akkurat slik profeten Daniel beskrev det hele. På et senere tidspunkt ble det media-persiske riket erobret av det greske riket. Det skjedde under Aleksander den store.

Aleksander den store døde tidlig og etterlot seg et imperium som ble delt i fire av de generalene som etterfulgte ham. Dette er beskrevet i detalj i Dan 8 og 11.

Det mest betydningsfulle av dette oppdelte riket var Selevkide-dynastiet. Dette dynastiet kom til å herske over store deler av Midt-Østen, fra dagens Tyrkia til Pakistan og Afghanistan. Men det ble en ende på dette riket også. Da kom parterne til makten. Parterne var en media-persisk stamme fra Nord-Iran som kom til å kontrollere Midt-Østen i omtrent 500 år.

Så fikk vi Sasanide-dynastiet, som også var et persisk dynasti, som beholdt makten i 400 år inntil de ble overvunnet av de invaderende arabiske muslimene.

Både herskerne og undersåttene til parterne sasanidene så på seg selv som media-persere. Deres maktperiode var ganske liten, men denne perioden er nevnt i Dan 7,12:

'Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men deres levetid ble forlenget for en fastsatt tid og stund'. (Norsk Bibel 88)

Det var ikke lenge før det mektige og ikke minst velorganiserte islamske kalifatet kom og fullstendig erobret hele regionen at Nebudkadnesars drøm beskriver det neste riket.

Vi får da følgende fremstilling:

1. Hodet av gull:
Det babylonske riket

2. Brystet og armene av sølv:
Det media-persiske riket

3. Midjen og lårene av bronsje:
Det greske riket

4. Føttene av jern:
Det islamske kalifatet

Hva da med Romerriket?

Det er ganske enkelt ikke med i drømmen!

Fordi vi er så vant med tolkningen som tilsier at Det fjerde riket er Romerriket, så er dette en veldig uvanlig tanke. Men det er underlige er at de som har tolket Det fjerde riket som Romerriket ikke har tatt med det partiske og sasanidiske dynasti i beregningene. Dette på tross av at det partiske riket hersket over området i mer enn 100 år før fremveksten av det romerske imperiet.

Vi må også få med oss at det islamske kalifatet erobret hele området til det gamle Babylon, i tillegg til de tidligere landområdene som ble holdt av Media-Persia og Grekenland. Det er et faktum at Romerriket ikke erobret alle disse landområdene. Det er bare å studere historiske kart så ser man dette. Roms herredømme lå mye lenger vest.

(fortsettes)