I natt drømte jeg om en løve

I natt drømte jeg om løver igjen. Så levende. I drømmen var jeg utendørs i et sletteland, hvor jeg gikk alene. Etter å ha gått en stund, ser jeg plutselig en løve. Merkelig nok blir jeg ikke redd. Det er en ung løve. En hun. Så taler den til meg:

"Følg meg!"

Og jeg følger etter. Inn i det vakreste landskap du kan tenke deg. Blendende vakkert var det. Den unge løven går et stykke foran meg, snur seg av og til som om den vil forsikre seg om at jeg følger etter. Vi går lenge sammen, før vi kommer opp på et høydedrag og der - der ligger den! En svær hanløve. Den reiser seg i det jeg kommer. Den er virkelig svær. Majestetisk. Så vakker. Sollyset får pelsen til å glitre. Så kommer den mot meg. Jeg blir ikke redd.

Så blir jeg med til plassen der løven satt og jeg lener hodet og kroppen min inn til den, i det jeg setter meg ved siden av den.

Alt ånder av fred. Ro. Hvile.

Jeg tenker på ordene fra Åp 5,5:

"Men en av de eldste sier til meg Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret!"

Jeg trenger ikke være redd.

Dette er tredje gangen jeg drømmer om løver de siste månedene.

Opp som en løve ned som en skinnfell

Jeg føler meg ikke akkurat som noen løve for tiden. Ikke akkurat. Mer som en pjuskete katt. For av og til kjenner jeg panikken tar meg.

Årsaken er at jeg nå også har fått øresus på det høyre øret. Jeg har det på det venste øret og har hatt det i mange år. Litt på og av. Mest på. Til tider stjeler det nattesøvn og motet fra meg. Høyre øret har heldigvis vært fri fra dette, og det har vært befrielsen min. Men nå setter det igang i høyre øret også. Da får jeg litt panikk. Mest sannsynligvis skyldes det stram muskulatur på grunn av Parkinsons. Det ble litt mye dette, siden jeg denne uken også fikk vite at jeg har en større blødning i det venstre øyet. Heldigvis et stykke unna skarpsynsfeltet.

Etter noen tårer i natt møtes jeg denne morgenen med den setning fra en velkjent salme av Lina Sandell. Setningen kommer bare av seg selv og jeg hører den i mitt indre:

'Skulle da bekymring ta meg fangen? Allting hviler i min Faders hånd.'

Om jeg er bekymret? Ja.
Om jeg er lei meg? Ja.

Men jeg ønsker ikke at bekymringene skal fange meg og holde meg fanget.

Alt hviler jo i Guds hender.
Der er jeg trygg.

Så takker jeg for alle som ber for meg.
Be gjerne om at jeg slipper øresusen. Den stjeler så mye krefter, og jeg som elsker og søker stillheten, plages av den. Jeg har ikke så mye å gå på.

Men jeg holder fast ved dette: LØVEN av Juda HAR SEIRET.

En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm. For andre gang på noen uker drømmer jeg om løver. Det vil si en bestemt Løve. Og jeg som aldri har drømt om løver tidligere.

I drømmen blir det gitt meg et kjempesvært puslespill. Som et stort vakkert landskap. Jeg står foran dette landskapet, og beundrer det. I landskapet befinner det seg også en rekke dyr av ulike slag. Så er det som om noen overrekker meg puslespillet, som er så stort at jeg som står foran det blir ganske liten. Det er et tydelig puslespill, slik du ser det med oppmerkede biter i ulike størrelser.

Så, rett foran mine øyne brekkes bitene opp, og landskapet blir levende Det er plutselig blitt til et ordentlig landskap med levende dyr. Da er det at jeg ser den: EN MAJESTETISK LØVE.

Den vandrer inn i landskapet som om den eier det. Så vakker. Så fantastisk å se.

Så hører jeg ordene:

LØVEN AV JUDA HAR SEIRET!

Og det kommer en djup fred over hele landskapet.

Det står også et vakkert dikt på dette bildet. Klarer du ikke å lese det, klikk på bildet for å få det forstørret.

Blant løver

Ved siden av hunden vår, er det to dyr som har en spesiell betydning for meg. Den ene er løven.

I går var May Sissel og jeg så heldige å få være med gode venner av oss, Frode, Helina og Hanna Maria, til Dyreparken i Kristiansand. May Sissel og jeg var her for to år siden også, og da kom løveflokken her tett inntil gjerdet, slik at vi fikk se dem på nært hold. Denne gangen var det enda mer spektakulært. Nå fikk vi se dem mens de ble matet. Så fascinerende. Så stolte, majestetiske, så vakre. Både løven og løvinnene!

Løvehannen i Dyreparken i Kristiansand heter faktisk Aslan! Ham kjenner vi jo igjen fra Narnia-bøkene til C.S Lewis.

En løve er jo fascinerende i seg selv, men den blir bare enda mer fascinerende og spennende når vi vet at apostelen Johannes i sine profetiske syner skriver om 'løven av Juda stamme'.

Både profeten Hosea og profeten Joel taler om at Herren en dag skal brøle som en løve:

"De skal følge Herren. Han skal brøle som en løve..." (Hosea 11,10)

"Herren skal brøle fra Sion og løfte sin røst fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve. Men Herren skal være en tilflukt for sitt folk og en festning for Israels barn." (Joel 3,21)

Løven av Juda skal en dag løfte sin røst og brøle! Mot ondskapen, mot uretten, mot de som ødelegger jorden, mot synden.

Løvepasseren i Dyreparken i Kristiansand kunne fortelle at et løvebrøl kan høres på ni kilometers avstand. Det sier mye. Når Løven av Juda en dag vil brøle, vil hele jorden skakes.

Jeg nevnte to dyr, ved siden av vår hund. Det andre er ørnen. Den fascinerer meg veldig. Ikke minst fordi den har med det profetiske å gjøre. Men mer om det ved en annen anledning. Nå tenker jeg på løvene jeg hadde gleden av å se i dag, og på Løven av Juda. En dag, kanskje om ikke så lenge, vil vi høre ham brøle.                                                                                                                                         

I dag setter vi kursen hjemover til Gjøvik. Be gjerne for oss.

Det er spenst når en løve hopper opp for å gripe sitt bytte. (Fotos: May Sissel Hansen)

Egypter kom til tro på Jesus - ble reddet fra døden som Daniel i løvehulen

En moderne versjon av historien om Daniel i løvehulen fant for en tid tilbake sted i Egypt.

En egypter som kom til tro på Jesus ble på mirakuløst vis reddet av Herren når topptrenede angrepshunder ble sendt mot ham.

En jus-student ved navn El Shafie ble kastet i fengsel etter at han kom til tro på Jesus som sin Frelser og Herre. Han ble først torturert av politiet, for så å bli kastet i det beryktede Abut Zaabel fengselet i Kairo.

En dag sendte fengselsvaktene disse topptrenede angrepshundene mot El Shafie.

"Disse hundene er trenet til å lyde sine herrer," forteller han og legger til: "Men det finnes en høyere Herre enn disse herrer, nemlig Jesus Kristus."

Hundene ble sendt mot ham ene og alene for å skade og drepe ham. Dette skjedde tredje dagen etter at han ble arrestert. Den eneste forbrytelsen El Shafie hadde gjort var at han var blitt en kristen. I over et år hadde han lest Bibelen ved siden av Koranen for å sammenligne dem. På denne måten var han kommet til tro på Jesus.

Men hundene satte seg bare ved hans side og nektet å angripe ham. Hundene ble sendt inn i cellen hans. Vaktene forundret seg over dette, og valgte å sende en ny gruppe med hunder inn i cellen til El Shafie. Disse var om mulig enda mer blodtørstige. Men det samme skjedde. Hundene satte seg ned ved siden av El Shafie og nektet å lystre ordre fra fangevokterne.

Vaktene sa at dette var et mirakel.

Den fjerde dagen ble El Shafie ført til en forhørsleder som tilbød ham alt han ville ha - et stort hus, penger, kvinner - om han bare ville røpe sine samarbeidspartnere. El Shafie takket ja til dette, og ble så servert et gedigent måltid. Da sa han: "Jeg husker ikke noen navn, men jeg kan fortelle dere hva lederen vår heter. Om dere klarer å fange ham, så vil Han fortelle dere navnene på alle medlemmene."

Forhørslederen ba da om navnet på denne lederen og El Shafie svarte: "Han heter Jesus Kristus. Om du klarer å fange Ham, så fang Ham."

Forhørslederen slo ham en rekke ganger, og kalte på vaktene som så mishandlet ham før de hang ham opp på et tre kors. Der hang El Shafie i to og en halv dag. De skar til og med en stor flenge i den ene skulderen hans og gnidde salt i det.

El Shafie våknet igjen på et sykehus. Han kom seg igjen etter en uke, ble så stilt for retten og dømt til døden. Men på mirakuløst vis klarte han å flykte, kom seg til Israel og derfra til Canada, hvor han har fått canadisk statsborgerskap.

Åndelig sommerlesning, del 3

Abba Polychromios, presten, fortalte om en annen abba som bodde i Abba Peters lavra.

Han var ofte å se på den hellige Jordans strender. Der oppdaget han en løvehule og la seg til å sove der.

En dag fant han tre løveunger i hulen. Han tok kappen sin og svøpte dem inn i den og tok dem med til kirken.

'Om vi holdt vår Herre Jesu Kristi bud', sa han, 'skulle disse dyrene være redd for oss. Men gjennom våre synder er vi blitt slaver, og det er i stedet vi som er redde for dem'.

Svært oppbygget vendte brødrene tilbake til sine huler.

----
Ordforklaring: En lavra er en klosterkommunitet som består av en klosterkirke, et sted hvor munkene spiser og små celler for den enkelte munk.